Nr 4 juni 2011 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Minitema: Kundebehandling
OPPLAGTE ØYNE Våre produkter fukter tørre og irriterte øyne og gjør dem opplagte igjen! NYHET! Øyedråpene er holdbare i 6 måneder! Bestill gratis prøveflasker på post@procornea.no Helt uten konserveringsmidler! Fins hos optikere og på apotek. Telefon: 32 76 88 36 E-post: post@procornea.no For mer info: www.medilens.se
Innhold juni 2011 Nyheter Diplomer og priser på skoleavslutningen... 6 Fra 1. oktober søker du om spesialistgodkjenning i Helsedirektoratet... 8 Irland innfører strengere synskrav til bilførere... 10 Nærsynthet og miljø... 10 Assistenter godkjent til å utføre synstest for førerkort... 12 Fagblader leses mer... 12 Ingen øye- og folkehelsespesialister... 12 Nesten alle hornhinner importeres... 14 Synsscreening av barn i USA og England... 16 600 000 nordmenn må fornye førerkortet... 18 Argumenterer mot ukontrollert salg av kontaktlinser... 20 Nok en doktorgradsdisputas i Sverige... 22 Tema: Kundebehandling l Leder: Kundebehandling og pasientkommunikasjon... 25 l Testkunder avslører late ansatte... 26 l Hva skjedde med brillen?... 28 l Dårlige råd kan bli dyre... 30 l Kommunikasjon er ikke for amatører... 32 l Kommunikation och framtiden redan idag... 34 l Klagesaker i UK... 35 l Kundebehandling Et sammensatt virkemiddel... 36 l Dårlig pasientbehandling førte til klagesak... 38 I sin fineste stas mottok årets nyutdannede optikere vitnemål og autorisasjon med kort for rekvirering av medikamenter. I strålende vær var det en god anledning for et bilde sammen med medstudenter. Foto: Inger Lewandowki 6 Fagartikkel Visuelle symptomer: Hvor vanlig er det?... 40 Presentasjon av norsk optometrisk praksis Mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling... 42 Faste spalter Leder: Behold hovedfokus på pasienten... 4 Aktivitetskalender... 5 Synsrelatert humor: LASIK@Home... 8 Språkspalte: Hvordan spesifisere en synsfeil?... 14 Bokanmeldelse: Ny bok om hornhinnedystrofier... 46 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted... 47 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter... 47 Nytt fra NOF... 48 Nytt fra HiBu: Wind of change... 49 Litt om mangt... 50 Litt om forskning... 51 Bransjenytt... 52 Kasus... 55 Minitema denne gangen er relatert til kundebehandling og pasientkommunikasjon (fra side 25). En artikkel tar for seg et visualiseringsprogram. Her et skjematisk bilde av et snitt gjennom synsnerven (Eyemagnination LUMA ). 32 Forsidebilde: Kundebehandling og pasientkommunikasjon er viktig. Her forklarer optiker Tone H. Holmslet kontaktlinsebruker Halvor Kirkebøen Næss enkelte funn fra en linsekontroll ved hjelp av dataprogrammet Eyemagnination LUMA. Foto: Magne Helland I dette nummeret av Optikeren presenterer vi landets mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling. En øyeavdeling med mange spesialrom. Her et rom med instrumentering for undersøkelse av øyets fremre segment. Foto: Magne Helland 42 Optikeren 4/2011 3
Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Behold hovedfokus på pasienten! Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 5/2011 20.07.2011 19.08.2011 6/2010 20.09.2011 20.10.2011 7/2011 15.11.2011 14.12.2011 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: I dette nummeret av Optikeren har vi valgt kundebehandling som minitema. Kundebehandling kan sikkert defineres på litt forskjellige måter, men det har unektelig med hvordan vi behandler våre kunder i forbindelse med en salgssituasjon å gjøre. Dette eksempelvis opp mot salg av ulike typer briller og kontaktlinser, men også opp mot andre varer i en optometrisk virksomhet. For våre faglige aktiviteter som autorisert helsepersonell, og for det som foregår av interaksjon mellom optiker og pasient i synsundersøkelsesrommet, er nok pasientkommunikasjon et mer korrekt begrep. Og at kundebehandling og pasientkommunikasjon er viktig det hersker det neppe noen tvil om. Ja, kanskje er god kundebehandling og pasientkommunikasjon det aller viktigste for å sikre fornøyde kunder og pasienter? Kanskje også såpass viktig som indirekte markedsføring at en heller burde fokusere mer på dette enn på annonsering av varer og tjenester? Uten formell utdanning i verken markedsføring eller bedriftsøkonomi er det kanskje dumt å uttale seg om slike ting. Men når en ser på hvordan mange optikervirksomheter i dag markedsfører seg, bør en kanskje allikevel reflektere litt rundt denne problemstillingen? I denne sammenheng leste jeg nylig en uttalelse fra en engelsk optometrist og innehaver av en frittstående optometrisk praksis i Essex. Dette som en del av en fast spalte i Optometry Today (OT) med overskriften OT Profile 20 Questions. Her stilles kjente optikere og aktører