Møre og Romsdal fylke Digital framtid: IKT-strategi for perioden 2009-2012

Møre og Romsdal fylke Digital framtid: IKT-strategi for perioden 2009-2012 Visjon Møre og Romsdal fylke skal vere leiande når det gjeld å utnytte informasjonsteknologi til å betre den fylkeskommunale tenesteproduksjonen. Grunnlaget skal baserast på tenesteorientert internettteknologi, opne standardar og fri programvare Dato 11.02.09 Versjon 1.0

Frå fylkesdirektøren Informasjonsteknologien blir brukt dagleg av innbyggarane i fylket. Vi skaffar oss informasjon frå heile verda, til å ha kontakt med familie og vener og offentlege etatar, og nyttar teknologien som arbeidsreiskap på jobb, i fritida og til underhaldning. Denne allsidige bruken utfordrar fylkeskommunen som tenesteytar og informasjonskjelde for befolkninga, politikarar, næringsliv og offentlege etatar. Sjølv om ein er komen langt med tilbod for den yngre delen av befolkninga med den digitale portalen UNGweb, må ein og sørgje for å utvikle eit digitalt og interaktivt teneste- og informasjonstorg for alle i fylket. I tillegg må fylket som arbeidsgjevar leggje til rette slik at alle medarbeidarane kan nytte informasjonsteknologien for god og effektiv saksbehandling. Difor legg vi no fram ein plan for å utvikle det digitale fylket. Som ein regional utviklar er det viktig at den digitale kompetansen i fylket kan vere ein aktiv aktør i utviklinga av digitale tenesteverktøy for oss. I fylket vårt er det mange små kompetansemiljø med høg kompetanse. Vi vil difor ha som målsetting å ta i bruk fri programvare, open for vidareutvikling og tilpassing til brukarkrav. Med denne planen legg vi eit grunnlag for å vidareutvikle det digitale fylket slik at både brukarar og arbeidstakarar opplever Møre og Romsdal fylkeskommune som ein god tenesteytar og samhandlingspartnar. Vår visjon for fylket sin digitale framtid: Møre og Romsdal fylke skal vere leiande når det gjeld å utnytte informasjonsteknologi til å betre den fylkeskommunale tenesteproduksjonen. Grunnlaget skal baserast på tenesteorientert internett-teknologi, opne standardar og fri programvare Ottar Brage Guttelvik Sign Side 2 av 29

Endringshistorikk Versjon Dato Endringer Utarbeidet av 1 11.02.09 Dokumentet etablert Martin Hauge Dokumentet er under utarbeiding våren 09 IT-utvalet 1.1 04.09.09 Dokumentet klar til høyringsrunde IT-utvalet Side 3 av 29

Innholdsliste 1. Innleiing...5 1.1 Mål, innhald og struktur i IKT-strategien...6 1.2 Visjon...7 2. Lokaldemokrati og deltaking i informasjonssamfunnet...8 3. Tenester på nett...9 4. Elektronisk samhandling i tannhelsetenesta...10 5. IKT i vidaregåande opplæring...11 6. Geografisk informasjon...12 7. Elektronisk handel...13 8. Arkivering og saksbehandling...14 9. Informasjonstryggleik...16 10. IKT-arkitektur...17 11. Åpne standarder...18 12. Integrasjon av IKT-systemer...19 13. Fri programvare...20 14. Grøn IKT...21 15. Kommunikasjonsløysingar...22 16. Strategisk IKT-ledelse...23 17. Kompetanseutvikling...25 18. IKT i regionalpolitisk samanhang...26 19. Organisering av IT-funksjoner...27 20. Appendix...28 20.1 Arkitekturprinsipp - DIFI...28 20.2 IT- og Telestyrelsens prinsipper (Danmark)...28 20.3 Interoperabilitet utskiftbare nivå...29 20.4 ekommune 2012 lokal digital agenda...29 20.5 Definisjoner, akronymer og forkortelser...30 20.6 Videre arbeid...31 Side 4 av 29

