Spredning av nettverksarbeid på sykehjem



Like dokumenter
Gjemt, men ikke glemt?

Gjemt, men ikke glemt?

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM

Hele mennesker og åpne virksomheter

Rapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

HØSTPROGRAM 2014 OSLO

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN. livskvalitet satt i system. Foto: Elisabeth Tønnesen

Aktivitetskarusellen. Målsetting for prosjektet. Målgruppe for prosjektet. Gjennomføring og framdriftsplan

VÅRPROGRAM 2015 OSLO

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Morgendagens ildsjeler

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

Verdal kommune Sakspapir

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Dette er mitt liv. Barneskoleelever lager minnebok sammen med beboere på sykehjem

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

Kvalitetsreformen for eldre. «Leve hele livet» Hvordan komme i gang i kommunene? Marita Lysstad Bjerke, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt. Fargerikt besøk. Prosjektnummer 2014/FBM5756

Sluttrapport for prosjektet. Meningsfull aktivitet og aktiv alderdom. Hadsel

NSH Helsetjenester til eldre 2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr.: 2008/1/0418. Manglerud Frivillighetssentral. Norsk Folkehjelp Oslo

Utvikling gjennom kunnskap

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Mens vi venter. livsgledeforeldre.no

SPØRRESKJEMA ENKELTARRANGEMENT(bytt ut med navn på tiltaket)

KIRKENS BYMISJONS RÅD OG TIPS I FRIVILLIGARBEIDET:

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler til prosjektfriung.

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Strategiske føringer Det norske hageselskap

Hvordan kan samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor bidra til å løse morgendagens utfordringer? Kommunalsjef Geir Skjæveland, Arendal kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune

Frivillighet i omsorg - Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid? Fauske, september 2017 ved Beate Magerholm, Verdighetsenteret

Ledelse og samfunnsoppdraget

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET

KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Bærum Kommune, Psykisk Helse Bolig I, Rubo. Prosjektnummer: 2013 / 01 / Prosjektnavn: Sansehagen

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge

Bruker- med- virkning

Om å påvirke mentaliteten, kulturen og utviklingen i en by, sammen med medskaperne og stedsskaperne:

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Med hverandre for hverandre

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av )

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

Strategisk handlingsplan

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Livsgledeskole Et idehefte for barneskolen og eldreomsorgen

Hva er viktigst? Lengst mulig

Hverdagsrehabilitering

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

Alderdom er rikdom og sykdom. Ingvild Kjerkol Stortingets helse- og omsorgskomité Arbeiderpartiet Trondheim 6 mars 2017

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

INVITASJON TIL MARKEDSDIALOG

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Glede Frøydis Høyem, Livsglede for Eldre Trondheim 9. februar 2018

Alle har vi noen minner

Høringsnotat. Endringer i forskrift om en verdig eldreomsorg - samboergaranti

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

dyktige realister og teknologer.


Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Transkript:

Spredning av nettverksarbeid på sykehjem Et prosjekt for å spre kunnskap og erfaringer fra prosjektet Gjemt, men ikke glemt? (2010-2013) ved Ammerudhjemmet bo- og kultursenter / Kirkens Bymisjon Oslo Søknad til Extrastiftelsen, område Forebygging, for årene 2015 og 2016

