Vedtekter for Sykehusapotek Nord HF

Styresak nr: 09-2011 Behandles: 25. februar 2011 Saksbehandler: Vedlegg: Espen Mælen Hauge Vedtekter for Sykehusapotek Nord HF FORSLAG OM VEDTEKTSENDRING I Sykehusapotek Nord HFs vedtekter fremgår under 4 blant annet at foretaket skal medvirke til at Helse Nord RHF kan oppfylle de sektorpolitiske målsettingene slik de fremkommer i nasjonale helsepolitiske, forskningspolitiske og utdanningspolitiske vedtak og planer. Sykehusapotek Nord HF s iverksetting skjer innen rammen av Helse Nord RHF s konkretiserende planer og vedtak. Virksomheten skal drives innenfor de mål, resultatkrav og rammer som fastsettes gjennom vedtekter, beslutninger truffet i foretaksmøtet, tildelte bevilgninger og vilkår knyttet til bevilgningsvedtakene. Hensynet til brukerne skal legges til grunn for foretakets samlede virksomhet. I vedtektene 4 er også det en opplisting av foretakets kjerneoppgaver og ansvarsområde. Forholdet til kommunehelsetjenesten er ikke nedfelt. Fremtidens helsetjeneste vil som følge av samhandlingsreformen karakteriseres av kortere liggetid på sykehusene, økt poliklinisk behandling, hjemmebehandling og mer avansert behandling og sykere pasienter i kommunehelsetjenesten. Ved å bidra til bedre rutiner for informasjonsflyt, samt god kunnskap om legemiddelbruk både i kommuneog spesialisthelsetjenesten, mener vi at Sykehusapotek Nord HF kan bidra til bedre samhandling mellom omsorgsnivåene og dermed bedre pasientsikkerhet.. Derfor ønsker vi nå et større fokus på å utvide tjenesteområdet til kommunehelsetjenesten. Dette kommer nærmere til uttykk i strategiplan for 2011-14 Endring av vedtektene skal skje av Foretaksmøte etter forslag fra helseforetakets styre, jfr. vedtektene 13: Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet. Styret for Sykehusapotek Nord HF tar eventuelt opp forslag til endringer i vedtektene dersom dette er nødvendig for å ivareta Sykehusapotek Nord HF sitt formål og hovedoppgaver. Styret for Sykehusapotek Nord HF mener at vedtektene således må endres slik at de samsvarer med de sektorpolitiske målsettingene slik de fremkommer i nasjonale

helsepolitiske planer, det regionale helseforetakets og sykehusapotekforetakets strategier. På denne bakgrunn foreslår styret for Sykehusapotek Nord HF følgende tilføyelse i 4, nytt fjerde avsnitt: Sykehusapotek Nord HF skal videreutvikle høy faglig kompetanse og en infrastruktur som er tilrettelagt for spesialisthelsetjenestens behov og være leverandør av varer og tjenester til sykehusene i Helse Nord. I tillegg skal det farmasøytiske tilbudet til sykehusenes pasienter og andre brukere av Sykehusapotek Nord HF, herunder pasientene i kommunehelsetjenesten, utvides og videreutvikles. Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Sykehusapotek Nord HF foreslår for Foretaksmøtet å vedta følgende tilføyelse i helseforetakets vedtekter 4. Sykehusapotek Nord HF skal videreutvikle høy faglig kompetanse og en infrastruktur som er tilrettelagt for spesialisthelsetjenestens behov og være leverandør av varer og tjenester til sykehusene i Helse Nord. I tillegg skal det farmasøytiske tilbudet til sykehusenes pasienter og andre brukere av Sykehusapotek Nord HF, herunder pasientene i kommunehelsetjenesten, utvides og videreutvikles. 2. Styret ber Direktøren oversende saken til Foretaksmøtet for videre oppfølning. Espen Mælen Hauge direktør

SYKEHUSAPOTEK NORD HF VEDTEKTER 1 Navn Helseforetakets navn er Sykehusapotek Nord HF. 2 Eier Sykehusapotek Nord HF eies av Helse Nord RHF. 3 Helseforetakets formål Sykehusapotek Nord HF skal yte gode og likeverdige apotektjenester og skal legge til rette for forskning og undervisning. 4 Helseforetakets virksomhet Sykehusapoteket Nord HF skal medvirke til at Helse Nord RHF kan oppfylle de sektorpolitiske målsettingene slik de fremkommer i nasjonale helsepolitiske, forskningspolitiske og utdanningspolitiske vedtak og planer. Sykehusapotek Nord HF s iverksetting skjer innen rammen av Helse Nord RHF s konkretiserende planer og vedtak. Virksomheten skal drives innenfor de mål, resultatkrav og rammer som fastsettes gjennom vedtekter, beslutninger truffet i foretaksmøtet, tildelte bevilgninger og vilkår knyttet til bevilgningsvedtakene. Hensynet til brukerne skal legges til grunn for foretakets samlede virksomhet. Virksomheten omfatter de fagområder og funksjoner som var godkjent gjennom tildelte spesialiteter og funksjoner i helseforetakets virksomhet i 2001. Det geografiske ansvarsområdet for tjenestene, på de ulike nivå og innen de ulike fagfelt, omfatter de områder som helseforetakets virksomheter hadde ansvar for i 2001 med eventuelle endringer som vedtaes av RHF. Hovedoppgavene som helseforetaket skal bidra til å utføre er følgende: 1. Være en leverandør av de legemidler og apotekvarer som helseforetakene i regionen bestiller 2. Drive detaljsalg av legemidler til sykehusenes brukere 3. Produksjon av legemidler som vanskelig kan anskaffes som farmasøytisk spesialpreparat 4. Yte farmasøytiske tjenester for å fremme faglig og økonomisk rasjonell legemiddelbruk, herunder informasjon og rådgivning til helsepersonell og pasienter 5. Samordne apotektjenestene i regionen slik at helseforetakene kan yte kostnadseffektive tjenester av høy kvalitet 6. Kunne bidra med kompetanse og produksjonsfasiliteter ved beredskapsproduksjon av legemidler til den samlede helsetjenesten samt opprettholde et beredskapslager av legemidler Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Telefax: www.helse-nord.no Helse Nord RHF Sjøgata 10 75 51 29 00 75 51 29 01 Epost: postmottak@helse-nord.no 8038 BODØ Organisasjonsnummer: 883 658 752

Helseforetaket skal i sin samlede oppgaveløsning ta hensyn til kapasitet og kompetanse i andre helseforetak. Helseforetaket skal drive faglig kvalitetssikring innen rammen av nasjonale og regionale standarder. Sykehusapotek Nord HF skal levere tjenester innen helsemessig og sosial beredskap slik dette er vedtatt av Helse Nord RHF / relevant beredskapsmyndighet. Sykehusapotek Nord HF skal drive forskning og utdanning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen de områder som naturlig følger av de funksjoner helseforetaket har som del av en universitetsklinikk. Sykehusapotek Nord HF skal etablere og delta i nødvendig samarbeid med universitet, høgskoler og andre relevante forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Sykehusapotek Nord HF skal drive undervisning av pasienter og pårørende i tråd med bestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven.. Sykehusapotek Nord HF er som del av en universitetsklinikk det fremste kompetansesenter innen sykehusapotek i Helse Nord RHF. Sykehusapotek Nord HF skal ivareta en sentral plass i det faglige nettverk i landsdelen. Helseforetaket skal delta i faglige og organisatorisk utrednings- og utviklingsarbeid. Sykehusapotek Nord HF skal delta i faglig nettverkssamarbeid. 5 Hovedkontor Sykehusapotek Nord HF har sitt hovedkontor i Tromsø kommune. 6 Styrende organer Sykehusapotek Nord HF ledes av et styre. Styret skal ha fra fem til åtte medlemmer. Foretaksmøtet velger leder og nestleder. Med utgangspunkt i de partforhold som da vil gjelde, deltar styremedlemmer som er valgt av de ansatte ikke i behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Den daglige ledelse av Sykehusapotek Nord HF utøves av den styret ansetter. 7 Rapportering til eier Styret skal hvert år sende en melding til Helse Nord RHF som omfatter: styrets plandokument for virksomheten styrets rapport for foregående år Sykehusapotek Nord HF rapporterer for øvrig til eier i tråd med de krav Helse Nord RHF setter. 2

8 Medvirkning fra pasienter og pårørende Styret skal påse at pasienters og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt, blant annet gjennom et fast samarbeid med deres organisasjoner. Styret skal også påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planleggingen og i driften av virksomhetene. Melding fra pasientombudene skal legges ved meldingen til Helse Nord RHF, jf. 7. Styret må også påse at samiske organisasjoner, nasjonale minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasjoner i helseregionen blir hørt. 9 Låneopptak Sykehusapotek Nord HF kan ikke ta opp lån fra andre enn Helse Nord RHF. Sykehusapotek Nord HF gis en total låneramme på 5 millioner kroner. Sykehusapotek Nord HF kan dog ikke ta opp lån eller driftskreditt som samlet overskrider årlige rammer for trekkrettighet / konsernbankkreditt og årlige interne lånerammer fastsatt av Helse Nord RHF. 10 Foretaksmøte Det skal avholdes et årlig foretaksmøte innen utgangen av juni måned hvert år til behandling av årsregnskap, årsberetning og årlig melding som omtalt i 7. Foretaksmøtet i Helse Nord RHF skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jf. helseforetaksloven 30. Det gjelder blant annet saker som: utskilling av større deler av virksomheten deltakelse i omfattende samarbeid eller vesentlige endringer i dette omfattende endringer i tjenestetilbudet Det samme gjelder salg av sykehusvirksomhet. Styret skal innen rimelig tid oversende saker som nevnt i 2. og 3. ledd til Helse Nord RHF. Vedtak om salg av fast eiendom skal treffes av helseforetakets foretaksmøte. Pantsettelse av fast eiendom gjennomføres i tråd med helseforetaksloven. Etablering / utvidelse av / nedleggelse eller reduksjon av faglige tilbud som påvirker arbeidsdelingen til andre helseforetak i eller utenfor Helse Nord RHF skal vedtas av Sykehusapotek Nord HF s foretaksmøte. Ytterligere foretaksmøter besluttes av Helse Nord RHF. 11 Universitetenes og høyskolenes oppgaver Styret skal, innenfor sitt ansvarsområde, bidra til at universiteters og høgskolers rettigheter og interesser i tilknytning til undervisning og forskning blir ivaretatt. 3

Helseforetaket skal videreføre de rettigheter og plikter universitet og høgskoler hadde mot de virksomheter som ble lagt under helseforetaket ved dets stiftelse. Dette omfatter alle rettigheter som universiteter og høgskoler har til å bruke foretakets faste eiendom, utstyr og andre formuesgjenstander, både rettigheter som fremgår av avtaler, vilkår for bevilgninger og lignende. Ved nåværende avtalers utløp, eller innen rimelig tid, skal det etableres nye avtaler som presiserer omfang, art, ansvar og evt. kompensasjon. Alle vesentlige avtaler skal godkjennes av Helse Nord RHF. Instruksen, vedtatt i Helse Nord RHF s foretaksmøte den 28.04.04, utfyller denne bestemmelsen. 12 Arbeidsgivertilknytning Sykehusapotek Nord HF skal være tilknyttet Arbeidsgiverforeningen NAVO. 13 Endringer i vedtektene Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet. Styret for Sykehusapotek Nord HF tar eventuelt opp forslag til endringer i vedtektene dersom dette er nødvendig for å ivareta Sykehusapotek Nord HF sitt formål og hovedoppgaver. 4

Styresak nr: 10-2011 Behandles: 25. februar 2011 Saksbehandler: Espen Mælen Hauge Oppfølgning av sak: 46-2/ 2010 AVDELINGSVISE PRESENTASJONER OG VERDIBASERT HVERDAG Som faste styresaker i 2011 vil ansatte ved for Sykehusapotek Nord i hvert møte presentere sitt fagfelt og avdelings ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Formålet er at styret skal kunne få en grundigere innsikt i sykehusapotekets kjernevirksomhet og bedre kunnskap om oppgavene og daglig drift. I tillegg vil presentasjonene fokusere på hvordan avdelingene arbeider med verdiene kvalitet, trygghet og respekt, slik dette er formildet gjennom Helse Nords prosjekt Verdibasert hverdag. I dette møtet vil avdelingsleder Camilla Bjørnstad ved avdeling for farmasifaglig rådgivning i Sykehusapoteket i Tromsø presenterer avdelingene med dette arbeidsområdet. Innstilling til vedtak: Styret ved Sykehusapotek Nord HF tar presentasjonen til orientering. Espen Mælen Hauge direktør

Styresak nr: 11-2011 Behandles: 25. februar 2011 Saksbehandler: Espen Mælen Hauge ORIENTERINGSSAKER 1. Artikler a. Pingvinen januar 2011 om generisk forskrivning ved UNN (vedlegg) b. Artikkel i tidskriftet ClinicoEcon Outome Res The economic burden of TNF alpha inhibitors" (vedlegg) c. Artikkel i tidsskriftet Pharmacoepidemiology and Drug Safety: MAT-CHDSP, a novel medication assessment tool for evaluation of secondary prevention of coronary heart disease. (vedlegg) d. Kronikk Nordlys 21.12.10 (vedlegg) 2. Nasjonale arenaer a. Almid-utvalgets NOU/konferanse b. Nasjonal utredning av legemiddelberedskap c. Revidering av nasjonale retningslinjer antibiotikabruk d. Pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" e. LIS-styremøte f. Markedsutvalget 3. Kompetanseplan 2011 4. Etablering av bandasjistvirksomhet 5. Søknaden om kvalitetsmidler: a) e-læring i legemiddelhåndtering b) rekvirering cytostatika Innstilling til vedtak: Styret ved Sykehusapotek Nord HF tar sakene til orientering. Espen Mælen Hauge direktør 1

Sykehusapotek Nord - Styresak 11/2011 Orienteringssaker

pharmacoepidemiology and drug safety (2010) Published online in Wiley Online Library (wileyonlinelibrary.com) DOI: 10.1002/pds.2054 ORIGINAL REPORT MAT-CHDSP, a novel medication assessment tool for evaluation of secondary prevention of coronary heart disease Beate Hennie Garcia 1,2 *,JuneUtnes 2, Liv Unni Naalsund 2 and Trude Giverhaug 3 1 Hospital Pharmacy of North Norway Trust, Tromsø, Norway 2 Department of Pharmacy, Faculty of Health Science, University of Tromsø, Tromsø, Norway 3 Regional Drug Information Center of North Norway, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway ABSTRACT Background Quality of health performance is of increasing international importance. The potential value of the implementation of a guideline-based medication assessment tool (MAT) has been evaluated in order to measure and improve adherence to guideline recommendations in secondary prevention of coronary heart disease (CHD). Method An existing MAT developed in the UK based on internationally recognised clinical evidence has been further developed [with criteria extended to secondary prevention of CHD only] for application in Norway. Content validity was demonstrated using a two round Delphi process among an expert group (12 reviewers, consensus threshold 75%). Inter- and intra-observer reliability testing was conducted with agreement expressed by Cohen s kappa (k). The designed MAT was applied in a pilot study and application time was measured to inform clinical utility of the tool in real world settings. A total of 85 patients (69% male) undergoing coronary angiography were included. Mean age was 65.4 years (SD 11.6). Results The new MAT is named MAT-CHDSP and comprises 21 review criteria. Consensus among the expert group (n ¼ 12) was obtained for all final criteria. Reliability testing showed k in the range (0.79 0.90). Applicability in the pilot study was 63% (n ¼ 1106) and adherence was 65%, 95% CI (64 66) (n ¼ 791). The mean application time for the experienced user was 1.5 minutes (SD 0.3). Conclusion MAT methodology might merge the increasing demand for continuous assessment of quality of health performance with the clinical pharmacist s need for a standardised and explicit working tool. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. key words secondary prevention; coronary heart disease; medication; assessment tool; quality of prescribing; guideline; recommendations; pharmaceutical care; pharmacist Received 19 March 2010; Revised 17 August 2010; Accepted 19 August 2010 INTRODUCTION Several studies have concerned the systematic identification of drug related problems (DRPs). 1 9 DRPs also comprise inappropriate prescribing and non-adherence to guideline recommendations with respect to medication use. Considerable amounts of studies concerning identification of DRPs are described in literature. Available tools in this respect are mostly developed for use in elderly people. Four tools to evaluate the potentially inappropriate medication (PIM) being prescribed are described by Page et al. 10 These tools * Correspondence to: B. H. Garcia, Hospital Pharmacy of North Norway Trust, Tromsø Postboks 6147, Tromsø 9291, Norway. E-mail: beate@unn.no do not define review criteria and cannot be used directly, e.g. as clinical tools or in clinical audits. A novel tool, medication assessment tool (MAT), comprise review criteria based on clinical guideline recommendations and has been developed for application in clinical audits. The MAT is designed to evaluate the quality of prescribing in order to identify areas of improvement. MATs for use in patients with heart failure, diabetes (MAT-CHD) and cancer pain (MAT-CP) are described in literature. 11 16 In addition to the MAT s properties as a clinical audit tool, the MAT may also have clinical application in standardising the medication review process. It may as such be used for identification and prevention of PIM prescribing. It may also serve as a research tool, monitoring changes in guideline adherence. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd.

Within the therapeutic field of coronary heart disease (CHD), several studies have provided evidence of suboptimal secondary prevention, e.g. low use of b- blockers and statins. 13,17 19 This paper describes the development and validation of a MAT concerning secondary prevention of CHD only. The main purpose of this new MAT is to serve as a clinical tool for identification of PIM prescribing regarding secondary prevention of CHD in patients discharged from hospital. The MAT will also be applied as a research tool. METHODS Development of MAT criteria The most recently published MAT-CHD, which is based on guidelines issued by the Scottish Intercollegiate Guideline Network, was used as a starting point. 15 The new MAT is based on guideline recommendations issued by the European Society of Cardiology (ESC) in addition to national recommendations. 20 24 The MAT was subjected to validity tests to establish content validity, reliability and feasibility (see Figure 1). Content validity of the initial-mat was demonstrated through a two round modified Delphi-technique. 25,26 The process was restricted to two rounds since the criteria were developed from already validated b. h. garcia ET AL. guidelines. 20 23 The expert panel was invited via e-mail and selected from geographically diverse parts of Norway to represent potential different therapy traditions. Initially, 64 participants (47 physicians and 17 pharmacists) were invited. A total of 15 replied to the invitation and finally 12 (19%), five cardiologists and seven pharmacists, completed both rounds of the survey. Two reminders were sent in both rounds. Based on the Delphi survey, the criteria were modified and the adjusted MAT is referred to as the test-mat. Reliability of the test-mat was demonstrated by inter- and intraobserver agreement, using Cohen s Kappa (k) statistics. 27 Two observers applied the test-mat with 35 existing medication profiles (MPs) of patients with established CHD as information source. The application time was denoted. Criteria were modified based on validation results and the adjusted MAT after reliability testing is referred to as the draft-mat. To ensure consistency in application and interpretation, an application guide was developed. The MP layout was redesigned. Pilot study Feasibility of the draft-mat was demonstrated during a pilot study including patients consecutively admitted to hospital for planned coronary angiography during 9 weeks in autumn 2008. Patients with established CHD were eligible for inclusion. MPs were created by the main researcher at discharge. Standard documents (admission papers and discharge papers) in the electronic medical records were used in addition to laboratory values. Two observers subsequently applied the draft-mat and results in terms of inter- and intra-observer agreement (reliability), application time, applicability and adherence to criteria were obtained. Statistics Figure 1. The development process of the MAT-CHDSP. Content validity was measured as a percentage agreement within the expert group (consensus threshold ¼ 75% agreement). Reliability was demonstrated using inter- and intra-observer tests and expressed by Cohen s Kappa (k), k 0.75 considered as excellent agreement. 28 Data was managed and analysed using Microsoft 1 Office Excel 2002 and SPSS 1 14.0 for Windows. Adherence to guideline recommendations was calculated by summing yes responses to the standard and expressing them as percentage of applicable cases, excluding those lacking information in the qualifier or standard. Differences in mean application time between the two observers were tested by t-tests. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

Ethical considerations The project protocol was approved by the Norwegian Regional Committee for Medical Research Ethics North Norway and the Norwegian Social Science Data Services. Written informed consent was obtained from all patients included in the pilot study. RESULTS Criteria development The final MAT is named MAT-CHDSP, SP for secondary prevention (Figure 2) and comprises 21 criteria. Ten criteria from the original MAT-CHD 15 were kept but modified or merged with each other. The criteria left out from the original MAT-CHD were either not concerning secondary prevention or not in accordance with ESC guidelines. A total of 14 new criteria were added; three concerning clopidogrel prescription (nos 2 4), one reflecting simvastatin as first choice statin (which now is invalid as atorvastatin is the first choice statin also in Norway) (no. 6), one concerning prescription of an angiotensin receptor blocker (ARB) in diabetics and heart failure patients without documentation of contraindication to an angiotensin converting enzyme (ACE) inhibitor (no. 14), one concerning blood glucose measurement (no. 15), three concerning follow-up issues if standards of previous criteria are not met (nos 18, 11 and 16) and five concerning lifestyle modifications (nos 17 21). Content validity During the first Delphi round, consensus (75% agreement) was achieved for 15/22 criteria and comments were received from participants. During the second Delphi round, consensus was obtained for 19/22 criteria. Two of the criteria were amended in accordance with the expert comments. Concerning the third criterion, Patient with CHD has a documented HbA 1c 6.5%, agreement was only 72% due to a strict HbA1c threshold. The threshold value was kept as it directly reflects guideline recommendation but the criterion was merged with the blood glucose criterion (no. 15). Pilot study A total of 210 patients were asked to participate and 101 (48%) accepted. Coronary angiography excluded CHD in 16 patients, and 85 patients were finally included. See Table 1 for demographics and Table 2 for adherence to draft-mat-chdsp criteria. Figure 3 elaborates interpretation of the data given in Table 2. mat-chdsp: medication assessment tool for chd Justified non-adherence (Nj) indicates a documented reason for non-adherence. In the application guide, this is defined as (a) advised by the general practitioner (GP), (b) explicitly documented contraindication or intolerance, (c) documented allergy or (d) documented prescriber choice. An additional point (e) documented patient choice has been included as patients are free to accept therapy or not. If a patient abstains from recommended therapy, this cannot be regarded as nonadherence to guideline recommendations from the physician s side. In our study, point (e) was never applied. Point (d) documented prescriber choice was the most frequently applied reason for Nj, mostly due to instructions in the discharge papers on how the GP should adhere to the guideline recommendations. Overall adherence to draft-mat-chdsp criteria was 63% (in 1106 applicable cases). Only for criterion 4, prescription of clopidogrel after percutaneous coronary intervention (PCI) with stent implantation, adherence was 100%. Adherence to aspirin and statin prescription (1 and 5) was close to 100%. Criteria 2 and 3, were not applicable in this population. For criterion 14, documentation of contraindication/intolerance to ACE-inhibitor, information was missing in the 22 applicable cases. Concerning criterion 19, weight reduction advice if overweight, data on weight and height was missing in 24 patients and BMI could not be calculated. In the 15 patients for whom weight and height was available and BMI calculated to be >30 kg/m 2, no weight reduction advice was documented. Missing data was primarily experienced for criterion 19. Reliability Reliability based on Cohen s kappa is regarded as excellent if agreement between observers is 75%. 28 Reliability tests of the test-mat-chdsp showed overall inter- and intra-observer agreement with k ¼ 0.79, 95% CI (0.76 0.82) and k ¼ 0.85, 95% CI (0.82 0.88), respectively. Exact inter- and intra-observer agreement were in the range 57 97 and 74 100%, respectively. Due to lower k-values and percentage agreement for some single criteria, two general modifications of the criteria were made: (1) simplifications of language and (2) removal of time aspects and contraindications/ intolerances (CIs/Is) from the criteria to the application guide as specified reasons for justified non-adherence. For example, for criterion 7, duration of therapy <4 6 weeks is defined as a justified reason for not achieving therapy goal for cholesterol values and not an applicability restriction in the qualifying statement. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

b. h. garcia ET AL. Figure 2. Draft-MAT-CHDSP. During the pilot study, reliability tests of the draft- MAT-CHDSP showed overall inter-and intra-observer agreement with k ¼ 0.82, 95% CI (0.77 0.81) and k ¼ 0.90, 95% CI (0.89 0.91), respectively. Exact agreements during inter- and intra-observer tests were in the range 46 100 and 74 100%, respectively. Application time Application time for MAT-CHDSP versions for the nonexperienced users, who applied the draft-mat-chdsp while reading the MPs, varied from 3 to 17 minutes, (see Figure 4). For the draft-mat-chdsp, mean Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

