ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò î ó Ÿ ¹ ²¹ î ó ïò «² îððë
Ü» ¹±¼»»µ»³» Í ³ ¾» ¼» ²¹»² Grunneierlagene i Meldal har gått sammen om felles Þskekort for innlandsþske - «overbygningskortet». Kortet blir et familiekort fra sesongen 2005. Ola Bjørkhaug, leder i Meldal grunneierlag, kan fortelle at grunneierlaget bifalt idéen om et overbygningskort, og spesielt at det skulle være et kort for alle i familien. Dette er også en fordel for Turistkontoret og de andre som selger kort for innlandsþske. Ettersom det også er Friluftslivets år, bør vi stimulere til økt ferdsel på lovlig vis for hele familien, sier Bjørkhaug. Õ«Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ²» º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Redaktør: Dag nn Vold dagþnn@volds-fotograþske.no Annonsekonsulent: Mari Haugset mari@volds-fotograþske.no Redaksjon og abonnement: VOLDs FotoGra ske AS Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97 epost: dagþnn@volds-fotograþske.no Kulturkontakter: Meldal - kulturkonsulent Kari Garberg tlf. 72 49 51 00 Midtre Gauldal - kultursekretær May Britt Aas tlf. 72 40 30 63 Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen tlf 72 40 15 10 Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf 72 42 81 67 Annonser: VOLDs FotoGraÞske AS Olav Aasløkk (Knoppskytingsprosjektet), Asle Bjørgen (Turistkontoret på Løkken) og Ola Bjørkhaug (Meldal grunneierlag) har fått bare positiv respons på det nye «overbyggingskortet» for ske i Meldal. Det er viktig for Þskebestanden at det blir Þsket. Ved å stimulere til økt Þske vil det også bli tatt opp ßere Þsk. Dette vil gi en positiv ringvirkning, som gjør at det i neste omgang blir ennå mer interessant å dra på Þsketur, sier Bjørkhaug. «Overbygningkortet» er kommet i stand ved hjelp fra Knoppskytingsprosjektet. Grunneierlaget har tidligere gjort vedtak om et lignende kort, men etter samarbeidet med Knoppskytningsprosjektet ble det fortgang i arbeidet. Mange muligheter for mange Det er god plass for mange Þskere, og det er mange tilrettelagte Þskeplasser. Det er også stort mangfold i Þskeplassene - alt fra Þske nesten ved bilvei til skikkelig villmark, forteller Leif Olav Aasløkk i Knoppskytningprosjektet. Ideen med kortet er å gi økt tilbud for allmenheten, og ikke økt fortjeneste for grunneierlaget. Det er viktig at de yngre kommer seg ut, det gir en positiv virkning for senere i livet. Før kortet kom i stand kan det nevnes som et eksempel at i Seterdalen var det vanskelig å Þnne fram med tre soner og på begge sider av elva. Det nye kortet gir en ßeksibel og praktisk ordning, og er tilrettelagt slik at folk fører seg velkommen. Det beste av alt - kortet er tilgjengelig både for lokalbefolkningen og for tilreisende! Abonnement 2005: Kulturmagasinet sendes gratis alle husstander i Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Abonnement utenom regionen kr 100,- Opplag: 8 000 Produksjon/Utgiver: DagÞnn Vold, VOLDs FotoGraÞske AS Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Innlands ske-guide I forbindelse med det nye kortet er det gitt ut et kart som viser oversikt over alle Þskevatna, og de vatna som er tilgjengelig med «Over-bygningskortet». For i tillegg til Meldal grunneierlag har Meldal Statskog egne områder i Meldal. Statskog har et eget kort på sine eiendommer, og dette kortet dekker alle Statskog sine eiendommer i Trøndelag og Møre - det såkalte TM-kortet. «Overbygningskortet» får du kjøpt på Coop Marked Å, Coop Meldal BA, Meldal Turistkontor, Intersport Løkken og Hydro Texaco Storås. Skitt ske! Forsiden: Kongsvold Fjeldstue Foto: DagÞnn Vold
