Vedlegg Konsesjonssøknad for oppdrett av ørret Aquaponics AS Evje 11 aøw".11. FAQUAHfi(5.
INNHOLD Selskapet 3 Bakgrunn 3 Hydroponics 3 Akvakultur-intensivt oppdrett 5 Aquaponics 7 Resipient 9 Lokale utslipp 12 Smitte 12 Fiskeforekomster 13 Anlegget 14 Rømming 16 Avløp 17 Vannbehandling 17 Avløp fisk 18 Nytt vann inn 18 Resirkulering 18 Produksjon fisk 19 Optimale miljøparametere 20 Tilvenning av fisk til tørrffir 20 Kjønnsmodning av fisk 20 Innslag av parasitter 20 Sykdomsfrekvens villfisk 20 Produksjon av biomasse 20 Referanser 23 1
LISTE OVER FIGURER: LISTE OVER TABELLER: 2
SELSKAPET Aquaponics AS er et selskap stiftet i 2011. Selskapet søker om konsesjon på et anlegg for produksjon av ørret (Salmo trutta). Selskapet skal etablere pilotanlegget på Bjorå Gartneri på Bjorå i Evje og Homes kommune. Fiskeoppdrettet skal foregå i kombinasjon med produksjon av planter. Anlegget vil produsere fisk i kombinasjon med planter (aquaponics) Anlegget er et pilotanlegg Anlegget vil bruke villfanget, stedegen fisk Anlegget er fullt resirkulert Anlegget skal ikke ha utslipp av produksjonsvann fra oppdrettet BAKGRUNN Det har siden begynnelsen på 90-tallet vært et aktivt næringsfiske i Otravassdraget. Det har blitt tatt opp mellom 5 og 10 tonn årlig i vassdraget i denne perioden (Otra Fiskelag, 2009). Fisket har utvikla seg fra garnfiske de første åra, men foregår i dag hovedsakelig med stormser og landnot. Problemet er at det må fanges store mengder småfisk hvert år for å få restbestanden opp i salgbar størrelse. Det er helt avgjørende for framtidig fiske at det kan oppnås økonomi i å ta opp denne småfisken. Et fiskeanlegg for viderefåring av fisken er det manglende leddet i kjeden for å få fisken opp i markedsstørrelse, noe som vil sørge for ny vitalitet i fiskemiljøet i dalen. Når det gjelder videreffiring av fangstet fisk har det siden starten på 1990-tallet vært jobba med å få etablert dette (Juell et al. 1997, 1998, 1999). Grunnen til at det har tatt så lang tid er usikker økonomi og vanskeligheter med å oppfylle krava til å få konsesjon. Regelverk og praksis i forvaltningen setter i dag klare begrensninger for utvikling av innlandsoppdrett i Norge (Ulf Winther m.ft., 2010). Det er strenge krav til utslipp, det settes strenge grenser for størrelsen på tillatelsen og det tillates ikke bruk av annet enn stedegen fisk. Bjorå gai tneri har i dag 2 veksthus, hver på ca 1600 m2. Produksjonen de siste årene for Bjorå Gartneri har først og fremst vært tomat og agurk. Gartneriet vil nå oppgradere produksjonen. Aquaponics er et sammenslått ord fra begrepene hydroponics og aquaculture. Ved å lukke begge systemene med full resirkulering vil det eneste vanntapet i systemet være gjennom fordamping (planter og kar), vannsøl, partikkelfjerning og uttak av biomasse (fisk og planter). Ved å kombinere produksjon av fisk og planter i et aquaponics anlegg vil det være mulig å redusere utslipp fra fiskeoppdrettet til null. Under blir det gitt en rask gjennomgang av produksjonsformene resirkulerte hydroponics og akvakultur anlegg og kombinasjonen av disse i et aquaponicsanlegg. Hydroponics Dette er et begrep som blir brukt for å beskrive produksjon av planter uten bruk av jord (vannkultur). Produksjonsformen har blitt utnyttet i kommersiell produksjon de siste 50 årene. Produksjon av grønnsaker i resirkulert vannkultur i veksthus gir muligheter til å ha bedre kontroll med faktorer som kan ha en negativ effekt på miljøet sammenlignet med produksjon på friland. Vannkultur er også i bruk i Norge. Lys Fotosynetesen: 6 H20 + 6 CO2 > C6H1206 + 02 I tillegg til C, H og 0 trenger plantene makronæringsstoffer (N, P, K, S, Ca, Mg) og rnikronæringsstoffer (Fe, Cu, Mn, B, Mo, Zn, Cl, Ni), delt inn etter mengde som trengs. Disse 3
næringsstoffene tilsettes vannet i mengder tilpasset plantene som blir dyrket. Plantene dyrkes i en næringsløsning med eller uten mekanisk støtte av et medium. Uten bruk av et dyrkingsmedie (eks. steinull) kan plantene dyrkes i såkalt NFT (nutrient film technology) eller på flytende plater i bassenger. Tabell 1: Konsentrasjon av essensielle næringsstoffer i høyere planter (Benton Jones, 2005) Siden hydroponics ikke benytter jord, må næringsstoffene tilsettes vannet. Dette oppnås ved å benytte vannløslige næringsmedier. ph påvirker løseligheten til ionene i næringsmediene. Anbefalt ph i hydroponics produksjonen ligger vanligvis mellom 5,5 og 6,5. Ved for høy ph kan enkelte næringssalter felle ut og dermed bli utilgjengelig for plantene. Dette kan inntreffe ved ph over 7. I en hydroponics næringsløsning er den anbefalte konsentrasjonen av næringssalter (TDS = total disolved solids) mellom 1000 ppm og 1500 ppm. Dette tilsvarer en ledningsevne i vannet mellom 1,5 ms/cm og 3,5 ms/cm. Ugunstige vekstforhold inntreffer ved TDS høyere enn 2000 ppm (> 3,5 ms/cm). Ved siden av analyser av vann og planter for enkeltnæringsstoffer blir ledningsevnen rutinemessig målt i vannet Makronæringsstoffene bidrar mest til forandring i ledningsevnen i vannet. Tabell 2: Sammensetnin av en standard nærin sløsnin Nærin sstoff Konsentrasjon ( rn) Ca 135 158 217 44 Mg 49 Cu 0,07 Zn 0,13 Fe 2,1 Mn 0,35 1,19 EC (clectric conduct vity) = 2,2 ms/cm, ph = 5,8 for roduks'on av salat. Forbindelserbrukt Ca(NO3)2 KNO3 K2SO4 Na2HPO4 MgSO47H20 Chelat Chelat Chelat Chelat Na2B40710H20 4