innen faget og bransjen 20 faste spørsmål. I et av marsnumrene av OT er det den meget faglig profilerte optikeren Bruce Evans, som også har drevet en praksis siden 1996 som svarer. I tillegg til å drive egen praksis er Bruce Evans blant annet gjesteprofessor på City University i London, og har lese- og skrivevansker og barn og syn som spesialområder. Et av spørsmålene dreier seg om markedsføring: Have you had any promotions that were especially successful? Hva svarer så Bruce Evans på dette (fritt oversatt)? Har du hatt en spesielt vellykket markedsføringskampanje? Nei! Som en del av vår kommunikasjonsstrategi inngår at vi ikke annonserer eller foretar noe som kan få våre pasienter til å tro at hovedårsaken til vår virksomhet er å tjene penger på dem. Selvfølgelig må vi tjene for livets opphold, men vår hovedmotivasjon for å gå på jobb hver dag er å sikre våre pasienter en best mulig øyehelse, og at de ser best mulig. En litt naiv innstilling, vil trolig mange innvende. Men en kan faktisk oppnå stor grad av kundelojalitet og få særdeles godt fornøyde pasienter uten å legge ned store beløp i markedsføring. Og hva er bedre markedsføring enn lojale kunder og fornøyde pasienter? I dette nummeret av Optikeren berører flere artikler ulike aspekter ved kundebehandling og pasientkommunikasjon. Du kan også lese om den nylige skoleavslutningen for optometristudentene på Høgskolen i Buskerud, med høytidlige utdeling av vitnemål og priser, om optikervirksomhet på Norges største øyeavdeling, og en artikkel om forekomsten av visuelle symptomer. Og i tillegg videreformidler vi små og store nyheter innen faget og bransjen, og flere av våre faste spalter. God lesing og GOD SOMMER! Magne Helland Redaktør
Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 1.-5. juli ICVS 2011 The 21st Symposium of the International Colour Vision Society (Kongsberg) http://home.hibu.no/~icvs2011/_icvs2011/home.html 18. august - 28. oktober (4 kursdager) Synshemmede videregående kurs II a (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) http://www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av_synshemmede/ 29. august 2011-13. januar 2012 LNU-kurs: Optometrisk rehabilitering (Kalmar, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4op002 2.-3. september Klinisk kortkurs: Binokulært syn (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/afos 8.-9. september 11. ProVista seminar (Tvedestrand) www.provista.no Essilor informerer: Visioffice med eyecode Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. Utvidelse av programmet STYRKEN LIGGER I DETALJENE BESTE GENERASJON SOLBRILLEGLASS 29. september - 2. oktober SILMO 2011 (Paris, Frankrike) www.silmoparis.com/1/home/ 30. september - 1. oktober Klinisk kortkurs: Funksjonstesting av optisk nerve (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/afos 3. oktober 2011-9. mars 2012 LNU-kurs: Synergonomi för optiker (Kalmar, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4op001 9. oktober PAC Conference 2011 (Birmingham, UK) http://www.specsavers.com/pac/index.html 10.oktober 28. november (4 kursdager) Synshemmede videregående kurs II b (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) http://www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av _synshemmede/ 12.-15. oktober American Academy of Optometry Annual Meeting 2011 (Boston, Massachusetts) www.aaopt.org 2012 20.-22. april NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad) www.optikerne.no For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Eks.: Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3611 Kongsberg Tlf. 32 72 60 00 www.essilor.no Leveres i materialene Stylis 1.67, Ormix 1.6, Airwear 1.59 og Orma 1.5. Brun, grå og grønn. Se lev. program på OrdreWeb. Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse. Nytt innkjøp, vi fortsetter suksessen! Vi gir deg 100 000,- for ditt gamle funduskamera! Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 www.essilor.no 3D OCT-2000 599 000 100 000 = 499 000
Nyheter Diplomer og priser på skoleavslutningen Så var dagen kommet som de har jobbet fram mot i tre år - dagen de har lengtet til, en gledens, men også sorgens dag. Glede fordi tre års utdanning er ferdig sorg fordi man skal skilles fra gode venner. Tekst og foto: Inger Lewandowski Stemningen var avslappet og god på dagen for overrekkelser av diplom og priser. Eksamener og prosjektfremlegging var unnagjort. Alle hadde tatt på seg sin fineste stas og bare med å se på de forskjellige bunadene og klesdraktene forstår vi at de nyklekkede optikerne har sine røtter fra hele landet og enda litt til. Et flott skue! På en høytidelig dag hører både musikk og taler med. Dekan Janne Dugstad ønsket de fremmøtte velkommen, Kjell Inge Daae som nylig har