Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019



Like dokumenter
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Sot og klimaendringer i Arktis

EMEP, EMEP4Norge og uemep

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Referanselaboratoriet og organiseringen av luftkvalitetsmålinger i Norge

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

Overvåking som følge av Vannforskriften

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Forskningsdata fra et forskningsadministrativt perspektiv: finansiørers krav, institusjonens politikkutforming, koordinering og forankring

Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIAEOS):

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Støvfall fra mobilt knuseverk ved E18 i Østfold

Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

Handlingsplan for forskning Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Vanndirektivet hjemme og ute

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering

Forskningsstrategi

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Innhold Vedlegg 1

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

S.- R. Birkely, Marbank. Kjersti Lie Gabrielsen, Dialogmøte, NFR,

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

STRATEGI FOR NIFU

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk

Overvannskummer og sediment

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Transkript:

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et urørt, arktisk miljø, langt unna vesentlige forurensningskilder. Observatoriets unike beliggenhet gjør det til et ideelt sted for overvåkning av globale atmosfæriske gasser og langtransportert forurensning. Ettersom observatoriet ligger over inversjonslaget mesteparten av tiden, er det minimal påvirkning av lokale forurensningskilder på målingene. Zeppelinobservatoriet er det nordligste norske observatorium, og er del av et nettverk av store arktiske forskings-infrastrukturer. Observatoriet ble første gang offisielt åpnet i 1990. Foto: Ove Hermansen, NILU Zeppelinobservatoriet er en nasjonal infrastruktur for atmosfærisk forskning og overvåkning. De viktigste forskningsaktivitetene på Zeppelinobservatoriet er: Forskning på atmosfærisk langtransportert forurensning. Dette inkluderer klimagasser, ozon, persistente organiske forbindelser, aerosoler, miljøgifter m.m. Karakteristikk av arktisk atmosfære og studier av atmosfæriske prosesser og endringer inger rettet mot å øke forståelse av vekselvirkninger mellom aerosoler, skyer og stråling, og hvordan disse påvirker det arktiske klimaet Zeppelinobservatoriet tilhører en gruppe av svært viktige globale observatorier for atmosfæriske målinger, og observatoriet er en del av flere regionale og globale overvåkningsnettverk som 1

WMO/GAW (Global Atmosphere Watch), EMEP (The European Monitoring and Evaluation Programme), AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Program), AGAGE (Advanced Global Atmospheric Gases Experiment). De største brukerne av Zeppelinobservatoriet er Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Stockholms Universitet (SU) og Norsk Polarinstitutt (NP). Selve bygget Zeppelinobservatoriet med tilhørende taubaneanlegg eies av NP. NP har ansvar for utvikling, vedlikehold, daglig drift og sikkerhet. NILU har det faglige ansvaret for Zeppelinobservatoriet. NILU og NPs roller er gitt som nasjonale oppgaver av Klima- og miljødepartementet (KLD). Husmøtet er øverste organ for Zeppelinobservatoriet. Husmøtet består av representanter fra de tre institusjonene NILU, NP og SU. Husmøtet møtes 2 ganger i året. Alle nye aktiviteter på Zeppelinobservatoriet skal høres husmøtet. I tillegg har en del andre institusjoner instrumentering og måleprogram ved observatoriet som drives permanent eller på kampanjebasis. Alle brukere av observatoriet dekker kostnadene til egen aktivitet. Zeppelinobservatoriet defineres som atmosfæreobservatoriet på toppen av Zeppelinfjellet samt taubanen opp til observatoriet. Forsknings- og overvåkningsstrategi Drive og utvikle observatoriet som en ledende plattform for atmosfærisk forskning og overvåkning. Zeppelinobservatoriet skal tilhøre gruppen av svært viktige globale atmosfærestasjoner og være et ledende observatorium for overvåkning av Arktiske, regionale og globale atmosfæriske tilstander og endringer. Observatoriet skal utføre målinger av høy kvalitet som oppfyller krav i internasjonale konvensjoner innenfor langtransporterte forurensinger og klimarelaterte spørsmål, og levere disse til relevante nasjonale og internasjonale målenettverk og forsknings- og overvåkningsprogram. Observatoriet skal fremme faglig samarbeid på tvers av institusjoner og nasjoner i Ny-Ålesund, sirkumpolart og globalt. De nasjonale måleprogrammene skal ha høyest prioritet i en eventuell konflikt mellom målinger eller instrumentering. ingene på Zeppelinobservatoriet skal utnyttes til å generere ny kunnskap, og denne kunnskapen skal tilgjengeliggjøres gjennom publikasjoner. Hvordan opprettholde og styrke denne posisjonen Levere data av god kvalitet som gjennomgår kvalitetssikring i henhold til internasjonale programmer Ha sporbare referanser på alle overvåkningsparametrene Overvåke relevante variabler for høyaktuelle problemstillinger om menneskers effekter på det naturlige systemet Sikre minst mulig kontaminert observatorium, herunder jobbe for lavere lokale utslipp i Ny- Ålesund og loggføre mulig lokale utslipp Begrense adgang til observatoriet for ikke-faglig eller ikke-relevant personell Etterstrebe state-of-the-art instrumentering for alle måleparametere 2

