Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 01/2009

Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 01/2009 Tid: 08.01.2009 kl 17.00 Sted: Akersgata 35, 5. etg Til stede: Forfall: Andreas Behring, Annikken Thorsen, Hamsa Mohamed (fra 17.20), Marta Valdes, Rolf Vestvik, Audun Herning, og Ingunn Gjerstad (referent). Heikki Holmås, Heidi Sund, Nora Fjelddalen, Torgeir Holgersen og Ane Fidjestøl. Møtet satt med Andreas Behring som møteleder og Ingunn Gjerstad som referent. Sak 1/09 Godkjenning av protokoll fra FS 18/08 18.12.08 kl 17.00 Protokollen er ikke klar og saken utsettes. Sak 2/09 Årsmøtesaker Beretning utgår, jmf vedtak fra forrige FS. Uttalelser: Arbeidsutvalget innstiller på et begrenset antall uttalelser. Styret har en runde og gir innspill til tema. Vedtak: Sak 3/09 Vedtak: Det skrives følgende uttalelser: Internasjonalt: Rolf Vestvik Rettferd: Ingunn Gjerstad Miljø: Andreas Behring Oslo/Mot byrådet: Andreas Behring Kultur/inkludert Nasjonalmuseet: Annikken Thorsen Utkast sendes fylkesstyret innen søndag kl. 12.00 Innspill til arbeidsprogrammet Grunnet at fristen for innspill til arbeidsprogrammet var mandag 5.01.09 hadde fylkesstyret i desember gitt arbeidsutvalget fullmakt til å behandle Oslo SVs forslag og eventuelt trekke de det ikke var enighet om i Fylkesstyret. Fylkesstyret gjennomgikk arbeidsutvalgets anbefalinger og vedtok å trekke noen av forslagene fra landsstyrets behandling. Endringer gjort av FS ift AUs innspill til arbeidsprogramkomiteen 1

FSs innstilling til dissensene i arbeidsprogrammet Dissens Side - linje FSs innstilling 1 6-685 Avvises 2 9 1335 Avvises 3 11-1705 Avvises 4 12 1890 Støttes 5 15 2387 Avvises 6 16-2613 Delt innstilling = fristilling 7 16-2652 Støttes 8 17-2896 Støttes 9 21-3582 Avvises. 10 22-3685 Støttes 11 24 3977 Avvises 12 24-4024 Støttes 13 24 4061 Avvises 14 A 24-4086 Avvises 14 B 24-4093 Avvises 15 26-4540 Avvises 16 28-5040 Avvises 17 29-5209 Avvises 18 A 30 5353 Avvises (Endret av FS) 18 B 30-5359 Støttes (Endret av FS) 19 30-5412 Avvises 20 31-5678 Delt innstilling = fristilles 21 31-5721 Avvises 22 31-5744 Avvises 23 31-5762 Avvises 24 32-5918 Støttes (Endret av FS) AUs innstilling til innkomne forslag Noen av de forslagene AU har sendt inn på vegne av Oslo SV til arbeidsprogrammet er i etterkant trukket tilbake av Fylkesstyret. Navn på forslagstiller til forslagene under skal derfra endres fra Oslo SV til enkeltmedlem NN. Kap 4 Velferd Forslag nr: 0620 Linjenummer: 1600 Tillegg av ny setning: Basert på erfaringer fra en rekke europeiske storbyer vil SV åpne for at sosial rehabilitering kan komme før rusmestring, og vil derfor gå inn for et prøveprosjekt med heroinutdeling. Prosjektet må evalueres. 2

Oslo SV trekker forslaget. Forslaget opprettholdes av Benjamin Larsen. Forslag nr: 0717 Linjenummer: 1954 Det opprettes et nytt underkapittel, med to nye avsnitt og til slutt det opprinnelige 4.1.5 med foreslåtte endringer fra Oslo SV. 4.3: Ruspolitikk. 4.3.1 Innledning Rusproblemer er en av de største belastninger på folks helse og velferd, både globalt og i vårt land. Alkohol er en av de største risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død. I tillegg kommer helse- og sosialproblemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer. Rusproblemer rammer imidlertid langt flere enn brukerne selv. Rundt hver person med rusproblemer finnes andre som lider, enten det er ektefeller, barn, foreldre, søsken eller utenforstående som rammes av ulykker eller rusrelatert vold. Skader på tredjeperson er ikke bare knyttet til avhengighet eller langvarig høyt forbruk, men også til overstadig rus i enkeltsituasjoner. Denne utvidete forståelsen av rusproblemet må ligge til grunn for både forebygging og behandling av rusproblemer. Det absolutt største rusproblemet i Norge, som i de fleste andre land, er knyttet til alkohol. Andre rusmidler har en nokså beskjeden utbredelse her i landet, men i enkelte grupper fører avhengighet av slike rusmidler til levekår som er dramatisk mye verre enn i befolkningen forøvrig. 