1. Innleiing Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle uttrykker statleg IKT-politikk i Norge. Den pekar på betydninga av at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet (digital inkludering) gjennom digital tilgang (høghastighetsnett), universell utforming og digital kompetanse. Regjeringa ønsker ei fornying av offentlig sektor med bedre tenester og mindre bruk av ressursar til administrasjon. Sentralt i dette er ei døgnopen digital forvaltning, som skal baserast på digitale sjølvbeteningstenester til innbyggarane og næringsliv, utvikling av felles IKT-komponentar for offentlig sektor og etablering av felles overordna IKT-arkitektur for offentleg sektor. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgjande om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. ( ) Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Offentlig IKT-politikk er nedfelt i ei rekke styrande dokument. 1 enorge 2009 det digitale spranget 2 Stortingsmelding nr. 17 (2006 2007) Eit informasjonssamfunn for alle 3 ekommune 2012 lokal digital agenda, KS I tillegg til disse dokumenta er krav knytta til anna tenesteproduksjon nedfelt på ei rekke område: 1 IKT i PLO: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg (2008-2012) strategi og handlingsplan fra KS. 2 IKT i skolen: Program for digital kompetanse (2004 2008), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS (2008-2012), St.meld 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen. 3 www.ksikt-forum.no Denne planen byggjer på ekommune 2012, KS sitt rammeverk for oppbygging av strategidokument innafor IKT og med ei temainndeling som set utviklingsarbeidet med bruken av IKT inn i eit nasjonalt perspektiv: Mål ekommune 2012 Måla som er uttrykt gjennom KS sin tilrådde strategi for kommunane Status Fylket sin status i høve til måla til KS Målsetting for økonomiplanperioden Her bind ein fylket si IT-satsing til økonomiplanen gjennom å uttrykke kva fylket vil oppnå i løpet av gjeldande økonomiplanperiode Tiltak i økonomiplanperioden Det er laga eit eige vedleggsdokument med tiltaka/prosjekta. Dette vedlegget er kalla «Prosjekt knytta til IKT-strategiplan» Side 5 av 29

1.1 Mål, innhald og struktur i IKT-strategien IKT-strategien skal vere ein reiskap for å utvikle organisasjonen slik at den blir i stand til å løyse fylkeskommunen sine oppgåver til beste for innbyggjarane. Difor skal IKT-planen vere eit styringsdokument for leiinga i fylkeskommunen. IKT-planen må vere tett kopla til andre strategi- og plandokument i fylkeskommunen slik at utviklingstiltaka framstår i ein heilskapleg strategi for organisasjonsutvikling. IKT-planen skal og vere med å leggje grunnlag for prioritering av tiltak og IKT-prosjekt. Difor er det nødvendig at ein i samband med årleg rullering av økonomiplanen set av midlar til utviklingstiltak. «Teneste-trappa» blir ofte nytta for å illustrere samanhengen mellom nytteverdi og kompleksitet: UNGweb MRfylke.no Noatun Det er oftast IKT-arkitekturen i organisasjonen som gir rammene for kor høgt i «tenestetrappa» ein kan komme når det gjeld kompleksitet/kostnad og nytteverdi. Vi legg til grunn dei arkitektur-prinsippa som er omtala i kapittel 10 og 20. Dei fagsystema vi i dag nyttar støttar i liten grad dei arkitektur-prinsippa vi legg til grunn. Dei integrasjons-løysingane som leverandørane tilbyr i dag er basert på leverandør-spesifikke produkt som er tilpassa leverandøren. Her har vi store utfordringar framover. Når det gjeld skolne har vi ei plattform som alt i dag dekker trinn 4 (UNGweb). I sentraladministrasjonen er vi pr. dato på trinn 2. Side 6 av 29