Table 1. Demographic data for n ¼ 85 patients in pilot study Patient characteristics Gender Male 59 (69%) Female 26 (31%) Age (years) Mean (SD) 65.4 (11.6) Median 65.0 Range (min max) 56 (31 87) Result of coronary angiography Stent 38 (45%) CABG surgery 10 (12%) Medical therapy 36 (42%) Further investigation 1 (1%) BMI (m/kg 2, n ¼ 57) Mean (SD) 28.1 (5.3) Median 27.3 Range (min max) 27.7 (18.7 46.5) 30 14 (16%) Diabetes mellitus Type 1 2 (2%) Type 2 19 (22%) Blood pressure (mmhg) Systolic Mean (SD) 143 (21) Range (min max) 96 (100 200) Diastolic Mean (SD) 79 (10) Range (min max) 45 (60 105) Serum cholesterol at hospital admission (mmol/l) Total Mean (SD) 4.8 (1.3) Range (min max) 6.4 (2.4 8.8) LDL Mean (SD) 3.0 (1.1) Range (min max) 5.5 (1.2 6.7) Smoking status Smokers 17 (20%) Non-smokers 23 (27%) Ex-smokers 44 (52%) Unknown 1 (1%) application time for the most experienced user (1.5 minutes, SD 0.3) was significantly lower than mean application time for the less experienced user (6.1 minutes, SD 1.2), p < 0.001. Intra-observer mean application time was significantly lower during second application (6.1 minutes, SD 1.2) compared to first application (8.4 minutes, SD 2.2), p < 0.001. Notice that the experienced user applied the draft-mat-chdsp directly after MP development, which might contribute to the significant difference in application time. DISCUSSION Methodology Delphi technique. During the Delphi process, experts from seven different institutions in Norway were represented. Distributing questionnaires by e-mail mat-chdsp: medication assessment tool for chd minimised time consumption and expenses. Unfortunately, only 12 experts (five cardiologists and seven pharmacists) finalised the survey. The reason for the low response is unknown, though we noticed that people not acquainted with our research group did not respond. One could clearly question the low number of experts, but the Delphi technique is described to work with a panel of experts comprising between 10 and 50 members. 26 In addition, MAT-CHDSP criteria were developed based on already accepted guideline recommendations, and agreement was 75% for 19 of the 22 criteria after the second Delphi survey. The latter three criteria were amended according to the response. We argue that the draft-mat-chdsp criteria possess content validity. Reliability testing Inter- and intra-observer agreement tests resulted in overall Cohen s kappa >75% both during testing phase and pilot study. Despite high agreement, some single criteria achieved lower agreement for which the most frequent reasons was misinterpretation of data in the MP. New reliability tests should be performed using a clinical pharmacist as the second observer. MAT-CHDSP criteria Criteria structure. Ten criteria were included from the original MAT-CHD. 15 Application was difficult for some of the criteria due to the structure of the qualifying statement. For example, the original criterion 1 (patient with no apparent contraindication or intolerance to aspirin is prescribed aspirin in a daily dose of 75 mg) is applicable in patients without CIs/Is (which is most of the patients). In practice, the user searches for CIs/Is only when aspirin is not prescribed. Consequently, the standard is tested before applicability is confirmed. A more feasible structure for our purpose is (patient with CHD is prescribed a daily dose of aspirin), with the preferred dose of 75 mg described in the application guide. The criterion is thus applicable for all patients with CHD and the standard can subsequently be tested. The dose specification has been left out to test for aspirin prescription in itself. For some patients, e.g. 150 mg aspirin daily may be clinically correct depending on their comorbidities and MAT application will still be Y. This approach requires that CIs/Is are explicitly defined in the application guide and denoted as justified nonadherence (Nj) when appropriate. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

Table 2. Criterion focus b. h. garcia ET AL. Measured adherence to draft-mat-chdsp guideline criteria during pilot study (n ¼ 1106 total criteria) in 85 patients with established CHD Applicable cases Adherence Justified nonadherence y n % n % 95% CI n % 95% CI Antithrombotic therapy 1 Prescription of aspirin 85 100 80 94 92 96 0 0 2 Prescription of clopidogrel if CIs/Is to aspirin 0 0 0 0 0 0 3 Prescription of clopidogrel if acute 0 0 0 0 0 0 coronary syndrome and no coronary stent implanted 4 Prescription of clopidogrel if coronary stent implanted 38 45 38 100 0 0 Subtotal (4 criteria) 123 36 118 96 94 98 0 0 Lipid-lowering therapy 5 Prescription of statins 85 100 81 95 93 97 0 0 6 Prescription of simvastatin when prescribed a statin 81 95 70 86 84 88 2 3 2 3 7 Achievement of lipid therapy goals with 81 95 30 37 36 38 20 25 23 26 total cholesterol 4.5 mmol/l and LDL cholesterol 2.5 mmol/l 8 Therapy adjustment z if lipid values above therapy goal 51 60 37 73 70 75 7 14 13 15 Subtotal (5 criteria) 298 88 218 73 72 74 29 10 9 10 Antihypertensive and cardiac protective therapy 9 Prescription of a beta-blocker 85 100 60 71 69 72 15 18 17 19 10 Achievement of blood pressure therapy goal with 85 100 19 22 21 23 1 1 0.9 1.4 systolic blood pressure 130 mmhg and diastolic blood pressure 80 mmhg 11 Therapy adjustment z if blood pressure 66 78 8 12 11 13 18 27 26 29 above therapy goal 12 Prescription of ACE x inhibitor or ARB ô 7 8 5 71 65 78 2 29 25 33 if left ventricular dysfunction with ejection fraction <45% 13 Prescription of ACE x inhibitor or ARB ô 21 25 12 57 54 60 0 0 if diabetes mellitus with hypertension or nephropathy 14 Documentation of contraindication or intolerance 22 26 0 0 0 0 if ARB ô and not ACE x inhibitor is prescribed Subtotal (6 criteria) 286 56 104 36 36 37 36 13 12 13 Glycemic control and modifiable risk factors Documentation of... 15 Blood glucose measurements <7.0 mmol/l 85 100 56 65 64 68 0 0 16 New measurement of blood glucose or 28 33 7 25 23 27 3 11 10 12 HbA1c jj if first measurements 7.0 mmol/l 17 Documentation of smoking cessation advice given 17 20 15 88 84 93 0 0 18 Documentation of body mass 84 99 57 68 66 70 0 0 (weight, height or waist circumstance) 19 Weight reduction advice if overweight 15 18 0 0 0 0 (BMI 30 kg/m 2 ) 20 Documentation of dietary advice given 85 100 70 82 80 84 0 0 21 Documentation of advice given 85 100 74 87 85 89 0 0 concerning physical activity Subtotal (7 criteria) 399 67 279 70 69 71 3 1 0.7 0.8 Total criteria 1106 63 791 65 64 66 68 6.1 6.0 6.3 Adherence is calculated from applicable cases. y Justified reasons for non-adherence are specified in application guide. z Includes increase of dose, addition of a drug and change of drug. x Angiotensin converting enzyme. ô Angiotensin receptor blocker. jj Glycosylated haemoglobin. Body mass index. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

Figure 3. Interpretation of numbers in Table 2, illustrated with criterion no. 7.Y ¼adherence, N ¼ non-adherence, Nj ¼ justified non-adherence. Patient maintained on lipid-lowering therapy, has achieved target cholesterol levels of total cholesterol 4.5 and LDL cholesterol 2.5 mmol/l. The criterion was applicable in 81 patients, meaning that 81 of 85 patients were maintained on lipid-lowering therapy. From the table we read that 30 (37%) patients had achieved the therapy goals (light grey above). Thus, 51 (63%) had not. However, we see that 20 (25%) had a justified reason for nonadherence (white above). Consequently, for 31 (38%) (dark grey above), lipid therapy goals had not been achieved and no documentation for justified non-adherence was noted in the patient records. Application was difficult for original criteria involving time aspects in the qualifying statement, e.g. the original criterion 19 (patient maintained on the same dose of statin for 6 weeks has achieved a re-test total cholesterol level of <5 mmol/l). Lack of information concerning therapy duration in hospital records oftenleadtoinsufficientdata in the qualifying statement. We amended the criterion to rather test if the recommended levels had been achieved mat-chdsp: medication assessment tool for chd (patient on lipid-lowering therapy has achieved both therapy goals for cholesterol, total cholesterol 4.5 mmol/ L and LDL cholesterol 2.5 mmol/l). In addition, we added a criterion to test if therapy was amended during hospital stay if therapy goal was not achieved at admission, see New Criteria Section. This approach requires that duration of therapy <6 weeks is defined as a justified reason for non-adherence in the application guide. With this approach, insufficient data rarely becomes a problem. However, in cases where therapy goals have not been achieved and duration of therapy is unknown, the application will be N instead of previously insufficient data. This must be taken into consideration when interpreting data. Therapy goal thresholds influence results when applying the MAT-CHDSP. For example, for criterion 7, a total cholesterol value of exactly 4.5 mmol/l gives a negative result when testing for a value <4.5 and a positive result when testing for 4.5. In clinical practice, we argue that therapy will rarely be amended if values are at threshold. Consequently, criteria involving thresholds (i.e. criterion 7, 10 and 15) was amended to test for a value the recommended value. One exception was made for the threshold of fasting blood glucose, which is <6.0 mmol/l in this patient group. We argue that no action will be taken on a value of e.g. 6.1 mmol/l. Thus, the threshold used in the draft-mat-chdsp is <7.0 mmol/l since fasting blood glucose 7.0 mmol/l is a diagnostic criterion for reduced Figure 4. Application time of test- and draft-mat-chdsp for all observers. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

glucose tolerance and diabetes mellitus according to WHO recommendations. 29 New criteria. In patients where values of cholesterol, blood pressure and/or blood glucose are documented above therapy goals at hospital admission, we wanted to explore if medical therapy is amended during hospital stay. Three follow-up criteria was thus defined (nos 8, 11 and 16), directly derived from nonadherence to the criteria concerning achievement of therapy goals (nos 7, 10 and 15). Thus, follow-up issues can easily be identified by the clinical pharmacist. In draft-mat-chdsp, focus has also been put on non-medical therapy, i.e. smoking cessation, weight reduction and physical activity. It might be argued that these criteria do not have a place in a MAT as they do not assess the medication regime. Pilot study. The draft-mat-chdsp worked very well in a clinical setting and the ability to identify nonadherence with guideline recommendations is reflected in Table 2. Both good clinical performances as well as improvement potentials were identified. As reflected in Table 2, Justified non-adherence has been applied in 6% of the applicable criteria, which was mostly due to instructions to the GP in the hospital discharge letter on how to adhere to guideline recommendations. The rational in this might be argued upon, as the instructions might be overlooked by the GP. Criterion 3 was not applicable in this patient population, and may thus be excluded from the MAT-CHDSP. Criterion 2 was neither applicable and might rather be merged with criterion 1. Adherence to criterion 19 was 0% due to the lack of information on weight reduction advice in patient records. Despite this, the criterion will be kept due to the importance of weight reduction in obese patients in this population. The results show that this is indeed an area of improvement. Criterion 12 (ACE inhibitor or ARB in heart failure patients) was applicable in seven patients only, and should be placed in a MAT concerning heart failure patients. Concerning criteria 20 and 21 (advice on lifestyle and diet), adherence was high, 82 and 87%, respectively. This was mostly due to a standard statement in the patients discharge papers related to advice concerning smoking cessation, diet, lifestyle and physical. A standard statement gives rise to uncertainty, whether advice actually has been given. We thus argue that in further audit processes, this standard formulation cannot justify adherence to these criteria, and the criteria will be reformulated. b. h. garcia ET AL. Mean application time of draft-mat-chdsp for the experienced user was 1.5 minutes (SD 0.3), and significantly lower than for the less experienced user, p < 0.001. Patient data was already denoted in MPs, making application straight forward and not time consuming. This is actually how it works in real life when clinical pharmacists make MPs for medication review. Existing MPs might easily be designed to also collect MAT data. We believe in the idea of developing valid MATs for a variety of diseases so that the suitable MATs can be chosen and applied for the right patients. This will facilitate, standardise and structure evaluation of drug regimes. And last but not the least, PIM prescribing can easily be detected and patient care be improved. CONCLUSION The draft-mat-chdsp reflects 21 internationally agreed and validated guideline recommendations concerning secondary prevention of CHD. One of the original criteria, no. 6 concerning simvastatin as the preferred statin, is now outdated, leaving 20 criteria for the final-mat-chdsp. The criteria are explicitly defined and content validity, reproducibility and feasibility have been explored with good results. The MAT-CHDSP has served as a clinical tool with low application time. It seems to be suitable in the daily work of the clinical pharmacist, then working as a checklist for optimising secondary prevention at discharge from hospital. It has also served as a research tool, where retrospective application revealed both areas of good clinical performance as well as areas for improvement at our hospital. With MAT methodology, the increasing demand for continuous assessment of KEY POINTS MAT-CHDSP comprises valid international clinical recommendations concerning secondary prevention of coronary heart disease. MAT-CHDSP may be applied in a clinical setting and thus aid and standardize the medication review process. MAT-CHDSP may be applied in a research setting, assessing the quality of clinical performance. MAT-CHDSP include life-style recommendations and aids the identification of clinical follow-up issues. MAT-CHDSP needs continuously updating in accordance with guideline recommendations. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

qualityofhealthperformancemaybemergedwiththe clinical pharmacist s need for an explicit working tool. ACKNOWLEDGEMENTS Thanks to Professor Steve Hudson and Dr. Gro D. Haakonsen for instructions and help on criterion development. Thanks to the expert group with participants from the University Hospital of North Norway, University of Oslo, Oslo University College, Rikshospitalet University Hospital, Lovisenberg Hospital, Sørlandet Hospital HF and Hospital pharmacy of North Norway. Thanks to the participants of the pilot study. CONFLICT OF INTEREST The authors declare no conflict of interest. REFERENCES 1. Paulino EI, Bouvy ML, Gastelurrutia MA, Guerreiro M, Buurma H. Drug related problems identified by European community pharmacists in patients discharged from hospital. Pharm World Sci 2004; 26(6): 353 360. 2. Hammerlein A, Griese N, Schulz M. Survey of drug-related problems identified by community pharmacies. Ann Pharmacother 2007; 41(11): 1825 1832. 3. Viktil KK, Blix HS, Moger TA, Reikvam A. Interview of patients by pharmacists contributes significantly to the identification of drugrelated problems (DRPs). Pharmacoepidemiol Drug Saf 2006; 15(9): 667 674. 4. Hanlon JT, Weinberger M, Samsa GP, et al. A randomized, controlled trial of a clinical pharmacist intervention to improve inappropriate prescribing in elderly outpatients with polypharmacy. Am J Med 1996; 100(4): 428 437. 5. Till LT, Voris JC, Horst JB. Assessment of clinical pharmacist management of lipid-lowering therapy in a primary care setting. J Manag Care Pharm 2003; 9(3): 269 273. 6. Bailey TC, Noirot LA, Blickensderfer A, et al. An intervention to improve secondary prevention of coronary heart disease. Arch Intern Med 2007; 167(6): 586 590. 7. Axtell SS, Ludwig E, Lope-Candales P. Intervention to improve adherence to ACC/AHA recommended adjunctive medications for the management of patients with an acute myocardial infarction. Clin Cardiol 2001; 24(2): 114 118. 8. Chapman NR, Fotis MA, Yarnold PR, Gheorghiade M. Pharmacist interventions to improve the management of coronary artery disease. Am J Health Syst Pharm 2004; 61(24): 2672 2678. 9. Horning KK, Hoehns JD, Doucette WR. Adherence to clinical practice guidelines for 7 chronic conditions in long-term-care patients who received pharmacist disease management services versus traditional drug regimen review. J Manag Care Pharm 2007; 13(1): 28 36. 10. Page RL, Linnebur SA, Bryant LL, Ruscin JM. Inappropriate prescribing in the hospitalized elderly patient: defining the problem, evaluation tools, and possible solutions. Clin Interv Aging 2010; 5: 75 87. 11. McAnaw JJ. Development of novel approaches to demonstrate quality of drug therapy use, PhD thesis, University of Strathclyde, Glasgow, 2002. mat-chdsp: medication assessment tool for chd 12. McAnaw JJ, Hudson S, McGlynn S. Development of an evidence-based medication assessment tool to demonstrate the quality of drug therapy use in patients with heart failure. Int J Pharm Pract 2003; 11(Suppl.): R17, Reference type: abstract. 13. Chinwong S, Reid F, McGlynn S, Hudson S, Flapan A. The need for pharmaceutical care in the prevention of coronary heart disease: an exploratory study in acute myocardial infarction patients. Pharm World Sci 2004; 26(2): 96 101. 14. Ernst A, Kinnear M, Hudson S. Quality of prescribing: a study of guideline adherence of medication in patients with diabetes mellitus. Practical Diabetes Int 2005; 22(8): 285 290. 15. Kamyar M, Johnson BJ, McAnaw JJ, Lemmens-Gruber R, Hudson SA. Adherence to clinical guidelines in the prevention of coronary heart disease in type II diabetes mellitus. Pharm World Sci 2008; 30(1): 120 127. 16. Hakonsen GD, Hudson S, Loennechen T. Design and validation of a medication assessment tool for cancer pain management. Pharm World Sci 2006; 28(6): 342 351. 17. Kulkarni SP, Alexander KP, Lytle B, Heiss G, Peterson ED. Long-term adherence with cardiovascular drug regimens. Am Heart J 2006; 151(1): 185 191. 18. Sud A, Kline-Rogers EM, Eagle KA, et al. Adherence to medications by patients after acute coronary syndromes. Ann Pharmacother 2005; 39(11): 1792 1797. 19. Wei L, Flynn R, Murray GD, MacDonald TM. Use and adherence to beta-blockers for secondary prevention of myocardial infarction: who is not getting the treatment? Pharmacoepidemiol Drug Saf 2004; 13(11): 761 766. 20. Graham I, Atar D, Borch-Johnsen K, et al. European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice: full text. Fourth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and other societies on cardiovascular disease prevention in clinical practice (constituted by representatives of nine societies and by invited experts). Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2007; 14(Suppl. 2): S1 113. 21. Task FM, Silber S, Albertsson P, et al. Guidelines for percutaneous coronary interventions: the task force for percutaneous coronary interventions of the European Society of Cardiology. Eur Heart J 2005; 26(8): 804 847. 22. Task FM, Bassand JP, Hamm CW, et al. Guidelines for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation acute coronary syndromes: the task force for the diagnosis and treatment of non-st-segment elevation acute coronary syndromes of the European Society of Cardiology. Eur Heart J 2007; 28(13): 1598 1660. 23. Task FM, Mancia G, De Backer G, et al. 2007 guidelines for the management of arterial hypertension: the task force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J 2007; 28(12): 1462 1536. 24. Folketrygdloven. x 5 14 jf blåreseptforskriften x9, punkt 12l med virkning fra 1. juni 2005 [national legislation]. 25. Campbell SM, Braspenning J, Hutchinson A, Marshall MN. Improving the quality of health care: research methods used in developing and applying quality indicators in primary care. BMJ 2003; 326(7393): 816 819. 26. Hearnshaw HM, Harker RM, Cheater FM, Baker RH, Grimshaw GM. Expert consensus on the desirable characteristics of review criteria for improvement of health care quality. Qual Saf Health Care 2001; 10(3): 173 178. 27. Cohen J. A coefficient for agreement for nominal scales. Educ Psychol Measure 1960; 20(1): 37 46. 28. Robson C. Real World Research. A Resource for Social Scientists and Practioner Researchers (2nd edn). Blackwell Publishing: Malden, 2002. 29. WHO/IDF. Definition and diagnosis of diabetes mellitus and intermediate hyperglycemia: report of a WHO/IDF consultation. 2006. Copyright # 2010 John Wiley & Sons, Ltd. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, (2010) DOI: 10.1002/pds

KOMPETANSEPLAN 2011

Forord Kompetanseplanen er en veileder for hvilke kurs og møter som foretaket ønsker å prioritere i 2011. Den inneholder også hvilke krav som skal oppfylles for at ansatte skal oppnå kompetansetillegg. I SOP Kompetanseplan og kursdeltagelser (PR9733) er det mer inngående beskrevet blant annet hvilket ansvar den enkelte har mht. kompetanseplan og kompetansebygging. Hvor stort kompetansetillegget er, blir avtalt i lønnsforhandlingene. De faglige prioriteringene er gjort ut fra avdelingenes mål og prosjekter, og i samsvar med de nasjonale satsningsområdene som sykehusapotekene er blitt enige om. For 2011 er ernæring det faglige hovedsatsningsområdet. De tidligere satsningsområdene KOLS, kreft og diabetes videreføres. Kompetanseplanen for foretaket er ikke fullstendig, det vil si at andre kurs kan søkes, men de kursene som er ført opp i planen under hver avdeling vil ved søknad prioriteres. I tillegg til foretakets kompetanseplan har hver enkelt ansatt ansvar for å ta initiativ til å utarbeide en personlig kompetanseplan i samråd med sin avdelingsleder. Foretakets kompetanseplane skal evalueres jevnlig gjennom året på lederteamsnivå og i avdelingsledergruppene ved hver enhet.