Ú «º ª» Sommeren står snart i full blomst, og både folk og dyr våkner til liv. Sommeren er kort og hektisk, og vi legger alltid mange planer for den «lange» sommeren. Men da det viser seg at sommeren ikke er så lang likevel, har vi ingen tid å miste. Vi må kaste oss ut i den og suge den til oss for alt det den er verdt. Det er heller ikke nødvendig å dra langt av sted for å få opplevelser som beriker livet. En tur med Thamshavnbanen, en kulinarisk matrett på Kongsvold Fjeldstue, en tur til Storbekkøya museumssæter eller det å nyte synet fra Svarthettas topp i Trollheimen kan gi minnerike opplevelser. Kanskje er det tid for å skape nye tradisjoner? God kulturell sommer i friluftslivets tegn til dere alle! - Dag nn Vold - Ì ¼ ±²» µµ» ¾» ²±» ¹ ³³» ô ³»² ±¹ ²±» ² ±³ ¼ ¹ µ» ò Û² ¼ ±² ³ ¾» º± º± ²» µ ³»¼ ¼»² «ô ³«¹»» ±¹ ²µ» ò Utgivelser 2005 - Synnøve Anker Aurdal Nr. Utgivelse Frist for stoff Nr. 3 onsdag 15. september torsdag 2. september Nr. 4 onsdag 24. november torsdag 11. november Annonsepriser 2004 1/1 side kr 5.500,00 1/2 side kr 3.000,00 1/4 side kr 1.650,00 1/8 side kr 900,00 pr. mm kunngjøringer kr 6,20 Prisene inkluderer oppsett og farger. Mva. kommer i tillegg. Hauka villmarksbarnehage er ute hele dagen - side 7 ÒÒØÑÔÜ Det gode eksemplet 2 Bygdatundag på Haugen 5 - sier mer enn tusen ord 5 Hva med en topptur? 6 Fra salmesang til kulturpris 6 Ute hele dagen 7 Filmprodusenten fra Hovengan 9 Kiste med sagasus 11 Nye uniformer på skolekorpset 11 Swingin på Oppdal 12 Storåsfestivalen 12 Rennebumartnan 13 Laksefestival på Støren 13 Eldste hotellet i Norge 15 Nymalt Singsås kirke 15 Unionsoppløsninga markeres i Oppdal 15 Båten på Gjevilvatnet 17 Ei ølskål fra Sokn dalen 17 Satser på miljø og friluftsliv 17 Sæterboka for Soknedal 19 Sæterliv for alle 19 Sæterarrangement i Storbekkøya 19 Vålåskarsstevnet 21 Togtur på gamle spor 21 Prosjektkoret i Oppdal 23 Kulturopplevelser 24 VOLDs FotoGra ske AS tlf 72 42 76 66 - epost: dag nn@volds-fotogra ske.no í
Þ» aµ ¼»»æ Îa ³» Ù ¼ô Ñ µ ²¹» º éî ìè íè ðð ó º éî ìè íè ðï ó» ± æ ± µ ²¹» ൱² ± ²ò²± ì
Bygdatundag på Haugen Den årlige Bygdatundagen på Bygdamuseet i Rennebu arrangeres på St. Hansdags-kvelden den 24. juni. Museet er åpent fra kl 18.00, og programmet starter kl 19.30. Gerd Sørå kommer og holder kåseri, og det blir naturligvis det tradisjonsrike tidsbildet. Denne gang er det Birgit Foss osm har skrevet stykket, og tittelen er «Jutulstuggu - et jutulverk?» Hovepersonen i stykket er Markus Dylla, som påviselig har bodd på Voll i den tida jutulsstuggu ble bygd. Det er skuespillere fra Renneboe nedre Theaterforening med god hjelp fra Å som fremfører stykket. Arbeidsviljen 4H arrangerer natursti, og Rennebu Bygdekvinnelag ordner med maten - bl.a. rømme og vaßer. Det blir også anledning til å få informasjon fra omvisere som vil være i alle bygninger på museet denne kvelden. Bildet er tatt under en øving i tidsbildet om jutulllene. ó» ³»»²² ² ± ¼ I slutten av mars i år kk Orkla Industrimuseum en konvolutt i posten med ca. 40 bilder. Mange av disse bildene var fra banearbeidet på Thamshavnbanen under krigen, da tunellen i Klinglien ble bygd, og