trått inn i pensjonistenes rekker, holdt tale til studentene og minnet om alle mulighetene som ligger åpne for unge optikere. Glem ikke at det er kompetansen dere skal leve av, sa han og oppfordret alle til å være aktive både innen faget og fagpolitikken. Student Laila Kristin Svare holdt tale på vegne av studentene og takket for tre fantastiske år. Student og cellist Michelle J. Lundström Fossum spilte sammen med sin mor Elbjörg Lundström (flygel) det nydelige musikkstykket Salut dámour av Elgar. Så ble en etter en av de 59 kandidatene ropt fram for å ta imot sine diplom eller karakterutskrifter. Dekan Janne Dugstad kunne fortelle at et rekortstort antall studenter har bestått alle eksamenene i år. Kun 9 personer må ta opp igjen et fag, og Janne har stor tro på at disse vil få sine diplom i august i år. Diplom og vitnemål ble også overrakt optiker Trine Søyland som har fullført masterutdanning i synsvitenskap. Sist men ikke minst ble priser delt ut. Vi viser til bildetekstene. Janne Dugstad ønsket høytidsstemte studenter og foreldre velkommen i et fullsatt auditorium. 6 Optikeren 4/2011
Nyheter Laila Kristin Svare mottok prisen som Beste forbilde. Dette er en pris som tildeles etter avstemning blant avgangsstudentene. Laila Kristin har også vært tillitsvalgt i tre år. Prosjektet Undersøkelse av sentrale retinale normalvariasjoner hos voksne ved hjelp av Topcon sentralt fundusfoto variasjon mellom optikerstudenters vurderinger fikk Specsavers pris for beste poster. Fra v. Ellen Hilde Hauge, Tone Engebretsen, Oddvar Rasmussen, Fredrik Farstad og Marie Hatten. Helt til høyre Trine Johnson fra Specsavers som delte ut prisen. Jonas Christopher Luhr-Pettersen mottok prisen som beste kliniker. Prisen sponses av Synoptik Norge AS, Interoptik og Brilleland og ble delt ut av Cecilie Onshuus Bjørset fra HiBu. Prosjektet Hvordan påvirker erfaring i bruken av tonometer fenomenet med fallende intraokulært trykk ved gjentatte målinger (massasjeeffekten)? ble kåret til årets bachelorprosjekt. Fra v. Runar Forsmo, Lill-Carina Kasta, Yabin Feng, Kim Andre Solstad og Joanna Wood. Nærmest leder i Norges Optikerforbund, Anne Norvik Jervell som delte ut prisen. Christel Daae mottok prisen som beste student av Walter Malling fra Carl Zeiss AS Norge. En jublende glad Trine Søyland har fullført historiens andre master i synsvitenskap og fikk sitt vitnemål av studiekoordinator Rigmor Baraas (til h) og dekan Janne Dugstad (til v). Optikeren 4/2011 7
Nyheter Fra 1. oktober søker du om spesialistgodkjenning i Helsedirektoratet Helsedirektoratet overtar ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere, og for resertifisering av allmennleger 1. oktober 2011. Oppgaven var tidligere delegert til private yrkesorganisasjoner, men er etter Stortingets beslutning tillagt Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er opptatt av at du som søker skal oppleve omleggingen som positiv. I første omgang betyr overtakelsen at du får godkjenningen fra Helsedirektoratet og ikke fra yrkesorganisasjonen. Den norske legeforening, Norges Optikerforbund og Den norske tannlegeforening har i mange år løst oppgaven på en svært god måte. Det er viktig for Helsedirektoratet med en god dialog og et godt samarbeid med yrkesorganisasjonene både før og etter overtakelsen, sier konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog. Årsak til overtakelsen Stortingets vedtak om endring av Helsepersonellslovens paragraf 53 fra 18.6.2009 innebærer at Helsedirektoratet ikke lenger kan delegere ansvaret for spesialistgodkjenning og resertfisering til de private yrkesorganisasjonene. Stortingets begrunnelse for vedtaket kan leses på www.lovdata.no. Den nye ordningen blir mer i samsvar med andre lands praksis. Det er vanlig at helsemyndighetene har ansvaret for å godkjenne spesialister. Helsedirektoratet er landets helsefaglige myndighetsorgan på personellfeltet og fagligheten vil bli ivaretatt, sier Guldvog. Gradvis fullelektronisk Søknadene vil bli behandlet fortløpende og søknadsprosessen skal gradvis bli fullelektronisk. Søkerne vil etter hvert kunne følge hvor søknaden er i saksbehandlingsløpet. En elektronisk løsing kan gi en mer brukervennlig og raskere saksbehandling. Kilde: Pressemelding fra Helsedirektoratet Tegnet av: Ragnar Askeland Synsrelatert humor LASIK@Home? Affordable In-Home LASIK Surgery You Can Do Yourself!. Ja, på nettstedet www.lasikathome.com er dette den første setningen som møter deg. Prisoverkommelig hjemme-laserkirurgi du kan utføre selv. Her har åpenbart en øyelege, en optiker, eller en annen med noe innsikt i refraktiv kirurgi og med en god porsjon humor, snekret sammen et artig nettsted. For 99,95 dollar, og inntasting av egen refraksjon, kan en bestille et komplett LASIK@ Home