Nr.3 2005 på av ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE Når fallhøyden er stor......bør utstyret være i orden Mirakelet på Møre Norges største byggeplass Fremtidens racingmekanikere Blir når skoleklokka ringer Goodwood Festival of Speed Et besøk og du er hekta
På av er et magasin for deg som er fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi deg inspirasjon, praktiske og nyttige tips og kanskje til og med noen drømmer, enten du er På eller Av jobb. Vi håper vi lykkes. God fornøyelse! Drømmevalg? I og med at du allerede har bladd deg til side tre i det nye nummeret av På av, kan vi vel trygt kalle den redaksjonelle høstsesjonen for åpnet. Restene av sommer bringer fortsatt en og annen varmt velkommen bris mot kinnet. Stortingsvalget har gitt oss en ny politisk vind. Om Stoltenberg & Co blåser oss lukt til Soria Moria slott, gjenstår å se. Vi har også vært vitne til at naturens herjinger har rasert hele storsamfunn til småbiter med orkans fart,som eksempelvis i New Orleans. Vi lever i et værhardt land her oppe i nord, men sammenlignet med de værfenomenene og den hverdagen vi ser mennesker oppleve i andre deler av verden, har vi det kanskje ikke så ekstremt allikevel, uansett værtype eller regjeringsfarge. Hva som kan slås fast er at intet er konstant. Omstendigheter forandrer seg. Mange av dem har vi liten eller ingen innflytelse på. Mens andre er det mer opp til oss selv å forme. Alle har vi noen drømmer, noen tanker om hva vi har lyst til å utrette. Ofte tør vi ikke realisere dem.tar ikke sjansen. Vi blir gjerne ved vår (trygge) lest, sånn for sikkerhets skyld. Kanskje det er på tide å ruske litt i oss selv, gi noen av drømmene en sjanse. Gjøre noen helt nye valg. For hvordan skal ellers drømmer oppfylles? Petter Eiken, leder for 20.000 ansatte i den nordiske delen av entreprenørselskapet Skanska, har gjort seg noen tanker om det å våge, det å skape noe nytt. Ord vi stadig oftere forbinder med begrepet gründer. Eiken er ikke en selv, hevder han i vår spalte Tanker i tiden, men ser både det positive og nødvendige i det å dyrke en del av gründerens egenskaper. Reinhold Würth,som i år har fylt 70 samtidig som selskapet han eier jubilerer de 60, er en typisk gründer. Som 14- åring begynte han i farens skruegrossistfirma som ansatt nummer to.med 50.000 ansatte over hele verden i 2005 har han våget mer enn de fleste når det kommer til beslutninger, og hans bedriftsfilosofi er hedret med både professor- og doktortitler. Drømmer kan selvfølgelig ha mindre målestokk også. Bare det å bestemme seg for å reise en tur til Sør-England, kan sette varige spor i minneboken. Særlig når målet er Goodwood Festival of Speed. Maken til sanseopplevelse for bilentusiaster skal man lete lenge etter. Begrepet drømmebil får ny mening. Risikoen for overmodne øyeepler er overhengende, hvilket du skjønner etter å ha lest mer i På av. Selv om vi her prøver å pirre omgivelsene til å ta sjansen, tore å risikere, så skal man selvfølgelig også ta vare på det man har. Vår reportasje om fallsikring er absolutt verd å merke seg. For nevnte drømmer kan få en haltende start om man ligger med brukne ben i en sykeseng. Les på egen risiko! Robert Bielecki, Redaktør innhold: 04 08 12 18 22 28 på av Herre Goodwood 160.000 besøker årlig Goodwood Festival of Speed. Sørg for å bli en av dem! Høyt henger de......og langt faller de. På av setter fokus på fallsikring. Norske byggeklosser På av har tatt turen til Møre og sett på Norges største byggeplass. Vil ikke hjem fra skolen Mekanikerlinja ved Våler Vgs er så populær at elevene nekter å dra hjem etter skoletid. Arbeid og atter arbeid Jubilanten Reinholdt Würth snakker om jubilanten Würth. Uten en tråd Fremtidens teknologi - i dag. På av besøker Ingeniør Tidemand as. Utgiver: Würth Norge AS Holum skog, Gjelleråsen www.wuerth.no Redaktører: Würth Norge AS v/robert Bielecki, robert.bielecki@wuerth.no Burson-Marsteller AS v/marianne T. Harto, marianne_harto@no.bm.com Redaksjon: EdgeAdvertising AS Design: EdgeAdvertising AS v/torgil Jensen Produksjon: Jonny Fladby AS på av 3
4 på av
Av Harry Borge Herre Goodwood Om du har interesse for historisk motorsport, sett av siste helgen i juni i neste års kalender til Goodwood Festival of Speed. Nærmere religiøs opplevelse for bil-, motorsykkel- og motorsportentusiasmen din kommer du ikke. Hvis du ikke er spesielt opptatt av ferskvaren på bilfronten, glem traurige og endeløse utstillingshaller fôret til randen med de aller nyeste hot shit -bilmodellene; som i Frankfurt eller Geneve. Ikke noe galt med disse, men opplevelsene forekommer, i sammenligning med Goodwood, både tannog historieløse, like minneverdige som en seksualdebut. Legger du derimot turen til de britiske øyer den siste junihelgen, med nesen pekende mot Goodwood House beliggende i Sussex Downs i det sydlige England, kan det være klokt å slå en dobbelsløyfe på tungen. Før du vet ordet av det, har den passert haken på vei mot navlen i ren begeistring. Etter en kort halvtime innenfor festivalområdet, varmskjærer du antakelig etter å ha tynet din personlige turtallsperre til bristepunktet, og alt du har rukket er å cruise overflaten. Husk, Goowood-besøket er den/de dagen(e) (festivalen går fra fredag til søndag) hvor du kaster klokken og vaktene etter all sannsynlighet må kaste ut deg. Varm i pannen All den historiske motorsport du kan tenke deg har godseier og arrangør av Festival of Speed på trettende året, Lord March, samlet på ett brett. Og ikke bare det, førerne legendene går der, midt iblant oss. Dette er også det eneste stedet utenom selve Formel 1-sirkuset, hvor alle teamene representerer. En