Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS)

Transkript

1 Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet () I Brannfjellveien Brl ønsker vi å skape et trivelig og sikkert bomiljø for alle beboere. Vi skal ta vare på boligselskapets bygninger og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø, og velge produkter og tjenester som ikke skal kunne skade beboerne. Disse målene skal vi nå gjennom stadige forbedringer. Både styret og beboerne skal delta aktivt i dette forbedringsarbeidet. Hva menes med systematisk -arbeid? Internkontroll innebærer at vi skal registrere, dokumentere og systematisere alt som har med å gjøre. Internkontrollforskriften samler alle forpliktelsene i -lovgivningen og formålet med forskriften er i forhold til boligselskapet bl.a.: å gi god opplæring av ledelse slik at det kan bli bedre oppfølging av de krav som stilles i arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet i boligselskapet å forbedre arbeidsrutinene og fremme sikkerhet å verne mot helse- og miljøskader fra produkter, lekeplassutstyr og el. anlegg å hindre brann og branntilløp å fremme vern av det ytre miljø mot forurensninger å sørge for bedre behandling av avfall Hva kan du gjøre for at boligselskapet skal bli et tryggere og bedre sted å bo? Oppdager du feil og mangler ved lekeplassen eller lekeplassutstyret, skader på fellesanlegg, lekkasjer, hærverk, uforsvarlig lagring av søppel og avfall, eller andre forhold som kan medføre skade på person eller bygninger, så ber styret dere innstendig om å melde fra om dette (brev/ W.Harms Brannfjellveien 75/wencke.harms@akersolutions.com) Oversikten over de sentrale -handlingene i boligselskapet blir publisert på og i skriv til alle beboere, gjør deg kjent med disse. Ansvar har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll. Styrelederen i boligselskapet er pålagt hovedansvaret for gjennomføringen av et fullt forsvarlig -arbeid. Ansvarsfordeling Hva Lekeplasser og lekeplassutstyr Avfallshåndtering Bekjempelse av skadedyr Vedlikehold av bygningsmasse Informasjon til beboerne om beboernes ansvar Elektriske anlegget og utstyret i boligen til enhver tid er forsvarlig Det utplasserte brannvernutstyret til enhver tid er inntakt. Hvem Beboer Beboer side 1 av 6

2 Elektriske anlegg og utstyr Rundt 40 % av alle husbranner skyldes feil og mangler ved det elektriske anlegget eller utstyret. Herunder også feil bruk av anlegget og utstyret. Derfor må vi ha en særlig oppmerksomhet mot alt som har med det elektriske å gjøre. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er styrets plikt å gjøre eier eller bruker av den enkelte leilighet oppmerksom på det ansvar som den enkelte har etter lov og forskrift. Andelseier/beboer må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold dette inkluderer også loft/kjeller i horisontaldelte boliger. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Boligselskapet har utarbeidet en sjekkliste som beboerne kan bruke for sin årlige kontroll. Feil og mangler må rettes snarest, og det er beboeren/andelseieren som må dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold. Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer feilene. Alle installatører plikter å skrive ut en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler. vil anbefale at beboerne ikke betaler regningen før samsvarserklæring er mottatt. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved seinere forsikringsoppgjør, ved salg og andre tilfeller. Beboernes egenkontroll, sjekkliste for elektriske anlegg i boenhetene, ligger ved på neste side. Er du i tvil på om anlegget i leiligheten tilfredsstiller kravene, bestill en kontroll. side 2 av 6

3 Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten Sjekkpunkter Ja Nei o Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett å lokalisere. o Sjekker du om sikringene dine er skikkelig tilskrudd én gang i året? Dette bør du gjøre, helst før kulda og vinteren setter inn. Hvis sikringselementene er unormalt varme - kontakt en autorisert elektroinstallatør. o Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hårføner etc. o Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie. (pga tordenvær). o Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektro-installatør. o Er noen av dine panelovner/gjennomstrømningsovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen. o Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme detspesielle faregrupper er gressenkemenn, småbarnsfamilier og mennesker som er distré/glemske. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i tilhørende kommune eller bydel for å få en vurdering.) o Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. o Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200 o C! o Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner) Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter. o Renser du jevnlig lofilteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren. Dato:. Beboer/andelseier:. (Sign) Beboer/andelseier (sign) side 3 av 6

