KrediNor Pb 782 Sentr. 0106 Oslo 08 Tlf. 22 00 91 00 Styrets beretning 2008 marked@kredinor.no Regnskapsåret 2008 www.kredinor.no Om virksomheten Design: GRID design www.grid.no Trykk: Lobo Media AS
rune brandstadmoen adm. direktør i Kredinor Innhold Med blikket mot fremtiden og bena på jorden Kundefokus, kunnskap og sunn fornuft Kundens omdømme er vårt ansvar Utfordrer på 105 år søker utfordrere Ledelse i fokus Gullgraver med spennende fremtid Vi kjenner gråsonene og vet hvordan unngå dem Styrets beretning Regnskap 2008 Betalingsforholdene i 2008 1 2 3 4 6 7 8 10 14 24 fremtiden Kundeoppfølging og inkasso er ikke helt fra grunnen av, noe som ikke har bransjen som er kjent for å være av vært gjort før. Forutsetningen for det den høytflyvende typen. Imidlertid hele er innholdet, som vi allerede har har KrediNor med sin 105-årige i vår organisasjon. historie nå tatt fatt på utviklingen av - Dette er den største satsningen morgendagens informasjonsbedrift. i hele selskapets historie. Men vi er i en For det er informasjon det handler om. tid hvor både prosesser, verdikjeder, Hvordan den kommer inn, hvordan forretningsmodeller og ikke minst den behandles, hvordan den kommer politiske prosesser er i endring. Ved ut. Potensialet er enormt. Og det å bygge et globalt verktøy som kan viktigste er at fremtidens løsninger utnytte alle typer informasjon til beste også vil optimalisere dagens arbeid. for både våre oppdragsgivere og våre For hele forutsetningen for å kunne oppdragsgiveres kunder, møter vi levere, er jo den kompetansen som fremtiden proaktivt, samtidig som vi allerede sitter her. har fokus på dagens utfordringer. - Vi skal levere de samme - Den store fordelen ved dagens produktene på en bedre måte, vi skal - og i enda større grad morgendagens utvikle helt nye produkter og vi skal teknologi, er at den virkelig kan hjelpe gjøre det til en lavere pris og med oss å bevare det menneskelige i høyere kvalitet. Våre oppdragsgivere våre relasjoner. Vi kan også bevare og våre oppdragsgiveres kunder skal det langsiktige perspektivet. Den merke en forskjell, også i dag. For massive genereringen av kunnskap slik er det med forskning, at man på og informasjon som avleires i våre veien finner ting man kan bruke. Jeg prosesser har aldri blitt forsøkt liker ikke klisjéer som kvantesprang, utnyttet til fulle. Teknologi vil spille for vi bygger sten på sten, men i vår en stadig større rolle, det er derfor verden kan vi sammenligne det med ingen tvil om at denne satsningen vil en reise som vi allerede har startet. gi oss mangedobbelt uttelling. Vi er - Med våre muskler, vår innsikt i den lykkelige situasjon at vi gleder og nå vår ambisjon, har vi allerede satt oss til fremtiden. For oss har reisen i gang utviklingen av morgendagens allerede startet, og vi er med, uansett informasjonsbedrift. Noen av Europas hvor den ender. fremste fagfolk er i disse dager i full gang med å utvikle en unik løsning som vil gi våre oppdragsgivere og KrediNor økt konkurransekraft. Dette er store ord. Men vi utvikler 100%-løsninger Rune Brandstadmoen 1
kim holger hansen LEDER divisjon energi/bredbånd KREDINOR anne lise mevold divisjon handel i KREDINOR Kim Holger Hansen leder avdelingen som i hovedsak betjener energibransjen, en bransje i en spennende utvikling. Fra å være en fredelig monopolistleverandør av strøm for noen år siden har bransjen forandret seg til å bli en aktør i konkurranseutsatte segmenter innen telecom tjenester. KrediNors historie i Norge er både lang og interessant. Den handler om skiftende tider, oppgang og nedgang, den handler om å tilpasse seg dagens virkelighet og den handler om å vise mennesker respekt. Kundefokus, kunnskap og sunn fornuft KrediNor har over 20 års erfaring med energibransjen og har nå over 80 energiselskaper som kunder. Vi har gjennom disse årene hatt fokus på løsninger som er tett integrerte med bransjens systemløsninger, mange av disse løsningene er vi i dag alene om å kunne levere. - Til tross for en høy vekst så ønsker vi å holde beina på jorda og fokusere på å gi kundene de beste resultatene og den beste servicen. Vi ønsker å la resultatene snakke for oss, sier Kim Holger Hansen, leder for Divisjon Energi/Bredbånd i KrediNor. - Vi har hatt veldig fokus på segmentering og kundebehandlingen. Dette er det viktigste, for det sier seg selv at enhver energileverandør har et enormt spenn i sin kundeportefølje. Fra avanserte store bedrifter til den minste private abonnent. I betalingsoppfølgingen krever alle disse ulik tilnærming. - Vår kjernevirksomhet er stadig vekk inkasso, men i 95% av alle tilfeller jobber vi jo med praktiske betalingsløsninger som kunden kan leve med og som er lønnsom og riktig for vår oppdragsgiver. Det er også slik at når det gjelder energiregninger, så er folk flest opptatt av å gjøre opp for seg. - Vår jobb blir derfor ofte å legge til rette for kundene, noe vi har lykkes bra med. Alt har blitt gjort i tett samarbeid med våre energikunder over hele landet. Og det er store forskjeller fra landsdel til landsdel, noe som igjen gir seg utslag i segmenteringsmodellene. - Energibransjen er liten og alle kjenner alle. Samarbeidet med våre oppdragsgivere er så tett at vi tenker på dem som en familie. Vi samles relativt ofte. På grunn av den geografiske inndelingen kan vi utveksle mengder av nyttig informasjon. Vi i KrediNor opptrer som en katalysator med et omfattende kursog konferansetilbud. Kompetanseutvikling er et nøkkelord i denne bransjen. Kurs-og konferansetilbudet er selvfølgelig også segmentert. Våre oppdragsgivere kan velge mellom alt fra vekttallskurs i ledelse og administrasjon til praktiske kurs for f eks opplæring av kundebehandlere. Alle trenger påfyll av kunnskap, også vi. Vi kan glede oss over å få dette påfyllet gjennom det tette samarbeidet vi har med vår energifamilie. - Det er jo vi som har kontakten med våre oppdragsgiveres kunder i en oppfølgingssituasjon, fastslår Anne Lise Mevold, leder for Divisjon Handel, - dette er et ekstremt følsomt tidspunkt i ethvert kundeforhold. Derfor er det helt avgjørende at vi har sterke systemer og solide rutiner som ivaretar det menneskelige i en slik situasjon. Hele KrediNors virksomhet er tuftet på handel, så sånn sett forvalter Mevold en verdifull arv, noe hun ikke har et sterkt forhold til. Jeg tenker sjelden slik på det i det daglige. Men det er nok riktig at det allerede ved stiftelsen ble lagt føringer for den menneskelige siden i vår virksomhet. Dette er noe både jeg og alle andre i KrediNor er svært opptatt av og er en del av. - Det tette samarbeidet med våre oppdragsgivere og aktiv oppfølging av resultater fra kundetilfredshetsundersøkelser (KTI), gir oss et godt grunnlag for å finne ut hvordan vi kan forbedre oss på alle områder. Siste KTI undersøkelse (desember) ga overveldende mange positive tilbakemeldinger. Den ga også helt konkrete tilbakemeldinger på forbedringer som oppdragsgivere ønsket seg. Et slikt engasjement fra kundene er en ren gavepakke i arbeidet med våre utviklingsprosesser. Vi ønsker oss en enda bredere deltakelse fra kundene i våre KTI målinger, det har vi som et uttalt mål for 2009. - Min personlige kjepphest i alle andre sammenhenger er lagarbeidet, at vi jobber i team. Både med våre oppdragsgivere og at vi kan jobbe i tverrfaglige team internt. Det gir gode resultater, og med godt teamarbeid kan vi få to pluss to til å bli mer enn fire. Jeg kan med en viss stolthet nevne at svært mange av våre nyere segmenteringsmodeller og dataapplikasjoner er utviklet i tett samarbeid med våre oppdragsgivere. Det sier seg kanskje selv at et slikt samarbeid er nødt til å gi de beste resutater. Men likevel skal det både tillit og åpenhet til for i det hele tatt å kunne ha et så tett samarbeid med sine oppdragsgivere. Vi er svært glade for den tilliten, avslutter Mevold. 2 3