1. Målsetting for prosjektet Nettverksprosjektet Gjemt, men ikke glemt?, som har vært gjennomført på Ammeruhjemmet bo- og kultursenter (2010-2013) med støtte fra Extrastiftelsen, har vært et vellykket prosjekt som har skapt stor ekstern interesse. Vårt mål er å inspirere andre til å starte opp med nettverksarbeid på sykehjem og dele de erfaringene vi har gjort. Flere driver med nettverksarbeid uten at dette er et målbevisst utviklingsarbeid. Det er viktig å bevisstgjøre andre på det de gjør og videreutvikle det. I kommunikasjon med andre får vi også hele tiden nye impulser til vårt eget arbeid. Parallelt med å spre våre erfaringer fra prosjektet, er det er viktig for oss å høste flere erfaringer for å videreutvikle nettverksarbeidet. Dette fordi vi har sett at det er en lang vei å gå fra ønske om å arbeide systematisk med nettverket til den enkelte beboer, til at det blir en naturlig og integrert del av hverdagen på sykehjem. 2. Målgruppe for prosjektet Målgruppen er sykehjem i Oslo som ønsker å starte opp med et systematisk nettverksarbeid. Hvis utenbys sykehjem ønsker undervisning, vil vi invitere til samlinger i Oslo. 3. Gjennomføring av prosjektet /Fremdriftsplan Rekruttere deltakende sykehjem ved å henvende oss til 5 sykehjem i Oslo i første halvår. I løpet av perioden vil vi utvidet antallet sykehjem. Vi tar sikte på å markedsføre og informere om prosjektet til sykehjem i Oslo ved å vise til og tipse om Veilederen vi har utarbeidet. Den er mulig å skaffe seg veilederen via www.bymisjon.no/utgivelser Vi vil også legge til rette for å ta imot besøk på Ammerudhjemmet fra interesserte som ønsker å lære mer om våre konkrete erfaringer. Vi vil vurdere å gjennomføre en dialog/erfaringskonferanse primært med de deltakende sykehjemmene. Kirkens Bymisjon er innstilt på å jobbe med spredningsarbeidet innen en ramme på 2 år. Vi tror det er avgjørende at det satses over tid på dette tema og vurderer kontinuitet som en viktig suksessfaktor i denne type utviklingsarbeid. Skisse av innhold, metode og fokus i undervisningen Vi har erfart at det er en omfattende prosess å komme i gang med nettverksarbeid. Sykehjemmene vi rekrutterer, vil inviteres til et bredere samarbeid. Vi vil i tillegg til undervisning tilby veiledning og oppfølging når man er i gang med det praktiske arbeidet. Vi vil utarbeide et innledende undervisningsopplegg for de deltakende sykehjem, og vil bygge dette på hovedelementene i veilederen, som bl.a.: Hva er nettverksarbeid? Nettverksarbeid for den enkelte beboer. Hvordan kartlegge og mobilisere nettverket metoder. Hvorfor kommer så få på besøk til beboere på sykehjem / hvordan identifisere og jobbe systematisk med dette.

Nettverksarbeid integrert i den daglige driften. Nettverksarbeid for alle? Utvikling av frivilliglederrollen - om å vitalisere, revitalisere og bygge nye nettverk med frivillige. Nettverksarbeid et mulig perspektiv på alle sykehjem? Det åpne sykehjem en ideell modell for nettverksbygging (her vil vi berøre temaer som nærmiljø, kultur, frivillighet, pårørende, tverrfaglighet ). I oppfølgingsarbeidet og veiledningsprosessen med det enkelte sykehjem, vil vi tilrettelegge for et individuelt løp basert på rammebetingelser og hva man allerede gjør som kan betegnes som nettverksarbeid. 4. Forutsetninger for å lykkes med prosjektet Det har vært stor ekstern interesse for prosjektet. Vi har derfor fått erfaring i å undervise om nettverksarbeid på sykehjem. Vi har utarbeidet en erfaringsbasert veileder i nettverksarbeid på sykehjem. Vi har også laget en undervisningsfilm for å vekke interesse og skape forståelse for dette perspektivet. Disse to elementene vil, slik vi vurderer det, være viktige verktøy i arbeidet med å spre våre erfaringer. Det vil kunne gi konkrete innspill på hvorfor og hvordan man kan starte dette spennende utviklingsarbeidet med de ressursene og erfaringene man har lokalt på de ulike stedene. Veileder og film er sendt Extrastiftelsen og er til salgs på www.bymisjon.no/utgivelser Den statlige landsomfattende satsingen på Aktiv omsorg har tatt inn den erfaringsbaserte veilederen i pensum. Gudmund Fosse, rådgiver i Aldring & kultur i Kirkens Bymisjon, vil være veileder i prosjektet og bidra med undervisning ved behov. Lisbeth Johansen Nordin, frivilligleder på Ammerudhjemmet, vil være prosjektleder i 20% stilling. Tidligere bymisjonsprest Eivind Willoch er nå pensjonist og frivillig på Ammerudhjemmet. Han vil være prosjektmedarbeider på frivillig basis tilsvarende 10% stilling. Lisbeth Johansen Nordin og Eivind Willoch har hatt disse rollene i de fire årene prosjektet har vært støttet av Extrastiftelsen. Gudmund Fosse har vært leder for styringsgruppen i hele perioden. Alle tre har erfaring med undervisning i frivilligarbeid, åpent sykehjem og nettverksarbeid. Prosjektleder har erfaring med spredning av nettverksarbeid til de 4 andre sykehjemmene som drives av Kirkens Bymisjon. Vi vil lage et evalueringsskjema, slik at vi hele tiden får tilbakemeldinger på undervisningen og justere denne ved behov. Nettverksprosjektet på Ammerudhjemmet i 2013 fikk Oslo Kommunes Seniorpris for beste tiltak for å gjøre sykehjemmet til beboernes hjem. Nærmere informasjon se her. Det gir oss inspirasjon til videre satsning og ytterligere tro på verdien av dette arbeidet. Utover dette, kan dere lese mer om Ammerudhjemmet og vår virksomhet på www.bymisjon.no/ammerudhjemmet

