Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts Studieretninger: drama- og teater kommunikasjon fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk kunst i samfunnet mote og samfunn 120 studiepoeng Heltid Godkjent ved Avdeling for estetiske fag HiO 2003 Sist godkjent i Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 13. september 2010 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2014
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 4 2. 3 Karrieremuligheter... 4 3. Opptakskrav... 4 3.1 Motivasjonstekst... 4 3.2 Opptakskrav til de enkelte studieretningene:... 4 3.3 Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning... 5 4. Læringsutbytte... 6 5. Studiets innhold og oppbygging... 7 5.1 Skjematisk oversikt over studieretninger og emner... 8 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 9 7. Internasjonalisering... 9 8. Arbeidskrav... 9 9. Vurdering/eksamen og sensur... 10 9.1 Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk... 11 10. Kvalitetssikring... 12 11. Emneplaner... 13 MEST4100 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori... 13 MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon... 16 MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design... 22 MEST4230 Kunst i samfunnet... 27 MEST4240 Mote og samfunn... 30 MEST4310 Forskningsmetode... 33 MEST4320 Prosjekt i praksis... 37 MEST4320 Project in Practice... 39 MEST5900 Masteroppgave... 41 Vedlegg retningslinjer for masteroppgaven... 44 12. Emner tilknyttet utveksling studieretning Kunst i samfunnet... 46 MESTU4230 Contemporary Art Didactics... 46 MESTU5100 Master Project Seminar... 49 Master i estetiske fag - kull 2014 Side 2
1. Innledning Masterstudiet i estetiske fag tilbyr et felles program som dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori, samt en spesialiserende studieretninger. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Studentene har felles undervisning i emnene Kunst i kontekst estetikk og vitenskapsteori, Forskningsmetode og Prosjekt i praksis. Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, 3. Studiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav. Studieretning Drama og teater i samfunnet Studieretningen settes fokus på nyere forskning og historiske tradisjoner i et kritisk samfunnsperspektiv i drama/teaterfeltet. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon og legger vekt på at faget åpnes opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og settes inn i et livsløpsperspektiv. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming og er sentrert rundt betydningen av formidling i krysningen kontekst og målgruppe. Studieretning Fagdidaktikk: kunst og design Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå. Studieretning Kunst i samfunnet Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges, og diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt. Studieretningen er sentrert rundt formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og legger til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og samfunn. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Studieretning Mote og samfunn Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et etisk- økologisk perspektiv på design og produksjon, hvor utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretning har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor, fornying, kritisk refleksjon, kontekstualisering, anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 3
2. Målgruppe Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra institutt for estetiske fag ved HiOA, samt studenter med annen relevant bakgrunn (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser. 2. 3 Karrieremuligheter Med mastergrad i estetiske fag er du kvalifisert for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunstfaglig kompetanse, gir masteren mulighet til å arbeide med kunstfaglige, kulturelle så vel som sosiale problemstillinger på ulike felt. Master i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning, samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver. Studieretningen Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til faglærerarbeid i og utenfor skolen. Studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon kvalifiserer til arbeid med og rundt teaterproduksjoner i sammenhenger, som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama både på det frie feltet og teaterinstitusjonene. Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, kuratering og kritikk som del av en anvendt og samfunnsrettet praksis. Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster Studiet kvalifiserer generelt til å søke forskerutdanning. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html 25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrere på grunnlag av karakterpoeng. Dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere til en studieretning vil denne ikke tilbys. 3.1 Motivasjonstekst Alle søkere skal sende inn en motivasjonstekst, se http://www.hioa.no/studier/tkd/master/master-i-estetiske-fag 3.2 Opptakskrav til de enkelte studieretningene Til studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon Bachelorgrad eller tilsvarende i drama og teaterkommunikasjon. Bachelorgrader fra andre fagfelt kan vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen dramafaget. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 4
