FRILUFTSLIV OG FERDSEL



Like dokumenter
Saksnr : Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Konsekvensutredninger (KU)

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

HØRINGSUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Lofotodden nasjonalpark

Svåheia vindkraftanlegg

Saksnr : Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Hovatn Aust vindkraftverk

Klage på konsesjonsvedtak Hovatn Aust vindkraftverk, saksnr

Velkommen til møte om Setten Vindkraftverk

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK

STOKKFJELLET VINDKRAFTVERK FRILUFTSLIV OG FERDSEL

HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK FRILUFTSLIV OG FERDSEL

Raskiftet. Vindkraftverk

FRILUFTSLIVSKARTLEGGING VERDSETTING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I BUSKERUD

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

Regional plan for Nordfjella

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Hytteeiere og andre med interesser i området for utbygging av Kjerringåga Kraftverk. v/synnøve og Robert Kolvik Fagervikveien Leirfjord

Velkommen til NVEs møte om

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as

Verknader av vindkraftutbygging for natur, landskap, naturbasert reiseliv og friluftsliv. Naturopplevingar for livet

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Hensyn til friluftsliv

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Kvednhus Hyttefelt Skailand, gnr.123 bnr.5, Eigersund. Planbeskrivelse

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den Deres ref

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Hytteundersøkelsen i Rindal kommune 2018 Innovox/Nasjonalparken Næringshage Bård Jystad

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening

Lofotodden nasjonalpark

UTLAGT TIL OFFENTLIG ETTERSYN KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Rv 555 Storavatnet ny kollektivterminal og grønnstruktur Reguleringsplan Varsel om planutvidelser

Informasjon fra Statnett

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Saksbehandler: Anita Lerfald Vedum Arkiv: REGPL 158A Arkivsaksnr.: 18/911

Hytteundersøkelsen i Holtålen 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram.

Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Hytteundersøkelsen i Oppdal 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

DALBYGDA VINDKRAFTVERK.

Sumvirkning av tekniske inngrep

Framlagt på møte juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr

ER VINDKRAFTINDUSTRIEN EN DEL AV DET GRØNNE SKIFTET - ELLER ER DEN EN TRUSSEL MOT MILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD?

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM KONSESJON FOR LØDØLJA KRAFTVERK

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Uttalelse til: Høring av søknad om tillatelse for bygging av 10 småkraftverk og nettanlegg i Namsskogan og Grong kommuner.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 131/ Kommunestyret 69/

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

Hva er en regional plan?

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Veileder i landskapsanalyse ved etablering av vindkraftverk

Detaljreguleringsplan for Østfoldkorn - utvidelse avd. Sandesund - utlegging til offentlig ettersyn

Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv.

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Raskiftet vindkraftverk - Godkjenning av detaljplan

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

Transkript:

Kverndalen hytteforening Storholmen 29. sep. 2014 v/arne Olav Vollan Storholmen 125 7660 Vuku arneolav.vollan@outlook.com NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo nve@nve.no HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEKVENSUTREDNING HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK FRILUFTSLIV OG FERDSEL Eierne av de 20 hyttene som blir nærmeste naboer til planområdene Hyllfjellet og Sognavola er ikke invitert med i prosessen. Konsekvenser for disse hytteeierne er ikke nevnt med ett ord i konsesjonssøknaden, punkt 6, «Sammendrag av konsekvensutredning». Der blir hyttene omtalt som «noen koier/seterhus inne i og rundt planområdene», men dette er familiehytter som blir brukt av to til tre generasjoner, og konsekvensene for brukerne er overhode ikke utredet. Konsekvensutredninga gir heller ikke korrekt informasjon om verdien av bygningene i den delen av influensområdet som omkranser og ligger mellom de forslåtte inngrepene i planområdene Hyllfjellet og Sognavola. Verdisettingen på bygningene er alt for lav, og den bygger på for få kriterier, bare tre av syv kriterier er verdisatt. Ei utbygging av vindkraftverk i våre uberørte fjellområder vil få et svært stort omfang for bruken av hyttene, og gjøre dem totalt verdiløse for dagens eiere/bruker, både som rekreasjonssted og økonomisk. Hyttene representerer store verdier for eierne. Som nærmeste naboer til det enorme inngrepet forventer vi at utreder ikke undergraver det faktum at hytteeierne blir enormt skadelidende, og at vi blir behandlet som interessenter. I den foreliggende utredningen innfris ikke disse forventningene, og vi kan heller ikke se at den informasjon hytteforeninga på forespørsel fra E.ON har overlevert utreder, er lagt til grunn for verdisettinga. Kverndalen hytteforening krever ny utredning for verdisetting av bygninger i nærmeste influensområde til planområdene Hyllfjellet og Sognavola. 1

