Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler, Christian Jaedicke, Ketil Isaksen, Asgeir Sorteberg, Anders Solheim, Karstein Lied, Frode Sandersen
Bakgrunn De siste 150 år har 2000 personer omkommet i skred, 75% i snøskred Vinteren 1868: 161 personer 6 februar 1679: 130 personer Hvert år blir hus og bygninger tatt av skred I 1979 ble 109 bolighus/driftsbygninger og 61 hytter/brakker truffet Materielle tap estimert til 100 mill NOK
Bakgrunn Skader Norsk Naturskadepool 2005 5500 naturskader = 400 mill Tidspkt. Sted Storm Antall naturskader Beløp (mill) 8-9.1 Svenskegrensen Rogaland Gudrun 621 21 10.1 Nordland Hårek 463 18 12.1 Vestlandet til Nord- Norge Inga 3223 120 14.9 Vestlandet nedbør 558 Fana.Tre omkom 78 14.11 Bergen nedbør 727 Åsane. En omkom 45 5592 398
Skredtyper Tørt snøskred:riise, Ørsta, 1968
Skredtyper Sørpeskred: Hammerfest, Sætergamdalen, februar 1994
Skredtyper Jordkred: Måndalen, Rauma
Skredtyper Jordskred ved Berstad, Opptstryn. Foto Krister Kristensen 14.11.2005.
Skredtyper Flomskred i Lom og Vågå 400 mm/år 150mm/5 timer lokal nedbør (~38% av årsnedbøren) Flomskred 30. 7. 2006 returperiode anslagsvis hvert tusende år i snitt.
Skredtyper Flom: Jostedalen
Skredtyper Flom: Verdalen, 1893, 116 omkomne
Skredtyper Fjellskred: Loen, Bødal og Nesdal 1905: 62 omkomne 1936: 73 omkomne
Historikk Skadeskred Nasjonal skreddatabase www.skrednett.no 3400 skadeskred fra År 900 og fram til i dag A. Furseth, 2006.
Omkomne i skred Historikk
Nedbør + temperatur ( direct action ) Vind + nedbør Viktigste årsak til utløsning av snøskred. Reginale resultater i sør. Viktigste faktor er nedbørmengden på skreddagen! Nedbør + vind ( dir.act. ) Årsak
Årsak Viktigste årsak til utløsning av snøskred. Reginale resultater i nord. Viktigste utløsningsfaktor er maksimum vindstyrke på skreddagen! Vind + nedbør (Delvis direct action )
Utvikling Klimarelaterte endringer siden 1960 Database fra Statens vegvesen, NGI og NGU. 17362 skredhendelser Økning i antall skredhendelser fra 133 8190 pr 10-års periode Graden av innrapportering økt eksponentielt Utbygning i skredutsatte områder økt betydelig Endring av skredfrekvens skjult i samfunnsmessige forhold Det sterkeste klimarelaterte signalet er en svak økning i våte snøskred og sørpeskred i forhold til tørre snøskred Dette indikerer en økning i frekvens av mildværsperioder og kraftige regnskyll samtidig med at det er snø på bakken.
Prognoser Temperatur og nedbørsendring de neste 50 år (gjennomsnitt)
Beregnede endringer i ekstremnedbørshendelser de neste 100 år 2080-2100 minus 1961-1990 (høst) Gjennomsnittlige verdier fra 19 IPCC modeller, Scenario SRES A1B Prognoser Endring i nedbør i ekstremhendelser (%) Endring i antall dager med ekstremhendelser (%) Ekstremhendelser: De 0.5% av dagene med mest nedbør Økning i nedbør i ekstremhendelsene: 10-18% Økning i antall ekstremhendelser: 100-200%
Prognoser Klimarelaterte endringer
Prognoser Konsekvenser ved forventede klimaendringer Ekstreme nedbørssituasjoner: Økning i hyppighet av alle skredtyper Temperaturøkning: Kortere snøsesong Kortere og mer intens sesong for snøskred Endring i skredtyper fra tørre til våte snøskred og sørpeskred Hyppigere situasjoner med jord- og flomskred
Prognoser Endring i skogtilvekst Temperaturøkning på 1,5 o C 3,0 o C Skoggrensen kan øke 150 m 300 m høyere enn dagens nivå Verneskog trenger ca 30 år for å bli effektiv til å holde snødekket på plass Avtagende beiting Større betydning for skogtilvekst enn temperaturøkning Mer nedbør og flere intense værsituasjoner Skogen sturer og tilvekst blir mindre enn forventet Mer skog gir kortere rekkevidde til snøskred Større friksjon pga skog (større og flere trær) Mindre løsneområder Over skoggrensen økning av skredaktiviteten!
Prognoser Skog i løsneområder for snøskred
Konsekvenser for boligplassering Vurdér bekkedrag og forsenkninger i terrenget i forhold til flom- og sørpeskred. Økt hyppighet og utbredelse Unngå plassering av boliger for nær bratte fjellsider pga steinsprang og våtsnøskred Økt hyppighet og utbredelse Kjente store snøskredområder vil fortsatt være aktive. Unngås! Sjeldnere, men like langt Gjengrodde utløsningsområder for snøskred gir mulighet for økt boligbygging