Akvakultur Vannbehov i et oppdrettsanlegg bestemmes av det vi kaller begrensende vannparametre. Ved gjennomstrømmingsanlegg er disse forenklet (i rekkefølge): Fiskens tilgang på oksygen i vannet Konsentrasjon av fritt CO, i vannet Konsentrasjon av amoniakk/ammonium (NH3/NH4) (TAN) i vannet I et anlegg med lufting av CO2 og tilførsel av 02 vil konsentrasjonen av TAN bestemme behovet for nytt vann inn i anlegget. Ved høy grad av resirkulering må partikulært materiale fiernes fra vannet, metabolitter må luftes av og brytes ned og det må være kontroll på miljøparametre som ph, temperatur og oksygen. Lufting, tilsetter 02 og fjerner CO2 Partikkelfierning for resirkulert vann fra fiskekar Biologisk vannbehandling i biofilter Alkalisering for å opprettholde ph og alkalitet innenfor gitte anbefalinger Temperaturkontroll for å holde gunstig driftstemperatur I anlegg med svært lavt vannforbruk innføres et biofilter for bakteriell nedbryting av NH3/NH4 til nitrat (NO3) (nitrifisering). For å redusere vannforbruket ytterligere kan det etableres et filter for bakteriell nedbryting av nitrat til lystgass og nitrogengass (denitrifisering). Nitrifisering: NH3 + 1/202 NO2" + H20 + 1-1+ (aerobt) NO2- + 1/202 NO3" (aerobt) Denitrifisering: 2 NO3-2 NO2" ---> 2 NO N20 N2 (anerobt) I anlegg uten denitrifisering blir det fremdeles sluppet ut like mye vannløslige næringsstoffer som ved et gjennomstrømmingsanlegg. Utslippet er mindre i volum og derfor mer konsentrert. Ved denitrifisering i anlegget er det vanntapet og andel ikke omsatt TAN til nitrat (NO3) i biofilteret som styrer behovet for nytt vann inn i anlegget. Utslippet av vannløslige næringsstoffer i anlegg med denitrifisering er sterkt redusert i forhold til gjennomstrømmingsanlegg og anlegg med kun nitrifisering. 5
Får P: 100% N: 100% Biomasse fisk Vannlost (TAN) Fekalier P: 35% P: 10% P: 55% N: 45% N: 40% N: 15% Figur 1: Massebalanse for nitrogen (N) og fosfor (P) i f6ring av fisk (ffir spist = 100%) (modifisert etter Bergheirn & Braaten, 2007). Vannbehov ved forskjellig vannbehandling c C4 0 100 35 10 1 0, 1 Figur 2: Illustrasjon av vannbehov med ulik type vannbehandling. Verdi angitt som prosent av vannbehovet ved gjermomstrømming som referanse (100%) (bearbeidet etter Winther m.fl., 2010). 6
Aquaponics Aquaponics produksjon er når et resirkulert hydroponics anlegg integreres med et resirkulert akvakultur anlegg. Integrert i denne sammenhengen betyr at disse systemene kombineres på en slik måte at de funksjonerer sammen som en enhet, og hvert system er avhengig av det andre. Om dette systemet er bærekraftig vil være avhengig av om disse systemene kan bruke egne ressurser for å vedlikeholde produksjonen slik at ikke noen av ressursene i systemet blir skadet. For plantene vil det si at produksjonen av fisk leverer tilstrekkelig næring for optimal vekst. For fisken vil det si at vannet blir tilstrekkelig renset for metabolitter av plantene slik at miljøet er optimalt for trivsel og vekst. Essensielt for systemet er det også at andre miljøparametre er optimale. I slike systemer kan det særlig være en utfordring å finne optimal temperatur og ph. Ved produksjon av en kaldtvannsart som ørret (Salmo trutta) bør temperaturen ikke overstige 17 C (Elliot, 2000). Optimal ph for nitrifisering ligger mellom ph 7,5 og ph 8,5, mens optimal ph for vannkultur av planter er mellom ph 5,5 og ph 6,5. Makro- og mikronæringsstoffene får plantene fra oppdrettsvannet til fisken. Input er fiskefôr. God overvåking av vannparametre og vannkvalitet er nødvendig for både planter og fisk. Avløpsvannet fra fisken som tilfredsstiller fiskens krav til et godt vannmiljø er gode konsentrasjoner for næringsløsninger til plantene. En god balanse mellom biomasse planter og biomasse fisk er viktig. Returvannet fra plantene skal tilfredsstille alle vannparametre for et godt innvann til fisken. Veksthuset vil spille samme rolle som et denitrifiseringsfilter i anlegget, ved at det fjerner nitrat fra vannet. I tillegg til nitrat (NO3) tar plantene også opp ammonium (NE4). Dersom produksjon av planter er i god balanse med produksjonen av fisk, vil det derfor ikke være nødvendig med vannutskifting i anlegget p.g.a. oppbygging av TAN. Et bærekraftig aquaponics anlegg er derfor et nullutslipp anlegg. Akkumulering av næringsstoffer i aquaponics systemer vil være et problem ved for høy fôring av fisken i forhold til planter i anlegget. Dette vil raskt føre til akkumulering av næringsstoffer i vannet Dette vil igjen føre til ugunstig miljø både for planter og fisk (TDS høyere enn 2000 ppm, ledn.evne > 3,5 rns/cm). Fordi næringsstoffene i et aquaponics anlegg blir tilført kontinuerlig ved ffiring av fisken er det i disse anleggene tilstrekkelig med næringsløsninger som har lavere konsentrasjoner enn i hydroponics anlegg. I hydroponics anlegg er optimal styrke på næringsløsningen (ved tilsetting) 1000-1500 ppm (1,5 3,5 ms/cm) for optimal produksjon. I aquaponics er det rapportert at optimal vekst kan oppnås ved næringskonsentrasjoner på 200 400 ppm (0,3 0,6 ms/cm). I et produksjonsforsøk med tilapia og okra ble vann- og næringspararnetere målt (Rakocy 2004). Disse målingene er vist i tabell 3 og 4. Totalt vannvolum i systemet var på 110m3. Dette var fordelt på 30m3 i fiskekarene, 45m3 i plantekarene og resten av vannvolumet (35m3) var fordelt på resten av anlegget (vannbehandling, rør mm) I dette forsøket var det plantekarene som fungerte som biofilter, og plantekarene ble kraftig luftet. Det var ingen akkumulering av næringsenmer over tid. Forsøket varte i 12 uker. Det ble under forsøket tilsatt KOH og Ca(OH)2 for å bufre systemet (ph=7). KOH og Ca(OH)2 blir brukt fordi fiskeftir ikke inneholder tilstrekkelig mengder av K og Ca. Også Fe må tilsettes til aquaponics systemer. 7
