Vi i vel 1 2013 NÆRMILJØMAGASINET - FOR DITT VEL - FRA DITTVEL.NO ENDRINGER I REGLENE FOR MOMSKOMPENSASJON STRÅLING I DITT NABOLAG - ER DET EN TRUSSEL? Vi i vel
Utgiver: VELforbundet Krogsrudvegen 229 N-2223 Galterud Tlf: 09685 post@dittvel.no WWW.dittvel.no Vi i vel Magasin for nærmiljø og lokalsamfunn Nr. 1-2013 Styret Leder Martin Brynjulfsen, Tromsø Nestleder Sigvard Laurendz, Grimstad Styremedlemmer Berit Storvik Lundenes, Molde Anurag Shukla, Galterud Jan Bye Iversen, Jessheim Manfred Larsen, Lørenskog Irene Broholt, Oslo Varamedlemmer May-Britt Christensen, Oslo Torhild Lakseide, Tjøme Mona Lasen-Asp takket av Etter å ha sittet som nestleder siden stiftelsen av VELforbundet ønsket Mona Larsen-Asp avløsning. Mona har været en svært verdifull person i styret. Med sin bakgrunn fra likestillingsarbeid har Mona blant annet bidratt til større bevissthet i VELforbundet om kvinnenes betydning i nærmiljøarbeidet. LEDER Gjennomslag for krav om forenkling av ordning for momskompensasjon. Mange velforeninger reagerte med rette på mye byråkrati og store revisorkostnader når de søkte om momskompensasjon for sine driftskostnader. VELforbundet tok disse reaksjonene på alvor og vinteren 2011-2012 tok vi kontakt med Kulturdepartementet. I vår henvendelse påpekte vi svakhetene som ordningen for momskompensasjonen hadde. Regelverket var slik at det ikke var lønnsomt for foreninger som hadde betalt mindre en 9.000 i moms å søke om momskompensasjon. Dette var ikke i tråd med intensjonen for ordningen, og vi ba departementet foreta endringer slik at små lokale foreninger også kunne nyttiggjøre seg ordningen for momskompensasjon. Kulturdepartementet har nå sett på saken og det er gjort endringer i forskriften for momskompensasjon. Endringene bidrar til ytterligere forenkling og reduserte revisjonskostnader for frivillig sektor, og gjør momskompensasjonsordningen mer tilgjengelig for små organisasjoner. Kravet om å benytte registrert/statsautorisert eller kommunerevisor til å kontrollere søknaden gjelder nå bare søkere som har over 3 mill. kr i omsetning. Dette gjør at de aller fleste velforeninger nå kan søke om momskompensasjon uten å bruke registrert eller statsautorisert revisor til kontroll av sin søknad. Krav til oppbevaring av dokumentasjon er også redusert fra 3 år til 1 år for lokalledd. VELforbundet er fornøyd med at Kulturdepartementet har gjort forenklinger som gjør at også små lokale foreninger nå kan nyttiggjøre seg ordningen for momskompensasjon. Vi håper at lokale foreninger nå benytter muligheten for å få refundert sine momskostnader. Søknadsfristen i 2013 er satt til mandag 19. august. Søknaden som skal inn i sommer gjelder for regnskapsåret 2012. Mona Larsen-Asp ble takket av med et spesialdesignet fat fra Magnor Glassverk. Vi i vel 2
MOMSKOMPENSASJON 2013 FORENKLING AV REG- LENE FOR MOMSKOM- PENSASJON Kulturdepartementet har nå gjort endringer i forskrift for momskompensasjon, for å gjøre ordningen enklere og mer tilgjengelig for små frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet ved å kompensere for momskostnader ved kjøp av varer og tjenester. Disse endringene bidrar til ytterligere forenkling og reduserte revisjonskostnader for frivillig sektor, og gjør momskompensasjonsordningen mer tilgjengelig for små organisasjoner. Dette er i tråd med Regjeringens klare mål om at organisasjonene skal bruke minst mulig tid på skjemaer og mest mulig tid på aktivitet, sier kulturminister Hadia Tajik. Endringene i momskompensasjonsordningen er som følger: Minstegrenser for å søke om kompensasjon er endret fra 300 000 kr til 200 000 kr i forenklet modell og fra 21 000 kr til 14 000 kr i dokumentert modell. Grensen for når det kreves registrert/statsautorisert eller