levende legende i motorsport, Sir Stirling Moss. 76-åringen er ikke vond å be når historisk racing står på menyen. Næmen, er det ikke Kimi Raikönnen? Og hvem er det han prater med? Jammen er det ikke gode, gamle Emerson Fittipaldi. Alltid hyggelig å snappe opp noen verdensmestertriks, må vite. Er du litt mer enn normalt frempå, er det ikke noe i veien for å slå av en prat med et ikon som Sir Stirling Moss, småvarm i bånnpannen etter å ha kusket en Mercedes Silver Arrow i skremmende fart oppover Hill Climb en bakkeløpet festivalens hovedattraksjon. Tatt i betraktning disse bilenes verdi, millioner på millioner (pund!), er det så man grøsser Dette er en bil som er så astronomisk priset at man bør kunne fylle Valle Hovin en uke i slengen for å ha samvittighet, og magemål, til å ta den ut av garasjen. bare ved tanken på at de skulle kjøre av ja, for det er faktisk bilene man griper seg i å skjenke engstelige tanker. Bilentusiasme kalles det visstnok. >>> på av 5
GOODWOOD >>> The Hill Climb er Festival of Speeds desiderte høydepunkt, og igjen finner vi Sir Stirling Moss bak rattet. Hvem med sine sansers fulle fem hadde vel sagt nei til å kuske en Mercedes 300 SLR? Om du tror det spares på kruttet, tro om igjen. Her er det én regel som gjelder floor it! gassen i bånn. Og så all den vidunderlige motorlyden, da. Vår Herre får ha oss unnskyldt, men på Goodwood er det ikke en kjeft som trenger dødshjelp for å komme til himmelen. Magisk Den legendariske engelske Formel 1-kommentatoren, Murray Walker, summerer opplevelsen av Festival of Speed slik: Den er magisk. Et fantastisk arrangement. Jeg vil droppe Formel 1 fullstendig om det betyr at jeg går glipp av Goodwood. Og dette er altså en av de mest ihuga Formel 1-tilhengere noensinne. Er du Pink Floyd-fan? Nick Mason kan mer enn å trommespille magiske klassikere som Money og Time. Han bruker formuen taktfast på legendariske sportsbiler, og han kjører historisk racing nonstop med dem. Favoritten, en Ferrari 250GTO, spares ikke et øyeblikk. Og dette er en bil som er så astronomisk priset at man bør kunne fylle Valle Hovin en uke i slengen for å ha samvittighet, og magemål, til å ta den ut av garasjen. Rally-rått Tar du bena fatt, alternativt lar deg traktorkjøre(!), til toppen av Hill Climb en, finner du en samling av de mest klassiske rallybiler som har sett dagslys opp gjennom rallyhistorien. Legendariske Lancia Stratos, som krevde cohones på størrelse med en airbag i all sin mangel på supplert fører- og kartlesersikkerhet. Det sies at man måtte være usannsynlig dum og/eller blottet for frykt for så til de grader å risikere livet for ære og berømmelse. Eller hva med rallyversjonen av Audi Quattro? Så ustyrlig at eneste muligheten for å få den rundt en sving, var med et fryktinngytende oppstell ; først en sladd i feil retning for så å ta svingen på kontraen. Og vi snakker om at Solberg og Loeb er rå?! Da er ikke engang Renault 5 en nevnt, med så kort akselavstand at man skulle være særdeles finger- og fotnem for ikke å bli forbikjørt av eget bakparti, selv i bevoktede øyeblikk. Verdens raskeste Vel nede på Goodwood House neglklippfriserte gressplen er Cartier-samlingen noe du bare ikke går glipp av. Her har eierne av verdens flotteste og mest verdifulle biler betalt ja, du leste riktig, betalt, og det i dyre dommer for å få lov til å vise frem sine lekreste, råeste, mest fartsfylte eksempler på sportsbil- og supersportsbilhistorie. Derfor kan du, innenfor en radius av tretti meter, nyte privilegiet av å fylle synsfeltet med en McLaren F1; en Bugatti EB110; en Jaguar XJ220; en Lamborghini Diablo. Alle på et tidspunkt verdens raskeste serieproduserte biler. Og de er ikke engang de mest spektakulære, for her finner du så mange navn på eksotiske Rallysportens aller råeste noensinne? Villminken Lancia Stratos......urbeistet Audi Quattro......og linedanseren Renault 5 Turbo. 6 på av
GOODWOOD >>> Spektakulære gruppe C-sportsvogner på rekke og rad, gode for 400 km/t. Kanskje ikke helt for travle foreldre med dårlig tid til barnehage, men kanskje en Bugatti EB110, alternativt en Le Mans rigget McLaren F1. Ikke akkurat noen sinker det heller... sportsbiler som du bare har drømt om og aldri har hørt om, at du klokelig mumler gåsegg, om noen skulle finne på å spørre om detaljer. Luftig F1 Hva mer? Lord March er, som leseren skjønner, en figur som har anledning til rundhåndet omgang med saltbøssen. Han sparer seg da ta turen til Goodwood blir enstemmig i familierådet barna får også sitt. Hanna-Barbera's (produksjonsselskapet bak utallige tegneserier, som Flintstones og Scooby Doo) har en utstilling kalt Penelope Pitstop. Vi snakker rasende morsomme biler, punktum. Ellers arrangeres det designkonkurranser for barn, og hvem blir vel ikke full av melketenner ved synet av de Her det ingen ende på utlagt svette og nedlagt innsats for å forsere halmballene fortest mulig i kampen om tittelen. fortest mulig i kampen om tittelen. Det er vel neppe nødvendig å beskrive nærmere den stemningen som oppstår når det baller seg til for de mest Kamikaze-pregede tråbilistene. Høyhælt smoking Etter at festivalportene lukkes for kvelden, er det duket for arrangementer av et helt annet kaliber enn det inngangsbilletten åpner for. Prominente gjester i høyhælt smoking geleides ut av plettfrie sjåfører. Limousin-frekvensen er så høy at vårt hjemlige prinsebryllup fortoner seg som rene bakgårdstilstelningen. heller ikke. Og hvorfor knipe når man på tre dager fyller området med 160.000 besøkende, som gladelig betaler et sted mellom 250 og 1000 kroner for billetten beroende på ambisjonsnivå og utsiktsplass til de talløse