Tabell 3: Vannkvaliteten i vekstforsøk med okra o tila ia. Rakoc, 2004 Parameter Enhet Innlø ) fiskekar Oksygen (mg/1) mg/1 5,6 Temperatur C 27,9 ph 7,1 Alkalinitet ppm CaCO3 115,9 TAN (mg/1) mg/1 0,95 NO2-N (mg/1) rng/1 0,21 TSS (mg/1) mg/1 13 Turbiditet (FTU) FTU 51 Kjemisk oks enbehov (COD (m /1) m 1 54,0 Tabell 4: Innhold av makro- o mikronærin sstoffer i vannet i samme vekstforsøket. 8
RESIPIENT Det er en viss avrenning fra skytefeltet på Evjemoen (ref svar fra Forsvarsbygg). Verdier for målinger av avrenning utført i 2007 er vist i tabell 6. Stasjon 5 er målinger gjort i Bjoråna. Det er utløpet fra denne elva som kan ha størst innvirkning på resipienten for inntaket til anlegget. Disse verdiene er i undersøkelsen klassifisert til å ha meget lav biologisk effekt (tabell 5, 6). Ved å forlenge inntaket til gartneriet vil eventuelle lokale påvirkninger fra avrenning også få mindre påvirkning på vannkvaliteten. I figur 5 er simulert vannføring ved Fennefoss vist for perioden 1935-2005. Median verdien for vannføringen i denne perioden ligger rundt 100 m3/s. Dette gir en stor fortynningseffekt for avrenninger og lokal påvirkning til Otra. Breiflå ligger nedstrøms Fennefoss. Fra: (V1a ne.bolstadva forsvarsbv.o.no mailto:31mme.bolstaita forsvarshv Sendt: 10. mars 201109:54 Det har sidan pa 90-tallet vore teke prover i ein stasjon nederst i Bjoraa.Tiltak for ei tid tilbake som kalking m.m. gjer at resultata fra 2006-2010 er mest representative.skytefeltet har litt utlekking av hly, kopar, sink og antimon fra smakalibra ammunisjon. Nikkel er ogsa ein faktor ein skal rekne med pga gruveomradet lenger oppe i vassdraget. Vatnet i Bjoraa er paverka hade av lokal sulfidmalm og skytefeltet. Vasskvaliteten er derimot noksa god i Bjoraa. Analyser i Hjoraa (provepunkt sidan 2006: Illy <1 )1g/1 Kopar <1,4 jig/1 Sink <10 lig/1 Antimon ca 0,1 jig/1 Det er ikkje pavist utlekking av sprengstoffrestanprovepunkt 4 ligg i ein liten bekk i bukta eit par hundre meter nord for utlaupet til lijora. Her er det episodisk eller svært lite vatn. Konsentrasjonen av hb og kopar kan her derimot na 8-9 yg/l.proveresultata representerer enkeltprover men episodiske hendingar(nedhorstoppar) kan gje auka utvasking og hogare konsentrasjonan Sjolv mykje av metalla da er hunde til partiklar og lite hiotilgjengeleg, vil eg tru at det er lite gunstig for eit klekkeri. To relevante rapportar to/kart ligg pa lenkenc: htt ww.forsva rshv««.0o/news read/readl maoe.as i?wc1=getllv 1 DMMAGE1 D=6R&Doc 1D=11315 htt ://v)vvvv.forss arsbs'.no/ness sread/read 1 ma.,e.as )?Wel=GetBv198:1MAGEID=76&DOC 1D=11315 Med vennleg helsing Magne Bolstad Seniorradgjevar Forsvarshygg Futura Miljo Figur 3: Svar fra Forsvarsbygg angående henvendelse om forurensing ut i Breiflå fra Evjemoen. " ca~np e+ wer4ornsw. Cidb oalip dultbz PC,kanew;rten Figur 4: Målepunkt 4 (liten bekk) og 5 (Bjoråna) referert til i svar fra Forsvarsbygg 9
Tabell 5: Tilstandsklasser metaller i ferskvann relatert til biologisk effekter. (Lydersen et al, 2002). Parameter Konsentras'on Tilstandsklasse 11:1,ffii III: Middels Sink (Zn) p.g/1.30±60 61-100 Bly (Pb) ps/1 6-15 Kobber (Cu) 1 3-15 ' 16-30 Tabell 6: Resultater for metaller fra Evjemoen 2007. Klassifiseringen er relatert til biologiske effekter Mørch et al 2009, Bre holtz et al, 2010. Stas'on 4 Parameter Enhet 26.04.2007 03.09.2007 Bly (Pb) p.g/1 7,7 2,9. Kobber (Cu) 11gn 7 2 9 8 Sink (Zn) 1 Bly (Pb) p.g/1 Kobber (Cu) p.g/1 Sink Zn 1 Stas'on 5 26.04.2007 03.09.2007 09.11.2007 09.11.2007 FENNEFOSS KRAFTVERK Fur,./ppo:t Hydrefr:s rn'/s 700 600 500 400 Maks 75-persentil ---Median 25-persentil Min 300 200 100 " 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 uke Figur 11 Simulede vannforinger ved Fenneloss for perioden 1931-2005 Figur 5: Simulerte vannføringer ved Fennefoss for perioden 1931-2005 (Magnell og Berg, 2008). Som en del av innføringen av Vannrammedirektivet skulle Otravassdraget fullkarakteriseres i 2007. For dette har NIVA innhentet data fra offentlig statistikk og beregnet vannkvalitet utfra dette og hydrologiske forhold (Hindar og Tjomsland, 2007). Beregningene av transportert nitrogen og fosfor var i samsvar med målte verdier og vannføring de siste årene. Disse beregningene viste at innhold av næringssalter i Otra er nær naturtilstanden og så lavt at 10
vannkvaliteten er meget god (se også tabell 7). Tilførslene domineres av bidrag fra naturområder og med moderate bidrag fra lokale kilder. Tabell 7: Prøveserie utført av NIVA 1988 i Breiflå (data fra Helge Liltved, NIVA) Parameter Måleenhet Verdi Ledingsevne gs/em 15 Totalt N p.g/1 220 Totalt P ug/1 4 NO3-N gg/1 97 Na mg/1 0,69 Cl mg/1 0,9 SO4 mg/1 2 Mg mg/1 0,18 K mg/1 0,14 Ca mg/1 0,68 Måned Figur 6: Gjennomsnitt av daglig vanntemperatur for årene 2000-2009. Daglig vanntemperatur for 2009 er også vist (kilde: Syrtveit Fiskeanlegg). 11