4.3.2 Forebyggende ruspolitikk SV mener den overordnede målsetningen for ruspolitikken er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er viktig for SV å bidra til at det forebyggende perspektivet blir prioritert i ruspolitikken. Den mest effektive måten å redusere de samlede russkadene i samfunnet på, er å hindre at skader får utvikle seg ved å sette inn forebyggende tiltak mot hele befolkningen eller målrettede tiltak mot problemer på et tidlig stadium. En slik tilnærming bidrar mest effektivt til reduksjon i menneskelige lidelser. Dette er videre en solidarisk tilnærming ved at hele befolkningen bidrar, samtidig som en unngår den stigmatisering av utsatte grupper som en ofte møter når rusproblemer har fått utvikle seg og hjelpetiltakene må settes inn på et sent stadium. Hovedlinjene i alkoholpolitikken må ligge fast med fokus på begrensning i tilgang og forbruk og dermed lavere forbruk og reduksjon i skader. Videre er det er viktig å satse på holdningskapende arbeid blant barn og unge for å heve debutalderen for alkohol. Det må satses på kampanjer som kan treffe ungdommen på deres egne premisser og med et språk og innhold som ungdom kan identifisere seg med. SV er opptatt av å styrke det rusforebyggende arbeidet, ikke minst i skolene. Rusforebyggende arbeid handler ikke bare om å forhindre overdreven eller tidlig rusbruk, men også om å styrke barns og unges selvtillit, solidaritet og mot til å sette egne grenser og 3

definere egne behov. Det forebyggende perspektivet må inngå i utdannelsen til berørte offentlige ansatte slik at kunnskap nivået heves. Dette gjelder blant annet lærere, førskolelærere, barnevernspedagoger, sosionomer, helsepersonell, miljøarbeidere, politi mfl. SV vil lovfeste det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom i form av ungdomsklubber, utekontakter etc. Det vil imidlertid alltid være behov for tiltak som bidrar til å løse rusproblemer som likevel har oppstått. Dette gjelder alt fra behandling, rehabilitering og integrering og til lavterskeltilbud og akutt hjelp for folk med tunge misbruksproblemer. Slike nødvendige hjelpetiltak blir mer effektive når den forebyggende politikken fungerer etter hensikten, samtidig som de menneskelige lidelsene blir betydelig redusert. Grunnmuren i den forebyggende politikken er tiltak som begrenser etterspørsel, tilgangen til og sosial aksept for rusmidler på befolkningsnivå. Dette gjelder for alkohol så vel som for narkotika. SV mener at offentlig informasjon om narkotiske stoffer bør være strengt vitenskapelig fundert og ha en form som gjør den troverdig og tilgjengelig. En restriktiv alkoholpolitikk og forbud mot omsetning (Oslo SV vil skyte inn og bruk ) av narkotika, bygd på FNs konvensjoner, er effektive tiltak som har bred oppslutning i befolkningen. Dette til tross for at slike tiltak krever noe av oss alle. Samtidig er dette styrken ved befolkningsrettede tiltak, der alle bidrar uten å stigmatisere dem som får problemer med rusmidler eller legge alt ansvar for problemene over på den enkelte bruker. Det er et hovedmål for SV å bidra til å opprettholde en slik solidarisk innretning på den forebyggende ruspolitikken, både på alkohol- og narkotikaområdet. Når det gjelder alkohol, har Norge tatt i bruk de fleste av reguleringene som internasjonal forskning har dokumentert er mest effektive (pris, monopol, aldersgrenser, bevillingsordninger osv). Dette gjør at Norge har et lavere forbruk enn de fleste andre vestlige land. Samtidig er situasjonen at vi ikke bruker de mest effektive virkemidlene på en mest mulig effektiv måte. Resultatet er at vi de siste årene har hatt et alkoholforbruk som er høyere enn noen