Informasjon til beboere i Sameiet Sarabråtveien 2 8 Ajourført: 25.09.2014

Informasjon til beboere i Sameiet Sarabråtveien 2 8 Ajourført: 25.09.2014 Denne informasjonen omfatter: 1. En oversikt (tabell) over hvilke oppgaver som den enkelte beboer bør sikre utført og hvilke oppgaver sameiet v/styret sikrer utført 2. Generell informasjon til den enkelte beboer om strøm, vann mm. 3. Anbefalinger fra Styret til den enkelte beboer 4. Fargekart for sameiet en oversikt som viser korrekt farge / fargekode 5. Sjekklister til benyttelse for de enkelte beboere for å sikre oppfølging og kontroll : A. elektriske anlegg i egen leilighet B. brannsikkerhet i leilighet C. bruk og lagring av gass og propan 6. Råd knyttet til forebygging av lekkasjer og lekkasjeskader 1. En oversikt (tabell) over hvilke oppgaver som den enkelte beboer selv må sikre utført og hvilke oppgaver sameiet v/styret sikrer utført Nedenstående oversikt over aktiviteter for vedlikehold er ikke utfyllende. Oversikten er å anse som anbefalinger til beboere over aktiviteter den enkelte beboer selv må sikre ivaretatt, samt hvilke aktiviteter sameiet v/styret ivaretar. Nr Aktivitet Aktiviteten er og utføres av: Maling Rengjøring Vedlikehold 1 Terrasse, blomsterkasse og vindskjermer Beboere Beboere Beboere 2 Vinduer på endevegger, for kjøkken, bad og WC Beboere Beboere Sameiet 3 5 etasje - Svalgang, trapp, vegger, tak, vinduer Beboere Beboere Sameiet og gulv. 4 4 etasje - Vegger, vinduer, og tak under svalgang Beboere Beboere Sameiet 5 etg. 5 3 etg. Boddører + bodgangs vask. Sameiet Sameiet Sameiet 6 Utgangsdører Beboere Beboere Sameiet 7 1 etasje - Skillevegger på terrasse Beboere Beboere Sameiet 8 Mursteins-vegger. Sameiet 9 Garasjer - Elektrisk anlegg Sameiet 10 Trapper og trappesatser rengjøring med spyling Sameiet Beboere Sameiet av vann 11 Røropplegg (vann og kloakk) innvendig leilighet Beboere 12 Røropplegg (vann og kloakk) Alt øvrige opplegg Sameiet 13 Gjerde og port Sameiet Sameiet 14 Plenklipp og klipp av busker og hekk Sameiet 15 Brøyting av parkeringsplass og innkjøringsvei og Sameiet snuplass fjerde etasje. 16 Brøyting av stikkveier inn til blokkene Beboere Beboere 17 Terrasse - Takrenne og sluk se side 3. Beboere Beboere 18 Elektrisk anlegg - Fra inntakssikring, tavle i nr.2, Sikringsskap med måler til sikringsskap i leilighet. Sameiet * 1

19 Elektrisk anlegg - Opplegg i leiligheten, Beboere * Inklusiv Sikringsskap + bytting av Sikringer ved måler. 20 Elektrisk anlegg - Hoved- og garasjesikringer Sameiet * 21 Elektrisk anlegg - På terrassen, Beboere * 22 Avtrekksvifte for leilighet, rengjøres og skifte Beboere Filter. (anbefales utført hvert femte år) 23 Telefon og Get-TV kabelanlegg, ansvar til og Sameiet med 1. kontakt i leilighet 24 På tak - Avtrekksvifte for peisen. Årlig Beboere vedlikehold. Sjekke hengsler fjerne sot. 25 På tak ½ årlig tilsyn og rensing av taksluk Sameiet 26 Veibelysning, lys i bod-ganger og søppelboder Sameiet ** * Styret presiserer at alt arbeid med elektriske anlegg må utføres av sertifisert pesonell/firma. ** Sameiet v/styremedlem Morten Høyem (leilighet 8J, mobil 959 17 643) vil være behjelpelig med å skifte ut lyspærer og sikringer på Sameiet sitt fellesareal 2 Generell informasjon til den enkelte beboer om strøm, vann, mm. Strøm Inntakssikringene for Sameiet er i nr. 2, 3. etasje Hovedsikringene er 35A og målere for boenhetene er i bod-ganger 3. etasje, i nr. 2 8. Sikringsskap for garasjeanlegg er i det sydlige søppelrommet. Matter til bruk ved arbeider på tak Det henger egne matter i redskapsbod for bruk ved arbeider / reperasjoner på tak EL-biler Det elektriske anlegget i garasjer/motorvarmer-plasser har ikke kapasitet til å lade EL-biler. Vann Hoved kran for inntak av vann til hele Sameiet er i nr.6, 3. etasje bod-gang. Utvendig kran i bakken på platå 4. etasje, ved hjørnet av nr. 6. Det er nok å stenge en av kranene. Kranene for stenging av vann til leilighetene, er plassert i bod-gangenes tak, i 3. etasje. Kranene er merket med leilighets-nr. (ikke adresse nr. ). Garasje Garasjene med porter eies av Sameiet. Port-motor med løftemekanisme, fjernkontroll og nøkkel eies og vedlikeholdes av innehaver av garasjen. Farge, maling og beis for Sameiet All maling skal utføres i henhold til vedtatte farger, se farge-opplysninger, se avsnittet om fargekart. Vedlikehold skal være etter behov og eier må selv se til at ikke skader oppstår som følge av mangelfullt vedlikehold. 2