kommunerevisor for enkeltstående søkere, sentralledd og aksjeselskap i forenklet modell er økt til 5 mill. kroner i likhet med underledd. Grensen for når det kreves registrert/statsautorisert eller kommunerevisor for enkeltstående søkere, sentral-, regionalledd, lokalledd og aksjeselskap i dokumentert modell er økt til 3 mill. kr. Krav til oppbevaring av dokumentasjon er redusert fra 10 til 3 år i dokumentert modell for sentralledd, regionalledd og enkeltstående og fra 3 år til 1 år for lokalledd. HVORDAN SØKE OM MOMSKOMPEN- SASJON I 2013 Med bakgrunn i uttalelse fra landsmøtet 2013 oppfordrer VELforbundet alle som søker om kompensasjon av mer enn 14.000 kroner til å søke direkte til Lotteri og stiftelsestilsynet (LS). Dersom dere har mindre en 3 mill. i omsetning er det, i år, ingen krav til kontroll av reg./autorisert revisor, kun foreningens internt valgte revisor må involveres! Bakgrunnen for vår oppfordring er at ordningen er slik laget at sentralleddet pålegges å gjennomføre kontroll av alle søknader som inngår i samlesøknaden. Dette er en meget tid- og kostnadskrevende prosess. I tillegg gjennomfører LS alltid «etterkontroll» av en del søknader, som ifølge LS, skal betales gjennom administrasjonsgebyret på 1% av kompensasjonen. VELforbundets landsmøte mener at dette er en oppgave man ikke kan pålegge et sentralledd som ikke har driftsbevilgning. Administrasjonsgebyret (på 1%) dekker på ingen måte de kostnader alle de oppgaver som følger med en samlesøknad og etterfølgende kontroller. Søknadsprosessen, dokumentasjon, kontroll av søknad og gjentatte kontroller fra LS er tidkrevende! Vi oppfordrer derfor nok en gang alle som søker om kompensasjon for 14.000 eller mer til å søke LS direkte og ber om forståelse for dette. For dere som har søknadsbeløp mindre enn 14.000 kroner, og derved ikke har mulighet til å søke direkte, ber vi om at dere sender en e-post til moms@dittvel.no med følgende opplysninger: Foreningens navn (helst også medlemsnummer) Kontaktperson/ansvarlig for søknaden Telefonnr. og e-postadresse til kontaktperson/ansvarlig for søknaden VELforbundet benytter også i år WEB basert søknadssystem. Når vi har mottatt informasjon vil vi fortløpende registrere dere på vår WEB og sende dere brukernavn og passord. VELforbundet har satt søknadsfristen til 19. august 2013. Dette gir oss tid til å kontrollere og sammenfatte samlesøknaden, samt at revisor kan gjennomføre de pålagte kontrolloppgaver. Generell informasjon: Søknadsfristen til LS er 1. september og det er i år ca. 950 millioner til fordeling, Hjemmesiden til LS finner dere her. (Det er to modeller man kan søke etter, når det gjelder foreninger med liten omsetning og normalt ingen ansatte, er det dokumentert modell som gir mest kompensasjon.) Rettledning til søknad etter dokumentert modell finner du her. Alle nødvendige skjema for å søke etter dokumentert modell kan du laste ned her. En oversikt over vedlegg som må sendes inn sammen med søknaden finner du her. Har du spørsmål send en e-post til moms@dittvel.no Vi i vel 3
LEKEPLASSEN VIKTIG FOR BARNS UTVIKLING Barn har mye mer muskel og skjelettplager nå enn før. For 15 år siden var det ikke vanlig å behandle barn for vond rygg og stive skuldre sier spesialist barnefysioterapi Ute Imhof, til Barn og familie. Hun tror grunnen til at plagene har økt, er at barna beveger seg mindre enn før. Det er mindre naturlig lek i skogen og på lekeplassen. Knut Enger i VELforbundet er ikke overrasket over denne utviklingen. De samme observasjonene er tidligere gjort i Sverige. Her viste det seg at en stor andel av barn som begynte på skolen hadde muskelog skjelettplager. Det viste seg også at jenter var overrepresentert i denne undersøkelsen. Knut Enger har arbeidet med barns