1.0 Krav for spesielt kompetansetillegg 1.1 Teknikere Spesielt kompetansetillegg for teknikere gis for gjennomført: Ett ev@-kurs med eksamen i relevant fagområde* og Tre internkurs med kursprøve eller 4 internkurs med kursprøve Eksempel: Ev@-kurs i smertebehandling Internkurs sykepleiemateriell Internkurs diabetes Internkurs farmakologi Spesielt kompetansetillegg for alle teknikere som mottar opplæring i produksjonen gis for gjennomført: 1. Intern opplæring med validering av arbeidsteknikk (buljongproduksjon). Det er kun valideringen som gjennomføres under opplæringen som gir kompetansetillegg. 2. Ett kurs rettet mot produksjon. Det må minimum være på samme nivå som internkurs vi selv arrangerer. 3. Eksternt kurs i steril produksjon eller hospitering med fokus på steril produksjon 4. Ekstern kurs i GMP eller hospitering med fokus på GMP Ytterligere kompetansetillegg for teknikerne i produksjonen kan bygges etter personlig kompetanseplan satt opp i samarbeid med avdelingsleder. Det er krav om fire gjennomførte kurs for hvert videre kompetansetillegg. For de som jobber i produksjon skal opplæring i steril produksjon og GMP repeteres når det er gått mer enn 5 år. Oppfriskning i steril produksjon og GMP vil kunne brukes i oppbyggingen av videre kompetansetillegg. 1.2 Farmasøyter og sykepleiere Spesielt kompetansetillegg for farmasøyter og sykepleiere gis for: Gjennomført spesialisering/fordypning i eget spesialområde og Gjennomført prosjekt i eget spesialområde eller Laget og gjennomført ett internkurs for teknikerne i et av satsningsfeltene, omfang ca 8 timer undervisning pluss kursprøve. Spesialisering innen eget område for farmasøyter skal omfatte: - Minst to videregående kurs innenfor samme temaområde med kursevaluering (eksamen, kursprøve, prosjektoppgave). Aktuelle kurs som kan telle er kurs arrangert av Legeforeningen, Universitet eller Høgskole. For sykepleiere bør kursene være godkjent av NSF for godkjenning til spesialist i sykepleie/spesialsykepleie. - Prosjekt innen eget område skal omfatte utarbeidelse av protokoll, praktisk gjennomføring og skriving av prosjektrapport eventuelt artikkel til tidsskrift (NFT, Tidsskr Norske Legeforening, Pingvinen eller internasjonale vitenskapelige tidsskrifter) eller foredrag eller poster på kongress nasjonalt eller internasjonalt. Spesielt kompetansetillegg for tilsynsfarmasøyter i tilsynsavdelingen gis for: Grunnkurs i tilsyn med veiledning og

Revisjonskurs i regi av teknologisk institutt. Videre spesialisering i omfang tilsvarende det som er beskrevet for de andre avdelingene vil gi grunnlag for ytterligere ett kompetansetillegg. Spesialisering i form av spesialistutdanning / mastergrad gir studiepoengbasert kompetansetillegg. 1.3 Krav til og gjennomføring av internkursene Internkursene skal innholde god og oppdatert informasjon om oppgitt tema. Alle internkurs utarbeidet av medarbeidere i Sykehusapotek Nord skal godkjennes av fagsjef i samarbeid med minst en person med relevant faglig bakgrunn. Internkurs som godkjennes til å kunne gå inn i en kompetanseplan skal bestå av minst 8 timer undervisning og ha avsluttende kursprøve på 1 time. Det godtas i utgangspunktet èn gangs fravær (normalt 1 time, men maks 2 timer), men det åpnes for individuell vurdering i særskilte tilfeller. Søknader om å få godkjent høyere fravær vurderes av fagsjef i samarbeid med personalsjef/direktør. Så fremst mulig legges kursene i arbeidstida, men det kan være behov for å ha noen timer på ettermiddags- eller kveldstid. Man får ikke lønn eller fleksitid for deltakelse på kursene utenom arbeidstid. Man får betalt gjennom mulighet for økt kompetansetillegg, samt økt kompetanse.

2.0 KURS 2011 2.1 KURS SOM KAN GJENNOMFØRES UAVHENGIG AV AVDELINGSTILHØRIGHET Type kurs Tema Tidsrom Målgruppe Intern Ernæring* Vår Alle Intern Diverse tema den eldre pasient Vår/høst Farmasøyter / alle Intern Introduksjonskurs i Høst Apotekteknikere/alle legemiddellogistikk Intern Diverse tema klinisk farmasi Farmasøyter / alle Ekstern Nettkurs i farmakologi Farmasøyter Ekstern/intern Pasientsamtaler Farmasøyter *Kurs på minst 8 timer med avsluttende kursprøve. Gir mulighet for kompetansebygging for teknikerne 2.2 PUBLIKUM Type kurs Tema Målgruppe Ekstern/intern Kompetansebygging eldre Alle Ekstern/intern Kompetansebygging ernæring Alle Ekstern Spesialistutdanning for farmasøyter / Mastergrad i klinisk farmasi Farmasøyter 2.3 SYKEHUSHUSAVDELINGEN / NARVIK / STOKMARKNES / LOFOTEN Type kurs Tema Målgruppe Ekstern Logistikk Farmasøyter/Teknikere Intern Antibiotika Teknikere Intern Innføring i ATC-systemet Teknikere Ekstern Ernæring Alle Ekstern Hospitering Alle Ekstern Spesialistutdanning for farmasøyter / Mastergrad i klinisk farmasi Farmasøyter

2.4 PRODUKSJONEN Type kurs Tema Målgruppe Ekstern Ev@-kurs Sterilproduksjon evt annet (oppdaterings)kurs i sterilproduksjon Teknikere uten sterilkurs eller som har tatt kurset for mer enn 5 år siden Ekstern Sterilproduksjon Farmasøyter Ekstern/intern GMP-kurs eller oppdateringskurs (praktisk) Teknikere / farmasøyter Ekstern/intern GMP-kurs eller oppdateringskurs (teoretisk) Teknikere / farmasøyter Ekstern Væskekurs* Farmasøyter Ekstern Smertepumper Teknikere / farmasøyter Ekstern Kvalitetssikring / GMP Farmasøyter Ekstern/intern Ikke-steril produksjon (galenisk) Teknikere og farmasøyter Ekstern/intern Kompetansebygging eldre Teknikere / farmasøyter Ekstern/intern Kompetansebygging ernæring Teknikere / farmasøyter Ekstern Klassifisering Kontrollfarmasøyt Ekstern Revalidering Kontrollfarmasøyt Ekstern WPI-kurs Kontrollfarmasøyt Ekstern Hospitering Teknikere og farmasøyter *www.lakemedelsakademin.se/vatsketerapi 2.5 TILSYN Type kurs Tema Målgruppe Internt Grunnkurs i tilsyn Del av grunnopplæring Ekstern Revisjonskurs Del av grunnopplæring Ekstern Risikoanalyse Farmasøyter Ekstern Kompetansebygging eget fagområde Farmasøyter Ekstern Spesialistutdanning for farmasøyter / Mastergrad i klinisk farmasi Farmasøyter 2.6 KLINISK Type kurs Tema Målgruppe Ekstern Klinisk kjemi Institutt for farmasi, UiO Farmasøyter Ekstern Klinisk farmakologi - videregående Farmasøyter Ekstern Væskekurs Farmasøyter Ekstern Kompetansebygging eget fagområde Farmasøyter Ekstern Hospitering Farmasøyter Ekstern Spesialistutdanning for farmasøyter / Mastergrad i klinisk farmasi Farmasøyter

2.7 ADMINISTRASJON Type kurs Tema Målgruppe Ekstern Data/statistikk, evt VETT-kurs ATC/DDD Sekretærer med statist.ansv Ekstern Personaladministrasjon og regnskap Sekretærer Ekstern ephorte Sekretærer m/ arkivansvar 2.8 LEDERGRUPPE OG STAB * Type kurs Tema Målgruppe Ekstern Masterutdanning innen helseledelse Foretaksledere Ekstern Helseforetakenes lederutdanning (for Foretaksledere eksempel PULS) Ekstern Aktuelle konferanser / møter** Alle ledere Intern/ekstern GMP for ledere Alle ledere Ekstern Risikoanalyse Alle ledere Intern Coach-lik ledelse Alle ledere Intern Kommunikasjon og informasjon Informasjonssjef * Kompetansetillegg gis for de som er omfattet av lønnsoverenskomsten etter de samme prinsipper som for de øvrige farmasøytene ** Aktuelle konferanser / møter for ledere Arrangør Tema Tid NSH Lederkonferansen Vinter / nyåret Helse Nord Regional ledersamling Regionale fagdager HR Kunnskapssenteret Pasientsikkerhetskonferanse 2011 Norsk forum for kvalitet i Kvalitetskonferansen 2011 helse- og sosialtjenesten NSF Faggruppemøter / fagdager NFF / NFS Farmasidagene

3.0 Forslag til eksterne kurs som kan brukes i videre kompetansebygging / spesialisering* / ** Arrangør Tema Målgruppe Ekstern Kurs i væsketerapi Farmasøyter Apotekforeningen Kosthold og ernæring Teknikere Aldring og legemiddelbruk Teknikere Pharmakon Geriatri klinisk videreutdanning Farmasøyter Pædiatri farmakologi for farmaceuter Farmasøyter Vitaminer og mineraler rådgivning v/ salg Farmasøyter/tekniker/spl. Lægeforeningen Legemidler i en problemløsende hverdag Farmasøyter Medikamentell behandling av kreft og Farmasøyter smerter Basis- og grunnkurs i geriatri Farmasøyter Universitetet i Veiledningsteori og metodikk 1 Farmasøyter Stavanger Praktisk veiledning Farmasøyter * Disse er ment som forslag og hvilke som prioriteres avhenger av personlig kompetanseplan og sykehusapotekets øvrige satsningsområder. ** For flere forslag; se sykehusapotekets intranettside under personal - kompetanse For flere kurs se også: http://www.apotek.no/utdanning-og-arbeid/kurs-og-opplæring-1.aspx http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=143&subid=0 http://www.lakemedelsakademin.se/ http://www.pharmakon.dk/pages/kursus/kursuskalender.aspx?pageid=18&themetype=5

4.0 MØTER OG KONGRESSER 2011 Søknad om deltagelse på møter og kongresser sendes f.o.m. våren 2011 til nærmeste leder. 4.1 Nasjonale møter Aktuelle møter 2011 1. Årsmøte rådgivningsfaggruppa 2. Årsmøte i faggruppe klinisk farmasi 3. Årsmøte Norske Sykehusfarmasøyters Forening 4. Årsmøte i faggruppa for psykiatri og nevrologi 5. Årsmøte i tilvirkningsfaggruppa 6. Farmasidagene 7. Regionalt Diabetesforum 8. Faggruppemøte inkontinens for uroterapeuter 9. Faggruppekonferanse, Stomisykepleiere Dersom møtene er helt eller delvis betalt av legemiddelindustrien, leverandører eller andre organisasjoner gjelder egne regler (Se eget avsnitt side 8). 4.2 Internasjonale møter / kongresser Hvilke internasjonale møter / kongresser en søker på avhenger av arbeidsfelt og interesseområder. Forslag til arrangører ligger på følgende web-adresse: http://www.sykehusapotek-nord.no/internasjonal-farmasi/category15804.html 4.3 Møter finansiert av leverandører og organisasjoner Dette gjelder kurs som for eksempel Fresenius All-in-one, Astra Zenecas sykehusfarmasimøte, Fresenius Klinisk ernæring for barn og faggruppemøter i NSF der foreningen eller legemiddelindustrien betaler. Deltakelse på slike møter skal godkjennes av lederteamet i foretaket med hensyn til etikk i samhandling med industrien og bruk av tid. Utgifter til slike kurs skal fortrinnsvis dekkes av foretaket jfr Helseforetakenes avtale med Legemiddelindustriforeningen (LMI-avtalen). I tråd med LMI-avtalen kan det godkjennes at dekning av utgifter til reise og opphold gis av industrien. Søknad sendes direktør..

Helse Nord RHF v/ Adm. Dir. Deres ref: Vår ref: Dato: 2010/952/123 2010/86 16. mars 2011 ANSKAFFELSE AV ELEKTRONISK REKVIRERING AV CYTOSTATIKA TIL SYKEHUS I HELSE NORD I styresak 121-2010 Justering av økonomiske rammer budsjett 2010 nr. 3 ble det i Helse Nord besluttet å bevilge 2,4 mill til innkjøp og implementering av rekvireringssystemet Cytodose. Sykehusapotek Nord HF har på vegne av sykehusforetakene vært pådriver i denne saken. I det følgende dokumentet ønsker vi å gjøre rede for: - Formål med prosjektet - Forventet resultat og effekt av prosjektet - Forslag til gjennomføringsplan - Forventede kostnader ved innkjøp/implementering og drift av systemet Et elektronisk rekvireringssystem for cytostatika er en IT-programvare for å kvalitetsikre dosering, rekvirering, produksjon, administrasjon og dokumentasjon av kreftbehandling (kjemoterapi). I dag er det flere slike rekvireringssystem for cytostatika på markedet (ikke bare Cytodose). Derfor må anskaffelsen av rekvireringssystemet ihht reglene for offentlig anskaffelser anbudsutsettes. Oppsummering / anbefaling - På vegne av Helse Nord RHF inngår Sykehusapotek Nord HF rammeavtale om innkjøp av rekvireringssystem for cytostatika - For å sikre maksimalt utbytte innenfor kvalitetssikring og effektivisering anbefaler Sykehusapotek Nord at rekvireringssystemet implementeres i alle foretakene i regionen. - Det enkelte sykehusforetak i regionen gjør avrop på intensjonsavtalen - Utgifter til drift av systemet anbefales delt mellom foretakene og Helse Nord - Det opprettes en prosjektorganisasjon med representanter fra sykehus, Helse Nord IKT, Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF og leverandør. Prosjektkoordinator ansettes 50 % i 18 måneder (prosjektperioden).

Formål med prosjektet Anskaffelse og implementering av system for elektronisk rekvirering av cytostatika i sykehus i Helse Nord. Sykehusapotek Nord HF vil på vegne av Helse Nord RHF inngå rammeavtale på valgt system. Sykehusforetakene vil selv måtte stå som eiere av systemet. Forventet resultat og effekt av prosjektet Innføring av et system for elektronisk rekvirering av cytostatika ved alle sykehusene i Helse Nord vil kunne forventes å gi: - Økt kvalitetssikring i form av redusert antall overføringer og manuelle beregninger av dose - Økt effektivitet ved å redusere antall manuelle arbeidsprosesser og økt automatisering - Økt kvalitetssikring ved at kreftbehandlingen dokumenteres elektronisk for den enkelte pasient (kurforløp og dosering dokumenteres på grunnlag av valgt protokoll). - Rasjonell og mer effektiv bruk av personale i forbindelse med cytostatikabehandling i hele regionen En forutsetning for maksimalt utbytte av et slikt system er at det tas i bruk ved alle enhetene hvor det administreres cytostatika. Dette vil bidra til at en benytter de samme protokollene (kurdefinisjonene), rutiner for kvalitetssikring av cytostatikarekvirering og produksjon i hele regionen. Prosjektorganisasjon Prosjektet med å innføre et rekvireringssystem for cytostatika i Helse Nord vil kreve koordinering mellom de kliniske miljøene, sykehusene, sykehusapotek og Helse Nord IKT. For å sikre prosjektets framdrift og kvalitetssikring anbefaler vi at det i implementeringskostnadene legges inn en stilling som prosjektkoordinator tilsvarende 50 % i 18 måneder (prosjektperioden). Sykehusapotek Nord HF anbefaler at prosjektkoordinator tillegges vårt foretak. I løpet av prosjektet vil det bli nødvendig å sette ned delprosjektgrupper; - Lokale styrings- og arbeidsgrupper for lokal forankring i foretakene og for effektivisering av arbeidet. Foreslåtte ressurser som bør settes av per sykehusforetak ved implementering*: Medlemmer i styringsgruppe 30 t per medlem Leder lokal prosjektgruppe 120 t Legeressurser 90 t Farmasøytressurser 90 t Sykepleierressurser 60 t *Disse tidsestimatene er gjort på grunnlag av erfaringer fra andre regioner. Det forventes en stor tidsgevinst på dette dersom det blir enighet mellom foretakene mht. bruk av protokoller (kurdefinisjoner) og å samarbeide om opplæring og implementering. Kostnadene ved dette anbefales å tas inn i sykehusforetakenes egeninnsats ved implementering.

Det kan også være nødvendig å sette ned enkelte hurtigarbeidende grupper som for eksempel skal besørge opplæring. Administrative avklaringer For å sikre prosjektet anbefaler Sykehusapotek Nord at det gjøres administrative beslutninger på RHF og HF nivå om: - Utstrekning av implementering; Vi anbefaler at det avklares mellom RHF og HF hvorvidt det enkelt foretak skal implementere systemet og bidra med foreslått egeninnsats og driftskostnader. Vi anbefaler en implementering i hele regionen. - Det enkelte foretak må avklare med sine sikkerhetsansvarlig om teknisk løsning for valgt system er akseptabelt sikkerhetmessig og juridisk. - Avklaring mellom fagmiljøene om bruk av felles protokoller (kurdefinisjoner), dette vil gi store gevinster mht. ressursbruk, kvalitetssikring, samarbeid mellom sykehusforetakene og redusere tiden for implementering. - Deltagelse i prosjektorganisasjon på HF og RHF-nivå. Det bør settes av dedikerte ressurser til dette. - Avklare ansvarsforhold for oppdatering og vedlikehold av protokoller (kurdefinisjoner) etter implementering. - Avtale fordelingsnøkkel for driftskostnader. Kostnader ved prosjektet 1. Innkjøp og implementering Fordi innkjøpet må ut på anbud er det ikke mulig å beregne nøyaktige kostnader for innkjøp av systemet som velges. Estimatet lagt til grunn i forslaget fra 2008 er ved innkjøp til UNN og NLSH. Helse Nord IKT har gjort nye beregninger basert på 2011-takster og forventet tidsbruk for implementering i hele Helse Nord. Investering (beregnet for UNN og NLSH-Bodø i 2007 ved kjøp av Cytodose): 2 214 000 kr Prosjektkoordinator (50% i 18 måneder) 600 000 kr Implementering og opplæring (2007 beregning fra leverandør av Cytodose): 100 000 kr Implementering Helse Nord IKT, 240 timer 1) : 180 000 kr_ Sum investering/oppstart (endret fra tidligere): 3 094 000 kr 1) Se vedlagt beregning fra Helse Nord IKT 2. Drift Driftskostnadene kan deles opp i: 1) Lisenskostnader; Det rekvisisjonssystemet vi kjenner best per i dag har en årlig lisenskostnad knyttet til antall cytostatikaenheter som bestilles. 2) Applikasjonsdrift: Beregnet til ¼ årsverk i Helse Nord IKT. Denne kostnaden anbefales dekket over driftsbudsjett for felles IKT-systemer i Helse Nord. 3) Faglig vedlikehold av systemet; for eksempel oppdatering og utvikling av protokoller (kurdefinisjoner). Utgifter til dette bør fordeles mellom avdelingene som tar i bruk

systemet. Det foreslås at det settes av ett sykepleierårsverk til dette og at driften av dette fordeles mellom sykehusforetakene. Lisenskostader (øker ved økt antall cytostatikaenheter) 1) Teknisk drift (beregnet årlig kostnad for UNN og NLSH) 2)/3) : Applikasjonsdrift i Helse Nord IKT Faglig vedlikehold av systemet (foreslått 1 spl. stilling) Årlig kostnad: 350 000 kr 120 000 kr 272 875 kr 700 000 kr. 1 442 875 kr 1) Beregnet for Cytodose i 2007 med datidens produksjon av cytostatikaenheter 2) Se vedlagt beregning fra Helse Nord IKT 3) Vurdering fra Helse Nord IKT: Denne løsningen baserer seg på en felles database for hele Helse Nord, med fil/applikasjonsserver lokalt for hvert sykehus (dette bl.a pga kravet om integrasjon med EPJ og Farmapro). 3. Egenfinansiering Egeninnsatsen er avklart for Sykehusapotek Nord HF. Egenfinansiering fra sykehusforetakene er forslag fra vår side. 1) Sykehusapotek Nord: a. Innkjøp og implementering: Kostnader ved implementering i apotekdriften og deltagelse i implementering (prosjektgruppe / styringsgruppe) ved de enkelte sykehus b. Drift: Bidra til vedlikehold av protokoller og kvalitetssikring av bruk av systemet 2) Sykehusforetakene: a. Innkjøp og implementering: Personalkostnader ved implementering b. Drift: Årlig vedlikehold av systemet (årlige lisenskostnader og faglig vedlikehold av systemet). Forslag til gjennomføringsplan (milepælsplan) Tidsplan se vedlegg Prosjektplan.xls Denne er utarbeidet på grunnlag av implementering / prosjektplaner fra de andre helseregionene. M1: Tiltaksbeskrivelse til Helse Nord / sette ned arbeidsgruppe Sykehusapotek Nord utarbeider tiltaksbeskrivelse til Helse Nord og har tatt initiativ til å sette ned en arbeidsgruppe (kan evnt. suppleres eller endres under M6): Mette Kaspersen Sykepleier Kreftavd., UNN - Tromsø Astrid Dalhaug Avd. overlege Kreftavd., NLSH Bodø Thomas Nordtømme Kundeoppfølger, Helse Nord IKT Richard Fjellaksel Avd. leder produksjon, Sykehusapoteket i Tromsø Bodil S. Haugene Avd. leder produksjon, Sykehusapoteket i Bodø Margaret A. Antonsen Fagsjef, Sykehusapotek Nord HF M2: Utforming av kravspesifikasjon og utlysning av anbud Gjøres av arbeidsgruppa

M3 / M4: Inngåelse av rammeavtale med leverandør Anbefaling: Sykehusapotek Nord HF utlyser anbud på vegne av Helse Nord RHF i etterkant av at pågående anbudsrunde på elektronisk journalsystem i Helse Nord er avgjort (medio februar 2011). Bakgrunn: 1) Første henvendelse til Helse Nord for innkjøp av et elektronisk system for rekvisisjon av cytostatika ble oversendt i januar 2008. Da fantes kun et reelt alternativ til et slikt system på markedet (Cytodose). I dag (januar 2011) er det usikkerhet om dette gjelder. Helse Nord har heller ingen opsjoner knyttet til avtaler gjort i de andre regionene om innkjøp av dette systemet. Med bakgrunn i dette og forventet innkjøpspris av et slikt system til sykehusene i regionen er det blitt vurdert av prosjektleder for innkjøp i Helse Nord (Jonny Jensen) at det bør gjøres en kunngjøring i EØS-området. 2) Full gevinst mht. kvalitetssikringen et slikt system kan bidra med vil være avhengig av at det er integrert med den elektroniske pasientjournalen (EPJ) som brukes i foretakene. For tiden pågår arbeidet med anskaffelse av EPJ og det vil derfor være fordelaktig å stille krav om integrering til EPJ som er valgt ved utforming av kravspesifikasjon til systemet. M5: Etablere / forberede prosjektorganisasjon Anbefaling: Det etableres en prosjektorganisasjon hvor Prosjekteier: Helse Nord RHF Prosjektkoordinator: Fra Sykehusapotek Nord HF Sykehusapotek Nord ser av erfaringer fra de andre regionene hvor systemet er tatt i bruk at det er hensiktsmessig at prosjektkoordinator er fra sykehusapotekforetaket. Dette er en oppgave vi er villige til å påta oss. Vi ser derimot at vår organisasjon ikke har ressurser nok til å drive fram prosjektet alene og anbefaler derfor at prosjekteierskapet legges til Helse Nord og at Helse Nord bidrar med ressurser på fag og eiersiden, når det er nødvendig i prosjektet. For øvrig bør prosjektgruppen ha tilsvarende sammensetning som arbeidsgruppen satt ned i M1. Et tillegg vil være eventuell leverandørrepresentasjon. M6: Avtaler mellom Helse Nord og helseforetakene mht. innkjøp og drift av systemet formaliseres Anbefaling: Midler bevilget av Helse Nord RHF fordeles til innkjøp og implementering av valgt system ved helseforetakene i regionen. Drift av systemet finansieres som foreslått. M7: Utarbeide og starte opp forprosjekt for å sikre dokumentasjon av gevinst og nytteeffekt M8: Forberede implementering Dette gjøres i samarbeid med leverandør og bør ligge i arbeidsgruppens mandat. M8 / M9: Implementering Anbefaling: Implementeringen starter ved to pilotavdelinger, Kreftavdelingen ved UNN og NLSH. Etter erfaringer gjort i andre regioner anbefales det deretter en snarlig utrulling ved samtlige avdelinger ved disse sykehusene, samt i de andre HF-ene i regionen.

