Referat fra Stiftelsesmøtet for Norsk Selskap for Humangenetikk 21 august 2007 98 personer hadde meldt seg på møtet. Dette var en gledelig start. Representanter fra et bredt fagmiljø var samlet; Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Seksjon for molekylærbiologiske analyser, LKB-HUS Seksjon for patologi, Gades Institutt Avdeling for genetikk, Institutt for Kreftforskning, RR Avdeling for medisinsk biokjemi, RR Avdeling for medisinsk genetikk, Seksjon for arvelig kreft, RR Avdeling for medisinsk genetikk, Seksjon for klinisk genetikk, RR Avdeling for medisinsk genetikk, Seksjon for molekylær kreftgenetikk, RR Laboratorium for molekylær patologi, Patologiklinikken, RR Medisinsk genetisk laboratorium, Avdeling for medisinsk genetikk, RR Kvinneklinikken, RR Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål Universitetssykehus Hematologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Medisinsk genetisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Nord-Norge Enhet for medisinsk genetikk, Seksjon for laboratoriemedisin, Sykehuset Telemark Hormonlaboratoriet, Aker Sykehus Mikromatrisekonsortiet, UiO Seksjon for medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital 1. Kristin Eiklid Informerte om bakgrunnen for at vi nå vil stifte NSHG: I april 2006 ble det avholdt et koordineringsmøte om medisinsk genetiske analyser på Solstrand utenfor Bergen med 25 deltakere. Initiativtaker var Torunn Fiskerstrand og Gunnar Houge ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus. Deltakerne kom fra alle de medisinsk genetiske avdelingene i Norge. Her ble også en felles internettportal for genetiske analyser presentert første gang. Ideen om en ny forening ble også diskutert. Møtet på Solstrand ble fulgt opp med et møte i Laboratorieforum i forbindelse med Onkologisk forum i Trondheim 24. november 2006. Det ble utpekt 10 representanter til et interimstyre. Disse skulle utarbeide vedtekter og innkalle til et reelt stiftelsesmøte i Oslo. Medlemmer av interimstyret var Merete Bjørnslett fra Avdeling for medisinsk genetikk, Seksjon for molekylær kreftgenetikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Mona Nystad og Monica Ingebrigtsen fra Avdeling for medisinsk genetikk, Universitetssykehuset Nord-Norge, Ingrid Eftedal og Wenche Sjursen fra Avdeling for medisinsk genetikk, St.Olavs Hospital, Trondheim, Olaug Rødningen, Eli Ormerod og Kristin Eiklid fra Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål Universitetssykehus og Torunn Fiskerstrand og Cathrine Bjorvatn fra Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus. 1
Interimstyret har hatt ett møte 7. juni med 9 deltagere, hvor stiftelsesmøtet ble planlagt. Det har vært mailkontakt om Stiftelsesmøtet etter dette. 2. Merete Bjørnslett Presenterte først medlemmene av interimstyret Dagsorden: Stiftelsen av Norsk Selskap for Humangenetikk og gjennomgåelse av vedtektene (Disse er vedlagt referatet). Stiftelsen av Norsk Selskap for Humangenetikk, vedtektene, fastsettelse av kontingent på kr. 100 ble godkjent. Presentasjon av styrekandidater I forbindelse med valg av styre mente noen at ikke alle faggrupper var representert, og det kom da en oppfordring om å melde seg som kandidat dersom man var interessert. Ingen andre kandidater meldte seg. Følgende kandidater ble så godkjent til styret: Anne-Lise Børresen-Dale, Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet- Radiumhospitalet Camilla Skjelbred, Enhet for medisinsk genetikk, Seksjon for laboratoriemedisin, Sykehuset Telemark Cathrine Bjorvatn, Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Eli Ormerod, Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål Universitetssykehus Gunnar Houge, Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Kristin Eiklid, Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål Universitetssykehus Mona Nystad, Avdeling for medisinsk genetikk, Universitetssykehuset Nord-Norge Monica Ingebrigtsen, Avdeling for medisinsk genetikk, Universitetssykehuset Nord-Norge Olaug