det ble lagt inn en tredje skinne for å kunne bruke normalsporede lokomotiver. Det viste seg at bildene hadde blitt lånt ut fra fotoarkivet vårt i 1994. De har altså vært 11 år "på rømmen". Fremdeles mangler vi over hundre bilder i arkivet fra krigens dager, og det er et lite mysterium for oss hvor disse bildene har tatt veien. Vi er selvfølgelig svært interessert i at disse og andre bilder som har blitt lånt ut kommer tilbake til oss, slik at vi kan ta vare på dem for ettertiden, for at de skal være tilgjengelig for folk som vil bruke bildene, enten det er for bokverk, utstillinger eller at man vil ha kopier eller bare se på dem. Bilder er et svært viktig kildemateriale som kan gi oss mye informasjon om fortiden. Ofte vet vi ikke hva det kan bli spørsmål om. Det kan være alt fra hvordan barnevognene så ut på begynnelsen av 1900-tallet, til arbeidsantrekket til gruvearbeidere på 70-tallet. Selv har vi for eksempel stor nytte av gamle bilder av togmateriell som kan vise oss hvordan lokomotiver og vogner har blitt modiþsert opp gjennom årene. For tiden har vi gående et prosjekt som går ut på å konservere og registrere fotoarkivet etter Fagkonsulent Torstein Bach viser to bilder som de har funnet de originale glassplatene til. Det ene bildet er fra åpningen av Løkkenbanen i 1910, det andre er av damplokomotivet "Kvenna" som ble brukt på Thamshavnbanen i en periode fra 1906 til ca. 1917. Orkla Grube AB, samt en del av de eldste bildene til Fotograf Berg på Løkken. Her er alt fra bryllupsbilder til bilder av kongebesøk, togmotorer, gruvearbeidere og turer i Trollheimen. En del av glassplatene er knust og må settes sammen bit for bit, før vi sender dem til videre konservering på Sverresborg. Det er et tidkrevende arbeid, men et arbeid som må gjøres om vi skal kunne bevare og nyttiggjøre oss bildene i framtiden. I tillegg digitaliserer vi en del av bildene slik at de lettere kan bli formidlet til publikum, og for at vi enklere skal kunne innhente opplysninger om dem. Til høsten er det meningen at prosjektet skal munne ut i en utstilling her på museet. Generelt om fotosamlingen Torstein holder på å emballere og sette sammen en knust glassplate, noe som kan ta mye tid. ORKLA Industrimuseum har omkring 30 000 bilder i sin fotosamling. Ca. 5000 av disse bildene er tilfredsstillende registrert og konservert. Den største delen av samlingen er arkivet etter fotografene Berg på Løkken med over 20 000 bilder. Fotoarkivet etter Orkla Grube AB utgjør ca. 6000 bilder, mens de resterende er museets egne innsamlede bilder. Fotogra som kildemateriale FotograÞer er noe av det mest direkte kildematerialet som vi har, ettersom de er resultat av en kjemisk reaksjon som skjer når lyset treffer bildeemulsjonen. Gjenstander, bilder og arkiver er kildematerialer som utfyller hverandre. Sett i forhold kan vi si at gjenstandene er det mest direkte kildematerialet, men at de ofte vil være utsatt for nedbrytning, og kan ha gjennomgått store forandringer eller være gått tapt. På fotograþer kan vi se hvordan gjenstandene en gang har sett ut. Arkivmateriale som skrevne kilder og tegninger representerer menneskers fortolkninger, og disse kan gi oss mer inngående kunnskap om gjenstandene og tiden de eksisterte i. ë