Bakgrunn: 1) De to pilotavdelingene er de med størst volum av cytostatikarekvisisjoner samt at de er knyttet til sykehusapotek. Det vil derfor være naturlig å anta at en her vil se en rask og stor effekt av innføringen av valgt system. Det vil også være formålstjenelig at en høster erfaringer fra implementering ved disse før en innfører systemet ved de andre avdelingene. 2) Rasjonalisering av opplæring: Ved å gjennomføre utrulling av systemet over en kort periode vil en kunne gjennomføre opplæringen av personale fra pilotavdelingene, sykehusapoteket og ved avdelingene og sykehusene som får innført systemet senere parallelt. Med vennlig hilsen Espen M. Hauge Direktør Margaret A. Antonsen Fagsjef (Sign.) Vedlegg(2): Prosjektplan Kommentarer og vurderinger gjort av Helse Nord IKT jan. 2011

Notat Fra: LIS-styret v/per T. Lund og adm. leder LIS Torfinn Aanes Til: RHF- direktøkollegiet v/bente Mikkelsen Kopi: LIS-administrasjonen Dato: 3. februar 2011 Dokumentet inneholder konfidensiell informasjon av forretningsmessig karakter, og er unntatt offentlighet ihht 6.2 a) forretningsmessige hensyn. LIS: STATUSRAPPORTERING 2010 MÅL- OG HANDLINGSPLAN 2011 I henhold til LIS Samarbeidsavtale har LIS-styret myndighet til å treffe beslutninger i alle forhold som vedrører LIS. LIS-styret har ansvar for å utarbeide og følge opp: 1. Rapport for foregående driftsperiode. 2. Regnskap for foregående driftsperiode med revisorberetning. 3. Måldokument og planer for fremtidig drift 4. Driftsbudsjett og fastsettelse av deltageravgift for kommende kalenderår 5. Sammensetningen av fagråd og eventuelle øvrige samarbeidsutvalg. RHF-direktørkollegiet skal godkjenne regnskap, måldokument, budsjett og deltageravgift ihht punktene 2, 3 og 4. Dette notatet utgjør således årlig rapportering til RHF-direktørkollegiet. STATUS 2010 Oppnådde rabatter (LIS avtaler) Resultat 2010 per helseregion sammenlignet med 2009 (endring i parentes): Region Kjøp Ord AIP Kjøp LIS AIP Prisreduksjon kr (mkr) (mkr) (mkr) Prisreduksjon % Sør- Øst 1 516 (+154) 1 068 (+55) 448 (+100) 29,6 (+4,0 %) Vest 586 (+107) 424 (+57) 161 ( +50) 27,5 (+4,2 %) Midt 404 (+53) 287 (+32) 116 (+31) 28,9 (+4,4 %) Nord 328 (+45) 246 (+26) 82 (+23) 25,1 (+4,3 %) Sum 2 835 (+358) 2 026 (+155) 808 (+204) 28,5 (+4,1 %) Nasjonal avtaledekning 2007= 75 % 2008= 80 % 2009=80 % 2010=78 % Tallene er beregnet med utgangspunkt faktiske kjøp i 2010 (inkl. TNF-hemmere og MS-legemidler) i apotekenes maksimale innkjøpspris (AIP) mot LIS-innkjøpspris (LIS AIP).

Oppnådde rabatter på produkter uten LIS-tilbud ved anbudene Det er for 2010 fremforhandlet rabatter på produkter hvor leverandørene ikke har gitt LIS-tilbud ved anbudene. Det er oppnådd rabatter som gir en nasjonal besparelse på 19,2 millioner i AIP. Innsatstyrt finansiering (ISF) LIS har i 2010 også gitt innspill til Helsedirektoratet angående ISF satser for særskilt dyre legemidler. Satsene for TNF-hemmere har vi hevdet var for lave. Satsene for 2011 er økt med ca 10 000 kr per pasient. Samtidig har de pasientadministrerte legemidlene innenfor denne gruppen fått en gjennomsnittsats for den enkelte sykdom. Dette bør forenkle rapportering til NPR og gi bedre grunnlag for konkurranseutsetting. Driftskostnader LIS-administrasjonen 2010: Tall i 1000 kr 2010 2009 Endring Personalkostnader 3 832 3 971-139 Lokalkostnader 281 283-2 Andre driftskostnader 1 759 1 215 +544 Avskrivninger 56 46-10 Totalt 5 928 5 515 +413 Driftskostnadene fordeles og faktureres de fire sykehusapotekforetakene på vegne av de regionale helseforetakene ihht omsetningsfordeling i 2009. Fagrådet Fagrådet har i 2010 bestått av: o Gustav Lehne, UIO (leder) o Helga Jentoft, UNN o Knut Reite, SUS o Arne Reimers, St. Olavs Hospital o Dag Hernes, Sykehusapoteket Skien o Kirsten Hjelle, Sykehusapoteket Vestre Viken

Andre viktige hendelser/aktiviteter i 2010 Gjennomføring av egne anbud for TNF-alfahemmere og MS-legemidler. Det er oppnådd rabattavtaler for 2010 på alle aktuell legemidler (unntatt Tysabri). Det er gjennomført anbudsseminarer for legemidler generelt, TNF-alfahemmere og for MSlegemidler med deltagelse fra fagmiljøene i de enkelte HF og sykehusapotekene. Legemiddelutgifter for helseforetakene 2009-2010 basert på fakturerte tall Helseforetakenes beregnede totale utgifter til legemidler i 2010 ble 3,5 milliarder kr mot 3,4 milliarder kr i 2009. Dette utgjør en vekst på 3 %. Tall er hentet fra sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (SLS). Generelt Basert på den informasjon LIS har, så er Norge fortsatt det eneste land i Europa som har oppnådd rabattavtaler på alle legemidlene innenfor gruppene TNF-hemmere og MS (unntatt Tysabri). Totalt er det for 2010 kjøpt inn legemidler i disse to gruppene for 1,9 milliarder (fakturert pris). LIS gir anbefalinger for bruk av legemidler innenfor disse gruppene hvor økonomiske vurderinger inngår som en viktig faktor. Det er tatt med i Nasjonale retningslinjer (TNF) at LISanbefalinger skal følges. Undersøkelser viser at fagmiljøene er lojale til anbefalingene fra LISspesialistgrupper. Dette er viktig for dagens og fremtidig konkurranseutsetting.

LIS MÅL OG HANDLINGSPLAN 2011 1. Bakgrunn Hensikten med mål og handlingsplan 2011 er å ha et målsettings- og styringsverktøy til bruk for LIS-styret og administrasjonen. 2. Formål Formålet med legemiddelinnkjøpssamarbeidet er å legge grunnlag for avtaler vedrørende kjøp og levering av legemidler og andre apotekvarer etter oppdrag fra helseforetak (sykehusene) og dermed redusere kostnadene for disse produktene. 3. Forretningsidé og målsetninger Legemidler er en av sykehusenes viktigste innsatsfaktorer. Helseforetakene er våre oppdragsgivere og kjøpere av legemidlene. LIS sin forretningsidé er å fremskaffe markedets beste leverandørrabatter for våre kunder. Dette skal oppnås ved konkurranseutsetting og forhandlinger med produsenter, direkteimportører, parallellimportører og grossister, samt leverandørutvikling og aktiv bearbeiding av markedet. LIS skal være den forhandlingspart legemiddelindustrien finner mest effektiv og foretrukket i dette markedet. LIS vurder alltid pasientsikkerhet og kvalitet i anbefalinger som gis. 4. Utfordringer 1. Videreutvikle gode betingelser for nye innovative og dyre legemidler LIS vil søke å utvikle innsatsen på gruppen legemidler innenfor TNF og MS samt vurdere muligheten for å helseøkonomiske vurderinger ved konkurranse utsetting. Samarbeid med andre land kan være aktuelt. 2. Utarbeide strategier for å inkludere nye virkestoff/nye formuleringer av legemidler i avtalesystemet Dette innebærer også å fremskaffe informasjon om nye innovative legemidler som kan gi sykehusene store utgifter samt å skaffe kunnskap om patentutgang for legemidler i det norske markedet. LIS følger utviklingen i markedet og gjennomfører tiltak slik at det også blir rabattavtaler på slike produkter. 3. Spre informasjon og kunnskap om LIS arbeidet til RHF og HF Det er en viktig oppgave for LIS-administrasjonen, styret, fagrådet og LIS-kontaktene å spre informasjon og kunnskap om LIS-arbeidet og LIS-avtalene til RHF og HF. Samarbeidet med fagrådet og LIS-kontaktene er vesentlig for virksomheten og skal fortsatt prioriteres. LIS administrasjonene vil søke å få informere om de mange og viktige muligheter for kostnadsreduksjoner som følge av LIS avtalene på arenaer der sykehusdirektører, legemiddelkomiteer, leger, pleiepersonell og andre beslutningstakere er tilstede.

Samhandlingstiltak LIS vil prioritere samarbeid med Statens Legemiddelverk for å få mer kunnskap om kostnadsdriverne i legemiddelmarkedet og fremtidig utvikling. Mulighetene for harmonisering av legemiddelforbruket på tvers av omsorgsnivåene vurderes. LIS vil vurdere aktuelle samhandlingstiltak i forhold til politiske innspill og forberede virksomheten på de tiltak som ligger i St. mld. 47. 5. Hovedaktiviteter 2011 Gjennomføre anbudskonkurranser på farmasøytiske spesialpreparater generelt og TNF/biologiske legemidler samt legemidler for MSbehandling spesielt LIS gjennomfører anbudskonkurranse på legemidler brukt i sykehus. Dette gjelder alle generelle legemidler for en årlig verdi på 3 milliarder. Det forutsettes at LISspesialistgruppen TNF/biologiske legemidler og MS-spesialistgruppen gir anbefalinger, at regionale/nasjonale avtaler opprettes samt at seminar gjennomføres. ISF og legemidler innenfor gruppen TNF LIS skal bidra til mer riktige inntekter fra ISF-ordning for legemidlene innenfor gruppen samt bidra til at ISF- ordningen stimulerer anbudskonkurransene og bruk av de samfunnsmessig rimeligste legemidler. LIS vil også bidra til at nye legemidler som kommer på markedet i 2011 får ISF-refusjon. Fremskaffe avtaler på flere virkestoff På virkestoffer hvor det ikke var avtaler i 2010 og det ikke er gitt tilbud for 2011, er målet å fremforhandle avtaler for disse virkestoff. Trinnpriser og prisendringer på maksimal AIP følges opp for å få lavere tilbudspriser til sykehusene. LIS følger utviklingen i markedet i forhold til nye dyre og innovative legemidler og gjennomfører tiltak slik at det også blir rabattavtaler på slike produkter. LIS vil videreutvikle organisasjonenes nettverk Ved prioritering av nettverket vårt mot Legemiddelkomitéer, LIS-kontakter og Legemiddelverket via seminarer og fellesmøter. LIS vil søke å utvide samarbeidet med Legemiddelverket på flere aktuelle legemiddelrelaterte saker av betydning for helseforetakene. LIS vil bidra til å effektivisere og forbedre anbudsprosessen LIS vil i forbindelse med arbeidet for felles legemiddelliste i Helse Sør-Øst vurdere mulighetene for flere regionale avtaler, samt søke å få opprettet en kontaktperson i hvert regionalt helseforetak for oppfølging av regionale avtaler. LIS vil ha en løpende dialog med Legemiddelindustriforeningen (LMI), Norsk Industriforening for Generiske legemidler (NIGeL) og leverandører med sikte på effektivisering av anbudsprosessen. I tråd med leverandørenes behov vil LIS i 2011 forlenge tiden fra beskjed om tildeling av avtaler skjer til avtalestart.

Oppgjørsavtale med Apotekforeningen LIS vil bidra med reforhandling av oppgjørsavtalen (Avtale om oppgjør for bestemte legemidler) mellom Apotekforeningen og RHFene. 6. Andre aktiviteter: Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Muligheten for konkurranseutsetting av legemiddelinduserte kostnader i LAR-arbeidet utredes og arbeidet med eventuell konkurranseutsetting avklares og evt påbegynnes. Europeiske samarbeidsmuligheter LIS vil fortsatt delta i EU prosjektet Pharmacutical Health Informations System - PHIS Hospital Pharma report samt søke å få til nærmere samarbeid med aktuelle land innenfor dette samarbeidet. Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk LIS vil bidra til utvikling av statistikk av foretakenes totale legemiddelkjøp, avtaledekning, lojalitet og resultater. Det kan vurderes å nedsette et prosjekt for å identifisere særskilte gevinstområder. Rutinebeskrivelse av sentrale prosesser LIS utarbeider og implementerer dokumenter som beskriver de sentrale prosessene i LISarbeidet. 7. Mål for 2011 I 2011 vil maksimalprisene bli redusert for de produktene som medfører de største kostnadene for helseforetakene. Årsaken til dette er en sterk norsk krone. Dette medfører at forskjellen mellom maksimalpris og LIS-avtalepris automatisk blir mindre. Målet er allikevel å redusere LIS avtalepriser i forhold til avtalepriser for 2010. LIS vil påvirke legemiddelbruken slik at de ressurser som er stilt til rådighet for helseforetakene benyttes på en best mulig måte og presentere de mulighetene som tilbudene gir for kostnadsreduksjoner for helseforetakene.

Anbudskonkurranser Gjennomføring av anbudskonkurranser på farmasøytiske spesialpreparater, biologiske legemidler (TNF) og legemidler til MS behandling med avtaler gjeldende fra 1.2.2012. År Kjøp i Maks AIP (kr) Prisreduksjoner Differanse maks AIP - LIS AIP (kr) Differanse maks AIP - LIS AIP i % 2008 2 223 523 000 560 050 000 25 % 2009 2 476 473 000 605 493 000 25 % 2010 2 835 000 000 808 000 000 28,5 % 2011 2 800 000 000 700 000 000* 25 % *Maksimalprisene vil være lavere for 2011 enn 2010. Beløp i NOK. Budsjett driftskostnader LIS-administrasjonen 2011: Tall i 1000 kr 2010 2011 Endring Personalkostnader 3 832 4619 +787 Lokalkostnader 281 301 +20 Andre driftskostnader 1 759 1766 +7 Avskrivninger 56 115 +59 Totalt 5 928 6801 + 873 Driftskostnadene fordeles og faktureres de fire sykehusapotekforetakene på vegne av de regionale helseforetakene ihht omsetningsfordeling i 2010. Årsverk Torfinn Aanes 100 % Anne Helen Ognøy 100 % Kjetil Flateby 100 % Karl Arne Wærnhus 60 % Per Holsteen 30 % Hans-Petter H. Johannessen 30 % LIS-styret 2011 Per T. Lund, styreleder Gunn Fredriksen Hege Fjell Urdahl til 31.1.2011 Jannicke Daae Tonjum Espen Mælen Hauge Jan Norum

LIS-fagråd 2011 Gustav Lehne, Oslo universitetssykehus HF Arne Reimers, St. Olavs hospital HF Knut Reite, Stavanger Universitetssjukehus HF Helga Jentoft, Universitessykehuset Nord-Norge HF Elisabeth Bjelland Berg, Sykehusapotekene HF Kirsten Hjelle, Sykehusapotekene HF 22 LIS-kontakter LIS-kontaktene er ansvarlig for å formidle informasjon til og fra LIS sentralt. De har ansvaret for oppfølging av avtalene og informerer brukerne om valg av leverandører og produkter. Det er en LIS kontakt for hvert helseforetak.

LIS aktivitetskalender 2011 Dato Tiltak Mål Målgruppe 03. januar Start for statistikkinnhenting Informasjon til LIS helseforetakenes totalkjøp i 2010 konkurransegrunnlag 11.-12.januar LIS-anbudsseminar TNF/ Biologiske lm Tromsø Øke forståelse for å bruke avtalene, grunnlag for konkurranse 2012 Fagmiljøene Industrien Veiledende utlysning Kunngjøre Industrien 17. januar anbudskonkurranser 2012 19.-20. januar LIS-anbudsseminar MSlegemidler Bergen 20. januar Resultatrapport 4. kvartal 2010 + 2010 anskaffelsene Øke forståelse for å bruke avtalene, grunnlag for konkurranse 2012 Synliggjøre resultater Fagmiljøene Industrien HF, LIS-styret, kontaktpersoner og fagråd HF v/lis kontaktpersoner LIS adm. 25. februar Forslag til virkestoffer for anbudsutlysning Informasjon til bruk i konkurransegrunnlag Tilbakemelding vedr. forslag til Informasjon til bruk i 9. mars virkestoffer for anbudsutlysning konkurransegrunnlaget Uke 10 Fagrådsmøte Forberede utlysning LIS konkurranser 2011 adm./fagrådet 6. april Anbudsutlysning Skape konkurranse og Industrien bidra til avtaledekning 29.april Resultatrapport 1. kvartal 2011 Synliggjøre resultater HF, LIS-styret, kontaktpersoner og fagråd 25. mai Tilbudsfrist LIS 1201 og 1202 Motta mange gode Industrien tilbud 15.-16. august Fagrådsmøte Tilbudsvurdering LIS-fagråd og adm. 18. august Rapportering 2. kvartal 2011 Synliggjøre resultater HF, LIS-styret, kontaktpersoner og fagråd 22. august Utsendelse av tilbudene LIS 1201. Med kommentarer legemidler 26. august Utsendelse av tilbudene LIS 1202 Med kommentarer kontrastmidler 30.-31. august LIS anbudsseminar 1201 legemidler Nord-Trøndelag Distribusjon av underlag Distribusjon av underlag Felles tilbudsgjennomgang, bidra til tverrfaglighet og avtalelojalitet Fagrelaterte temaer LISkontaktpersoner og fagråd LISkontaktpersoner og fagråd LIS kontaktpersoner, fagrådet, fagmiljø HF

Dato Tiltak Mål Målgruppe 13.-14. september LIS anbudsseminar 1202 kontrastmidler. Trondheim Felles tilbudsgjennomgang. Bidra til avtalelojalitet. Fagrelaterte temaer LIS kontaktpersoner, fagrådet, fagmiljø HF 11. oktober Tilbakemelding om valg 1201 LIS kontaktpersoner. Legemiddelkomiteer 19. oktober Tilbakemelding om valg 1202 LIS kontaktpersoner. Legemiddelkomitéer 20. oktober Rapportering 3. kvartal 2010 Synliggjøre resultater HF, LIS-styret, kontaktpersoner og fagråd 21. oktober Forhåndsinformasjon til Sikre Industrien leverandørene om avtaler 2012 leveringssikkerhet Oktober/ november Mål og handlingsplan 2012 Forankring av mål og handlingsplaner LIS LIS administrasjon November Anbudsutlysning MS-legemidler Skape konkurranse og Industrien LIS-MS 1203 bidra til avtaledekning November Anbudsutlysning LIS-BIO-1204 Skape konkurranse og Industrien bidra til avtaledekning 4. november Tildeling av avtaler Industrien 16. november Fellesmøte LIS- styret, fagråd og administrasjon. Planlegging av tiltak i 2012 RHF og HF, LISstyret, fagråd og Desember 2012 17.-18. januar 2012 25.-26.januar 2012 Godkjenning mål og handlingsplan 2012 LIS-anbudsseminar MSlegemidler LIS-anbudsseminar TNF/Biologiske legemidler Forankring av mål og handlingsplaner i LIS styre Øke forståelse for å bruke avtalene, grunnlag for konkurranse 2012 Fagrelaterte temaer Øke forståelse for å bruke avtalene, grunnlag for konkurranse 2012 Fagrelaterte temaer administrasjon LISadministrasjon og styret Fagmiljøene Industrien Fagmiljøene Industrien