5. Budsjett Budsjett 2015: Inntekter: Extrastiftelsen: kr. 233.000,- Egenandel Kirkens Bymisjon prosjektmedarbeider kr. 50.000.- Sum inntekter kr. 283.000,- Kostnader: Prosjektleder, 20%lønn inkl. sosiale utgifter kr. 159.000 Kompensasjon for anvendt tidsbruk rådgiver: kr. 50.000 Egenandel Kirkens Bymisjon prosjektmedarbeider kr. 50.000 Møteutgifter, kopiering, telefon kr. 15.000 Økonomi, regnskap, revisjon kr. 9.000 Totale kostnader kr. 283.000 Budsjett 2016: Inntekter: Extrastiftelsen: kr. 233.000,- Egenandel Kirkens Bymisjon prosjektmedarbeider kr. 50.000.- Sum inntekter kr. 283.000,- Kostnader: Prosjektleder, 20%lønn inkl. sosiale utgifter kr. 159.000 Kompensasjon for anvendt tidsbruk rådgiver: kr. 50.000 Egenandel Kirkens Bymisjon prosjektmedarbeider kr. 50.000 Møteutgifter, kopiering, telefon kr. 15.000 Økonomi, regnskap, revisjon kr. 9.000 Totale kostnader kr. 283.000 Kirkens Bymisjon Oslo søker på bakgrunn av dette Extrastiftelsen totalt om kr. 466.000,- for dette spredningsprosjektet i 2015 og 2016, kr. 233.000 pr. år. 6. Bakgrunn Ammerudhjemmet bo- og kultursenter har i perioden 2010 2013 drevet nettverksprosjektet Gjemt, men ikke glemt? med støtte fra Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. Prosjektet har vært vellykket og det har vært stor ekstern interesse for nettverksarbeidet. Spredningen av erfaringene i prosjektet har derfor allerede vært i gang en stund. Vi får stadige henvendelser fra kommuner, sykehjem, fagmiljøer, etc. om prosjektet. Og ved besøk på Ammerudhjemmet og diverse ekstern undervisning i ulike sammenhenger, har vi allerede startet arbeidet med å dele erfaringer. På bakgrunn av de gode erfaringer vi har høstet i dette prosjektet, ønsker vi å inspirere andre innen eldre feltet til å starte opp med et liknende arbeid.

Som ideell organisasjon ser vi i Kirkens Bymisjon det som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å dele gode erfaringer med andre i hele spekteret fra andre ideelle, til offentlige og kommersielle aktører. Vi er sterkt engasjert innen eldreomsorgen med omfattende arbeid innen blant annet både sykehjemsdrift og forebyggende arbeid. Vi har de senere årene lagt spesiell vekt på utviklingsarbeid innen kultur, frivillighet, pårørendearbeid og det man med en samlebetegnelse kan kalle ikke-medikamentelle metoder. Ved å invitere til samspill og deling med andre på eldrefeltet, ønsker vi å være en bidragsyter til å løfte både kvalitet, status og interesse for dette perspektivet. Vi betrakter det som svært viktig i lys av samfunnsutvikling og morgendagens utfordringer. 7. Prosjektets verdi for målgruppen og samfunnsmessig verdi og relevans i forhold til offentlige føringer Verdi for målgruppen: Erfaring viste at nettverket ofte svekkes gjennom et sykdomsforløp og at denne trenden forsterkes ved flytting til sykehjem. Samtidig uttrykte mange av våre beboere at de savnet kontakt med sitt tidligere nettverk. Naturlig nok opplever beboerne både tap og isolasjon sammenlignet med et liv utenfor sykehjemmet. Dette forsterkes ved tap av sosiale relasjoner som følge av den langvarige institusjonaliseringen. Selv om det å være beboer på et sykehjem kan innebære muligheter for å etablere nye kontakter, både med andre beboere, personalet og frivillige, vil aldri disse relasjonene erstatte beboerens egne sosiale relasjoner ofte utviklet gjennom et langt liv. Forskningen om den helsemessige betydningen av et aktivt og godt sosialt nettverk viser klare årsakssammenhenger, både når det gjelder personers livskvalitet og den mentale og somatiske helsen (Fyrand, 2003). Vi har gjentatte ganger sett beboere som bare har hatt besøk av enkelte fra den nærmeste familie på sykehjemmet, mens det kunne komme mange i begravelsen. Dette fikk oss til å stille spørsmålet og reflektere over hvorfor de som var til stede i begravelsen ikke besøkte beboeren på sykehjemmet mens vedkommende levde? Er det noe vi kunne gjøre med dette? Kunne vi jobbe på en slik måte at vi bidro til at nettverket kunne ta aktivt del i beboernes liv mens de levde sine siste år på sykehjemmet? Vi så her konturene av et stort omsorgspotensiale, som vi ved bevisste grep knyttet til nettverkstenking, kunne gjøre noe viktig og konstruktivt i forhold til. Samtaler med beboere og daglige observasjoner, viser at betydningen av kontakt med familie, venner og tidligere bekjente har stor verdi. Det ser ut som disse besøkene for mange beboere blir lysglimt som de gleder seg til og som gir gode stemninger som varer lenge etter at besøket er over. I et samfunnsperspektiv: I et samfunnsperspektiv tror vi en investering i å arbeide med nettverk, er en god utnyttelse av ressursene, fordi: Det vil kunne bedre beboernes livskvalitet. Det vil hjelpe nettverket til å holde kontakt med beboeren. Det vil bidra til å bedre helsearbeidernes helhetsforståelse for den enkelte beboer. Helsearbeideren vil da ha mer kunnskap om beboerens sosiale relasjoner. Det vil igjen komme beboeren til gode. Det vil bidra til å skape mindre avstand mellom sykehjemsverdenen og lokalmiljøet.

