Egenevalueringsskjema for knutepunkter på kap. 323 post 72. Evalueringsperioden er 2009-2012. Skjemaet er basert på kriterier fastsatt i St.meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt, jf. særlig omtale på s. 24-27. Stedsforankring/Regional medvirkning Under dette punktet ønsker departementet opplysninger om festivalens forankring i lokalsamfunnet/regionen. 1. Hvor mange frivillige bidro på festivalene i fireårsperioden 2009-2012 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnitt 140 167 160 182 162 Kommentar: 2. Hvor mange årsverk utgjorde de frivillige på festivalene i fireårsperioden 2009-2012 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnitt 1,2 1,7 1,8 2,1 1,7 Kommentar: Antall timer for frivillige er dividert på et årsverkstall på 1750 timer 3. Hvor stort var det totale regionale bidraget (fra kommuner og fylkeskommuner) utover ordinært driftstilskudd (40 pst./60 pst. region/stat) i siste fireårsperiode? 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnitt 0 0 310.000 360.000 167.500 Kommentar: Støtten i 2011 var et bidrag fra Bergen kommune til vertskapet knyttet til besøket av El Sistemas ungdomssymfoniorkester, hvor 220 musikere og administrasjon reiste fra Venezuela på kort varsel for å holde konsert under Festspillene. I 2012 var FiB vertskap for jubileumskonferansen til European Festival Association, hvor 180 kulturledere fra hele verden var invitert. Her bidro Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune med til sammen 160.000 kr. Resten av støtten dette året var øremerket konsertene i regionen, som skolekonsert på Stord og festspillhelg i Oseana. 4. Beskriv samarbeid med lokalt/regionalt næringsliv/sponsorer i fireårsperioden; hva slags type samarbeid, beløpenes størrelse, motytelser, erfaringer med samarbeidet etc. 2009 2010 2011 2012 Ambassadører: Yvonne og Bjarne Ambassadører: Yvonne og Bjarne Ambassadører: Yvonne og Bjarne Rieber Ambassadører: Yvonne og Bjarne Rieber 1
Rieber Grieg Foundation Rieber Grieg Foundation Grieg Foundation Grieg Foundation Sponsor: StatoilHydro DnB NOR Bergens Tidende BKK Sparebanken Vest Telenor Prosjektstøtte: Visjon Vest - Allmennyttige midler fra Sparebanken Vest Kavlifondet Samarbeidspartnere i næringslivet: DNB NOR Statoil Radisson Blu Hotel Norge Bergens Tidende BKK Sparebanken Vest Festspillauget: Telenor Norwegian Hull Club Nordea Hovedsamarbeidspartner: DNB NOR Statoil Bergens Tidende Radisson Blu Hotel Norge Dagens Næringsliv Internasjonal markedspartner: Kraft&Kultur Festivalpartner: Telenor Norwegian Hull Club Hovedsamarbeidspartner: DNB Statoil Bergens Tidende Radisson Blu Hotel Norge Dagens Næringsliv Festivalpartner: Nespresso TV 2 Auto 23 Norwegian Hull Club Telenor Reaktor/Knowit E.ON Ruhrgas Odfjell Drilling Samarbeidspartnere: Radisson SAS Hotels & Resort Avinor Bergen Taxi Blomsterdekor Dagens Næringsliv Galleriet Markedssamarbeid: Avinor Bergen Taxi Dagens Næringsliv Vi Over 60 Galleriet Prosjektstøtte: Dextra Musica Markedspartner: Bergen Taxi Vi Over 60 ID Capital Galleriet Avinor Prosjektpartner: Dextra Musica Sparebankstiftelsen DNB NOR Markedspartner: Bergen Taxi Galleriet (kjøpesenter) Avinor Prosjektpartner: Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen Sparebankstiftelsen DNB NOR Dextra Musica 2
Vi Over 60 Jernbaneverket og NSB Private støttespillere: Norwegian Hull Club Nordea Sparebankstiftelsen DNB NOR Kavlifondet Ole Bull 2010 Visjon Vest Allmennyttige midler fra Sparebanken Vest Kavlifondet Visjon Vest Allmennyttige midler fra Sparebanken Vest TV 2 Andre bidragsytere: Nordea Sparebanken Vest Visjon Vest Kavlifondet Andre bidragsytere: Nordea Olden (Hansa) Andre bidrag: Kaffehuset Friele Kaffehuset Friele ID Capital Festspillene i Bergen er det nest største sponsorobjektet innen kultur i Norge, i følge undersøkelse gjennomført av Sponsor Insight. Bare operaen i Oslo er større. Støtte fra mesener og samarbeid med næringslivet utgjorde 30 % av Festspillenes totalbudsjett i 2012. Vi har avtaler med både lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv. Vi har valgt en sponsorstrategi der vi har forholdsvis mange partnere (21-23), for å spre risiko. Avtalebeløpene ligger mellom 50.000 kroner og 2,5 millioner i året. Vi skiller mellom gaver og kommersielle avtaler. Gaver er ikke basert på vesentlige gjenytelser fra Festspillene, mens kommersielle avtaler (sponsoravtaler) er basert på kontraktsfestede ytelser og gjenytelser. Noen sponsoravtaler er rene barteravtaler hvor vi bytter varer og tjenester uten at penger er direkte involvert. Disse avtalene er imidlertid verdifastsatt og inngår i vårt budsjett. Vi leverer returprodukter som er tilpasset den enkelte samarbeidspartner. Vi har flere ulike gjenytelser, med ulik verdi: Markedsrettigheter, annonsering, logoprofilering, kunstneriske innslag på bedriften, forkjøpsrett, billetter, VIP-rettigheter og mye mer. Hver enkelt gjenytelse er verdifastsatt og det beregnes MVA på disse. Antallet kontraktsfestede sponsorbilletter ligger mellom 2000 og 3000. Antallet sponsorbilletter skal aldri overstige 40 % av kapasiteten på en forestilling. Dette for å unngå at ordinært publikum ikke får billetter til populære forestillinger. Ansatte hos våre sponsorer kjøper mellom 500 og 900 billetter hvert år. Varigheten på de fleste avtalene er mellom tre og fem år. Noen partnere inngår vi også ett og toårige avtaler med. Avtalene utløper på ulike tidspunkt. Hvert enkelt sponsorat blir skreddersydd ut fra behov. Vi utvikler hele tiden nye måter å samarbeide på, i tett dialog med den enkelte sponsor. Vi har ulike typer sponsoravtaler, inndelt etter størrelse på beløp og støttens karakter. 3
