Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram



Like dokumenter
FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger

NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Innholdsfortegnelse Del 1 Akkreditering... 3 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften...

Kunsthøgskolen i Oslo

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Seminar om kravene til studietilbud

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Rapport fra sakkyndig komité Kunsthøgskolen i Oslo

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid. Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften

STYRESAK. Styremøte Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Søkerhåndbok akkreditering av studier i første syklus

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

S T Y R E S A K # 35/12 STYREMØTET DEN VITENSKAPELIG HØGSKOLE STATUS FOR AKKREDITERINGSPROSESSEN

NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Fakultet for kunstfag

NOKUTs tilsynsrapporter Kunsthøgskolen i Oslo

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

1. Bakgrunn. Ifølge liste

Seminar om kravene til studietilbud

Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanning

Søknad om. Akkreditering av institusjonsdeltakelse i Stipendiatprogrammet. Akkreditering som vitenskapelig høyskole. Oppdatert

Budsjettforslag Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Veiledning til NOKUTs studietilsynsforskrift

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

kvalifikasjonsrammeverket UHR Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften)

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs erfaringer med ekstern kvalitetssikring av doktorgradsutdanning. Stein Erik Lid

13/ Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

Informasjonsmøte om opprykksordningen Kjetil Solvik

Vedlegg 1 Forslag til ny studietilsynsforskrift

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

NOKUT og internasjonalisering. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Stillingsstruktur. for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs konferanse om Krav til etablering av GLU-master. Diskusjon om prosessen og skjerpede krav til fagmiljøene. Kristin Barstad Dekan, HSN

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Informasjonsmøte

PHD I DANNING 5 ÅR OPPTAK FØRSTE KULL DATATEKNOLOGI AKKREDITERING PHD HELSEVIT. AKKREDITERING PHD INNOVASJON SØKNADSFRIST PHD I HELSEVIT.

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE

Utvalg: Forskningsutvalget Dato:

NOKUTs veiledninger. Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Arbeidsplan for NRØA: Høst Høst 2011, Vedtatt av NRØA Ajourført januar 2009

Sak 16/17 PROSJEKT 2019 REAKKREDITERING AV STUDIEPROGRAMMER FØR 2019

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Vår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning - KOMMENTARER

Sekretær/referent for ledergruppen: Konsulent Ludwika Osiak

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Mal for årsplan ved HiST

Forskningsstrategi

Retningslinjer for bedømming av søkere til mellomstillinger ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Kunngjort 9. februar 2017 kl PDF-versjon 14. februar 2017

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Høringsuttalelse til NOKUTs brev av vedrørende ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Samarbeidsavtale. Avtale mellom Høgskulen på Vestlandet og Studenttinget på Vestlandet

Høringsuttalelse Forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

NSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT

Transkript:

Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag for institusjonsakkreditering og institusjonsdeltagelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram: Lov om universiteter og høyskoler 01.04. 2005 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 01.02. 2010 (NOKUT-forskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningsvirksomheten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) fastsatt 27.01. 2011 av NOKUT/(studietilsynsforskriften). Søknaden bygger på Kunsthøgskolen i Oslo: Strategisk plan 2014 2016. Del 1 Innledning Innhold: 1.1 Om søknaden 1.2 Generelt om Kunsthøgskolen i Oslo 1.3 Kunstnerisk utviklingsarbeid, søknadens grunnlag 1.3.1 Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) ved Kunsthøgskolen i Oslo 1.3.2 Kunstnerisk utviklingsarbeid, historikk 1.4 Beskrivelse av stipendiatprogrammet 1.5 Kunsthøgskolens deltakelse i Stipendiatprogrammet : Det forventes at søknaden innledes med en kort beskrivelse av organiseringen av institusjonen, det institusjonsovergripende stipendiatprogrammet og institusjonens deltakelse i dette. Kapitlet vil inneholde de beskrivelser som det er bedt om i NOKUTs veileder. Alle punktene i dette kapitlet utdypes i del 2 og 3. Det redegjøres for at søknaden gjelder fagområdet Kunst som i Kunsthøgskolen omfatter ballett/dans, billedkunst, design, kunst og håndverk, opera og teater. Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram NOKUT: Del 2 av søknaden skal struktureres etter disse syv kriteriene: 1. Det skal foreligge et reglement for deltagelsen i programmet. Deltagelsen i programmet, roller og ansvar for deltagende institusjon, skal være klart beskrevet. 2. Institusjonens og stipendiatenes rettigheter og plikter skal være klart beskrevet i særskilt avtaleformular. 1

3. Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal være tilpasset den undervisning og veiledning og det utviklingsarbeid som må utføres for å sikre og videreutvikle den kunstneriske kvaliteten i programmet 4. Institusjonen skal drive aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god bredde på høyt internasjonalt nivå knyttet til deltagelsen i programmet. 5. Institusjonen skal vise hvordan stipendiatens deltagelse i programmet integreres i eget fagmiljø og fagutvikling. 6. Institusjonen skal delta aktivt i den obligatoriske fellesdelen av programmet. 7. Institusjonen skal tilby sine stipendiater nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs innenfor sin egen spesialisering. Innhold: 2.1 Reglement og avtale for deltakelse i programmet 2.2 Rettigheter og plikter 2.3 Fagmiljøets størrelse og kompetanse 2.4 Aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet 2.5 Hvordan stipendiatene er integrert i fagmiljø og fagutvikling 2.6 Institusjonens deltakelse i stipendiatprogrammets fellesdel. 2.7 Kunsthøgskolens kurstilbud til stipendiatene 2.1 og 2.2, Reglement og avtaler, rettigheter og plikter : Det skal foreligge et reglement for deltagelsen i programmet. Deltagelsen i programmet, roller og ansvar for deltagende institusjon, skal være klart beskrevet. Institusjonens og stipendiatenes rettigheter og plikter skal være klart beskrevet i særskilt avtaleformular. De to kapitlene vil inneholde rene faktabeskrivelser av stipendiatprogrammet. Beskrivelsene dokumenteres med vedlegg: Stipendiatprogrammets reglement, prosedyre for sluttvurdering, avtale om deltakelse i stipendiatprogrammet, veilederavtale, samt dokumentet Kunst og kvalifikasjon, som er programmets redegjørelse for tilpasning til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dokumentasjonen fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid suppleres med Kunsthøgskolens prosessbeskrivelser for Søknadsprosedyre og Opptak og første 6 måneder. 2.3 Fagmiljøets størrelse og kompetanse Fagmiljøets størrelse og kompetanse skal være tilpasset den undervisning og veiledning og det utviklingsarbeid som må utføres for å sikre og videreutvikle den kunstneriske kvaliteten i programmet Som grunnlag for beskrivelse og dokumentasjon i dette kapitlet, og kapittel 3.3, er innhentet cv er fra alle de faglige tilsatte ved Kunsthøgskolen. Pr 01.10.13 hadde Kunsthøgskolen 79,4 årsverk i faglige stillinger, hvorav 71,7 prosent i førstestillinger. Cv ene til de ansatte som har deltatt med faglige bidrag i stipendiatprogrammet vil bli lagt ved som dokumentasjon. Dette vil vise at Kunsthøgskolen har et fagmiljø som i omfang og kompetanse dekker de oppgavene som ligger i gjennomføring av stipendiat programmet. 2