gang tidligere i moderne tid. I et forebyggingsperspektiv er det viktig å opprettholde den narkotika-kritiske holdningen i det store flertall av befolkningen. SV vil i perioden innlede en dialog med frivillige organisasjoner, forskere og andre ressursmiljøer på rusfeltet for å utvikle partiets forebyggende ruspolitikk. Samtidig vil SV bidra til å skape økt oppslutning om tiltak som gir hjelp til dem som blir avhengige av narkotika og motarbeide alle tendenser til å marginalisere og stemple dem som får slike problemer. Narkotikavhengige har rett på sosialfaglig og medisinsk hjelp, på lik linje med andre grupper i samfunnet og tilpasset den situasjonen de er i. En restriktiv holdning til og et mål om reduksjon av total tilgang til rusmidler står ikke i strid med en politikk der besittelse av rusmidler til eget bruk og selve bruken er avkriminalisert. SV mener at de sosiale gevinstene ved å fjerne slik stigmatisering vil bidra til at flere vil kunne bli sosialt integrert. (Støtttes ikke av Oslo SV) 4.3.3 Helhetlig ruspolitikk Alt for mange med rusproblemer får ikke hjelp. Rusomsorgen må styrkes. SV vil foreslå en tiårig forpliktende opptrappingsplan, slik det nå er gjennomført for psykisk helsevern. Planen må innebære øremerkede midler til rusfeltet både i kommunene og i de regionale helseforetakene. I tillegg skal behandlingskøene være fjernet i løpet av stortingsperioden 4

ved å utnytte eksisterende tilbud og opprette nye behandlingsplasser gjennom øremerkede midler. Det er viktig at det offentlige har et totalansvar og at det finnes et helhetlig tilbud innenfor offentlige rammer. Det er også viktig at man i utbyggingen av tilbudet legger til rette for et differensiert tilbud på brukernes premisser. Det må finnes døgnåpne akutte boligtilbud med tilstrekkelig kapasitet der det er behov for det. Tilbudene må være differensierte med hensyn til brukernes behov. SV mener at dømte med rusproblemer må få tilbud om alternativer til fengselsstraff, for eksempel soning i behandlingsinstitusjon, samfunnsstraff eller narkotikaprogram med domstolskontroll. Den vellykkede prøveordningen med domstolskontroll må gjøres permanent og utvides til å gjelde flere steder og flere dømte. Flere rusavhengige må få tilbud om et tilpasset behandlingsopplegg under soning. Alle med rusproblemer må få et raskt tilbud om avrusning, behandling uten opphold, samt oppfølging og rehabilitering. Spesielt må det settes inn et mer effektivt hjelpetilbud til brukermiljøene i sentrumsmiljøene i noen av de større byene og spesielt Oslo, der en tar hensyn til hele livssituasjonen til de tyngste rusavhengige. Disse må gis hjelp til et mer verdig liv gjennom mer systematisk og samordnet satsing på bolig, elementær helsehjelp, døgnåpen akutthjelp gjennom en rusakutt, væresteder, utekontakt, oppsøkende overdoseteam og jobbtilbud tilpasset arbeidsevne. LAR-tilbudet må videreutvikles ut fra erfaringer som er gjort. Forsøk med lavterskelvarianter av legemiddelassistert behandling, må gjøres permanente og bygges ut til å kunne dekke gruppene som har vanskeligst for å nyttiggjøre seg andre tilbud. Hjelpetilbudet fungerer for dårlig for disse gruppene i dag, noe som bidrar til at altfor mange av de tyngste blir stemplet som håpløse. Det er behov for både å fjerne systemsvakheter som gjør at de tyngste brukerne mislykkes. Det må utvikles tiltak som dekker behov som er udekket i dag. Samarbeidet med de ulike aktørene må styrkes slik at behandlingstilbudet blir bedre for personer som er psykisk syke og har rusproblemer. Det må foretas juridiske og økonomiske endringer som regulerer det samvirke som er nødvendig mellom ulike etater og nivåer for å unngå at rehabiliteringsprosessen blir avbrutt og sikre at oppfølging blir prioritert. Forpliktende tverretatlig og tverrfaglig samarbeid mellom etatene må pålegges gjennom lovverket og stimuleres