Til studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design Bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag. Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng. Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng. Til studieretningen Kunst i samfunnet Bachelorgrad eller tilsvarende i praktiske eller teoretiske kunst- eller kulturfag. Bachelorgrader fra andre fagfelt, for eksempel samfunnsvitenskapelige eller pedagogiske, kan vurderes i sammenheng med annen erfaring/kompetanse og motivasjon. Søkere til studieretningen Kunst i samfunnet har anledning til å velge ett eller to utvekslingssemestre gjennom det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). De som vurderer dette bes gå inn på www.nova.dk og si noe om dette i sin motivasjonstekst. Til studieretningen Mote og samfunn Bachelorgrad eller tilsvarende i praktiske klesdesign- eller moteteoretiske fag. Bachelorgrader fra andre kunst og designfaglige felt, for eksempel tekstil eller produktdesign kan vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen klesfaget. 3.3 Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være: pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner. annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som: formgivingsfag, kunst og design og duodji kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi ex.phil. og ex.fac. og filosofi sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap Master i estetiske fag - kull 2014 Side 5
litteraturvitenskap og musikkvitenskap motevitenskap innovasjon og entreprenørskap 4. Læringsutbytte Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon. I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor de fire studieretningene: Fagdidaktikk: kunst og design, Kunst i samfunnet, Dramaog teaterkommunikasjon eller Mote og samfunn. Etter gjennomført Master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap En kandidat med fullført utdanning: har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning: kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå har en særegen praktisk teoretisk kompetanse kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner Master i estetiske fag - kull 2014 Side 6
Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning: kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst 5. Studiets innhold og oppbygging Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første året organisert i 3 fellesemner (20 + 10 + 10 studiepoeng) og ett eget emne knyttet til studieretningen (20 studiepoeng). I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (60 studiepoeng). Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA) med Aalto-universitet i Helsinki, Konstfack i Stockholm og Aalborg Universitet i København. Studenter som blir tatt opp på NoVA tilbringer minimum ett semester ved en av disse nordiske institusjonene og følger flere felles-nordiske online-emne - mer informasjon under Internasjonalisering. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 7
5.1 Skjematisk oversikt over studieretninger og emner MEST4100 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori, 20 sp Obligatorisk 1. studieår 1. semester 2. semester MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon, 20 sp eller MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design, 20 sp eller MEST4230 Kunst i samfunnet, 20 sp eller MEST4240 Mote og samfunn, 20 sp MEST4310 Forskningsmetode, 10 sp Obligatorisk 2. studieår 3. semester 4. semester MEST5900 Masterprosjektet, 60 sp Individuelt arbeid MEST4320 Prosjekt i praksis, 10 sp Obligatorisk, undervisning på engelsk Emner for utvekslingsstudenter i studieretning Kunst i samfunnet Emne MESTU4230 er på 10 sp og er et eget emne, men følger MEST4230 fra semesterstart etter jul. Emne MEST4320 er obligatorisk i masteren og undervises på engelsk for alle studentene. Emne MESTU5100 er et eget online-emne til utvekslingsstudentene fra masterstudium i estetiske fag kunst i samfunnet 2. semester MESTU4230 Contemporary Art Didactics, 10 ects MEST4320 Project i Practice, 10 ects Online-course from Alto, Finland 10 sp 4. semester MESTU5100 Master Project Seminar, 10 ects (online-course from HiOA, Norge) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 8