Rødningen, Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål Universitetssykehus Wenche Sjursen, Avdeling for medisinsk genetikk, St.Olavs Hospital, Trondheim Styret vil samles ila. av høsten, og vil da fordele verv seg imellom samt utnevne en valgkomité bestående av tre personer i god tid før neste Årsmøte. Medlemmene av Norsk Selskap for Humangenetikk ble oppfordret til å sende innspill til videre arbeid direkte til styret. Faglig del av programmet 1. Torunn Fiskerstrand Gjennomgikk forskjellige utenlandske kvalitetssikringssystemer. UK har kommet langt i kvalitetssikring av genetiske tester. Det er opprettet 6 genetiske Parks (genetiske sentre), UK Genetic Testing Network, som må oppfylle visse kriterier. Man har også opprettet National Genetic Reference Laboratories og har et UK Biobank Project. I Holland er det opprettet et Dutch National Board for DNA Diagnostics, som koordinerer hvem som gjør hva. Torunn orienterte også om muligheter for en felles reksvisisjonsmal for de norske medisinsk genetiske analyser og viste et forslag til et rekvisisjonsskjema. Det vil bli tatt et initiativ til å videreføre dette. 2
2. Lars Fauske Orienterte om Norsk Portal for medisinsk genetiske analyser Ideen unnfanget av Torunn Fiskerstrand i Bergen, som er redaktør. Nyttig vite hva som gjøres og hvor for offentlige myndigheter og medisinsk personell Portalen kan brukes til: - å unngå unødvendig dobbeltkjøring av analyser - å oppnå at de enkelte laboratoriene spesialiserer seg på hver sine fagområder Lars Fauske utpekt som nettredaktør for portalen. Kontaktinformasjon til de ulike laboratoriene (en person/lab) er lagt inn. Nye laboratorier er kommet til, genetiske, klinisk kjemiske og patologiske. I dag totalt 16. Innmeldte endringer blir lagt inn etter hvert. Antall analyser i dag: 440 (noen oppført i flere kliniske kategorier). 22 kategorier. Nye analyser og nye laboratorier blir flagget som nyheter på hovedsiden. Logg for portalen tyder på at den blir aktivt brukt. Antall treff på hjemmesiden: 3004 (14/8-07). Ønskelig å overføre portalen til en enda mer brukervennlig programløsning bedre design og søkemuligheter Linker til mer informasjon om: - teknikker - tilbudene ved de ulike laboratoriene Opprette et brukerforum Søke midler til opprettholdelse Mailadressen til Portalen er https://forum2.ihelse.net/genetiskeanalyser/default.aspx 3. Sverre Heim Ga en grundig innføring i cancer cytogenetikk Fortalte om historikken av ervervede genomforandringer, screening teknikker, primære aberasjoner, sekundære aberasjoner og noise. Kromosomundersøkelse av ervervede svulster er viktig fordi det gir informasjon om klinikk, prognose og behandling. Det ble også vist eksempler på kromosomforandringer ved akutt myelogen leukemi. 4. Karen Helene Ørstavik Var i anledning av at hun går av med pensjon etter nesten 30 år i faget medisinsk genetikk, invitert til å fortelle om hvorfor vi trenger en norsk forening for humangenetikk. Karen Helene fortalte om de store forandringene som har skjedd innen genetikk i løpet av de årene hun har vært i faget. Hun tok deretter utgangspunkt i 3 casus der hun viste hun hvor viktig samarbeidet er mellom klinikk, barneleger, genetikere og laboratorier. 5. Olaug K. Rødningen og Bjørn E. Kristiansen Olaug og Bjørn la fram resultater fra array-basert CGH; en analyse som i løpet av det siste året er implementert i det diagnostiske tilbudet ved avdelingen. Tre ulike plattformer er benyttet: 5K BAC array, CytoChips og 4x44K oligoarray fra Agilent. Nytteverdien ble illustrert ved at man kan påvise avvik i kopinummer i et stort antall prøver som har tilsynelatende normale kromosomer på G-banding. I tillegg finner man nye og til dels uventede avvik i en del prøver der det fra før er påvist strukturelle kromosomfeil. Selv om antall prøver som til nå er analysert (ca. 100 stk.) er for 3