1.2 Visjon Dei overordna rammene for offentleg IKT-politikk har som mål å legge grunnlaget for ei velfungerande elektronisk samhandling mellom offentlege verksemder, og mellom offentleg sektor og omverda, motverke faren for at offentlege verksemder og brukarar blir låst til spesielle teknologiar og leverandørar, bidra til likebehandling og inkludering av alle innbyggarar og organisasjonar, uavhengig av kva slags programvare eller programvare plattform kvar einskild enkelt nyttar, bidra til jamnare konkurransevilkår mellom aktørane i marknaden, noko som kan vere til fordel for lokal IKT-næring, legge grunnlaget for gjenbruk av register-informasjon, programvare og tenestemodular på tvers av verksemder, legge grunnlaget for etablering av felleskomponentar og fellesløysingar, som til dømes felles postjournal, for alle offentlige verksemder, og gjere det enklare å bygge opp ein delingskultur innan utvikling/bruk av programvare. IKT-visjonen for Møre og Romsdal fylke er basert på dei sentrale føringane som er nemnt i innleiinga. Fylket har lenge forsøkt å bruke opne arkitekturar, opne standardar og fri programvare der det er mest formålsteneleg. Vi har bygd ut skole-tenestene og nettverks infrastrukturen etter desse føringane. Ut frå dette har vi formulert følgjande visjon: Møre og Romsdal fylke skal vere leiande når det gjeld å utnytte informasjonsteknologi til å betre den fylkeskommunale tenesteproduksjonen. Grunnlaget skal baserast på tenesteorientert internett-teknologi, opne standardar og fri programvare Side 7 av 29

2. Lokaldemokrati og deltaking i informasjonssamfunnet Eit godt lokaldemokrati er kjenneteikna ved at innbyggarane har tillit til lokalpolitikarane, og at de folkevalde set dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombod for innbyggjarane og leverer det dei lover. Ein fellesnevnar for desse punkta er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggarane. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlinga. 1. I løpet av 2009 skal kommunar fylkeskommunar ha etablert fleire digitale kanalar mellom innbyggarane, kommunen og den folkevalde. 2. I løpet av 2009 skal alle kommunar og fylkeskommunar ha lagt saksdokument til møter i folkevalde organ på internett samstundes som dokumenta blir sendt organet sine medlemmer, med unntak av dokument som er unnateke offentlighet 3. I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettstader vere i samsvar med kvalitetskriteria til Norge.no 1. Møre og Romsdal fylke har etablert digitale kanalar mellom elevane, skolen og administrasjonen med Ungweb-portalen. Her når vi også ungdomsgruppene som ikkje er elevar ved våre skolar. Når det gjeld kanalar mot innbyggjarane generelt har vi ingen slik kanal i dag 2. Saksdokument til møter i dei politiske utvala har vore tilgjengeleg via nettet i mange år. Frå i år (2009) vil vi legge om til ny publiseringsmåte via sak/arkivsystemet slik at det blir enda betre for brukarane å skaffe seg dokument som blir lagt fram til politisk saksbehandling. 3. Den siste evalueringa frå nettstaden Norge.no vegvisaren i det offentlege gir Møre og Romsdal fylke ei «rating» på fire stjerner, noko som er eit uttrykk for at nettstaden vår er «middels» brukarvennleg. Informasjonsteknologi bør bli eit verktøy for å auke det politiske engasjementet blant innbyggarane i fylket. Internett kan gje høve til styrka dialog mellom innbyggarar og politikarar i sentrale politiske saker. Møre og Romsdal fylke må tilby innbyggjarane i fylket digitale informasjons- og kommunikasjons kanalar med like god funksjonalitet og brukareigenskaper som vi i dag tilbyr ungdomsgruppene og elevane ved dei vidaregåande skolane. Side 8 av 29

3. Tenester på nett Etablering av elektroniske tenester for innbyggarane og næringsliv har fått stadig større merksemd i offentlig sektor. De viktigaste årsakene til at kommunane utviklar interaktive tenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosessar, samt at innbyggarane i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske sjølvbeteningar. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene. 1. Vi har i dag ingen fylkeskommunale tenester som kan nåast via MinSide 2. Vi har i dag ingen fylkeskommunale tenester som kan nåast via Altinn 3. Fylket tilbyr i dag ei rad med elektroniske sjølvbetjeningsløysingar til elevar ved vidaregåande skolar og ungdomsgruppene. Det er også eit mål å tilby fleire sjølvbeteningsløysingar for dei andre brukargruppene i fylket. Fylket vil i perioden etablere fleire elektroniske sjølvbeteningsløysingar både internt for dei tilsette via intranettet og for eksterne brukarar via Internett. For at dei tilsette i fylkeskommunen skal kunne nytte fagsystem og sakshandsamingsverkty på ein god og rasjonell måte, må ein utvikle brukarflater/portalar innafor internett-teknologien med bruk av web-modular. Side 9 av 29