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med aktiv deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. FoU-seminarer er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet. 7. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av masterstudiet ved universiteter eller høgskoler i utlandet, kan gjøre dette i studiets tredje semester. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen. Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tidprinsippet. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Se mer om dette på www.nova.dk 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og får ikke anledning til å avlegge eksamen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med emneansvarlig lærer. Skriftlige arbeidskrav det skal tilrettelegges for minst 2 forsøk på gjennomføring før ordinær eksamen i det emnet arbeidskravet er knyttet til. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 9
Andre arbeidskrav - det skal tilrettelegges for 2 forsøk på gjennomføring før ordinær eksamen i det emnet arbeidskravet er knyttet til hvis det er praktisk mulig. Hvis det ikke er mulig kan studenten bli pålagt å gjennomføre alternative opplegg for å kunne tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Dette kan være innlevering av skriftlig arbeid, muntlig test eller lignede. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg må studenten påregne og gjennomføre arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden www.hioa.no. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Studieprogresjon Før eksamen i MEST5900 kan avlegges skal alle tidligere emner være bestått. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 10
9.1 Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet. Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Fellesemne 1 MEST4100 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker Bestått/ Ikke bestått 2 MEST4210 Drama- og teater kommunikasjon eller MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design eller MEST4230 Kunst i samfunnet eller MEST4240 Mote og samfunn MEST4310 Forskningsmetode og design Studieretningsemner 20 Fellesemner Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker MEST4320 Prosjekt i praksis 10 Praktisk-estetisk presentasjon A - F Bestått/ Ikke bestått A-F 4 MEST5900 Masterprosjekt 60 Masteroppgave 50 % Offentlig presentasjon/ forestilling/ performance 25 %, Muntlig eksamen 25 % A-F Spesielt for utveksling i studieretning Kunst i samfunnet Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk MESTU4230 Kunst i samfunnet 10 An individual paper A-F 2 MEST4300 Project in practice 10 A practical project A-F MESTU5100 Master Project Seminar 10 A-F Master i estetiske fag - kull 2014 Side 11
10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling Evalueringer som studentene blir bedt om å delta i: emneansvarlig skal arrangere emneevalueringer enten underveis eller på slutten av hvert emne i ditt studieprogram hvert studieår vil du bli bedt om å delta i studentundersøkelser. Undersøkelsene er felles for studentene ved høgskolen Studentene har også andre kanaler for å nå fram med klager på fysisk og psykososialt læringsmiljø via LAMU eller Drifts sine egne sider. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på ved det enkelte fakultet. http://www.hioa.no/om-hioa/kvalisys Master i estetiske fag - kull 2014 Side 12
11. Emneplaner Emnekode og -navn MEST4100 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori Engelsk emnenavn Art in Context: Aesthetics and Research Theory Studieprogrammet emnet inngår i Master i estetiske fag Studiepoeng 20 Semester 1. Type Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen Innledning Dette emnet belyser aktuell teori for et tverrestetisk kunstfelt gjennom perspektiver hentet fra nyere kunstteori, samt medie- og performanceteori. Det gis en oversikt over relevant vitenskapsteori på det estetiske feltet. Emnet vil presentere begreper som er sentrale i samtidens estetiske fagfelt gjennom teori og eksempler som omfatter samtidsuttrykk innen kunst, design, håndverk, scenekunst, anvendt teater og performance, samt nyere kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning på feltet. Dette settes i et vitenskapsteoretisk perspektiv. Studentene vil i praksis arbeide med dokumentasjon, utvalg og analyser av relevante eksempler innen eget interessefelt, samt delta i tverrestetisk samarbeid. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten: har kunnskap om det estetiske fagfeltets grunnlagsproblematikk har kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder og kunstfagenes egenart som forskningsområde har kunnskap om nyere estetisk teori og praksis har oversikt over relevante vitenskapsteoretiske perspektiver på det estetiske feltet har kunnskap om aktuelle referanse- og dokumentasjonsformer Ferdigheter Studenten: kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i det estetiske feltets egenart og plass i samfunnet har evne til selvstendig refleksjon over aktuelle problemstillinger i det estetiske feltet kan reflektere over de mulighetene den digitale virkeligheten har på det estetiske fagfeltet kan vise forståelse for og anvende vitenskapsteori på det estetiske fagfeltet kan velge ut og reflektere over relevante samtidsuttrykk på det estetiske feltet i en samfunnsmessig kontekst kan samarbeide innen et tverrestetisk prosjekt Master i estetiske fag - kull 2014 Side 13
Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består i forelesninger som belyser viktige tema i estetikk og vitenskapsteori samt workshops og seminar. Studentene forbereder seg gjennom lesing av oppgitt litteratur og deltar aktivt i undervisningen og i gruppearbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: deltakelse i to workshops seminarpresentasjon Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over to uker. To interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ikke bestått. Pensum Totalt 1268 sider. Archer, M. (2002): Art Since 1960. London: Thames and Hudson. (137 sider) Bale, K. & A. Bø-Rygg (Red.) (2008) Estetisk teori - En antologi. Oslo: Universitetsforlaget - Barthes, R. (2008): Det lyse rommet. Tanker om fotografiet, s.411-434 (23 sider) - Benjamin, W. (2008): Kunstverket i reproduksjonsalderen s.214-240 (26 sider) - Danto, A (2008): Den kunstneriske tilegnelsen av virkelige objekter: Kunstverdenen s. 299-313 (13 sider) - Dewey, John: Å gjøre en erfaring fra Art as Experience(1934) s.196-214 (18 sider) - Hegel, G.W.F. (2008): Innledning til estetikken s.117-144 (27 sider) - Kant, Immanuel (2008): Fra Kritikk av dømmekraften (1790) s.56-94 (13 sider) - Lyotard, J.-F (2008) Det sublime og avantgarden s.473-487 (13 sider) Berg-Eriksen, T. & A. Bø-Rygg (Red.) (2012)Klassisk estetisk teori - En antologi. Oslo: Universitetsforlaget -Aristoteles: Fra Poetikk og fra Politikk (21sider) Berger, John (1972): Ways of Seing. London: Penguin. (60 sider) Bishop, C. (Red.)(2006): Participation. London and Cambridge, Mass.: The MIT Press (s.20-70, s.96-116, 160-195) (85 sider) Bishop, Claire, Antagonism and Relational Aesthetics, October 110, Fall 2004 (25 sider) Bourriaud, N: Postproduction. New York: Lukas & Sternberg 1992 (80 sider) Bull, Knut Astrup (2007): En ny diskurs for kunsthåndverket. Oslo: Unipax. (70 sider) Bull, Stephen (2010): Photography. London and New York: Routledge. (60 sider) Fallan, Kjetil (2010): Design History. Oxford and New York: Berg. (s. 1-54) (54 sider) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 14
Foster, Hal (2002): The Artist as Ethnographer i Return of the Real. Cambridge and London: The MIT Press, s.171-205 (20 sider) Goldberg, R.L.: Performance Art - From Futurism to the Present, 1979/1988. New York: Thames and Hudson, (ca. 150 sider) Krauss, R. E. (2002): Skulpturen i det utvidete felt I: Avantgardens originalitet og andre modernistiske myter Oslo: Artes - Pax Forlag (s. 35-67) (32 sider) Oguibe, O. (2006): In the Heart of Darkness I: Art in theory : 1900-2000: an anthology of changing ideas C. Harrison & P. Wood (red.) Oxford: Blackwell Publishing (s.1005-1009) (4 sider) Oliveira, N. de, Oxley, N. & Petry, M. (2003): Installation Art in the New Millenium. London: Thames and Hudson. (40 sider) Rancière, Jacques (2000/2004): The Politics of Aesthetics. London: Continuum. (s.12-30) (18 sider) Rancière, Jacques (2009): The Emancipated Spectator. London: Verso. (s.1-23) (23 sider) Rush, M (2005): New Media in Art. London: Thames and Hudson. (100 sider) Sennett, Richard (2009): The Craftsman. London: Penguin Books. (s.1-52 og 214-296) (133 sider) Said, E. (2006) Orientalism. I: Art in theory: 1900-2000: an anthology of changing ideas. Charles Harrison og Paul Wood (Red.) Oxford: Blackwell Publishing (s. 1005-1009) (4 sider) Welch, W. (1999): Transculturality the Puzzling Form of Cultures Today. I: Spaces of Culture: City, Nation, World. Mike Featherstone and Scott Lash (red) London: Sage (s. 194-213) (19 sider) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 15
Emnekode og -navn MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon Engelsk emnenavn Drama- and Theatre Studies Studieprogrammet Master i estetiske fag studieretning Drama- og emnet inngår i teaterkommunikasjon Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen Innledning Dette emnet belyser aktuell teori og praksis fra drama/teaterfaget. I emnet vil det presenteres begreper som er sentrale i faget gjennom nyere forskning og historiske tradisjoner, basert både på teori og praksis i feltet. Studentene vil arbeide med dokumentasjon, utprøving og analyser av relevante prosjekter på eget interessefelt innen maskespill, fortellerkunst, figurteater, TiU, regi, filmkunst m.m. Det gis en oversikt over faget perspektivert gjennom tre områder; anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon. Områdene settes i et vitenskapsteoretisk og kritisk samfunnsperspektiv. Studentene vil arbeide med drama/teater som et kunstfag knyttet til et forsknings og undervisningsfelt. Emnet er sentrert rundt betydningen av formidling i krysning kontekst og målgruppe, betydningen av kreative prosesser i ulike ensembler, betydningen teater i et livsløpsperspektiv og betydningen av mangfold og arbeid i det flerkulturelle. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten har kunnskap om drama/teater fagfeltets grunnlagsproblematikk har kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og forskningsmetoder har kunnskap om nyere dramapedagogisk teori og praksis har kunnskap om anvendt teater som samfunnsengasjement har oversikt over relevante samtidsuttrykk i scenekunsten har kunnskap om identitetsbygging i sosiale- og digitale medier Ferdigheter Studenten: kan analysere relevante drama/teaterfaglige problemstillinger med utgangspunkt i både praktiske og teoretiske refleksjoner knyttet til fagets plass i samfunnet har evne til selvstendig refleksjon i spennet mellom det utøvende og pedagogiske kan være kritisk reflekterende til, og anvende vitenskapsteori på eget interessefelt kan velge ut og reflektere over aktuell scenekunst og forstå dette i en samfunnsmessig kontekst kan se muligheten for og diskutere bruk av ny teknologi og digitale medier Master i estetiske fag - kull 2014 Side 16
Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger i drama/teater av faglærere og gjesteforelesere. Studentene deltar aktivt i undervisningen og i gruppearbeid. Masterstudiet er basert på individuelle studier med aktiv deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Deler av undervisningen, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: en individuell, skriftlig oppgave innen det estetiske fagfeltet belyst gjennom vitenskapsteori presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker. To interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anvendt teater Baily, S. (2010) Barrier-Free Theatre: Including Everyone in Theatre Arts- in schools, recreation, and arts programs, regardless of (Dis) Ability, USA: Idyll Arbor Inc. ( 15-35). Boal, A.(2004) Teater som krigskunst. Gråsten: Drama, s. (216-231). Brodzinski, E. (2010) Theatre in health and Care, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (26-55). Jackson, S. (2011) Social Works: Performing Art, Supporting Publics, London: Routledge. (11-42). Gürgens, R. G. Ramsdal, G. (2012). Kreative prosesser i art-based-research, PERIPETI kreative strategier i teaterproduksjon, 16/2012. (21-33). Gürgens, R, Ramsdal, G. (2008). Forum theatre & Self-Esteem - Forum theatres strong impact on communicative coping in conflict, Applied Theatre Researcher, 2008. (3-18). Gjærum, R.G. (2010). Iscenesettelsen av den andre: om betydningen av usedvanlighet og estetiske erfaringer, Bjørnrå, T, Guneriussen, W, Sommerbakk, V, Utviklingshemming, autonomi & avhengighet, Oslo: Universitetsforlaget. (85-100). Hughes, J., Kidd, J., McNamara, C. (2011). The Usefulness of Mess: Artistry, Improvisation and Decomposition in the Practice of Research in Applied Theatre. In: Baz Kershaw, Helen Master i estetiske fag - kull 2014 Side 17
Nicholson (eds.), 2011. Research Methods in Theatre and Performance, Edinburgh: Edinburgh University Press. (186-210). Peaker, A. (1998). Drama and the institution, Thompson, J. (ed) (1998) Prison Theatre: Perspectives and Practices, London: Jessica Kingsley Publishers (197-208). Prendergast, M., Saxton, J. (2009) Applied theatre: international case studies and challenges for practice, Malta, Gutenberg Press. (206 sider) Nicholson, H. 2005. Applied drama: The gift of theatre, London: Palgrave (1-16). Rasmussen, B. (2000). Applied theatre and the power play: An international viewpoint, Applied Theatre Researcher, http://www.griffith.edu.au/ data/assets/pdf_file/0006/81798/rasmussen.pdf, downloaded 10.31.2011. (4 sider) Rasmussen, B. (2010). The good enough drama; Reinterpretation constructivist aesthetics and epistemology in drama education, Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance (529-546). Schweitzer, P. (2007) Reminiscence Theatre: Making Theatre from Memories, London: Jessica Kingsley Publishers (23-40). Songe-Møller,A. og Bjerkestrand, K.B (2012). Empowerment of citizens in a multicultural society. Journal of Intercultural Communication, 20 sider Taylor, P. (2003). Applied Theatre: Creating Transformative Encounters in the Community, Portsmouth: Heinemann (1-27). Thompson, J. (2009). Performance Affects: Applied theatre and the End of Effect, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (1-11). Thompson, J. (2003) Applied theatre: Bewilderment and beyond, Oxford: Peter Lang (13-24). Thompson, J., Schechner, R. (2004). Why Social Theatre? TDR 48/3 (11-16). Dramapedagogikk Bamford, A. (2006), The WOW factor. Berlin: Waxmann. Kun innlednings/oppsummeringskapittelet (10-15s?) Benjamin, W. (1991), Kunstverket i reproduksjonsalderen. Oslo, Gyldendal. (221 s.) Christophersen, Catharina og Breivik, Jan Kåre (2013). Den kulturelle skolesekken. En antologi. Dice Consortium, (2010), DICE-terningen er kastet. Norsk kortversjon, s. 6-21 (ca 15s) www.dramanetwork.eu Master i estetiske fag - kull 2014 Side 18