oppvekstmiljø i 25 år og har flere ganger tidligere advart mot denne utviklingen. Dette er som forventet sier han. Man skulle nesten tro at dette er en utvikling man har ønsket. Gjennom de siste 15 til 20 årene har politiske vedtak og prioriteringer ført til den utviklingen som man nå ser. Ingen andre grupper i samfunnet hadde funnet seg i å bli nedprioritert på den måten små barn har blitt. På 80 og 90 tallet var det flere statlige tilskuddsordninger som kunne benyttes til tiltak i barns felles lekemiljø. I dag er det meste av dette borte. Tidligere var det også en mer romslig forståelse av hva et nærmiljøanlegg kunne inneholde og hva det ble gitt tilskudd til. I dag er det nesten bare næremiljøanlegg med idrettslige aktiviteter som får tilskudd gjennom spillemiddelordningen. I regelverket sies det klart at rene redskapslekeplasser (sandkasser, husker, sklier, vipper, klatrehus osv.) faller utenfor ordningen. I tillegg er det bestemt at det ikke kan gis tilskudd til anlegg for barn under skolepliktig alder. Med en slik politikk legges det opp til at barn skal påføres skjellet- og muskelplager avslutter Enger. FALLUNDERLAG VIKTIG GUMMI ER TRYGT Resirkulert gummigranulat kan trygt brukes på lekeplasser Det er liten grunn til uro over at små biter oppmalt bilgummi, som blant anna blir brukt til fallunderlag på lekeplasser, skal gi utslipp av miljøgifter, viser en ny rapport. Trygg bruk Faren for lekkasje av sink og andre miljøskadelige stoffer blir reduserte dersom gummigranulatet blir bundet i produktet og det blir lagt på ei fast overflate. Gummigranulat kan derfor trygt brukes i utendørs fallunderlag, løpebaner og støtdempende matter som er produsert på denne måten. Lekkasjen av sink og miljøgifter er størst der gummigranulatet ligger løst, slik det ofte gjør på kunstgressbaner. Gummigranulat fra kasserte bildekk kan som oftest bli brukt trygt også på slike baner. Men dersom idrettsbanene er plasserte slik at granulat kan renne ut til sårbare bekker og vassdrag, bør en finne alternative materialer som er mer miljøvennlige. Vi i vel 4
STRÅLING I DITT NABOLAG - ER DET EN TRUSSEL Pressemelding 30. januar 2013 Nordiske strålevernorganisasjoner krever at grenseverdiene for radiofrekvent stråling senkes Dagens grenseverdier for tillatt stråling fra utstyr som kommuniserer trådløst (mobiltelefoner, ipads, mobilmaster etc) må senkes omgående. Regjeringen, Stortinget og ansvarlige myndigheter må handle umiddelbart for å beskytte mennesker. Dette krever flere nordiske strålevern- og funksjonshemmedes foreninger. De siste års forskning har klarlagt at de gjeldende grenseverdiene ikke er tilstrekkelige for å beskytte befolkningen mot helseskader. Dagens grenseverdier er foreldede. De beskytter kun mot akutte oppvarmingseffekter, etter 6 minutters eksponering, de beskytter ikke mot andre effekter som kan oppstå etter lengre tids eksponering. Dagens grenseverdier beskytter ikke mot vanlig rapporterte effekter som f eks hodepine, søvnvansker, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer eller kreft. De senere års forskning har vist mange skadelige effekter langt under dagens grenseverdier. Det er konklusjonen i en forskningsgjennomgang, BioInitiative 2012, der 29 internasjonale eksperter fra 10 ulike land, hvorav 7 fra Sverige, har gått gjennom 1800 vitenskapelige studier. Barn, gravide og de som ønsker å bli foreldre, er spesielt utsatte. Den nye rapporten, som er utarbeidet av internasjonale eksperter uten finansielle koblinger til industrien, gir et alvorlig bilde av helserisikoene med trådløs teknologi. Forskningen viser gjennomgående at risiko for å få aggressiv hjernekreft og hørselsnervekreft øker ved bruk av mobiltelefon og trådløs telefon. Derfor ble slik radiofrekvent