4. Elektronisk samhandling i tannhelsetenesta Kommunane har ansvaret for at innbyggarane er sikra grunnleggande helse- og sosialtenester som er effektive og brukarvenlege og har høg kvalitet. Befolkningsframskrivningar viser at det vil bli ein monaleg vekst i den eldre del av befolkninga i åra framover. Mål ekommune2012: I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner Styringsgruppa for SITT (Samarbeid for IKT-utvikling i tannhelsetjenesten) har i samarbeid med KS og Den norske tannlegeforening oppretta eit større prosjekt for elektronisk informasjonsformidling i tannhelsetenesta (ELIN-T) der ein med fleire delprosjekt skal sjå på odontologisk fagnett, elektronisk meldingsutveksling, nye publikumstenester og krav til elektronisk pasientjournal. I løpet av 2011 skal Møre og Romsdal fylke ha knytta tannhelsetenesta til Norsk Helsenett og teke i bruk nye publikumstenester og elektronisk samhandling med NAV, helseforetaka, fastlegar og kommunar i samsvar med tilrådingane frå prosjekt ELIN-T. Side 10 av 29

5. IKT i vidaregåande opplæring Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som ein basisferdighet på lik linje med lesing, rekning, skriving og kunne uttrykke seg munnleg. IKT er inkludert i læreplanane sine kompetansemål i alle fag. Feide er ei felles innloggingsteneste for alle elevar og lærarar i Norge og blir rulla ut av Uninett/Feide. Skolekvardagen er avhengig av skoleadministrative it-system slik at elevar og foreldre kan ha tilgang til løpande informasjon som gjeld den enkelte elev. I samband med utvikling, analyser og rapportering er det viktig at skoladministrative verkty stadig utviklast og forbetrast. 1. I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune. 2. I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet. 3. I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjenglig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4. I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. 1. Prosjektet «IKT-ABC», som blir gjennomført av alle fylket sine vidaregåande skolar skoleåret 2008/2009, skal sette skolane i stand til å utvikle eigen IKT-handlingsplan for å utvikle den digitale kompetansen til elevar og tilsette slik at bruken av IKT vert eit naturleg læremiddel og hjelpemiddel i opplæringa. 2. Vi implementerte Feide mot våre tenester 20.8.2008. 3. Vi har alt lagt til rette for at alle læringsressursar skal vere tilgjengelege på alle plattformer (operativsystem og nettlesarar). Alle elevar brukar eigen berbar pc på skolen i læringsarbeidet 4. Prosjektet Demokrati 09 er innretta mot kompetansemåla i læreplanane i undervisninga med bruk av IKT i fleire samfunnsretta fag. Prosjektet legg til rette for at ungdommane kan seie si meining om ulike samfunnsspørsmål, til å kommunisere med andre elevar, lærarar og politikarar. 5. Ref. punkt 1. UNGweb er lagt til rette som ein portal mot digitale læringsressursar. Møre og Romsdal fylke vil vidareutvikle dei prosjekta som er starta opp ved dei vidaregåande skolane og løpande vurdere dei tenestene ein har i dag, t.d. LMSsystem. Lærestadene skal nytte både digitale og trykte læremiddel i undervisninga, kunne variere bruken av læremiddel og læringsarena, variere bruken av arbeidsmåtar og organisere skoledagen og arbeidsøktene på ein slik måte at det gjev rom for differensiert og tilpassa opplæring. Utvikling av gode digitale læringsressursar gjer at ein saman med dei andre fylkeskommunane må sette NDLA i stand til forstsatt utvikling av læremiddel og samtidig kunne vere eit kompetansesenter for fagleg og pedagogisk bruk av ikt i opplæringa. Når det gjeld skoleadministrative it-verkty vil ei målsetting vere å utvikle felles løysingar med andre fylkeskommunar. Side 11 av 29