av finansieringsordningen slik at rusavhengige sikres et helhetlig pasient- og rehabiliteringsforløp. Det må finnes tilbud til personer med mer komplekse sykdomsbilder og støttebehov. Mange pasienter får brudd i behandlingsforløpet. Opphold mellom de ulike stadiene i oppfølgingen fører til at mange faller ut av behandlingen. Rusavhengige som har vært til behandling, må få tett, individuelt tilpasset oppfølging. En slik oppfølging kan innebære skolegang, arbeidsmarkedstiltak, hjelp til å skaffe seg nytt nettverk, botilbud, fritids- og aktivitetstilbud og bistand med økonomi. De som ikke har et sted å bo skal slippe å måtte bo i et hospits eller hybelhus. Rusavhengige i fengsler må sikres god oppfølging både under og etter soning. Det bør etableres flere rusmestringsenheter. I tillegg må tilbakeføringsgarantien gjøres forpliktende. Rusavhengige må sikres et variert behandlingstilbud, herunder en økt satsing på medikamentfrie behandlingstilbud. Ventetiden for behandling med abstinensdempende legemidler som metadon og buprenorfin (såkalt legemiddelassistert rehabilitering, LAR) må fjernes. SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for LARbehandlingen. LAR-pasienter må sikres sosialfaglig oppfølging. Basert på erfaringer fra en rekke europeiske storbyer vil SV åpne for at sosial rehabilitering kan komme før rusmestring, og vil derfor gå inn for et prøveprosjekt med heroinutdeling. Prosjektet må evalueres. Også mennesker i aktiv rus må sikres verdighet og hjelp, for eksempel gjennom lavterskel helsetilbud, væresteder, arbeid, aktivitetstilbud, gratis rettshjelp og andre skadebegrensende tiltak. SV ønsker å videreføre sprøyteromsprosjektet i Oslo, med utvidete åpningstider og tilgang for andre 5

brukergrupper enn rene heroinmisbrukere. SV mener den midlertidige loven om sprøyterom må gjøres permanent. Erfaringene fra Sprøyterommet i Oslo bør evalueres slik at man sikrer at erfaringene spres til andre kommuner hvor en opprettelse av sprøyterom er aktuelt. Rusakutten som opprettes i Oslo, et tiltak som sikrer rusavhengige muligheten til å gå inn i et behandlingsprogram uten foregående venting og med koordinering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale etater, bør følges opp som en mulig modell for organisering av det akutte tilbudet til rusavhengige også andre steder i landet. Brukermedvirkning er viktig for at kvaliteten på behandlingen skal bli så god som mulig. Individuell plan må brukes i større utstrekning. Pasienten må også ha mulighet til å klage på ansvarsgruppa. Pårørende må sikres hjelp og veiledning. I dag vet vi for lite om hva slags behandling som virker. SV vil derfor prioritere effektstudier og sammenlignende studier både innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling og i de kommunale tjenestetilbudene. Oslo SV støtter forslaget med unntak av de uthevede avsnittene. Dersom det ikke er mulig å gjøre endringer i forslagene trekker Oslo SV forslaget til fordel for 0718. Forslaget opprettholdes da av Benjamin Larsen Forslag nr: 0718 Innsendt av: Dag Endal Linjenummer: 1954 Forslag om å legge til noen avsnitt om forebyggende ruspolitikk og samle alt, både om forebygging og behandling av rusproblemer, i et nytt kapittel i arbeidsprogrammet. Forslag til tekst som settes inn etter linje 1954: 4.3 Ruspolitikk Rusproblemer er en av de største belastninger på folks helse og velferd, både globalt og i vårt land. Alkohol er en av de største risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død. I tillegg kommer helse- og sosialproblemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer. Rusproblemer rammer imidlertid langt flere enn brukerne selv. Rundt hver person med rusproblemer finnes andre som lider, enten det er ektefeller, barn, foreldre, søsken eller utenforstående som rammes av ulykker eller rusrelatert vold. Skader på tredjeperson er ikke bare knyttet til avhengighet eller langvarig høyt forbruk, men også til overstadig rus i enkeltsituasjoner. Denne utvidete forståelsen av rusproblemet må ligge til grunn for både forebygging og behandling av rusproblemer. Det absolutt største rusproblemet i Norge, som i de fleste andre land, er knyttet til alkohol. Andre rusmidler har en nokså beskjeden utbredelse her i landet, men i enkelte grupper fører avhengighet av slike rusmidler til levekår som er dramatisk mye verre enn i befolkningen forøvrig. 