Eriksson, S.(2006) «Distanse og bevissthet om fiksjon», Bjørn Rasmussen(red.) Drama Boreale 2006-aktuell forskning i drama og teater. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Side 97-108. Eriksson, Stig A. (2013). Teaterprøven som danningsarena. Perspektiver på skuespillerens danning. I: Heggstad, Kari; Rasmussen, Bjørn; Eriksson, Stig (red.). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget. Krøgholt, K. (2001) Performance og dramapædagogik et krydsfelt, Århus: Institutt for Dramaturgi. (116-152). Lee, J.R. & Park, S.G (2011). Whose second life is this? How avatar-based racial cues shape etno-racial minorities' perception on virtual worlds. Cyberpsychology, behavior and social networking, Volume 14, Number 11, 2011ª Mary Ann Liebert, Inc. (s. 637-641, 5. s). Rasmussen, B. (2012). Kunsten å forske med kunsten, Gjærum Gürgens, R, Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Tapir (20-25s). Schechner, R. (1981), Performers and spectators transported and transformed, Kenyon Review; Fall81, Vol. 3 Issue 4, (s.83, 31s). Sobol, J.D. (1999). The archetype of the storyteller, The storytellers' journey an American revival, Urbana & Chicago: University of Illinois press. s. 27-63. Sæbø, A.B (2012). Dramapedagogikk - studium av drama og estetiske læreprosesser i klasseromsforskning, Gjærum Gürgens, R., Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning, Trondheim: Tapir (15-20s). Sæbø, A.B. (2009): Drama og elevaktiv læring, PhD-avhandling. Utdrag kap 1.4 (2-3 sider). Pensum knyttet til «Barns dramatiske lek»: Guss, F. G. (2006) Playing and Artistic Process: Performance ethnography in early childhood studies. J. Somers & M. Balfour (eds.): Drama as Social Intervention. Concord, Ontario: Captus University Publications. s. 229 240. Guss, F. G. (2012). Destabilizing Perception and Generating Meaning Seeking? Modeling TYA on the Dramaturgy of Children s Imaginative Play-drama. I M. van de Water (ed.) TYA, Culture, Society. International Essays on Theatre for Young Audiences. Frankfurt: Peter Lang. s. 179 194. Guss, F.G. (2004). Dramaturgi som søken etter form og mening. Drama 4. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. s. 32 37. Guss, F. G. (2003). Ulven skal vi fange! Et arbeidsdokument, 3. versjon. Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo. (leses FØR workshopen med Guss). Guss, F. G. (2000). Devised Theatre and Play-drama Performance: Aesthetic structures. Drama 2. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. s. 22 27 Guss, F. G. (1998/2003). Kulturell interaksjon mellom teater for barn og barns dramatiske lekekultur. Tidsskrift for børne- og ungdomskultur nr. 39. Odense: Odense Universitetsforlag. (Gjengitt i Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo). Master i estetiske fag - kull 2014 Side 19
Guss, F. G. (1991/2003). To Magiske Rom: Om forholdet mellom dramatisk lek og teaterkunst. H. Reistad (red.) Regikunst. Vollen: Tell Forlag. Gjengitt i Lekens drama 1. En artikkelsamling. Rapport 29 Oslo: Høgskolen i Oslo. Pensum knyttet til «Brecht som inspirator»: Stig A. Eriksson: Distanse og bevissthet om fiksjon. I: Rasmussen, Bjørn (red.). Drama Boreale 2006. Aktuell forskning i drama og teater (978-82-519-21961), Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2007 (s. 97-108). Looking at Elements of Distancing in the Work of Dorothy Heathcote with a sidelong Glance to Brecht. I: Streisand, Marianne, Nadine Giehse, Tom Kraus, Bernd Ruping (eds.). "Talkin `bout my Generation". Archäologie der Theaterpädagogik II (ISBN 978-3-937895-68-0), Berlin: Schibri-Verlag, 2007 (s. 232-245). Distansering på nært hold. Underliggjøringsgrep i Dorothy Heathcotes prosessdrama Teaching Political Awareness through Drama. I: Nyrnes, Aslaug and Niels Lehmann (eds.). Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk (ISBN 978-82-15-01348-0), Oslo: Universitetsforlaget, 2008 (s. 135-153). Distancing. I Schonmann, Shifra (ed.). Key Concepts in Theatre/Drama Education (ISBN 978-94-6091-331-0), Rotterdam: Sense Publishers, 2011 (s. 65-71). Forestillingsproduksjon Cresswell, T. (2004) Place a short introduction, London: Blackwell Publishing (1-13). Christoffersen, E.E, Rosendal, T, Böhnish, S, Gjærum, R.G. (2011) Peripeti: Kreative strategier, Årus: no 16/2011. Govan, E, Nicholson, H, Normington, K. (2007) Making a performance: Devising Histories and Contemporary Practices, London: Routledge. Chapter Five; Autobiographical performance (59-72). Gundersen, S (2002). "Utviklingen av en forestilling", Artikler om utdanning, kompendium, Høgskolen i Hedmark 2002. Fischer-Lichte, Erika, The Transformative Power of Performance, London and New York, Routledge, 2008 Féral, Josette i Timothy Murray: Mimesis, Masochism and Mime: Performance and Theatricality: The Subject Demystified, 1997. The University of Michigan Press. s. 289-300, 11 sider. Hulton, D. (2007). Research through practice: The One Square Foot Project, Journal of Performance and Art, Vol 29, No 2. (40-50). Kaprow, Allan (1993). The Blurring of Art and Life. University of California Press, Berkeley/Los Angeles/London. s.163-198 Krasner, David and Z.Saltz, David (2006). Staging Philosophy, The University of Michigan Press, Michigan (Perception, Action and Identification in the Theater s.244-254, Technique s. 161-179 ) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 20