6. Geografisk informasjon Geografisk informasjon spelar ei viktig rolle både i samfunnsplanlegging, naturforvaltning og utvikling av tenester retta mot næringslivet og innbyggarane. Tilgang til korrekt og oppdatert geografisk informasjon er avgjerande for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tenester. 1. I løpet av 2008 skal alle kommuner og fylkeskommuner delta i Norge digitaltsamarbeidet. 2. Alle kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at innbyggerne og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte. 1. Møre og Romsdal fylke har i fleire år delteke i Norge digitalt samarbeidet 2. Fylket har etablert ei eiga GISLINK-teneste med stor funksjonalitet. 3. Fylket har etablert ein eigen portal for kultuminne. Denne er laga i fri programvare, kommunane legg inn data. 4. Fylket har etablert ein eigen portal for skoleskyss, denne er venta ferdig i løpet av 2009. Møre og Romsdal fylke vil vidareutvikle kart-tenestene med relevante data som blir generert via tenesteproduksjonen i fylket Side 12 av 29

7. Elektronisk handel E-handel er eit verkemiddel for auka samhandling mellom innkjøparar og leverandørar og for realisering av gevinstar knytta til effektivisering av anskaffelsesprosessen. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no 1. I løpet av 2009 skal vi utarbeide ein plan for vidare satsing og utrulling av system for elektroniske innkjøpsprosessar. Det vil også bli tilført ekstra personalressursar til dette arbeidet. 2. Vi har teke i bruk elektronisk fakturering når det gjeld internfakturering. Ein stor del av utfaktureringa går mot elevar, og her er det lite innslag av repeterande fakturering 3. Vi har innført elektronisk innkjøp og teke i bruk markedsplassen.no, i første omgang for rammeavtalane knytta til kontorrekvisita og reinhald. Vi har i første omgang rulla systemet ut til ein avgrensa del av organisasjonen. Vi vil halde fram prosessen med vidare utrulling av elektroniske innkjøpsprosessar. Vi vil vidareføre bruk av markedsplassen.no til alle delane av fylkesorganisasjonen. Side 13 av 29

8. Arkivering og saksbehandling Forvaltninga sine saksdokument er offentlege. Både arkivlova, offentleglova, forvaltningslova og personopplysningslova stiller krav til offentlege organ når det gjeld arkiv. Elektronisk arkiv er ein av føresetnadene for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosessar. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi. 3. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer. 1. Vi har rutinebeskrivelsar for kvar avdeling for korleis arkiveringa skal vere. Desse rutinene blir oppdaterte fortløpande. Om vi har fanga opp alle typar henvendingar er noko vi gjennomgår med avdelingane med jamne mellomrom. 2. Fylket har etablert eit full-digitalisert saksarkiv basert på gjeldande standardar for avlevering til digitalt deponi 3. Fylket har planar om å etablere integrasjon mellom sak/arkivsystemet og fagsystem. Det er eit mål å leggje dette inn i våre intranett-løysingar. 4. Fylket har elektroniske skjema for søknadshandtering. Møre og Romsdal fylke vil gjennomføre eit integrasjonsprosjekt mellom elevadministrasjonssystemet og sak/arkivsystemet. Vi vil også vurdere deltaking i eit eige Noark 5 prosjekt med sikte på å innføre eit integrert arkivsystem basert på Noark 5-standarden. I løpet av 2009 skal vi ha tatt i bruk skjemaløysingar for søknader om midlar frå kulturavdelinga. I 2010 skal skjema frå andre avdelingar leggast ut. Skjemaene skal takast imot på ein slik måte at det effektiviserer datafangsten og saksbehandlinga. Nye elektroniske tenester som blir tilgjengelig skal koplast direkte til fagsystema og til arkivsystemet. Informasjonsutveksling mellom offentlege instansar skal skje i størst mogleg grad ved hjelp av løysingar som skissert i Best- prosjektet (http://www.efylke.no/hoved.aspx? m=33796&amid=1958757). Dette føreset mellom anna at verkty for elektronisk signatur kjem på plass. Ufordringar rundt bruk av sikker sone for arkivering av person-sensitiv informasjon må løysast. Side 14 av 29