Finansiering KLD finansierer driften av observatoriet, samt driften av måleprogrammene for NILU, NP og SU. Miljødirektoratet finansierer de nasjonale måleprogrammene til NILU, og Svenske Naturvårdsverket finansierer måleprogrammet til SU. Annen forskningsaktivitet finansieres gjennom forskningsmidler. Alle andre brukere av observatoriet dekker kostnadene til egen aktivitet. Sikre stabil finansiering til utvikling av observatoriet og bemanning, og å utvikle en bærekraftig økonomi knyttet til driften av observatoriet. Innhente midler fra relevante finansieringskilder for å hente ut merverdien av målingene som gjøres. Godt samarbeid mellom aktørene og finansieringskildene (KLD, Miljødirekoratet og Svenske Naturvårdsverket) Promotere og synliggjøre verdien og potensialet ved målingene ovenfor potensielle finansieringskilder Datadeling og formidling Hovedkanalen for formidling av målingene og kunnskapen fra Zeppelinobservatoriet skal være gjennom åpne databaser og vitenskapelige publikasjoner. All data innsamlet på Zeppelinobservatoriet skal være allment tilgjengelige. Resultatene skal aktivt kommuniseres nasjonalt og internasjonalt. inger som inngår i nasjonale overvåkningsprogrammer eller som er knyttet til internasjonale rapporteringsforpliktelser skal være tilgjengeliggjort i åpne databaser umiddelbart etter rapportering Alle som samler inn data til bruk i forskningsaktivitet på observatoriet plikter å gjøre ferdigprosesserte data tilgjengelig og kjent så snart som mulig, men senest innen fire år. Aktivt bidra til å oppfylle data policy for respektive måleprogrammer når målingene inngår i ulike målenettverk som EMEP, GAW, AGAGE og EU s forskningsinfrastrukturprogrammer. Ved bruk av data fra Zeppelinobservatoriet, skal alltid måleprogrammets PI kontaktes personlig og tilbys medforfatterskap. I alle tilfeller, og som et minimum skal Zeppelinobservatoriet og måleprogrammets eiere krediteres, minimum i acknowledgements i publikasjoner. Levende web-side med linker til alle aktive måleprogrammer og tilhørende databaser på observatoriet. NP er ansvarlig for denne websiden. Aktivt promotere og synliggjøre Zeppelinobservatoriet. 3

Drift og utviklingsstrategi Bygg Bygget skal til enhver tid være konstruert slik at man minimerer påvirkning på målinger (både materialvalg og mht. tidsavbrudd i måleseriene). Bygget skal være hensiktsmessig for formålet, og fleksibelt i forhold til framtidige videreutviklinger. Bygget skal være energieffektivt, og være sikkert i forhold til HMS. Være kritisk mht. hvilke materialer som velges til bruk på observatoriet. Husmøtet må konsulteres når det gjelder materialvalg Kartlegge de store strømslukerne og jobbe aktivt for å redusere disse. Følge strømforbruket nøye. Gjennomføre målinger i bygget for å avdekke lokal kontaminering Bemanning Observatoriet betjenes av en stasjonsleder og tre ingeniører fra Sverdrupstasjonen som gjennomfører daglig ettersyn og drift av rutinemålinger og drifter taubanen. Opplæring i forhold til drift av rutinemålingene og vedlikehold av instrumentene, inklusive rutinebeskrivelser ligger hos instrumentets ansvarlige institusjon. Enkelte oppgaver krever også sertifisering. For å ha god og stabil drift er en avhengig av stabil og kompetent bemanning. Stasjonen har nå bemanning som gjør at rutinemålinger kan gjøres mandag til fredag, men for enkelte målinger vil kvaliteten heves dersom målinger også kan utføres i helgene. Sikre hensiktsmessig opplæring for å håndtere instrumentparken. Opprettholde kontinuitet i kompetansen. Ansvarlig institusjon sørger for tilstrekkelig opplæring av personalet Arbeidstidsordninger som gjør at en kan gjennomføre rutinemålinger i helgene gitt tilstrekkelig finansiering Gode arbeidsforhold som gjør at de ansatte gjennomfører full tjenestetid Opprettholde intern kompetanse Taubane Stabil og sikker drift uten uønskede hendelser 4

Følge de samme normene for drift og sertifisering som på fastlandet. Ny-Ålesund, 13.05.2014 Nalân Koç, Norsk Polarinstitutt Kjersti Tørnkvist, NILU Hans-Christen Hansson, Stockholms Universitet 5