ClinicoEconomics and Outcomes Research Dovepress open access to scientific and medical research Open Access Full Text Article The economic burden of TNFα inhibitors and other biologic treatments in Norway AUTHOR Jan Norum 1 Wenche Koldingsnes 2 Torfinn Aanes 3 Margaret Aarag Antonsen 4 Jon Florholmen 5 Masahide Kondo 6 PROOF 1 Northern Norway Regional Health Authority, Bodø, Norway; 2 Department of Rheumatology, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway; 3 Drug Procurement Cooperation, Oslo, Norway; 4 Hospital Pharmacy, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway; 5 Department of Gastroenterology, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway; 6 Department of Health Care Policy and Management, Graduate School of Comprehensive Human Sciences, University of Tsukuba, Tsukuba, Ibaraki Japan COPY Not for Correspondence: Jan Norum Northern Norway Regional Health Authority, N-8038 Bodø, Norway Tel +47 954 04205 Fax +47 755 12901 Email jan.norum@helse-nord.no Original Research Objective: Costly biologic therapies have improved function and quality of life for patients suffering from rheumatic and inflammatory bowel diseases. In this survey, we aimed to document and analyze the costs. Methods: In 2008, the total costs of tumor necrosis factor alpha inhibitors and other biologic agents in Norway were registered prospectively. In addition to costs, the pattern of use in the four Norwegian health regions was analyzed. The expenses were calculated in Norwegian krone and converted into Euros. Results: The pattern of use was similar in all four regions, indicating that national guidelines are followed. Whereas the cost was similar in the southeast, western, and central regions, the expenses per thousand inhabitants were 1.56 times higher in the northern region. This indicates that patients in the northern region experienced a lower threshold for access to these drugs. The gap in costs between trusts within northern Norway was about to be closed. The Departments of Rheumatology and Gastroenterology had the highest consumption rates. Conclusion: The total cost of biologic agents was significant. Northern Norway had among the highest consumption rates worldwide. This can partly be explained. Further exploration calls for a national registry for the use of these drugs. Keywords: TNFα inhibitors, biologic agents, Norway, cost Introduction Over the last few years, patients suffering from rheumatoid arthritis (RA), ankylosing spondylitis (AS), psoriatic arthritis (PsA), inflammatory bowel disease (IBD), and skin diseases (psoriasis, pyoderma gangrenosum, Bechet s disease) have experienced a significant improvement in disease activity, development of damage, and quality of life due to new therapies. In parallel, health care administrators have experienced a significant increase in the cost of treatment due to the costly new biologic therapies tumor necrosis factor alpha (TNFα) inhibitors and other biologic agents. Due to this challenge, in 2006, the Ministry of Health and Care Services and Norwegian Directorate of Health took an initiative to develop guidelines for the use of these drugs. In this setting, cost-effective treatment and similar access to therapy within the Norwegian regions were the main focus of the national health authorities. Furthermore, patients access was based on specific selection criteria published as national guidelines. 1 4 The guidelines (Table 1) were made by national groups with representatives from the Norwegian Medicines Agency; Norwegian Knowledge Centre for the Health Services; Norwegian associations for rheumatologists, dermatologists, and gastroenterologists; Norwegian Regional Health Authority trusts; publication submit your manuscript www.dovepress.com Dovepress 15988 ClinicoEconomics and Outcomes Research 2011:3 1 6 2011 Norum et al, publisher and licensee Dove Medical Press Ltd. This is an Open Access article which permits unrestricted noncommercial use, provided the original work is properly cited. 1

Norum Sykehusapotek et al Nord - Styresak 11/2011 Orienteringssaker Table 1 Recommendations on the use of tumor necrosis factor alpha inhibitors and other biologic agents in Norway as of January 2008 (www.lisnorway.no) Disease First choice Second choice Ankylosing spondylitis Etanercept Adalimumab Rheumatoid arthritis First line Infliximab Etanercept Second line Rituximab Psoriatic disease Efalizumab Etanercept Ulcerous colitis and Infliximab fistulating Crohn s disease Crohn s disease (serious) Adalimumab Infliximab and Norwegian Directorate of Health. According to these guidelines, TNFα antagonists are generally considered as second- and/or third-line therapy. For example, patients suffering from RA are considered candidates for this therapy when the disease is active and they do not respond to disease- modifying antirheumatic drugs (DMARDs) (ie, methotrexate), antiflogistics, or intra-articular injection of steroids. A similar indication has been made for PsA and AS. Regular follow-ups are requested on a clinical as well as an economic basis, with the first check-up at 3 months. In cases of no clinical effect, TNFα antagonist therapy should be stopped within 3 months after initiation. Furthermore, the inhibitors are considered second- or thirdline therapy in patients suffering from Crohn s disease (CD), ulcerous colitis (UC), and/or psoriatic disease. According to the order from the Department of Health, the four Norwegian Regional Health Authority trusts took over the financing of the TNFα inhibitors and other biologic therapy in June 2006. Consequently, the various pharmacies in Norway delivering these drugs to the patients (outpatient setting) and/or to the hospitals have their expenses refunded by the trusts. In northern Norway, the Regional Health Authority Trust constitutes four hospital trusts and one pharmacy trust. Due to the fact that hospital trusts now have to cover the expenses, they have a common concern about cost-effectiveness and whether national guidelines are followed and good clinical practice is achieved. Malpractice may be costly. During the last few years, biologic therapies have caused a significant rise in the cost of therapy for rheumatic disorders and IBD. To compensate for this situation, national guidelines, summaries of present knowledge, and recommendations for therapy have been introduced. 1 5 These recommendations list the first and second choice of treatment. In this survey, we aimed to clarify the medical cost of these drugs in all Norwegian health regions and further elucidate Dovepress the status in the northern region. We aimed to clarify whether patients in the various regions had similar access to biologic treatment and discuss strategies for follow-up of this high-cost therapy. Materials and methods In the time period between January 1, 2008 and December 31, 2008, the total cost of TNFα inhibitors and other biologic agents in Norway was registered prospectively by the Drug Procurement Cooperation (www.lisnorway.no) (DPC). This database has a nationwide coverage, includes all biologic drugs refunded by the specialist health care team, and is run in cooperation by the four Norwegian regional health authorities. The DPC s main goal is to provide costly drugs to the hospital trusts at a low price by regularly announcing tenders for the supply. The expenses were calculated in Norwegian krone (NKr) and converted into Euros ( ) at a rate of 1 = 9.84 NKr based on data from the National Bank of Norway on December 30, 2008 (www.norges-bank.no). The figures were calculated in absolute amounts spent and adjusted to the number of inhabitants in each region. The total costs should have been correlated to the number of patients in each region, but there were no national incidence data available. We also accessed data from the Northern Norway Regional Health Authority concerning resources spent in the region on TNFα inhibitors and other biologic agents. Data from each hospital trust for 2007 and 2008 were analyzed. Furthermore, the accounts at the University Hospital of North Norway (UNN) Trust were analyzed for 10 months (January October) in 2007 and 2008, respectively. Statistical analysis and authorization Microsoft Office Excel 2007 (Microsoft Corporation, Redmond, WA, USA) was used for the database and calculations. Data implemented were derived from national public resources and aggregated data. We had no access to any individual patient data, and approval from the Regional Committees for Medical and Health Research was not necessary. Results The total expenditure on the TNFα inhibitors and other biologic agents in the four Norwegian health regions is shown in Figure 1 and Table 2. The cost pattern of the various drugs employed was similar in all regions. A somewhat more frequent use of etanercept in the western region was observed initially, but the discrepancy was minimized 2 submit your manuscript www.dovepress.com Dovepress ClinicoEconomics and Outcomes Research 2011:3

Dovepress Sykehusapotek Nord - Styresak 11/2011 Orienteringssaker The economic burden of TNFα inhibitors 25000000 Euro ( ) 20000000 15000000 10000000 5000000 Rituximab Etanercept Infliximab Adalimumab Efalizumab Abatacept 0 South Eastern Western Central Northern Regions Figure 1 The figure illustrates the cost of tumor necrosis factor alpha inhibitors and other biologic agents in 2008 in the four Norwegian health regions. Costs are according to the 2008 pharmacy purchase price. during the study period. The national consumption pattern disclosed corresponds well with the recommendations given by the Drug Procurement Cooperation (www.lisnorway.no) (Table 1). The economic resources spent in each region are illustrated in Table 2. The amount was significantly higher (1.56 times higher) in the northern region compared with the other regions. Employing the consumption rates revealed that in the southeast, western, and central regions in northern Norway, the Northern Norway Regional Health Authority would have saved 5.5 million. Looking at the figures from the accounts of the four hospital trusts within northern Norway (Figure 2), the costs increased by 26% 54% (mean 34.5%) from 2007 to 2008, indicating a harmonization of the costs within the region. The two southern located trusts experienced a major increase of costs (Helgeland Hospital Trust 54%, Nordland Hospital Trust 42%) compared with the others (UNN Trust 26%, Finnmark Hospital Trust 32%). The cost per inhabitant in 2008 was still highest at the UNN Trust, but the gap was about to be closed. The figures (cost/1000 inhabitants) were Helgeland Hospital Trust 4002, Nordland Hospital Trust 4429, UNN Trust 5161, and Finnmark Hospital Table 2 The table shows the economic resources spent in 2008 on tumor necrosis factor alpha inhibitors and other biologic agents within Norway and its four health regions. Costs are in Euros ( ) and according to the 2008 pharmacy purchase price Region Total cost ( ) Inhabitants a Cost ( ) b Southeast 48,658,883 2,598,136 18,728 0.91 Western 19,862,719 967,471 20,531 0.99 Central 13,227,446 653,290 20,247 0.98 Northern 14,892,173 462,237 32,218 1.56 Norway 96,641,220 4,681,134 20,645 1.00 Notes: a National figures as of January 1, 2007. b Cost per 1000 inhabitants. Trust 3575. These figures document minor differences in resources spent on TNFα inhibitors and other biologic agents within the northern region. Furthermore, people living in the neighbourhood of the university hospital seem to use these drugs more frequently than people living in other areas. However, this statement has to be handled with significant caution and should be considered within the framework that the UNN Trust serves as a regional university hospital for northern Norway and frequently takes part in research projects on new drugs. Inpatient therapy costs are taken care of by the hospital trust itself. Thus, patients referred from other areas of northern Norway and treated as inpatients will influence the balance of costs between hospitals. In a similar way, the Nordland Hospital Trust serves as a central hospital in the county of Nordland and supports the Helgeland Hospital Trust in its care of these patients. Focusing on the departments at the UNN Trust, we disclosed the Departments of Rheumatology and Gastroenterology as the major consumers of these drugs. The Department of Gastroenterology spent 758,346 and 1,022,181 on these drugs during the first 10 months in 2007 and 2008, respectively (an annual increase of 35%). The corresponding figures at the Department of Rheumatology were 1,602,281 and 1,861,079, indicating a 16% annual increase. These two departments accounted for three-quarters of all resources spent on TNFα inhibitors and other biologic agents at the UNN Trust. Discussion In this study, we have documented a similar pattern of use of various TNFα inhibitors and other biologic agents in all Norwegian health regions. The amount spent on these drugs in northern Norway was more than 1.5 times higher than in ClinicoEconomics and Outcomes Research 2011:3 submit your manuscript www.dovepress.com Dovepress 3

Norum Sykehusapotek et al Nord - Styresak 11/2011 Orienteringssaker Dovepress 10000000 9000000 8000000 2007 2008 7000000 Euro ( ) 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0 Helgeland hospital trust Nordland hospital trust UNN trust Hospital trusts Finnmark hospital trust Figure 2 The figure shows the total economic resources spent on tumor necrosis factor alpha inhibitors and other biologic agents at the four hospital trusts in northern Norway in 2007 and 2008. The costs are according to the trusts accounts and shown in Euros ( ). the other Norwegian health regions. A subgroup analysis revealed that most resources were spent in rheumatology and gastroenterology. The latter had the fastest growth of costs. The similar pattern of use indicated that national guidelines were followed. 1 5 This was probably due to the fact that clinicians have taken an active part in the development of guidelines. The obedience to guidelines will be important when the new tender for the supply of biologic agents is announced. A common national strategy for the use of these drugs is of utmost importance (to achieve maximum value for money) when negotiating with pharmaceutical companies. The cost-effectiveness of the biologic agents has been the focus of several investigators. 6 14 According to Brennan et al 6 and Chen et al 7 figures in rheumatology (after RA patients have failed at least two traditional DMARDs) have been calculated at around 24,000 per quality-adjusted life-year (QALY). The incremental cost-effectiveness ratio (ICER) for etanercept has been reported to be lower ( 24,000/QALY) than the corresponding figures of adalimumab ( 30,000/ QALY) and infliximab ( 38,000/QALY), respectively. 7 However, these figures should be viewed with caution, as drug prices vary between countries and over time. Concerning AS, cost-effectiveness analyses have led to diverging results. 10,11 McLeod et al 10 concluded that none of the three anti-tnfα agents (adalimumab, etanercept, infliximab) was likely to be considered cost-effective. Bravo Vergel and Hawkins 11 concluded that only etanercept ( 26,361/ QALY) remained cost-effective. The cost-effectiveness issue in the treatment of IBD has been the focus of at least four different groups. 12 15 They all investigated TNFα inhibitors in the treatment of CD. We did not reveal any economic analysis involving UC. Arseneau et al 12 calculated the cost/qaly between $355,450 and $377,000 and concluded that the ICER of infliximab for treating CD perianal fistulae over a 1-year period may not justify the higher cost. Clark et al 13 compared infliximab and placebo. The ICER figures for chronic active CD were calculated as 6700, 10,400, and 84,400/QALY, depending on whether it was a single-dose treatment, retreatment, or maintenance treatment, respectively. In fistulating CD, the cost/qaly was calculated to be 102,000 to 123,000 and 82,000 to 96,000 for the most favorable retreatment assumptions. Similar figures have been shown by others. 13 15 All these reports documented that maintenance treatment using infliximab was not cost-effective in the case of CD. In this setting, the annual increase of total costs (35%) of TNFα inhibitors at the Department of Gastroenterology at the UNN Trust should be further analyzed. Most likely, this is caused by a new indication of UC, which together with CD is the main indication of anti-tnf in gastrointestinal diseases. In northern Norway, the expenses per inhabitant were significantly higher than in all other regions. We did not reveal any increasing cost pattern from south to north within the northern region. Jönsson et al 16 investigated international differences in the use of TNFα inhibitors and disclosed that the US had the most expensive use of these drugs, with Norway not far behind. Norway spent almost three times the average of the western European countries and Canada. The reason behind this has been difficult to elucidate. It has been suggested that a focus on the societal rather than a 4 submit your manuscript www.dovepress.com Dovepress ClinicoEconomics and Outcomes Research 2011:3

Dovepress Sykehusapotek Nord - Styresak 11/2011 Orienteringssaker health care cost prospective may be one of the explanations. 16 The notable sequelas of uncontrolled rheumatic inflammation include joint damage and functional disability, which, in turn, cause severe economic consequences not only to the patients and their families but also to society. Therefore, pharmacoeconomic analysis should take into account all relevant costs. 17 A possible explanation for the significant spending of these drugs in northern Norway may be a higher incidence of IBD (personal communication from Professor Jon Florholmen, UNN) and rheumatologic disease. 18,19 A somewhat higher incidence of AS has been reported in northern Norway. 20 Moreover, AS is the disease with better survival on TNF inhibitors in comparison with RA and PsA. 21 Looking at IBD, a difference between north and south in Europe has been reported, although the gap is being reduced as the incidence of IBD is increasing in southern Europe while it is stable in the north. 22 However, known differences in prevalence and incidence cannot fully explain the different pattern of use within Norway. However, the clinical impression is that IBD is more frequent and more severe in the northern region than in the southern part of Norway (personal communication from Professor Jon Florholmen, UNN). Unpublished data from the Norwegian Disease-modifying Antirheumatic Drug Register on all disease-modifying treatment given to patients with RA, PsA, and AS have shown that the center representing north Norway (UNN) is not more liberal in starting treatment with TNF inhibitors than centers located in the southern and central regions. This is shown by the disease activity at onset of treatment, measured by Disease Activity Score 28, and by number of prior DMARDs at onset of TNF inhibitor treatment. A third explanation could be that the institutions in the north are at the forefront of modern therapy in this setting and the time gap will be closed as the other regions change their practice. During the study period, we did not reveal any sign of a gap being closed, but the study period was short. Furthermore, the distinctive characteristic of northern Norway may explain some of the differences in cost. This region constitutes half of the area of Norway but includes only 10% of the population. With a scattered population, cost of travel is significant. Keeping this fact in mind, clinicians may be less concerned about keeping patients off TNFα inhibitors because these drugs usually offer the best symptom control and consequently cost of travel may be avoided. An alternative treatment, repeated intra-articular injections by corticosteroids for patients with arthritis, would imply considerably more traveling in north Norway. The economic burden of TNFα inhibitors It could be speculated that the introduction of TNFα inhibitors may decrease consumption of other health care resources and therefore should be encouraged. This was not observed by Juillard-Condat et al. 23 However, other investigators have shown savings in this setting. In a Dutch study, Welsing et al 24 concluded that the greater effectiveness of the TNFα inhibitors reduced medical and nonmedical costs compared with usual treatment by about 16% and 33%, respectively. Costs related to arthroplasty are significant in rheumatic disease. The Norwegian Orthopaedic Association started the Norwegian Arthroplasty Register in 1987. 25 The register was extended to include arthroplasties in all joints in 1994. The aim of the registry was to detect inferior implants, cements, and operation techniques as early as possible. In the future, the need for arthroplasty and possible savings, following the introduction of biologic agents, should be focused on. An increase in total cost of disease due to TNFα inhibitors was established in a Danish study. 26 This study concluded that the implementation of TNFα inhibitors in the treatment of RA would impose additional cost per year on the Danish health care service in the range of 67 million to 188 million for a progressive scenario. Conclusion Northern Norway has among the highest consumption rates of biologic agents worldwide. This can partly be explained. Health care budgets in Norway have been put under high pressure over the last few years, and resources have been allocated to achieve maximum value for money. The pressure has been even stronger during recent months due to the worldwide financial crisis. In this setting, raised expenses on drugs (such as TNFα inhibitors) have to be covered by savings in other settings. There is currently a need for health care administrators to get an overview of the use of TNFα inhibitors and other biologic agents in the treatment of IBD, skin diseases, and rheumatic disease. This situation calls for a national prescription database and/or a registry that makes it possible to compare the estimated annual cost and number of patients treated, time on therapy, actual cost per patient, and number of patients with a prescription for a defined time period. The registry should also include data on disease activity and damage, quality of life, and working capacity and disability. Especially in the care of IBD, maintenance therapy must be avoided from a cost-effectiveness point of view. Acknowledgements We thank colleagues at the Nordland Hospital, University Hospital of North Norway, and Hospital Pharmacy Trust for ClinicoEconomics and Outcomes Research 2011:3 submit your manuscript www.dovepress.com Dovepress 5

Norum Sykehusapotek et al Nord - Styresak 11/2011 Orienteringssaker Dovepress sharing their experience during a seminar on this topic in late October 2008. Their comments were of great value to us. The assistance given by Arnborg Ramsvik at the Northern Norway Regional Health Authority in Bodø is also greatly appreciated. Disclosure The authors report no conflicts of interest in this work. References 1. Arentz-Hansen H, Granum L, Gulseth HC, et al. TNF Inhibitors for Rheumatic Diseases. Oslo, Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, report 12; 2006. 2. Arentz-Hansen H, Palm Ø, Norderhaug IN, et al. TNF Inhibitors for Rheumatic Diseases (Part 2). Effect and Side Effects. Oslo, Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, report 2; 2007. 3. Moen E, Neilson AR, Aaserud M, et al. TNF Inhibitors for Rheumatic Diseases (Part 3). Health Economics. Oslo, Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, report 16; 2007. 4. Sæterdal I, Mørk NJ, Dalaker M, et al. TNF Inhibitors and Efalizumab for the Treatment of Skin Diseases. Oslo, Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, report 15; 2007. 5. Ringerike T, Elvsaas IKØ, Coll P, et al. TNFα-inhibitors in Inflammatory Bowel Disease. Oslo, Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, report 32; 2008. 6. Brennan A, Bansback N, Nixon R, et al. Modelling the cost effectiveness of TNF-α antagonists in the management of rheumatoid arthritis: results from the British Society for Rheumatology Biologics Registry. Rheumatology. 2007;46:1345 1354. 7. Chen YF, Jobanputra P, Barton P, et al. A systematic review of the effectiveness of adalimumab, etanercept and infliximab for the treatment of rheumatoid arthritis in adults and an economic evaluation of their cost-effectiveness. Health Technol Assess. 2006;10(42):1 229. 8. Doan QV, Chiou CF, Dubois RW, et al. Review of eight pharmaeconomic studies of the value of biologic DMARDs (adalimumab, etanercept, and infliximab) in the mangament of rheumatoid arthritis. J Manag Care Pharm. 2006;12:555 569. 9. Wu E, Chen L, Birnbaum H, et al. Cost of care for patients with rheumatoid arthirits receiving TNF-antagonist therapy using claims data. Curr Med Res Opin. 2007;23:1749 1759. 10. McLeod C, Bagust A, Boland A, et al. Adalimumab, etanercept and infliximab for the treatment of ankylosing spondylitis: a systematic review and economic evaluation. Health Technol Assess. 2007;11(28):1 158. 11. Bravo Vergel Y, Hawkins NS. The cost-effectiveness of etanercept and infliximab for the treatment of patients with psoriatic arthritis. Rheumatology. 2007;46:1729 1735. 12. Arseneau KO, Cohn SM, Cominelli F, et al. Cost utility of initial medical management for Crohn s disease perioanal fistula. Gastroenterology. 2001;120:1640 1656. 13. Clark W, Raftery J, Song F, et al. Systematic review and economic evaluation of the effectiveness of infliximab for the treatment of Crohn s disease. Health Technol Assess. 2003;7:1 67. 14. Jaisson-Hot I, Flourie B, Descos L, et al. Management for severe Crohn s disease: a lifetime cost-utility analysis. Int J Technol Assess Health Care. 2004;20:274 279. 15. Marshall J, Blackhouse G, Goeree R, et al. Infliximab Management for the Treatment of Crohn s Disease: a Systematic Review and Cost-utility Analysis. Ottawa: Canadian Coordinating Office for Health Technology Assessment (CCOHTA); Technology report No. 24; 2002. 16. Jönsson B, Kobelt G, Smolen J, et al. The burden of rheumatoid arthritis and access to treatment uptake of new therapies. Eur J Health Econ. 2008;8:61 86. 17. Kavanaugh A. Economic consequences of established rheumatoid arthritis and its treatment. Best Pract Res Clin Rheum. 2007;21: 929 942. 18. Koldingsnes W, Nossent HC. Epidemiology of ANCA associated vasulitis. Nor Epidem. 2008;18:37 48. 19. Watts RA, Lane SE, Scott DG, et al. Epidemiology of vasculitis in Europe. Ann Rheum Dis. 2001;60:1156 1157. 20. Bakland G, Nossent HC, Gran JT, et al. Incidence and prevalence of ankylosing spondylitis in northern Norway. Arthritis Rheum. 2005;53: 850 855. 21. Heiberg MS, Koldingsnes W, Mikkelsen K, et al. The comparative oneyear performance of anti-tumor necrosis factor alpha drugs in patients with rheumatoid arthritis, psoriatic arthritis, and ankylosing spondylitis: results from a longitudinal, observational, multicenter study. Arthritis Rheum. 2008;59:234 240. 22. Shivananda S, Lennard-Jones J, Logan R, et al. Incidence of inflammatory bowel disease across Europe: is there a difference between north and south? Results of the European Collaborative Study on Inflammatory Bowel Disease (EC-IBD). Gut. 1996;39:690 697. 23. Juillard-Condat B, Copnstantin A, Cambon-Thompson A, et al. Impact of etanercept on the costs of theumatoid arthritis (RA): results from a French observational study. Joint Bone Spine. 2008;75:25 28. 24. Welsing PMJ, Severens JL, Hartman M, et al. Modeling the 5-year cost effectiveness of treatment strategies including tumour necrosis factorblocking agents and leflunomide for treating rheumatoid arthritis in the Netherlands. Arthritis Rheum. 2004;51:964 973. 25. Lie SA, Vollset SE, Furnes O, et al. The Norwegian Arthroplasty Register: beneficial for patients and for the Norwegian health care system. Nor J Epidem. 2004;14:57 63. 26. Sørensen J, Andersen LS. The case of tumour necrosis factor-alpha inhibitors in the treatment of rheumatoid arthritis: a budget impact analysis. Pharm Econ. 2005;23:289 298. ClinicoEconomics and Outcomes Research Publish your work in this journal ClinicoEconomics & Outcomes Research is an international, peerreviewed open-access journal focusing on Health Technology Assessment, Pharmacoeconomics and Outcomes Research in the areas of diagnosis, medical devices, and clinical, surgical and pharmacological intervention. The economic impact of health policy and health systems Submit your manuscript here: http://www.dovepress.com/clinicoeconomics-and-outcomes-research-journal Dovepress organization also constitute important areas of coverage. The manuscript management system is completely online and includes a very quick and fair peer-review system, which is all easy to use. Visit http://www.dovepress.com/testimonials.php to read real quotes from published authors. 6 submit your manuscript www.dovepress.com Dovepress ClinicoEconomics and Outcomes Research 2011:3