Ambassadør Dette er privatpersoner som gir pengestøtte uten definerte returprodukter. Våre Festspillambassadører de siste fire år er Yvonne og Bjarne Rieber og Grieg Foundation. Hovedsamarbeidspartner Dette er bedrifter som ønsker et omfattende samarbeid. Verdien på disse avtalene er på minimum en million kroner årlig. Våre Hovedsamarbeidspartnere i 2011og 2012 var: DNB, Statoil, Bergens Tidende, Radisson Blu Hotel Norge og Dagens Næringsliv, der de tre sistnevnte er barteravtaler. Prosjektpartner Vi søker også om støtte til konkrete prosjekt som oftest større forestillinger og oppsettinger. Det er som oftest ikke tale om et langsiktig samarbeid, men om støtte til å få realisert et prosjekt. Våre prosjektpartnere i 2013 er Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Kavlifondet, Sparebankstiftelsen DNB NOR, Sparebanken Vest Allmennyttige midler. Festivalpartner I denne kategorien ligger samarbeidsavtaler med en verdi på under en million kroner i året. Profileringen er ikke like omfattende som for våre Hovedsamarbeidspartnere, men også her skreddersyr vi returprodukter. Dette er avtaler der vi også bytter varer og tjenester. Vi opererer med to ulike nivå, over 250.000 og de som er har verdi under 250.000. Minimumsverdien på en slik avtale er 100.000. Våre Festivalpartnere i 2013 er Nespresso, Auto 23, PwC, Telenor, Norwegian Hull Club, StorBergen Boligbyggelag, Bergen Taxi, Avinor, Galleriet, Knowit og Olden. I tillegg har vi noen mindre partnere og bidragsytere, Nordea, Bernt Fossum, Anti Inc Bergen og Steinway Piano Gallery Oslo. Festivalaktivitet hvert år Under dette punktet ønsker departementet en beskrivelse av omfanget av festivalens aktiviteter. 5. Hvor mange arrangementer (konserter, forestillinger etc.) har dere hatt siste fire år? 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnitt 214 259 258 175 226 Kommentar: 6. Redegjør for eventuelle aktiviteter utenom selve festivalperioden. 4
Siden 2007 har Festspillene i Bergen (FiB) arrangert Studentimpulser ca. en måned før festivalen. Arrangementet er et samarbeid mellom Festspillene, en rekke studentorganisasjoner i Bergen og Statoil. Bakgrunnen er blant annet at byens mange studenter har eksamen i festivalperioden. Studentimpulser tilbyr studenter med gyldig studentbevis et gratis helhusarrangement på Logen Teater, med kunstneriske innslag fra FiB i kombinasjon med studentenes egne uttrykk. Det er også en rekke debatter, filmvisning og matservering. Studentene arbeider hands on med hele prosessen og bidrar slik til en nyttig utveksling av kompetanse. For FiB er dette en svært viktig anledning til å etablere kontakt med en av våre viktige målgrupper. I løpet av kvelden blir studentene mer kjent med FiBs repertoar og man senker terskelen til å oppsøke festspillarrangement på de tradisjonelle arenaene senere. Store navn som Leif Ove Andsnes har opptrådt flere ganger på dette arrangementet, og musikerne kommer tett innpå sitt publikum. I 2009 fikk studentene f.eks. en sniktitt på Andsnes Pictures Reframed, som litt etter hadde premiere på Lincoln-senteret i New York. FiB er ellers årlig representert på en rekke arenaer, konferanser og møteplasser med presentasjoner og innlegg, samt at FiB arrangerer sponsortreff og bidrar med kunstneriske innslag på sponsorers egne arrangement. Beskriv festivalens kunstneriske målsettinger og programstrategi. Kunstnerisk ledende Før Per Boye Hansen tok over som festspilldirektør i 2006, nedla han et stort arbeid i å evaluere Festspillenes posisjon i forhold til målsetningene nedfelt i vedtektene. Her står det blant annet at «Stiftelsen Festspillene i Bergen har som formål innenfor et bestemt tidsrom å organisere kunstneriske arrangementer på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. ( ) Arrangementene skal gi et bilde av de beste norske og internasjonale kunstfrembringelser, vesentlig innenfor musikk, men også ballett, opera, teater, folklore og andre kunstarter. Festspillenes målsetting er å være den fremste norske manifestasjon i sitt slag, med internasjonal gjennomslagskraft». (Fra Stiftelsens vedtekter 1,formål). Per Boye Hansen kartla spesielt Festspillenes internasjonale gjennomslagskraft, og mente det her også var et stort potensiale for å øke den internasjonale oppmerksomheten. Det viktigste grepet var å satse på egeninitierte sceneproduksjoner i samarbeid med andre partnere, samt gi festivalen en nordisk programprofil gjennom signaturen «Nordiske impulser». Selv om programmet fremdeles inkluderte artister og prosjekter utenfor Norden og Europa, ble det lagt mindre vekt på for eksempel gjestespill fra andre verdensdeler og artister på verdensturnéer. Fra å ha vært en «importfestival» som så mange andre festivaler i Europa, skulle FiB nå sette merke i det europeiske festivallandskapet og bli en bidragsyter og en interessant samarbeidspartner. Fra at man markedsførte festivalprogrammet med «Endelig til Bergen!», skulle man nå kunne slå fast at det var i Bergen det nye innen musikk og teater første gang ble presentert. 5
Fra 2009 ble dette formulert med følgende visjon: Festspillene i Bergen skal sette spor og gi publikum opplevelser de vil huske. Vi skal presentere kunst på høyeste nivå til flest mulig mennesker. Andre kunstneriske målsetninger ble oppsummert slik: Festspillene skal: Stå for nyskaping og kunstnerisk utvikling Ha min. tre egenproduksjoner Ha lokal forankring og internasjonalt gjennomslag Tiltrekke oss de fremste skapende og utøvende kunstnerne i Norden Være en plattform for unge talenter Samarbeide med de viktigste lokale, nasjonale og nordiske institusjonene Samarbeide med og styrke både de lokale profesjonelle kulturinstitusjonene og det frie feltet Integrere opphavsmenn og utøvere med ikke-norskbakgrunn Søke nye publikumsgrupper og ha en satsing på barn og unge Skape debatt og dialog om kunstneriske og samfunnsmessige spørsmål Være et møtested for beslutningstakere innen kulturliv, politikk og næringsliv I tillegg til de overordnede kriteriene som ligger i knutepunktstatusen, har Festspillene i Bergen et spesielt ansvar for klassisk musikk. 7. Redegjør for hvordan festivalen selv vurderer sitt program i forhold til kriteriet kunstnerisk ledende. Program for de siste fire årene i seks eksemplarer må vedlegges. 6
«Det er få internasjonale arrangementer som kan toppe Festspillene i mangfold, kvalitet og åpenhet. Du trenger ikke å oppsøke verden når den kommer til Bergen». Erlend Hovland 09.06.2010, Aftenposten. Festspillene vil gi publikum anledning til å fordype seg i det klassiske repertoaret og inviterer noen av verdens beste utøvere til samspill med lokale krefter. Bryn Terfel, Andreas Scholl, Matthias Goerne og Anne Sofie von Otter er blant dem som har gjestet festivalen flere ganger, og musikere som Julian Rachlin, Mischa Maisky og Evgeny Kissin har holdt konserter de siste årene. FiB har også hvert år verdensledende ensembler som Les Arts Florriants, Les Musicien de Louvre, Kremerata Baltica og Les Talens Lyrique på programmet. De mest kjente norske musikerne er alltid på plass under festivalen, og flere av dem holder en rekke konserter mens de er her. Leif Ove Andsnes, Truls Mørk, Håvard Gimse, Vilde Frang Bjærke, Henning Kraggerud og Ragnhild og Eldbjørg Hemsing, er bare noen av dem som har