4 Brannvern Brann- og eksplosjonsvernloven og forskriften om brannforebyggende tiltak og tilsyn, samt om brannfarlig vare, ligger til grunn for sjekklisten og den enkle forklaringen som følger med. Det kommunale branntilsyn kan ytterligere konkretisere påbud etter en konkret befaring og vurdering. De vil også kunne veilede det enkelte boligselskap, og hjelpe til med å arrangere brannøvelser. Ved større ombygginger og nybygg, må styret sikre at det blir foretatt en særskilt risikovurdering av brannfaren i byggefasen og om brannsikkerheten (for eksempel brannvegger, rømningsveier) er fullt ut forsvarlig etter at endringene er foretatt. Røykvarsler/brannvarsler Krav: Alle boenheter skal ha montert minst én røykvarsler i boligen. Den skal monteres slik at den høres tydelig på soverom når døren er lukket. For større boliger og boliger over flere etasjer anbefales det at man monterer flere røykvarslere og at disse sammenkobles. Ansvar: Det er eier, boligselskapet, som har ansvaret for at det finnes røykvarsler i boenhetene. Eier har også informasjonsansvar overfor bruker. Det er bruker som har ansvar for vedlikeholdet av røykvarslerne. Som vedlikehold anses bl.a. testing av at batteriet virker, og at varsleren ellers virker tilfredsstillende. Anbefalinger: Boligselskapet deler ut nytt batteri hvert år og sikrer at det blir byttet (evt. kjøper batterier som vare lenger og innfører rutine i forhold til det). Boligselskapet sørger for utskiftninger av røykvarslere som er eldre enn 10 år. Brannslokkingsutstyr Krav: Alle boenheter skal ha manuelt slokkingsutstyr tilgjengelig som kan benyttes i alle rom Fellesområder som garasjer og fellesrom skal være utstyrt med tilstrekkelig slokkeutstyr. Ansvar: Det er eier, boligselskapet som har ansvaret for at det anskaffes og utplasseres brannslokkingsutstyr i fellesområder og i boenhetene. Det er bruker som har ansvar for vedlikeholdet og kontrollen av brannslokkingsutstyret i boenhetene. For husbrannslange: tilfredsstillende trykk at den er lang nok til å nå alle rommene at den ikke lekker tilknyttet en fast kran som ikke er vanskelig å åpne side 4 av 6

5 Brannvern For pulverapparat: kontroll minst én gang i året, se at manometernålen står på grønt vende på apparatet minst én gang i året, slik at pulveret ikke klumper seg se til at splinten er på plass se til at det blir etterfylt etter bruk Anbefalinger: Boligselskapet sørger for at apparatene tas inn til bytte/refylling og kontroll hvert 5. år. Boligselskapet monterer slokkingsutstyr i loft og kjellere, evt. andre steder etter en risikovurdering. Boligselskapet arrangerer øvelse i bruken av pulverapparat for beboerne. Rømningsveier Krav: Rømningsveiene skal til enhver tid være ryddige og fri for hindringer. Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier. Heis regnes ikke som rømningsvei. Rømning ut av vinduet ved hjelp av brannvesenets stigebiler eller skyvestiger gjelder som rømningsvei. Dørene i rømningsveiene skal slå ut i rømningsveiene, og de skal kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel. Rømningsveiene bør være tydelig merket og godt opplyst. Ansvar: Det er eier som har ansvaret for alle faste installasjoner og rømningsveier. Brukerne har ansvar for å holde rømningsveiene ryddige, og ikke hindre framkommelighet for brannvesenet eller andre redningsbiler. Anbefaling: Om det ikke er mulig å rømme leilighetene gjennom vinduene via stigebiler eller skyvestiger, kan man vurdere andre installasjoner (som utfellbare stiger el. l.). VED BRANN TLF: VARSLE 2. EVAKUERE 3. SLOKKE side 5 av 6

6 Våtrom ventilasjon. Forebyggende tiltak. Ved feil og mangler bør beboerne straks utbedre feilene. må straks varsles om feil og mangler som kan få betydning for øvrige beboere. Tips om forebyggende tiltak vedr. vannlekkasjer 1. Bruk badet riktig i forhold til oppbygning og utrustning. Unngå unødig vannsøl på gulvet f eks ved at opprinnelig badekar fjernes, og at det dusjes rett på gulvet. 2. Skift pakninger i rennende sisterner og dryppende armatur. 3. Rens sluk minst en til to ganger pr. år. 4. Skift vannslanger og avløpsledninger for vaske- og oppvaskmaskiner som er eldre enn 10 år. 5. Regelmessig kontroll bak/under oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og varmtvannsbereder i kjøkken. 6. Gjør alle i husstanden kjent med lokaliseringen av hovedstoppekranen. 7. Vannførende maskiner som monteres i rom uten sluk, bør sikres ved å montere automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg med oppbrett i bakkant. 8. Kontroller at avløp fra vannførende maskiner er forsvarlig festet. Steng for vanntilførsel når vannførende maskiner ikke er i bruk. Ikke la vannførende maskiner gå når ingen er til stede eller når alle sover. Ventilasjon: 1. Sørg for god luftsirkulasjon i leiligheten. Avtrekksventiler (som suger luft ut av leiligheten) befinner seg gjerne på kjøkken og baderom. 2. Tilluftsventiler (som sørger for at ny luft skal komme inn i leiligheten til erstatning for det som forsvinner ut i avtrekksventilene) befinner seg ved yttervegger, gjerne i tilknytning til vinduene. (I overkant- eller ved siden av vinduene). Sørg for at alle disse ventilene er åpne. 3. Ventiler bør kun stenges på spesielt kalde dager. side 6 av 6