Ark.: M80 &85 Lnr.: 4114/11 Arkivsaksnr.: 11/264-6 Saksbehandler: Rannveig Mogren SAMARBEID OM BRANN- OG BEREDSKAP I LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: o Utredning av 4. mai 2011 oppdatert 11. august 2011, fra felles arbeidsgruppe mellom Gausdal kommune/brannvesen og Lillehammer og Øyer brann- og feiervesen (LØB) o Uttale fra tillitsvalgte for mannskapene i Gausdal brannvesen. SAMMENDRAG: Det foreslås at felles brann- og feiertjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal blir etablert fra 01.01.2012. Staten understreker nødvendigheten av samarbeid, og dette samarbeidet vil styrke brann- og beredskapsarbeidet i Lillehammer-regionen. En ny sak med samarbeidsavtalen mellom de 3 kommunene og vedtekter for samarbeidet vil behandles i de respektive kommunestyrene i september 2011. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for saken: Øyer og Lillehammer kommuner har hatt samarbeid om brannvesen siden 1992. Samarbeidet ble utvidet til også å omfatte feiervesenet fra 2001. Med hjemmel i Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og Lov om brann- og eksplosjonsvern av 14. juni 2001, ble brannog feiervesenet for disse 2 kommunene organisert som et interkommunalt brannvesen fra 01.01.2003 (LØB). I forbindelse med behandling av handlingsprogram 2010-2013 og årsbudsjett 2010 vedtok Gausdal kommunestyret at følgende skal utredes: Innen teknisk: Vurdere regionalt samarbeid på ( ) brannberedskap. Saken ble utredet, og Gausdal kommunestyret behandlet saken igjen den 17.06.2010 sak 43/10, med følgende vedtak: Gausdal kommune innleder forhandlinger med Lillehammer og Øyer kommuner med sikte på å få en avtale om felles brann- og redningstjeneste for de 3 kommunene i Lillehammerregionen. Regional rådmannsgruppe fulgte opp vedtaket på møte den 9. september 2010 med å oppnevne ei arbeidsgruppe som skulle utrede felles brann- og feiertjeneste for de 3 kommunene, - med vekt på:
o Nødvendig dimensjonering av mannskap og materiell. o Økonomiske forutsetninger/konsekvenser for alle tre kommunene. o Konsekvenser for de ansatte. Arbeidsgruppa har bestått av: Alexander Linn Thor Veen Knut Birger Bakken Trond Pedersen Anne Dina Bjerke Stein Øyhaugen Egil Ole Murland Gudbrand Aanstad LØB LØB LØB LØB Tillitsvalgt Fagforbundet i Gausdal kommune Tillitsvalgt for brannkonstabler i Gausdal Gausdal brannvesen og enhetsleder teknisk Konstituert brannsjef i Gausdal brannvesen Arbeidsgruppen har gjort et viktig grunnlagsarbeid for viktige elementer i en eventuell avtale om felles brann- og feiervesen for Lillehammer-regionen. Arbeidsgruppen legger vekt på at dette vil styrke brann- og redningsarbeidet i regionen. De tillitsvalgte i Gausdal brannvesen støtter også denne løsningen. (Vedlegg 2 i utredningen). Interkommunalt brannsamarbeid Kommunenes ansvar for brann- og redningsvesen er en del av den samlete nasjonale rednings- og beredskapstjenesten. De overordnete bestemmelsene om dette står i Brannloven slik: Kommunens plikter og fullmakter ( 9) Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan stå overfor. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Brannvesenets oppgaver ( 11) Brannvesenet skal: a) Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker b) Gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigsog krisesituasjoner e) Være innsatsstyrke ved brann
f) Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) Etter anmoding yte innsats ved brann- og ulykke i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i) Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Sentrale myndigheter er opptatt av økt samarbeid mellom kommuner innen brann- og redningstjenestene, gjerne ved etablering av større regionale brannvesen. Krav til bl.a utstyr, kompetanse, internkontroll og HMS er etter hvert blitt så omfattende at små organisasjoner har problemer med oppfylle alle krav. Dette gjelder både på forebyggende / tilsynsområdet og på beredskapsområdet. Lover og forskrifter er klare på kravet på samarbeid: I Brann- og eksplosjonsvernloven 15 heter det: "Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser." I Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1 og 4-1, heter det at "Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen (...)". I St.meld. nr 35 (2008-2009); Brannsikkerhet - forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, blir dette understreket ytterligere: "For å få mer utnyttelse av ressursene, og sikre en fremtidsrettet, moderne og mobil brannog redningsberedskap, vil samarbeid mellom kommuner om etablering av større regionale brannvesen være en mulighet." Økonomi Driftsbudsjett for LØB framkommer som summen av flere ulike deler: Tilskudd fra kommunene Gebyr fra feiing og tilsyn Salg av tjenester. I 2010 gav Lillehammer og Øyer kommune tilskudd på til sammen 21 440 000.- til LØB Regnskap for 2010 for henholdsvis Gausdal brannvesen og LØB viser at de tre kommunene har følgende kostnader knyttet til feiing, brannforebyggende arbeid og brannberedskap/utrykning: Lillehammer kommune: kr 18 228 000.-,inkl. forlots andel på kr 981.000. (2011: kr. 1 012 883.-), Øyer kommune kr 3 212 000.-