spesialarrangementene? Goodwood Festival of Speed har hvert år ulike temaer. I år var Hondas 40-års deltakelse i Formel 1 et av festivalens høydepunkt. Hva er vel da mer naturlig enn å lage en installasjon hvor fem Honda-impliserte Formel 1-biler opp gjennom historien står og vipper i luften på gigantiske vippehusker foran hovedhuset. mest fargerike tråbilene du kan tenke deg? Og er ikke metningspunktet nådd, så står golf, spa-opphold, hesteveddeløp, kunstsamlinger og jaktmuligheter også på Goodwood-menyen. Olabilmesterskap, eller soapbox cars som britene kaller dem, arrangeres også på festivalen. Her det ingen ende på utlagt svette og nedlagt innsats for å forsere halmballene Man slutter å telle når den niende Mercedes Maybachen glir forbi. Øynene har allerede mer enn nok med å ta innover seg det mektige synet av et tosifret antall splitter nye Rolls Royce Phantom. Den minst like lange rekken av tidshippe Porsche Cayenne r blir av en eller annen grunn fullstendig uinteressant å telle, om man da ikke har innsovningsproblemer Bare for å anskueliggjøre proporsjonene og mangfoldet: Det var egne markeringer av Audis 25 år med quattrosystem; BMWs 30 år med 3-serien; Fords 40 år med Transit (hvilken fest for Europas rørleggere!); Mercedes 50 år med Mercedes 300SLR og ikke å forglemme 75 år med Ferrari i racing. Balluba Bare sånn for å bidra til at beslutningen om å Kreativiteten på tråbilfronten når uante høyder på Goodwood. Denne til en avveksling edruelig i utseendet. Edruelighet kjennetegner derimot ikke tegneseriebilene til Flintstones-kreatør Hanna-Barbera. på av 7
Av Frode Kaafjeld Høyt henger de, og langt faller de Håndverkere i bygge- og anleggsbransjen er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Og det er fallulykkene som dominerer. Hovedårsak: Slurv og manglende sikring. Men det er sterke krefter i sving for å snu utviklingen. 8 på av
«Under demontering av tårnkran faller bakre bommen ned. Den forulykkede faller 35 meter ned fra bommen.» Dette er en av fallulykkene som er publisert på Arbeidstilsynets nettsider. Denne endte med døden, som så mange andre fallulykker gjør. Sikker jobbanalyse Da Oslo Legevakt for et år siden publiserte en analyse av årsakene til de mange fallulykkene Personlig verneutstyr Også nye yrkesgrupper ser behovet for å sikre seg mot fallulykker. Lastebilverkstedsansatte er en av dem. Hvis en mekaniker, som beveger seg oppå et skap for å reparere aircondition-systemet, faller, har han ofte mer enn fire meter ned til betonggulvet. Derfor velger stadig flere verksteder å installere permanente sikkerhetsinstallasjoner. Noe av det som kjennetegner fallulykker, er nettopp at konsekvensene ofte er svært alvorlige. De fører til menneskelige lidelser, men får også betydelige økonomiske konsekvenser for dem som sitter med ansvaret. Hvert dødsfall er ett for mye Forebygging av fallulykker står høyt på prioriteringslisten både i byggebransjen og hos Arbeidstilsynet. Det går ikke mange dager mellom hver gang vi kan lese i avisen om byggeplasser som stenges fordi Arbeidstilsynets inspektører vurderer sikringstiltakene som for dårlige. Til tross for at Arbeidstilsynet stadig gjennomfører kontroller i bransjen, og da særlig med tanke på fallulykker, er det dessverre et godt stykke igjen Personlig verneutstyr skal alltid brukes på byggeplasser, hvis det er påkrevet. Utstyret skal være bekvemt, vedlikeholdt og ikke medføre andre farer. Det skal gis opplæring i bruk av utstyret. Verneutstyr omfatter: fallsikringsutstyr, hjelm, vernebriller, hørselsvern, vernesko og verneklær. Kilde: Arbeidstilsynet blant håndverkere i bygge- og anleggsbransjen, ble tidspress lansert som en av hovedforklaringene. Det er ingen god unnskyldning, mener folk i byggebransjen som vi har snakket med. Jo strammere tid, desto mer ressurser bør man bruke på planlegging. Det gjelder også sikkerhet. Slik oppnår man bedre fremdrift, som igjen gir god «Den forulykkede falt ned i en sjakt som ble brukt til tømming av rivningsmasse. Åpningene (i hver etg.) ut mot sjakten var ikke sikret.» «Skal bare...» Frode Trang forteller at det har skjedd en revolusjon på utstyrsfronten de siste årene. Fallsikringsseler, belter og vester er blitt mye mer komfortable og brukervennlige. Dermed er ikke utstyret i veien når jobben skal utføres. Dessuten har utvalget og kombinasjonsmulighetene økt dramatisk. Løsninger kan nå skreddersys for de fleste arbeidsoppgaver og tilpasses forankringspunkter i for eksempel betong, tre eller metall, forteller Trang. Når utvalget øker, blir det enda viktigere for leverandørene å gi gode råd, slik at kunden ender opp med riktig utstyr. Deretter må brukerne få opplæring i å bruke det. Det øker også sjansen for at det faktisk tas i bruk. Her slurves det fortsatt mye. Mange ulykker skyldes at folk ikke tar seg tid til å sikre seg selv om utstyret er der: «Jeg skal bare gjøre en liten jobb...», tenker de. Så skjer det fatale. før bransjen har nådd et akseptabelt sikkerhetsnivå, sier prosjektleder Jens Brynestad i Arbeidstilsynet. Dette er en av årsakene til at Arbeidstilsynet har begynt å publisere på nettet korte beskrivelser av hendelsene som leder frem til innrapporterte dødsulykker. Hvert dødsfall er ett for mye, og mange av dem kunne vært unngått med bedre sikring. Vi tror det er mye å lære av å studere hendelsesforløpet bak ulykkene, begrunner man i Arbeidstilsynet. Høy risiko De mange fallulykkene er ikke noe norsk fenomen. Internasjonal statistikk viser at ansatte i byggeog anleggsbransjen har tre ganger større sannsynlighet for å bli drept og dobbelt så stor risiko for å bli skadet som ansatte i andre