Tabell 8: Gjennomsnitt, maks., min, og standardavvik for daglige ph målinger ved Syrtveit fiskeanlegg. Kilde: Syrtveit Fiskeanlegg I figur 6 og tabell 8 er temperatur og ph målt på Syrtveit Fiskeanlegg vist. Disse verdiene vil med den vannføringen det er i Otra også stemme godt overens med verdiene i Breiflå. Lokale utslipp En oversikt over lokale utslipp er vist i figur 7. Avstanden fra Syrtveit Fiskeanlegg til vanninntaket til Aquaponics AS er 13,5 km målt langs elveløpet. Syrtveit Fiskeanlegg produserer settefisk av laks (Byglandsbleke) og ørret. Anlegget er bygd opp som et gjennomstrømmingsanlegg. Det er ikke rapportert sykdornsutbrudd på anlegget. Det kommunale renseanlegget for kloakk fra Evje sentrum og Evjemoen ligger 4,5 km oppstroms fra vanninntaket til anlegget (målt i elveløpet). På Setesdalsmat er det et fiskernottak for lokalt fanga ørret fra Otra. Avløpsvannet fra dette anlegget går til det kommunale renseanlegget. Det er ikke husdyrhold av betydning i nærhet til Breiflå. Smitte Det er ikke påvist sykdom i villbestandene i Otra (Otra Fiskelag). Det vil fra anlegget til Aquaponics ikke være utstipp til resipienten Breiflå i Otra. 12
O Ssrh fiskeankgg Kommunall mnscankg2 ("") Fiskeniottak Vanninntak "" opptirett 5 km kedope4yine,z,cen ved orreetring e,endorrrnet :1,e4 be.1 Efe koirevrien enr,verhg kert,e2 ho: koarrenen Figur 7: Oversikt over annen aktivitet med fisk oppstrøms fra vanninntaket til oppdrettsanlegget. Evje kommunale renseanlegg for utslipp er også tegnet inn. Fiskeforekomster i Otra Det er ikke oppgang av laks i Otra forbi Vigelandsfossen i Vennesla. Ovenfor Vigelandsfossen er det forekomster av ørret, bleke, abbor, bekkerøye, ål og ørekyt. I figur 8 og tabell 9 er vist størrelsen på næringsfiske/kultiveringsfiske for årene 2004-2009. Araksfjorden-Byglandsfjorden Moseid 2: 25 228 2:27 Fennefoss-Kilefjorden 2:27 2:2-E e Figur 8: Fiskefangster 2004-2008 (antall) fra Byglandsfjorden til Kilefjorden (Otra Fiskelag, data fra Syrtveit Fiskeanlegg). 13
Tabell 9: Oversikt over fangst ved næringsfiske/kultiveringsfiske fra Byglandsfjorden til Kilefjorden i 2008 (Otra Fiskelag, data fra Syrtveit Fiskeanlegg). ANLEGGET I det følgende vil fiskedelen av anlegget, som det søkes konsesjon om, bli beskrevet. Anlegget til Aquaponics AS er lokalisert til Bjorå Gartneri på Bjorå i Evje kommune (figur 9 og figur 10). Evjeruovn N N (:;irtneri Brvitla 0 I 1 krn 1...arteqWnrge u-a,1,:eves vcd crn:ctr Irsj exrdornrner be:tie: ft,irg ho, exnnunen Ele karw&nen Figur 9: Oversikt over beliggenheten til Aquaponic AS på Bjorå ved Breiflå i Otravassdraget. Anlegget ligger ca 2 km fra Evjemoen Industripark. 14
n Kadowlyerinair:aselueves ved orasetningi ekexkveffite. skal begies ikdç 1+:4 Ica~eri. Ekes stk kka Quisunen ansvida Figur 10: Bilde av samme utsnitt som figur 9. Innvannet til oppdrettsanlegget vil komme fra eksisterende vanningsanlegg til veksthus. Vannet blir i dag tatt inn i Breiflå på noe grunt vann. Dette inntaket vil bli forlenget ut på dypt vann utenfor marbakken (figur11). Ledningen vil bli montert med sil på inntaket Inntaksledningen har en diameter på 75 mm. n..kadadpirinciar eae, haves ved cerasairg av aiendorrentw. skal basale? sktedg I,thri.~..liaifflarenansvalq effieme.ennainere.- Figur 11: Eksisterende vanninntak til Bjorå Gartneri og planlagt forlengelse av vanninntaket. Utløpet til Bjoråna er også tegnet inn. Det er planlagt et pilotanlegg for å etablere en produksjon av fisk i samkultur med planter. Pilotanlegget vil inneholde en fiskedel med maksimal kapasitet for 1,7 tonn stående biomasse. Fiskedelen og plantedelen i anlegget vil være plassert som vist på figur 12 og 13. 15
- _-- (tallit'l Fisk 80 m heve: ved on,e4rng e..-rdctrme, ai be,ide, ritiq komntn, t sh..1 tti Figur 12: Kart av anlegget med plassering av fiskeproduksjon og planteproduksjon. " z Kni.opp~ som luevel Vidateolnirsj av eiindam" sicti betlies daltig tvtkar~ A. Ellern sfåtkke karsulen " -, "., " - INT~I 1.111, Figur 13: Bilde av samme utsnitt som figur 12. Fisken, fiskekarene og vannbehandlingsutstyret plasseres i bygningen merket fisk. Avløpsvannet går derfra inn i veksthuset til plantene. Dette er plassert i del av veksthus merket planter på figur 12 og 13. I anlegget vil det bli installert 6 kar med et volum = 8,7 m3 (diameter = 3 m). Samlet volum for fiskekarene blir 52 m3 (se figur 17). Rømming Fra anlegget og ned til strandlinja er det 300 meter. Eneste forbindelsen med resipienten er vanninntaksledningen. Det eksisterer derfor ikke rømmingsfare fra anlegget. 16