Kverndalen hytteforening Med Kverndalen menes her hele fjellpartiet mellom Helgådalen (dalen langs Helgåa fra Vuku til Vera) og Inndalen (dalen langs Inna fra Vuku til Sandvika) øst til Drivsjøfjellet og Juldalen. Dette representerer en vanlig bruk av navn på området. Kverndalen hytteforening dekker hele dette fjellområdet, og ble danna som en direkte følge av meldinga om vindkraft-planene i Kverndalen i 2012. Alle private hytter i Kverndalen er medlemmer i Kverndalen hytteforening. Hyttene i Kverndalen er familiehytter, og blir i stor grad brukt av flere generasjoner, der familiemedlemmer er bosatt både lokalt, regionalt og nasjonalt. Disse hyttene ligger langt fra bilvei, og er enkle hytter i den forstand at de ikke har innlagt strøm eller vann, men selv om de er tradisjonelle fjellhytter, har de i dag en langt høyere standard enn koier og seterhus. Svært mange av hyttene har i løpet av det siste ti-året hatt et generasjonsskifte, og de nye eierne har investert mye i renovering og nybygg. Å ha ei slik hytte er en livsstil som gir rike rekreasjonsmuligheter året rundt. De fleste hyttene ligger en til to timers gange fra bilvei, så bare turen inn til hytta gir god mosjon og flotte naturopplevelser. Hyttene representerer kjernen i friluftslivet for de familiene som eier og bruker dem. Begrunnelse Vi vil her på en kortfattet måte prøve å få fram verdien disse hyttene representerer for friluftsliv og bolyst for svært mange i kommunen, regionen og andre steder i landet. 1. Influensområde Under punkt 2.1.1 i konsekvensutredninga, metode for «Avgrensning av utredningsområdet», er begrepet influensområde definert som områder som berøres indirekte av tiltaket, «enten gjennom visuell påvirkning eller for eksempel støy». «Friluftslivslokaliteter som vil bli tydelig visuelt berørt av inngrepet, uavhengig av om områdene ligger 20 km fra planområdet, legges også inn under influensområdet». Alle hytter i Kverndalen vil bli indirekte berørt gjennom visuell påvirkning fra vindturbinene og veinettet med tilførselsveier og veier opp til hver enkelt mølle. Alle hytter i Kverndalen vil også bli påvirket av støy, både i anleggsperioden med veibygging med tunge kjøretøy, boring og sprenging og helikoptertrafikk, og støy fra vindturbinene når kraftverkene er kommet i drift. Erfaringer fra andre vindkraftanlegg viser at støy er den påvirkningen som på sikt får de største negative konsekvensene for nærmeste naboer. 2

2. Verdi Under punkt 2.2 i utredinga, metode for å verdisette områder/aktiviteter, presenteres utvalgte parametere i et verdisettingsskjema (Tabell 5), og der står det at «verdien settes etter det kriteriet som gir høyest poeng». I utredningas punkt 3.4.1, verdisetting av friluftsliv og ferdsel for delområde 1 Sognavola og Hyllfjellet, tabell 10 Verdisetting delområde 1 bygninger, side 22, har utreder brukt kun tre av de syv kriteriene de selv har valgt ut for verdisetting av friluftsliv og ferdsel. Ut fra disse tre kriteriene har de gitt bygninger i influensområdene en verdi på 3. Kverndalen hytteforening ble bedt om å gi utreder dokumentasjon på bruken av hyttene, og dette ble gitt skriftlig, men vi kan ikke se at verdisettinga gjenspeiler denne dokumentasjonen. Vi mener det er dokumentert en langt høyere verdi på bygningene enn konsekvensutredninga konkluderer med ut fra kriteriene i verdisettingsskjemat. Vi velger å kommentere alle kriteriene fra verdisettingsskjemaet, tabell 5, punkt for punkt med kommentar for hvert punkt. Sitater fra konsekvensutredninga står i kursiv. 1. Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Hyttene har 125 familiemedlemmer som bruker hyttene, og disse bruker hytta i til sammen 2500 persondøgn. I tillegg kommer persondøgn på gjester. Utreder har gitt middels bruk på dette punktet, verdi 3. Den dokumenterte bruken vi har oppgitt kan vi ikke forstå tilsvarer en middels bruk av hyttene. Vi mener hyttene har stor bruk, og må settes til verdi 5. 2. Regionale/nasjonale brukere Brukes området av personer som er lokale? Hyttene eies/brukes av personer som er bosatt i kommunen, nabokommunene, nabofylker, men også mange nasjonale eiere/brukere. Utreder har også på dette kriteriet gitt middels bruk, men her må svaret på spørsmålet bli at hyttene brukes ofte av både lokale, regionale og nasjonale personer, og verdien må settes høyere enn 3. 3. Opplevelseskvaliteter natur/kultur Alle hyttene ligger langt fra inngrep, og det gir en helt spesiell opplevelse å være i uberørt natur. Det er naturen i seg selv, det er fraværet av urbane lyder og urbane synsinntrykk, det er dyrelivet og fuglelivet, det er fiskemulighetene, jaktmulighetene, skiterrenget, multemyrene, frihetsfølelsen og freden. Dette er i utredninga verdisatt som noen opplevelseskvaliteter med verdi 3. Vi mener hyttene representerer mange opplevelseskvaliteter, i tillegg til at denne formen for hytteliv representerer den gamle hyttekulturen som snart er en saga blott i dagens moderne krav til komfort. Dette gir mange opplevelseskvaliteter og verdi 5. 3