Espen Munch LEDER divisjon bank/finans i KREDINOR Utfordrer på år søker utfordrere Espen Munch leder KrediNors divisjon bank/ finans. Dette er en ganske ny avdeling i KrediNor. Som nybegynner er avdelingen en skikkelig utfordrer i en spesiell og spesialisert bransje. Vi hadde omkring 600.000 oppdrag i fjor, og kan konstatere at vi fortsatt vokser og tar markedsandeler, forteller Espen Munch. Om kvaliteten på saksbehandlingen er så upåklagelig som den er, vil KrediNor gjøre den enda bedre: Klagepromillen i 2007 var på grensen til null; bare 0,02. Likevel tror vi at den kan senkes ytterligere og har iverksatt flere nye tiltak i så måte, sier Munch. Kvalitetssikringsarbeidet løper parallelt med utviklingen av KrediNors overordnede mål om å levere markedets høyeste løsningsgrad på kundeporteføljene. - Klart vi har en gründerfølelse, medgir Espen Munch, som deler arbeidsuken mellom Fredrikstad og Oslo. Ambisjonen vår er både grei og konkret: Vi skal levere det beste resultatet som kunden kan få i det markedet hvor vi opererer, uansett hva vi blir målt på. - Det spesielle ved vår virksomhet og kundene våre, er jo at banker og finansieringsinstitusjoner selv er eksperter på kreditt og finansiering. Som en ny aktør i dette markedet har vi valgt en strategi som er litt annerledes. Vi prioriterer det såkalte nybank - markedet, som ofte har svært slanke organisasjoner og høy grad av outsourcing. Dette siste gjelder i stor grad kundeoppfølgingen. På grunn av dette går vi på mange måter motstrøms. Vi ansetter folk, selv om det går ut over inntjeningen. Ganske enkelt fordi man ikke kan automatisere seg fra å bruke hodet i denne bransjen. En av KrediNors nyeste kunder innenfor bank/finans-divisjonen er nyetablerte Bank Norwegian. Nybank-markedet er enkelt og rett fram fordi nye aktører, som i likhet med KrediNor som nå spisser konkurranseevnen i forhold til bank/ finans, er nødt til å gjøre alt litt bedre enn de etablerte konkurrentene for å ha livets rett over tid. Jeg er imponert over disse aktørenes evne til modernisering, nytenkning og omstillingsevne i forhold til etablerte forestillinger i bransjen. De utfordrer oss på mange områder, og vi jobber sammen for å finne morgendagens gode løsninger. Vår erfaring er at relasjoner som dette, der KrediNor i større grad er en samarbeidspartner enn en leverandør i tradisjonell forstand, får de samlede resultatene opp på et høyere nivå. - Det er også stor forskjell på kundeoppfølging. Våre oppfølgingsoppdrag ligger i gjennomsnitt på ca kr 100.000,-. Det sier seg selv at dette ikke kan gjøres maskinelt, slik som man kanskje enklere kan gjøre når det dreier seg om mindre summer. Men når det er sagt, er det også uomtvistelig at utviklingen av våre nye teknologiske systemer vil effektivisere alles arbeid, og vi vil bli i stand til å tilby kundene et førsteklasses produkt til en meget konkurransedyktig pris. Vi har jobbet tett sammen med kundene for å få til en mest mulig riktig start på utviklingen av morgendagens systemer. - Men uansett teknologi, merker vi jo allerede den styrken som ligger i å ha en historie som vår. Når vi presenterer vårt nye konsept for bank og finans, har vi sjelden problemer med å få tillit. Ingen av våre konkurrenter kan skilte med 105 års solid historie. Når dette kombineres med menneskelige ressurser og teknologi tilpasset ikke bare vår egen fremtid, men også våre kunders frem-tid, da er vi vanskelige å slå, avslutter Espen Munch, en gründer med lang historie i ryggen. 4 5
hanne kristoffersen er HR-sjef i Kredinor. Informasjon er vår tids gullgruve for en bedrift Per Kolbjørnsen er analysesjef i Kredinor. Fakturering, transaksjoner, kundekontakt og registervask; alt genererer informasjon som kan benyttes til å skape en mer lønnsom forretningsdrift, uansett bransje. For å hente ut de mest verdifulle gullklumpene, er vi avhengig av erfarne fagfolk. GULLGRAVER MED SPENNENDE FREMTID i fokus Vi startet 2008 med en stor organisatorisk strukturendring som følge av den overordnede strategien frem mot 2011. Det ble besluttet å dele organisasjonen inn i tre divisjoner; energi/bredbånd, handel og bank/ finans som fikk hvert sitt forretningsområde. Dette betød en relativt stor endring fra en ganske flat organisasjon, og dermed også noen nye organisatoriske utfordringer. Det ble opprettet en rekke nye leder- og mellomlederstillinger som igjen skapte et behov for å sette økt fokus på ledelse og lederutvikling. Utvikling av gode ledere er en sentral faktor for at KrediNor skal lykkes. Våre ledere påvirker medarbeideres trivsel og engasjement. Godt lederskap er også viktig for å skape jobbmotivasjon blant våre medarbeidere. Som den kunnskapsbedriften vi er, blir vi helt avhengige av våre ansattes holdninger, følelser, relasjoner og ferdigheter for å kunne nå våre mål. Gjennom 2008 har KrediNor, i samarbeid med BI, gjennomført et spesialtilpasset lederutviklingsprogram i prosessledelse. Programmet var basert på aksjonsbasert læring I KrediNor er ledelse handling, og det å skape resultater gjennom andre. gjennom veksling mellom teori, aksjon og refleksjon, og alle våre ledere gjennomførte programmet. KrediNors lederutviklingsprogram fortsetter i 2009 med to oppfølgende moduler. Vårt mål er; gjennom utøvelse av godt lederskap skal våre ledere inspirere både seg selv og andre gjennom sin væremåte, kommunikasjon og beslutningstakning slik at vi oppnår fremragende resultater. I KrediNor er ledelse handling, og det å skape resultater gjennom andre. Per Kolbjørnsen er analysesjef i KrediNor og har ansvaret for å behandle kundenes viktigste råvare, nemlig informasjonen. Enkelt forklart hjelper analysearbeidet våre oppdragsgivere å optimalisere lønnsomheten ved å etablere skreddersydde strategier for innfordring av krav, validering av kredittpolicy og porteføljeanalyse av oppdragsgivers kunder. Avdelingen jobber derfor både direkte og indirekte mot KrediNors kunder. Lagret informasjon hos KrediNor kombinert med registerdata, benyttes til å utvikle avanserte segmenteringsmodeller. Differensiering gjør at oppdragsgivers kunder får en unik behandling, hvilket gir økt løsningsgrad og reduserer kundens potensielle tap. Vi hjelper også kunder med å segmentere deres porteføljer samt å avdekke ulønnsomme segment eller kundegrupper med høy risiko. Vi har fokus på både inntektsog kostnadssiden når det gjelder kreditt. Et høyrisikosegment er ikke nødvendigvis et ulønnsomt segment dersom en tar betalt for risikoen. Inkassobransjens rammevilkår er under endring. KrediNor har valgt å møte morgendagens endrede rammevilkår med å utvikle en fremtidsrettet teknologisk plattform for å utnytte informasjon som en strategisk ressurs. Informasjon vil kunne behandles og benyttes på en rekke nye måter. Resultatet for våre kunder vil bli enda mer presise analyser og et bredere produktutvalg fra vår side. På noe lengre sikt vil vi også kunne hjelpe kundene med større deler av verdikjeden fordi vi vil besitte et unikt datagrunnlag og analytisk kompetanse. Gjenbruken av data og metode er stor når det gjelder for eksempel risikoanalyse og analytisk CRM. Datafangsten fra datavarehuset vil absolutt minne om gullgraving når vi snakker om å avdekke verdier for våre kunder. Og det er jo derfor vi er her. 6 7
TOR BERNTSEN er LEDER I KREDINORS JURIDISKE AVDELING - Vi har den juridiske ekspertisen som sørger for at alt skjer i henhold til lover og regler. Troverdighet og korrekthet på dette området er avgjørende både for oppdragsgivere, for deres kunder og for KrediNor selv. Vi har lang erfaring på området og vi kjenner gråsonene. KrediNor er ansvarlig for at oppdragsgiver ikke havner i en slik sone. Noe som kan være fort gjort, om man ikke kjenner tilstrekkelig til regler og forskrifter. Hos KrediNor er det vi i juridisk som er garantisten for at kundene ikke behandles vilkårlig eller i gråsonen for hva som er tillatt og etisk forsvarlig. - Vi har et av Norges mest spesialiserte miljøer for pengekravsrett. I dag er vi i ferd med å spesialisere Advokatene i KrediNors juridiske avdeling er spesialister på Pengekravsrett, et nokså smalt område innenfor jussen. Fagavdelingen er en krumtapp i KrediNorsystemet. oss ytterligere. I og med at KrediNor nå er organisert i divisjonene handel, energi og bank, faller det naturlig at vår spesialisering følger dette. - Vår juridiske funksjon kan sees på en tredelt måte. Vi fyller KrediNors eget behov for juridisk kompetanse, vi sørger også for rettskaffenhet og etikk i forhold til kunder og skyldnere og til slutt så er vi oppdragsgivers sikkerhet for at man ikke trår feil og havner i en ufrivillig gråsone. - I vår bransje havner vi ofte i søkelyset, enten det dreier seg om medier eller om f.eks. forbrukermyndighetenes ønske om å verne enkeltpersoner som har havnet i et uføre. I dette søkelyset er det svært viktig at alle lover og forskrifter er fulgt. Og ikke minst at alle etiske standarder følges. Hos oss er det viktig å være bevisst på at det ikke på noen måte er straffbart å ha betalingsproblemer. Våre kunder har ikke bedrevet økonomisk kriminalitet. vi sørger for rettskaffenhet og etikk i forhold til kunder og skyldnere og til slutt så er vi oppdragsgivers sikkerhet for at man ikke trår feil og havner i en ufrivillig gråsone. 8 9