bransjer. Undersøkelser foretatt i EU forteller at mer enn halvparten av arbeidsulykkene på bygge- og anleggsplasser i Europa, skyldes utilfredsstillende arkitektoniske og/eller organisasjonsmessige løsninger eller dårlig planlegging. Kostnadene er kolossale så vel for den enkelte som for arbeidsgiver og samfunnet. De kan utgjøre en betydelig del av byggekostnadene. økonomi. Dette er et av budskapene man prøver å få inn på arbeidsgiversiden gjennom kurs og opplæring. Det handler om å skape gode holdninger og om å få bedriftene til å praktisere dem hver eneste dag. Løp og kjøp Frode Trang hos utstyrsimportøren Bretteville Taljer & Maskiner er en av dem som gir opplæring i fallsikring både til arbeidsgivere og til dem som utfører jobbene oppe i høyden. Han forteller at fokuset på sikkerhet er sterkt økende. Det går lenger mellom hver gang man ser en kar på vei oppover i en kran, usikret og med 30 meter ned til bakken. En av forklaringene er nok alle medieoppslagene om diskusjonene rundt ansvarsfordeling i forbindelse med denne typen ulykker, sier han. Selv om det er en innleid underleverandør som har skyld i at skaden skjer, kan også hovedentreprenøren bli siktet hvis ulykkesårsaken er manglende tilrettelegging av sikkerhet. Dette har gjort at mange entreprenører begynner å stille svært strenge krav til sine underleverandører. Vi har sett mange snekkere, tømrere, elektrikere og stillasbyggere som har kommet springende for å kjøpe sikkerhetsutstyr før de har kunnet sette i gang med en jobb, forteller Trang. Sjekkliste: Fall, stillaser og stiger Er det valgt riktig stillas i forhold til det arbeidet som skal utføres? Er stillaset plassert på et trygt underlag? Er alle rekkverk riktig plassert? Er gulvene plassert og montert korrekt? Har stillasgulvene den nødvendige bredde for det aktuelle arbeidet som skal utføres? Hvis det skal utføres arbeid på skråtak, er stillaset utstyrt med takskjerm over det øverste gulvet? Er stillaset festet til bygningen slik det står i monteringsanvisningen? Er det krav om at stillaset skal tildekkes, og er det i så tilfelle riktig utført? Er eventuell materialheis korrekt montert? Kilde: Arbeidstilsynet på av 9
Sånn kan det gå Trond Vestereng (40) står på toppen av gardintrappen. Han har én hånd på slagdrillen og den andre på skinnen han er i ferd med å feste. Det er to og en halv meter ned til betonggulvet. Så begynner trappen å krenge. Av Frode Kaafjeld I det ene øyeblikket stod jeg i gardintrappen, i det neste braket jeg i gulvet med den høyre armen under meg, forteller den erfarne Oslo-tømreren. Det har gått noen år siden ulykken skjedde, men det 40 centimeter lange arret som hakker seg i sikksakk oppover den høyre underarmen hans, er fortsatt godt synlig. En dyrekjøpt påminnelse om hvor raskt og plutselig ulykken kan inntreffe. Knust håndledd Jeg kastet drillen og prøvde å sparke stigen unna meg da jeg merket at trappen begynte å velte. Men det hjalp ikke. Jeg landet oppå ståltrappa. Resultatet var et knust håndledd og 14 dager på Ullevål sykehus. Selv om jeg var tilbake på jobb etter tre måneder, tok det nærmere to år før jeg fikk førligheten ordentlig tilbake, forteller tobarnsfaren. Var for sløv Klart jeg gjorde meg noen tanker da jeg lå der i sykehussenga. Jeg lurte på om jeg i det hele tatt kunne komme tilbake i jobben som snekker. Hva ville det i så fall bety økonomisk? Og hvorfor hadde jeg ikke brukt en mer solid trapp sammen med fallsikringsutstyr? Grunnen var rett og slett sløvhet. Sånn er det ofte i denne bransjen, selv om det er blitt bedre de siste årene. Den gang var det lite opplæring og fokus på sikkerhetsutstyr. Tømrer Trond Vestereng jobber aldri mer i høyden uten godkjent fallsikringsutstyr. Har lært Trond Vestereng har lært av ulykken. Han jobber aldri mer i høyden uten å ha et godkjent stillas eller en solid stige under føttene. De fleste kollegene hans har den samme holdningen, forteller han. Mer fokus på sikkerhetsopplæring på yrkesskolen, og HMS-planer som plasserer ansvaret for denne typen ulykker, er de viktigste forklaringene. Men jeg vet at de fleste i denne bransjen har vært i bakken en eller annen gang. Da lærer man, selv om det da ofte kan være for sent. Og hvorfor brukte jeg ikke en mer solid trapp sammen med fallsikringsutstyr? Ingen takker deg Vestereng setter seg i kassebilen sin. Han skal til fjells for å jakte reinsdyr, forteller han. Armen legger ikke lenger noen begrensninger for hva han kan gjøre. Han kan både sikte og trykke på avtrekkeren. Nei, jeg kan ikke skylde på armen hvis det ikke blir noe bytte, humrer han og avslutter med en oppfordring: Tenk på din egen sikkerhet! Bruk godkjent fallsikringsutstyr når du jobber i høyden. Det er ingen som takker deg når du ligger der. 10 på av
Mirakelet på Møre Av: Frode Kaafjeld Det er byggeboom i Norge. Og blant mange store prosjekter som er i gang, er Ormen Lange det største og mest spektakulære. I Nyhamna på den lille øya Gossen sprenger utbyggerne hver dag nye grenser. Men så har da også operatøren engasjert en egen prest på laget. Nei, det er ikke fordi vi trenger hjelp fra høyere makter, bedyrer direktør i Skanska Norge, Hanne Rønneberg. Men alle anleggsarbeiderne som til enhver tid jobber på dette prosjektet, utgjør et eget samfunn ute på Gossen. I et slikt samfunn hører også presten hjemme både som samtalepartner og miljøskaper for arbeiderne, mener hun. Et gasseventyr Ormen Lange vil i 2007, når anlegget står ferdig, være det største aktive gassfeltet på norsk kontinentalsokkel. Gass skal føres fra brønnene 120 kilometer ute i havet og inn til prosessanlegget på Nyhamna i Aukra kommune utenfor Molde. Herfra