15 å r m ed RE NAS Takk for hjelpen! De siste 15 årene har du hjulpet oss med å ta hånd om over én million kilo miljøgifter. Takk!
1 gram PCB er nok til å forurense 750 000 liter vann. Sammen med deg har vi samlet inn 250 000 000 gram. Det er like mye som: 6 250 000 PCB-kondensatorer PCB ER en gruppe klororganiske forbindelser som ikke finnes naturlig i miljøet, men som er framstilt syntetisk. PCB ble tidligere brukt i isolasjons- og varmeoverføringsoljer i elektrisk utstyr, som store kondensatorer og transformatorer. Det var også vanlig å bruke kondensatorer med PCB i lysarmaturer. Den største bruken av PCB var på 1960- og -70-tallet. Til tross for forbud finnes det fortsatt mange lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer i norske bygg. PCB er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet. Disse egenskapene gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB er også vist å ha negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. Visste du at hele 93 prosent av alt EE-avfallet som RENAS samler inn går til gjenvinning? 2 3
1 kilo bly er nok til å ødelegge en norsk potetavling. De siste 15 årene har du bidratt til å samle inn 750 000 kilo. Det er like mye som: 235 000 mil med PR-kabel BLY BRUKES blant annet i lyspærer, kabler og loddetinn. Kabler og loddetinn brukes igjen i en lang rekke elektriske produkter. Bly er et giftig tungmetall som kan akkumuleres i benbygningen. Bly kan føre til skader på hjerne og nervesystem. Blyforgiftning kan gi adferdsforandringer og tilpasningsvansker hos barn. Visste du at nordmenn er best i verden til å samle inn og gjenvinne kasserte EE-produkter? I 2013 ble det totalt samlet inn 146 018 tonn. Dette tilsvarer nesten 29 kg per person. 4 5
1 gram kvikksølv kan være dødelig. Siden 1999 har vi samlet inn 25000000 gram. Det er like mye som: 10 000 000 000 sparepærer KVIKKSØLV ER et grunnstoff som leder strøm og har blitt bruk i alt fra varmeovner, nivåbrytere og måleinstrumenter og bilvaskemaskiner. En liten mengde kvikksølv brukes fortsatt i sparepærer og lysrør. Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner. Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet. Metylkvikksølv kan gi fosterskader. Kvikksølv kan føre til kontaktallergi. Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, først og fremst i nyrene, og det tar lang tid før kvikksølvet brytes ned i organismer. Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden. Visste du at i overkant av 4800 bedrifter har medlemskap i et EE-returselskap. 60 prosent av disse har valgt RENAS. 6 7
DETTE HAR DU SOM RENAS-MEDLEM BIDRATT TIL: 93% 93 prosent av EE-avfallet som RENAS samlet inn i 2013 ble gjenvunnet. 670 000 RENAS har samlet inn over 610 000 tonn EE-avfall siden starten i 1999. Mengden tilsvarer en kø med trailere fra Lindesnes til Nordkapp Gjenvinningen sparer miljøet for store CO 2 -utslipp. Å gjenvinne f.eks aluminium krever bare fem prosent av den energien som ble brukt ved førstegangsframstilling av metallet. Energiforbruk ved fremstilling av aluminium RENAS plukker ut skadelige miljøgifter som kvikksølv, bly, kadmium, PCB, asbest, ioniske kjerner og bromerte flammehemmere. Øvrige materialer blir gjenvunnet. 84% av avfallet ditt brukes på ny! Om lag 60 prosent av alt EEavfallet som samles inn er jern. Det kan støpes om flere ganger og brukes til armering i broer, betongkonstruksjoner, bygg og tunneler. 60% INNSAMLET EE-AVFALL (TONN) 45958 53887 2800 10 000 1999 2003 2008 2013 3000 2000 1000 ANTALL MEDLEMMER 60280 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 UTPLUKKEDE MILJØGIFTER I tidsrommet 1999-2014 har RENAS bl.a. plukket ut 250000000 Ett gram PCB er nok til å forurense 750 000 liter vann. Stoffet svekker immunforsvaret og kan skade nervesystemet, forplantningsevne og foster i tillegg til å gi leverkreft. TONN LYSRØR OG LYSPÆRER Sparepærer og lysrør inneholder kvikksølv en av de farligste miljøgiftene og en trussel mot miljøet og menneskers helse. 