NORDLYS TIRSDAG 21. DESEMBER 2010 3 NORDLYS arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presse-skikk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Prinsensgt. 1, postboks 46, sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, telefaks 22 41 19 80. «Der tiltrængtes et blad som vil være en ærlig talsmann for smaafolks sak» Alfred Eriksen grunnlegger av Nordlys i 1902 Statsrådene Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) og Knut Storberget er i Lisboa for blant annet å besøke det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk. Kommunestyremøte i Kåfjord. Formannskapsmøte i Lenvik. Møte i byutviklingskomiteen i Tromsø. Statsminister Jens Stoltenberg holder sin halvårlige pressekonferanse. Statistisk sentralbyrå (SSB) legger fram oversikt over regnskap for ideelle og frivillige organisasjoner. NETTOPP NÅ Skal du i kirken på julaften? Ja Nei' Kanskje' 0% 25% 50% 75% 100% Nytt spørsmål på www.nordlys.no Mens Norge og verden ellers ruster ned, og det stadig lempes på tjenesten for førstegangssoldater, er det fortsatt like alvorlig å unnlate å møte til repetisjonsøvelse. Det har Ap-leder og ordførerkandidat Tor Arne Hansen i Karlsøy fått bitterlig erfare. Hansen så det ikke likt å forlate kona alene på gården med de 80 melkegeitene da han skulle møte på øvelse i august for to år siden. Resultatet er at Hansen for tida sitter i kakebu på Olavsvern i Tromsø. Nordlys 21. desember 1990 Planene om å utnytte de veldige skogene i midtre deler av Finnmark kan nå bli realisert ved et felles norsk-belgisk prosjekt. Et belgisk konsern er interessert i å sette betydelig kapital i reisingen av en tremassefabrikk i Lakselv. Forhandlingene er kommet så langt at representanter fra de belgiske konsernet vil reise til Finnmark i mars for å se på forholdene. Planene er en bedrift som skal sysselsette rundt 200 personer. Den vil trenge 300.000 kubikkmeter fast tremasse i året. Nordlys 21. desember 1960 LEGEMIDLER: Håndtering av legemidler til barn krever spesiell oppmerksomhet. De fleste feilmedisineringer til barn skjer på grunn av feil utregnet dose. Skreddersydde legemidler Espen Mælen Hauge Direktør Sykehusapoteket Nord HF Sykehusapotek Nord HF er unik, vi er glimrende, vi er nær. Vi er unik fordi vi har ikke økonomisk gevinst som drivkraft. Apotekene våre utfører en rekke oppgaver som ikke er lønnsomme, men som må ivaretas på samfunnets vegne. Det gjelder ikke minst produksjon av legemidler som ikke kan skaffes på annen måte bl.a. skreddersydde medisiner til barn. Vi er glimrende fordi vi våre dyktige farmasøyter bedrer pasientsikkerheten med sine grundige kunnskaper om legemidler og bidrar i teamet rundt pasienten for å oppnå et vellykket behandlingsresultat. Vi er nær fordi du ser oss i foajeen. Med vår gunstige samlokaliseringen med sykehusene sørger vi for best mulig legemiddelforsyning og legemiddelbehandling i helseforetakene, samt utmerket legemiddelservice til både innlagte og polikliniske pasienter, ansatte og andre som besøker sykehusene. Drift av apotekets publikumsutsalg er en del av et helhetlig pasienttilbud ved sykehusene. Våre viktigste kunder er derfor sykehusene og deres utskrevne pasienter. Denne målsettingen og kundeprioriteringen ligger til grunn for alle våre aktiviteter. Feilmedisinering av barn Håndtering av legemidler til barn krever spesiell oppmerksomhet og kunnskap. De fleste feilmedisineringer til barn skjer på grunn av feil utregnet dose. Overdosering er i verste fall dødelig. Sykehusfarmasøytene har en spesiell betydning for barns pasientsikkerhet og Sykehusapotek Nord har derfor en viktig rolle i produksjon av medisin til sykehusenes yngste pasienter. Medisinen til barn må ofte spesialtilpasses, for eksempel cellegift, som lages på sykehusapotekets egen cytostatikalab. Slik utblandet kreftmedisin har ofte svært kort holdbarhet, og krever både den spisskompetanse og de spesialtilpassede laboratorium vi har. Et annet eksempel er miksturer. Medisiner er som oftest tilpasset dosering til voksne, og tabletter kan derfor være for store og vanskelig å LEGEMIDDELPRODUKSJON: Her lages cytostatika (kreftmedisin) i sykehusapotekets produksjonsavdeling. Foto: Øistein Thomassen svelge for den lille pasienten. Med velegnede doseringshjelpemidler lager vi derfor miksturer som smaker godt og gir stabil og sikker virkning. Farmasøytene er dessuten ekstra nøye på å informere annet helsepersonell og foreldre om for eksempel medisinens dosering og enkle teknikker for å få barnet til å ta legemidlet. «Sykehusapotekhelseforetak» «Sykehusapotekhelseforetak», ja så tunglest kan det jo bli, men navnet skjemmer ingen, som det heter: Navnet Sykehusapotek Nord HF fikk vi fordi vi er blant de eneste offentlig eide apotekene i Norge og organisert som et helseforetak (HF), på samme måte som sykehusene etter spesialisthelsetjenestereformen ble organisert som helseforetak. Sykehusapotek Nord HF betjener sykehusene til Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset og har samme eier og oppdragsgiver Helse Vi skal være sykehusenes og pasientenes kompetansesenter for legemidler og ønsker å bidra til sikker legemiddelbruk for hele Nord-Norge i fremtiden. Nord RHF som de øvrige nordnorske helseforetakene. «Nei, vi er ikke en del av de private apotekkjedene og heller ikke en avdeling i sykehuset». Dette har jeg forbausende ofte måttet svare når jeg har snakket med andre om min jobb. Den nye apotekloven førte til økt vekt på inntjening hos legemiddelgrossister og de privateide apotekkjedene. Vi har derimot som mål å drive i økonomisk balanse og ved at vi har samme eier som sykehusene er vi ikke en kommersiell aktør overfor disse. Vårt salg til private kunder konkurrerer i liten grad med de private kjedene fordi denne delen av vår aktivitet er betydelig innskrenket av EU-rettslige regler. Salg til private kunder må være lavere enn 20 % av vår samlede omsetning. Våre viktigste kunder er således sykehusene, pasienter med timeavtaler på sykehuset, inneliggende- og utskrevne pasienter. Bedre pasientsikkerhet Sykehusapotek Nord HF har et godt samarbeid med mange kommuner der vi leverer tjenester av høy kvalitet innen tilsyn, undervisning og annen farmasøytisk rådgivning. Som følge av samhandlingsreformen vil fremtidens helsetjeneste karakteriseres av kortere liggetid på sykehusene, økt poliklinisk behandling, hjemmebehandling og mer avansert behandling og sykere pasienter i kommunehelsetjenesten. Vi vet at en viktig kilde til legemiddelrelaterte problemer og feil legemiddelbruk er bytte av omsorgsnivå. Ved å bidra til bedre rutiner for informasjonsflyt, samt god kunnskap om legemiddelbruk både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, ønsker Sykehusapotek Nord HF å bidra til bedre samhandling mellom omsorgsnivåene og dermed bedre pasientsikkerhet. Sykehusapoteker Nina Refsum sier i boken Sykehusapotek i 150 år, «Ja til sykehusapotek!». Når jeg som ny direktør for de nordnorske sykehusapotekene leser dette er det forlokkende å ta henne på ordet; Sykehusapotekene har i mange år sikret en effektiv og forsvarlig legemiddelforsyning for spesialisthelsetjenesten og pasientene i norske sykehus. Både pasienter, sykehus og samfunnet som helhet har behov for offentlig eide sykehusapotek som kan bistå helsetjenesten uten tanke på økonomisk utbytte til eierne. Vi skal være sykehusenes og pasientenes kompetansesenter for legemidler og ønsker å bidra til sikker legemiddelbruk for hele Nord- Norge i fremtiden. JULEGODT! Lily O Briens 255 gr. konfekteske Nå kr. 129,- ord. pris kr. 199,- Lily O Briens 160 gr. konfekteske Nå kr. 99,- ord. pris kr. 139,- Tlf. 77 69 54 80 Storgata 71 www.sweetheart.no

Søknad om kvalitetsmidler 2011 Helse Nord RHF Utvikling av nettbaserte kurs i legemiddelhåndtering Søkere: Sykehusapotek Nord HF Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Sammendrag I denne prosjektsøknaden beskrives planlegging og utvikling av to nettbaserte kurs i legemiddelhåndtering. Målgruppene for kursene er sykepleiere, andre helsearbeidere og ansatte uten formell helsefaglig utdanning. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehusapotek Nord HF og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Prosjektet søker kvalitetsmidler fra Helse Nord. Formålet med prosjektet er å bidra til økt kvalitet i legemiddelhåndteringen i helseforetakene, samt bidra til bedre etterlevelse av forskriftsmessige krav innenfor opplæring og dokumentasjon av kunnskap på området. Innledning Bakgrunn I forskrift for legemiddelhåndtering for institusjoner som yter helsehjelp (Sosial- og helsedirektoratet, 2008) er det spesifisert krav til både teoretisk og praktisk kompetanse hos personer som skal delta i legemiddelhåndteringen. Sykehusapotek Nord HF har i lang tid tilbudt undervisning for helsearbeidere og ansatte uten formell utdanning som skal delta i utdeling av legemidler, og med den nye forskriften er det også kommet krav om dokumentert kunnskap og opplæring for de som istandgjør legemidler. Erfaringer fra Sykehusapotek Nord HF er at det er stort behov for slik opplæring, og at kravet om dokumentasjon er vanskelig å etterkomme. Helse Nord sier i sitt Oppdragsdokument at læringsplattformen www.helsekompetanse.no skal anvendes i hele Helse Nord som felles regional inngangsport for utdanning, kurs, veiledning og fagnettverk for både fagfolk og brukere (Helse Nord, 2008). Prosjektet ønsker derfor å benytte helsekompetanse.no til kursutviklingen. Hensikt Hensikten med å utvikle nettbaserte læringstilbud er å kvalitetssikre opplæringen i legemiddelhåndtering til ansatte i Helse Nord, og dermed styrke både pasientsikkerhet og legemiddelbehandling. For å imøtekomme dette behovet har Sykehusapotek Nord og NST inngått et samarbeid om å utvikle nettbaserte kurs i legemiddelhåndtering. Ved å gjennomføre opplæringen nettbasert har en større mulighet til å oppnå større spredning av kursene slik at flest mulig ansatte kan gjennomføre kompetansebyggingen. Gjennom å skreddersy nettbaserte kurs til målgruppene har en mulighet for å imøtekomme ulike ønsker og behov fra brukerne, og i tillegg ivareta større fleksibilitet og tilgjengelighet i gjennomføringen. Gevinster Hovedgevinsten med å utvikle nettbaserte kurs er at en kan tilby enhetlig opplæring og sikre kvalitet på faginnholdet slik at de forskriftsmessige kravene oppfylles. En slik kvalitetssikring

vil bidra til å styrke pasientsikkerheten, samt tilfredsstille krav om dokumentasjon av formellog formalkompetanse på legemiddelområdet til ansatte som skal delta i legemiddelhåndteringen. Videre gevinster ved å benytte nettbaserte arbeidsformer i gjennomføringen er at det gis større mulighet for deling og gjenbruk av faginnhold på tvers av regionene. Vi er kjent med at det pågår utvikling av nettbaserte kurs i andre helseregioner, noe som gjør det mulig å gjenbruke og dele kursinnhold. Kursene som vi her diskuterer er ment å kunne inngå i opplæringen til nyansatte, men vi ser også et klart potensial for å kunne gjenbruke deler eller hele innholdet i en eventuell senere utvikling av oppfriskningskurs. Første gangs utvikling medfører en større økonomisk investering, men gevinster vil raskt oppnås på sikt på bakgrunn av deling og gjenbruk, i tillegg til sparing av reisekostnader vil dette redusere behovet for å ta personell ut av drift i gjennomføringen. Bruk av IKT til kompetansebygging og læring bidrar til økt fleksibilitet og tilgjengelighet for deltakerne, fordi en er mindre knyttet til tid og sted for å kunne delta (Paulsen, 2001). Nettbaserte arbeidsformer øker tilgjengeligheten slik at en kan delta uavhengig av bosted, og gir større fleksibilitet fordi det gjør det mulig å kombinere kompetansebygging med turnusarbeid, hjem og familie. Bates (2004) hevder at elæringens suksess er nettopp at læringsprosessen blir mer effektiv og fleksibel fordi den imøtekommer ulike læringsbehov. Samhandlingspotensial I tillegg til å ivareta kvalitetssikring, ser vi også et klart samhandlingspotensial med kommunehelsetjenesten, da kursene også kan tilbys kommunene. Når pasienter bytter omsorgsnivå er kvalitetssikring av opplæring på området viktig for å ivareta legemiddelbehandlingen. I realiseringen av Samhandlingsreformen (St.meld. nr 47, 2008-2009) kan en tenke seg at brukere med krevende legemiddelregimer og legemiddelbehandling i større grad enn tidligere vil overføres fra spesialist- til kommunehelsetjenesten i framtiden. Som følge av dette vil det stilles økte kompetansekrav til helsepersonell som skal ivareta disse pasientene. Nettbaserte kurs i legemiddelhåndtering gir et større potensial for spredning og kan tilbys både spesialist- og kommunehelsetjenesten, som dermed kan bidra til å styrke både kompetanse og samhandling. Bruk av nettbaserte arbeidsformer bidrar til sparte reisekostnader i tillegg til at kompetansebyggingen effektiviseres. Prosjektets formål og mål Formålet med prosjektet er å kvalitetssikre legemiddelhåndteringen for pasienter; også ved bytte av omsorgsnivå. Dette kan realiseres gjennom følgende mål: - utvikle to nettbaserte kurs i legemiddelhåndtering - anvende fleksible arbeidsformer slik at flere kan delta uavhengig av tid og sted

- evaluere kursene fortløpende for å gjøre nødvendige justeringer og endringer - sikre dokumentasjon av gjennomført opplæring - videreutvikle og standardisere kursene for videre bruk i hele Helse Nord sitt nedslagsfelt Målgruppe Målgruppen er ansatte med og uten formell helsefaglig utdanning som deltar i legemiddelhåndteringen. Kursutvikling Prosjektet vil utvikle to nettbaserte kurs: 1. Kurs i legemiddelhåndtering for sykepleiere (5 timer) 2. Kurs i legemiddelhåndtering for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere og ansatte uten formell helsefaglig utdanning (12 timer) Formålet med å utvikle et nettbasert kurs i legemiddelhåndtering for sykepleiere (1) er å imøtekomme kompetansekrav for målgruppen og sikre dokumentasjon av dette. Formålet med kurs 2 er at ansatte uten formell utdanning innen helsefag og helsefagarbeidere skal kunne delta i utdeling av ferdig istandgjorte legemiddeldoser. Ved å utvikle begge kursene i en sammenheng, vil en kunne imøtekomme de ulike behovene for målgruppene som ønsker å styrke egen kompetanse innen legemiddelhåndtering. For å få godkjent kursene må deltakerne levere oppgaver og bestå tester. Kurs 1. Faginnhold i kurs for sykepleiere bygger på innhold fra kurs i legemiddelhåndtering som i dag tilbys samlingsbasert. Innholdet vil bli ytterligere spesifisert i prosjektet, men kurset legger vekt på følgende aspekter: Medikamentregning, istandgjøring og utdeling av ulike legemiddelformer, repetisjon farmakodynamikk og kinetikk, kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen, lovverk og retningslinjer for legemiddelhåndtering, intravenøs væskebehandling og sondeernæring. Kurs 2. Faginnhold i kurset vil inneholde følgende tema: Lovverk og retningslinjer, kvalitetssikring av legemiddelhåndtering, enkel innføring i farmakodynamikk og farmakokinetikk, legemiddelformer og administrering av disse, utvalgte legemiddelgrupper og behandling med disse og utvalgte pasientgrupper og hensyn til disse (for eksempel barn og eldre). I tillegg til en teoretisk innføring vil kurset inneholde en praktisk opplæring som gjennomføres i tilknytning til den enkelte ansattes arbeidsplass.

Innholdsproduksjon og pedagogisk design Innholdsproduksjonen vil foregå i et tett samarbeid mellom deltakerne i prosjektgruppa. Faginnholdet i kursene utvikles av farmasøyter med erfaring fra undervisning, og som har spesialkompetanse på området både fra spesialist- og kommunehelsetjenesten. Legekompetanse vil innhentes ved behov. NST har ansvar for utvikling av skreddersøm, pedagogisk design og kursets oppbygning. Det vil benyttes fleksible arbeidsformer i gjennomføringen, gjennom bruk av læringsplattformen helsekompetanse.no og videokonferanseteknologi. Det vil bli gjort videoopptak av forelesninger, som i etterkant redigeres, tilpasses web og gjøres tilgjengelig i nettbasert læringsrom i helsekompetanse. Tema i kursene knyttes til oppgaveløsning og tester i tillegg til at deltakerne kommuniserer med hverandre i diskusjonsforum. En eller flere nettveiledere tilknyttes kurset som gir veiledning til deltakerne under gjennomføringen. I utviklingsprosessen er det viktig å ta hensyn til individuell tilpasning til de ulike behovene for enkeltinstitusjoner og kommuner. Brukermedvirkning ivaretas med deltakere i prosjektog referansegruppa som representerer både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Samarbeidspartnere Sykehusapotek Nord HF Sykehusapotek Nord HF er organisert som foretak under Helse Nord RHF og er Nord-Norges største leverandør av farmasifaglig kompetanse. Foretaket har rådgivningsavdelinger lokalisert til Tromsø og Bodø, samt farmasøyter som jobber med rådgivning og undervisning ved enhetene i Harstad, Narvik, Stokmarknes og Lofoten. Til sammen dreier dette seg om ca. 11 årsverk knyttet til denne typen tjenester. Gjennom kursing og samarbeid nasjonalt og lokalt brukes det store ressurser i foretaket for å holde høy faglig standard og kvalitetssikring av tjenestene gitt. Det vektlegges også at farmasøytene utfører tjenester i spesialisttjenesten da erfaringen viser at denne kombinasjonen gir best kvalitet og faglig ballast for arbeidet. NST Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin er et forsknings- og kompetansesenter som samler, produserer og formidler kunnskap om telemedisinske tjenester, nasjonalt og internasjonalt. Kompetanse bygges gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter. NST har siden 1994 bygget opp en nasjonal tjeneste for utvikling, rådgivning, koordinering og spredning av nettbaserte kompetansetilbud i helse- og sosialsektoren. Denne tjenesten heter Nettbasert kompetanseutvikling (NKU). Som nasjonalt kompetansesenter er NST pådrivere for at helsevesenet tar i bruk IKT til kompetansebygging, både regionalt og nasjonalt. NST benytter læringsplattformen (LMS) www.helsekompetanse.no, som er basert på åpen kildekode, og som har de nødvendige verktøy for utvikling og gjennomføring av nettbaserte kompetansetilbud, alt i en og samme løsning

Forankring av prosjektet Prosjektet ønskes forankret i Helse Nord og hos de enkelte helseforetakene. Prosjektet ble presentert for fagsjefene i Helse Nord 03.12.10. Prosjektet er også presentert for FFS, Fag- og Forskningssenteret v/unn, og legges fram som informasjonssak for OSO januar 2011. OSO er Overordnet Samarbeidsorgan for de 31 kommunene som tilhører UNN`s nedslagsfelt. Et argument for å utvikle nettbaserte kurs i læringsplattformen helsekompetanse.no er at i UNN`s strategidokumentet (2009-2014) for undervisning og læring står det at ett av hovedmålene er å ha høy kvalitet på læringsarenaer, og ta i bruk elæring. Helse Nord har fra 2008 besluttet å bruke elæringsplattformen helsekompetanse.no til kompetansebygging i alle foretakene i framtiden (ibid). Prosjektorganisering Prosjektgruppe og referansegruppe Prosjektgruppa vil bestå av følgende representanter: Sykehusapotek Nord ved fagsjef Margaret Aarag Antonsen og farmasøyter fra rådgivningsavdelingen. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Zoltan Tot (kursutvikler), Torbjørg Lindquist og Rigmor Furu. Prosjektet vil vurdere å etablere ei referansegruppe i det videre arbeidet. Prosjekteier Prosjekteier er Sykehusapotek Nord HF Prosjektleder Prosjektledelse ivaretas av NST Tidsplan Prosjektet er i 2011 med oppstart i januar. Videreføring etter 2011 Det skal utarbeides en plan for videreføring av prosjektet etter dets avslutning. Målsettingen er å implementere kursene i HF`ene sine kompetanseplaner og sikre videre drift. I tillegg skal kursene tilbys kommunene.

Aktivitets- og kostnadsplan Sykehusapotek Nord HF og NST legger inn en betydelig egeninnsats i planlegging og utvikling av de nettbaserte kursene. Disse estimatene framkommer i kostnadsplanen nedenfor. Aktiviteter Timer/ kostnader totalt Sykehusapotek Nord. NST Prosjektledelse 12 mnd kr 216.000 kr 216.000 Prosjektmøter og workshops 207 t 103,5 t 103,5 t Reisekostnader referansegruppe kr 14.000 kr 14.000 Utvikling av kursene: spesifisering, innholdsproduksjon, utforming, design, teknisk og pedagogisk tilrettelegging 370 t 130 t (pluss egeninnsats) 240 t Pilotering av kurset Informasjon, lokal forankring, rekruttering, organisering og gjennomføring, opplæring og teknisk support 215 t 149 t 66 t Evaluering 40 t 20 t 20 t Sluttrapport Prosjektrapport til helse Nord Videreføring Lage avtale for videre drift Markedsføring Informasjonsmateriell, web og papir 60 t 20t 40 t 10 t 4 t 6 t 32 t 8 24 t Total 934 t Pluss prosektledelse og reisekostn 434,5 t x kr 715,- kr 310.700 499,5 t x kr 980,- kr 402.000 kr 230.000 *) kr 632.000 *Prosjektledelse og reisekostnader referansegruppe

Egeninnsats Totalt Sykehusapotek Nord NST Egeninnsats 80.000 100.000 TOTALT 784.500 230.700 532.000 Referanser Bates, T. (2004). Technology, e-learning and distance education. London, Routhledge, Falmer. Helse Nord (2008). Strategidokument 2008. Paulsen, M.F. (2001). Nettbasert utdanning. Erfaringer og visjoner. NKI Forlaget. Sosial- og helsedirektoratet (2008). Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Rundskriv IS 9/2009. St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. Universitetssykehuset Nord-Norge (2009). Strategi for undervisning og læring 2009-2014. Del 1. Visjon, mål og tiltak.