4.3.1 Forebyggende ruspolitikk SV mener den overordnede målsetningen for ruspolitikken er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er viktig for SV å bidra til at det forebyggende perspektivet blir prioritert i ruspolitikken. Den mest effektive måten å redusere de samlede russkadene i samfunnet på, er å hindre at skader får 6

utvikle seg ved å sette inn forebyggende tiltak mot hele befolkningen eller målrettede tiltak mot problemer på et tidlig stadium. En slik tilnærming bidrar mest effektivt til reduksjon i menneskelige lidelser. Dette er videre en solidarisk tilnærming ved at hele befolkningen bidrar, samtidig som en unngår den stigmatisering av utsatte grupper som en ofte møter når rusproblemer har fått utvikle seg og hjelpetiltakene må settes inn på et sent stadium. Hovedlinjene i alkoholpolitikken må ligge fast med fokus på begrensning i tilgang og forbruk og dermed lavere forbruk og reduksjon i skader. Videre er det er viktig å satse på holdningsskapende arbeid blant barn og unge for å heve debutalderen for alkohol. Det må satses på kampanjer som kan treffe ungdommen på deres egne premisser og med et språk og innhold som ungdom kan identifisere seg med. SV er opptatt av å styrke det rusforebyggende arbeidet, ikke minst i skolene. Rusforebyggende arbeid handler ikke bare om å forhindre overdreven eller tidlig rusbruk, men også om å styrke barns og unges selvtillit, solidaritet og mot til å sette egne grenser og definere egne behov. Det forebyggende perspektivet må inngå i utdannelsen til berørte offentlige ansatte slik at kunnskap nivået heves. Dette gjelder blant annet lærere, førskolelærere, barnevernspedagoger, sosionomer, helsepersonell, miljøarbeidere, politi mfl. SV vil lovfeste det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom i form av ungdomsklubber, utekontakter etc. Det vil imidlertid alltid være behov for tiltak som bidrar til å løse rusproblemer som likevel har oppstått. Dette gjelder alt fra behandling, rehabilitering og integrering og til lavterskeltilbud og akutt hjelp for folk med tunge misbruksproblemer. Slike nødvendige hjelpetiltak blir mer effektive når den forebyggende politikken fungerer etter hensikten, samtidig som de menneskelige lidelsene blir betydelig redusert. Grunnmuren i den forebyggende politikken er tiltak som begrenser etterspørsel, tilgangen til og sosial aksept for rusmidler på befolkningsnivå. Dette gjelder for alkohol så vel som for narkotika. SV mener at offentlig informasjon om narkotiske stoffer bør være strengt vitenskapelig fundert og ha en form som gjør den troverdig og tilgjengelig. En restriktiv alkoholpolitikk og forbud mot bruk og omsetning av narkotika, bygd på FNs konvensjoner, er effektive tiltak som har bred oppslutning i befolkningen. Dette til tross for at slike tiltak krever noe av oss alle. (Denne formuleringen støttes av Oslo SV) Samtidig er dette styrken ved befolkningsrettede tiltak, der alle bidrar uten å stigmatisere dem som får problemer med rusmidler eller legge alt ansvar for problemene over på den enkelte bruker. Det er et hovedmål for SV å bidra til å opprettholde en slik solidarisk innretning på den forebyggende ruspolitikken, både på alkohol- og narkotikaområdet. Når det gjelder alkohol, har Norge tatt i bruk de fleste av reguleringene som internasjonal forskning har dokumentert er mest