Tittel Tittel Styrets beretning Styret Valgt på generalforsamlingen 29. april 2008: Adm.dir. Ingebjørg Brown Finaref AS, styreleder Adm.dir. Sverre Gjessing Fjordkraft AS, nestleder Avd.leder Elinn M. Alfstad Thorsen YX Energi AS, styremedlem Credit Manager Odd Kjetil H. Liland GNT Norway AS, styremedlem Kreditt- og analysesjef Christian Wennberg Svendsen ya Bank AS, styremedlem Ansattes representanter: Eva Hiller Christiansen Sophy Higgins Steine Regnskapssjef Venke Nordahl Grøstad Via Travel AS, varamedlem har møtt på alle styremøtene Kredittsjef Bodil Sandvik YIT Building Systems AS, varamedlem Valgkomite: Kredittsjef Ragnar Juul Electrolux Home Products Norway AS, leder Kredittsjef Bodil Sandvik YIT Building Systems AS, medlem Økonomisjef Anders Haug YX Energi AS, medlem Ledelsen Rune Brandstadmoen, adm.dir Susanne Andersen, It-sjef Tor Berntsen, leder juridisk avdeling Geir Dyran, markedssjef Jon Færden, økonomisjef Kari Elisabeth Hamre, adm.sekr. Kim Holger Hansen, leder Energi/Bredbånd Hanne Kristoffersen, HR-sjef Anne-Lise Mevold, leder Handel Espen Munch, leder Bank/Finans Terje Veblungsnes, IT-strateg Foreningens virksomhet Kreditorforeningen i Christiania nå KrediNor - ble etablert 9. januar 1905, og styret legger herved frem Foreningens beretning nr. 104. KrediNor er en av de største aktørene i markedet innen virksomhetsområdet fordringsadministrasjon. Med sin struktur som medlems- og interesseorganisasjon og med sin faglige tyngde er KrediNor også en sentral aktør overfor myndigheter og media innen virksomhetsområdet. Medlemmene drar nytte av kurs, juridisk bistand, et internasjonalt nettverk, informasjon og faglig møtevirksomhet. Tyngdepunktet i den økonomiske virksomheten er inkassotjenester, men verdikjeden omfatter bistand til alle fordringsadministrative rutiner, først og fremst i egen regi, men også i nært samarbeid med andre aktører. Inkassoproduktet er så langt det viktigste for Foreningen både volummessig og resultatmessig. Nyere produktområder, Fakturaservice, Låneservice, Parkeringsservice og Sikringsservice, støtter først og fremst opp om hovedproduktet. KrediNor har i sin strategi valgt å være landsdekkende i sin økonomiske virksomhet og har for tiden 13 kontorer over hele landet. Foreningsarbeidet drives delvis i egen regi, delvis i nært samarbeid med lokale foreninger. De samarbeidende lokale foreninger er nå Foreningen KrediNor Lillehammer, KrediNor Møre og KrediNor Narvik/Harstad. Rammebetingelser Kredittveksten i Norge har vært høy gjennom mange år, men var i siste halvår 2008 preget av de omfattende endringene i norsk og internasjonal økonomi. Virkningene av finanskrisen for inkassobransjen har flere fasetter. Ikke minst fordi krisen fortsatt er i bevegelse, er virkningene for KrediNor fremdeles uvisse. Umiddelbare effekter kan først og fremst være færre inkassosaker på grunn av lavere aktivitet i næringslivet, mot dette kan vi se mer betalingsmislighold som kan gi flere saker men også saker med dårligere løsningsmulighet. Den økonomiske politikken skal motivere til økt forbruk, og utsiktene for 2009 peker mot en bedre økonomi for husholdningene flest, samtidig som en stadig større gruppe blir kastet ut i arbeidsløshet. En entydig effekt av endringene i økonomien kan så langt ikke vises i KrediNors virksomhet. For husholdninger var kredittveksten i 2008 på 7,1% (11,2%), for kommunal sektor på 11,5% (9,2 %) og for foretakene på 14,9% (21,1 %). Kredittveksten er den ytre faktor som historisk har påvirket aktiviteten mest i bransjen. Ved utgangen av 2008 var det registrert 122 inkassoforetak i Norge, en økning på 2 foretak i løpet av året. 30 av disse selskapene har negativt driftsresultat. Bransjestatistikken viser en langt større økning i antall nye saker i 2. halvår enn i 1. halvår, året som helhet viser en vekst på 13,5%. KrediNor har hatt en tilsvarende vekst på 16,7% og har en markedsandel på 17,4%. Bransjen har en vekst i inkassoinntekter på 10,4% og på innkasserte midler på 11,0%. Tilsvarende tall for KrediNor er henholdsvis 8,9% og 23,1%. Konkurransesituasjonen skjerpes stadig. Dette merkes i kampen om de større kontraktene og særlig der det er aktuelt med inkasso på et internordisk marked. Vi anser det som viktig å komme sterkere på banen i nabolandene for å kunne tilby løsninger der oppdragsgiver opererer i flere land. Vi har en god dialog med Kredittilsynet som har tilsyn med virksomhetsområdene inkasso og låneadministrasjon. Inkassoklagenemnda, som er et lovbestemt samarbeid mellom bransjeforeningen og Forbrukerrådet, behandler klager på inkassobyråenes saksbehandling. 15 klager mot KrediNor har vært behandlet i nemnda i 2008 mot 17 i 2007, av disse har nemnda gitt klager medhold i 2 saker mot 1 i 2007. I bedriftens avvikssystem er det registrert 58 klager, totalt utgjør klagene 0,05 promille av behandlede saker i KrediNor. Vi anser dette som tilfredsstillende i betraktning av det store antall saker som behandles av KrediNor. Den store trusselen mot bransjen er de endringer i salærforskriften som er varslet. Justisdepartementet sendte 22. desember ut et høringsnotat som inneholder forslag om vesentlige endringer i maksimalsatsene. Virkningene av dette vil kunne redusere KrediNors inntekter med 38% hvis de blir gjennomført i sin helhet. KrediNor er ikke i en særstilling i bransjen, og det sier seg selv at en gjennomføring av forslaget vil medføre en total omveltning for samtlige aktører. Det vil nødvendigvis også ha en vesentlig effekt for næringslivet som får helt andre rammebetingelser for innfordringsprosessen. Bransjen er selvfølgelig en aktiv pådriver for å styre endringene i riktig retning, arbeidet ledes av Baard Sig. Bratsberg som leder av bransjeforeningen. Produkter og markeder Inkassovirksomheten er den bærende økonomiske aktivitet i bedriften og står for 88 % av inntektene. Foreningen mottok 768 000 inkassooppdrag, en økning på 16,7 % fra 2007. Totalt innkassert i 2008 utgjør 2,9 milliarder kroner, en økning på 23,1 % fra året før. Fakturaservice er en naturlig forlengelse av produktløpet der KrediNor administrerer fordringene også før forfall med oppfølging av kundereskontro og avstemming av kundens bankkonto. Parkeringsservice 10 11
Tittel Tittel Fra venstre: Christian Wennberg Svendsen, Sophy Higgins Steine, Sverre Kristian Gjessing, Eva Hiller Christiansen, Venke Nordahl Grøstad, Rune Brandstadmoen, Ingebjørg Brown, Elinn M. Alfstad Thorsen, Odd Kjetil H. Liland og Låneservice er spesialiserte produkter for reskontrooppfølging før forfall. Parkeringsservice tilbyr tjenester i samarbeid med NetPark Systems AS til parkeringsselskapene, Låneservice tilbyr administrative systemer for låneforvaltning. Sikringsservice tilbyr oppsporing og innhenting av biler og kredittkort i forbindelse med mislighold av kreditt. Juridisk bistand til Foreningens medlemmer og Foreningens kursvirksomhet er viktige elementer i Foreningens tjenestespekter, samtidig som de gir egne inntekter og støtter opp om inkassovirksomheten. Virksomheten er avhengig av effektive datasystemer både i interne og eksterne prosesser. En vesentlig del av produktutviklingen ligger i systemer i grensesnittet mellom våre kunder og oss, ikke minst i integrasjon mellom våre kunders og våre egne systemer. Nettkontor-løsningen er en viktig konkurransefaktor som krever kontinuerlig videreutvikling. En ny oppdatering er lansert i 2008. I nært samarbeid med kredittopplysningsselskaper og konsulentselskaper er det utviklet rutiner i nettkontoret som gir nye og fremtidsrettede løsninger for våre kunder. Interne prosesser Styret og ledelsen har gjennomført revisjon og oppdatering av Foreningens strategi. Arbeidet har bygget på dagens virksomhetsgrunnlag og de positive resultater som er oppnådd gjennom mange år. Strategien tar hensyn til de markedsendringer som skjer i form