preget festivalen, og samtlige har fått svært god mottakelse av presse og publikum. «Helt siden jeg som 17-åring var guide ved flere konserter, har Festspillene nærmest årlig vært en viktig inspirasjon og kunstnerisk plattform for meg. Festivalens sjel ligger i skjæringspunktet mellom store visjoner, utfordrende møter, kjære gjensyn/-hør og bergensk dugnadsånd. Jeg blir alltid yr av forventning i møtet med Festspillene Nordens flotteste kunstfest!», Leif Ove Andsnes til festivalavisen FestImpulser i 2009. Det har vært en ambisjon å vise frem vise frem norske kunstneres internasjonale prosjekter. Eksempler på dette er Leif Ove Andsnes og Mahler Chamber Orchestras prosjekt kalt Beethoven a journey og Stefan Herheims oppsetning av Xerxes fra Komische Oper i Berlin. Eivind Gullberg Jensen er sjef for det tyske orkesteret NDR Radiophilharmonie, og har ved flere anledninger holdt konserter sammen med orkesteret i Grieghallen. Også innenfor andre musikksjangre har FiB utmerket seg med store navn og interessante prosjekter, så som f.eks. europapremieren på orkesterversjonen av Koyaanisqatsi live, med Phillip Glass og Bergen Filharmoniske Orkester. Her ble filmen vist samtidig. FiB har et godt internasjonalt omdømme i forhold til kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, og er derfor et attraktivt visningssted for kjente internasjonale gjestespill, som for eksempel Berliner Ensemble (Tolvskillingsoperaen 2009), Paul Taylor Dance Company (2010) eller Stockholm Stadsteater (2012). Store regissørnavn som Bob Wilson, Calixto Bieito og Stefan Herheim har medvirket på festivalen flere ganger. «Festspillene i Bergen har høy prestisje internasjonalt. De kan få hvem de vil» slo f.eks. Knut Olav Åmås fast i Aftenposten 26.05.2012. Frankfurter Allgemeine Zeitung har i flere år dekket festivalen, og har pekt på både det høye kunstneriske nivået, samt på karakteren av nyskapning: «Festspillene i Bergen sender sterke signaler til de etablerte kunstsentrene i Europa», skrev de i 2009. I 2012 fulgte samme avis opp med å si at «Festspillene i Bergen er blitt til en viktig impulsgiver for det europeiske festivallandskap. Bergen er stadig en kur med friske celler for våre sanser som skal ta imot musikk og teater. Og festivalen som gesamtkunstverk av ballett, teater, opera, konsert, praktfullt landskap og historiemettede spillesteder 7
lar også tradisjonen hver gang på nytt bli til ekte samtid». Det internasjonale kunstmiljøet har kanskje spesielt bitt seg merke i FiBs funksjon som generator for nye scenekunstprosjekt, og gjennom det store nettverket som Per Boye Hansen opparbeidet seg, har det kommet flere interessante forespørsler om en rolle som co-produsent. Det er spesielt innen musikkteater, og ved å koble kunstnere fra ulike felt sammen, at FiB har utmerket seg. Se eksempler på nyproduksjoner under pkt. 10. «Per Boye Hansen har kjempet hardnakket for sin forståelse av kunstnerisk kvalitet, både gjennom programmeringen og i det offentlige ordskiftet. Han har dratt et skarpt skille mellom kunst og ren underholdning. Den klassiske og nyskapende kunsten har fått stå i sentrum. Publikumsfrierier, som pop- og jazzheadlinere, har vært helt utelukket. Scenekunsten har fått klare, flerårige satsinger, og vi har fått en økt bevisstgjøring av hva norske og nordiske kunstnere er gode for». Ragnhild Veire, NRK til BT 06.06.2012. 8
8. Hvilke enkeltkonserter/arrangementer i løpet av de siste fire årene vil institusjonen selv fremheve som eksempler på at de har lykkes i å være kunstnerisk ledende. Kopi av anmeldelser, aktuelle artikler etc. for de siste fire årene må vedlegges. STORE MUSIKKOPPLEVELSER Mange verdenskjente navn har gitt festspillpublikummet store opplevelser i denne fireårsperioden. FiB har bidratt til at også bergensere har fått besøk av internasjonale topputøvere som f.eks den russiske pianisten Evgeny Kissin. Han har tross sin unge alder etablert seg som en klavervirtuos som fyller konsertsaler over hele verden med sine soloprogram. I 2011 spilte han et rent Liszt-program i Grieghallen. «Mytisk superpianist innfridde», skrev Bergens Tidende. I 2011 fulgte FiB opp Ole Bull-jubileet året før med satsingen «the Flame of Ole Bull», som favnet mer enn 20 konserter, mesterklasser og samtaler. Til denne «festivalen i festivalen» kom et superlag av strykere, alt fra unge talenter til virtuosen Ida Haendel (82) en legende i musikkverdenen. FiB samlet også barn fra hele landet til et kjempeorkester. På Ole Bull Scene ble det etablert en møteplass for populærmusikk med røtter i folkemusikk fra hele verden. Også norske musikere har satt sitt kvalitetsstempel på festspillprogrammet. Sammen med Håvard Gimse fremførte f.eks. Truls Mørk alle Beethovens cellosonater i løpet av to kvelder under FiB 2011. «Til himmels med Mørk», skrev VG. Aftenposten og Dagbladet fulgte opp med «Råsterk Beethoven» og «Et sjeldent løft». Fantastisk mottakelse fikk også Leif Ove Andsnes første etappe på Beethoven a journey i 2012. Sammen med Mahler Chamber Orchestra har han satt seg fore å fremføre og spille inn alle Beethovens fem pianokonserter. Ensemblet og Andsnes kom rett fra plateinnspilling i Praha til en fullsatt Grieghall i 2012, og mottakelsen var strålende. «Samklangen er en ren fryd å lytte til, klangen er rik og varm, samspillet med Andsnes nærmest telepatisk», skrev bl.a. Dagbladets anmelder under tittelen «Eksepsjonell start». Prosjektet presenteres hvert år på FiB frem til 2015. Store kjente korverk har fått en markant plass i programmet. Herunder kan nevnes Johannes-pasjonen i 2009 med solister som Christoph Prégardien, Peter Mattei og Dietrich Henschel sammen med Det norske solistkor og Barokksolistene, og Verdis Messa da Requiem i 2011. Berlioz Fausts fordømmelse var en mektig avslutning på Festspillene 2012. Sammen med sangere fra BFOs kor, Collegium Musicum, Kor Vest og noen av verdens mest ettertraktede solister (Paul Groves, Bryn Terfel og Christina Rice), fremførte de den «dramatiske legenden» under ledelse av sir Andrew Davis. Terfel, som sang Mefisto, dukket også opp som gjesteartist på Bergen Domkors kveldskonsert. Også innen andre musikksjangre har FiB tiltrukket seg store internasjonale navn som den legendariske komponisten Phillip Glass og elektronikaduoen Matmos, og norske artister som Nils Petter Molvær og Jaga Jazzist. Med filmen Koyaanisqatsi som bakteppe, fremførte Phillip Glass Ensemble sammen med Bergen Filharmoniske Orkester og kor Glass sin legendariske filmmusikk. Dette var europapremieren på Koyaanisqatsi live, og tiltrakk seg et stort og ungt publikum. 9