25 TONN KOMPON ENTER MED BERYLLIUM Beryllium er et av de giftigste metallene som finnes. Stoffet skader de mest grunnleggende enzymreaksjonene i det menneskelige stoffskiftet og knyttes også til kreft. GRAM PCB 750 TONN BLY 1 kilo bly er nok til å gjøre en gjennomsnittlig norsk potetavling ubrukelig. 25 TONN KVIKK- SØLV (Hg) Kvikksølv kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner, og skader nyre, motorikk og mental helse. Kvikksølv oppkonsentreres også i næringskjeden, blant annet i fisk. 2000 2013 RENAS samlet inn hele 60 280 tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i 2013. Det tilsvarer mer enn 6 Effeiltårn og utgjør 41 prosent av alt EE-avfall som ble samlet inn i Norge. Førstegangsfremstilling Gjenvinning RENAS HAR HÅNDTERT SF 6 -GASSEN TILSVARENDE ÅRLIG UTSLIPP AV 180 000 BILER SF 6 -gass brukes i elektriske koblingsanlegg og har en klimaeffekt som er 23 000 ganger sterkere enn CO 2. 90 TONN ASBESTHOLDIGE KOMPONENTER Asbest er et sterkt kreftfremkallende stoff som for lengst er blitt forbudt, men finnes ennå i mange avfallsprodukter. 20 TONN KADMIUM Kadmium er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr og kreftfremkallende. 8 9
Siljes jakt Mer enn de fleste er artist Silje Nergaard klar over at jakten på miljøfarlig avfall begynner hjemme. TEKST LILY KALVØ FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN «Det føles godt å bli kvitt EE-avfallet på en miljøvennlig måte. Man kan aldri få nok informasjon om gjenvinning!» Silje Nergaard Huset på Holtet i Oslo er fra 1920-årene, og har 18 bittesmå og større rom. Hvert rom er personlig innredet med bilder, klenodier, lamper og minner fra en 20 år lang karriere som artist og familiemedlem. Men som alle hus rommer det også ee-avfall, gamle ledninger, spillere, mobiler, lamper, leker og elektriske artikler. Sammen med RENAS utsendte har hun velvilligst stilt opp for å jakte EE-avfall det vil si det som ikke burde ligge hjemme, men leveres til forsvarlig destruering. DÅRLIG PÅ BATTERIER. Jeg er miljøbevisst, og vil gjerne gjøre ting riktig. Da vi nylig flyttet musikkstudioet opp på loftet, leverte vi for eksempel masse gamle ledninger og kabler på gjenvinningsstasjonen. Det eneste jeg har dårlig samvittighet for, er brukte batterier som kan bli liggende for lenge, sier Silje. Etter få minutter greier vi likevel å finne en god EE-kandidat: En sølvfarget tv som står halvveis gjemt på høykant nede i kjelleren ser ikke ut til å være i bruk. Den er nok moden for å kastes, ja, bekrefter Silje og får hjelpe av datteren Karla (11) til å hale den med seg. Vi plukker dessuten med oss flere mobiler som definitivt har ringt sin siste ringetone. Telefonene inneholder gull, sølv, kobber og sjeldne metaller som platinum, ruthenium, indium og vismut. Det meste kan gjenvinnes, og både etterspørselen og prisen øker. Så her har vi virkelig funnet en skatt! Likevel blir ni av ti mobiler aldri gjenvunnet. En kasse rommer gamle leker som ikke lenger er i bruk. De ser uskyldige ut, men barnetelefonen på hjul og den søte dukken kan også inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Blant annet bromerte flammehemmere i plasten og bly i kretskort og ledninger. Vi tar dem med oss. ENGASJERTE BARN. Begge barna har arvet miljøengasjementet til Silje og musiker-mann Heine Totland. Karla var for eksempel ikke mye fornøyd da hun og en venninne nylig tok seg en tur i Ekebergskogen. Plutselig kom vi over masse skrot som var blitt kastet! Rør, kabler og masse cd-er, forteller hun lett oppgitt. Selv vet hun hva som skal gjøres med slikt. Riktignok er ikke miljøvern et eget fag i barneskolen, men utvilsomt et viktig tema i undervisningen. Karlas klasse besøkte nylig et gjenvinningsanlegg for å lære mer om prosessen. Det er veldig viktig at vi lærer hva miljøgifter er, og om hvordan de kan skade oss om vi ikke passer på, sier hun. VIL HA MER MILJØINFORMASJON. Jakten avsluttes på loftet. Der finner vi en utrangert