stråling klassifisert som mulig kreftfremkallende av WHOs internasjonale kreftforskningsinstitutt, IARC, i 2011. Strålingen kan skade cellene våre, det gjelder alt fra hjerne- til sædceller, på mange måter. Flere titalls nye undersøkelser kobler mobilstråling til skader på sædcellene. En mobiltelefon i lommen eller i beltet, bærbare PC-er og ipads med trådløs internettoppkobling kan skade spermienes DNA, lede til misdannelser og vanskeligheter med å få barn. Det ufødte barnets utvikling kan også skades når gravide bruker mobiltelefoner eller utstyr som kobles opp mot trådløst internett. Hjernens følsomme utvikling kan påvirkes, og det kan resultere i adferdsproblemer som ADHD, dårligere hukommelse eller lærevansker. Slike effekter er observert i undersøkelser av mennesker og i dyrestudier. Langvarig eksponering kan resultere i psykiske problemer, alvorlige nevrologiske sykdommer og kreft. Gjentatte undersøkelser viser risiko for søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, depresjoner og hodepine. Hele 98 studier viser skadelige effekter på hjernen og 9 viser økt risiko for Alzheimer eller demens ved eksponering for lavfrekvente elektromagnetiske felt. Vi kan konstatere at de helserisikoer som BioInitiativerapporten advarer om, samsvarer med den kraftige økningen i diffuse og uklare helseproblemer i samfunnet. Barn, ungdommer og voksne i Norden har aldri sovet så dårlig eller hatt så dårlig psykisk helse som i dag. Vi i vel 5
STRÅLING I DITT NABOLAG - DET HEMMELIGE STRÅLEKARTET Norge er teppelagt med GSMbasestasjoner. Samtidig strides fagmiljøene om hvor mye stråling mennesker tåler. Brennpunkt avslørte kartet over Telenors GSM-sendere. Omstridte grenseverdier Statens strålevern presiserer at sendereffekten fra basestasjonene holder seg godt innenfor internasjonale grenseverdier. Som Brennpunkt-filmen En strålende dag viste, er flere forskere uenige i måten disse grensene er blitt satt på. Hemmelighold i strid med loven Den fulle oversikten over hvor mobilbasestasjonene står, har til nå vært holdt tilbake av teleselskapene. De har begrunnet dette med forretningsmessige hensyn, samt ved å henvise til rikets sikkerhet. Da Brennpunkt klaget hemmeligholdet inn for Miljøklagenemnda, fikk redaksjonen medhold i at opplysningene må regnes som miljøinformasjon. Folk må ha anledning til å orientere seg om hvor senderne er utplassert, mener nemnda. Her kan du selv sjekke hvor i ditt nabolag landets største mobiloperatør har installert GSMsendere. LEKEOMRÅDE STENGT GRUNNET STRÅLING Lekeområdet ved Kniksen plass i Bergen, hvor det nå er etablert en barnehage, er avstengt på grunn av for høye stråleverdier fra en trafostasjon. Det er ikke uvanlig at slike trafostasjoner er lagt til lekeområder i barns nærmiljø. VELforbundet vil oppfordre alle om å være oppmerksom på denne risikofaktoren. Skulle dere ha en trafostasjon på lekeplassen bør dere ta kontakt med kommune eller eieren av trafostasjonen for å få avklart strålingsfaren. Mellom fem og åtte meter Statens strålevern informerer om at magnetfeltet nær slike nettstasjoner kan bli forholdsvis høyt på grunn av kombinasjonen av høye strømstyrker og korte avstander til feltkilden, men feltet avtar raskt med avstand. For en større nettstasjon i bynære strøk vil gjennomsnittlig magnetfelt gjennom året som regel være nede på rundt utredningsnivået på 0,4 µt ved sju til åtte meters avstand fra stasjonens yttervegg. For en mindre nettstasjon i mindre bebygde strøk vil avstanden typisk være fem meter. Forsiktighet rundt barn Statens strålevern maner også til forsiktighet og sier det er et generelt strålevernsprinsipp å unngå all unødig eksponering. Derfor anbefales forsiktighet ved langtidsopphold nær elektriske anlegg, i rom med varmekabler eller andre elektriske artikler hvor verdiene over tid er over 0,4 µt. Steder hvor barn har langvarig opphold, som sove- og lekeplass, bør ha lavest mulig eksponering for magnetfelt. (For mer, se side 7) Vi i vel 6