av bransjeglidninger, internasjonale arenaer, nye handelstrender og endringer i kjøps- og betalingsmønster. Blant virkemidlene i gjennomføring av strategien er det i 2008 iverksatt endring i organisasjonen med spesialisering mot de definerte forretningsområdene Handel, Bank og finans og Energi og bredbånd. Forretningsområdene er tilført ny kompetanse og styrket med henblikk på økt servicegrad overfor kundene. En egen fagavdeling for analyse er opprettet, avdelingen skal arbeide både eksternt og internt, både bistå våre kunder i eksempelvis kundesegmentering og tilrettelegge for bedre løsningsmodeller i egen organisasjon. Det er påbegynt et omfattende arbeid med utvikling av ny IT-plattform, arkitektur og databaser for dagens og nye tjenester. Dette medfører at det i 2009 er besluttet å innsource utviklingsoppgaver og øvrig teknisk kompetanse som tradisjonelt er kjøpt eksternt. Utviklingen av en datavarehusløsning ble stoppet i sluttfasen etter at KrediNor fant at løsningen ikke tilfredsstilte de krav som var stilt. Det pågår en rettslig prosess med leverandøren av løsningen i forbindelse med det økonomiske oppgjøret. Utviklingen av nytt system for Parkeringsservice er fullført i 2009. Lederutviklingsprogrammet som ble igangsatt i 2007, er sluttført. Programmet har ført til igangsetting av en rekke prosjekter som skal effektivisere og forbedre rutiner innen saksbehandling, salg og HR. Samtidig har forslaget om ny salærforskrift gjort det nødvendig å iverksette vurdering av konsekvenser og virkemidler ved en eventuell gjennomføring. Resultat De totale driftsinntekter utgjorde i 2008 kr 305 776 000 mot kr 283 363 000 i 2007, en økning på 8%. Driftskostnadene har økt med 21%. Den store økningen i driftskostnader reflekterer en bemanningsmessig styrking av kompetanse og kapasitet og utviklingsprosessen mot ny IT-platform. Regnskapet er gjort opp med et ordinært resultat på kr 67 721 000. Etter skatt gir dette et overskudd på kr 34 572 000 som tillegges egenkapitalen. For konsernet er driftsinntektene kr 306 852 000 og resultat etter ska tt kr 34 897 000. Styret bekrefter at forutsetning for fortsatt drift er til stede. Medlemmer Ved årsskiftet hadde KrediNor 2 444 medlemmer. De 3 samarbeidende kreditorforeninger hadde 720 medlemmer. Totalt er det en økning på 181 medlemmer. Personal- og arbeidsforhold Antall utførte årsverk utgjorde i 2008 254 årsverk mot 228 årsverk i 2007. Av antall ansatte utgjør kvinneandelen 63 %. Blant kvinner utgjør deltid 15 % av utførte timeverk, blant menn utgjør deltid 6 %. Det er overvekt av kvinner blant saksbehandlere i mange avdelinger, dette forsøkes tatt hensyn til i rekrutteringsarbeidet. I ledergruppen har kvinneandelen utgjort 33%. I styret er 63 % av styremedlemmene kvinner. Lønnsmessig er det ingen forskjeller mellom kvinner og menn i de forskjellige stillingskategorier. Arbeidsmiljøet er godt og lokalene tilfredsstillende. Dyktige og motiverte medarbeidere har bidratt til et godt resultat. Trivselsundersøkelser underbygger at medarbeiderne trives, samtidig som teammodellen for saksbehandling og kundekontakt medfører motivasjon og effektivitet. Sykefraværet økte fra 5,2% i 2007 til 6,0% i 2008, tiltak for å redusere dette er iverksatt. Samarbeidet mellom ledelse og ansatte fungerer godt både i det daglige arbeid og gjennom samarbeidsutvalget. De ansatte deltar i styret med to representanter. Styret takker medarbeiderne for en vel gjennomført jobb i 2008. Miljø og risiko Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Energiforbruket er basert på elektrisk kraft. All virksomhet er i leide lokaler, og selskapet påvirker i liten grad energiforbruket. IT-utstyr som avvikles, leveres til destruksjonsselskap. Selskapet er ikke eksponert for finansiell risiko utover rentenivået for bankinnskudd. Oslo, 18. mars 2009 Utsiktene for 2009 Den store satsingen på produkt-, system- og markedsutvikling som er satt i gang i 2008 vil bli enda sterkere i 2009. Dette vil også være et stort økonomisk løft som gir et godt utgangspunkt for årene fremover så vel i det norske som i det skandinaviske markedet innenfor nåværende og nye tjenester. Satsingen er langsiktig og et ledd i selskapets strategi. Styret ser positivt på året som helhet, men er avventende til myndighetenes beslutning om endringer i dagens rammevilkår. Ingebjørg Brown Sverre Kristian Gjessing Odd Kjetil H. Liland Styreleder nestleder styre Styremedlem Eva Hiller Christiansen elinn M. Alfstad Thorsen Christian Wennberg Svendsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Sophy Higgins Steine Styremedlem Rune Brandstadmoen Adm. dir. 12 13
Resultatregnskap Balanse 31. desember Morselskapet Konsernet 2008 2007 Note 2008 2007 Driftsinntekter 27 0 238 210 248 263 345 Inkassotjenester 1 270 238 210 248 263 345 35 537 624 35 100 046 Øvrige tjenester 1 36 613 828 40 040 449 305 775 834 283 363 391 Sum driftsinntekter 306 852 038 288 303 794 Driftskostnader 152 504 183 131 404 577 Lønnskostnader m.m. 11 156 625 714 134 567 292 116 841 672 92 226 856 Andre adm. og salgskostnader 3 112 748 438 93 448 800 6 027 090 2 812 407 Avskrivning på varige driftsmidler 3 6 554 609 3 158 647-851 230 908 648 Tap på krav 2-851 230 908 648 274 521 714 227 352 488 Sum driftskostnader 275 077 530 232 083 387 31 254 120 56 010 904 Driftsresultat 31 774 508 56 220 408 Finansinntekter og -kostnader 19 727 676 11 781 951 Annen renteinntekt 19 532 155 11 799 872 0 0 Avkastning på premiefond 0 0 304 208 71 479 Annen finanskostnad 304 208 274 165 19 423 468 11 710 473 Resultat av finansposter 19 227 947 11 525 707 Morselskapet Konsernet 2008 2007 Note 2008 2007 ANLEGGSMIDLER Immatrielle eiendeler 3 732 307 1 904 315 Utsatt skattefordel 9 3 732 307 1 904 315 0 524 909 Goodwill 0 475 091 3 732 307 2 429 224 Sum immatrielle eiendeler 3 732 307 2 379 406 Varige driftsmidler 6 794 239 6 972 929 Tomter, bygninger o.a fast eiendom 3 6 794 239 6 972 929 13 777 250 10 706 849 Biler, inventar og EDB-utstyr 3 14 522 835 11 092 107 20 571 489 17 679 778 Sum varige driftsmidler 21 317 074 18 065 036 Finansielle driftsmidler 906 298 906 298 Investeringer i datterselskap 4 0 0 0 1 448 000 Netto pensjonsmidler 10 0 1 448 000 906 298 2 354 298 Sum finansielle driftsmidler 0 1 448 000 25 210 095 22 463 300 SUM ANLEGGSMIDLER 25 049 381 21 892 442 OMLØPSMIDLER varelager 412 583 50 677 588 67 721 376 Resultat før skatt 51 002 455 67 746 115 16 105 730 20 332 460 Skattekostnad 9 16 105 730 20 332 460 34 571 858 47 388 916 ÅRETS RESULTAT 34 896 725 47 413 655 Overføringer 34 571 858 47 388 916 Avsatt til annen egenkapital 7 34 896 725 47 413 655 Fordringer 29 354 000 26 503 000 Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter 6 29 354 000 26 503 000 280 897 272 939 Utlegg 2 280 897 272 939 9 649 283 8 874 367 Kundefordringer 2 10 125 434 9 300 607 7 744 185 6 321 135 Andre fordringer 2 7 847 821 6 163 386 3 717 854 3 010 206 Fordring på datterselskap 12 0 0 50 746 218 44 981 647 Sum fordringer 47 608 152 42 239 932 313 079 276 289 477 349 Bankinnskudd og kontanter 5,8 313 905 501 290 170 704 363 825 495 334 458 996 SUM OMLØPSMIDLER 361 926 236 332 410 636 389 035 589 356 922 296 SUM EIENDELER 386 975 617 354 303 078 14 15