Så vidt vi vet, har det ikke tidligere vært arbeidet systematisk med nettverk i forhold til sykehjemsbeboere i Norge. Vi tror det har vært viktig å starte med dette arbeidet nå for å ligge i forkant av den kommende demografiske utviklingen der antallet eldre øker dramatisk og de utfordringer dette medfører i forhold til forventet knapphet på ressurser i vår sektor. Slik vi ser det, vil dette være et prosjekt for fremtiden. Prosjektets relevans i forhold til offentlige føringer: Regjeringsplattformen 9 Helse og omsorg: Omsorg for eldre og pleietrengende Omsorgen for eldre og pleietrengende må bygges videre ut for å gi alle som trenger det et tilbud med kvalitet og aktivitet. Regjeringen vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre pasientene helsetjenester med høy kvalitet, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet. Vår erfaring er at vitalisering og revitalisering av beboernes nettverk er en måte å ta i bruk gode krefter for å heve livskvaliteten til sykehjemsbeboere. Når det ikke er nettverk å spille på, har vi mulighet til å bygge nye nettverk med våre frivillige medarbeidere. Stortingsmelding 29; Morgendagens omsorg Nettverksprosjektet omtales i meldingen Morgendagens omsorg under kapittel 4 (s 69); Samfunnets omsorgsressurser som et innovativt og fremtidsrettet prosjekt. Nettverksarbeid kobles her også mot blant annet frivillighet, nærmiljøarbeid og lokalsamfunn, noe som harmonerer med hvordan Kirkens Bymisjon tenker om dette. Ammerudhjemmet bo- og kultursenter drives som et åpent sykehjem. For oss har det vært spennende å erfare hvordan sentrale elementer som kultur- og nærmiljøarbeid, frivilligarbeid og nettverksarbeid i denne modellen henger sammen og forsterker hverandre positivt. Det er med interesse og glede at vi registrer at disse perspektivene også beskrives, med slik vi oppfatter det, samme grunnleggende tenkning i Stortingsmeldingen (side 67-70). 8. Overføringsverdi Vi søker om midler til spredning fordi vi tror prosjektet kan tilpasses alle sykehjem. Undervisningsfilmen vil skape forståelse for nettverkstankegang. Undervisning og veiledning vil være en nøkkel for at andre sykehjem kan starte opp dette viktige arbeidet. 9. Videreføring Vårt mål er at nettverkstenking skal bli en naturlig del av arbeidet på flest mulig sykehjem. Vi starter opp et spredningsarbeid som vi tror vil gi ringvirkninger til flere sykehjem, slik at sykehjemmene kan lære av hverandre også utover prosjektperioden. I og med at veilederen er tatt inn som pensum i den statlige landsomfattende satsningen Aktiv omsorg, hvor vi også har hatt undervisning, tror vi nettverksperspektivet vil kunne få en bredere plass i sykehjemmene i de kommende årene.