Kit. Laseren skal da være ferdig programmert for ditt syn. Riktig nok må du være 18 år og kun betaling med bankkort godtas! På nettstedet er prosedyren skjematisk forklar, og flere opererte pasienter uttaler seg om et vellykket resultat. En kan også kjøpe T-skjorter, kopper, capser osv med LASIK@Home -logo og markedsføringsfigurer fra firmaet. Kanskje noe å stille opp med på neste firmafest. Men for all del, ikke skyld på undertegnede dersom varene aldri dukker opp! Magne Helland Slik kjenner vi dokumentet som bekrefter at en person har fått godkjenning som optiker med kontaktlinsekompetanse. Som et resultat av at Helsedirektoratet tar over godkjenningen fra 1. oktober vil også dette dokumentet forandre utseende. 8 Optikeren 4/2011
Nyheter Irland innfører strengere synskrav for bilførere Irland har gjennom strengere synskrav for bilførere tatt viktige steg for å forbedre sikkerheten på veiene. Tekst: Inger Lewandowski Fram til nå har synskravene i Irland gått ut på at synsskarphet og synsfelt skulle testes av lege eller optiker for å forsikre seg om at førerkortkandidaten tilfredsstilte synskravene. Førere av motorkjøretøyer måtte i en alder på over 70 gjennomgå en helseundersøkelse hos fastlegen for å sjekke om de var i stand til å kjøre. Praksis har ofte vært at fastlegen refererte saker i tvil til kontroll hos optiker. I februar i år implementert irske myndigheter EU-direktivet om førerkort. Dette betyr at førerkortgruppe 1 (biler og motorsykler) nå må gjennomgå flere synsundersøkelser når de søker om førerkort. Ved fornyelse av førerkortet settes det også nye krav til undersøkelser for dem som rapporterer at de bruker briller eller kontaktlinser, og for dem som er over 70 år. Fornyelse av førerkort vil skje hvert tiende år fram til man fyller 60 år og minst hvert tredje år for dem som er 70 og over. Førerkortgruppe 1 må nå få sjekket visus, synsfelt, dobbeltsyn og andre synsfunksjoner som kan komme i konflikt med trygg kjøring inkludert kontrastsensitivitet når det er behov for dette, samt blending og skumringskjøring. Dessuten må førere i denne gruppen som har en diagnostisert progressiv øyesykdom eller som utvikler symptomer på dobbeltsyn, gå til jevnlige og stadige synskontroller for å kunne beholde førerkortet. Lege eller optometrist kan kontrollere og sertifisere førere i forhold til kravene som er satt. Det er påpekt at helsepersonell som foretar disse kontrollene må ha tilgang til passende utstyr. Dersom en erfaren fører ikke tilfredsstiller standardene, skal ytterligere synsundersøkelser foretas, fortrinnsvis av en øyelege, for å bestemme hvorvidt personen skal få beholde førerkortet. En endelig avgjørelse vil i slike tilfeller bli tatt etter en praktisk kjøreprøve. Førerkortgruppe 2 har strengere krav til visus og synsfelt og må ikke ha nedsatt kontrastsensitivitet eller dobbeltsyn. For første gang kan nå optometrister sertifisere at gruppe 2-førere tilfredsstiller disse kravene. Disse førerne må kontrollere synet sitt hvert femte år fram til de fyller 65 år og deretter hvert år. Kilde: opticianonline.net 07.03.2011 Nærsynthet og miljø Mors alder, mye lesing i ung alder og høyere utdanning gir større risiko for nærsynthet, mener forskere fra University College London. Tekst: Inger Lewandowski I studien som forskerne nylig har gjennomført, har nær 2500 briter på 44 år deltatt. Resultatene viser at blant annet mors røyking tidlig i svangerskapet, gode leseegenskaper som barn, utdanningsnivå og stillesittende yrker spiller inn. Også barn av foreldre med høy utdanning har større risiko for nærsynthet. - Det henger sammen med arv, men kan også komme av at barn i akademikerfamilier oppfordres til å lese mer og ta høyere utdanning, sier Magne Helland ved Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. - Arv er spesielt viktig hvis begge foreldrene er nærsynte, sier Anna Midelfart, professor i øyesykdommer ved NTNU. I USA økte andelen fra 25 til 42 prosent nærsynte i perioden fra 1972 til 2004. I Norge har man ikke kunnet påvise en tilsvarende økning i antallet nærsynte. Siste studie viser at omtrent hver tredje mellom 20 og 45 år er nærsynt. Bettina Kinge, øyelege og overlege ved Retinaklinikken har tidligere påvist en sammenheng mellom utdanning og nærsynthet. Forekomsten av nærsynthet var høyere blant studenter enn blant tilfeldig utvalgte personer i denne aldersgruppen, sier Kinge til Dagbladet. Kilde: Dagbladet.no 28.03.2011 Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no 10 Optikeren 4/2011
UPGRADE Tid for UPGRADE. I en ACUVUE -verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde hver dag! Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE. ACUVUE og SEE WHAT COULD BE er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2011.