STRÅLING I DITT NABOLAG FAKTA OM MAGNETFELT Magnetfelt måles vanligvis i enheten mikrotesla (μt) Størrelsen på magnetfeltet er avhengig av hvor mye strøm som går i ledningen Grenseverdien er 200 μt for befolkningen Det er satt et utredningsnivå på 0,4 μt for vurdering av langvarig eksponering. Ved nybygg eller nye anlegg hvor årsgjennomsnittet overskrider 0,4μT, skal tiltak vurderes. Utredningsnivået for magnetfelt ved nye bygg og høyspentanlegg gjelder særlig for bygninger der opphold over lang tid vil forekomme. Utredningsnivået er satt til et årsgjennomsnitt på 0,4 μt basert på en mulig risiko for en svak økning i leukemitilfeller hos barn. Det er derfor et mål å forhindre eller redusere antall nye boliger, barnehager og skoler nær høyspentanlegg. Ved nybygg og nye anlegg hvor magnetfeltet vil bli over 0,4 μt, skal det vurderes å sette inn tiltak for å redusere nivået. Ulike tiltak skal vurderes opp mot ulike hensyn, ulemper, kostnader, etc. Dette er i tråd med strålevernforskriftens krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Eksempler på magnetfeltnivå ved høyspentledninger: Spenningsnivå (kilovolt) Strømstyrke (Ampere) Avstand i meter som gir 0,4 μt 22 150 15 22 200 18 66 200 20 66 300 25 132 300 35 132 400 40 300 450 60 300 650 70 420 800 85 420 1100 100 Tabellen viser eksempler på hvor langt fra nærmeste ledning magnetfeltet vil være nede i utredningsnivået 0,4 μt. Eksemplene gjelder vanlig planoppheng, og er satt opp ut fra typiske gjennomsnittsverdier på strømstyrke i ledninger med ulike spenningsnivå. Magnetfeltet avhenger av strømstyrken. Den varierer fra ledning til ledning, gjennom døgnet og i løpet av året. For å beregne årsgjennomsnitt for magnetfelt, må man derfor kjenne det årsgjennomsnittet for strømbelastning for høyspentledningen. Vi i vel 7
VELLYKKET LANDSMØTE Nok et vellykket landsmøte ble gjennomført 4. mai. Beretning og regnskap ble godkjent uten større merknader. Landsmøtet var tilfreds med forbundets utvikling. VEDTEKTER Landsmøtet behandlet også vedtekten. Etter noe debatt, blant annet om styrets størrelse, valgte landsmøtet å nedsatte er redaksjonskomité som samordnet innspillene fra debatten. Redaksjonskomité avga en enstemmig innstiling som ble bifalt av landsmøtet. En av endringene i vedtektene innebærer at styret utvides fra 5 til 7 faste medlemmer. Det skal også velges et arbeidsutvalg på 3 som skal forestå det løpende arbeidet etter fullmakter gitt av styret. MEDLEMSVEKST Landsmøtet ønsket at det i den kommende perioden skulle satses på å øke medlemsmassen. Med de medlemsfordelene VELforbundet kan tilby burde alle landets vel- og nærmiljøforeninger bli medlemmer i forbundet. Styret ble spesielt oppfordret om å se på mulige insitamenter for å få eksisterende medlemsforeninger til å verve nye medlemmer. DRIFTSBEVILGNING Landsmøtet mente det var svært beklagelig at VELforbundet ikke får driftsstøtte fra staten på lik linje med andre frivillige organisasjoner. Samtidig som det forventes at VELforbundet skal påta seg oppgaver for offentlige myndigheter. DET NYE STYRET Leder Martin Brynjulfsen, Tromsø Nestleder Sigvard Laurendz, Grimstad Styremedlemmer Berit Storvik Lundenes, Molde Anurag Shukla, Galterud Jan Bye Iversen, Jessheim Manfred Larsen, Lørenskog Irene Broholt, Oslo Varamedlemmer May-Britt Christensen, Oslo Torhild Lakseide, Tjøme Vi i vel 8