Balanse 31. desember Kontantstrømoppstilling 2008 Morselskapet Konsernet Morselskapet Konsernet 2008 2007 Note 2008 2007 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital 231 793 377 184 404 461 Kapitalkonto 7 229 581 062 182 217 224 34 571 858 47 388 916 Årets resultat 7 34 896 725 47 363 836 266 365 236 231 793 377 Sum opptjent egenkapital 264 477 788 229 581 061 266 365 236 231 793 377 SUM EGENKAPITAL 264 477 788 229 581 061 2008 2007 Note 2008 2007 kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 50 678 67 721 Resultat før skattekostnad 51 002 67 746-20 886-17 190 Periodens betalte skatt -20 886-17 190 6 027 2 812 Ordinære avskrivninger 6 555 3 159 0-132 Gevinst / tap ved salg av aksjer 0-132 -5 765-5 938 Endring kundefordringer, periodiserte inntekter -5 765-5 934-6 066 7 600 Endring leverandørgjeld, periodiserte kostnader -6 066 7 467-9 717-51 Forskjell kostnadsført pensjon - betalte premier o.l. -9 717-51 GJELD Avsetning for forpliktelser 17 725 9 992 Endring i andre tidsavgrensningsposter 17 005 10 121 31 996 64 814 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 32 128 65 186 5 334 000 Pensjonsforpliktelser 10 5 334 000 kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter kortsiktig gjeld 24 472 000 24 545 000 Mottatt, ikke opptjente inkassoinntekter 5 24 472 000 24 545 000 2 420 216 6 130 169 Klientansvar 5,8 2 420 216 6 130 169 888 429 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 888 429-9 282-6 962 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -9 282-6 962-8 394-6 533 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -8 394-6 533 19 961 826 22 244 896 Leverandørgjeld 20 268 795 22 269 577 17 848 246 20 800 672 Betalbar skatt 9 17 848 246 20 801 138 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 21 879 197 11 373 691 Skyldige offentlige avgifter 22 213 588 11 758 071 29 570 446 38 850 068 Annen kortsiktig gjeld 13 29 940 984 39 218 062 23 602 58 281 Netto endring i kontanter og kontantekv. 23 734 58 653 1 184 423 1 184 423 Gjeld til datterselskap 12 0 289 477 231 196 Beholdning av kontanter og kontantevk. 1.1. 290 171 231 518 117 336 354 125 128 918 Sum kortsiktig gjeld 122 497 829 124 722 017 122 670 354 125 128 918 SUM GJELD 122 497 829 124 722 017 313 079 289 477 Beholdning av kontanter og kontantekv. 31.12 313 905 290 171 389 035 589 356 922 296 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 386 975 617 354 303 078 Oslo, 18. mars 2009 Ingebjørg Brown Sverre Kristian Gjessing Odd Kjetil H. Liland Styreleder nestleder styre Styremedlem Eva Hiller Christiansen elinn M. Alfstad Thorsen Christian Wennberg Svendsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Sophy Higgins Steine Styremedlem Rune Brandstadmoen Adm. dir. 16 17
Noter til årsregnskapet 2008 Rammebetingelser Selskapets virksomhet er inkassovirksomhet i henhold til Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven), og låneadministrasjon i henhold til lov om finansieringsvirksomhet kap. 4, jfr. Kredittilsynets rundskriv 17/91 og 26/91. Anleggsmidler Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost og nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler avskrives lineært over 5 år. Det er tatt hensyn til utsatt skatt for forskjeller i regnskapsmessig og skattemessig avskrivningsgrunnlag oppstått tidligere år, jfr. note 2. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Pensjonsmidler/Pensjonsforpliktelser Det er foretatt implementering av pensjonsforpliktelsene i henhold til norsk standard (NRS). Så vel forsikrede som ikke forsikrede ordninger (AFP) er tatt med i vurderingen. Omløpsmidler Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter NRS og indirekte modell. Inntektsføring Inntektsføring av salærer, provisjoner mv skjer ved fordeling av innbetalinger på sak. Størrelsen på disse avhenger av beløpets størrelse og løsningstid. Konsolideringsprinsippet Datterselskapene Mannar Forvaltning AS, Heffermehl AS, Sikringsservice AS, Kreditorforeningen i Oslo AS og NetPark Systems AS Inkassosaker i arbeid/forskuddsbetalte inntekter Inkassosaker i arbeid er beregnet i henhold til Forskrift om årsregnskap m.m. for inkassovirksomhet, fastsatt av Finans- og tolldepartementet 28.05.99. Beregningen inngår i konsernet. Eliminering av mellomværende og transaksjoner mellom selskapene er foretatt i konsernregnskapet. Noteopplysningene er felles for selskapsregnskapet og konsernregnskapet. er foretatt ut fra direkte produksjonskostnader for saker under arbeid pr. 31.12.08 justert for 50% fullføringsgrad og erfaringsmessig løsningsgrad. Systemutvikling Selskapet aktiverer utvikling av IT systemer. Det skilles mellom utvikling av nye systemer og tilpasninger av eksisterende systemer. Sistnevnte Klientmidler I henhold til ovennevnte forskrift er klientmidler og klientansvar for inkassovirksomheten kostnadsføres direkte. Kun kostnader til eksterne anskaffelser/konsulenter er gjenstand for aktivering. og for advokatvirksomheten ikke medtatt i balansen. For låneadministrasjon gjelder andre regler, her er klientmidler og klientansvar tatt med i balansen. Note 1 Driftsinntekter Mor Konsern Inkassoinntekter 270 238 210 270 238 210 Låneadministrasjon 6 247 846 6 247 846 Konsulenttjenester 62 899 20 675 Andre inntekter 29 226 879 30 345 308 Sum 305 775 834 306 852 038 Note 2 Kundefordringer, utlegg Bedriftsøkonomisk avsetning for tap på fordringer er foretatt med 10% av utestående, med unntak av utestående som gjelder mva-fakturering. Avsetningen er totalt på kr. 1.249.520. Note 3 Varige driftsmidler Mor Mor Konsern Konsern Fast eiendom Biler Inventar Fast eiendom Biler Inventar edb og systemer edb og systemer Anskaffelseskost pr. 1.1. 7 159 064 24 240 136 7 159 064 25 317 240 + Tilgang 9 281 893 10 169 738 - Avgang i året til kostpris 888 000 888 000 Anskaffelseskost pr. 31.12. 7 159 064 32 634 029 7 159 064 34 598 978 - samlet av- og nedskrivn. pr. 31.12. 364 825 18 856 778 364 825 20 076 142 = Bokført verdi 31.12 6 794 239 13 777 250 6 794 239 14 522 835 Årets ordinære av- og nedskrivninger 178 690 5 848 400 178 690 6 375 918 Avskrivningssatser i % 20% 20% Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler: Husleien i 2008 utgjorde kr. 12 246 368 Note 4 Aksjer i datterselskaper Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er vurdert etter kostmetoden. Firma Anskaffelsestidspunkt Forretn. kontor Eierandel Stemmeandel Kreditorforeningen i Oslo AS 2/6/03 Oslo 100% 100% NetPark Systems AS 6/12/02 Oslo 92% 92% Mannar Forvaltning AS 17/6/03 Oslo 100% 100% Heffermehl AS 15/6/04 Oslo 100% 100% Sikringsservice AS 1/1/07 Oslo 100% 100% egenkapital 1/1/08 årets resultat Egenkapital 12/31/2008 Kreditorforeningen i Oslo AS 99 441 0 99 441 NetPark Systems AS (2 440 156) 274 584 (2 165 571) Mannar Forvaltning AS 254 339 0 254 339 Heffermehl AS 522 382 0 522 382 Sikringsservice AS 307 794 466 308 260 Sum -1 256 200 275 050-981 149 18 19
Note 5 Klientmidler Klientmidler og tilhørende klientansvar for inkassovirksomheten er ikke medtatt i balansen. Dette utgjør kr. 27 766 975 Innbetalinger blir bokført pr. bankens bokføringsdato, men er først disponible for avregning ved melding fra bank. Klientansvaret for inkassovirksomheten er sum av uavregnede innbetalinger på kr. 17 527 349, avregnede innbetalinger klar for utbetaling på kr. 9 873 447 og forskudd fra oppdragsgivere på kr. 369 179. Klientmidler og tilhørende klientansvar for advokatvirksomheten er ihh til advokatforskriften 3a-3 presentert netto i balansen som bankinnskudd. Innestående bank utgjør kr 5 850 952 og tilhørende klientansvar utgjør kr 2 318 971 per 31.12.07. Per 31.12.07 utgjorde innestående på bank kr 10 165 742 og tilhørende klientansvar utgjorde kr 5 515 252. Note 6 Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter representerer rene produksjonskostnader og forventede gebyrinntekter for saker under arbeid pr. 31.12.08, justert for fullføringsgrad, som er beregnet til 50%, og erfaringsmessig løsningsgrad. Se for øvrig under Regnskapsprinsipper. Mottatte, ikke opptjente inkassoinntekter representerer innkasserte salærer på de samme sakene. Prinsippet baserer seg på forskrifter nevnt under regnskapsprinsipper, som igjen bygger på en betraktning av inkassosaker som langsiktige tilvirkningskontrakter. Note 7 Egenkapital Mor Konsern Egenkapital 01.01.08 231 793 377 229 581 061 Årets resultat 34 571 858 34 896 725 Egenkapital 31.12.08 266 365 236 264 477 788 Note 8 Bundne midler Bedriftens bundne midler utgjør: 2008 2007 Skattetrekkskonto 4 823 305 3 746 909 Klientansvar 2 420 216 6 130 169 Sikkerhetsstillelse til Kredittilsynet vedrørende Låneservice 25 000 000 25 000 000 Sum 32 243 521 34 877 078 Note 9 Skatter Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt), endring i netto utsatt skatt og skatt av formue. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar selskapsskatt 17 004 357 Avsatt for lite 2007 85 475 Formuesskatt (0,3% av 281 296 327) 843 889 Brutto endring utsatt skatt i balansen -1 827 992 Årets totale skattekostnad 16 105 730 Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad 50 677 588 Permanente forskjeller 3 523 715 Endring midlertidige forskjeller 6 528 543 Grunnlag betalbar skatt 60 729 845 Betalbar skatt årets resultat 28% 17 004 357 Spesifikasjon utsatt skatt Midlertidige forskjeller 2008 2007 Endring Driftsmidler -3 810 364-4 273 902 463 538 Fordringer -1 249 520-1 039 439-210 081 Andre regnskapsmessige forskjeller -2 935 782-2 935 782 0 Pensjonsforpliktelse -5 334 000 1 448 000-6 782 000 Sum midlertidige forskjeller -13 329 667-6 801 124-6 528 543 Utsatt skattefordel 28 % -3 732 307-1 904 315-1 827 992 Skattefordel knyttet til datterselskaper er ikke oppført i balansen. Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: 2008 2007 Betalbar skatt på årets resultat 17 004 357 20 154 236 843 889 646 436 Sum betalbar skatt 17 848 246 20 800 672 Note 10 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 274 personer i morselskapet. Ordningene omfatter en lukket ytelsespensjonsordning og en innskuddspensjonsordning. I tillegg er selskapet omfattet av finansnæringens AFP-ordning. Beregningene er foretatt av aktuar og er basert på foreliggende norsk regnskapsstandard. Årlig pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnad, og består av endring i forpliktelse og pensjonsmidler, samt betalte premier på kollektiv pensjon. 2008 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 4 319 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 2 793 Periodisert arbeidsgiveravgift 744 Administrasjonskostnad 323 20 21