Styresak nr: 12-2011 Behandles: 25. februar 2011 Saksbehandler: Espen Mælen Hauge REFERATSAKER Høringsuttalelse til HOD om Fremtidens helsetjeneste Protokoll Foretaksmøtet Helse Nord Protokoll Foretaksmøte Sykehusapotek Nord Høringsbrev til kommunene om strategiplan Innstilling til vedtak: Styret ved Sykehusapotek Nord HF tar sakene til orientering. Espen Mælen Hauge direktør 1

Foretaksprotokoll Helse Nord RHF www.helse-nord.no Foretaksprotokoll 26. januar 2011 Foretaksprotokoll Helse Nord RHF Krav og rammer for 2011 m.v.

Innholdsfortegnelse Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres... 2 Sak 2 Dagsorden... 2 Sak 3 Eiers overordnede styringsbudskap for 2011... 2 Sak 4 Endret resultatkrav for 2010... 3 Sak 5 Resultatkrav og rammebetingelser for 2011... 3 5.1 Resultatkrav for 2011... 3 Regnskapsmessig resultat... 3 Likviditet og driftskreditter... 4 5.2 Styring og oppfølging i 2011... 4 5.3 Investeringer og kapitalforvaltning... 5 Låneopptak (kap. 732 post 82)... 6 Sak 6 Organisatoriske krav og rammebetingelser for 2011... 6 6.1 Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse- og omsorgsplan... 6 6.2 Veileder for styrearbeid og fastsetting av instrukser... 7 6.3 Regjeringens eierskapspolitikk... 7 6.4 Tiltak på personalområdet... 8 Utdanning, etisk rekruttering og gode tilsettingsrutiner... 8 Faste stillinger og deltid... 8 Inkluderende Arbeidsliv (IA) og sykefravær m.m.... 9 Konsulentbruk... 9 Nasjonal lederplattform... 9 Permisjonspraksis... 9 6.5 Intern kontroll og risikostyring... 10 6.6 Kvalitet i anskaffelsesprosessene... 10 6.7 Utvikling på IKT-området... 11 6.8 Nødnett... 11 Sak 7 Øvrige styringskrav for 2011... 12 7.1 Miljø- og klimatiltak... 12 7.2 Nasjonalt profilprogram... 12 7.3 H-reseptordningen... 12 7.4 KPP-regnskap... 12 7.5 Parkering... 13 Sak 8 Endringer i vedtektene 12, jf. helseforetaksloven 12 og vedtektene 19... 13 Sak 9 Stadfesting av tidligere vedtak... 14

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE I HELSE NORD RHF Onsdag 26. januar 2011 kl. 14.00 ble det avholdt foretaksmøte i Helse Nord RHF i Helse- og omsorgsdepartementets lokaler, Einar Gerhardsens plass 3, Oslo. Dagsorden Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres Sak 2 Dagsorden Sak 3 Eiers overordnede styringsbudskap for 2011 Sak 4 Endret resultatkrav for 2010 Sak 5 Resultatkrav og rammebetingelser for 2011 Sak 6 Organisatoriske krav og rammebetingelser for 2011 Sak 7 Øvrige styringskrav for 2011 Sak 8 Endringer i vedtektene 12, jf. helseforetaksloven 12 og vedtektene 19 Sak 9 Stadfesting av tidligere vedtak Fra Helse- og omsorgsdepartementet møtte Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Fra styret møtte Styreleder Bjørn Kaldhol Nestleder Inger Lise Strøm Kari Jørgensen Inger Jørstad Sissel Alterskjær Kari B. Sandnes Ann-Mari Jenssen Fra administrasjonen møtte Administrerende direktør Lars Vorland Informasjonsdirektør Kristian Iversen Fanghol Konst. eierdirektør Irene Skiri Også til stede Statssekretær Robin Martin Kåss Konst. ekspedisjonssjef Frode Myrvold Avdelingsdirektør Mette Bakkeli Avdelingsdirektør Anne Mette Ullahammer Administrasjonsleder Karin Paulke Konst. fagdirektør Oddvar Larsen Underdirektør Astri Knapstad Seniorrådgiver Vidar Kårikstad Riksrevisjonen var varslet i samsvar med lov om Riksrevisjonen 13 og møtte ved Helga Hee Moen. 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 2 Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ønsket, som øverste eiermyndighet, velkommen. Hun spurte om det var merknader til innkallingen. Det var ingen merknader til innkallingen. Foretaksmøtet vedtok: Innkallingen er godkjent. Foretaksmøtet er lovlig satt. Sak 2 Dagsorden Møteleder spurte om noen hadde merknader til den utsendte dagsorden. Det var ingen som hadde merknader til dagsorden. Foretaksmøtet vedtok: Dagsorden er godkjent. Sak 3 Eiers overordnede styringsbudskap for 2011 Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen gjennomgikk overordnede styringsbudskap for 2011, herunder: Overordnede krav Fokus skal være rettet mot gode behandlingsresultater, god pasientsikkerhet og god kvalitet i behandlingen. Arbeidet med å få ned ventetidene skal prioriteres og det skal ikke forekomme fristbrudd. Styrenes ansvar Styrene må være bevisst sitt ansvar for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetjenester, bærekraftig utvikling, godt omdømme og oppslutning om offentlige helsetjenester. Helseforetaksmodellen Det vil bli satt i gang et utredningsarbeid med sikte på mulige forbedringer i modellen og endringer i lovverket, slik det er varslet i høringen om fremtidens helse- og omsorgstjenester. Oppfølging av samhandlingsreformen og ny nasjonal helse- og omsorgsplan De regionale helseforetakene må forberede seg på de utfordringer reformen vil medføre. Det vil bli gitt ytterligere styringssignaler etter Stortingets behandling. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet tar redegjørelsen om eiers overordende styringsbudskap for 2011 til etterretning. 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 3 Sak 4 Endret resultatkrav for 2010 Foretaksmøtet viste til omtale i Prop. 32 S (2010-2011) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Helse- og omsorgsdepartementet. Som følge av Stortingets vedtak om oppfølging av pensjonsreformen gjennom lov av 25. juni 2010, reduseres pensjonskostnadene for 2010 for de regionale helseforetakene med om lag 9,25 mrd. kroner. Basisrammen til de regionale helseforetakene for 2010 ble på denne bakgrunn satt ned med 4,45 mrd. kroner, mens den øvrige kostnadsreduksjonen disponeres til å styrke foretakenes egenkapital, tilsvarende 4,8 mrd. kroner. Dette tilsvarer det akkumulerte underskuddet i foretakene som følge av merkostnader til pensjon i perioden 2006 til 2008. Resultatkravet for 2010 endres derfor fra et resultat i balanse til et samlet positivt resultat på 4,8 mrd. kroner. - Resultatkravet for foretaksgruppen i Helse Nord for 2010 endres til 610 mill. kroner. - Driftskredittrammen til Helse Nord for 2010 økes med 570 mill. kroner fra 582 mill. kroner til 1 152 mill. kroner. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet tar redegjørelsen om endret resultatkrav for 2010 til etterretning. Sak 5 Resultatkrav og rammebetingelser for 2011 5.1 Resultatkrav for 2011 Helse Nord RHF skal i 2011 sørge for at foretaksgruppens samlede ressursbruk til drift og investeringer og bruk av driftskreditter holdes innenfor de rammer som følger av Stortingets vedtak i Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 32 S (2010-2011). Foretaksmøtet viste til føringene som er gitt gjennom oppdragsdokumentet for 2011 og ba om at Helse Nord RHF legger stor vekt på kravet om reduserte ventetider. Foretaksmøtet presiserte at: - Lovverket for rettighetspasienter skal overholdes (mål: 0 % fristbrudd for rettighetspasienter). - Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal ned mot 65 løpedager ved utgangen av 2011. Det vises til oppdragsdokumentet for spesifisering av styringsparameterne. Foretaksmøtet forutsatte at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri resultatkravene innenfor de rammer og oppgaver som gjelder for helseforetak. Gjennomføringen av tiltak skal skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner og i god dialog med pasienter, pårørende og deres organisasjoner. Regnskapsmessig resultat Det økonomiske opplegget for 2011 i Prop. 1 S (2010-2011) la til grunn at de samlede pensjonskostnadene ville bli på om lag samme nivå som lagt til grunn i Prop. 1 S (2009-2010). Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad for 2011 er under utarbeidelse og det samlede kostnadsnivået for de regionale helseforetakene foreligger derfor ikke. Foretaksmøtet presiserte at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer, jf. føringer gitt i St. prp. nr. 1 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 4 (2008-2009) og Prop. 1 S (2010-2011). Dersom det viser seg at det blir større endringer i kostnadsnivået i forhold til det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2010-2011) vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. - Foretaksgruppen Helse Nord skal gå i økonomisk balanse i 2011. Likviditet og driftskreditter Departementet godkjenner driftskredittrammen for det enkelte regionale helseforetak. Driftskreditt kan kun tas opp gjennom Norges Bank, innenfor de rammer departementet setter. Ved inngangen til 2011 er samlet driftskredittramme på 10 782 mrd. kroner, jf. Prop. 32 S (2010-2011). I Prop. 1 S (2010-2011) er det lagt til grunn anslag knyttet til pensjonskostnader og pensjonspremie i 2011 som innebærer at pensjonspremien er 550 mill. kroner lavere enn den anslåtte pensjonskostnaden. Basert på disse anslagene, skal samlet ramme for driftskreditter reduseres med 550 mill. kroner fra 10 782 mill. kroner til 10 232 mill. kroner ved utgangen av 2011. Helse Nord RHF fikk gjennom behandlingen av Prop. 32 S (2010-2011) en økning i driftskredittrammen på 570 mill. kroner til 1 152 mill. kroner. Helse Nord RHFs andel av samlet nedbetaling utgjør 64 mill. kroner og driftskredittrammen ved utgangen av 2011 settes til 1 088 mill. kroner. Driftskredittrammen vil bli nedjustert månedlig. Foretaksmøtet la følgende til grunn: - Helse Nord RHF må holde seg innenfor en driftskredittramme på 1 088 mill. kroner pr. 31. desember 2011. 5.2 Styring og oppfølging i 2011 Foretaksmøtet var tilfreds med at prognosen for årsresultat 2010 er bedre enn eiers styringskrav. Foretaksmøtet merket seg at den gode økonomiske utviklingen regionen kunne vise til i 2009 dermed er videreført. Foretaksmøtet vektla betydningen av at økonomistyring og oppfølging fortsatt må være prioritert i Helse Nord RHF. Når det gjelder utviklingen i ventetider og fristbrudd, var foretaksmøtet ikke tilfreds med at ventetidene ikke er redusert og at det forekommer fristbrudd. Disse indikatorene vil bli fulgt opp særskilt i 2011 med hyppigere rapportering enn tidligere og foretaksmøtet forventet at de regionale helseforetakene legger stor vekt på å få til betydelige forbedringer innenfor disse områdene. Foretaksmøtet viste til føringene i oppdragsdokumentet om korridorpasienter. Foretaksmøtet ser på korridorpasienter som uakseptabelt. Foretaksmøtet la til grunn at det iverksettes tiltak for å unngå korridorpasienter, blant annet ved samarbeid mellom sykehusene. Det skal ikke være korridorpasienter hvis ledige senger på andre avdelinger kan tas i bruk. - Foretaksmøtet presiserte at Helse Nord RHF må sikre realistisk budsjettering i hele foretaksgruppen både for de enkelte inntekts- og kostnadsposter og i periodiseringen av 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 5 årsbudsjettene. God kvalitet i budsjetteringen er en forutsetning for nødvendig styring og kontroll med virksomheten i foretaksgruppen. - Helse Nord RHF skal rapportere til departementet ihht. det opplegg som er etablert i departementets oppfølgingssystem ØBAK. Nytt fra 2011 er at det også skal rapporteres månedlig på indikatorer for ventetider og fristbrudd. - Foretaksmøtet ba om at det gis tilbakemelding på tiltak for å unngå korridorpasienter på 1. og 2. tertialmøte 2011. Til 1. tertialmøte skal Helse Nord RHF også gi tilbakemelding på oppdraget med å utrede økonomiske sanksjoner for å unngå korridorpasienter. Foretaksmøtet viste til gjennomført anbudskonkurranse for anskaffelse av felles nasjonal økonomi- og logistikkløsning. - Foretaksmøtet forutsatte at de regionale helseforetakene deltar aktivt i et forpliktende samarbeid for å etablere felles standarder innenfor økonomi og logistikk, for å sikre effektiv drift, gi god og sammenlignbar ledelsesinformasjon og beslutningsstøtte, samt bidra til øvrig gevinstrealisering. Foretaksmøtet viste videre til rapporten Intern effektivitet i sykehus beskrivelse av pågående arbeid og forslag til tiltak fra kompetansenettverket for økonomistyring. Foretaksmøtet viste til at rapporten vil danne grunnlag for det videre arbeidet med å fremme forbedringer i effektivitet og produktivitet i spesialisthelsetjenesten. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF gjennom kompetansenettverket arbeide videre med å utarbeide indikatorer for produktivitet og effektivitet med utgangspunkt i rapporten. - Foretaksmøtet ba om videreføring av arbeidet for å bedre intern effektivitet ved hjelp av standardisering av arbeidsprosesser, med sikte på læring på tvers av de regionale helseforetakene. Det skal rapporteres på arbeidet til oppfølgingsmøtet pr. 2. tertial 2011. 5.3 Investeringer og kapitalforvaltning Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå, slik at investeringer skjer i samsvar med overordnede helsepolitiske mål og innen aksepterte ressursrammer. For å legge til rette for mer overordet styring med helseforetakenes investeringer, settes grensen for prosjekter som skal forelegges departementet ned fra 1 mrd. kroner til 500 mill. kroner fra 2011. Foretaksmøtet understreket betydningen av at alle investeringsprosjekter er innarbeidet i de regionale helseforetakenes overordnede budsjetter og planer. Det er etablert kvalitetssikringssystemer for å påse at det er de riktige investeringsprosjektene som blir besluttet gjennomført. I dette arbeidet skal minimum tre alternativer utredes. Foretaksmøtet la til grunn at samfunnsmessige vurderinger bl.a. konsekvenser for infrastruktur og miljø hensyntas i disse vurderingene. De regionale helseforetakene vil fra og med 2011 underlegges en fire-årig prøveordning med ekstern kvalitetssikring av konseptutredninger, som leder fram til konseptvalg. Arbeidet med å få på plass en rammeavtale om kvalitetssikring av konseptvalg er igangsatt og ledes av Helse Vest RHF. Videre er en veileder for økonomiske bæreevne i investeringsprosjekter under utarbeidelse. 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 6 - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF deltar i arbeidet med å få på plass en rammeavtale om ekstern kvalitetssikring av konseptvalg. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF forelegger departementet konseptfasevurderinger for alle investeringsprosjekter over 500 mill. kroner. - Foretaksmøtet la til grunn at ny ekstern kvalitetssikring av konseptvalg tilsvarende den statlige KS-1 ordningen skal gjennomføres for alle investeringsprosjekter som ennå ikke er vedtatt igangsatt. - Foretaksmøtet la til grunn at nye retningslinjer for beregninger av økonomisk bæreevne i investeringsprosjekter benyttes som en del av de samlede vurderinger av konseptplaner. Låneopptak (kap. 732 post 82) Lån til investeringer kan kun tas opp gjennom låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. For 2011 er det totalt bevilget 647 mill. kroner til lån til investeringsformål. Helse Nord RHF tildeles ikke nye lånemidler for 2011. Helse Nord RHF benyttet ikke tildelt låneramme i 2010 og denne lånerammen overføres derfor fra 2010 til 2011. Dette innebærer at Helse Nord RHF i 2011 kan disponere en låneramme på 200 mill. kroner til ombygging og modernisering ved Nordlandssykehuset i Bodø og 65 mill. kroner til nytt lokalsykehus i Vesterålen. - Foretaksmøtet forutsatte at tildelt låneramme kun benyttes til gjennomføring av prosjektene nytt lokalsykehus i Vesterålen og ombygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet tar redegjørelsen om økonomiske krav og rammebetingelser for 2011 til etterretning. Sak 6 Organisatoriske krav og rammebetingelser for 2011 6.1 Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse- og omsorgsplan Foretaksmøtet viste til Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, jf. Innst. nr. 212 S (2009-2010). Departementets oppfølging gjennom bl.a. ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny folkehelselov og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal legges fram for Stortinget våren 2011, og det er forutsatt at lovendringer skal tre i kraft fra 1. januar 2012. Foretaksmøtet viste til at departementet vil komme tilbake til de regionale helseforetakene med eventuell videre oppfølging når Stortinget har behandlet lovforslaget og stortingsmeldingen. Foretaksmøtet viste til omtalen av samhandlingsreformen i oppdragsdokumentet for 2011. Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene legge vekt på å forberede seg på gjennomføring 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 7 av reformen i dialog med kommunene, herunder forslaget om å lovfeste plikt til samarbeidsavtaler mellom (regionale) helseforetak og kommuner. Lokalt utviklings- og omstillingsarbeid skal ivareta kravet om gode og bredt involverende prosesser. Omstillinger av tjenestetilbudet som berører kommunene skal ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det forutsettes samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte, ansatte, brukere og berørte kommuner i slike prosesser. Foretaksmøtet viste til at det i foretaksmøte i juni 2009 ble gitt en føring om at de regionale helseforetakene og helseforetakene i saker om salg av eiendom, skal gjøre en særskilt vurdering av om eiendommen kan være egnet for bruk i forhold til de forslag som vil komme i samhandlingsreformen. Foretaksmøtet la til grunn at dette fortsatt gjelder. Foretaksmøtet ba videre om at berørte kommuner og fylkeskommuner informeres om alle aktuelle salg av eiendom, uavhengig av vurdering i forhold til samhandlingstiltak. Dette må skje på et tidlig nok tidspunkt til å muliggjøre dialog omkring prosessen og bruk av eiendommen. Ved nye investeringer skal det legges vekt på å tilrettelegge for oppfølging av intensjonene i samhandlingsreformen. Dette er særlig aktuelt ved planlegging av større byggeprosjekter. - Foretaksmøtet la til grunn at Helse Nord RHF forbereder seg på implementering av samhandlingsreformen fra 1. januar 2012, herunder legger til rette for å følge opp forslaget om å lovfeste plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom (regionale) helseforetak og kommuner. - Foretaksmøtet la til grunn at berørte kommuner og fylkeskommuner informeres om alle planlagte salg av eiendom, uavhengig av vurdering i forhold til samhandlingstiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. - Ved planlegging av større investeringsprosjekter skal det legges vekt på å tilpasse planene til samhandlingsreformen. 6.2 Veileder for styrearbeid og fastsetting av instrukser Departementet har utarbeidet veileder for styrearbeid i de regionale helseforetakene. Veilederen er en sammenfatning av gjeldende rettsregler og styringskrav. Veilederen inneholder også en omtale av styrearbeid av mer veiledende karakter. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF, i et samarbeid med de andre regionale helseforetakene, sørger for at det utarbeides veileder for styrearbeid i helseforetakene. - Foretaksmøtet forutsatte at styret for Helse Nord RHF og styrene for helseforetakene har fastsatt instruks for styret og instruks for daglig leder. 6.3 Regjeringens eierskapspolitikk Dokumentet Regjeringens eierpolitikk er forankret i Stortingets behandling av St. meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Foretaksmøtet la til grunn at styret og ledelsen for Helse Nord RHF og helseforetakene, er kjent med forventninger og krav som følger av regjeringens eierskapspolitikk. - Foretaksmøtet forutsatte at de regionale helseforetakene og helseforetakene har utarbeidet etiske retningslinjer for sin virksomhet og at retningslinjene er gjort kjent og er publisert på 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 8 virksomhetenes hjemmesider. Retningslinjene skal gjøres gjeldende for alle ansatte, og så langt de passer også for styremedlemmer og andre som representerer helseforetaket. - Foretaksmøtet forventet at styret og daglig ledelse er kjent med kravene til samfunnsansvar og håndterer dette i sin strategiske og operasjonelle virksomhetsstyring. - Foretaksmøtet forutsatte at styret for Helse Nord RHF og styrene for helseforetakene årlig evaluerer egen virksomhet. En oppsummering av evalueringen skal videreformidles til eier. - Foretaksmøtet forutsatte at styret og ledelsen i Helse Nord RHF og i helseforetakene forholder seg til retningslinjene for lederlønn. Retningslinjene slår fast at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Foretaksmøtet forutsatte videre at styret og ledelsen er kjent med Riksrevisjonens lederlønnsundersøkelse (Dokument 3:2 (2010-2011)). 6.4 Tiltak på personalområdet Utdanning, etisk rekruttering og gode tilsettingsrutiner Helseforetakene har ansvar for at utdanning og rekruttering av helsepersonell gjøres slik at det bidrar til å sikre tilstrekkelig kapasitet og en kvalitativ god helsetjeneste. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord RHF: - legger til rette for å øke antall læreplasser for elever i videregående opplæring i helseforetakene. - bistår Helsedirektoratet i å vurdere og fremskaffe kunnskap om fremtidig kompetanse- og personalbehov i sektoren, med fokus på kompetansebehov utover grunnutdanningene. - sørger for at WHOs internasjonale retningslinjer for etisk rekruttering av helsepersonell implementeres i helseforetakene i 2011. - sørger for at helseforetakene har gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell, jf. Helsedirektoratets veileder Gode rutiner Gode tilsettinger. Faste stillinger og deltid Helseforetakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk for alle helsepersonellgrupper og øvrige ansatte. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF sørger for at helseforetakene i regionen som hovedregel bruker faste stillinger og begrenser bruken av midlertidige stillinger og vikariater til et nødvendig minimum (jf. Arbeidsmiljøloven 14-9). - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF bidrar i sluttføringen av det igangsatte arbeidet om tilrettelegging for faste stillinger for leger i spesialistutdanning og at det sendes en felles rapport til departementet om arbeidet innen 1. mars 2011. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF sørger for at helseforetakene i regionen i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, reduserer andelen deltid med minst 20 prosent i løpet av 2011. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF i samarbeid med de andre regionale helseforetakene, arbeider med videreutvikling av indikatorer på HR-området, spesielt når det gjelder deltid. Helse Nord RHF skal i 2011 rapportere andelen deltid månedlig gjennom ØBAK. Bemanning vil bli tatt opp som tema på oppfølgingsmøtet med departementet pr. 1. tertial 2011. De regionale 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 9 helseforetakene skal i årlig melding rapportere om utviklingen i andelen deltid og hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere andelen deltid. Inkluderende Arbeidsliv (IA) og sykefravær m.m. Foretaksmøtet viste til Regjeringens og partenes arbeid med en ny og mer målrettet IA-avtale for perioden 1. mars 2010 til 31. desember 2013 for å redusere sykefraværet, hindre utstøting og frafall, øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne, og stimulere til forlenget yrkesaktivitet etter fylte 50 år. - Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord RHF setter aktivitets- og resultatmål i arbeidet med å nå IA-avtalen. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF utvikle indikatorer for målsettingene med IA-avtalen gjennom Nasjonalt program for stabs- og støttefunksjoner HR standardisering. Konsulentbruk Foretaksmøtet har merket seg at bruken av eksterne konsulenter er redusert fra 2008 til 2009. Foretaksmøtet presiserte at bruken av eksterne konsulenter bør avgrenses til områder der det er nødvendig med kompetanse eller kapasitet utover det som er tilgjengelig i egen organisasjon og for en tidsbegrenset periode. Bruk av eksterne konsulenter skal vurderes opp mot å rekruttere aktuell kompetanse. - Foretaksmøtet la til grunn at Helse Nord RHF skal ha et bevisst forhold til og begrenser bruken av eksterne konsulenter. Nasjonal lederplattform Foretaksmøtet viste til de regionale helseforetakenes ledelsesutviklingsprogram og til de nasjonale kravene til lederadferd i helseforetakene som tidligere har blitt utarbeidet. - Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å videreføre det nasjonale ledelsesutviklingsprogrammet, og gjøre nødvendige tilpasninger til de krav og utfordringer lederne i helseforetaket står overfor. Foretaksmøtet ba spesielt om at programmet legger vekt på krav til ledernes rolleforståelse (horisontalt og vertikalt), krav til kvalitet og pasientsikkerhet og samhandlingsreformens krav til samhandling med kommunehelsetjenesten. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF, gjennom sin deltakelse i styringsgruppen for Nasjonal ledelsesutvikling, delta i arbeidet med fastsetting og forankring av en egen nasjonal lederplattform for ledere i helseforetakene. Lederplattformen skal konkretisere verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til lederadferd i helseforetakene. Permisjonspraksis Det er et nasjonalt ansvar å sørge for kvalifisert helsepersonell på Svalbard. Videre viste foretaksmøtet til at deltakelse i internasjonalt solidaritetsarbeid blant helseforetakenes ansatte er positivt og viktig. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF om å legge til rette for permisjon til ansatte som får tilbud om stilling ved UNN, Longyearbyen sykehus - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF om å sørge for en hensiktsmessig permisjonspraksis når det gjelder ansattes deltakelse i internasjonalt solidaritetsarbeid. 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 10 6.5 Intern kontroll og risikostyring Det er avdekket flere tilfeller av uheldige hendelser og systematiske avvik i tjenestene. De regionale helseforetakene må sørge for at det arbeides systematisk med å lære av avdekkede avvik på tvers i organisasjonen. Foretaksmøtet viste til tidligere gitte føringer på området, herunder: - Styret skal påse at Helse Nord RHF har god intern kontroll og at det er etablert systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Risikofaktorer som kan medvirke til at målene til det regionale helseforetaket og helseforetaksgruppen ikke nås, skal identifiseres og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse skal iverksettes. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesmessig forankring i hele organisasjonen. - Styret skal minimum en gang per år ha en samlet gjennomgang av tilstanden i helseforetaksgruppen med hensyn på risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik. Det skal redegjøres for styrets arbeid i årlig melding. - Foretaksmøtet la til grunn at det ved omstilling av virksomheten må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene. - Foretaksmøtet la til grunn at Helse Nord RHF sikrer en systematisk oppfølging av rapporter fra ulike tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn. 6.6 Kvalitet i anskaffelsesprosessene De regionale helseforetakenes og helseforetakenes anskaffelser er omfattende og har stor samfunnsbetydning. Foretaksmøtet har tidligere stilt krav om god internkontroll, etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser og tiltak for å styrke kompetansen på området. Det har i tillegg vært krav knyttet til miljø- og samfunnsansvar og krav om oppfølging av ILO-konvensjon nr. 94 for å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Foretaksmøtet viste til at de regionale helseforetakenes kjøp av helsetjenester har stor betydning for ideelle institusjoners situasjon og for befolkningens tjenestetilbud. Foretaksmøtet legger til grunn at de regionale helseforetakene kontinuerlig lærer av erfaringer ved gjennomføring av anskaffelser av helsetjenester, for å hindre uheldige konsekvenser ved fremtidige anskaffelser. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF følger anbefalingene fra de regionale helseforetakenes fellesprosjekt knyttet til miljø og samfunnsansvar, delprosjekt innkjøp. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF tar hensyn til særlig de ideelle institusjonenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser, og at det legges til grunn avtalelengder som er på linje med andre samfunnssektorer. - Foretaksmøtet ba om at Helse Nord RHF ved gjennomføring av anskaffelser av helsetjenester sikrer en tilfredsstillende geografisk tilgjengelighet til tjenester for befolkningen. - Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord RHF gjennomfører eksterne evalueringer av sine anskaffelser av helsetjenester. Evalueringer må omfatte hele anskaffelsesprosessen. Evalueringer skal bl.a. omfatte konsekvenser for pasienttilbudet mht. kontinuitet, geografisk tilgjengelighet, bredde og mangfold, og evne til fornyelse og utvikling. I tillegg bør evalueringer se på anskaffelsen fra et leverandørperspektiv mht. forutsigbarhet, 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 11 ryddighet og profesjonalitet, samt anskaffelsenes konsekvenser for fremtidig konkurransesituasjon. 6.7 Utvikling på IKT-området Foretaksmøtet la til grunn at de regionale helseforetakene bidrar aktivt til en framtidsrettet utvikling på IKT-området, og bidrar til å realisere de vedtatte satsinger som framgår i nasjonal handlingsplan for ehelse. - Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord RHF deltar i arbeidet med nasjonale IKT-prosjekter bl.a. kjernejournal, helseportal, meldingsløftet og elektroniske resepter. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene og Helsedirektoratet i løpet av første halvår 2011 oversende en strategi for realisering av eresept, herunder avklare valg av autentiseringsløsning og i løpet av tredje kvartal 2011 fremlegge planer for innføring av eresept i Helse Nord RHF. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF om å delta i arbeidet med videreutvikling av regelverk om informasjonssikkerhet. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF om å delta i det nasjonale arbeidet med arkitektur og standardisering. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene om å sikre en systematisk oppfølging av krav til funksjonaliteten i, og bruken av elektronisk pasientjournal/pasientadministrativt system. - Foretaksmøtet la til grunn at ved eventuell konkurranseutsetting av ikke-medisinske funksjoner skal Helse Nord RHF sikre at de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsforhold ikke svekkes. 6.8 Nødnett Foretaksmøtet viste til protokoll fra foretaksmøtet i januar 2010 om utbygging av første byggetrinn av Nødnett. Det første trinnet vil trolig ferdigstilles i 2011. - Foretaksmøtet la til grunn at Helse Nord RHF bidrar til ferdigstillelsen av første byggetrinn for Nødnett. - Foretaksmøtet la videre til grunn at Helse Nord RHF deltar i planlegging og gjennomføring av landsdekkende utbygging av Nødnett dersom dette blir vedtatt i Stortinget. Departementet vil legge føringer for arbeidet når saken er avklart, herunder styring av utbyggingen og driften av sambandsnettet. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet tar redegjørelsen om organisatoriske krav og rammebetingelser for 2011 til etterretning. 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 12 Sak 7 Øvrige styringskrav for 2011 7.1 Miljø- og klimatiltak Foretaksmøtet viste til arbeidet med det nasjonale miljø- og klimaprosjektet i helseforetakene og til sluttrapport om miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten. Foretaksmøtet viste videre til tidligere krav om oppfølging av nasjonal klimapolitikk, og understreket at sektoren gjennom energiøkonomisering og klimavennlig oppvarming må bidra til å realisere de nasjonale klimaforpliktelsene. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF om å etablere miljøledelse og miljøstyringssystem i helseforetakene og påfølgende sertifisering av styringssystemet i henhold til ISO 14001- standarden. Dette arbeidet skal ta sikte på å innføre slike systemer innen utgangen av 2014. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF om å følge opp og iverksette de øvrige målene med anbefalte tiltak som er omhandlet i sluttrapporten på områdene innkjøp, bygg/eiendom og transport. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF legge til rette for klimavennlige løsninger og oppvarming, og be helseforetakene gå i dialog med kommunene for å se på mulighetene for å etablere fjernvarmeløsninger. 7.2 Nasjonalt profilprogram Det nasjonale profilprogrammet som ble utarbeidet ved opprettelsen av de regionale helseforetakene og helseforetakene i 2002 er revidert. En enhetlig profilering har informasjonsverdi for pasienter, pårørende og andre samarbeidsparter og synliggjør også felles identitet og tilhørighet. - Foretaksmøtet forutsatte at de regionale helseforetakene og helseforetakene i regionen forholder seg til revidert nasjonalt profilprogram når det foreligger. 7.3 H-reseptordningen H-resepter (Helseforetak-resepter) er resepter på legemidler som utleveres gjennom apotek, men finansieres av helseforetakene. Ordningen omfatter for tiden legemidler til behandling av MS og TNF-hemmere mv. - Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF, i samarbeid med de andre regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Apotekforeningen, om å vurdere behovet for forbedringer i oppgjørsordningen mellom apotek og helseforetak for legemidler i H-reseptordningen. Dette omfatter en vurdering av behovet for eventuelle regelverkendringer. H- reseptordningen må også vurderes i lys av innføring av elektronisk resept. 7.4 KPP-regnskap Kostnad Per Pasient (KPP) er betegnelsen på en regnskapsmetode for dokumentasjon av kostnader knyttet til en enkelt pasientkontakt. Det er et mål å etablere KPP som grunnlag for virksomhetsstyring i helseforetak, og siktemålet er at 10 helseforetak skal ha etablert KPP 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 13 innen 2015. Piloteringen av nasjonale KPP-spesifikasjonen i 2010 viste at den er et godt utgangspunkt for implementering av KPP-modeller, men også at den bør forbedres og justeres noe. - Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene i 2011 skal delta med minst et helseforetak i KPP-prosjektene Helsedirektoratet iverksetter i samsvar med de krav og frister direktoratet setter. 7.5 Parkering Foretaksmøtet viste til foretaksmøtet i januar 2010 om oppfølging av rapport av 24. november 2008 utarbeidet av de regionale helseforetakene. I tråd med kravet i møtet oversendte de regionale helseforetakene 7. desember 2010 en evalueringsrapport til departementet. - Foretaksmøtet la til grunn at helseforetakene begrenser betaling for parkering til å dekke kostnadene ved parkeringstilbudet og at de rutiner man har for parkering skal begrense risikoen for gebyr. Alle nye parkeringssystemer skal bygge på prinsippet om etterskuddsbetaling. Foretaksmøtet vedtok: Foretaksmøtet tar redegjørelsen om øvrige styringskrav for 2011 til etterretning. Sak 8 Endringer i vedtektene 12, jf. helseforetaksloven 12 og vedtektene 19 I henhold til helseforetakslovens 12 og vedtektene 19 skal endringer i vedtektene fastsettes av foretaksmøtet. Helse Nord RHF er gitt en øvre låneramme gjennom vedtektene 12. Alle helseforetakenes låneopptak er fra og med 2009 styrt gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet og rammestyres derfor ikke. Det anses derfor ikke nødvendig at man i vedtektene 12 deler opp den øvre lånerammen i investeringslån og driftskreditt. Det foreslås derfor å endre 12 i vedtektene i tråd med dette. I forslaget til endring av 12 er den samlede lånerammen økt for å ivareta behov for endringer knyttet til investeringslån og driftskreditt. 12 endres fra: 12 Låneopptak Helse Nord RHF gis en låneramme på totalt 2 650 mill. kroner. Lånerammen fordeles med 2 000 mill. kroner til investeringsformål og 650 mill. kroner i driftskredittramme. Helse Nord RHF kan dog ikke ta opp lån eller driftskreditt, heller ikke for utlån til virksomheter som det eier eller har driftsavtale med, som samlet sett overskrider årlige rammer for lån til investeringsformål eller driftskreditt fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 14 Dersom Helse Nord RHF gir helseforetak som det eier adgang til å ta opp lån, skal det fastsettes en låneramme for det enkelte helseforetak. Helse Nord RHFs låneopptak til investeringsformål foretas innenfor de prosedyrer og regler som er gitt av departementet i Instruks for lån knyttet til investeringer for de regionale helseforetakene av 26. februar 2003 med senere endringer. Til ny 12 Låneopptak: Helse Nord RHF gis en låneramme på totalt 3 900 mill. kroner til investeringslån og driftskreditt. Helse Nord RHF kan dog ikke ta opp lån eller driftskreditt, heller ikke for utlån til virksomheter som det eier eller har driftsavtale med, som samlet sett overskrider årlige rammer for lån til investeringsformål eller driftskreditt fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dersom Helse Nord RHF gir helseforetak som det eier adgang til å ta opp lån, skal det fastsettes en låneramme for det enkelte helseforetak. Helse Nord RHFs låneopptak til investeringsformål foretas innenfor de prosedyrer og regler som er gitt av departementet i Instruks for lån knyttet til investeringer for de regionale helseforetakene av 26. februar 2003 med senere endringer. Foretaksmøtet vedtok: Vedtektene 12 for Helse Nord RHF endres jf. framlagte forslag. Sak 9 Stadfesting av tidligere vedtak Etter etablert praksis skal vedtak som er fattet i telefonmøte, stadfestes i første ordinære foretaksmøte. Det har vært avholdt ett foretaksmøte i Helse Nord RHF siden forrige ordinære foretaksmøte i Helse Nord RHF. Salg av eiendom ved Helse Finnmark HF Det ble avholdt foretaksmøte som telefonmøte i Nord RHF 1. november 2010. Møtet gjaldt salg av eiendom ved Helse Finnmark HF. Foretaksmøtet vedtok: 1. Foretaksmøtet godkjenner, ut fra sak 74/2010 med tilhørende vedtak i styret i Helse Nord RHF, salg av følgende eiendommer: Mian 2D, gnr. 21, bnr. 273, Hammerfest Mian 6D, gnr. 21, bnr. 273, Hammerfest Mylingen 4 A/G, gnr. 21, bnr. 296, Hammerfest Siriusveien 13 A/B/C, gnr. 21, bnr. 586, Hammerfest Siriusvien 15 A/B/C, gnr. 21, bnr. 586, Hammerfest Uranusveien 9 A/B/C, gnr. 21, bnr. 587, Hammerfest Vardøveien 16, gnr. 21, bnr. 278, Hammerfest Vardøveien 18+20, gnr. 21, bnr. 277, Hammerfest 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF 15 Dr. Nedlers vei 6+8, gnr. 27, bnr. 9, Kirkenes Dr. Nedlers vei 2+4, gnr. 27, bnr. 9, Kirkenes Dr. Nedlers vei 18, gnr. 27, bnr. 25, Kirkenes Lismaveien 27, gnr. 13, bnr. 133, Tana Lismaveien 36, gnr. 13, bnr. 134, Tana 2. Frigjorte midler ved salget skal benyttes til varige verdier og etter de forutsetninger som følger av styret i Helse Nord RHF sitt vedtak i styresak 111-2005 Prinsipper for investering, finansiering og kapitalforvaltning i Helse Nord RHF. 3. Foretaksmøtet presiserer at ved vurderingen av resultatoppnåelse i Helse Nord RHF vil en se bort fra engangseffekter som gevinst eller tap fra salg av eiendom. 4. Foretaksmøtet legger til grunn at salgene vil inngå i departementets samlede vurderinger av Helse Nord RHF sitt fremtidige behov for langsiktige lån. 5. Foretaksmøtet legger til grunn at Helse Nord RHF sørger for at salg av personalboliger gjøres på en måte som ivaretar hensynet til ansatte på en tilfredsstillende måte. 6. Foretaksmøtet legger til grunn at Helse Nord RHF informerer berørte kommuner og fylkeskommuner om aktuelle salg av eiendom på et tidlig nok tidspunkt til å muliggjøre dialog omkring prosessen og bruk av eiendommene. Møtet ble hevet kl. 15.00. Oslo, 26. januar 2011 Anne-Grete Strøm-Erichsen Bjørn Kaldhol 26.01.2011 Sign: AGSE: BK:

Tromsø 04.01.2011 Sykehusapotek Nord HFs rolle for kommunehelsetjenesten Vårt nye hovedmål Sykehusapotek Nord HF er et offentlig eid apotek og har samme eier og oppdragsgiver som sykehusene i Nord-Norge og på samme måte som sykehusene er vi organisert som et helseforetak (HF). Sykehusapotek Nord HF er altså et heleid datterselskap av Helse Nord RHF. Vår hovedoppgave er lovbestemt (apotekloven), det vil si at sykehusapotek skal ha legemiddelforsyning til sykehusene som sin primæroppgave. I utformingen av ny strategiplan for de neste fire årene ønsker vi imidlertid i større grad å fokusere på kommunehelsetjenesten, og har derfor foreslått et nytt hovedmål for vårt helseforetaks virksomhet: Sykehusapotek Nord skal være en regional institusjon med en tydelig helseprofil og skal bygge på helsevesenets kjerneverdier kvalitet, trygghet og respekt. Gjennom samhandling med alle regionens helseforetak og kommunehelsetjeneste skal Sykehusapotek Nord ivareta pasientenes behov for riktig legemiddelbehandling til lavest mulig pris og med færrest mulig legemiddelrelaterte problemer. Samhandling og kommunefarmasøyt Som det fremgår av hovedmålet har Sykehusapotek Nord HF også valgt å ha en rolle overfor kommunehelsetjenesten for å sikre færrest mulig legemiddelrelaterte problemer for kommunehelsetjenestens pasienter. Vi håper derfor med vår henvendelse til dere å få tilbakemelding på vårt strategiske arbeid for kommunene. Som en følge av den forestående samhandlingsreformen tror vi at behovet for farmasøytiske tjenester i kommunehelsetjenesten vil øke i årene som kommer. Fremtidens helsetjeneste vil karakteriseres av kortere liggetid på sykehusene, økt poliklinisk behandling,

hjemmebehandling og mer avansert behandling og sykere pasienter i kommunehelsetjenesten. Vi vet at en viktig kilde til legemiddelrelaterte problemer og feil legemiddelbruk er bytte av omsorgsnivå. Ved å bidra til bedre rutiner for informasjonsflyt, samt god kunnskap om legemiddelbruk både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, ønsker Sykehusapotek Nord HF å bidra til bedre samhandling mellom omsorgsnivåene og dermed bedre pasientsikkerhet. Helse- og omsorgdepartementet omtaler også dette i sitt forarbeid til ny nasjonal helse- og omsorgsplan, som ligger på internett (https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/): Det bør vurderes om det skal etableres nasjonale forsøksordninger med økt bruk av farmasøyter både i sykehus og kommunene. Det bør vurderes om utvalgte pasientgrupper skal få tilbud om legemiddelgjennomgang ved bytte av omsorgsnivå, og ved langvarige/regelmessige opphold i sykehus eller kommunal institusjon. Situasjonsbeskrivelsen indikerer at det vil være viktigst å starte med de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Legemiddelbehandlingen er altså et sentralt element i samhandlingen mellom omsorgsnivåene. Helseforetak og kommuner bør derfor oppmuntres til å inkludere både farmasøytiske tjenester og apotektjenester for øvrig når samarbeid og avtaler inngås. Ny strategiplan I utformingen av ny strategiplan har Sykehusapotek Nord HF spesifisert følgende delmål med tilhørende tiltak som involverer kommunehelsetjenesten: Tilby legemiddelforsyning med høy kvalitet, servicegrad og bærekraftig kostnadsutvikling til alle enheter i Helse Nord. Dette oppnås ved: - Å delta aktivt i utviklingen av de deler som omhandler legemidler i elektronisk pasientjournal og forskrivningstøtteprogrammer i spesialist- og kommunehelsetjenesten, pasientkurve og legemiddelforskriving. - Å opprettholde og videreutvikle høy kompetanse på legemiddelproduksjon. Sykehusapotek Nord skal bidra til at overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten blir så enkel som mulig for pasient og pårørende. Dette oppnås ved: - Å tilby tjenester som letter utskrivningsprosessen og overføringen av pasienter til primærhelsetjenesten. - Å tilby farmasøytiske rådgivningstjenester til kommuner. - Å tilby levering av legemidler og utstyr hjem til pasientene etter utskrivning, der dette er økonomisk forsvarlig og praktisk mulig. Sykehusapotek Nord HF har allerede i dag et godt samarbeid med flere kommuner der vi leverer tjenester av høy kvalitet innen revisjon/tilsyn, undervisning og annen farmasøytisk rådgivning,

dette kan for eksempel være: Faglig rådgiver for virksomhetsleder Legemiddelgjennomgang (klinisk farmasi) Utarbeidelse/revidering av retningslinjer/prosedyrer Bistå i forbindelse med farmasifaglige spørsmål Gi råd og informasjon om legemidler og riktig bruk av dem Utarbeidelse av plan for opplæring og kompetanseheving av personell Avvikshåndtering i forbindelse med legemidler Avdekke svakheter i legemiddelhåndteringen Kontroll av kjøp av B-preparater Kontroll av A-regnskap Oppbevaring av legemidler Rekvirering og mottak av legemidler Føring av legemiddelkurve/kardex Utdeling av legemidler Eventuelt-medisin Kassasjon av legemidler Oppfyllelse av kompetansekrav Oppfyllelse av internkontrollkrav Oppfyllelse av eksternkontrollkrav Opprettelse og deltagelse i kommunal legemiddelkomitè Oppfølging av legemiddelbruk/presentasjon av innkjøpsstatistikk Årsplanlegging og årsrapport For å få en strategiplan som er mest mulig i tråd med kommunehelsetjenestens ønsker og behov håper vi dere har anledning til å gi oss innspill til vårt strategiarbeid. Dersom dere ellers har innspill på hvilke ytterligere farmasøytiske tjenester dere kunne ha behov for hører vi gjerne fra dere. Vi ber om at eventuelle innspill sendes oss senest 1. februar 2011. Med vennlig hilsen Espen Mælen Hauge Direktør Sykehusapotek Nord HF Besøksadresse: Telefon: 77 62 62 56 Saksbehandler: Postboks 6147 Sykehusveien 38 Telefaks: 77 62 66 69 9291 Tromsø 9019 Tromsø Dir. tlf: 77 6 Kontonummer: Org.nr: Internett: Saksbehandlers e-post: 4750.17.10225 MVA 983 974 937 NO www.sykehusapotek-nord.no Espen.maelen.hauge@unn.no