3 Anbefalinger fra Styret til den enkelte beboer til reparasjon / vedlikehold (oppgavene kan beboer selv utføre eller ved å benytte håndverker) Forsterkning av blomsterkassene Blomsterkassene er spikret sammen og denne «spikeringen slipper» i treverket og som kan medføre at blomseterkassene går fra hverandre i tverr-stykket mellom bein og vange. Styret anbefaler at dette forsterkes, for eksempel ved å sette inn en gjennomgående bolter. Se bilde under. Feste for monterte vindskjermer Styret anbefaler at beboer å vurdere en forsterkning av vindskjermene da disse kan løsne og falle ned. Se bilde nedenfor som et forslag. Skruene mot blomsterkassa bør vøre gjennomgående, med skive og mutter. Støtte på toppen av skjermen (stålvinkel) bør settes på begge sider av skjermen. Avløpsluk for terrassen Sluket ligger under hellen ved mursteins-veggen. Styret anbefaler at beboer tar opp heller og renser avløpssluk årlig. Dette for å sikre at både sluket og avløpsrøret ikke er tett, slik at vi unngår lekkasjer med tilhørende vannskader og kostbare opprettinger. Dette kan gjøres ved for eksempel å spyle vann ned i sluket med slange fra en vannkran. Kontroller at vannet renner ut i slamkummen. Styret ønsker å presisere at sluk/avløpsrør som er tett kan (fort) forårsake at vannet renner over membrankanten og medføre lekkasje / skader i taket i leiligheten under. Se bilde neste side. 3

Avtrekksenhetene på topp av pipe Avtrekksenhetene består av elektriske-avtrekksvifter eller pipehatt, fast eller vendbare. Vifter og hatter som er hengslet kan vippes opp for pipefeiing. Ved åpning for feiing, vær obs på at hengslene kan sitte fast, slik at feieren ikke ødelegger tettingen mellom avtrekksenhetene og pipa. Dersom tettingen ødelegges kan det forårsake at vann renner ned innvendig i pipa og kommer ut i feieluka i beboers stue. Ved lekkasjer over lengre tid blir parketten ødelagt. Hengslene på avtrekksenhetene bør kontrolleres hver høst før feiing. Likeså bør viften rengjøres for sot. Etter at pipen er feiet (av feieren) husk også å ta ut soten fra pipa (ved å åpne feieluka i stuen). Noen god råd Husk å dekk til gulvet med en avis, sett en plastpose i ei bøtte og bruk en barnespade eller en sleiv og spa soten opp i bøtten. 4

4 Fargekart for sameiet en oversikt som viser korrekt farge / fargekode Blomsterkasser på terrasser: Jotun treolje, gylden eller klar. Inngangsdører og bod-dør: Ovatrol olje eller klarlakk (avhengig av underlag) Panel utvendig Dørkarmer og vinduslister Murkant på terrasse og trappeløp 5

5 Sjekklister til benyttelse for den enkelte beboere: Sameiet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid er i orden. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er det styrets plikt å gjøre eier av den enkelte leilighet oppmerksom på det ansvar som den enkelte bebore har etter lov og forskrift. Rundt 40 % av alle husbranner skyldes feil og mangler ved det elektriske anlegget eller utstyret. Herunder også feil bruk av anlegget og utstyret. Derfor må vi ha en særlig oppmerksomhet mot alt som har med det elektriske å gjøre. Sameiere/leietakere må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Sameiet har utarbeidet en sjekkliste som beboerne kan bruke for sin årlige kontroll (se sjekkliste). Feil og mangler må rettes snarest, og det er sameieren/leietaker som må dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold. Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer feilene. Alle installatører plikter å skrive ut en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler. Styret anbefaler beboerne å ikke betale regningen før samsvarserklæring er mottatt. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved seinere forsikringsoppgjør, ved salg og i andre tilfeller. A. Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten NR Sjekkpunkter 1 Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett å lokalisere. 2 Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hår føner etc. 3 Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie (pga tordenvær). 4 Hvis du har flatskjerm med jordet støpsel, har du da montert et galvanisk skille på antenneledningen? Hvis du er i tvil, spør hos en elektroforhandler 5 Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektroinstallatør. 6 Er noen av dine panelovner/gjennomstrømningsovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen. Ja Nei 6

