Norsk nasjonal standard for redningsmenn

Norsk nasjonal standard for redningsmenn Anne Mari Jakobsen er senior rådgiver i Helsedepartementet, Helsetjenesteavdelingen. Christian Baklund er rådgiver i Justis- og Politidepartementet, Redning- og beredskapsavdelingen Jakobsen AM, Baklund C. National standard for rescue workers Scand J Trauma Emerg Med 2003; 11(1): 13-16 Correspondence Anne Mari Jakobsen Ministry of Health P.O Box 8011, Dep N-0030 Oslo, Norway E-mail: amj@hd.dep.no Abstract The purpose of this article is to give an overview of the requirements that a rescue worker has to fulfil, according to the National Standard for Rescue Workers. This Standard sets out competence requirements for rescue workers within the Air ambulance service, the Rescue-service, the Coast Guard and on the Norwegian continental shelf. Previously, there were no consistent national standard in this area. The National Standard for Rescue Workers was issued by the Ministry of Justice and Ministry of Health on June 18th 2002. One of the purposes of the National Standard is to ensure that the rescue worker has sufficient medical competence, thus being able to provide the doctor or other medical personnel with adequate medical assistance. Thus, the standard sets out concrete requirements regarding formal medical competence and medical skills. Rescue work can be a physically challenging profession and the standard also sets out requirements regarding the rescue worker s health condition and physique. In addition to being a medical

assistant, the rescue worker participates in rescue operations in order to get to the injured person. The standard requires competence to carry out fixed rope operations and hoist operations, operations in water and snow, on rough and steep ground, on snow and on ice. Innledning Det har i lengre tid vært ønske om å etablere et redningsteknisk forum med sikte på erfaringsutveksling og bedre samhandling innen det redningstekniske fagområdet. På bakgrunn av dette har Justisdepartementet og Helsedepartementet tatt initiativ til et slikt forum. Justisdepartementet har ansvaret for samordning av redningstjenesten i Norge, mens Helsedepartementet har ansvaret for luftambulansetjenesten. Forumet ledes av Justisdepartementet og er bredt sammensatt av representanter fra hovedredningssentralene, berørte myndigheter, de ulike operatørene som opererer innen Search and rescue offshore (SAR-offshore), kystvakten, luftambulansetjenesten og redningshelikoptertjenesten. Redningsteknisk forum (RTF) ble opprettet 8. oktober 2001. Forumet arbeider ut fra følgende mandat: Redningsteknisk forum skal bidra til utviklingen av det redningstekniske fagområde innenfor luftambulansetjenesten og redningstjenesten og sikre et godt samarbeid mellom tjenestene. Forumet skal bistå det offentlige i spørsmål knyttet til det redningstekniske fagområdet og komme med egne innspill til myndighetene på områder forumet ønsker forbedringer. Utfordringer for forumet fremover er arbeidet med standardisering av redningsteknisk utstyr, utarbeide rutiner og verktøy for samarbeid og informasjonsutveksling mellom luftambulansetjenesten og redningstjenesten og kartlegge opplæringsbehov innenfor de ulike fagområdene. Bakgrunn for arbeidet med nasjonal standard for redningsmenn Det har tidligere ikke vært stilt enhetlige nasjonale krav til det redningstekniske fagområdet for SAR-offshore, luft-ambulanse- og redningshelikotertjenesten i Norge. Det er behov for at samfunnsressursene utnyttes optimalt innenfor det redningstekniske området, og at det arbeides for å oppnå en bedre samhandling mellom de ulike tjenestene. Forumet har det siste året jobbet med et forslag til en nasjonal standard som stiller kvalitet- og kvalifikasjonskrav til redningsmannen.