Avkastning på pensjonsmidler -2 159 Pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift 6 021 Resultatført planendring -77 Resultatført estimatavvik 2 685 Netto pensjonskostnad 8 629 Faktisk Estimat KrediNor 1/1/2008 31/12/2008 Opptjente pensjonsforpliktelser 63 561 73 379 Beregnede pensjonsforpliktelser 63 561 73 379 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 32 919 41 562 Ikke resultatførte estimatendringer og avvik -28 690-26 483 Netto pensjonsforpli ktelse -1 953-5 334 Økonomiske forutsetninger: 2008 2007 Avkastning på pensjonsmidler 5,75% 5,70% Diskonteringsrente 4,70% 4,70% Forventet lønnsregulering 4,50% 4,50% Forventet G-regulering 4,25% 4,25% Årlig reg. av pensjoner under utbetaling 2,00% 2,00% Gjennomsnittlig arbeidsgiveravg.faktor 14,10% 14,10% Anvendt uttaksprosent AFP 45,00% 45,00% Frivillig avgang/turnover 2,00% 2,00% Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 11 Lønnskostnader Lønnskostnader (beløp i 1000 kr.) 2008 2007 Lønninger 110 723 101 516 Arbeidsgiveravgift 15 978 13 938 Pensjonskostnader 13 647 2 428 Andre ytelser 12 156 14 225 Sum mor 152 504 132 107 Gjennomsnittlig antall ansatte 284 257 Lønnskostnader (beløp i 1000 kr.) 2008 2007 Lønninger 113 876 101 517 Arbeidsgiveravgift 16 471 15 953 Pensjonskostnader 13 872 2 428 Andre ytelser 12 407 12 210 Sum konsern 156 626 132 108 Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn 1 930 340 717 000 Andre ytelser 203 101 Pensjonsutgifter 7 754 Bedriften har en bonusordning der bonus kommer til utbetaling hvis driftsresultatet overstiger 8% av omsetningen. Bonus utgjør inntil 24% av driftsresultatet og fordeles likt på alle ansatte. For 2008 er det utgiftsført bonus med kr. 10 054 000. Revisor Godtgjørelsen til revisor fordeles på følgende måte: B beløp eks mva Lovpålagt revisjon 350 000 Andre attestasjonstjenester 16 500 Skatterådgivning - Andre tjenester utenfor revisjonen 134 206 Kostnadsført godtgjørelse til revisor for 2008 500 706 Note 12 Mellomværende med selskaper i samme konsern Fordringer Gjeld Netpark Systems AS 3 717 854 Heffermehl AS 522 382 Mannar Forvaltning AS 254 339 Kreditorforeningen i Oslo AS 99 441 Sikringsservice AS 308 260 Note 13 Annen kortsiktig gjeld I posten annen kortsiktig gjeld inngår følgende (beløp i 1000 kr.) Mor Konsern Skyldige feriepenger inkl AGA 13 972 14 302 Avsetning bonus 2 307 2 307 Avsetning styrehonorar 598 598 Påløpte kostnader 11 852 11 893 Mellomværende med kreditorforeninger 841 841 Sum kortsiktig gjeld 29 570 29 941 Note 14 Sikkerhetsstillelser /ansvar KrediNor er lovpålagt til enhver tid å ha sikkerhetsstillelse som utgjør 1/40 av klientansvaret, jfr. Forskrift til inkassoloven 3-2 til 3-4. Sikkerhetsstillelsen for utøvelse av virksomhet som formidler av lån og garantier, jfr. Lov 10. juni 1988 nr. 40 og forskrift 14. september 1990 nr. 764 skal til enhver tid utgjøre kr 25 000 000. Gjennomsnittlig antall ansatte 289 263 22 23
24 25
Betalingsforholdene i 2008 5 mill 4 mill 3 mill 2 mill 1 mill 0 50 000 45 000 40 000 35 000 Inkassosaker i Norge 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 Antall inkassosaker + - % Konkurser i Europa 30 25 20 15 10 5 0-5 -10 Kilde: Kredittilsynet Inkassobransjen Ved utgangen av 2008 var det 122 inkassoforetak som var under tilsyn av Kredittilsynet, hvorav fem foretak hadde bevilling for å drive oppkjøp av forfalte pengekrav. Norske inkassoforetak mottok 4 416 326 inkassooppdrag i 2008 hvilket er en økning på 13,5% i forhold til 2007. Inkassosaker under utførelse hos norske inkassobyråer ved årets utgang representerte misligholdte forpliktelser på til sammen kr 54,3 mrd. 5000000 en økning på 19,2%. Norske inkassobyråer innkasserte kr 16,5 mrd. i 2008, hvilket er det høyeste beløp innkassert på ett år så langt. 4000000 Betalingsadferd 2008 Både avtalt kredittid og faktisk betalingstid varierer stort i Europa. Avviket mellom 3000000 avtalt og faktisk kredittid, som har stor betydning for den enkelte bedrifts likviditetssituasjon, er fremdeles størst i Italia, Frankrike og England. Norge har gjennom flere år vært best i Europa og har vært det land som både har benyttet den korteste avtalte 2000000 kredittid og den raskeste faktiske betalingsstrømmen. KrediNor er av den oppfatning at dette skyldes at Norge i mange år har innarbeidet gode, så vel lovmessige som 1000000 bedriftsmessige rutiner for innfordring. I EU har man beregnet at nær halvparten av de tapene bedriftene får i løpet av et år skyldes dårlig reklamasjonshåndtering og mangelfulle inkassorutiner. I tillegg påfører manglende innfordringsrutiner bedriftene 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 økt kapitalbinding. Ved årsskiftet hadde norske bedrifter, etter Dun & Bradstreets beregninger, kr 595,0 mrd. i utestående fordringer. Med en gjennomsnittlig effektiv 30,000000 kredittid på 30 dager medfører det en kredittomsetning i Norge på kr 6 734,0 mrd., og da er bank og finans 24,285714ikke medregnet. Dette medfører at 1 dag økt effektiv kredittid medfører en gjennomsnittelig økt kapitalbinding på kr 18,5 mrd. pr. dag. konkurser pr. 10 000 virksomheter. Luxemburg ble fulgt av Østerrike, som hadde 224 og Frankrike med 215. Gjennomsnittlig er det i Europa 83 konkurser pr. 10 000 virksomhet. Danmark hadde 149, Norge 142, Sverige 108 og Finland 107 konkurser pr. 10 000 virksomheter. 28% økning i antall konkurser i Norge Det ble åpnet 3 637 konkurser i Norge i 2008. Dette er en økning på 27,8% og er et klart brudd med den nedadgående trenden som har vært de fire siste år. I 4. kvartal 2008 ble det åpnet 70% flere konkurser enn i samme periode i 2007. Med den økning som foreligger inn i 2009 forventes en betydelig økning konkurser i 2009. Det høyeste antall konkurser som har vært registrert var i 1992 med 5 749. Det forventes at dette antallet blir passert i løpet av 2009. Hver fjerde konkurs er et enkeltpersonforetak. Andelen enkeltpersonforetak som går konkurs har sunket. 