INTERNASJONALE GJESTESPILL «The Bergen Festival is very special because its program is balanced. It takes risk in presentation of new works and traditional and international work balanced with Norwegian work. It is always surprising» uttalte Robert Wilson til FestImpulser da han gjestet festivalen i 2009 med Tolvskillingsoperaen. Berliner ensemble fikk en flott mottakelse av festspillpublikum og presse. «Uforglemmelig totalteater!» skrev Aftenposten og Dagbladet slo fast at «Tolvskillingsoperaen blir ikke helt den samme etter dette». Forestillingen ble utsolgt på et blunk. Operaregissør Stefan Herheim åpnet Festspillene 2012 med Xerxes fra Komische Oper. I Grieghallen ble det bygget opp en kopi av et barokkteater anno 1738, og til sammen var det over 130 involverte i produksjonen som kom fra Berlin. Kjærlighetsdramaet fikk fantastiske anmeldelser både i Berlin og Bergen. Etter premieren i Tyskland skrev pressen bl.a. at forestillingen var «briljant» og «årets høydepunkt». En uke etter rullet produksjonen inn i Bergens storstue. «Suverent, dristig og flott» mente blant annet Dagbladets anmelder om den overdådige forestillingen. Jon Fosse har vært sentral i festspillprogrammet siden 2006. Flere urpremierer ble lagt til festivalen, og Fosse har både oversatt og skrevet andre tekster i ulike festspillforbindelser. Da Fosse fylte 50 år i 2009 ble det markert med en rekke forestillinger, samtaler og filmvisninger. Under et to dagers seminar møttes fremtredende regissører, dramaturger og forskere til samtaler om Fosses dramatikk, deriblant teaterdirektøren for Salzburg-festspillene, Thomas Oberender. De besøkende var begeistret over å se Fosses hjemby og de mange Fosse-forestillingene. FiB presenterte blant annet Todesvariationen fra Schauspielhaus Zürich. Den innholdsrike satsingen tiltrakk seg internasjonal presse og andre tilreisende. Det å være kunstnerisk ledende anser FiB for å være nært knyttet til nyskapning og å bidra til kunstnerisk fornyelse. Grunnlaget for posisjonen som FiB har opparbeidet seg de siste årene, spesielt internasjonalt, skyldes i stor grad satsingen på å initiere og presentere nye sceneproduksjoner, hvor musikkteater har hatt en spesiell plass. Se eksempler under pkt 10. Nyskapende og utviklingsorientert Under dette punktet ønsker departementet en redegjørelse for hvordan festivalen arbeider med fornyelse og utvikling av kunstarten(e) og virksomheten. 9. På hvilken måte er festivalen opptatt av å fornye og utvikle kunstarten(e) eller virksomheten? Gi eksempler. 10
INITIERE NYE SCENEPRODUKSJONER Å satse på nye krefter og skape egne sceneproduksjoner i samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere er svært viktig i forhold til Festspillenes ambisjon om å bidra til utviklingen av kunstfeltet. Festspillene skal ikke være en importeller en «ferdigvarefestival», som så mange andre festivaler i Europa. For å oppnå interesse utenfor landets grenser, må Festspillene finne sin unike plass i festivallandskapet og tilby noe som ikke allerede er vist andre steder. De siste årene har Festspillene i Bergen presentert nyproduksjoner som tiltrekker seg internasjonal presse og sentrale personer i det europeiske kunstliv. «Festspelen i Bergen har gjennomgått en radikal förandring de senaste åren. Frän att vara en flott, men passivt presenterande gjästspelsfestival till at aktivt utmana gränser och konventioner med egna produktioener och nye samarbeten». Martin Nyström, Dagen Nyheter, 26.05.2009. URFREMFØRINGER OG NYE KONSERTFORMAT Festspillene skal ivareta den klassiske musikkarven, og samtidig være en foregangsfestival når det gjelder å presentere ny musikk. Hvert år bestiller FiB verk fra norske komponister, og i løpet av festivalen presenteres en rekke urfremføringer. Det har også vært et poeng for FiB å prøve ut nye konsertformater og bryte ned skillet mellom sal og scene (se eksempler under pkt. 10) SATSING PÅ UNGE TALENTER Unge talenter skal få en plattform på Festspillene, og det er mange eksempler på at det å holde festspillkonsert er starten på en internasjonal karriere (Leif Ove Andsnes, Vilde Frang Bjærke, Christian Ihle Hadland, Tine Thing Helseth er alle eksemler på dette). FiB samarbeider både med de lokale og regionale musikkutdanningene ved Griegakademiet, Ole Bull akademiet og Jiří Hlinkas klaverakademi om å presentere unge talenter. Det samme gjør man med Barratt Due musikkinstitutt og Norges Musikkhøgskole. I 2009 og 2010 samarbeidet FiB også med Razumovsky-akademiet som har base i London. Akademiet organiserer mesterklasser for håndplukkede unge musikere og arrangerer konserter i Wigmore Hall. Det ble holdt mesterklasser i Logen, åpne for publikum, og de unge musikerne ble presentert på formiddagskonserter i Troldsalen og i Håkonshallen. I Venezuela er omlag 400.000 barn og unge involvert i musikkopplæringsprogrammet El Sistema. Programmet har maktet å få frem flere orkestre og dirigenter i verdensklassen. El Sistema inspirerer i måten de har lykkes med å kombinere bredde og elite, alvor og humor. Samarbeidet mellom FiB og El Sistema kom i stand etter at festspilldirektør Per Boye Hansen besøkte Venezuela i slutten av mars 2011. Her traff han blant andre Maestro José Antonio Abreu, som startet El Sistema for 35 år siden. Med støtte fra Utenriksdepartementet, Bergen kommune, Per Grieg sr. og andre private sponsorer, og ikke minst med bidrag fra El Sistema selv, kunne hele orkesteret komme til Bergen på kort varsel i 2011. Musikerne fra ungdomssymfoniorkesteret er mellom 14 og 25 år, og 11
i Bergen møtte de jevnaldrende talenter fra Norge i et utvidet Nasjonalt Barnesymfoniorkester. I tillegg til en nærmere fire timer lang konsert i Grieghallen, spilte orkesterets perkusjonsgruppe på en gratis utekonsert på Torgallmenningen. Med i samarbeidet ble Barratt Due musikkinstitutt, Norges Musikkhøgskole og Norsk kulturskoleråd. I 2012 kom orkesteret tilbake og slo seg da sammen med nærmere 90 norske unge musikere til Orchestra Nove. Også innen scenekunst har FiB satset på unge talenter, og gitt regissører som Tore Vagn Lid og Alan Lucien Øyen store oppgaver, noe som har resultert i flere oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Hallgrim Hansegård har presentert flere prosjekter på Festspillene, flere av dem med FiB som co-produsent. Han har også tatt en aktiv del i FiBs uteprogram. 12