Gausdal kommune kr 3 274 000.- Disse tallene er ikke uten videre direkte sammenlignbare. Gausdal Regnskap 2010 3 274 000.- Pkt. 5.2.1 Avskrivinger - 195 000.- Pkt. 5.2.2 Avsetning for investering + 195 000.- Pkt. 5.2.3 Samarbeid brann / VA + 430 000.- Pkt. 5.2.4 Husleie Seg. Bru + 150 000.- G.k korrigert 3 854 000.- Samla for de tre kommunene: Lillehammer Regnskap 2010 18 228 000.- Øyer Regnskap 2010 3 212 000.- G.k korrigert 3 854 000.- Totalt 25 294 000.- Arbeidsgruppen som har utredet saken sier at felles brannvesen for de tre kommunene kan drives med et samlet tilskudd fra kommunene som ligger på dette nivået. I tillegg til dette vil Gausdal kommune uansett samarbeide eller ikke ha en engangskostnad i størrelsesorden 0,7 mill. til utdanning av brannkonstabler. I dag betaler Lillehammer kommune en såkalt forlots andel. Dette betyr at av den totale kostnaden betaler Lillehammer kommune en viss sum, før det resterende beløp fordeles mellom partene i hht. folketallet. Lillehammer dekker i dag en forlots andel på 10% av faste lønninger for mannskapene ved Lillehammer brannstasjon. Bakgrunnen for dette er at Lillehammer er en bykommune og må derfor ha et relativt større og mer omfattende brannvesen (kasernert mannskap) enn en landkommune. Dersom man velger å benytte samme prinsipp som i dag for kostnadsdeling, er det mulig å justere størrelsen på forlots andel, slik at de totale kostnadene blir tilnærmet som i dag for all tre kommuner. Dette vil i tilfelle medføre at den forlots andel som Lillehammer i dag betaler, økes fra ca 1 mill til ca 1,5 mill. Ved å beholde forlots andel på dagens nivå, vil Lillehammer redusere sine kostnader med ca kr 160 000.-, mens Øyer og Gausdal øker sine kostnader med henholdsvis kr 60 000.- og kr 100 000.- (forutsatt uendret kostnadsnivå og innbyggertall.) Forslaget fra rådmannen går på at Lillehammer kommune i utvidelsen av samarbeidet betaler forlots andel som tilsvarer gjeldende avtale. Det resterende beløp fordeles mellom partene i henhold til folketallet. Kostnadsnøkkelen bør kunne vurderes etter 2 år regnskapsår (fra 01.01.2012) når samarbeidet har gått seg til. En gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene bør tas i forbindelse med årsbudsjett for 2012. Selskapsform
Øyer og Lillehammer kommuner har hatt samarbeid om brannvesen siden 1992. Fra 01.01.2003 ble det organisert som et interkommunalt samarbeid med hjemmel i Kommunelovens 27. Ved Gausdals inntreden i samarbeidet kan det være på sin plass å vurdere selskapsformen. De 3 kommunene i Lillehammer-regionen har mange ulike samarbeid og de har ulik organisering. Aksjeselskap (AS) Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. Dette innebærer at aksjeeierens ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som er innbetalt ved tegning av aksjer i selskapet. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Eierne kan gjennom vedtekter, instrukser og andre vedtak fattet i generalforsamlingen fastsette rammer og gi nærmere regler for styrets ledelse av selskapet. Kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet når: o Det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. o Det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Eksempler på aksjeselskap: o Ikomm AS o LGE Holding AS Interkommunalt selskap (IKS) Innen spesielle fagfelt kan det være mest hensiktsmessig for nabokommuner å samarbeide gjennom å danne et interkommunalt selskap. Flere kommuner eier da selskapet sammen. Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet. Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak. Interkommunalt selskap (IKS) er aktuelt når: o Hovedformålet er å ha et tjenestetilbud inn mot de kommunale organisasjonene o Det er ønskelig med stor grad av fristilling o Det utføres lovpålagte oppgaver der det kan være strategisk å løse oppgavene o felles. o Det kun er aktuelt med offentlig eierskap Eksempler på IKS: o Innlandet revisjon IKS o GLØR IKS