Avløp Det vil i anlegget bli etablert avløp for håndvask, WC og vannsøl/spylevann fra gulv. Dette avløpet søkes det godkjenning om fra kommunen. Avløpet vil bli anlagt ifølge offentlige krav og pålegg. VANNBEHANDLING I følge driftsforskriften (FOR 2008-06-17 nr 822) skal et anlegg drives slik at "Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt og fi,siologiske og adferdsmessige behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparatnetere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påk jenninger skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal were innenfor forsvarlige grenser." I anlegget vil det bli installert vannbehandlingsutstyr tilsvarende et fullt resirkulert akvakulturanlegg (RAS) (se figur 15 og 17). Dette innbefatter Partikkelfjerning fra resirkulert vann Biologisk vannbehandling i et biofilter Fjerning av CO9 ved lufting Justering av ph Temperaturkontroll Oksygenering I anlegg med svært lavt vannforbruk vil det være enheter for å fjerne nitrat fra resirkulert vann. I stedet for denitrifisering vil vannet i dette anlegget bli sirkulert gjennom et veksthus med planter for fierning av næringsstoffer. Mattilsynet legger følgende størrelser til grunn som veiledende måleparametere for landbaserte settefiskanlegg med laksefisk: Tabell 10: Veiledende verdier for vannparametere (FOR 2008-06-17 nr 822, merknader Akvakulturforskriften). Parameter Verdi ph innløp 6,2-6,8 02 metning 80-120% 02 innløp > 90% 02 avlop > 80% CO2 < 15mg/1 Totalt organisk materiale < 10 mg/1 Al (labilt) < 51-tW1 NO2 < 0,1 mg/1 TAN < 2 mer 1 Verdiene for TAN og nitritt (NO2) er sammenlignbare med tallene i tabell 3 og 4 (Rakocy 2004). Oksygen, ph og CO2 justeres enkelt ved vannbehandling. Det mekaniske filteret fjerner organisk materiale. 17
Avløp fisk Det vil ikke være utslipp av produksjonsvann fra anlegget. N vann inn i anle et: Behovet for nytt vann inn i anlegget pr dag vil være for å erstatte opptak i planter, fordamping fra systemet og annet vanntap i produksjonen. Dette behovet er anslått til omkring 1-2% av totalt vannvolum i anlegget. I fiskanlegget er samlet volum 52 m3 fiskekar + ca 25 m3 annet volum. Samlet vannvolum i plantedelen er planlagt til 75 m3. Samlet vannvolum av hele anlegget blir da ca 150 m3. Et behov for nytt varm inn i anlegget på 1-2% av totalvolumet vil da være 1,5-3 m3 pr dag (1-2 liter pr minutt). Dette vannet vil bli forsynt fra vannanlegget til veksthuset. Dette vannet vil komme inn ved partikkelfilteret i anlegget. Innvannet til anlegget vil bli UV behandlet. Resirkulering: Utvatmet fra fiskekarene vil bli filtrert gjennom et Salsnesfiltert (figur 14 og 15). Disse filtrene produseres i Norge, og blir brukt innen akvakultur for å redusere vannets innhold av organiske partikler (ffirspill og faeces). Filtrene leveres med dukåpning ned til 30gm. Fraseparert slam har en avvanningsprosess som gir slammet et tørrstoffilmhold på 30-40%. Etter partikkelfilteret går varmet gjennom et biofilter for nitrifisering. Fra reservoaret går vannet inn til veksthuset (Qinn plante). Veksthuset vil ha samme funksjonen i anlegget som et denitrifiseringsfilter. Bakteriell denitrifisering er en anaerob mikrobiell nedbryting av nitrat til nitrogengass. I veksthuset er det derimot plantene som tar opp nitratet direkte. Biornassen i veksthuset og fiskebiomassen må balanseres slik at nitratinnholdet i vannet inn til fisken (Qinn fisk) til en hver tid er optimalt og under grenseverdiene for fisken. Alle miljøparametere vil bli overvåket. Overvåking og justering av p11 vil foregå kontinuerlig. Det optimale i anlegget når man tar hensyn til biofilter, fisk og planter vil være en p11 verdi på 6,5-7,0. Før varmet går tilbake til fisken vil det bli luftet og kjølt eller varmet etter behovene i anlegget. Det vil være oksygenering i fiskekarene. Om det av driftsmessige årsaker for en periode blir vanskelig å ta vannet gjennom veksthuset er det lagt en mulighet for å kunne resirkulere vannet innad i fiskeanlegget (Qbypass). r Figur 14: Salsnesfilter for partikkeloppsamling og avvanning. 18
Aquaponics AS flytskjema Qevapo Oksy enering Salsnesfilter fl Partikkeloppsamling.. ==> pll Biofilter m/lufting Qbypass Reservoar Qmn plante Qut plante DrivIms med pluder Qinn fisk Lutling/varming/evnt.kjoling Vannstro In mer Qevapo Qinn nytt Qinn fisk Qut fisk Qinn plante Qut plante QbYPass i lite tirlin = fordamping og opptak i planter = nytt vann inn for å erstatte fordamping og opptak planter = vanns inn til fiskeka r = vann ut av fiskekar = reguelerbar vannstrome inn til veksthus = vann ut fra veksthus = regulerbar vannstrom utenom veksthus Figur 15: Flytskjema for vannbehandling i anlegget PRODUKSJON FISK Kommersielt, intensivt ferskvannsoppdrett av ørret (Salmo trutta) er ikke vanlig verken i Norge eller resten av Europa (Winther et al, 2010). Det er derfor begrenset informasjon å hente fra litteraturen angående miljøparametre for ørret i intensivt oppdrett. For regnbueørret og andre salmonider er det imidlertid en rikholdig litteratur. Det finnes et kommersielt anlegg i Norge som ffirer opp ørret fra eget klekkeri (stamfisk av Tunhovd stammen fra Hardangervidda). Dette er Hardanger Fjellfisk i Tyssedal. Andre anlegg for ørret er anlegg som klekker og startforer fisk for utsett i vassdrag. Hovedutfordringene ved oppffiring av villfanget ørret i intensive systemer vil være Optimale miljøparametre Tilvenning av fisken til tørrfår Kjørmsmodning av fisken etter fangst Innslag av parasitter i fisken (rundmark, Eustrongylides sp.) Ukjent sykdomsfrekvens hos villfisk. 19