10. Under henvisning til programmet de siste fire årene; hvilke artister, konserter, arrangementer har etter festivalens mening karakter av nyskapning? Festspillene har hvert år flere nye sceneproduksjoner på programmet: 2009 VILDANDEN Vegard Vinge og Ida Müller henter i sin versjon av Vildanden referanser fra hele den vestlige kulturen for å gi uttrykk for sin tolkning: At Ibsens samfunnskritikk har relevans den dag i dag. Forestillingen som ble vist i Skatehallen var den tredje i teaterparets Ibsen-saga. Vildanden fikk svært positiv respons fra publikum, bransje og flere anmeldere, men har også fått mye omtale for sine sterke virkemidler og sprenging av tidsskjema. Forestillingen var en samproduksjon mellom Festspillene og Black Box Teater i Oslo. «Den europæiske teaterverden holder øje med Bergen, og selv om de færreste norske teatergængere kunne holde den langtidsstegte «Vildanden» ud, er Festspillene i Bergen en så central kulturbegivenhed, at det, der sker i Vestnorge i et par uger i maj, vækker opmærksomhed i resten af Europas teaterverden». Jyllandsposten, 30. mai, 2009 Forestillingen ble etter Festspillene vist i Oslo og Berlin. Kunstnerparet fikk en egen scene i Volksbühne i Berlin og har her satt opp flere produksjoner de siste årene. SOUNDS LIKE YOU Konsertforestillingen Sounds like you med nyskrevet musikk av Bent Sørensen og tekst av Peter Asmussen satte sammen kor, orkester og skuespillere på en annerledes måte. I Katrine Wiedemanns regi utfordret verket skillet mellom sal og scene, og mellom teaterforestilling og konsert, og de to skuespillerne Trond Espen Seim og Ane Dahl Torp utspilte sin kjærlighetshistorie både blant publikum og mellom stolradene til Bergen Filharmoniske Orkester. Oppsetningen var en samproduksjon mellom FiB, Danmarks Radio og Den Nye Opera. ELEPHANT STORIES Tore Vagn Lids forestilling, i samarbeid med Nationaltheatret og Transiteatret-Bergen, tok for seg den vitenskapelige tenkningen som på stadig flere felt forklarer mennesket biologisk. Hva gjør dette med oppfatningene om hvordan man skal behandle mennesket etisk, juridisk og kunstnerisk? Prosjektet var satt sammen som en scenisk musikalsk dialog en utveksling - mellom to teatertekster, nobelprisvinneren Elfriede Jelineks stykke Über Tiere og Tore Vagn Lids Passacaglia. Andrine Sæther og Eindride 13
Eidsvold fra Nationaltheatret spilte her sammen med en rekke lokale skuespillere og korister. Forestillingen ble siden vist på Nationaltheatret. 2010: SE DETTE MENNESKET (VOICES) EN MODERNE PASJON Festspillene ønsket å lage en ny produksjon med den katalanske regissøren Calixto Bieito, som tidligere har gjort stor suksess på Festspillene med Peer Gynt (2006), Bortførelsen fra Seraillet (2007) og Brand (2008). Bieito ble koblet med Betty Nansen Teatret i København, og sammen skapte de en collage av tekst og musikk - et panorama over det moderne menneskes lidelse. De utvalgte tekstene er former for vitnesbyrd hentet fra kilder av vidt forskjellig opprinnelse: Personlige selvmordsbrev, beskrivelser av nær døden-opplevelser funnet på internett, tekstfragmenter om tapets smerte, dikt om menneskets selvdestruktive natur og erindringer fra konsentrasjonsleir. Forestillingen ble senere vist på festivalen i Salamanca, og spilte i København høsten 2010. «Bieito har et mesterlig teaterspråk, tekstutdragene er gripende og han har kanskje skapt sin beste festspillforestilling så langt. Den sitter i deg lenge og holder mer enn den lover». Aftenposten, 30.05.10 2011 OEDIPUS REX Tidligere teatersjef ved Rogaland teater og Nationaltheatret i Oslo, Eirik Stubø, gjorde sin debut som operaregissør under Festspillene 2011. Han gjorde flere oppsiktsvekkende grep med oppsetningen av Stravinskijs Oedipus Rex, blant annet med en monumental og minimalistisk scenografi. Jon Fosse har oversatt deler av teksten, originalt skrevet av Jean Cocteau. ±0 Den sveitsiske regissøren Christoph Marthalers nye musikkteater fra Grønland var en samproduksjon mellom Festspillene og en rekke andre kulturinstitusjoner i Europa. Tittelen ±0 (pluss minus null) viser til grenselandet mellom trygg grunn og tynn is. Marthaler utviklet forestillingen sammen med sitt eget team og grønlandske kunstnere i Nuuk. ±0 ble en usedvanlig teaterforestilling der en rekke brokker, bilder og musikkinnslag viser mennesker i randsonen. Den fabulerende, humoristiske formen fikk svært delt mottakelse av norske anmeldere. «Man kan ikke unngå å bli berørt», skrev Aftenposten, mens BA mente at stykket «så ut som noe Per Boye Hansen har kjøpt på internett». Kritikerne fra danske Informationen og britiske The Daily Telegraph var begge svært begeistret. «Watch out for this extraordinary show when it comes to the London Cultural Olympiad next year», skrev sistnevnte avis. Etter oppsetningen i Bergen, ble forestillingen vist på en rekke store teaterscener i Europa, bl.a. Volksbühne i Berlin og Théâtre de la Ville i Paris. 14
NOKON KJEM TIL Å KOMME Nokon kjem til å komme var en samproduksjon mellom Festspillene, Shanghai Theatre Academy og Ibsen International som hadde premiere i Shanghai i oktober. Dette var den første oppsetningen av Jon Fosse i Kina. Både akademiet og Festspillene hadde gledet seg til å presentere den i Bergen, men bare sju uker før norgespremieren ga akademiet beskjed om at forestillingen ikke kunne bli vist som planlagt grunnet «uforutsette årsaker». LA DEG FENGSLE Publikum ble invitert til å tilbringe en natt i gamle Bergen kretsfengsel. Bygningen, som har stått tom i 20 år, skapte en helt spesiell ramme for kunstopplevelsene. Multikunstneren Kurt Johannessen samarbeidet med performancekunsterne John Court, Anne Quail, Boris Nieslony, Greg Pope, John Hegre, Roi Vaara, Ane Sagatun, studenter fra Kunsthøgskolen i Bergen og Bergen domkirkes jentekor. Sammen presenterte de en serie med opplevelser i løpet av et opphold på 12 timer. Publikum kom tett på både kunstnerne og hverandre. Etter et fellesprogram for både overnattings- og kveldsgjester, ble det på hver celle servert korte opptredener før leggetid. Prosjektet vakte stor oppmerksomhet og tiltrakk seg også et yngre kunstinteressert publikum som kanskje var på Festspillene for første gang. 2012 FATZER av Bertolt Brecht Med utgangspunkt i Bertolt Brechts 500 notatsider om «egoisten Johann Fatzer», laget Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergen en forestilling som gjorde hele Logen teater om til en krigssone.publikum var omgitt av