8 Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det Spesielle faregrupper er gressenkemenn, småbarnsfamilier og mennesker som er distré/glemske. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i Kommunen eller bydelen for å få en vurdering.) 9 Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. 10 Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200 o C! 11 Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner). Det bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter. 12 Vasker du jevnlig fettfilteret i kjøkkenventilatoren? Er filteret mettet med fett, kan fettet sette seg i kanalen og forårsake brann. 13 Renser du jevnlig lo-filteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren. B. Sjekkliste for brannsikkerhet i leilighet Hvor brannsikker er leileigheten du bor i? Noen viktige spørsmål å stille seg er listet i tabellen under. NR Sjekkpunkt Ja Nei 1 Har du røykvarsler? 2 Tester du røykvasleren en gang pr. måned? 3 Skifter du batteri (i røykvarseleren) en gang pr år? 4 Har du håndslokkeapparet eller husbrannslange 5 Snur du håndslokkerapparatet hver måned? * 6 Har du gardinene i god nok avstand fra ovnen? 7 Har du skiftet de brunsvidde skjermene og byttet til svakere lyspærer? 8 Er alle lysestaker av ubrennbart materiale? 9 Har du ekstra brannvarsler på barneværelset / soverommet? 10 Har du sikkringsplugger i stikkontaktene? 11 Har du fjernet duker etc. som kan tette lufteåpninger (f. eks på TV-apparetet) * Foreta kontroll av pulverapparatet minst én gang i halv året, se at manometernålen står på grønt. Vend på apparatet minst én gang i halv året, slik at pulveret ikke klumper seg C. Regler for bruk og lagring av gass og propan Ved bruk av gass og propan er det viktig at en benytter godkjente og sakkyndige leverandører og installatører, og bruker utstyret etter de anvisninger som disse gir. 7

Gass og propan Propan: Lovlig lagring av propan i leilighet eller bolig er maksimalt 2 x 11 kg. flasker. Flaskene skal ikke lagres i kjeller, på loft eller i garasjeanlegg. I friluft, på terrasse eller veranda, er akseptable lagringssteder. I bolig kan følgende mengder brannfarlig vare oppbevares uten melding til brannsjefen: 55 liter brannfarlig gass (propan) (Husk at beholdere ofte er oppgitt i kg og ikke i liter) 5 liter A- væske (bensin, teknisk sprit) 50 liter B- væske (parafin, white spirit) 200 liter C- væske (diesel, fyringsolje) Oppbevaring av mengder utover dette skal meldes/søkes til brannsjefen Beholdere: Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann slik som korridorer og trapper. Brudd på reglene og uforsiktighet i håndteringen av bensin eller gass kan få dramatiske følger. Ved lekkasjer kan selv små gnister fra en lysbryter eller åpen ild forårsake brann eller eksplosjon. 6) Råd knyttet til forebygging av lekkasjer og lekkasjeskader Fra rør og kraner: 1. Kontroller at du har stoppekraner i leiligheten som holder tett og som du kan bruke. 2. Sett deg inn i hvor stoppekranen til blokken er, og hvordan denne skal brukes. 3. Ved akutt lekkasje stenges straks egen stoppekran. Om nødvendig tilkalles rørleggervakt for å stenge utvendig stoppekran til blokken. I nødsfall må du være i stand til å gjøre det selv. Alle beboere i blokken må i så fall straks underrettes om stengingen. 4. Rørlegger tilkalles for umiddelbar avhjelping av lekkasjen og gjenåpning av stoppekraner. 5. Følgeskader av (plutselig og uforskyldt oppstått) vannlekkasje er forsikringssak. Forsikringsselskapet skal inspisere følgeskader og vurdere årsak og forsikringsansvar. Dette gjelder bygningsmessige skader. Skader på inventar meldes og dekkes under beboers egen innboforsikring. Utbedring av bygningsmessige skader skjer enten ved at forsikringsselskapet rekvirerer håndverker, eller ved at beboer benytter egen / privat håndverker. Følgeskader som forsikringsselskapet ikke vil dekke, for eksempel pga. feilkonstruksjon eller forsømmelse og som er beboers/seksjonseiers ansvar, må dekkes av seksjonseier. Er ansvaret Sameiets, dekker Sameiet skadeutbedringen. 8

Det er viktig når lekkasje og fuktskade har oppstått, snarest mulig å åpne opp skadede steder for uttørking. Alle fuktskadede deler skal være helt tørket ut eller skiftet ut etter reparasjon. 6. Utbedring av røropplegg og armatur, skifte av pakninger etc. er ikke forsikringssak. Ansvarsdelingen er her i grove trekk at installasjoner innenfor leilighetens stoppekran er seksjonseiers ansvar, mens installasjoner foran leilighetens stoppekran er Sameiets ansvar. Fra balkonger og tak: 8. Følgeskader fra tak - lekkasjer er ikke forsikringssak, men må enten dekkes under leverandørens garanti eller av Sameiet selv. Lekkasjer eller skader som oppdages, meldes til Styret. 9. Overvannsskader fra balkonger skyldes vanligvis enten feilkonstruksjon av balkonggulv eller at avløp fra balkong ikke holdes åpne. Dersom seksjonseier / beboer har ansvaret for disse skadene, vil seksjonseier måtte bære ansvaret for følgeskader. Slike overvannskader vil normalt ikke kunne dekkes under forsikringen, og må dekkes enten av vedkommende seksjonseier eller av Sameiet. 9