1 037 konkurser gjaldt enkeltpersonforetak som også inkluderer personlige konkurser. Økningen her var på 3,6% fra 2007. Tre av fire konkurser, i alt 2 600, var etter dette såkalte foretakskonkurser som omfatter alle foretak unntatt enkeltpersonforetakene. I fjor var det 41% flere foretakskonkurser enn i 2007. Det at hver fjerde konkurs skjer blant enkeltpersonforetak er en betydelig utfordring for de som selger på kreditt. Den økonomiske driften for personlige næringsdrivende er langt mindre transparent enn for aksjeselskaper, fordi enkeltpersonforetak pr. i dag ikke er underlagt de samme regler om regnskapsmessig rapportering som aksjeselskapene. Dette setter store krav til kredittyternes vurderingsevne for de vurderingsmodeller som baseres på tall fra bedriftenes regnskap vil mangle offisielle vurderingsdata. Konkurser i Norge 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 Kilde: Statistisk Sentralbyrå 6000 5500 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Hellas Luxemburg Irland Spania Finland Portugal Norge Danmark Sveits Sverige Østerrike Nederland Italia Belgia England Tyskland Frankrike Kilde: Insolvenzen 2008 in Europa 2007 2008/09 Creditreform -/+ AG % Betalingsadferd 2008 18,571429 12,857143 Avtalt Avtalt Avtalt For- For- For- Faktisk Faktisk Faktisk kredit- kredit- kredit- sinket sinket sinket betal- betal- betalkredittid kredittid kredittid betaling betaling betaling ingstid ingstid lingstid 7,142857 2008 2007 2006 2008 2007 2006 2008 2007 2006 Italia 66 66 67 26 23 23 92 89 90 Frankrike 1,428571 44 43 43 14 14 12 58 57 55 England 34 35 34 19 19 18 53 54 52 Belgia -4,285714 33 33 35 15 13 13 48 46 48 Østerike 29 30 29 13 11 10 42 41 39 Sveits -10,000000 24 1992 1993 1994 23 1995 1996 1997 1998 1999 242000 2001 2002 2003 16 2004 2005 2006 2007 2008 16 16 40 39 40 Nederland 25 24 25 15 15 14 40 39 39 Tyskland 25 25 25 14 12 14 39 37 39 Sverige 27 28 28 8 8 9 35 36 37 Norge 23 21 21 7 7 6 30 28 27 Kilde: Insolvenzen in Europa 2008/09 Creditreform AG Konkursutviklingen i 2008 Konkursutviklingen internasjonalt Trenden med nedadgående antall konkurser innenfor EU 15 statene pluss Norge og Sveits er brutt i 2008. Antall konkurser økte med 17,3%, fra 129 797 til 152 248. I Spania og Irland var økningen over 100%. Over 1,4 mill. arbeidsplasser gikk tapt med bakgrunn i konkursene i Europa i 2008. Den høyeste relative forekomsten av konkurser (antall konkurser pr. land i relasjon til totalt antall virksomheter i landet), var igjen Luxemburg, som hadde 233 Betydelig økning i omsetningsverdi og antall ansatte som omfattes av konkursene De 3 637 konkursene som fant sted i 2008 rammet langt flere sysselsatte enn i 2007. I 2007 mistet 6 195 arbeidet som følge av konkurs, mens tallet i 2008 var på 10 229. Omsetningsverdien i bedriftene som gikk konkurs i 2008 ble mer enn fordoblet fra kr 7,0 mrd. i 2007 til kr 14,6 mrd. i 2008. Økning i NUF-konkurser 9 av 10 foretak som gikk konkurs i 2008, var enten aksjeselskaper eller enkeltpersonforetak. 7,8% av alle konkursene fant sted blant norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). Tallet på konkurser innenfor denne organisasjonsformen økte fra 211 i 2007 til 285 i 2008. Fylkesvis utvikling Vest-Agder, Oppland og Rogaland var de fylkene som hadde størst økning i antall konkurser i 2008. Vest-Agder hadde en økning på hele 170% fra 43 til 116 konkurser. Bare Troms og Finnmark hadde en nedgang i antall konkurser. (Se tabell på neste side.) 26 27
Konkurser fylkesvis 1997-2008 Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant Endring Fylke 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 7-8 % Østfold 172 191 160 226 198 235 274 220 202 164 181 211 16,6 Akershus 342 338 346 371 358 436 525 449 427 356 374 406 8,6 Oslo 644 815 639 687 773 964 1032 846 730 593 614 663 8,0 Hedmark 104 91 125 120 123 143 165 141 123 119 83 104 25,3 Oppland 104 81 96 118 125 123 121 133 100 97 71 154 116,9 Buskerud 236 213 193 197 164 207 298 218 156 142 147 232 57,8 Vestfold 154 153 143 142 141 236 267 187 172 161 158 209 32,3 Telemark 104 125 136 158 167 172 179 168 115 122 85 117 37,6 Aust-Agder 48 40 50 41 55 61 86 57 45 39 48 73 52,1 Vest-Agder 92 60 48 81 96 100 111 102 76 70 43 116 169,8 Rogaland 209 189 219 293 197 313 339 276 198 182 122 218 78,7 Hordaland 272 267 229 270 289 330 440 297 275 248 218 288 32,1 Sogn og Fjordane 45 43 51 82 77 79 82 80 58 42 48 70 45,8 Møre og Romsdal 145 149 157 154 160 212 272 200 169 140 116 171 47,4 Sør-Trøndelag 223 188 195 171 190 232 267 275 190 159 164 227 38,4 Nord-Trøndelag 88 75 76 65 74 86 96 104 64 62 65 93 43,1 Nordland 171 168 211 228 175 273 344 311 233 166 150 159 6,0 Troms 103 110 116 109 139 196 215 153 145 120 106 92-13,2 Finnmark 77 52 53 63 61 75 110 72 58 49 49 34-30,6 I alt 3333 3348 3243 3576 3562 4473 5223 4297 3540 3032 2845 3637 27,8 Bransjefordeling Konkursøkningen gjør seg selvfølgelig også gjeldende for bransjefordelingen. Den største økningen finner vi i industrien, deretter innenfor eiendomsdrift og tjenesteyting samt bygg- og anleggsvirksomhet. I industrinæringen var økningen over 50%. Varehandelens andel har de senere år vært synkende og var i 2008 25%. Varehandelen blir tett fulgt av bygg- og anleggsvirksomhet samt eiendomsdrift og tjenesteyting. Innenfor disse tre bransjene finner vi 70% av samtlige konkurser. Åpnede konkurser etter næring inkl. personlige konkurser Kilde: Statistisk Sentralbyrå ÅR 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08.+/- % Jordbruk, skogbruk, fiske 73 42 79 71 79 87 57 91 74 105 178 134 102 80 55 56 2 Industri i alt 529 307 332 299 305 301 279 321 291 375 428 337 249 180 164 252 54 Bygge- og anleggsvirksomhet 637 423 508 630 595 507 595 610 532 681 891 738 598 597 600 809 35 Varehandel, Engro/Agentur 1 378 840 1 005 1 069 961 949 891 968 953 1 155 1 261 1 098 950 845 756 900 19 Hotell- og restaurantdrift 344 268 363 363 376 315 263 290 257 345 464 429 327 282 224 279 25 Transport og kommunikasjon 367 250 334 308 321 337 349 358 354 421 474 430 301 258 244 293 20 Eiendomsdrift, tjenesteyting 407 288 373 367 364 372 421 562 700 784 998 783 690 545 575 791 38 Uoppgitt 1 423 1 216 506 351 332 479 388 376 401 607 529 348 323 245 227 257 13 Åpnede konkurser i alt 5 158 3 634 3 500 3 458 3 333 3 347 3 243 3 576 3 562 4 473 5 223 4 297 3 540 3 032 2 845 3 637 28 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Bransjefordeling personlige konkurser Av de konkurser som kategoriseres som personlige konkurser, inklusive enkeltpersonforetak, skjer de fleste konkurser innenfor virksomhetsområdet bygg- og anlegg. Hver 3. konkurs kommer fra denne bransjen. I motsetning til hva man skulle tro var det imidlertid ingen økning i antall konkurser fra 2007 til 2008. Økningen i personlige konkurser finner vi i hovedsak innen industrien. Personlige konkurser etter næring 08 07 06 05 04 03 02 01 00 99 98 97 96 95 23 23 42 46 61 80 60 40 50 39 46 54 54 60 43 37 31 66 68 95 67 35 67 60 57 61 69 55 329 329 318 364 454 568 401 315 398 344 371 357 349 256 104 110 151 189 208 319 263 166 171 156 165 193 188 178 45 45 43 53 93 108 96 42 58 51 62 66 56 51 157 145 151 195 262 302 261 208 209 222 185 204 203 223 185 183 196 255 253 319 219 141 130 141 119 87 110 55 111 129 148 214 215 348 454 453 462 315 246 212 234 374 1037 1001 1080 1382 1614 2139 1821 1400 1545 1328 1251 1234 1263 1252 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Konkurs etter selskapstype Aksjeselskapenes andel av den totale konkursmassen øker. 61,6% berørte aksjeselskaper i 2008. Den største nedgangen finner vi blant enkeltpersonforetak hvor andelen har gått ned fra 35% i 2007 til 28% i 2008. Den største økningen finner vi blant norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). Det er åpenbart at det er en større andel konkurser blant NUF-foretak enn noe annen selskapstype. Gjeldsordninger Det ble åpnet 2 188 gjeldsordninger i Norge i 2008 mot 2 091 i 2007. Dette er en økning på 4,6%. Siden Gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993 er det åpnet til sammen 33 567 gjeldsordninger. Det faktum at vi de senere år har hatt en jevn og betydelig økning i antall gjeldsordninger bekrefter det faktum at det ikke er gunstige, økonomiske rammevilkår generelt som har størst betydning for de som kommer i økonomiske vanskeligheter. KrediNor vil anta at vi vil se ytterligere økning med bakgrunn i den finansielle utviklingen som har funnet sted både i Norge og i verden for øvrig i løpet av 2008. Gjeldsordninger i Europa Gjeldsordning, eller gjeldssanering for privatpersoner, er ikke et særegent norsk institutt. Flere andre europeiske land har tilsvarende ordninger og lovgivingen rundt dette er i stadig utvikling. Av de det finnes statistikk for, ble det åpnet 281 888 gjeldsordninger i 2008 mot 295 113 i 2007. Dette er en nedgang på 4,4%. Foranstående er beskjedne tall i forhold til gjeldsordninger (personlige konkurser) i USA hvor det ble åpnet 1 074 000 gjeldsordninger i 2008 mot 822 590 i 2007. I USA var det altså en økning på 31% fra 2007 til 2008. Deler man gjeldsordninger på antall innbyggere har Norge det laveste antall gjeldsordninger pr. 10 000 innbygger. I Norge er det 4,6 gjeldsordninger pr. 10 000 innbygger, mens man i USA har 35, tett fulgt av Finland med 22 og England med 20. Gjeldsordninger i Europa 2008 GO pr 10 000 innbygger 07 2007 2006 2005,07/08 England 121 440 20 120 775 120 926 79 426 0,43 Nederland 9 500 6 15 060 14 928 14 666-36,36 Norge 2 188 4,6 2 091 2 144 2 673 2,05 Sverige 6 300 7 6 831 3 830 4 178 64,49 Sveits 6 000 8 6 140 5 840 5 714 2,74 Tyskland 126 900 15 135 600 127 280 99 720-0,30 Østerike 9 560 11 8 616 7 583 6 462 26,07 Finland 11 680 22 9 370 SUM 281 888 295 113 282 531 212 839-4,48 USA 1 074 225 35 822 590 597 965 31 Kilde: Insolvenzen in Europa 2008/09 Creditreform AG Bransjeinndeling 1 Jord-, skogbruk og fiske 3 Industri 4 Bygg- og anleggsvirksomhet 5 Varehandel, reparasjon 6 Hotell- og restaurantdrift 7 Transp, lagring, post, telekom. 8 Eiendom, Tjenester 9 Andre 10 Sum Gjeldsordninger1993-2004 Gjeldsordninger 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Kilde: Statens Ant. Innkrevningssentral gjeldsordninger 2004 2005 2006 2007 Tabell skal inn her fra Excel 2008 2009 28 29