skuespillerne, musikerne, video, tekstprojeksjoner og talekor. Fatzer-premieren vakte stor interesse i Tyskland som nybrottsarbeid. «Plutselig er Brecht igjen duggfriskt politisk teater takket være Tore Vagn Lid, oppdaget på festivalen i Bergen», skrev for eksempel avisen Tageszeitung, og Theater der Zeit ga forestillingen to sider og roste Vagn Lids arbeid. Forestillingen ble invitert til festivalen «Fatzertage» i Mülheim an der Ruhr i Tyskland og gjestet Nationaltheatret i desember. HAPPY DAYS IN THE ART WORLD Kunstnerduoen Elmgreen og Dragset laget en forestilling som reflekterte deres arbeid, forhold og vennskap og ga et skråblikk på kunstverdenen de befinner seg i. Happy days in the art world åpnet Performa-festivalen i New York i 2011, og en nordisk versjon hadde urpremiere under Festspillene. Etter spilleperioden i Bergen, gikk ferden videre til København og co-produsent Det Kongelige Teater i København. I 2008 iscenesatte Elmgreen og Dragset samtidsoperaen L amour de loin av Kaija Saariaho på festivalen, og FiB har holdt kontakt med duoen siden. 15
DIE GRENZE Den Berlin-baserte norske kunstneren Lars Ramberg utviklet kunstprosjektet Die Grenze spesielt for uteprogrammet til Festspillenes 60-årsmarkering. Ramberg er kjent for å pirke borti folks fordommer, nasjonalfølelse og forholdet mellom kunst, politikk og kapital. I Die Grenze grep han fatt i Bergens egne motsetninger og debatter knyttet til kultur og politikk. Som tidligere hansaby er relasjonen til Tyskland åpenbar i kulturen, språket og arkitekturen, og Ramberg, som særlig jobber med stedsspesifikk kunst, valgte å hente to slagord fra hver sin side av Berlin-muren, og la dem lyse opp Rådhusveggen og Grieghallen under Festspillene. Lasergraffitien kom til syne på nattestid: Die grenze verläuft nicht zwischen den Völkern, sonder zwischen oben und unten (grensen går ikke mellom folkeslag, men mellom over- og underklassen) sto på Rådhuset og Die Grenze verläuft nicht zwischen oben und unten, sonder zwischen dir und mir (grensen går ikke mellom over- og underklassen, men mellom deg og meg) lyste på Grieghallen. EKSEMPLER FRA MUSIKKPROGRAMMET 2009: PRESENTASJON AV ELEKTRONISK MUSIKK I KLASSISKE RAMMER Dette året ble den norske programvaregründeren, oppfinneren og komponisten Knut Wiggen (f. 1927) feiret. Allerede tidlig på 60- tallet var han drivkraften bak byggingen av verdens første digitalt styrte studio, Elektronmusikstudion i Stockholm (EMS). Her komponerte han fem korte stykker som skulle vise mulighetene ved databehandlet lyd. Samtlige verk ble spilt som prologer eller interludier til konserter i Grieghallen. «Jeg lurer på å begynne igjen. Dette med Festspillene er inspirerende. Når mine verk spilles på Festspillene i Bergen, da har det skjedd noe. Jeg takker og bukker.» uttalte Wiggen til avisen FestImpulser. Den unge komponisten Alexander Rishaug, som er sentral i det norske elektronikamiljøet, fikk samme år i oppdrag å lage korte prologer til tre kammermusikkonserter i Håkonshallen. Disse var inspirert av hovedprogrammet for kvelden. 2010: ÅRESONG Festspillene inviterte Jon Fosse til å skrive sangtekster, og disse ble utgitt på Samlaget høsten 2009. Gabriel Fliflet tonesatte tekstene, og i bestillingsverket Åresong fikk Fosses tekster dansesko på. Det musikalske kompaniskapet bidro nok til at flere stiftet bekjentskap med Jon Fosses univers og mottakelsen var overstrømmende. Åresong ble siden fremført på Dei nynorske festspela, og det er flere andre arrangører som har vist sin interesse, også internasjonale. 16
2011 ØRETS TEATER I-IV Festspillene engasjerte komponist Henrik Hellstenius som kurator for en serie som skulle utfordre det tradisjonelle konsertformatet og presentere ny musikk på nye måter. Det resulterte i fire konsertforestillinger. Det unike prosjektet involverte over tretti musikere og er Festspillenes største satsing på samtidsmusikk noensinne. «Hva skjer når man har et rom fylt av gress, når man lar naturlyder og kunstmusikk gå over i hverandre. Endrer opplevelsen seg?» Dette var blant spørsmålene Hellstenius brukte som utgangspunkt. Gjennom de fire konsertforestillingene satte Hellstenius sin egen og andres musikk inn i ulike tematiske sammenhenger som alle innebar et møte mellom musikken og sceniske elementer som video, tekst, lys eller bevegelse: Natur, Død, Gruppeterapi og Fortellerne. 2012 VOICES THAT MATTER Komponist og musiker Maja SK Ratkje sto spissen for en konsertserie som viste det enorme spennet i den menneskelige stemmen. Konsertserien Voices That Matter presenterte radikalt ulike måter å bruke stemmen på, både den fysiske stemmen og den i overført betydning. Fra sitt brede internasjonale nettverk hadde Ratkje valgt ut et knippe kunstnere som alle har noe på hjertet og som alle bruker stemmekraft til å uttrykke det. I tillegg til å være komponist vekker Maja SK Ratkje også stor oppsikt med sine liveopptredener. Under Festspillene åpnet hun konsertserien med en soloopptreden i samarbeid med den bergensbaserte videokunstneren HC Gilje i Johanneskirken. Dagen etter, på samme sted, stod det engelske viola da gamba-ensemblet Fretwork for tur. Ratkje hadde også invitert amerikanske David Moss, sveitsiske Dave Phillips og japanske Koichi Makigami til å holde hver sin konsert. Konsertserien inviterte også til en spesiell korfest hvor britiske Phil Minton hadde arbeidet med lokale amatører i et feralkor. Feral betyr «utemmet», og konserten var resultatet av en tredagers workshop med vokalimprovisasjon. LIVING ROOM Living Room er et konsept utviklet av den kunstneriske lederen for det danske ensemblet Scenatet, Anna Berit Asp Christensen. Siden 2009 har ensemblet holdt intimkonserter i private kunstnerhjem i København. Her har ensemblet fremført spesialskrevet musikk av Christensen og Bent Sørensen, tidligere festspillkomponist. I Bergen valgte de to komponistene ut Leif Ove Andsnes og Tomas Espedal til å huse de helt spesielle konsertene 17