Nyheter Assistenter godkjent til å utføre synstest for førerkort Assistenter hos Specsavers Sweden AB får etter et todagers kurs godkjenning av Transportstyrelsen til å foreta synstester i forbindelse med utstedelse av førerkort. Tekst: Inger Lewandowski I samarbeid med Transportstyrelsens sjefslege og jurister har Specsavers Sweden AB utformet et todagers kurs beregnet på assistenter. Etter å ha gjennomført to eksamener og ha fått godkjenning og registrering hos Transportstyrelsen kan deltakerne gjennomføre synstest og utstede synstest i forbindelse med utstedelse av førerkort. Bakgrunnen for initiativet er i følge Jan-Erik Erixon, optiker og utdanningsansvarlig hos Specsavers, at det er et stort behov for å avlaste optiker. Assistentene læres opp til stadig å kontrollere med optiker, sier han og avviser at det kan være et problem for assistentene å vite når de skal sende en person videre til optiker etter kun to dagers kurs. Som en innledning til kurset skal deltakerne ha lest en del teori, og kurset Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto inneholder teori (førerkortforskriftens krav), anatomi/fysiologi, synsskarphet, grenseverdier, avvik og sykdommer som er til hinder for bilkjøring, det vil si tilfeller da det er nødvendig å henvise til optiker. Til slutt foregår en praktisk og en skriftlig prøve. Sist høst ble det gjennomført ett kurs med 14 deltakere og denne våren regner man med at det skal gjennomføres tre kurs til. Kjedens mål er å ha en assistent per butikk som kan gjøre synstester for førerkort. Redaksjonen er usikker på om dette er en praksis som man ønsker å kopiere i Norge, da norske optikere har gode muligheter til å delegere arbeid og selv beholde ansvaret. Kilde: OPTIK 2-2011 Fagblader leses mer Mens folk flest bruker mindre tid på å lese aviser og ukeblader, økte lesetiden til fagblader og tidsskrifter med 33 prosent fra 2009 til 2010. Dette viser tall fra Norsk mediebarometer. Selv tid brukt til lesing av bøker gikk ned med sju prosent fra 2009 til 2010, mens tid til avislesing gikk ned med åtte prosent og til lesing av ukeblader med hele 25 prosent. Ifølge Norsk mediebarometer var det 13 prosent av befolkningen som leste tidsskrift eller foreningsblad en gjennomsnittsdag i 2010. Det er fag- og foreningsblad som leses mest, og det gjelder både blant kvinner og menn. Kilde: www.fagpressenytt.no Ingen øye- og folkehelsespesialister Tekst: Inger Lewandowski Lederen i en av de engelske optikerorganisasjonene peker på viktigheten av å ha optikere i egne rekker som har spesialisert seg innen folkehelse. I desember i fjor utga britiske helsemyndigheter en hvitebok i folkehelse uten at øyehelse var inkludert. Grunnen til dette var ifølge Jayne Rawlinson at ingen spesialister hadde snakket om viktigheten av øyehelse som en del av den generelle helsen, for uavhengighet og velvære og den økonomiske fordelen av å aksjonere tidlig for å unngå synshemning. Optikerne var heller ikke invitert til et forum for å vurdere de nye forslagene i hviteboka. Å utelate oss når vi har så mye å tilby kan ikke lede til god politisk utforming sa hun. De britiske organisasjonene har nå tatt initiativet til en rundebordskonferanse for å diskutere hvordan det kan utvikles flere folkehelsespesialister i øyehelse. (Kanskje ville dette også være en idé i Norge?) Kilde: opticianonline.net 12 Optikeren 4/2011
Nå også for deg med skjeve hornhinner % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 100 80 60 40 20 0 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Tid (timer) LACREON -teknologi for fuktighet som aldri tar slutt. Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON -teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen 1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1 DAY ACUVUE MOIST and 1 DAY ACUVUE Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE, 1 DAY ACUVUE MOIST, 1 DAY ACUVUE MOIST for ASTIGMATISM, LACREON og SEE WHAT COULD BE er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2011.
Nyheter Nesten alle hornhinner importeres Det foregår en unødig import av hornhinner skriver Dagens Medisin på sin nettside. Mange nordmenn er positive til å donere, likevel importeres nesten alle. Tekst: Inger Lewandowski Tidligere kunne norske sykehus fjerne hornhinner fra døde pasienter i forbindelse med obduksjon uten samtykke fra pårørende. I 2008 ble dette endret, og helsemyndighetene satte krav til samtykke. Løsningen ble import. Seksjonsoverlege og professor Liv Drolsum ved Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus (OUS) sier til Dagens Medisin at de ønsker å kunne ta ut hornhinner samtidig med at andre organer fjernes fra donorer, slik det gjøres i alle andre land i Europa. Men dette er en praksis som Helse- og omsorgsdepartementet ikke er enig i. De har gitt føringer om at virksomhet knyttet til donasjon av hornhinner skal organiseres atskilt fra annen organdonasjon. Målet er at Norge skal bli selvforsynt med hornhinner, og helseregionene har selv fått ansvaret for dette, men lite har skjedd. I 2009 utgjorde norske hornhinner bare tre prosent av alle hornhinnetransplantasjonene som ble foretatt i Norge. Hornhinner ble importert hovedsakelig fra San Diego Eye Bank i California. Men slik import er ikke uproblematisk blant annet av