minidisk fra 1990-tallet en skikkelig miljøversting. Spilleren havner i en plastbeholder, sammen med metervis med ledninger og kabler som skal bort. Etter en drøy times jakt er alt som skal til behandlingsanlegget, funnet. Bra! Det føles godt å bli kvitt EEavfallet på en miljøvennlig måte. Man kan aldri få nok informasjon om gjenvinning! Miljøstasjonene må være godt plassert og mer synlige og butikkene en jobb å gjøre, både for å informere og tilrettelegge, mener Silje Nergaard. OG HER ER FLERE HVERDAGSHELTER! Er du flink til å levere inn EE-avfallet ditt til forsvarlig behandling? Heidi Lagerløv Ja, det er jeg. Det ligger en haug med lyspærer hjemme som snart skal til gjenvinning. Jeg synes det er viktig når det er så mye vi kan gjøre med alt vi er ferdig med å bruke. Odd Halvorsen Ja. Jeg har et bra system for å gjenvinne batterier og lyspærer. Det er det minst jeg kan gjøre for naturen. Sabina Music Ja, særlig batterier. Jeg kunne vært bedre på lyspærer. Det er også noen ungdommer som går rundt og samler inn der vi bor, og så har borettslaget satt opp en dunk i garasjen for innsamling av slikt avfall. Marit Astrup Bakke Ja, det er jeg veldig opptatt av. Jeg har et glass til lyspærer, ett til batterier og en pose til elektriske apparater som jeg tar med meg når jeg skal i de butikkene. Gjør ikke alle det? Det er jo synd å kaste i søpla når det er giftstoffer i, og når så mye av det kan gjenvinnes. 10 11
SLIK GJØR VI DET KVIKKSØLVJEGEREN: Nguyen Hong har hatt samme arbeidsplass i hele 13 år. Et godt arbeidsmiljø er en av grunnene til at hun og arbeidskollegene velger å bli i denne jobben over lang tid. Stena Recycling, Ausenfjellet i Frogner. Det skjulte gullet I fjor hentet Boliden Rönnskär ut 16 tonn rent gull fra kretskort og EE-avfall. Men også annet avfall representerer store verdier. SORTERING: Her blir plast i kablene sortert vekk fra metallet. Kablene blir granulert ned til en homogen masse, og deretter utskilt på egenvekt. SKATTEJAKTEN: Kretskortene som kommer inn til Boliden Rönnskär inneholder verdifulle metaller som kopper, gull og sølv. Boliden AB, Rönnskär Sverige. 12 13
SLIK GJØR VI DET FALKEBLIKKET: Pattama Jantharangsee kontrollerer at alt er blitt gjort riktig i maskinen som fjerner kvikksølv. Hun har fire års fartstid som operatør. Nordic Recycling AB, Hovmantorp i Sverige. TUNG MILJØBOMBE: Kvikksølvet i denne store bryteren, målt til 2 dl i volum, veier hele 2,7 kilo! Stena Recycling, Ausenfjellet i Frogner. STÅLVERKET: På Celsa Armeringsstål AS I Mo i Rana blir stål støpt om til billetts. I forgrunnen står stålovnsoperatørene. Celsa Armeringsstål AB. Mo i Rana UNDER LUPEN: Tobias Karlsson forsikrer seg om at det ikke finnes annet enn lyspærer- og rør i konteineren. Masken han har på seg beskytter mot eksponering av kvikksølv. Nordic Recycling AB, Hovmantorp i Sverige. TIL ANODE SKAL DU BLI: Kobber smelter ved 1084.62 grader celius. Her gjøres kobberet om til anoder. Hver kobber anode veier ca. 345 kilo. Boliden AB, Rönnskär i Sverige. VÆR VARSOM!: Kondensatorer fra gamle vaskemaskiner må behandles med stor forsiktighet. MILJØFARLIG: Denne haugen av kasserte kuldemøbler inneholder KFK og kvikksølv. Fortsatt kommer det inn flest kuldemøbler av den miljøfarlige typen. ÅPEN DAG. RENAS ønsker åpenhet om EE-avfallets vei gjennom RENAS-systemet. I september 2012 inviterte vi til omvisning på et av våre behandlingsanlegg. Hellik Teigen AS, Hokksund. 14 15