9. Informasjonstryggleik Ny teknologi og auka kompleksitet aukar krava til informasjonstryggleik i kommunesektoren. Offentleg sektor nyttar i stor grad fødselsnummer og organisasjonsnummer i IKTsystema til datafangst og andre formål. Bruk av fødselsnummer for nettbaserte tenester bidreg til å auke risikoen for identitets-tjuveri. Elektronisk ID og elektronisk signatur er nødvendig for å kunne innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunen, innbyggarane og næringslivet. 1. I løpet av 2008 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av Minid. 3. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet. 1. Møre og Romsdal fylke har i fleire år hatt eit internkontrollsystem som er basert på retningslinjene frå Datatilsynet 2. Fylket tilbyr i dag autentisering mot Feide når det gjeld elev-tenestene. Vi har som mål å tilby intranett-tenester via MinID når vi veit meir om korleis dette er tilpassa fylkeskommunale tenester. 3. Fylket har rutinar for løpande risikovurdering av alle større endringar i nettverket og autentiseringsløysingane mot alle nett-baserte tenester. Vi vil kartlegge vidare om det er fylkeskommunale tenester som det er teneleg å tilby via MinID og Altinn. Side 15 av 29

10. IKT-arkitektur Kommunen/fylkeskommunen har behov for oversikt over og styring med ressursbruken innafor IKT-området. IKT-arkitekturen skal beskrive samanhengen mellom fylkeskommunen sine strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturen koplar visjon, forretningsplan, strategi og prosesser til IKT-strategiar og ressursar. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier. Møre og Romsdal fylke har alt omfattande dokumentasjon på eigen Wiki som dokumenterer IKT-arkitekturen. Denne arkitekturen fyller alle mål som KS har sett vedr. opne seit digitalt fagnettverk oppretta av Møre og Romsdal fylke. Det er eit mål å etablere prosjekt-arena på nett (eige intranett) der fylket kan samarbeide med primærkommunar og organisasjonartandardar og og mest mogeleg opne løysingar. Nettverks-arkitekturen og dei systema som fylket har utvikla sjølv (som friprogprosjekt) fyller alt dei 7 arkitektur-krava frå DIFI. Møre og Romsdal fylke vil etablere ei open plattform der brukargrensesnittet mot fagsystema er modul-basert og presentert som web 2.0 tenester i mest mogeleg opne standardar. Vi vil følgje dei arkitektur-prinsippa som DIFI har nedsett for IKTarkitekturar. Lego-prinsippet bør også gjelde IKTarkitekturar Side 16 av 29

11. Opne standardar Innføring av elektronisk forvaltning i kommunesektoren føreset at systema i offentlig sektor kan samhandle seg imellom og med innbyggarar og næringsliv på ein betre måte enn i dag. Kommunar og fylkeskommunar bør ved framtidige anskaffelsar legge til grunn at leverandørar skal støtte opne standardar, i samsvar med dei føringane som er gjeldande for offentlig sektor gjennom det som er nedfelt i referansekatalogen for IT-standardar. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet krav til åpne standarder i sine styringsdokument for IKT. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder. Fylket har i fleire år stilt krav om opne standardar på dei områda der dette er mogeleg. Infrastrukturen i dei vidaregåande skolane er 100% basert på opne standardar. Når det gjeld fagsystema har vi kjørt ein prosess for å få desse til å støtte opne standardar. Ved innkjøp av nye system har vi stilt krav om at systema skal støtte opne standardar. Fylket vil halde oppe sine krav om opne standardar både når det gjeld utbygging av infrastrukturen og ved kjøp av nye system (fagsystem og andre støttesystem). Fylket vil lojalt følgje dei tilrådingane om opne standardar som kjem frå FAD Standardiseringsråd og Referansekatalogen. Fylket i samarbeid med KS og FAD vil tilstrebe integrasjon mellom fagsystem basert på mest mogeleg opne standardar og grensesnitt som ikkje bind oss opp mot bestemte leverandørar og proprietære løysingar. Side 17 av 29