smittevernhensyn. Derfor bør hvert land være selvforsynt. Liv Drolsum sier at det er viktig for helseforetakene selv å hente hornhinnene, fordi de da i tillegg til kvaliteten på materialet også får informasjon om giveren. Hun mener at import av hornhinner er etisk uforsvarlig. Hornhinnetransplantasjoner foretas i Norge på Oslo Universitetssykehus, Helse Bergen og St. Olavs hospital. Hornhinner fra om lag 70 prosent av befolkningen kan benyttes til transplantasjon, og donorene kan være opptil 90 år gamle (!). En del vanlige sykdommer som kreft er heller ikke noe problem, men infeksjoner og enkelte andre sykdommer diskvalifiserer. Åtte av ti nordmenn er positive til å donere hornhinner, men arbeidet er i dag altså ikke organisert godt nok. Kilde: Dagens Medisin, 7.4.2011 Språkspalte Hvordan spesifisere en synsfeil? Magne Helland Det blir kanskje litt feil å betegne det å spesifisere en synsfeil eller en brilleglasstyrke som språk, men for optikere og øyeleger er nettopp slike spesifikasjoner noe som ofte må noteres ned. Ja, for en optiker utgjør nettopp det å spesifisere øynenes refraktive feil kanskje det aller viktigste for hver enkelt synsundersøkelse som foretas. Og problemet er ikke til stede så lenge en har et skjema, eller et skjermbilde, med egne felt for dioptristyrke, sylinderverdi, sylinderakse, eventuelle prismeforhold og addisjon for nærarbeid. Problemet dukker eventuelt opp først når en skal omtale en synsfeil i en epikrise, et henvisningsbrev, i en fagartikkel eller skriftlig i andre sammenhenger. Hvordan noteres eksempelvis synsfeilen for et nærsynt øye på minus tre og en kvart dioptri, kombinert med en minussylinder på en komme fem med akseretning i et hundre og syttifem grader? Her er noen alternativer som en kan komme over: 3,25 dpt sph, 1,50 175 cyl 3,25sf 1,50syl 175 3,25 1,50 175 3,25DS/ 1,50DCA 175 3,25DS/ 1,50DCA 175 3,25DS/ 1,50DC A 175 3,25sf 1,50syl 175-3,25/-1,50 A 175 Her er det åpenbart mange muligheter, og små nyanseforskjeller. Hva som er korrekt? Endelig fasit kommer vi tilbake til ved en senere anledning, men et flertall i staben på Avdeling for optometri og synsvitenskap på HiBu holder på denne varianten: 3,25 DS / 1,50 DCA 175 Men viktigst av alt er at leseren over hode ikke er i tvil, og at spesifikasjonen ikke lar seg misforstå eller mistolke. Bruk av grader som et tegn frarådes, fordi det kan mistolkes som en 0, slik at eksempelvis 15, blir til 150. Og husk alltid å påføre toppunktsavstand ved høye styrker! Målet er at Norge skal bli selvforsynt med hornhinner. Foto: Inger Lewandowski 14 Optikeren 4/2011
God balanse mellom høy KOMFORT og langvarig VIRKNING Systane ULTRA gir pasienter med tørre øyne: høy komfort øyeblikkelig lindring langvarig beskyttelse minimalt uklart syn ved drypping NY
Nyheter Synsscreening av barn i USA og England I England er en forbrukerorganisasjon opptatt av at mange barn i førskolealder ikke blir synsscreenet, mens amerikanske optikere er opprørt over nye anbefalinger for screening av førskolebarn. Tekst: Inger Lewandowski I USA er American Optometric Association (AOA) i opprør over nye anbefalinger fra U.S. Preventive Service Task Force (USPSTF) for synsscreening av barn. Disse vil skade det arbeidet som amerikanske optometrister er engasjert i for å reversere synstap som kan forebygges blant barn i alderen fra 0 til 5 år, tordner AOA i en pressemelding. Ifølge organisasjonen lider nå nær en av fire barn i skolealder av synstap som kan forebygges, og dette har direkte betydning for deres evne til å lære, vokse og fungere normalt. Det å foreta synsundersøkelser tidlig og med jevne mellomrom siden vil vise seg både å være kostnads effektivt for landet og nøkkelen til å møte og potensielt løse denne stadige krisen, mener den. AOA avviser fullstendig USPSTFs anbefaling om ikke å ta synsundersøkelser av amerikanske barn under tre år blant annet fordi et så lite barn ikke er i stand til å samarbeide. Både optikere og øyeleger har tilgang til utstyr og prosedyrer som gjør dem i stand til å foreta en evaluering av barns syns- og øyehelse ved under tre år. I henhold til AOA anbefaler USPSTF gamle metoder og screeningssystem Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto for å undersøke barn mellom 3 og 5 år og advarer mot falsk positiv screening som kan føre til overforordning av briller. Disse anbefalingene ignorerer vitenskapelige data som viser at langt de fleste synsscreeningene for barn viser at det er et uakseptabelt høyt antall barn med synsfeil, skriver AOA. Og like ille, mange av de som har feil får ikke riktig diagnose og oppfølging. AOA oppfordrer nå USPSTF til en dialog og ber om at anbefalingen trekkes tilbake umiddelbart. England I England går forbrukerorganisasjonen Which? ut med en undersøkelse som slår fast at minst 10% og kanskje så mange som 33% av alle barn ikke har tilgang til synsscreening i alderen fire til fem år. Dette betyr at en andel av denne gruppen vil gå gjennom skolen med amblyopi eller ukorrigerte refraksjonsfeil som ikke er oppdaget eller rapportert, heter det. Tallene kommer fra en undersøkelse blant 110 lokale avdelinger i den engelske primærhelsetjenesten. 