o timale mil'ø arametre. Her vil det bli tatt utgangspunkt i de opplysningene som finnes i litteraturen for ørret spesielt (Elliot et al. 1995, 2000), og for salmonider generelt. Anlegget vil være resirkulert og miljøpararnetrene kan derfor styres til det optimale for fisken. Tilvennin av fisken til tørrfôr. Tilvenning av villfanget fisk til tørrffir er et kjent problem innen fangstbasert akvakultur (se f.eks. Dreyer et al., 2008). Det har allerede vært gjort et innledende arbeid med tilvenning av villfanget ørret fra Otra (Juell et al 1997, 1998, 1999). I forsøkene utført på 90-tallet oppnådde man tilvenning til tørrfor v.h.a. blåskjell i løpet av ca 14 dager. Bruk av rå blåskjell kan innebære en smitterisiko fordi det er ubehandlet og p.g.a. sin marine opprinnelse. Det vil bli forsøkt tilvenning til tørrifir ved å øke smakeligheten av tørrffiret. Om det viser seg nødvendig å benytte våtfôr i en tilvenningsfase vil det etableres en ffirproduksjon for tilvenning basert på prosedyrene beskrevet av RUBIN. For å etablere en oppskalert produksjon må det etableres en ffiringsrutine som ivaretar smitterisiko og et godt vannmiljø. RUBIN har gjort mye arbeid med produksjon av våtfik. Smitte risiko ved metoden er vurdert (Brun, E., 2001). Fisken vil etter tilvenning bli fôret videre på standard tørrffir. I forsøkene på 90-tallet lå veksten på 0,95% daglig tilvekst (SGR), og dette må betegnes som en god vekst. K'ønnsmodnin av fisken etter fan st. Snittvekten på fangstet fisk i Otra-vassdraget for årene 2000-2009 var 114 gram (tabell 11). Fisken kjønnsrnodner ved denne størrelsen. Stagnert vekst og kjønnsmodning av liten fisk er et kjennetegn ved næringsbegrensede bestander (Elliot 1994). Over 80% av fisken var i undersøkelsene foretatt på 90-tallet over 3 år, og i forsøkene kjønnsmodnet ca 50% av fisken som ble ffiret. Dette kan utgjøre et alvorlig problem ved videreffiring, fordi mye av energien blir investert i gonadevekst. Det blir hevdet at i næringsbegrensede bestander blir det investert mindre i gonadevekst enn i bestander som ikke er næringsbegrenset (Elliot 1994). Omfanget og løsninger av problemet med kjønnsmodning og konsekvenser for kvaliteten skal undersøkes. Innslao av arasitter i fisken rundmark Eustron lides s. Over 50% av fisken er infisert av rundmarken Eustrongylides sp. Dette får som konsekvens at fisken ikke kan selges som fersk rund. I forsøkene gjort på 90-tallet var det ingen korrelasjon mellom vekst og status for infeksjon av parasitter. Uk'ent s kdomsfrekvens hos villfisk Forekomst av patogene bakterier og virus i villbestander i Otra er ikke kjent. Det ligger imidlertid et klekkeri for ørret i vassdraget (Syrtveit Fiskeanlegg), og dette har ikke sykdomsproblemer. Klekkeriet er et gjennomstrømrningsanlegg. Det er heller ikke dokumentert utbrudd av infeksiøse sykdommer forårsaka av bakterier, virus eller sopp på de naturlige fiskebestandene i Otra (Otra Fiskelag, 2009). Produksjon Produksjonen av fisk i anlegget baserer seg på villfanget ørret fra Otra. Snittvekten for fangstet ørret alle årene i tabell 11 er 114 g. 20
2 000-71'.o cu 1 500 Total biomasse i anlegget 1 000 500 0 01.jan 01.mar 01.mai 01.jul 01.sep 01.nov Dager Figur 16: Stående biomasse av ørret i anlegget gjennom året. Samlet oppdrettsvolum i anlegget vil være 52 m3. Ved beregnet maksimal tetthet i karene på 60 kg/m3 vil maksimal stående biomasse i anlegget være 1698 kg (se tabell 12 og figur 16). I beregningene er det lagt inn forutsetninger om en forfaktor på 1 og en daglig spesifikk vekstrate (SGR) på 1%. Snittvekt ved innsett er i beregningene satt til 100 g. I anlegget vil det bli benyttet 6 oppdrettskar med et volum på 8,7 m3 (samlet oppdrettsvolum på 52 m3). Med en produksjonssyklus på 6 mnd. gir dette 12 innsett i året. Produksjonsparametere og innredningen av oppdrettsanlegget er vist i figur 17 og tabell 12. 21
Tabell 12: Oversikt over roduks.on o innsatsfaktorer i ilotanle et Para meter Enhet Men de Vekt fisk ved innsett kg pr fisk 0,1 Vekt fisk ved slakting kg pr fisk 0,605 Produksjonstid mnd 6 Daglig spesifikk vekstrate % 1 Fôrfaktor kg fôr pr kg tilvekst 1 Antall innsett pr år stk 12 Antall produksjonskar stk 6 Antall fisk pr kar stk 865 Maksimal biomasse pr M3 kg pr M3 60 Maksimal biomasse i anlegget kg 1 698 Minimum biomasse i anlegget kg 1 152 Antall fisk satt inn stk pr år 10 380 Biomasse satt inn kg pr år 1 038 Total biomasse solgt kg pr år 6 280 Total biomasse produsert kg pr år 5 242 Totalt fårforbruk kg pr år 5 242 Total produksjon TAN 1) kg pr år 158 Vannforbruk pr minutt liter pr min. 1-2 Vannforbruk pr time liter pr time 60-120 Vannforbruk r dø n m3 pr døgn 1,5-3,0 ' 42% protein i fôret..pump,,kurn /Rese/voir Figur 17: Lokaler og oppdrettskar med vannbehandlingsutstyr i anlegget (Hobas AS). 22
Referanser Azizah Endut, A. Jusoh, N. Ali, W.B. Wan Nik, A. Hassan. 2010. A study on the hydraulic loading rate and plant ratios in recirculation aquaponic system. Bioresource Technology 101, pp 1511-1517. Benton Jones, J. Hydroponics. 2005. A practical guide for the soilless grower. Second edition. CRC Press. ISBN 0-8493-3167-6. Bergheim, A. og Braate, B., Å. 2007. Modell for utslipp fra norske matfiskanlegg til sjø. Rapport IRIS, 2007/180. Breyholtz, B., Lambertsen, E., Størseth, L., Været, L., Mørch, T., Pedersen, R. 2010. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Program Tungmetallovervåking 1991-2009. Brun, E. 2001. Rapport: Smittehygienisk vurdering av fôr basert på villfanga fisk til oppdrettsfisk. Veterinærinstituttet Oslo. Dreyer, B.M., Nøstvold, B.H., Midling, K.