DETTE BLIR DET TIL KLODEN VINNER Når du leverer fra deg et elektrisk eller elektronisk produkt på riktig sted, er det ikke bare miljøgiftene som blir håndtert på riktig vis. Overalt rundt deg har du nemlig produkter som skriver seg helt eller delvis fra EE-avfall. Her har du noen eksempler: ARMERING: Lurer du på hva det ble til med din gamle varmeovn? Kanskje befinner den seg her, inne i den berømte Øresundsbroen, som forbinder Sverige og Danmark. I alle fall er armeringen levert av Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som baserer sin produksjon på metallskrap samlet inn i Norge. FLY: De ultramoderne nye Dreamliner-flyene til RENAS-medlem Norwegian inneholder resirkulert aluminium og produseres på en måte som etterlater mindre skrap og avfall. Vi jobber allerede med resirkuleringsalternativer for denne flymodellen, selv om det vil gå 30 40 år før den blir pensjonert. Det er viktig å finne gode miljøløsninger for fremtiden, sier kommunikasjonssjef i Europa, Daniel Mosely i Boeing Commercial Airplanes. BIL: Hele den bærende konstruksjonen i en Tesla som du ser på bildet, er laget av materiale som kan gjenvinnes, først og fremst aluminium. Hele bilen er laget ut i fra visjonen om at alt skal kunne gjenvinnes, både for å ivareta Teslas sterke miljøprofil og for å senke omkostningene våre, sier kommunikasjonssjef Esben Pedersen i Tesla Motors Skandinavia. BÅLPANNER: I sju år har de innsatte i Hedmark fengsel boret, klinket og sveiset splitter nye bålpanner, laget av blant annet gamle varmtvannsberedere. Bålpannene har fått detaljer ingen konkurrenter har, som delbare bein og en fiffig monteringsmåte for grillrista. Årsproduksjonen er nå oppe i 150 stykker. GULL: Stena Recycling på Frogner sorterer ut 250 300 tonn med kretskort fra EE-avfall hvert år. Metallet i kretskortene som kobber, sink og gull sendes til smelteverket Boliden i Sverige. Og ikke nok med det Det finnes knapt grenser for hva som blir gjenvunnet av avfallet du leverer inn. Visste du for eksempel at nesten halvparten av stålet som selges i verden kommer fra skrapmetall? Det betyr at veldig mye av det du har i din umiddelbare nærhet alt fra mobiltelefon og tv til kjeler og kraner inneholder flere gjenvunne eller resirkulerte deler. BIL: Innsamlet metall blir til mye fint og nytt, som for eksempel her i Volvo XC 60. I dieselutgaven av denne bilen er det blant annet brukt gjenvunnet aluminium i deler av motoren. Metallet er smeltet om hos Toten Metall og produsert hos svenske Ljunghall. Vi har arbeidet intenst med å øke gjenvinningsgraden, og i dag kan 95 prosent av bilene gjenvinnes, forteller kommunikasjonsdirektør Tore Løvig i Volvo Norge. Annet avfall som blir til nye produkter, er for eksempel ledninger og kabler: Metallet blir til nye kabler og isolasjonsplasten blir til granulater som brukes til alt fra kunstgress til dukkefyll og emballering. lyspærer: Glass mister ikke kvaliteten sin og kan benyttes i produksjon av nytt glass og byggprodukter, mens aluminium og andre metaller smeltes om til bildeler, sykler og hagemøbler. kretskort og andre elektroniske komponenter: Går til utvinning av blant annet gull, sølv, kobber og palladium til bruk i byggog elektronikkbransjen. Visste du for eksempel at gjenvinning av metaller fra EE-avfall har en verdi på 120 milliarder kroner årlig 16 17
MILEPÆLER: KONTAKT OSS: 22 13 52 00 / www.renas.no 1997 7. august: For å imøtekomme myndighetens krav til innsamling og gjenvinning av EE-avfall stifter bransjeforeningene Elektroforeningen og Elektro og Energi returselskapet RENAS. 1998 16. mars: Miljøverndepartementet vedtar Forskrift om kasserte elektrisk og elektroniske produkter (EE-forskriften) 16.mars: EE-bransjen inngår avtale med Miljøverndepartementet om reduksjon, innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. «RENAS har vært min baby. Jeg har vært med på unnfangelse og fødsel og fått være med på å gi 15-åringen det jeg håper er en god oppdragelse. Nå står fremtiden og mulighetene der foran denne «ungdommen», og jeg gleder meg til å se hvordan veien blir videre!» Administrerende direktør, Gunnar Murvold «Det er interessant å møte medlemmer og fortelle om hvilken flott ordning de er med i. Bedriftene er stolte av å være medlem i RENAS.» Key Account Manager, Istvan Molnar «Vi har en sterk gjenvinningsindustri i Norge som bidrar til både økt verdiskapning og et bedre miljø.» Teknisk sjef, Laila Borgen Skaiaa «Det er godt å jobbe med noe som virkelig betyr noe! At retur- og gjenvinningsbransjen i tillegg skulle være så spennende, det visste jeg ikke.» Markeds- og informasjonssjef, Kristin Tveitnes «Hver gang jeg møter en av våre 190 innsamlere, finner jeg et sterkt engasjement for det vi jobber med.» Kvalitetsrådgiver, Per Halvard Øveren 2001 1. august: En stadig voksende medlemsmasse stiller høyere krav til kommunikasjon og fører til ansettelse av en markeds- og informasjonssjef. 