350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 20 15 10 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 5 0 Saker behandlet ved landets forliksråd 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1994 1995 1996 Ant. mottatte saker 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2003 2004 2005 2008 2007 Uteblivelsesdom Kilde: Statens Innkrevningssentral Bortfallt Innstilt U-dom Forlik Dom 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 Begj. tvangssalg fast eiendom Begj. tvangssalg løsøre Tabell skal inn her fra Excel 2006 Kilde: Statens Innkrevningssentral Tvangssalg fast eiendom og løsøre 2008 2007 Kilde: Statens Innkrevningssentral og Brønnøysundregistrene 80 70 60 Behandling av forliksklager Forliksrådene er første instans i forbindelse med krav uten tvangsgrunnlag og hovedtyngden av de sakene som behandles i forliksrådet gjelder krav om penger. De nye reglene om direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav, hvor utleggsforretning kan begjæres direkte med bakgrunn i et uimotsagt fakturakrav, var forventet å ville redusere forliksrådenes arbeidsbyrde vesentlig. Nedgangen har imidlertid ikke på langt nær vært så stor som forventet. Det ble behandlet 117 926 forliksklager ved norske forliksråd i 2008 mot 137 631 i 2007, en nedgang på 14%. Resultatet av behandlingen som finner sted i forliksrådene endres lite fra år til år, men antall uteblivelsesdommer/fraværsdommer er synkende. I 2008 ble det avsagt fraværsdommer, det vil si avsigelse av dom uten tilsvar eller møte fra skyldner, i 63% av tilfellene. Denne prosentandelen har normalt ligget mellom 65 70%. Ca. 4% av saken blir forlikt og det avsies dom i 11% av sakene. Tvangsfullbyrdelse Avholdte utleggsforretninger Med bakgrunn i den loven som trådte i kraft 1/1-06 hvor det ble anledning til direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav, var det forventet en betydelig økning i antall utleggsbegjæringer i forhold til det vi var vant med. Den forventede veksten har imidlertid uteblitt og økningen fra 2007 til 2008 er i underkant av 1%. Totalt ble det fremmet 182 239 utleggsforretninger, hvorav ca. 57 000 er utleggsbegjæringer i henhold til lovendringen, det vil si begjæringer i henhold til Tvangsfullbyrdelseslovens 7-2.f. I motsetning til hva som skjer i forbindelse med tvangssalg, hvor de fleste begjæringene trekkes på grunn av oppgjør, er trenden det stikk motsatte ved utleggsforretninger. 82% av utleggsforretningene blir avholdt, det vil si at bare 18% trekkes. Antall utleggsbegjæringer Tot. ant. Avholdte Avholdt med År begjæringer med utlegg intet til utlegg Sum avholdt 1988 113 125 85 376 1989 122 918 83 040 1990 97 732 74 755 1991 126 797 73 544 1992 103 734 65 506 1993 158 451 62 859 42 240 105 099 1994 159 232 60 449 57 692 118 141 1995 163 938 61 976 64 682 126 658 1996 169 570 63 519 70 697 134 216 1997 169 410 63 220 69 992 133 212 1998 141 540 54 675 59 554 114 229 1999 150 618 61 280 60 164 121 440 2000 160 476 68 670 62 396 131 066 2001 165 082 73 693 65 610 139 303 2002 171 280 78 382 67 729 146 111 2003 194 930 88 172 76 673 164 845 2004 178 099 78 898 68 255 147 153 2005 152 255 69 467 58 756 128 223 2006 179 400 83 151 69 069 152 220 2007 180 512 88 732 47 517 136 249 2008 182 239 98 502 51 653 150 155 Kilde: Statens Innkrevningssentral Tvangsalg Oppgang i tvangssalg løsøre, men nedgang i tvangssalg fast eiendom Det ble begjært 5 676 tvangssalg vedrørende løsøre i 2008. Dette er en økning på 2,7% i forhold til 2007. I tillegg ble det begjært 10 692 tvangssalg av fast eiendom, og dette er en nedgang på 9% i forhold til 2007. Det karakteristiske trekket ved tvangssalg generelt er at de fleste krav blir betalt etter at begjæringen er fremmet. Oppgjør fremkommer og begjæringen blir trukket. For tvangssalg løsøre ble det begjært 5 676 mens 5 103, det vil si 90%, ble trukket. For fast eiendom var trekkprosenten omtrent som tidligere, 63%. Fravikelse Begrepet fravikelse av fast eiendom erstatter det tidligere begrepet utkastelse og benyttes hovedsakelig ved mislighold av leiekontrakter. I 2008 ble det begjært 8 790 fravikelser, hvilket er en nedgang på 5% i forhold til 2007. I likhet med tvangssalg blir de aller fleste fravikelser trukket, det vil si kravet blir gjort opp før utkastelsesforretningen blir gjennomført. Kun 24% av de fremsendte begjæringer ble gjennomført. Kredittopplysning og kredittinformasjon Den 1/3-08 trådte reglene om registrering av negative utleggsforretninger i kraft. Det vil si at når en utleggsforretning blir avholdt med intet til utlegg, blir også dette resultatet registrert i Brønnøysundregisteret. I tillegg registreres også nå utleggsforretninger hvor det blir trekk i lønn. Disse reglene forventes å gi et betydelig informasjonsbidrag til inkassobransjen og næringslivet. Det har tidligere vært slik at utleggsforretninger som ble avholdt med intet til utlegg ikke ble tinglyst, verken i Løsøreregisteret eller noe annet sted. Det vil si at denne viktige informasjonen, det faktum at den angjeldende skyldner ikke er søkegod, ikke fremkom i noe kredittopplysningsregister. Det er namsmenn og namsfogder, samt Statens Innkrevingssentral som i første omgang er pålagt å tinglyse intet til utlegg, landets særnamsmenn, i det vesentlige kemnerne, er foreløpig unntatt. Av noe i overkant av 4 400 000 inkassooppdrag, som den norske inkassobransjen mottok i 2008, ble det rapportert 300 000 nye betalingsanmerkninger til kredittopplysningsbyråene. Av dette kan vi utlede at det kun er ca. 6% av inkassosakene som resulterer i en betalingsanmerkning. I tillegg til de 300 000 inkassosakene som ble registrert som betalingsanmerkninger ble det i henhold til den nye loven nå registrert 205 000 utleggsforretninger hvorav 140 000 var lønnstrekk. I tillegg ble det registrert, etter 1/3-08, 53 000 negative utleggsforretninger, det vil si utleggsforretninger hvor det var intet til utlegg. Ovenstående informasjon er et viktig bidrag for å kunne opprettholde en høy løsningsgrad, herunder å unngå å påføre skyldner unødvendige kostnader i forbindelse med rettslige tiltak. Den norske inkassobransjen løser 95% av samtlige saker uten rettslig skritt. Dette er den høyeste utenrettslige løsningsprosenten i Europa. Totalt tok inkassobransjen ut 331 000 rettslige skritt i 2008 for å løse i overkant av 4,4 mill. saker. 30 31
KrediNor Oslo Postboks 782 Sentrum 0106 Oslo Tlf. 22 00 91 00 Fax 22 42 23 71 marked@kredinor.no KrediNor Fredrikstad Postboks 918 1670 Kråkerøy Tlf. 69 35 46 00 Fax 69 35 46 01 fredrikstad@kredinor.no KrediNor Skien Postboks 280 Sentrum 3701 Skien Tlf. 35 58 71 11 Fax 35 58 71 10 skien@kredinor.no KrediNor Hamar Postboks 129 2301 Hamar Tlf. 62 54 14 30 Fax 62 52 88 39 hamar@kredinor.no KrediNor Lillehammer Elvegt. 19 2609 Lillehammer Tlf. 61 05 75 00 Fax 61 05 75 01 lillehammer@kredinor.no KrediNor Bergen Postboks 1874 Nordnes 5817 Bergen Tlf. 55 11 41 20 Fax 55 11 41 39 bergen@kredinor.no KrediNor Kristiansund Langvn 21 6509 Kristiansund N Tlf. 71 57 04 70 Fax 71 57 04 80 kristiansund@kredinor.no KrediNor Trondheim Jonsvannsveien 82 7051 Trondheim Tlf. 73 95 28 00 Fax 73 95 28 01 trondheim@kredinor.no KrediNor Bodø Postboks 288 8001 Bodø Tlf. 75 54 99 88 Fax 75 54 99 87 bodo@kredinor.no KrediNor Narvik Postboks 133 8502 Narvik Tlf. 76 92 22 80 Fax 76 94 70 40 narvik@kredinor.no KrediNor Harstad Postboks 33 9481 Harstad Tlf. 77 00 22 90 Fax 77 00 22 95 harstad@kredinor.no KrediNor Tromsø Postboks 1201 9262 Tromsø Tlf. 77 66 11 22 Fax 77 66 11 23 tromso@kredinor.no 32