vil gassen bli sendt videre til Storbritannia i store volumer. Ja, om noen år vil hele 20 prosent av britenes gassforbruk bli dekket av Ormen Lange-feltet. Milliardkontrakter Skanska fikk tildelt de to største anleggskontraktene i dette prosjektet for henholdsvis Hydro og Aker Kværner. Begge kontraktene har en verdi på rundt én milliard kroner, og de skal gjennomføres på svært kort tid. Den første kontrakten omfattet anleggsarbeider for å klargjøre hele tomten for landterminalen Sikkerhet er det viktigste suksesskriteriet, mener direktør Hanne Rønneberg i Skanska Norge (til venstre). på Nyhamna. Den andre omfatter betongarbeidene til selve prosessanlegget. Fremdrift Det er avgjørende for hele prosjektet at vårt arbeid går etter planen, understreker Rønneberg. Hvis ikke, ville alt som skulle skje senere bli forsinket. I begynnelsen var vi her oppe helt alene, og da deltok mer enn 400 av våre i alt 4000 ansatte i prosjektet. I løpet av det første året hadde vi fjernet over 1,1 millioner kubikkmeter masse og sprengt ut to millioner kubikkmeter stein og fjell. Vi har hatt mer enn hundre firmaer inne som underleverandører og underentreprenører mange av dem lokale bedrifter. Her snakker vi med andre ord om store koordineringsog planleggingsutfordringer. Men sikkerhet har hele tiden kommet foran alt annet. Sikkerhet er det viktigste suksesskriteriet også i dette prosjektet, presiserer Hanne Rønneberg. Liten som en lus Det er ikke få dager direktøren i Skanska har tilbrakt på Nyhamna det siste året, iført sine medbrakte vernestøvler i størrelse 39. Da har hun beveget seg blant de største anleggsmaskinene som ruller på norsk jord. Enkelte med en vekt på 100 tonn, hvor bare dekkene 12 på av
MIRAKELET >>> Med Ormen Lange fikk de 2500 beboerne på Aukra i løpet av kort tid mer enn doblet innbyggertallet. koster en kvart million kroner per stykk. GPSteknologi gjør likevel at førerne kan grave med en nøyaktighet helt ned på en centimeter. Ved siden av en slik maskin føler man seg som en liten lus, konstaterer Rønneberg, som også kan fortelle at det daglige dieselforbruket på anleggsområdet ligger på 30 000 liter. Pølsekø Det er en spesiell opplevelse å komme til Nyhamna. Etter å ha kjørt på smale, snirklete veier, krysset broer og forsert idylliske gårdstun, dukker plutselig det gigantiske anleggsområdet opp helt ute i havgapet. Det er vanskelig å tenke seg at dette for mindre enn to år siden var som et hvilket som helst norsk kystsamfunn. Med Ormen Lange fikk de 2500 beboerne på Aukra i løpet av kort tid mer enn doblet innbyggertallet. Plutselig begynte det å rulle inn svære vogntog på fergeleiet, og på bensinstasjonen vokste køen av sultne anleggsarbeidere for hver dag. En vitamininnsprøytning Hvordan har lokalsamfunnet taklet dette? Det har gått veldig bra, mener Hanne Rønneberg. I forkant av prosjektet har nok befolkningen «grugledet» seg, som de sier i barnebøkene om Karsten og Petra. De har gledet seg til mer aktivitet og større skatteinntekter, samtidig som en del har vært skeptiske til det å bli invadert av en horde med «cowboyer» det er slik mange oppfatter oss anleggsarbeidere. Derfor har vi vært veldig opptatt av å skape en holdning blant våre folk om at de skal se på seg selv som gjester på øya. Det skal prege måten de oppfører seg på når de besøker det lokale hotellet på lørdagskvelden, når de møter folk på butikken og når de kjører bilen sin fra brakkeriggen og ned til fergekaia. Dårlig oppførsel hos noen få, kan fort ødelegge for alle. Dette er Ormen Lange Ormen Lange er det største gassfeltet under utbygging på norsk kontinentalsokkel Kostnadsrammen er på hele 66 milliarder kroner Feltet ligger 100 km utenfor Mørekysten på en havdybde fra 800 til 1100 meter Planlagt gasseksport til England utgjør om lag 20 prosent av Norges gasseksport og 20 prosent av Storbritannias gassbehov Den første gassen skal leveres i oktober 2007 Operatører: Hydro (i utbyggingsfasen), Shell (fremtidig, i driftsfasen), Gassco (fremtidig, for Langeled) Rønneberg forteller om en episode under markeringen av det første spadetaket på Nyhamn, hvor hun kom i prat med tre av ordførerne i nabokommunene. Da de ble spurt om de fryktet for døtrene sine når så mange kjekke karer kom utenfra, ble de stille i noen sekunder. Så kom svaret tørt og humrende: Vi er nok mer redd for kjerringene våre... Sløying av fisk Skanskas anleggsarbeidere går i en turnus hvor de er to uker på jobb og så har en uke fri. Når de er på Ormen Lange og ikke graver, sprenger eller støper, tilbringer de mye av tiden på boligriggen. Også denne er bygget av Skanska. Vi snakker om et brakkehotell som er tre ganger større enn Oslo Plaza med plass til hele 2400 beboere alle har dusj på rommet. Boligriggen inneholder i tillegg til værelsene, kantine, fotballbane, pub, bibliotek, treningsrom med solarium, pc-rom, biljardrom og ikke minst et eget område for sløying av fisk. Alt for å skape mest mulig trivsel blant anleggsarbeiderne. Boligriggen skal demonteres når anleggsarbeidene er fullført i oktober 2007. Tøft Hanne Rønneberg vender stadig tilbake til utfordringene knyttet til sikkerhet, og hvordan denne dimensjonen helt siden første spadetak har preget alt Skanska har foretatt seg på Ormen Lange. Likevel opplevde selskapet i juni å miste en medarbeider i en arbeidsulykke. Det skjedde etter over en million arbeidstimer uten en eneste fraværsskade Det var en tragedie og det tøffeste jeg har opplevd som leder. Det er i slike situasjoner du skjønner hva slags ansvar du sitter med. Samtidig blir det så tydelig at sikkerhet er det eneste som betyr noe. Det gjelder ikke bare oss i Skanska, men også alle underleverandørene vi bruker. Vi må stille de samme strenge kravene til dem som vi stiller til oss selv, sier hun. Bygger erfaring Hva betyr Ormen Lange-prosjektet for Skanska? >>> på av 13