Lehmann, Hans-Thies (2006). Postdramatic Theatre, London and New York: Routledge, Liseth, Pape, Sverdrup m.fl. Møter i bevegelse, Å improvisere med små barn, Oslo: Fagbokforlaget, 2011 Pearson, M. (2010) Site-Specific Performance, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (7-32). Sauter, Willmar (2000). The Theatrical Event: Dynamics of Performance and Perception. University of Iowa Press. ISBN: 0-87745-731-x. ca. 280 sider. Schechner, Richard (1993). Performance Studies An Introduction. University of California Press, Berkeley/Los Angeles/London. kapittel 3 Shepard, Simon (2006) Theatre, body and pleasure, Routledge, New York (Script as a discipline of the body s. 14-31, Theatre and bodily value s.32-54) Turner, Cathy & Synne K. Behrndt (2008), Dramaturgy and Performance. London, Palgrave Macmillian, Wiles, David (2000). Greek Theatre Performance, Cambridge University Press, Cambridge. Introduksjon samt kapittel 1,2 og 3 Master i estetiske fag - kull 2014 Side 21
Emnekode og -navn MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design Engelsk emnenavn Art and Design Education Studieprogrammet Master i estetiske fag studieretning Fagdidaktikk: kunst og emnet inngår i design Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Ingen Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg solid kunnskap og fordypet fagdidaktisk forståelse av samspill mellom utdanning og samfunn. Et samfunnsetisk perspektiv på utdanning innen kunst og design vil bli problematisert i forhold til enkeltindividers valg og samfunnets utvikling. Allmenndannelsens posisjon i et kulturelt mangfold og i perspektiv av bærekraftig utvikling av vår visuelle- og materielle kultur vil bli vektlagt. Obligatorisk allmennutdanning og høyere utdanning vil bli problematisert i et profesjonsperspektiv. Utdanning og læreplaner vil bli analysert som situert i tid og rom, det vil si at kunnskap om utdanning innen kunst og design vil bli sett i en historisk og kulturell kontekst. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten har: kunnskap om historiske endringer innen offentlig utdanningspolitikk innen kunst- og designfeltet inngående kunnskap om mål for, og betydningen av utdanning innen kunst og design i et samfunnsetisk perspektiv fordypet kunnskap om samspillet mellom utdanning, kultur og samfunn, blant annet om hvordan visuell og materiell kultur påvirker barn og unges liv og valg kunnskap om samspillet mellom utdanning og handling i et bærekraftig perspektiv kunnskap om hvordan den offentlige skolen representerer en ikke-kommersiell kultur med samfunnsbyggende kulturelle siktemål Ferdigheter Studenten kan: reflektere over nasjonale læreplaner innen formgiving, kunst og håndverk analysere læreplaner og utdanning med utgangspunkt i ulike perspektiver reflektere over elevers og studenters læringsutbytte på ulike nivå analysere kompleksiteten i utdanningsfeltet i lys av ulike teoretiske tilnærminger sammenholde forskning og erfaringer fra ulike utdanningsperspektiv drøfte utdanning innen formgiving, kunst og håndverk i et samfunnsetisk perspektiv Master i estetiske fag - kull 2014 Side 22
Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. I semester 2 blir det individuell veiledning knyttet til eksamen/prosjektbeskrivelsen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: en individuell, skriftlig besvarelse av en oppgave om fagfeltets grunnlagsproblematikk presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker To interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Bjørnsen, E. (2009). Norwegian cultural policy: a civilising mission? (pp. 26-57 and 199-241). Warwick: University of Warwick. (totalt 73 s.) Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I B. Tronshart (Red.), Formingsfagets egenart (s. 44-61). Notodden: Telemarksforskning. (totalt 17 s.) Borgen, J. S., & Brandt, S. S. (2006). Ekstraordinært eller selvfølgelig? Evaluering av Den kulturelle skolesekken i grunnskolen. Rapport / NIFU STEP 5/2006 (s. 172-175). Oslo: NIFU STEP. (totalt 3 s.) Breivik, J, & Christophersen, C. (2013). Den kulturelle skolesekken: Spørsmål og utfordringer. In J.-K. Breivik & C. Christophersen (Eds.), Den kulturelle skolesekken. (s.178-191). Oslo/Bergen: Norsk kulturråd hos Fagbokforlaget. (totalt 13 s) Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk, 4(2), 95-108. (totalt 13 s.) Cooper, T. (2005). Slower Consumption Reflections on Product Life Spans and the Throwaway Society. Journal of Industrial Ecology, 9(1-2), 51-67. (16 sider) Catterall, J. S. (1998). Does Experience in the Arts Boost Academic Achievement? A Response to Eisner. Art Education, 51(4), 6-11. (totalt 5 s.) Catterall, J.S. (2009). Doing Well and Doing Good by Doing Art: The Effects of Education in the Visual and Performing Arts on the Achievements and Values of Young Adults. (pp.1-32) Los Angeles I-Group Books. (totalt 32 s.) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 23