4. Symbolverdi Dette kriteriet er ikke forklart i utredinga, men symbol er i leksikon forklart med kjennemerke, og symbolisme går på å fremheve følelsen og det subjektive. Utreder har valgt å utelate dette kriteriet for delområde 1, men har tatt det med for bygninger i delområde 6, Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark, og gitt verdi 4. I delområde 6 er det kun bygninger i næringssammenheng, enten som gårdsbruk, i forbindelse med reindriftsnæringa eller som utleiehytter. Hyttene i Kverndalen er for det meste private hytter, men det er også syv/åtte utleiehytter/åpne hytter i området, og de har etter vår mening like stor symbolverdi. De er fjellhytter med et enkelt hytteliv uten moderne komfort. Minst like stor verdi som i delområde 6, verdi 4. 5. Funksjon Har området spesiell funksjon? Dette kriteriet er heller ikke tatt med i utredninga, men vi mener det er naturlig å verdisette dette også. Området har spesiell funksjon som jaktområde, og mange av hytteeierne er småviltjegere som jakter på statsallmenningen, og også Værdalsbrukets jaktområder på Sognavola. I tillegg til hytteeierne som jakter småvilt i planområdene og influensområdet, bor også en stor del av de øvrige jegerne i hyttene under jakta, og hyttene har derfor en spesiell funksjon for utøvelse av jakt i området. Her må det dermed svares ja, og det gir en verdi på 5. 6. Egnethet Er området godt egnet for spesielle aktiviteter som det ikke finnes like gode områder til? Egnethet er heller ikke tatt med i utredninga. Kverndalen er et jaktområde som det ikke finnes like gode alternative områder til. Hyttene i Kverndalen er overnattingssted for mange av jegerne under jakta, og de ligger midt inne i jaktområdene. De er derfor svært godt egnet som husvære under jakta, og må få verdi 5. 7. Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter/grupper? Nok et av kriteriene som ikke er med i verdisettinga av bygninger for delområde 1. En stor del av bruken av Kverndalen har utgangspunkt i hyttene, og hytteeierne har de siste 30-40 årene lagt ned en stor innsats i tilrettelegging for sportsfiske gjennom kultivering av de rundt 20 fiskevannene i Kverndalen. Spesiell innsats er lagt ned i det største av dem, Kvernsjøen, der det i 1980 var et «overbefolka» fiskevann med kun mager småfisk, men som etter en storstilt oppfisking nå i dag begynner å komme i balanse, og en kan få fine ørreter og røye på så vel stang som oter. De mange årsverkene som er lagt ned av hytteeierne rundt Kvernsjøen til dette kultiveringsarbeidet, må gi et ja på spørsmål om området er tilrettelagt for spesielle aktiviteter, verdi 5. 4