Koordinering og samarbeid Under dette punktet ønsker departementet en beskrivelse av hvordan festivalen jobber som koordinerings- og samarbeidspartner i forhold til andre festivaler, kulturtiltak og bransjeorganisasjoner etc. 11. Hvilke eksterne samarbeidspartnere har festivalen hatt de siste fire år (andre festivaler og andre kulturtiltak)? 2009 2010 2011 2012 Den Nye Opera Bergen Filharmoniske Orkester Domkirken menighet Universitetet i Bergen Carte Blanche Transitteatret-Bergen Den Nationale Scene Bergen kulturskole Bergen Hindu Sabha Columbi Egg Bergen Kunsthall Bergen kunstmuseum Nattjazz Studentorganisasjonene i Bergen Bergens Tidende Bergen dansesenter NRK Kritikerlaget Black Box Theatre Utenriksdepartementet Norsk kulturskoleråd Danmarks radio Razumovskyakademiet Bergen Filharmoniske Orkester Den Nationale Scene Bergen kulturskole Bergen kunsthall Bergenhus festning Carte Blanche Den Nye Opera Domkirke menighet Universitetet i Bergen Kunstmuseene i Bergen Studentorganisasjonene i Bergen Dextra Musica Holbergprisen Bergens Tidende Bymuseet i Bergen Bergen dansesenter Nattjazz Barratt due musikkinstitutt NRK Kritikerlaget Utenriksdepartementet Forsvarets musikk Menuhin competition 2010 Norges musikkhøgskole Oslo kammermusikk festival Rikskonsertene Bergen Filharmoniske Orkester Den Nationale Scene Carte Blanche Den Nye Opera Bergen kulturskole Bergen kunsthall Bymuseet i Bergen Domkirke menighet Universitetet i Bergen Kunstmuseene i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen Holbergprisen Høgskolen i Bergen Bergens Tidende Bergen Internasjonale Musikkfestival Nattjazz Studentorganisasjonene i Bergen Transitteatret-Bergen Bergen dansesenter Jiří Hlinkas klaverakademi Barratt due musikkinstitutt Dextra Musica NRK Kritikerlaget Utenriksdepartementet Den Nye Opera Bergen Filharmoniske Orkester Den Nationale Scene Carte Blanche Bergen kulturskole Bergen kunsthall Universitetet i Bergen Bergens Tidende Domkirken menighet Bergen Lokalhistoriske Arkiv Bergen kunstmuseum Transitteatret-Bergen Jiří Hlinkas klaverakademi Oseana, Os Norges Musikkorpsforbund Dextra Musica Barrat Due Musikkinstitutt Norges Musikkhøgskole Norsk kulturskoleråd Nationaltheatret NRK Kritikerlaget Utenriksdepartementet Frikar Dance Company Dansens hus Norges ambassade på Cuba 18
Norsk kulturskoleråd Nasjonale Festningsverk Ole Bull 2010 Dextra Musica Betty Nansen Teatret Rikskonsertene Norsk kulturskoleråd Ibsen International El Sistema Wiener Festwochen Det Kongelige Teater, København Volksbühne am-rosa- Luxemburg-Platz, Stockholms Stadsteater, Napoli Festival Teàtro Italia Théàtre de la Ville, Paris El Sistema Det Kongelige teater, København Performa, New York Scenatet, København Komische Oper Edinburgh International Festival 12. Gi en nærmere beskrivelse av viktige samarbeidsprosjekter i perioden. Hva var formålet med samarbeidet og hva er erfaringene? I oversikten i pkt. 11, har vi kun listet opp kulturaktører vi har hatt praktisk eller økonomisk samarbeid med, og ikke tatt med alle kulturaktørene som er representert på festspillprogrammet. I hovedsak er samarbeidet forankret i en felles kunstnerisk målsetting, og at partnerskapet er med på å løfte de kunstneriske prosjektene. I enkelte tilfeller er det likevel først og fremst et informasjonsog markedssamarbeid. Lokalt/regionalt: Fra 2006 har Festspillene arbeidet for å styrke den lokale forankringen. FiB skal bidra til å koble ulike aktører sammen og løfte prosjekter som ellers ikke ville ha sett dagens lys. FiB har inngått et bredt og langsiktig samarbeid med lokale kulturinstitusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), Carte Blanche, Den Nationale Scene og Den Nye Opera (nå Bergen Nasjonale Opera BNO), Bergen Kunsthall og Universitetet i Bergen (og i særlig grad Griegakademiet). Formålet er bl.a. å få en lengre planleggingshorisont og gjøre rammene for samarbeidet mer forutsigbare. Samarbeidet med BFO og BNO står her i en særstilling. Spesielt har åpningsforestillingene man har gjort sammen på Festspillene vært viktig for partnerne. Bergen Internasjonale Teater, Transitteatret-Bergen, Borealis, Norges Musikkorps forbund, Amatørkulturrådet, Jo Strømgren Kompani (som til 2010 hadde base i Bergen), Kulturskolen i Bergen og en rekke lokale kor har vært hyppige samarbeidspartnere i programmeringen. Flere år har avslutningskonserten vært store korverk, bl.a. Berlioz Fausts fordømmelse i 2012 og Händels Messias i 2009. Under slike forestillinger synger lokale kor sammen med internasjonale toppsolister. I 2009 sto hele 300 korister på scenen. «Spektakulært og effektfullt ble det fremført i går. Da halve Grieghallen reiste seg fra stolene og sang for full hals, 19
firestemmig og med massiv mastodontklang, da måtte man bare bøye seg for overmakten. Det var overrumplende. Det var overveldende og merkelig oppløftende. Og ikke minst var det overraskende klangfullt og disiplinert, spesielt når man tenker på hvor mange ulike kor og sangere som var implisert», skrev Bergens Tidende. FiB samarbeider med de lokale og regionale musikkutdanningene ved Griegakademiet, Ole Bull akademiet og Jiří Hlinkas klaverakademi i presentasjonen av unge talenter. Festspillene har også hatt jevnlig dialog med Nattjazz, Førde musikkfestival og Hardanger musikkfest, for å se på hvordan man har kunnet koordinere sitt program og evt. samarbeide om artistreiser med mer. Sammen med Nattjazz ble det arrangert konserter under Festspillene i Grieghallen i 2010 og 2011. Festspillkonserter har vært arrangert i samarbeid med kulturhuset Oseana i Os. Foruten de faste konsertseriene i Ole Bulls hjem på Lysøen (Os) og Valestrand (Osterøy), har det blitt holdt skolekonserter på for eksempel på Stord. Festspillene har også presentert artister på en rekke sykehjem og på Haukeland sykehus (2011 og 2012). I 2009 opprettet FiB et samarbeid med hindutempelet i Bergen, som innebar tett dialog om program og profilering. Tross krigshandlinger på Sri Lanka var det et stort engasjement fra templets side og to forestillinger med sørindiske artister ble arrangert. Det var god publikumsoppslutning både i det tamilske miljøet og blant Festspillenes kjernepublikum. Arrangementene fikk også mye presseomtale. De påfølgende år, ble det av ulike årsaker vanskelig å få koordinert et samarbeid med tempelet, og FiB henvendte seg derfor til Bergen Internasjonal kultursenter, som representerer flere ulike miljø. I tillegg til å være en sparringspartner i forhold til ulike konsertserier (f.eks. Musikk som GPS i 2010), bidro BIKS til å spre informasjon om festspilltilbudet til sine medlemmer. FiBs administrasjon har ved flere anledninger bistått med sin kompetanse i forhold til andre aktører og bransjenettverk, ikke bare innen det kunstfaglige, men også i forhold til administrative systemer, rutiner, sponsorarbeid og kommunikasjon. NASJONALT: I sin satsing på nye scenekunstproduksjoner, har FiB samarbeidet med en lange rekke norske institusjoner som Nationaltheatret, Oslo