2.4 Aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet Institusjonen skal drive aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god bredde på høyt internasjonalt nivå knyttet til deltagelsen i programmet. Etter samråd med NOKUT vil den fullstendige redegjørelsen for det kunstneriske utviklingsarbeidet bli lagt til kapittel 3. Beskrivelsene og dokumentasjonen i kapittel 3 vil vise at kravene til aktiv og relevant kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god bredde på høyt internasjonalt nivå oppfylles. 2.5 Hvordan stipendiatene er integrert i fagmiljø og fagutvikling Institusjonen skal vise hvordan stipendiatens deltagelse i programmet integreres i eget fagmiljø og fagutvikling. Her vil det bli redegjort for hvordan stipendiatene er godt integrert i fagmiljø og fagutvikling, gjennom en planmessig rekrutteringsprosess, daglig arbeid i fagmiljøene og deltakelse i faglige møter og undervisning. Dette dokumenteres med blant annet prosessbeskrivelser fra Kunsthøgskolens kvalitetssystem. 2.6 Institusjonens deltakelse i stipendiatprogrammets fellesdel. Institusjonen skal delta aktivt i den obligatoriske fellesdelen av programmet. Kunsthøgskolen kan vise til aktiv deltakelse i stipendiatprogrammets fellesdel, kurs og seminarer, og som arrangør av fellessamling. 2.7 Kunsthøgskolens kurstilbud til stipendiatene Institusjonen skal tilby sine stipendiater nødvendige obligatoriske og valgfrie kurs innenfor sin egen spesialisering. Det vil bli vist til at stipendiatenes gjennomføring av relevante kurs og opplæring legges inn i prosjektplanen som settes opp tidlig i stipendiatperioden. Kunsthøgskolen følger opp med egne kurstilbud rettet mot stipendiatene og har fleksibilitet i forhold til å arrangere fagspesifikke kurs etter behov. Del 3 Akkreditering som vitenskapelige høyskole Del 3 av søknaden skal struktureres etter områdene som angis av de seks påfølgende standardene: 1. Institusjonens organisering og infrastruktur 2. Krav til forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder 3. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 4. Krav til akkreditering, rekruttering og gjennomstrømming 5. Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 6. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Innhold 3.1. Organisering og infrastruktur 3.1.1 Faglig organisering 3

3.1.2 Administrativ organisering og infrastruktur 3.1.3 Studieadministrative tjenester og informasjon til studentene 3.1.4 Bibliotek, lokaler og utstyr 3.1.5 Institusjonen skal ha tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye studier og revidering av etablerte studier. 3.1.6 Institusjonen skal ha tilfredsstillende rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene. 3.1.7 Tilrettelegging for studentdemokrati og studenters deltagelse i beslutningsprosesser 3.2 Krav til kunstnerisk utviklingsvirksomhet og forskning relatert til fagområder, utført i samspill med utdanningsvirksomheten 3.2.1 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning i fagområdet kunst 3.2.2 Virkemidler og tiltak for å fremme kvalitet og relevans i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo 3.2.3 Registrering og dokumentasjon i kunstnerisk utviklingsarbeid 3.2.4 Faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet skal være dokumentert og av høy kvalitet og stabil på nivå med sammenliknbare vitenskapelige høyskoler 3.3 Krav til ansatte i undervisnings eller forskerstillinger 3.4 Institusjonen skal ha jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømming og kandidatproduksjon. 3.5 Institusjonen skal ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater til stipendiatprogrammet og kandidater som disputerer innen rimelig tid. 3.6 Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Nasjonale samarbeidspartnere 3.1. Organisering og infrastruktur Institusjonens organisering, infrastruktur og tjenester skal være tilpasset virksomheten. Her blir organisering og tjenester utførlig beskrevet. Når det gjelder rutiner for revidering og oppretting av studier, kan vises til prosessbeskrivelse i kvalitetssikringssystemet. 3.1.6 Institusjonen skal ha tilfredsstillende rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene. Institusjonen skal ha tilfredsstillende rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling knyttet til primæroppgavene. Her har det vært lagt vekt på å samle dokumentasjon og informasjon fra avdelingene og om hvordan det legges til rette for de ansattes kompetanseutvikling, og det redegjøres for hvordan Kunsthøgskolen ivaretar de ansattes kompetanseutvikling gjennom relevante virkemidler og tiltak som planmessig rekrutteringsprosess, tilrettelegging for opprykk, arbeidsplaner, avsetting av midler til kompetanseutvikling, kurs og opplæring og åremålstillinger. 3.1.7 Tilrettelegging for studentdemokrati og studenters deltagelse i beslutningsprosesser Institusjonen skal legge til rette for et fungerende studentdemokrati og at det ikke er noe hinder for aktiv studentmedvirkning i beslutningsprosesser. Studentrådet har laget en studentrådsmanual som gir god innføring i alle ledd i studentdemokratiet. 4