effektive (pris, monopol, aldersgrenser, bevillingsordninger osv). Dette gjør at Norge har et lavere forbruk enn de fleste andre vestlige land. Samtidig er situasjonen at vi ikke bruker de mest effektive virkemidlene på en mest mulig effektiv måte. Resultatet er at vi de siste årene har hatt et alkoholforbruk som er høyere enn noen gang tidligere i moderne tid. I et forebyggingsperspektiv er det viktig å opprettholde den narkotika-kritiske holdningen i det store flertall av befolkningen. SV vil i perioden innlede en dialog med frivillige organisasjoner, forskere og andre ressursmiljøer på rusfeltet for å utvikle partiets forebyggende ruspolitikk. Samtidig vil SV bidra til å skape økt oppslutning om tiltak som gir hjelp til dem som blir avhengige av narkotika og motarbeide alle tendenser til å marginalisere og stemple dem som får slike problemer. Narkotikaavhengige har rett på sosialfaglig og medisinsk hjelp, på lik linje med andre grupper i samfunnet og tilpasset den situasjonen de er i. 7

4.3.2 Helhetlig rusomsorg (Nåværende avsnitt 4.1.5, linjene 1559 1615, i forslaget til arbeidsprogram, evt med endringsforslag som måtte bli vedtatt) De to siste forslagene er nesten likelydende. Oslo SV støtter 0718 dersom de to blir satt opp mot hverandre. Kap 5. Et rettferdig og inkluderende arbeidsliv Forslag nr: 0744 Linjenummer: 2017-2023 Endringsforslag: Teksten i forslaget erstattes med følgende: SV vil styrke retten til økt stillingsbrøk for ansatte i situasjoner der nyansettelser i deltidsstillinger vurderes. Bruk av deltid/heltid Må avtales med tillitsvalgte. Presisering fra Oslo SV: Teksten i linje 2016 og 2017 fram til punktum skal stå. Kap 6. Kunnskap og mestring Forslag nr: 0855 Linjenummer: 2344-2349 Det strykes noen linjer i avsnittet slik at linje 2344 til 2349 blir endret til Høyere lærertetthet, spesielt på 1. til 4. trinn, skal sørge for at alle elever får god hjelp og økt grad av tilpassa opplæring. Oslo SV trekker forslaget. Forslaget opprettholdes av Liv Jorunn Eriksen. Kap 7. En framtidsrettet Næringspolitikk Forslag nr: 1149 Linjenummer: 3225 L 3225 bør unngå engelsk open access strykes og erstattes av for eksempel med åpen adgang. 8

Oslo SV trekker forslaget. Forslaget opprettholdes av Marta Valdés. Kap 10 Fred og solidaritet Forslag nr: 1567 Linjenummer: 5504 (Kapittel 10.13): Legg til nytt avsnitt først i delkapitlet: Som en del av en forsterket solidarisk og samfunnsengasjert innsats vil SV forsøke å etablere sosiale og kulturelle tiltak gjennom egen organisasjon. Så lenge det ikke finnes tilstrekkelige offentlige tilbud når det gjelder alt fra medmenneskelig tilstedeværelse for innsatte i fengsler via lokale kulturelle og idrettslige tilbud til velkomstgrupper for nyankomne flyktninger vil SV forsøk å kompensere for dette ved å tilrettelegge for slik aktivitet innenfor rammene av partiet. Det er likevel helt vesentlig at en slik satsing skjer på en måte som er forenlig med faglige hensyn. Oslo SV trekker forslaget. Forslaget opprettholdes av Benjamin Larsen (?) Sak 4/09 Sak 5/09 Sak 6/09 Sak 7/09 Sak 8/09 Organisasjon og vedtektsutvalgets rapport Mandat (og eventuelle vedtektsendringer) for grupper og nettverk. (Eget sakspapir ettersendes fra AU). Saken ble utsatt da AU ikke hatt tid til å forberede dette. Landsmøtet Frist for å fremme forslag er 15. januar. Nytt punkt: Mandatfordeling. Det er klart at Oslo SV vil få 30 mandater. Andreas la fram arbeidsutvalgets innstilling:16 lag får 1 hver. De med 150 + får 1 ekstra hver. FS får 6, bystyregruppa 3. Delegatene fordeles representativt på kjønn og etnisitet og lokallagene oppfordres til å ivareta dette. Neste FS tirsdag 20.1 (etter møtet med lokallagslederne) Nye saker, ingen meldt Eventuelt: Møtet ble avsluttet kl. 1900 og deltakerne deltok i massemønstring på Youngstorget med fakkeltog i protest mot krigen på Gaza. 9