MIRAKELET >>> Dette er Skanska Norge Etablert 1906. Opererte under Selmernavnet inntil Skanskas oppkjøp i 2003 Er i dag entreprenørbedriften med størst aktivitet i Norge innenfor byggebransjen Har til enhver tid mellom 300 og 400 prosjekter gående ulike steder i Norge Gjennomsnittsprosjektet har en verdi på syv millioner kroner Antall ansatte: 4000 Omsetning 2004: 8,4 milliarder kroner Det daglige dieselforbruket på anleggsområdet ligger på 30.000 liter. >>> Mye, fastslår direktør Hanne Rønneberg. Ikke minst når det gjelder langsiktig rekruttering. Vi har ansatt mange nye mennesker de siste par årene, som med dette gigantprosjektet får en kjempeerfaring som vi vil dra nytte av også senere. Å bo og jobbe på et så stort anlegg over en lengre periode, gir et uvurderlig innblikk i denne typen byggeprosesser det vet jeg av egen erfaring. Skanska er også blitt tildelt nye oppdrag fra Hydro, som vi nok ikke hadde fått uten Ormen Lange-prosjektet på referanselisten. Du skaffer deg kanskje også mye nyttig erfaring som leder? Ja, jeg lærer mye, ikke minst om teamarbeid og samspill med kunde og leverandører. Jeg opplever at mange av våre underleverandører har mye å tilføre oss, mer enn vi kanskje er klar over. Som storentreprenør har vi nok en tendens iblant til å oppføre oss arrogant overfor våre samarbeidspartnere. Men det er det ingen grunn til. Vi er avhengig av hverandre, konstaterer direktør Hanne Rønneberg. Norsk kontinentalsokkels største gassfeltutbygging foregår på den lille øya Gossen i Aukra kommune. Rekordstore norske leveranser Den norske andelen av leveransene til Ormen Lange-feltets landanlegg på Nyhamna utgjør hele 76 prosent. Den regionale verdiskapingen har passert 2,6 milliarder kroner og vil øke ytterligere under utbyggingen. Dette merker de også hos Aetat i Molde. De har hatt hendene fulle med å dekke behovet både for anleggsarbeidere og folk som må på plass for å drive brakkehotellet. Bare i løpet av første halvår 2005 ble det ansatt 1200 fagfolk lokalt. 14 på av
Kunsten å takle oppgangstider Av: Frode Kaafjeld Det høres ut som et gedigent luksusproblem, men for mange i byggebransjen er det faktisk en utfordring å håndtere den stadig voksende oppdragsmengden. Som konserndirektør i Skanska og styreleder for entreprenørforeningen Bygg og Anlegg har Hanne Rønneberg oversikt over det meste som foregår i bransjen. Hun legger ikke skjul på at næringen opplever meget gode tider. Når vi er på besøk, er Skanska i ferd med å skrive kontrakt på utbyggingen av senketunnelen i Bjørvika i Oslo. Verdi: En milliard norske kroner. Den tøffeste jobben i bransjen Vi har nok aldri hatt så mye å gjøre som akkurat nå, mener Rønneberg. Vi vokser uten å ha ambisjoner om ytterligere vekst. Det bygges mye over hele landet, og vi i Skanska er inne i alt fra barnehagebygg til broer og kraftverk. Direktøren legger ikke skjul på at det store aktivitetsnivået også byr på kapasitetsutfordringer. I Skanska utføres så mye som 70 prosent av arbeidet på byggsiden i dag av underleverandører. Når selskapet håver inn den ene store kontrakten etter den andre, er resultatet at prosjektlederne må være mer skjerpet enn noen gang. Det er ikke rom for feilvurderinger når det står i kontrakten at bygget skal overleveres om 12 måneder. Samtidig må hensynet til sikkerheten ivaretas og vies større oppmerksomhet enn noen gang. Når jobbene skal løses på så kort tid, må vi være ekstremt gode til å planlegge hvilke arbeidsoperasjoner som skal komme i hvilken rekkefølge. De som kommer på jobb ute på byggeplassen, må vite hva de skal gjøre, hvis ikke blir det fort veldig dyrt. På samme måte må stillas og annet utstyr skaffes og være på plass til riktig tid. Mye av dette ansvaret hviler på anleggsleder. Dette er nok den tøffeste jobben du kan ha hos oss akkurat nå, mener Rønneberg. Alle bulkbåter til Kina Men én ting er de faktorene man selv kan kontrollere. Noe annet er det å ta høyde for de utfordringene som skyldes forhold under helt andre himmelstrøk. Vi hadde en rar situasjon i Norge en kort tid tilbake, forteller Rønneberg. Den skyldtes den enorme byggeaktiviteten i Kina. I denne perioden seilte alt som var av bulkbåter til Når jobbene skal løses på så kort tid,må vi være ekstremt gode til å planlegge hvilke arbeidsoperasjoner som skal komme i hvilken rekkefølge, forteller konserndirektør Hanne Rønneberg. Kina med sement. Dermed fikk vi problemer med å få fraktet sement til havner og siloer her hjemme. Kineserne støvsugde dessuten markedet for armering. Uten sement og armering får man som kjent ikke bygget så mye. Jeg har sett tall som viser at hver sjette heisekran i verden nå står på kinesisk jord. Men i dag er heldigvis ikke tilgangen på sement noe stort problem, forteller hun. Arbeidsinnvandring nødvendig Rønneberg ser heller ikke på arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU som noen trussel, snarere som et nødvendig virkemiddel for å dekke dagens behov for ulike typer fagfolk. Likevel forstår hun frykten som preger enkelte håndverksbedrifter. Fra og med september innføres et lovverk som gjør at alle må forholde seg til en minstelønn. Dette lovverket vil foreløpig gjelde i de fem sentrale østlandsfylkene, hvor denne problematikken har vært mest aktuell. Byggebransjen er til en viss grad avhengig av den arbeidskraften som kommer østfra. Men omfanget er ikke så stort som mange gir inntrykk av. På Ormen Lange-prosjektet er for eksempel