lavt til å gjøre statistiske beregninger, er det helt klart at dette er en metode som i kombinasjon med tradisjonelle cytogenetiske metoder gir oss nye muligheter til å diagnostisere kromosomavvik. 6. Marijke Van Ghelue, Tromsø MLPA Multiplex Ligation-depended Probe Amplification eller MLPA er en metode for å detektere forandringer av kopiantall av spesifikke DNA områder/eksons i genomet. Metoden er basert på at en rekke prober lokalisert ved siden av hverandre hybridiserer med spesifikke kjente områder på genomet. Disse probene blir ligert og amplifisert ved PCR. Den relative mengde PCR-produkt i prøve sammenliknet med en normal kontroll blir bestemt ved fragmentanalyse. På denne måte kan man se om genomområder hos den undersøkte pasienten er tilstede i 2 kopier eller om det eksisterer delesjoner/duplikasjoner. Probene kan definere enkeltgener (flere eksons) eller disse kan ligge spredt over flere kromosomer og definere segmenter koblet til diverse mikrodelesjon-/duplikasjons-syndromer eller sykdommer. Probemiksene er kommersielt tilgjengelig fra MRC Holland (http://www.mrcholland.com/pages/indexpag.html). Fordelen ved MLPA er at det er en multipleks metode med mange bruksområder. Metoden er lett gjennomførbar, sensitiv, reproduserbar og resulterer i kort svartid. Ulempen med metoden er at DNA bør være ekstrahert på samme måte (pasient og kontroll prøver). Punktmutasjoner eller polymorfier som ligger i nærheten av ligeringssetet kan påvirke signalstyrken. Det er umulig å undersøke enkeltceller, og balanserte avvik som translokasjoner er ikke detekterbare. mrna Ved mutasjonsanalyse spesielt ved store gener kan bruk av mrna, som omsettes til cdna, være mer rasjonelt enn undersøkelse av enkelteksons. cdna kan også brukes for bekreftelse av MLPA funn eller for å vurdere betydning av spleise-mutasjoner. Ulempen med bruk av mrna er at blod må tappes på spesielle rør (PAX rør), eller man må ha tilgang til ferskt blod for å sikre integritet av mrna. I tillegg kan genekspresjonen være vevsspesifikk, derfor må man sikre seg at mrna man ønsker å undersøke er tilstede i det tilgjengelige prøvematerialet. 7. Frances Thyssen, Tromsø Orienterte om en ny metode; TP PCR (Triplet repeat Primed PCR) for å bestemme ekspansjoner i frataxin, genet for Friedreich ataxi. Dersom man kun detekterer ett allel, eller ingen alleler settes det opp RP-PCR (repeat-primed PCR), hvor man bruker en flankerende primer, en primer som ligger i det repeterte området og en universalprimer med ikke-human sekvens. RP-PCR gir et karakteristisk toppmønster i de tilfellene hvor det finnes en ekspansjon. Metoden kan ikke skille mellom homozygote og heterozygote, og heller ikke indikere størrelsen på en eventuell ekspansjon. I de tilfellene det er nødvendig å vite dette setter vi i tillegg opp Southern blot analyse.. Pga tiden ble det en liten endring i programmet, hvor analyse av mrna gikk ut. 8. Wenche Sjursen,Trondheim Det ble innledningsvis gitt en oversikt over logistikken ved testingen for Lynch syndrom (HNPCC) ved Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St Olavs Hospital. Deretter ble det vist i hvilke tilfeller det kan være nyttig å utføre en cdna-analyse ved HNPCC-testing. Når det er funnet en variant i splice-akseptor eller donor-området på DNA, kan det være ønskelig å se på effekten av dette på RNA-nivå. Det ble vist to eksempler hvor det var funnet en splicevariant i +3 posisjon i MSH2 og en splicevariant i 1 posisjon i PMS2. Dette førte til at det ene transkriptet ble unormalt splicet. 4
En annen sammenheng hvor cdna-analyse er et nyttig tilskudd til diagnostikken er ved funn av en missense mutasjon eller en stille mutasjon. I disse tilfellene kan det være vanskelig å tolke om dette er en sjelden normalvariant (polymorfi) eller en sykdomsfremkallende variant. Det kan være bindingssetet til en splice enhancer som er endret, noe som igjen kan føre til unormal splicing. Det ble vist et eksempel på dette i MSH2-genet. Etter møtet var det middag med ca 40 av deltakerne på Myrens kjøkken. Stor takk til Bjørn E. Kristiansen, Marie Møller og Ingunn Holm for hjelp med arrangementet. Tusen takk til Matriks, Mole Genetics, Applied Biosystems og VWR for finansiell støtte til møtet. Oslo 10.10.07 Referent: EO og KE 5