Interkommunalt samarbeid Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Dette kan løses på to måter: a) Vertskommunesamarbeid Innebærer at en kommune kan avtale med en annen kommune at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunene i enkeltsaker eller typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det skal utarbeides samarbeidsavtaler ved slike samarbeider. b) Samarbeid etter Kommunelovens 27. Har regler for samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Kommunelovens 27 gjelder bare for samarbeid som ikke er organisert som egne rettssubjekt. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet og myndighet til å ta avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Det skal derfor utarbeides vedtekter/samarbeidsavtaler for slike interkommunale samarbeider. Interkommunalt samarbeid er aktuelt når: o hovedformålet er å ha et tjenestetilbud rettet inn mot de kommunale organisasjonene o det er ønskelig med stor grad av administrativ styring og mindre grad av fristilling. Eksempler på interkommunalt samarbeid: o Felles landbrukskontor for Lillehammer-regionen (vertskapskommunesamarbeid) o Fellesenhet økonomi (vertskapskommunesamarbeid) o Fellesenhet skatt/innfordring (vertskapskommunesamarbeid) o Kontrollutvalgssekretariatet for Innlandet ( 27) o Lillehammer og Øyer brann- og feiervesen ( 27) Kommunale foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen og hjemlet i kapitel 11 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven). De kommunale foretakene har ikke selvstendig partsstatus i forhold til domstoler og offentlige myndigheter. Alle lover som er gjeldende for kommunal virksomhet, som Kommuneloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, gjelder for de kommunale foretakene. Hovedformålet bak organisasjonsformen kommunalt foretak er å gi deler av kommunal virksomhet større grad av fristilling fra de politiske beslutningsprosesser enn andre organisasjonsformer etter Kommuneloven. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Kommunalt foretak er ment å balansere kommunal styring og kontroll på den ene side og frihet for foretaksledelse på den andre siden. Rådmannen har ingen instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret og daglig leder. Rådmannen har rett til å legge en sak som er eller har vært til behandling i foretaket, fram for Kommunestyret med sin innstilling. Rådmannen kan beslutte at vedtak som er truffet av foretaket skal utsettes til etter at Kommunestyret har behandlet saken, slik at Kommunestyret kan få reell mulighet til å overprøve foretakets vedtak. Kommunale foretak er aktuelt for: o virksomheter som ikke har stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse og hvor kommunen vil ha fullt ansvar. Denne selskapsformen er utfordrende styringsmessig i
og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Dersom det er ønskelig med større grad av fristilling av virksomhet er aksjeselskap eller IKS å foretrekke. Vi har ingen kommunale foretak i Lillehammer-regionen. VURDERING: Lillehammer kommune og Øyer kommune har hatt samarbeidsavtale om felles brann- og redningsvesen siden 1992. Gausdal kommune var med i utredningsarbeidet i1992, men valgte da å ikke bli med i samarbeidsselskapet. Senere har saken vært behandlet i kommunestyret i Gausdal i 2001 og 2005 uten at den gikk videre da heller. Nå har Gausdal kommunestyret gjennom sitt vedtak i 2010 om å innlede forhandlinger med Lillehammer og Øyer kommuner med sikte på å få en avtale om felles brann- og redningstjeneste for de 3 kommunene tatt et viktig steg videre. Lover og forskrifter er klare på kravet om samarbeid. "Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser." Lillehammer-regionen har mange og solide samarbeid, og nå ligger alt til rette for å opprette et formalisert samarbeid om brann- og redningstjenesten som omfatter alle 3 kommuner. Det vil være en framtidsrettet løsning for alle. Tidligere har ikke Gausdal inngått i samarbeidet pga økonomi. Noen av de elementene en sparte på ved å være alene før er ikke der lenger. Gausdal kommunestyre har ved denne siste anledningen 2 positive kommunestyrevedtak om samarbeid, så det er viktig at en nå står løpet ut. Mange fra de 3 kommunene og brannvesenene har vært involvert i arbeidet, og de ansatte er gjennomgående positive til at dette skjer nå, - det vil si fra 01.01.2012. Over hele landet blir det etablert interkommunale samarbeidsformer innen brann- og redningstjenesten, som stadig flere slutter seg til. Mindre kommuner må etter hvert erkjenne at de alene vanskelig klarer å oppfylle forskriftskrav og de krav til kvalitet som