østeuropeerne nesten ikke representert i det hele tatt blant de nærmere 2000 anleggsarbeiderne som er engasjert. Norske byggeklosser Hvor lenge kommer oppgangstidene i byggebransjen til å vare? Rønneberg våger ikke å spå og peker på at utviklingen alltid vil gå i sykluser. Hun håper imidlertid at bransjens anstrengelser for å få politikerne til å legge mest mulig forutsigbare rammebetingelser, vil gi resultater i form av en stabil utvikling videre. Vi snakker tross alt om Norges nest største næring. Skal jeg si noe annet om fremtiden, så tror jeg at utviklingen går i retning av mer industrialisering av byggingen. Altså mer bruk av byggeklosser og moduler. Når mye av arbeidet først gjøres i fabrikk, går oppføringen raskere. Samtidig får vi bedre kontroll på kvaliteten. Dette gjelder både for boliger og næringsbygg. En annen faktor er at vi ønsker å komme enda tidligere inn i planleggingsprosessen på prosjektene. Det vil øke kvaliteten på anbudene vi legger inn både når det gjelder prising og fremdriftsplan. på av 15
Nytt & Nyttig Regelrett smøring Slangetemmer? Hvem trenger vel ikke en muttertrekker, men så var det den trykklufta... Rengjort, nysmurt og knirkefri mekanikk er ikke bare ønskelig, smøring er i denne sammenhengen høyst nødvendig. Det finnes mange slags smøring. Den typen Würth går god for har samlenavnet HHS. En serie høyeffektive smøre- og rensemidler som dekker alle krav satt til mekanisk virkningsgrad og livslengde. Krav til virkemåte og anvendelse varierer, og et moderne verksted må kunne dekke dem alle uten at lagerhylla vrimler av artikkelnummer. Klassikeren HHS 2000 kjenner markedet godt. Nå utvides HHS-serien med produkter som dekker hele spekteret av anvendelse. HHS 5000 har svært høy temperaturfleksibilitet i forhold til virkningsgrad. HHS Fluid gir en dobbeleffekt ved at den består både av olje av fett og er optimalisert for mekaniske oppgaver hvor smøreflatene også er utsatt for høye trykk. HHS Drylube er en tørrsmøring utviklet for raskt bevegelig mekanikk, hvor sentrifugalkraften som alltid ønsker å kvitte seg med smøreeffekt, er den største utfordringen. HHS Lube er spesielt sammensatt for å virke optimalt utendørs i eksponerte mekaniske miljøer, og karakteriseres gjennom høy avvisning av fremmedlegemer på smøreflatene. HHS Grease er hvitfarget fett, som tydelig viser de smurte flatene, og er dermed rask å lokalisere ved neste serviceintervall. Heldigvis er ikke luft og verktøy siamesiske tvillinger, og i enkelte sammenhenger er det helt greit at de to skiller lag, som når du står i fjerde høyde på pallelageret og skal montere reoler. Eller hva med andre mobile jobber - rør, skruankere, franske treskruer, betongskruer, stillaser og mobile tribunesystemer - jassågitt, du holder på med VM i trykkluftslangetemming? Würth har en praktisk og mobil løsning i sin 19,2 volts batteridrevne 1/2 muttertrekker. Høy slagkraft, lav vekt og et dreiemoment på hele 300 Nm sørger for musklene du trenger. 2 Ah-batteri, samt et ekstra å bytte på med, tar seg av utholdenheten, og du som bruker får ganske enkelt en enklere og mer effektiv arbeidsdag. Rekken av anvendelsesområder for denne type verktøy er lang, og behovet går selvfølgelig på tvers av yrkesgrupper, for å gi oss den bilmekanikeren med et bredt nedslagsfelt som stritter imot om han har tilgang til en slangeløs og servicevennlig krafthjelperløsning. Bilen lukter dritt sier ungene i baksetet, og holder seg for nesen. Lukten er ikke engang det største problemet (om du da ikke er på sjekker n og tar sjansen på å be med en potensiell kjæreste på bilnedtur), stanken er bare et symptom på at bilens klimaanlegg desperat trenger en rens. En problemstilling som egentlig ikke er mer hokus pokus enn at vi selv besøker dusjen med jevne mellomrom, nettopp fordi det vil få følger om vi ikke gjør det. For både nese og helse. Den norske bilparken har nå en stor og etter hvert aldrende bilpark med klimaanlegg, og det er ikke få bakteriebomber der ute som forårsaker allergier og luftveisproblemer. Markedet er med andre ord i ferd med å bli stort for rensemetoder. Og da er ikke engang virkningsgraden på klimaanlegget nevnt, som også forringes over tid uten service. EVAPOmat er en finsforstøver fra Würth for desinfisering og bekjempelse av uønsket lukt i kupé/klimaanlegg. Enkel, mobil og rask i bruk, robust med lang levetid på utstyret og garantert resultat, gjør EVAPOmat til en vinner i verkstedet, ganske enkelt fordi den så åpenbart gjør dagen sunnere og mindre drittluktfylt - for små og store neser. 16 på av
Nytt & Nyttig Max Ernst Grafiske mesterverk Den femte utstillingen i Galleri Würth er viet den store surrealistiske kunstner Max Ernst. En kunstner som nevnes i samme åndedrag som Picasso, Munch, Dali og Miró. surrealisme i Paris, tilbaketrekning til Provence, flukt til New York, mangeårig opphold i hopi-indianernes land i Arizona, og tilbake til Europa. Han sa: "En maler som finner seg selv, er fortapt." Den tyske kunstneren ble født i Brühl ved Köln i 1891, der han også døde i 1976. Hans mangslungne livsvei førte ham gjennom DADA-tid i Köln, Max Ernst var autodidakt som kunstner. Han lette etter en vei hinsides maleriet, noe som blir tydelig i hans bilders drømmeverden. Utstillingen tar for seg hans grafiske mesterverk og er en del av de tyske kulturdagene i forbindelse med 100- årsjubileet for unionsoppløsningen. Max Ernst - Addressed to Teachers (1970) Litografi - 33 x 24,5 cm Max Ernst vises til og med torsdag 15.12.05. Adresse: Galleri Würth ligger ved Würth Norges hovedkontor i Nittedal. Gjelleråsen Næringspark, Morteveien 12, 1481 Hagan Sjekk denne linken på