Ø., Hermansen, Ø. 2008. Capture-based aquaculture of cod. In A. Lovaletti and P.F. Holthus (eds). Capture-based aquaculture. Global overview. FAO Fisheries Technical Paper. No. 508. Rome, FAO. Pp. 183-198. Elliot, J.M. Quantitative Ecology and the Brown Trout. Oxford University Press. 1994. ISBN 0-19-854678-5. Elliot, J.M., and Hurley, M.A. and Fryer, J.R. A new, improved growth model for brown trout, Salmo trutta. Functional Ecology1995, 9, 290-298. Elliot, J.M., and Hurley, M.A. Daily energy intake and growth of piscivorous brown trout, Salmo trutta. Freshwater Biology (2000) 44, 237-245. Gangenes Skar, S.L. Prosjektrapport Evje Akvapark. En forstudie av dyrkingssystemet Aquaponics. Bioforsk 2010. Hindar, A., Tjomsland, T. 2007. Beregning av tilførsler og konsentrasjon av N og P i NVEs REGINE-felter i Otra ved hjelp av TEOTIL-modellen. Juell, J.E., Brabrand, Å., Uleberg, S., Solberg, G. og Lekang, 0.1. Abbor og ørret som næringsgrunnlag i Aust Agder. Faglig årsrapport 1996. ITF Rapport 87/1997. Juell, J.E., Brabrand, Å., Uleberg, S. og Solberg, G. Abbor og ørret som næringsgrunnlag i Aust Agder. Faglig årsrapport 1997. ITF Rapport 95/1998. Juell, J.E. Abbor og ørret som næringsgrunnlag i Aust Agder. Sluttrapport. ITF Trykk 6/1999. Magnell, J.P. og Berg, G. Fennefoss Kraftverk. Fagrapport om hydrologiske forhold. SWECO Grøner AS. 23
Mørch, T., Pedersen, R., Sørli, S., Breyholtz, B., Lambertsen, E., Farestveit, T., Været, L. 2009. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Sluttrapport. Program Grunnforurensing 2006-2008. Rakocy, James E., Donald S. Bailey, R. Charlie Shultz and Eric S. Thornan. 2004. Update on tilapia and vegetable production in the UVI aquaponic system. (PDF/251K). p. 676-690. In: New Dimensions on Farmed Tilapia: Proceedings of the Sixth International Symposium on Tilapia in Aquaculture, Manila, Philippines. Rakocy, J.E. 1999. Aquaculture engineering the status of aquaponics, part 1. Aquaculture Magazine 25 (4): 83-88. Timmons, M.B. and Ebeling J.M. (eds.) 2007. Recirculating Aquaculture, NRAC Publication No.01-007, Cayuga Aqua Ventures, NY, USA. Otra Fiskelag. Driftsplan for Otra 2009-2013. 2009. Winther, U., Prestvik, Ø., Ulgenes, Y., Heide, M., Nilssen, F., Haug, L., Uhlig, C., Jensen, H., Siikavuopio, Sæther, BS. 2010. En mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett. SINTEF. Rapportnr. SFH80 A106041. ISBN 978-82-14-04951-0. 24
FOr P: 100% N: 100% Biomasse fisk Vannlost (TAN) Fekalier P: 35% P: 10% P: 55% N: 45% N: 40% N: 15% Figur 1: Massebalanse for nitrogen (N) og fosfor (P) i fdring av fisk (fôr spist = 100%) (modifisert etter Bergheim & Braaten, 2007).
Vannbehov ved forskjellig vannbehandling 100 35 10 0,1 Figur 2: Illustrasjon av vannbehov med ulik type vannbehandling. Verdi angitt som prosent av vannbehovet ved gjennomstrømming som referanse (100%) (bearbeidet etter Winther m.fl., 2010).
Fra: Ma ne.bolstad forsvarsbv.no mailto:ma ne.bolstad(forsvarsbv«.no Sendt: 10. mars 2011 09:54 Det har sidan på 90-tallet vore teke prøver i ein stasjon nederst i Bjoråa.Tiltak for ei tid tilbake som kalking m.m. gjer at resultata frå 2006-2010 er mest representative.skytefeltet har litt utlekking av bly, kopar, sink og antimon frå småkalibra ammunisjon. Nikkel er også ein faktor ein skal rekne med pga gruveområdet lenger oppe i vassdraget. Vatnet i Bjoråa er påverka både av lokal sulfidmalm og skytefeltet. Vasskvaliteten er derimot nokså god i Bjoråa. Analyser i Bjoråa (prøvepunkt 5) sidan 2006: Bly Kopar Sink Antimon <1 lug/l <1,4 ittg/1 <10 iug/l ca 0,1 lig/l Det er ikkje påvist utlekking av sprengstoffrestar.prøvepunkt 4 ligg i ein liten bekk i bukta eit par hundre meter nord for utlaupet til Bjorå. Her er det episodisk eller svært lite vatn. Konsentrasjonen av bly og kopar kan her derimot nå 8-9 yg/i.prøveresultata representerer enkeltprøver men episodiske hendingar(nedbørstoppar) kan gje auka utvasking og høgare konsentrasjonar. Sjølv om mykje av metalla då er bunde til partiklar og lite biotilgjengeleg, vil eg tru at det er lite gunstig for eit klekkeri. To relevante rapportar m/kart ligg på lenkene: htt ://www.forsvarsb.no/newsread/readlma e.as?wci=getb ID&IMAGEID=68&DOC ID=11315 htt ://www.forsvarsb.no/newsread/readlma e.as?wci=getb ID&IMAGE1D=76&DOC ID=11315 Med vennleg helsing Magne Bolstad Seniorrådgjevar Forsvarsbygg Futura Miljø Figur 3: Svar fra Forsvarsbygg angående henvendelse om forurensing ut i Breiflå fra Evjemoen.
fl ftiltøtek yerved omselping eiepd«ratex skd bestieskritig hos kommtnen ''1461ifiiien enavadig, Figur 4: Målepunkt 4 (liten bekk) og 5 (Bjoråna) referert til i svar fra Forsvarsbygg
FENNEFOSS KRAFTVERK Fograpport Hydrologi rna/s 700 600 500 400 300 Maks 75-persentil' Median 25-persentil Min J\1 200 100 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 uke Figur 11 Simulerte vannføringer ved Fennefoss for perioden 1931-2005 Figur 5: Simulerte vannføringer ved Fennefoss for perioden 1931-2005 (Magnell og Berg, 2008).
Daglig vanntemperatur Syrtveit fiskeanlegg Måned Figur 6: Gjennomsnitt av daglig vanntemperatur for årene 2000-2009. Daglig vanntemperatur for 2009 er også vist (kilde: Syrtveit Fiskeanlegg).
rivriv.t CksAhiti Figur 7: Oversikt over annen aktivitet med fisk oppstrøms fra vanninntaket til oppdrettsanlegget. Evje kommunale renseanlegg for utslipp er også tegnet inn.