Digranes, I. (2009). Den Kulturelle Skulesekken. Narratives and Myths of Educational Practice in DKS projects within the Subject Art and Crafts, Context: 38 (pp. 87-117 and 139-161). Oslo: Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. (totalt 52 s.) Digranes, I. (2009). The Norwegian School Subject Art and Crafts - Tradition and Contemporary Debate. FORMakademisk, 2(2), 26-36. (totalt 10 s.) Duncum, P. (2002). Visual Culture Art Education. International Journal of Art and Design Education, 21(1), 14-23. (totalt 9 s.) Efland, A. D. (2004). Emerging Visions of Art Education. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp. 691-701). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 10 s.) Eisner, E. W. (1998). Does Experience in the Art Boost Academic Achievement? Art Education, 51(1), 7-15. (totalt 8 s.) Foros, P. B., & Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. (261 s.) Frisch, N. S. (2013). Hooked on peers' drawings: Learning through the visual wildfire. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, 14-17 May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp. 1983-1995). Oslo: ABM-media. (totalt 12 s.) Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 71-85, totalt 14 s.) Hargreaves, A. (2000). Four Ages of Professionalism and Professional Learning. Teachers & Teaching, 6(2), 151-182. (totalt 31 s.) Lindström, L. (2006). Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? The International Journal of Art & Design Education, 25(1), 53-66 (totalt 13 s.). Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk: læreres forhandlingsrepertoar. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ( totalt 54 s.) Mangset, P. (2004). "Mange er kalt, men få er utvalgt": Kunstnerroller i endring. Rapport nr 215. Bø: Telemarksforsking-Bø. (s. 202-221 og s. 246-257, totalt 30 s.) Michl, J. (2002). On seeing Design as Redesign. An Exploration of a Neglected Problem in Design Education. Scandinavian Journal of Design History, 12, 7-23. (totalt 16 s.) Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: en introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget (s. 13-27, totalt 14 s.) Molander, B. (1993). Kunskap i handling. Göteborg: Daidalos.(totalt 302 sider) Nielsen, L.M., Aksnes, D., Reitan, J. B., & Digranes, I. (2005). Multidisciplinary Design Curricula from Primary to University Level. In P. Rodgers, L. Brodhurst & D. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 24
Hepburn (Eds.), Crossing Design Boundaries (pp. 389-394). London: Taylor & Francis. (totalt 5 s.) Nielsen, L.M., & Digranes, I. (2007). User participation - real influence or hostage taking? In E. Bohemia, K. Hilton, C. McMahon & A. Clarke (Eds.), Shaping the future? Proceedings from the 9th engineering & product design education international conference, Newcastle upon Tyne, United Kingdom, 13-14 september 2007 (pp. 305-310). Newcastle: Northumbria University, Headleys Ltd. (totalt 5 s.) Nielsen, L.M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt 1997-2007. FORMakademisk, 1(1), 19-27. (totalt 8 s.) Nielsen, L.M. (2013). Visualising ideas: a camera is not enough. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L.M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, 14-17 May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp. 2080-2089). Oslo: ABM-media. (totalt 9 s.) Reitan, J.B. (2013). Learning by watching: what we can learn from the Inuit's design learning. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L.M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, 14-17 May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp. 2119-2133). Oslo: ABM media. (totalt 14 s.) Sarromaa, S., & Hausstätter, R.S. (2009). Et teoretisk bidrag til en miljørettet pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift (1), 67-75. (totalt 8 s.). Sennett, R. (2009). The craftsman. London: Penguin Books. (s.19-52 og s. 242-296, totalt 87 s.) Skarpenes, O. (2005). Pedosentrismens framvekst - Kunnskapens rolle i skolens nye sosialiseringsparadigme. Nytt Norsk Tidsskrift, (4), 418-431 (totalt 13 s.) Skarpenes, O. (2007). Den "legitime kulturens" moralske forankring. Tidsskrift for samfunnsforskning, (4), 531-558, (totalt 27 s.) Tavin, K. (2007). Eyes Wide Shut: The Use and Uselessness of the Discourse of Aesthetics in Art Education. Art Education, (March), 40-45. (totalt 5 s.) Wilson, B. (2004). Child art after modernism: Visual culture and new narratives. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp. 299-328). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 29 s.) Østerud, S. (2012). Changing Concepts of Literacy. From Reading and Writing to Cultural Practices. In (Eds.) Østerud, S., Gentikow, B., & Skogseth, E. G. Literacy Practices in Late Modernity. Mastering Technological and Cultural Convergences. (pp. 1-17) New York: Hampton Press. (totalt 16 s.) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 25