Mangelen på en nasjonal standard for redningsmenn har vært uheldig av mange grunner. De ulike operatørene innen SAR-offshore, luftambulansetjenesten og redningshelikotertjenesten i Norge stiller ulike kompetansekrav til sine redningsmenn, og dette gir en uoversiktlig situasjon for rekvirenten av ressursene. En nasjonal standard stiller konkrete kvalitetskrav til redningsmannen og gir de forskjellige operatørene føringer for hvordan kompetansen til redningsmannen skal bygges opp. I luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten er redningsmannen legens medhjelper på skadestedet og hos pasienten. På bakgrunn av kravene til redningsmannens medisinske kompetanse vet legen hvilken assistanse han kan forvente seg på skadestedet eller hos pasienten. Et av formålene med en nasjonal standard er å kvalitetssikre at redningsmannen har tilstrekkelig medisinsk kompetanse til å yte ansvarlig lege eller annet medisinsk personell adekvat medisinskfaglig assistanse. Nasjonal standard for redningsmenn ble vedtatt av Justis- og politidepartementet og Helsedepartementet 18. juni 2002 og skal gradvis implementeres i de ulike tjenestene. Kravene i standarden vil bli lagt til grunn i fremtidige kontrakter i forbindelse med nye anbud innen redningstjenesten og luftambulansetjenesten. Forsvarets 330 skvadron, som flyr både redning- og luftambulanseoppdrag, har for eksempel satt seg som mål å oppfylle standarden innen 1. september 2003. Sosial- og helsedirektoratet har bestemt at redningsmenn som flyr luftambulansetjeneste skal oppfylle standardens krav innen utgangen av 2004. Offshore industrien utplasserer stadig flere SAR-helikoptre på sokkelen. Dette er også viktige ressurser for Hovedredningssentralen i forbindelse med søk- og redningsoppdrag. Operatørene av SAR-helikoptrene og industrien som oppdragsgiver kan ikke pålegges å følge standardens krav til redningsmenn, men Justisdepartementet vil arbeide for at standarden i fremtiden blir lagt til grunn av offshore industrien. Dette må skje gjennom en dialog med offshore-industrien og de myndighetene som er ansvarlig for aktivitet og sikkerhet på sokkelen, med en eventuell tilpasning av standarden. Nasjonal standard for redningsmenn Redningstjeneste er et fagområde i stadig utvikling. Utviklingen av kvalitet innenfor fagområdet krever en kontinuerlig faglig oppgradering, utvikling av prosedyrer og implementering av nytt utstyr. Det forventes at rednings-mannen mestrer sine arbeidsoppgaver under varierende og til dels vanskelige operative forhold. Tjenesten

utøves også i stor grad utenfor sykehus, ofte uten eller bare med delvis assistanse fra andre deler av redningskjeden. Krav til medisinskfaglig og redningsteknisk kompetanse varierer ut fra operasjonelle særtrekk ved de tre tjeneste-områdene; luftambulansetjeneste, redningstjeneste og SAR Offshore. Kravene i Nasjonal standard skal gjenspeile de oppgaver en kan forvente at en redningsmann skal kunne håndtere. Standarden stiller krav om at alle prosedyrer som er knyttet til redningsmannens fagområde skal være kvalitetssikret og beskrevet i operatørens håndboksystem. Vedlikeholdstrening av personellet er obligatorisk og skal dokumenteres, og operatørene skal til enhver tid kunne dokumentere at standardens krav er oppfylt. Formelle kompetansekrav Ut fra de ulike tjenestenes hovedfunksjon stilles det forskjellige krav til formell utdanning innen pasientbehandling. Alle redningsmenn vil komme i pasientkontakt, men støttefunksjonene rundt og hyppigheten av pasientkontakt vil variere ut fra tjenestens primærfunksjon. Det er viktig at redningsmannen er kjent med medisinske prosedyrer, samt bruk av behandlingsprotokoller. Redningsmenn i redningshelikoptertjenesten skal ha fagbrev ambulansefag (1) eller sykepleierutdanning, autorisasjon som ambulansearbeider eller sykepleier (2) og kurs i Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) (3) eller tilsvarende. For redningsmenn i luftambulansetjenesten stilles det krav til fagbrev ambulansefag eller sykepleierutdanning, autorisasjon som ambulansearbeider eller sykepleier, kurs i PHTLS eller tilsvarende og minimum 2 års erfaring fra prehospital tjeneste. Redningsmenn i SAR Offshore skal ha medisinsk kompetanse som minimum tilsvarer kravene i NOU-1976:2 Utdanning av ambulansepersonell (4) og kurs i B-HLR med tidlig defibrillering godkjent av Norsk Resuscitasjonsråd (5). Autorisasjon som helsepersonell skal sikre at sykepleiere eller ambulansearbeideren har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket, og hovedformålet med autorisasjon er å ivareta pasienters sikkerhet. Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre sine arbeidsoppgaver forsvarlig. Det stilles krav om høy faglig og etisk standard. Dette innebærer blant annet et ansvar for å holde seg faglig oppdatert og til å avstå fra å