11 av disse innrømte at de ikke tilbød noen synsscreening, men 42 unnlot å svare, så potensielt kan tallet være så høyt som at hvert tredje barn i England ikke har tilgang til organisert synsscreening. I de områdene hvor det tilbys screening gjelder heller ikke dette alle barna, men ofte bare en andel. Blant de som screenes rapporteres det om alt fra null til 39 prosent som ble henvist videre. Tallene fikk professor David Thomson på City University til å utbryte at screening er verdiløs hvis de barna som har problemer ikke får oppfølgende behandling. Et anslag på 10 til 20 prosent av barna har sannsynligvis signifikante synsproblemer som kan oppdages med en enkel treminutters test. Et argument som har blitt brukt mot lovbestemt synsscreening av alle barn er at det ikke finnes forskning som kan bevise at amblyopi og ukorrigert visus har noen signifikant betydning for skolearbeidet og på barnas utvikling. Kritikerne av dette standpunktet hevder at det er umulig å forske på betydningen av dette uten med hensikt å hindre noen barn synshjelp, noe som aldri vil kunne godtas av noen forskningsetisk komité. Dessuten er det nok av anekdotiske bevis på at nedsatt syn ikke bare har betydning for skole og læring men også for sosial utvikling. Kilder: opticianonline.net 06.05.2011 og American Optometric Association Norge Og hvordan er dette i Norge? Ifølge Position Paper on Paediatric Eye Care fra European Council of Optometry and Optics synsscreenes hele 99 prosent av norske barn i førskolealder. Se www.ecoo.info. Screeningen foretas i forbindelse med den såkalte 4-årskontrollen. Dette er naturligvis bra. Mon tro om det finnes tall på hvor mange av disse barna som henvises videre til en grundigere undersøkelse? Det er jo også et spørsmålet hvorvidt det burde vært en ny synsscreening når barnet begynner på skolen. 16 Optikeren 4/2011
Vi vet at vår neste partner er en fantastisk dyktig person, men vi har ikke funnet deg ennå. Vi søker deg som er utdannet optiker. Specsavers vokser stadig, og trenger flere flinke optikere. I Norge er vi markedsleder og har 70 butikker over hele landet. Når du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene Nå er vi på jakt etter optikere med kremmerånd som kan åpne nye butikker sammen med oss. Hvis du har lyst til å være med på suksessen, ta kontakt i dag. For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: rekruttering@no.specsavers.com eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com specsavers.no
Nyheter 600 000 nordmenn må fornye førerkortet Over en halv million nordmenn skal i år fornye førerkortet for å kunne kjøre kjøretøy i tyngre klasser. Dette vil også optikerne merke. Tekst: optikerne.no Det er travle dager på trafikkstasjonene hos Statens vegvesen. I 2001 ble det innført overgangsordning med helsekrav for å kunne kjøre tyngre klasser (lastebil inntil 7500 kg). 600.000 nordmenn benyttet den gang sjansen til å få et stempel i førerkortet uten å gå opp til en førerprøve. Nå merker trafikkstasjonene at det haster for mange bilførere å få fornyet førerkortet. Hvordan berører dette optikeren? NRK Vestfold hadde nylig en nyhet rundt dette tema. Sekretariatet hos NOF og SI har også merket at det er interesse rundt dette med utfylling av skjema til førerkort (NA0202). Dette har selvfølgelig sammenheng med økende antall personer som i løpet av sommer og høst 2011 vil ha behov for fornyelse samt at det fra 1. juli 2010 kom nye krav i forhold til synsfelt (alle klasser) samt at det ble innført en liberalisering i forhold til visuskravene i de tyngre klassene (klasse 2 og 3). Myndighetene har gjort selve Førerkortforskriften lett tilgjengelig på nett. Det er også utarbeidet regler og veileder for å presisere den jobb som skal utføres av helsepersonell i forbindelse med førerkortsaker. Veilederen Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. 2010 kan enkelt søkes opp på nettet. (Se også Optikeren nr 5-2010.) Endrede krav fra 2010 Som optiker er det verdt å merke seg at veilederens side 61 og 62 er spesielt interessante da disse forteller i pkt 13 om krav til synsfelt og i pkt 14 om visuskrav. Når det gjelder synsfelt er det kommet med en presisering rundt sentralt synfelt. Visuskravet i klasse 2 og 3 er liberalisert da laveste visus på dårligste øyet nå kan være 0.1 mot 0.5 tidligere. Se også punkt 14.2 som forteller om Donders som screeningstest i forhold til synsfeltundersøkelse. Er du i tvil eller har mistanke om sentrale synsfeltsdefekter skal det foretas mer nøyaktige undersøkelser av det sentrale synsfelt. Enten ved perimetri eller andre metoder, alternativt henvises det til andre optikere eller øyelege som kan foreta disse undersøkelsene hvis du ikke har utstyr eller kompetanse selv. Det anbefales å lese veilederen grundig for å oppnå en totalforståelse for det ansvaret en påtar seg i førerkortsaker. Optiker kan fylle ut synsdelen av NA0202 ved søknad om førerkort. Husk å stemple med godkjent stempel! Norges Optikerforbund er ikke kjent med at NA0202 skjemaet foreligger i oppdatert utgave, og det vil derfor være situasjoner der du kommer i konflikt med innholdet i skjemaet sett i forhold til nye regler fra 1. juni 2010. Det er kjent at det har vært saker der personer med godkjent syn etter nye regler har blitt underkjent hos lege. Disse har da gått til sin optiker som har måtte presisere ovenfor pasienter og lege at det er nye krav som gjelder. Som