3. Omfang Vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket vil medføre for de ulike miljøene eller områdene. Konsekvensutredninga har ikke vurdert støy for hyttene, men bygger vurderinga kun på at vindturbiner blir synlige fra hyttene, og gir bygninger middels stort negativt omfang. For hytteeierne/-brukerne i Kverndalen, vil et slikt inngrep føre til enorme negative endringer. De konkrete endringene vil bli at fra å eie/bruke hytte i et uberørt fjellområde, vil hyttene bli omringet av et industriområde. Fra å være hytter som bidrar til rike naturopplevelser og god helse, vil hyttene bli totalt verdiløse som fritidsbolig, og dette tapet vil påvirke helsa negativt. Slike hytter har en unik beliggenhet og har en markedsverdi langt over verditakst. Det er svært få hytter med beliggenhet i fjellet som legges ut for salg, og de som selges på det åpne markedet, går langt over takst. De som ønsker seg slike hytter, er villige til å betale svært mye for tilgangen til slike naturperler. Men etter en vindkraftutbygging vil markedsverdien bli dramatisk redusert. At det kan finnes mennesker som vil kjøpe ei hytte i/ved et vindkraftverk, er tenkelig, men ikke at det finnes noen som er villige til å betale opp mot en million over takst. Derfor vil markedsverdien på hyttene i Kverndalen reduseres drastisk ved ei vindkraftutbygging, og eierne vil få et mangedobbelt tap, både et stort tap av rekreasjon og et stort økonomisk tap. Dette kan ikke gi annen vurdering enn et svært stort negativt omfang, minus 4. 4. Avbøtende tiltak På side 12 i konsekvensutredninga (Statens Vegvesen 2006), står det: «Konsekvenser vurdert som «lite til middels omfang» kan skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre.» Videre står det: «Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres direkte mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte grunneier/interessent.» Hvor relevant dette er for veibygging og industrialisering av uberørte fjellområder, er vel uvisst, men i denne sammenheng blir hytteeiere/brukere «nærmeste naboer» til inngrepene, og må regnes som interessenter. De tapene eierne vil lide, vil være uråd å avbøte, men konsekvensutredninga nevner minimalt om konsekvensene for hytteeiere, og de avbøtende tiltakene som nevnes, går kun på tilrettelegging for nye typer brukere, ingen avbøtende tiltak for dagens brukere er antydet, og det er heller ikke tatt kontakt med hverken hytteeierne direkte eller hytteforeninga som talsperson for hytteeierne. Konsekvensutredninga skriver i stedet upresist og ullent om antall hytter, noe som bagatelliserer omfanget av inngrepet med hensyn til dagens status på hyttene, dagens bruk av hyttene og antall hytter som blir berørt. 5

Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel Under punkt 4.2 på side s. 36 blir det hevdet at «friluftsaktivitetene som utøves i området vil bli betydelig visuelt berørt av vindkraftverket. Opplevelsesverdien for den type aktivitet vil derfor endres sammenlignet med dagens situasjon». Her er ikke hytteeiere/brukere nevnt som skadelidende, og støy er ikke utredet for hyttene i og rundt planområdene. Utreder omtaler hyttene som «noen koier/seterhus», og reduserer dermed inntrykket av verdien av hyttene og prøver med det å unngå kravet til å ta hensyn til støynivå inn til hyttevegg. Dette blir feil. Dette er hytter som blir mye brukt, og støy må vurderes for den enkelte hytte i og med at de ligger spredt rundt hele planområdet. Ja, opplevelsesverdien vil endres, fra uberørt natur og stillhet til industri og støy. Opplevelsesverdien vil bli sterkt negativt endret, og det må komme klart fram i sammendraget av utredninga som legges ved konsesjonssøknaden. Ingen ønsker vel at et så viktig valg skal bli tatt ut fra uriktige/mangelfulle opplysninger? Det hevdes videre at «enkelte vil oppleve det som fascinerende og spennende» at fjellet forandres til industriområde, men dette er en udokumentert påstand. Ingen av dagens brukere vil la seg fascinere. Dagens brukere vil derimot oppleve det som sterkt deprimerende, og en utbygging kan føre til at dagens bruk opphører eller reduseres meget sterkt. Det vil heller ikke bli mulig å finne tilsvarende hytter som erstatning, for det er ikke mange slike hytter i fjellet, og slik hyttebygging er ikke tillatt i dag. Og dessuten vil alle fjellparti i Verdal kommune og langt inn i nabokommunene bli influert av vindkraftverkene slik at en må langt utenfor Verdal for å oppleve villmarksfølelsen. Konsekvensene for bygningene i Kverndalen blir meget stor negativ. På vegne av medlemmene i Kverndalen hytteforening: Arne Olav Vollan Storholmen 125 7660 Vuku arneolav.vollan@outlook.com 6