gi helsehjelp på områder som en ikke behersker eller er kompetent til (6). Helsepersonell har også taushetsplikt. Helsekrav og fysiske krav Redningsmannen skal være fysisk og psykisk skikket for å møte de krav som stilles til utførelsen av oppgaver knyttet til fagområdet redning. Det stilles derfor spesifikke helsekrav og fysiske krav til redningsmannen i standarden. Det kreves godkjent flymedisinsk undersøkelse fra flylege. Denne kontrollen er aldersbestemt og hyppigheten av kontrollen øker med stigende alder. Redningsmenn skal også minimum en gang i året gjennomgå en egen test for å vise at de oppfyller de fysiske kravene. Tabell I Redningsmenn i SAR-offshore skal minimum tilfredsstille kravene som stilles til redningsmenn i redningshelikopter-tjenesten eller tilsvarende tilpasset særtrekk ved tjenesten. Tabell II Medisinsk kompetanse Det stilles konkrete krav til redningsmannens medisinske kompetanse, fordi redningsmannen deltar i behandling av alvorlig syke og skadde pasienter. Når en redningsmann utfører medisinsk arbeid, skjer dette på delegert ansvar fra lege. Redningsmannen må kunne yte akuttmedisinsk hjelp på et høyt faglig nivå innen adekvate tidsrammer og utføre medisinske tiltak på egen hånd når dette er påkrevet. I tillegg skal redningsmannen kunne utføre kontroll, funksjonstesting og vedlikehold av medisinsk og elektromedisinsk utstyr under og etter oppdrag og kjenne de legemidler som brukes i tjenesten, samt hvordan disse skal brukes. Standarden stiller krav til at redningsmannen skal kunne utføre følgende prosedyrer selvstendig: - innleggelse av venekanyle - for redningsmenn i Luftambulanse- og Redningshelikoptertjenesten, komplett AHLR-prosedyre, inkl. bruk av AHLR-medikamenter, defibrillator og endotracheal intubasjon ved livløshet (5) - for redningsmenn i SAR Offshore kunne utføre B-HLR