optiker må en være oppmerksom på at dette er situasjoner der en skal ha satt seg inn i det nye regleverket på en god måte. Mister en person førerkort i tyngre klasser på feil grunnlag kan denne påføres betydelige kostnader hvis det blir nødvendig å ta sertifikatet på nytt med ny førerprøve. Norges Optikerforbund har en dialog med myndighetene i forhold til nytt skjema som er tilpasset det nye regelverket. Temaet er også diskutert med øyelegene i NOF-NOF utvalget som deler optikernes syn på at det nå foreligger et regelverk som det ikke foreligger ferdig utarbeidede skjema for. Hvordan nye visuskrav og synsfeltskrav skal håndteres er også diskutert. Håndteres situasjonen som angitt ovenfor bør en være på trygg grunn. Denne artikkelen har tidligere blitt publisert på NOFs nettsted, www.optikerne.no Hele 600.000 nordmenn må fornye førerkortet i 2011 hvis de fortsatt skal kunne føre kjøretøy i tyngre klasser. Foto: Inger Lewandowski 18 Optikeren 4/2011
H D O WITh high DEFINITION TM OpTICS CRYSTAL CLEAR VISION FOR ACTIVE LIFESTYLES I got my first SofLens daily disposable lenses with High Definition TM Optics when I was 15 years old. Art student, 19 years WWW.bAuSCh.NO
Nyheter Argumenterer mot ukontrollert salg av kontaktlinser I Sverige advarer øyeleger og optikere mot ukritisk bruk av partylinser kjøpt over Internet. Tekst: optikerne.no Sveriges Televisjon (SVT) har hatt tre innslag der øyeleger advarer mot konsekvensen av ukritisk bruk av såkalte partylinser. De informerer om at feil bruk av kontaktlinser kan gi øyeskader for livet. Øyelegene hevder at kjøp av kontaktlinser på nettet er så enkelt og at bruk av linser for moro skyld kan gi livsvarige øyeskader. Argumenter i arbeidet med salg av kontaktlinser: Paul Folkesson (leder av Optikerförbundet i Sverige) informerte ECOO på forrige møte om at det arbeides i Sverige med å skape en forståelse av at et helt fritt kontaktlinsesalg ikke er til kontaktlinsebrukernes beste. Det ligger urimeligheter i at optikere og øyeleger som tilpasser kontaktlinser i Sverige skal gjøre dette via fornuftige, men strenge regelverk, mens andre kan selge kontaktlinser uten noen form for kontroll. I Europa arbeides det med å skape en forståelse hos myndighetene for at modellen valgt i USA og England, der enhver som selger kontaktlinser må ta ansvar for å sikre seg at brukerne får de produktene de skal ha, samt at de kan dokumentere hva den enkelte faktisk har kjøpt. Eller sagt på en annen måte: Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto kontaktlinsebruk krever fornuftig oppfølging av øynene av optiker eller øyelege. Eva Karlsson (overlege og klinikksjef på øyeklinikken ved Universitetssykehuset i Örebro) forteller at de verste infeksjonene er i hornhinnen. Disse skadene kan lede til varig synssvekkelse forteller hun. Hun poengterer også at det er en holdningsendring blant kontaktlinsebrukerne. Ved enkle kjøp over internett kan mange tro at det å bruke kontaktlinser er en bagatell, sier hun. Øyespesialist Thiemo Rudolph ser mange øyne skadet av kontaktlinsebruk. Han forteller at det er ganske utbredt med mindre alvorlige problemer som kan relateres til kontaktlinsebruk. Problemet er, sier han, når de virkelige infeksjonene kommer sent inn til behandling. Det kan handle om uflaks, dårlige kontaktlinser eller dårlig hygiene forbundet med kontaktlinsebruk. I sammenlikning mellom kontaktlinser og laserbehandling sier Rudolph at laserbehandling også kan føre til alvorlige infeksjoner. Det er flere øyeleger i Sverige som har uttalt seg. - Jeg synes det er forskrekkelig at en kan markedsføre kontaktlinser bare for moro med tanken på den risikoen det er å benytte kontaktlinser, sier Bengt Svensson (overlege øyehelse). Han viser til endringen i juli 2010 som gjorde det mulig for alle å selge kontaktlinser fritt i Sverige. Johanna Susi selger kontaktlinser og mener at hun gjør dette på en god måte. Den som kjøper linser får med et informasjonshefte. Så er det opp til kunden å følge instruksjonene, sier hun. Norges Optikerforbunds anbefalinger Norges Optikerforbund anbefaler alle kontaktlinsebrukere å gå regelmessig til kontroll av øynene og kontaktlinsene hos godkjente tilpassere. Hyppigheten av kontroller vil variere ut fra type kontaktlinser, hvordan disse brukes, kjent historikk og tidligere funn, kjennskap til tidligere bruk, generell helse, øyehelse og så videre. Det skal ligge en individuell vurdering i når tilpasseren anbefaler neste kontroll. De kliniske retningslinjene sier følgende: 14.2 Anbefalt hyppighet av kontaktlinsekontroller Bruk av kontaktlinser øker risikoen for øyeinfeksjoner. Kontaktlinser skal derfor jevnlig kontrolleres av optiker med spesialkompetanse i kontaktlinsetilpasning. Kontaktlinser er definert som medisinsk utstyr. Kosmetiske linser i plano styrke skal følges opp på samme måte som ordinære kontaktlinser. Oppfølgingsintervallet vil derfor variere men en enkel tommelfingerregel er at bruker du kontaktlinser på døgnbruk vil kontroll hvert halvår være å anbefale. Brukes linsene på dagtid er kontroll en gang årlig normalt. Norges Optikerforbund kan ikke se at bruk av såkalte partylinser ikke krever oppfølging av øyehelsen. Denne artikkelen har tidligere blitt publisert på NOFs nettsted, www.optikerne.no 20 Optikeren 4/2011