12. Integrasjon av IKT-system Dei siste åra har integrasjon mellom portal-løysingar, sak-/arkivløysingar og fagsystem komme i fokus. Mangel på integrasjon og høve til saumlaus overføring av data mellom ulike løysingar er truleg den største hindringa for automatisert saksbehandling. Årsaka er at løysningane er levert av ulike leverandørar og ikkje snakkar saman. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystem for ett eller flere av de viktigste tjenesteområdene. Fylket vurderer i første omgang integrasjon mellom elevadministrasjonssystem og sak/arkivsystem. Fylket ønskjer at dette skjer via mest mogeleg standardiserte prosessar i ein tenesteorientert arkitektur og ikkje som tosidig integrasjon mellom fagsystem der leverandørane eig integrasjonsverktya. Fylket vurderer eit eige prosjekt med opne web-modular mot dei mest sentrale fagsystema. Dette skal vere integrert som tenester i ei intranett-plattform Web-modular etter «Lego-prinsippet» vil gjere det lettare å tilpasse fagsystema meir til dei individuelle arbeidsprosessane. Side 18 av 29

13. Fri programvare Både i Norge og i mange andre europeiske land har bruken av fri programvare i offentleg sektor blitt meir utbreidd. Fri programvare er basert på tanken om samhandling og deling av teknologi og kompetanse. Den største barrieren for å ta i bruk fri programvare er knytta til kompetanse om juridiske forhold, lisensreglar, tryggleik og forhold rundt vidareutvikling og vedlikehald av programvaren. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor administrasjon og grunnutdanning. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor helse og omsorg og andre sentrale virksomhetsområder. 1. Fylket har teke i bruk fri programvare på dei fleste av tenestene og infrastrukturen i skolane. Infrastrukturen i sentraladministrasjonen er også i stor grad basert på fri programvare og opne arkitekturar. Vi vurderer å ta i bruk OpenOffice i sentraladministrasjonen. Integrasjon mot sak/arkivsystemet er alt testa ut. 2. Vi vil vurdere løysingar basert på fri programvare for tannhelsetenesta innan 1010. Dette må gjerast i samarbeid med KS og dei andre fylkeskommunane. Fylket vil gjennomføre fleire prosjekt med web-baserte tenester basert på fri programvare. Vi vil også arbeide for at integrasjon mellom system kan skje på opne standardar og fri programvare. Fylket har som mål å få inn større grad av opne løysingar innan tannhelsetenestene. Fylket vil vurdere OpenOffice som standard kontorprogram i sentraladministrasjonen Side 19 av 29

14. Grøn IKT Av verda sine samla IKT-kostnader utgjer energibruken omlag 40 prosent. I 2010 er det venta at energikostnadane vil utgjere omlag halvparten av dei samla kostnadane knytta til maskinvare. Serverar og server-rom står for ein monaleg del av energiforbruket i kommunale bygg, og forbruket held fram med å auke. Gjennom konsolidering og virtualisering av serverar og ved å nytte styringssystem for straum er det mogeleg å redusere behovet for energi. Ein stasjonær PC har eit utslepp tilsvarande eitt tonn CO2 i løpet av levetida. Ein berbar PC har langt lågare utslepp, og er et gjennomgåande betre miljøval Produkta sine livsløp er av betydning for energiforbruk og miljøpåverknad. Kommunesektoren bør sette krav til produksjon og avhendingsprosessar for maskinvare. I tillegg bør kommunen sjølv legge ein strategi for å forlenge levetida, vurdere gjenbruk eller omfordeling og eventuell resirkulering av produkta. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet energi- og miljøtiltak i sine styringsdokumenter for IKT. 1. Fylket har fått utvikla utskriftssystemet Bifrost som vil redusere papirforbruket vesentleg 2. Vi har innført stor grad av virtuelle serverar og Blade-serverar for å spare straumforbruket 3. Kjølesystemet utnyttar varmeproduksjonen på server-rommet til oppvarming av Fylkeshuset. 4. Fylket har lagt til rette for bruk av berbare datamaskiner med lågt straumforbruk for elevar og tilsette ved skolane 5. Dei fleste einingane i Møre og Romsdal fylke er sertifiserte som Miljøfyrtårn 1. Vil vil iverksetje Bifrost-prosjektet ved alle dei vidaregåande skolane 2. Vi vil vidareføre Bifrost-prosjektet til også å omfatte dei administrative einingane 3. Vi vil stette bransjekrava i miljøfyrtårn sertifiseringa Side 20 av 29