med tidlig defibrillering, kjenne til og kunne assistere ved AHLR-prosedyre, inkludert bruk av AHLRmedikamenter, defibrillator og endotracheal intubasjon - ta 12 avl. EKG - kunne bruke tjenestens elektromedisinske monitoreringsutstyr - oppkopling av infusjonsutstyr og sprøytepumpe - bruk av tjenestens immobiliserings- og bandasjeutstyr - medikamentadministrering etter forordning av ansvarlig lege - kjennskap til Glasgow Coma Scale eller tilsvarende Redningsmannen skal kunne assistere under følgende prosedyrer: - hurtiginnledning og vedlikehold av generell anestesi - prehospital trombolysebehandling - avanserte akuttmedisinske tiltak som nødtracheotomi og innleggelse av thoraxdren - kuvøsetransport ved baser oppsatt med dette - alle aktuelle former for undersøkelse og behandling av forulykkede For å sikre vedlikehold og oppdatering av medisinske kunnskaper skal redningsmannen gjennomføre årlig trening. Programmet kan gjennomføres i vakt, ved hospitering eller på annen hensiktsmessig måte. Treningsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med medisinsk ansvarlig for tjenesten og redningsmannen skal selv dokumentere at vedkommende har gjennomført programmet. Redningsteknisk kompetanse Formalisering av redningsteknisk kompetanse hos redningsmannen gjør tjenestene mer fleksibel med tanke på tilgang til den forulykkede, også i de tilfeller der ordinære ressurser/metoder ikke kan benyttes. Det stilles krav til at redningsmannen skal kunne utføre redningsoperasjoner i henhold til enhver tid gjeldende kravspesifikasjon til tjenesten. Redningsoperasjoner skal utføres på en sikker og forsvarlig måte med kvalitetsikrede metoder og prosedyrer. Det stilles krav til at redningsmannen blant annet skal ha kompetanse til å kunne utføre underhengende med fast tau, heisoperasjoner, operasjoner i vann og sjø og bakkeredning i ulendt og bratt lende, i snø og på is.

Kvalifiksjonskravene er også her avhengig av hvilken tjeneste redningsmannen opererer innenfor. For redningsmenn som arbeider i SAR-offshore stilles det for eksempel ikke krav til kompetanse innen bakkeredning. Standarden er lagt ut på Justisdepartementets sider på Internett (7). Referanser 1 Læreplan for videregående opplæring. Studieretning for helseog sosialfag. Opplæring i bedrift ambulansefaget. Fastsatt av Kirke-, utdanning og forskningsdepartementet. Oslo, mars 1998 2 Norges Lover: Lov om helsepersonell av 2. juni 1999 nr. 64 (Helsepersonelloven) 48 3 PHTLS, Prehospital Trauma Life Support Committee of The National Associtation of Emergency Medical Technicians in Cooperation with The Committee on Trauma and The American College of Surgeons. Aug. 2000. 5. Edition 4 Slaatta, OJ. Norges offentlige utredninger. Utdanning av ambulansepersonell. NOU 1976: kap. 8.3 og 9.3. Oslo: Universitetsforlaget, Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykking, 1976 5 Lexow K, Skogvoll E, Sunde K, Steen PA. Nye retningslinjer for basal og avansert hjerte-lunge-redning av voksne og barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:282-4 6 Norges Lover: Lov om helsepersonell av 2. juni 1999 nr. 64 (Helsepersonelloven) 4 7 http://www.odin.dep.no/jd/norsk/regelverk/veiledninger/012101-120015/index-dok000-b-n-a.html. Dato for avlesning: 06.02.03 Tabeller: Tabell I: Fysiske krav til redningsmenn i redningshelikoptertjenesten: Øvelse Krav 3000m løping eller 500m svømming 13.30/ 09.25 Armheving 30 Sit-up's 40 Ryggrulle 15

Kroppsheving i bom 6 Overflatesvømming 1000 m Svømming under vann Oksygenopptak Gjennomføring 25 m Minimum 40ml/kg/min Tabell II: Fysiske krav til redningsmenn i luftambulansetjenesten: Alder 20-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 3000 m løping 13.45 14.00 14.30 14.45 15.00 16.00 17.00 18.00 20 km sykling* 50.00 52.00 54.00 56.00 58.00 60.00 62.00 64.00 Kropps- 3 3 3 3 3 3 3 3 heving i bom Sit-up's 35 30 30 25 25 20 20 15 Armheving 20 20 20 20 20 20 20 20 Overflatesvømming 1000 m Gjennomføring *Sykling er alternativ utholdenhetstest til løping Figurer: Fig. 1. Oppheising av pasient i båre er en krevende operasjon Foto: 330 skvadron Fig. 2. Pick-up operasjon, 330 skv Luftforsvaret Foto: 330 skvadron Fig. 3. Pick-up Foto:Per E. Tandberg