kammermusikkfestival, Rikskonsertene, Black Box Teater, Norske Opera og Ballett og Ibsen International. I tillegg til at man har vært co-produsenter, har også samarbeidet berørt kommunikasjonsarbeidet. Festspillene i Bergen sto i spissen for samarbeidet med El Sistema (se også pkt. 9). Sammen med Barratt Due musikkinstitutt, Norges Musikkhøgskole og Norsk kulturskoleråd inviterte FiB ungdomssymfoniorkesteret til El Sistema til Festspillene for å spille sammen med barn fra Norsk barnesymfoniorkester, Barneorkesteret og Juniorensemblet fra Barratt Due musikkinstitutt, samt norske kulturskolebarn i 2011. Dette bygger videre på erfaringene fra prosjektet Playing for A Future som ble initiert i 2009 av Alf Richard Kraggerud. Prosjektet sorterer under Valdres Sommersymfoni og har som mål å bli en internasjonal møteplass for barn og unge innenfor det klassiske musikkmiljøet, uavhengig av foresattes økonomiske status. Til sammen sto rundt 200 barn og unge på scenen i Grieghallen det året. Lederen av El Sistema ble utnevnt som æresmedlem av Stiftelsen Festspillene i Bergen, og samarbeidet fortsatte i 2012. I Norge ble det holdt en audition hvor 80 musikere med tilknytning fra blant NMH og Barrat Due 20
plukket ut til et fellesorkester med ungdomssymfoniorkesteret fra El Sistema. I Oslo og i Bergen ble det holdt felles workshop for nyskapningen Orchestra NoVe, som så holdt to konserter under Festspillene 2012. Studenter fra Norges Musikkhøgskole, Barratt Dues musikkinstitutt har også vært sentral i FiBs satsing på unge talenter, og hadde spesielt en viktig rolle i FiBs markering av Ole Bull-jubileet i 2010. INTERNASJONALT: I løpet av de siste fire år, har FiB hatt en lang rekke internasjonale samarbeidspartnere. Partnerskapet har ført til at de nye forestillingene har blitt vist på andre spillesteder etter at den har hatt urpremiere i Bergen. Det er bare unntaksvis at premieren er lagt til andre steder. Siden FiB ikke har egne arenaer, har prøveperiodene ofte blitt lagt til de samarbeidende institusjonene. I flere tilfeller har FiB koblet på norske og lokale kunstprodusenter på prosjektene, og her har Bergen Nasjonale Opera hatt en særstilling de siste årene. (se også pkt. 14). FiB har også svært god kontakt med en rekke internasjonale agenter, og har derfor hatt gode muligheter til å book de store navnene til solistoppgaver, som Bryn Terfel m.fl. 13. Har knutepunktoppdraget bidratt til endringer i samarbeidet med andre aktører? Hvis ja, på hvilken måte? Festspillene har siden opprettelsen av knutepunktordningen, vært bevisst på kriteriene som følger med, herunder det som går innunder koordinering og samarbeid. Festspillene skal binde sammen personer, prosjekter og institusjoner. Knutepunktoppdraget har nok gjort FiB spesielt oppmerksom på oppgaven å løfte frem og involvere lokale og regionale aktører. Disse, som gjerne er semi-profesjonelle eller amatører, har i mange sammenhenger blitt koblet sammen med topp profesjonelle nasjonale og internasjonale kunstnere og institusjoner. Samtidig har FiB vært kompromissløs når det gjelder kvalitetskrav som må settes til en internasjonal festival, og vært bevisst på det ansvaret som hviler på direktøren, som programmerer av Festspillene. Status som knutepunktfestival har også gjort det naturlig å dele av sin kompetanse på ulike fagområder, og både innen økonomi, administrasjon, sponsor- og kommunikasjonsarbeid har FiBs ansatte bistått andre kulturinstitusjoner og nettverk med veiledning, og konkrete verktøy som presselister og budsjetteringsløsninger (budsjettfiler). Nasjonal og internasjonal orientering. 14. Redegjør for strategier og tiltak som bidrar til at festivalen er nasjonalt og internasjonalt orientert innenfor sitt virkeområde. INTERNASJONALT: 21
Målsetningen med å styrke det internasjonale arbeidet har vært å: Styrke kvaliteten gjennom ekstern evaluering Øke nordiske kunstneres synlighet i utlandet Øke antallet tilreisende FiB har siden 2006 fått en markant økt oppmerksomhet i internasjonale medier. Viktige europeiske aviser har dekket Festspillene med utfyllende reportasjer og anmeldelser. Dette skyldes først og fremst den kunstneriske strategien som vektlegger nye produksjoner, men det er også blitt arbeidet mer målrettet for å nå ut med informasjon til viktige europeiske journalister, i tillegg til annonsering i internasjonale musikk- og teatermagasin. Siden 2008 har FiB samarbeidet med to internasjonale PR byråer for bistand i arbeidet med å sende ut pressemeldinger til britiske og tysktalende medier, arrangere pressekonferanser i utlandet, samt prioritere hvilke journalister/medier som inviteres til Bergen under Festspillene. Vi har også et bredt samarbeid med Utenriksdepartementet og de norske ambassadene i de europeiske storbyene. Festspillene får blant annet reisestøtte til et avtalt antall journalister hvert år, der FiB dekker hotell i to netter, samt pressebilletter til festspillarrangementene. Ressursene som FiB setter av til forpleining av internasjonal presse er likevel beskjeden i forhold til hva andre europeiske festivaler bruker. Forestillingene som FiB har initiert med norske og internasjonale samarbeidspartnere, har også blitt eksportert til andre land. I 2008 stod for eksempel Die Massnahme på programmet til Festspillene i Salzburg, som den første norske teaterproduksjon noen gang. Denne var en av FiBs egenproduksjoner i 2007. Etter at Vegard Vinge og Ida Müller vakte internasjonal oppmerksomhet med sin ekspresjonistiske versjon av Ibsens Vildanden, som var en samproduksjon mellom FiB og Black Box Teater i 2009, fikk kunstnerparet en egen scene i Volksbühne i Berlin. I 2011 kom Vinge og Müller inn under Kulturrådets ordning for basisfinanisering. FiB har også vært med på store europeiske samproduksjoner, som f.eks ±0 (2011) i regi av den anerkjente regissøren Christoph Marthaler. Bak sto FiB sammen med Unlimited Performing Arts, Wiener Festwochen, Det Kongelige Danske Teater, Volksbühne am-rosa-luxemburg-platz, Stockholms Stadsteater, Napoli Festival Teàtro Italia og Théàtre de la Ville in Paris. NASJONALT: FiB skal i følge vedtektene være «den fremste norske manifestasjon i sitt slag», og har også hatt en svært viktig funksjon i Kultur- Norge siden starten. Det er viktig for FiB å opprettholde den nasjonale statusen, og ha nasjonal gjennomslagskraft. Tiltakene og strategiene som er nevnt i forhold til det internasjonale er også gjeldende her. FiB jobber bevisst med å søke de største og viktigste 22