kreves for tjenesten. Samarbeid i større enheter er etter rådmannens vurdering eneste muligheten til å utnytte samlet kompetanse og ressurser i regionen. Lillehammer og Øyer står slikt sette bedre rustet med sitt etablerte samarbeid, men en utvidelse av samarbeidet med Gausdal vil være en god utvikling. Et interkommunalt samarbeid har flere store fordeler: o felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) / dokumentasjon av brannvernet (brannordning) o felles forvaltning (penger, ansatte, utstyr), som gir langt større handlingsrom o større fagmiljø, både innen forebyggende arbeid og beredskap, med tilgang på spisskompetanse o innenfor ulike områder (juridisk bistand, heltidsansatte innen HMS og opplæring mv) o felles rutiner og prosedyrer for internkontroll og HMS (helse, miljø og sikkerhet) o felles innkjøp og vedlikehold, med raskere utskifting av biler og utstyr
o bedre og samordnet opplæring og øvingsvirksomhet o større frihet og større ansvar i et interkommunalt samarbeid Om selskapsform. Med hjemmel i Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og Lov om brann- og eksplosjonsvern av 14. juni 2001, ble brann- og feiervesenet for Lillehammer og Øyer kommuner organisert som et interkommunalt brannvesen fra 01.01.2003 (LØB). Dette samarbeidet er godt innarbeidet. Det er politiske representanter for kommunene i dagens styre. Dette er en organisering som passer godt for disse tjenestene, og erfaringene fra samarbeidsmodellen har utelukkende vært gode. Rådmannen foreslår derfor at et utvidet samarbeid som omfatter Gausdal kommune blir organisert etter samme modellen, - det vil si etter 27 i Kommuneloven. For Gausdal kommune: Brann- og redningstjenesten i Gausdal driver i dag kostnadseffektivt der utgiftene i hovedsak er knyttet opp mot forskriftskrav og tariffavtaler. Selv om en inntreden i Lillehammer og Øyers samarbeid på overgangstidspunktet framstår som en litt dyrere løsning for Gausdal kommune, må det veies opp mot andre, kritiske forhold. Rådmannen vil anbefale at vi nå går videre for å etablere en avtale om interkommunalt samarbeid, fordi det er et strategisk viktig steg for på kort og lang sikt sikre god nok brannberedskap, utrykningskapasitet, røykdykkerkompetanse, feieroppgavene, rekruttering, kompetanse og materiell. De stadig sterkere kravene som stilles gjennom lover og forskrifter gjør at Gausdal kommune blir små og sårbare alene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ved tilsyn med kommuners brannvesen understreket nødvendigheten av samarbeid. På denne bakgrunn, og etter prosessen som nå er kjørt inn mot de ansatte og mannskapene, framstår dette som riktig nå. Gausdal kommune vil ivareta samfunnsansvaret sitt på en god måte, og gi innbyggerne den beste brann- og redningsberedskapen vi kan få. Dette er fjerde gang siden 1992 saken om samarbeid blir vurdert fra Gausdal kommunes side. Vi kan ikke nok en gang si nei. Ansettelsesforhold Ved sammenslåing vil hele mannskapsstyrken få et ansettelsesforhold til Lillehammer kommune. Eksisterende avtaleverk for LØB vil således gjelde. Lønn fra bi-arbeidsgiver er ikke pensjonsgivende med mindre den utgjør minst 14 t/uke. For befal som er ansatt i Gausdal kommune blir det inngått individuell avtale med den ansatte. En ny sak med avtale mellom de 3 kommunene og vedtekter for samarbeidet vil behandles i de respektive kommunestyrene i september 2011. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling/vedtak: 1. Felles brann- og feiertjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal etableres fra 01.01.2012. 2. Avtaledokument med vedtekter blir utarbeidet og legges fram for de 3 kommunestyrene i september 2011. 3. Brann- og feiervesenet for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen organiseres som et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. 4. Utredning av august 2011 om felles brann- og feiertjeneste for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen legges til grunn for dimensjoneringen. 5. Feiing: gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene tas i forbindelse med årsbudsjett for 2012. 6. Følgende prinsipper legges til grunn for fordeling av kostnadene for finansiering av brann og redningstjenesten for de 3 kommunene pr 01.01.2012: a. Lillehammer kommune betaler forlots andel som tilsvarer gjeldende avtale. b. Øvrige driftsutgifter og inntekter fordeles iht. innbyggerantall. c. Etterslepet Gausdal kommune har på opplæring etter forskriften, dekkes av Gausdal kommune alene. 7. Kostnadsnøkkelen vurderes etter 2 regnskapsår (fra 01.01.2012).