LEVANGER KOMMUNE VIL HA BENKEFORSLAG PØLSESVEVET VELFORENING FIKK 5.000 KRONER FRA COOP Rett før 17. mai delte Guro Langnes i Coop Nord ut en av de 13 aktivitetsprisene til Pølsesvevet velforening i Tromsdalen på Coop Prix Tromsdalen. Prisene deles ut til de foreningene som får flest stemmer fra medlemmene i området. Det er medlemmene selv som har sendt inn forslag og deretter bestemt hvem som fortjener prisen mest, sier Langnes. Kasserer Maylen Klo Dreyer, leder Yvonne Sørensen og butikkesjef på Coop Prix Til sammen skal det plasseres ut 150 benker av denne typen rundt omkring i Levanger kommune, forteller Øyvind Nybakken Levanger kommune har 150 benker til rådighet, og disse skal plasseres rundt omkring i kommunen. Nøyaktig hvor, kan du være med og bestemme. - Tanken er at velforeninger selv foreslår hvor de ønsker benkene plassert. Primærtanken er at benkene kan komme til god nytte for eldre som er ute og spaserer. Dersom de ved hjelp av en sittepause på benken kan forlenge gåturen med noen meter, har det betydning også for folkehelsa, sier Øyvind Nybakken, enhetsleder for kommunalteknikk. Ønsker du en benk i ditt område, tar du opp saken gjennom nærmeste velforening. Bli enige om egnet sted, avtal med grunneier, og legg så forslaget på bordet til Nybakken. - Utgangspunktet er at benkene skal stå ved siden av kommunal vei, friområder, lekeplasser eller lignende. Det skal være et tilbud der folk bor. Benkene må ikke være i veien for brøyting eller strøing, informerer han. Av de 150 benkene er allerede noen utplassert forteller Nybakken. TRIM DE SMÅ GRÅ SELVIK VELFORENING INVITERER TIL QUIZ PÅ TORSDAGER. Torsdag 30. mai ble det tenkt så det knaket på Fremad, mens quizlagene sitter bøyd over hvert sitt ark og hvisker, så ikke nabolaget skal høre svarene. Den siste torsdagen i måneden er blitt Selvik Velforenings faste quizdag. Tromsdalen Dagfinn Elverum står her med diplomet for aktivitetsprisen. - Utvikler friluftsområde Leder Yvonne Sørensen i Velforeningen satte stor pris på å få prisen. Det er jo veldig koselig at de som bor i området setter pris på det vi gjør, sier Sørensen. Velforeningen sørger for at friluftsområdet som ligger i krysset mellom Tindveien og Skarveien skal være attraktivt for dem som ferdes der. Våres mål er at område skal være til gode for hele byens befolkning. Vi har blant annet laget belyst akebakke, satt opp grillhytte og er nå i gang med å lage grusbane som skal bli til skøytebane på vinteren, sier Sørensen. Motiverer Med et budsjett på nesten halvannen million ligger det mye arbeid i å drive velforeningen som har eksistert i to og et halvt år. Vi jobber hardt og har et enormt arbeid. Derfor er det fint å få en slik pris som motiverer oss til videre arbeid, sier Sørensen. Man kan være opptil seks deltakere på hvert lag, og ingen hjelpemidler er tillatt. På grunn av servering av alkohol vil quizen ha 18- års aldersgrense. Velforeningen er eier av forsamlingslokalet Fremad, og har et eget husstyre som tar seg av driften av lokalet. Selvik Vel har også et mål om å legge til rette for sosiale aktiviteter og arrangementer, for lag og foreninger i Selvik og omegn. Vi i vel 9
TILBUD OM KURS OG OPPLÆRING Ønsker du å vite mer om VELforbundets tilbud gå inn på våre nettsider www.dittvel.no Verdens beste miljømerker Svanen, Blomsten og det tyske Blå Engel-merket er kåret til verdens mest troverdige miljømerker blant 207 kandidater. Svanen og Blomsten er svært utbredt i Norge, mens Blå Engel blant annet finnes på en del kopipapir. Det er firmaet Environmental Resources Management som på vegne av det britiske miljødepartementet har analysert standarder og metoder blant miljømerker fra hele verden for å finne fram til de merkene som best sikrer bærekraftighet i produksjonen. I tillegg kom det New Zealandske merket "Environmental Choice" godt ut, men dette merket fins ikke på produkter i Norge. Vi i vel 10