3.2 Krav til kunstnerisk utviklingsvirksomhet og forskning relatert til fagområder, utført i samspill med utdanningsvirksomheten Institusjonen skal ha stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder 3-3.2 c Institusjonens forskning og faglige eller kunstneriske utviklingsvirksomhet skal utføres i samspill med utdanningsvirksomheten Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare vitenskapelig høyskoler eller universiteter Faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet skal være dokumentert og av høy kvalitet I dette kapitlet skal beskrives kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i full bredde, med utgangspunkt blant annet i Strategisk plan 2012-2014. Her beskrives den samlete faglige kompetanse, dokumentert med cv er og eksemplifisert gjennom konkrete prosjekter og arrangementer. Det vil bli vist til de forskjellige virkemidler og tiltak som brukes for å fremme stabilitet, kvalitet og relevans i kunstnerisk utviklingsarbeid. I tillegg til aktivitetene i institusjonen er det relevant å vise til det engasjementet Kunsthøgskolen i Oslo har lagt inn i å fremme kunstnerisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Kunsthøgskolen har også vært en pådriver for å utvikle relevante verktøy for registrering av kunstnerisk utviklingsarbeid, slik at det er lett å legge fram dokumentasjon på resultater. Disse registreringene sier imidlertid lite om kvalitet, det må derfor legges vekt på i dette kapitlet å vise hvordan og etter hvilke kriterier kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid kan dokumenteres. Det skal beskrives hvordan kvalitet sikres gjennom interne tiltak som kontinuerlig planlegging og rapportering, ansettelser i åremål som sikrer jevnlig kompetansevurdering, KU-tid i arbeidsplaner og fagfellevurdering gjennom KUF-utvalg. Videre vil kvalitetssikring skje gjennom f.eks. Prosjektprogrammet og gjennom eksterne oppdragsgivere nasjonalt og internasjonalt, (gallerier, teatre, operaer, museer o.a.) 3.3 Krav til ansatte i undervisnings eller forskerstillinger. Det skal være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder. De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. De ansattes kompetanse dokumenteres gjennom de innsamlete cv ene. Oversikten viser en høy andel ansatte med førstekompetanse71,7 prosent, og av disse er 34,5 prosent professorkompetente. Kvaliteten i deres kunstneriske aktivitet nasjonalt og internasjonalt dokumenteres i beskrivelse av kunstnerisk virksomhet; oppdrag, prosjekter m.v. 3.4 Institusjonen skal ha jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Søkning og gjennomstrømming ved Kunsthøgskolen i Oslo er stabilt høy. 3.5 Institusjonen skal ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater til stipendiatprogrammet og kandidater som disputerer innen rimelig tid. : Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene, eller ha akkreditering for tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. 3-1 fjerde ledd. 3-3.2 f 5

Heri ligger forutsetningen at akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet må skje før akkreditering som vitenskapelig høyskole. Kunsthøgskolen kan vise til en rimelig andel av stipendiatene i programmet, og en akseptabel gjennomstrømming, men gjennomstrømmingen kan bli bedre. 3.6 Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk. Nasjonale samarbeidspartnere Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og skal delta i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanningen eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. 3-3.2 g Kunsthøgskolen kan dokumentere omfattende internasjonal aktivitet og netteverkssamarbeid. Notat 22.08.14 BW 6