Aure Bleke Aure Bleke Fennefoss-Kileqorden 60000 50000 40000 30000.- 20000 10000 2004 2005 2006 2007 2008 Aure Bleke Abbor Bekkerove Ål Figur 8: Fiskefangster 2004-2008 (antall) fra Byglandsfjorden til Kilefjorden (Otra Fiskelag, data fra Syrtveit Fiskeanlegg).
Figur 9: Oversikt over beliggenheten til Aquaponic AS på Bjorå ved Breiflå i Otravassdraget. Anlegget ligger ca 2 km fra Evjemoen Industripark.
, ' tåt 1 n Kartopplysninger som kreves ved omsetning av eiendommer, skal bestilles skriftlig hos kommunen. ansvadg. Ellers står ackekommunen.=8itt Figur 10: Bilde av samme utsnitt som figur 9.
.; ved omsetning weiendowner, skal beselles:skriftig 'erisverhg.. Figur 11: Eksisterende vanninntak til Bjorå Gartneri og planlagt forlengelse av vanninntaket. Utløpet til Bjoråna er også tegnet inn.
,, lanter z / \ \.--1 / \ -- 1 0 / \ -.;;^ 1 \..- '.';, \ 1 ', / i 1 X"---',' \ \ \ # # x \ ----...---/ 13 m \' llutopplysninger som kreves ved omsetning av eiendommer, skal bestilleskriftlig hos kommunen. / itti Ellerstår ikke kommunen ansvarlig. Iffliff1 7.,,, / / /V--- n /7 /1/' / Fisk j / / z / z /.,, / / Figur 12: Kart av anlegget med plassering av fiskeproduksjon og planteproduksjon.
Kart6pplysningersoni kieve $ +SdetninTav exiendommer;.*d beoblits' Ellåt ståt Mce r(c4-4.(litieri~ ' kry,, Figur 13: Bilde av samme utsnitt som figur 12.
Figur 14: Salsnesfilter for partikkeloppsamling og avvanning.
Aquaponics AS flytskjema Qinn nytt Qevapo Salsnesfilter Biofilter m/lufting Reservoa 1:1 r Partikkeloppsa mling QbyPass Lufting/varming/evnt.kjeling Qevapo Qinn nytt Qinn fisk Qut fisk Qinn plante Qut plante Qbypass = fordamping og opptak i pla nter = nytt vann inn for å erstatte fordamping og opptak planter = vanns inn til fiskekar = vann utav fiskekar = reguelerbar vannstrome inn til veksthus = vann ut fra veksthus = regulerbar vannstrom utenom veksthus Figur 15: Flytskjema for vannbehandling i anlegget
Total biomasse i anlegget 13.0 2 000 vl 1 500.2 1 000 500 0 01.jan 01.mar 01.mai 01.jul 01.sep 01.nov Dager Figur 16: Stående biomasse av ørret i anlegget gjennom året.
' /Purnpekum / Reservoir /131ofiftaf lor blåsere FlIterkurn GoI hevel 0,5 meter ffi Figur 17: Lokaler og oppdrettskar med vannbehandlingsutstyr i anlegget (Hobas AS).
Norges vassdrags- og energidirektorat Aquaponics as Bjorå 4735 EVJE Vår dato: Vår ref.: NVE 201101471-2 rs/saj Arkiv: 311/021.B72 Saksbehandler: Deres dato: 23.02.2011 Svein Arne Jerstad Deres ref.: 38 35 14 00 Kombinert oppdrettsanlegg og gartneri Bjorå Evje og Hornnes, Aust Agder Viser til henvendelse til NVE av 23.02.2011. Aquaponics as søker om tillatelse til etablering av pilotanlegg for kombinert oppdrettsanlegg på land og gartneri ved Bjorå. Prosjektet er et pilotanlegg av et kombinert oppdrettsannlegg og gartneri som skal lokaliseres på Bjorå i Evje og Hornnes. Kort fortalt er tanken at avfallstoffene fra fiskeanlegget skal omdannes til næringsstoffer for plantene gjennom en biologisk prosess. Anlegget er helt lukket, vannet som skal inn i anlegget skal kun dekke tapet gjennom plantenes utslipp av vanndamp. Det er planlagt et uttak av vann fra Otra, ved Breiflåt, på 2 1/minutt. NVEs vurdering Det følger av vannressursloven 8 at ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget uten å ha konsesjon. Under forutsetning av at tiltaket blir gjennomført slik som beskrevet i planen mener NVE at tiltaket ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven 8. NVE understreker at tiltaket må etableres innenfor de rammer som er beskrevet i planen for at det ikke skal være konsesjonspliktig. Iverksetting av konsesjonspliktig tiltak uten nødvendig konsesjon eller tillatelse er straffbart etter vannressursloven 63. Vi gjør også oppmerksom på at dersom planen endres eller det viser seg at allmenne interesser likevel kan bli berørt av tiltaket, må planen sendes NVE for ny vurdering av konsesjonsplikt. Ansvarlig søker er ansvarlig for eventuelle skader og ulemper for private interesser som følger av tiltaket. E-post: nve@nve.no, Intemett: www.nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Telefaks: 22 95 90 00 Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor i Region Midt-Norge I Region Nord r Region Ser Region Vest 1 Region Øst Drammensveien 211 l Vestre Rosten 81 1 Kongens gate 14-18 I Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B I Vangsvelen 73 Postboks 5091, Majorstuen I 7075 TILLER 1 8514 NARVIK 1 Postboks 2124 l Postboks 53 I Postboks 4223 0301 OSLO Telefon: 72 89 65 50 i Telefon: 76 92 33 50 i 3103 TØNSBERG I 6801 FØRDE 2307 HAMAR 1 Telefon: 33 37 23 00 I Telefon: 57 83 36 50 Telefon: 62 53 63 50
Side 2 NVEs veiledning NVE har i denne saken kun vurdert om tiltaket er konsesjonspliktig jf. vannressursloven 8. Vannressursloven har flere alminnelige regler om vassdrag. Disse er gitt i vannressursloven kapittel 2. Reglene gjelder uavhengig av om tiltaket er konsesjonspliktig. Vi minner om at tiltaket må avklares i forhold til andre relevante lovverk, for eksempel plan- og bygningsloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Med hilsen Anne Cathrine Sverdrup Svein Arne Jerstad regionsjef senioringeniør Kopi: Evje og Hornnes kommune, Evjemoen 4735 Evje Aust Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust Agder