2002 1. juli: RENAS inngår nye kontrakter, systemet har vokst til 140 innsamlere og 17 behandlingsanlegg. 1999 4. januar: Teknisk sjef ansettes med ansvar for oppfølging av innsamlerne og behandlingsanleggene. 1. juli: EE-forskriften trer i kraft. RENAS åpner et landsdekkende system for innsamling og behandling av EE-avfall, med 72 regionale oppsamlingsplasser og 7 operatører for innsamling og behandling. Renas inngår avtale med Toll- og avgiftsdirektoratet om innkreving av miljøgebyr ved import. «Det er givende å legge forholdene til rette for at bedriftene skal gjøre riktige miljøvalg.» Økonomileder, Rolf Arne Olsen 19. mars: Elektrobransjen inngår avtale med miljøverndepartementet om reduksjon av klimagassen SF6. RENAS er navet i verdikjeden. 8. september: Økonomisjef ansettes. EE 2008 1. januar: Fra å ha konsentrert seg om næringselektro utvider RENSAs sitt ansvar til også å omfatte forbrukerelektro. 2006 1.juli: EE-forskriften revideres. Krav til sertifisering av returselskap innføres 2009 13. mai: 10-årsjubileet feires i Gamle Logen, denne gangen med Kronprinsen blant gjestene. 2011 Ny designprofil lanseres og første nummer av RENAS-magasinet utkommer i et opplag på 16 000. 2013 31. desember: RENAS setter ny innsamlingsrekord. 60 300 tonn avfall samles inn på ett år. 2014 30. april: Vårt første behandlingsanlegg får utstedt RENAS-sertifikat. 2014 11. mars: Vi gir et utvidet tilbud til våre medlemmer på emballasje og batterier. 18 19
SAGT OM RENAS: «Samarbeidet med RENAS er svært viktig for oss, for det gir oss troverdighet. Selskapet har høy kredibilitet i det norske markedet og bidrar mye til vår troverdighet i Norge» Esben Pedersen, kommunikasjonssjef i Tesla Motors, RENAS-magasinet 01/2014 «RENAS er absolutt best på den type avfall vi har. Det at vi i RENAS slipper faste kostnader, men kun betaler miljøgebyr, opplever vi også som svært positivt» Per Mikalsen, innkjøpsdirektør hos elektroentreprenørselskapet Otera, RENAS-magasinet 02/2012 «Vi har vært på kontroll hos RENAS også, og der var veldig mye på stell. Jeg synes RENAS har vært flinke til å få på plass velfungerende systemer» Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, RENAS-magasinet 01/2012 «RENAS innsats for å samle inn og håndtere farlig elektrisk og elektronisk avfall er et svært viktig bidrag til miljøet» Erik Solheim, tidligere miljøvernminister, RENAS-magasinet 01/2011 «For Naturvernforbundet er det viktig at RENAS er etterrettelig, seriøs, kunnskapsrik og like utålmodige på miljøets vegne som oss i Naturvernforbundet.» Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, august 2014 «Det å være medlem av RENAS krever lite interne ressurser, og vi kan være trygge på at kravene til oss som importør ivaretas» Bjørn Maarud, tidligere konsernsjef i Europris, RENAS-magasinet 01/2013 Om RENAS RENAS er Norges ledende EE-returselskap og ivaretar innsamlingsansvaret til over 2900 produsenter og importører av elektriske og elektroniske produkter. I alt har RENAS avtaler med 190 innsamlere og 15 behandlingsanlegg over hele landet. Behandlingsanleggene fjerner miljøgifter og legger til rette for gjenvinning av øvrige komponenter etter RENAS egen, strenge miljøsertifiseringsordning. I 2013 samlet RENAS inn mer enn 60 000 tonn EE-avfall. Av dette ble 84 prosent gjenvunnet, 9 prosent gikk til energigjenvinning, mens de siste 7 prosentene i hovedsak miljøgifter ble destruert på korrekt og forsvarlig vis. RENAS er en non profit-organisasjon, eid av Elektroforeningen (EFO) og bransjeforeningen Elektro og Energi.