Würths hjemmeside for veibeskrivelse: http://www.wuerth.no/bilder/kart_gjelleraasen.jpg Åpningstider: Tirsdag - Torsdag: 15.00-19.00. Søndag: 12.00-18.00. Mandag, fredag og lørdag stengt. Grensesetter Hit, men ikke lengre, sa brura, og kunne kanskje trenge et sperregjerde. De spekulasjonene overlater vi til andre. Det vi med sikkerhet kan si er at i mange situasjoner er et sperregjerde ikke bare nødvendig, det er påkrevet. Avgrensing, sikring og sperring er lovpålagt på eksempelvis byggeplasser, og et enkelt og plasseringsvennlig sperregjerde hører med på logistikklista i svært mange profesjonelle situasjoner. Byggeplassen, innhegninger, parker, messer og sportsarrangementer har alle behov for utstyr som enkelt avgrenser, og som eksempelvis kan fungere som veileder og køordner i tillegg til at sikkerhet ivaretas. Würth Sperregjerde er laget i UVI-behandlet PP-plast, tåler stor belastning, er svært temperaturbestandig og lett håndterlig, selv i sterk kulde. Leveres på rull i 50 meters lengde, 122 cm høyde, vekt 9,7 kilo, lysåpning 26x66 mm. Plaststolpe for oppsetting av sperregjerdet har en totalhøyde på 150 cm, med øverste innfesting på 122 cm, som plasseres med 1,5 meters mellomrom. Stolpen har en 18 cm stålspiss i bunnen, som kan trykkes eller bankes ned i underlaget. på av 17
Tanker i tiden Gründeren - noe å dyrke? Petter Eiken Adm. dir. Skanska Norden Gründeren, representerer han en kultur som kan dyrkes, en vi kan lære av? Sjef for entreprenørselskapet Skanska Norden, Petter Eiken (50), har gjort seg noen tanker. Gründer. Vi møter stadig oftere ordet. I mediene. Alt mer i dagligtalen. Når noen sier gründer, tenker vi gjerne på profilerte personer; som en Kjell Inge Røkke; en Olav Thon; en Ellen Nicolaisen. I større historisk og internasjonal sammenheng vil eksempelvis et navn som Henry Ford være uløselig knyttet til begrepet gründer. I videste forstand enkeltmennesker som forandrer vår hverdag. Kjennetegn vi forbinder med gründeren er sterk personlighet, høyt ambisjonsnivå og lav risikoterskel. Mennesker som av natur ønsker å skape og utvikle. Gjerne ukonvensjonelle i møtet med etablerte normer. Karismatiske og begeistrende i samspillet med omgivelsene. Motiverende, på grensen til det nådeløse. Maktorienterte og lite demokratiske i beslutningsprosesser. Karakteristikkene er mange, og ikke alltid like flatterende. Derfor selvfølgelig også omstridt, fordi vi aldri helt kan forutsi gründerens neste steg. Hva er det ved gründeren som tiltaler oss, og er hans kvaliteter noe enhver bedrift kan, og bør, gjøre seg nytte av? Tradisjonelt har nordmenn vært skeptiske til gründeren, han er for profilert, han står ikke med lua i handa, og han blåser janteloven en lang marsj. Samtidig ser vi tydelig tegn på at individualismens tidsalder, som mange kaller vår samtid, i langt større grad ønsker gründerens egenskaper velkommen. Så spiselig er disse egenskapene blitt, at selv blant våre politiske partier er det nå stuerent å dyrke gründerkvaliteter. Også i skoleverket, gjennom ordningen Ungt Entreprenørskap hvor elever i ungdomsskolen prøver seg på å starte egne bedrifter ser vi elementer som klart avspeiler gründeren. Personlig anser jeg meg ikke som en gründer, av den enkle årsak at jeg er ansatt i en allerede etablert bedrift. Gründere ansettes ikke, de ansetter, om jeg skal sette det på spissen. Som bedriftsleder for 20.000 ansatte (Skanska Norden) ser jeg imidlertid klart verdien i å dyrke gründeregenskapene hos våre ansatte. Aller mest kan vi lære av gründernes uredde tilnærming. Deres tro på bedriftskulturer som tillater, og stimulerer til, å kaste baller uforskammet høyt, selv om noen av dem nødvendigvis vil måtte falle oss i hodet. Det ser vi etter min mening altfor lite av i etablerte norske bedrifter. Med andre ord, vi trenger større takhøyde slik at vi lettere kan dyrke mangfoldet av de unike kvaliteter og egenskaper organisasjonen besitter gjennom sine ansatte. Frykten for å gjøre feil er blitt uforholdsmessig stor i moderne bedriftskulturer, hvor fokus konstant ligger på å redusere feilmarginer, hvilket vi selvfølgelig skal. Men, frykten kan også virke lammende, ved at vi alt for lett blir ved vår lest den trygge, oppleste og vedtatte. Den som innebærer minst risiko. Som bedriftsleder er det også mitt ansvar å ruske opp i etablerte sannheter, tore å ta sjanser, for derigjennom å vokse. Nok en typisk gründerkvalitet. En kvalitet bedrifter flest sårt kan trenge for å utvikle seg. Først og fremst handler det positive i gründerkulturen om å våge å tenke den utradisjonelle tanken, for siden å leve den ut. Hvor ofte går vi ikke og undrer, ja sågar beklager oss over hvorfor vi aldri tok sjansen på sånn eller slik. At mennesker er en bedrifts viktigste ressurs, blir først en klisjé når de ikke får tilliten til å gjøre feil. En gründer er ikke redd for å mislykkes, det er en kvalifisert og viktig del av investeringen på veien til å lykkes. Som bedriftsleder er det selvfølgelig uhyre vanskelig å gi og få tillit til beslutninger som ikke umiddelbart avler suksess. Våger vi Han står ikke med lua i handa, og han blåser janteloven en lang marsj. imidlertid å ha litt mer gründer-is i magen, vil vi ikke bare skape mer interessante og stimulerende arbeidsplasser, vi vil også bli mer attraktive i arbeidsmarkedet. Det er viktig å huske at det er eierskapet vi føler til bautaene prosjektene vi er involvert i og kreerer som huskes og dyrkes for ettertiden. Og jo mer dette eierskapet føles av hver enkelt, desto sunnere er det for bunnlinjen. på av 19
Av Harry Borge Arbeid og Würth atter 60 år prof. dr. h.c. arbeid Reinhold Würth 70 år 20 på av