îððë îððì Hva med en topptur? Rennebu ILog Innset IL fortsetter suksessen med fjelltopptrim også i år. Nytt av året er at det vil bli tilrettelagt for en egen barnas topptrim. Dette gjør at det vil bli muligheter for å besøke hele ti topper i 2005 - som er Friluftslivets år. Årets topper ligger som tidligere godt spredt rundt i kommunen, og arrangøren satser på to lengre turer. Årets topper vil bli Svarthetta, Ramshøkallen, Langfjellet i Innerdalen, Åsfjellet, Grajelfjellet, Svartåsen, Ryphøe, Andreashøa. De Þre siste toppene inngår i barnas topptrim, der alle under 11 år som bestiger toppene blir premiert. Klippekort for topptrimmen kan fåes ved Turistkontoret på Berkåk, og innleveringsfrist for kortene er 15.10. 2005. Husk at det å gjøre seg kjent i nærmiljøet kan by på nye og spennende turer. Ta gjerne turen sammen med andre, og turopplevelsen blir helt «topp». Med litt kaffe og niste er dette midt i blinken for både store og små! Ú ³» ²¹ µ««multitalentet og ildsjelen Eystein Fuglem Wolden (64) kk Oppdal kommunes kulturpris i 2004. På det håndfaste beviset, plaketten, er prisen grunngitt med innsats og engasjement for musikk - og kulturlivet i bygda. Ingen i Oppdal som kjenner Eystein har problemer med å attestere på, og kanskje også utfylle denne beskrivelsen. Etter 40 år i televerket ble han trygdet. Et hjerteinfarkt forårsaket en pause i hans aktive liv og manet til nedjustering av turboen. ê Men Eystein har fortsatt mye å gi - bygdemuseum, treskjæring og Storskrymten spaserklubb engasjerer den fortsatt arbeidssomme og innsatsfylte prisvinneren. Kulturbegrepet Men hva er egentlig kultur, spør Eystein fra godstolen i Brennhaugveien. For meg startet kulturutviklingen som liten guttunge i heimen. Vi sang mye, og jeg husker at mor Þkk et orgel, som ble brukbart til tonefølge når det ble fyrt skikkelig i stua der orgelet sto. Påfyll til mitt kulturbegrep Þkk jeg også når jeg i folkeskoletida var med bestemor på setra. Hver kveld før vi sovnet sang vi en salme sammen. Dette er av mine kjæreste minner, og salmen "O bli hos meg---" har senere fulgt meg gjennom livet. Musikkglede Med musikkglede fra heimen som ballast, startet jeg som 12 åring i musikkorpset med klarinett, senere ble det trompet og baryton. Riktig tak på musikken Þkk jeg først med toraderen. Dette instrumentet spilte jeg mye som mangeårig medlem av Oppdal toraderklubb. Nå er jeg gått over til "solosag" og orgel til husbruk, smiler Eystein. Fra instrumental korpsmusiker gikk Eystein etterhvert over til administrative oppgaver. Formannsjobb i juniorkorpset og styrehverv i musikkforeninga. Han Þkk Tore Viken med på ideen å starte Oppdal Mannskor og har nå i tretti år vært en av drivkreftene i koret. Historiske interesser Eystein har alltid vært museumskar. Han startet Oppdal Historielag i 1979 med hjelp av Olav Rise, og var lagets første formann. Sammen med Kjell Haugland var Eystein svært sentral da første nummer av "Bøgda vår" ble utgitt samme år. Oppdal Bygdemuseum har ligget hjertet nær, dette forårsaket åtte år som leder i museumsstyret. Skarsemsentralen med gamle telefonapparater og andre teleinnretninger fra tele-teknologiens inntog i Oppdal er hans verk. Men hans historiske interesse har perspektiv utover selve museumsplassen. Vennelaget Storskrymten spaserklubb var midt i blinken for fjellvandreren Wolden. Åmotsdalen er spaserklubbens kjerneområde. Rydding av veier og stier, ivareta sætrer og hytter, og ta vare på historikken rundt gammel jakt- og fangstradisjon i dalen står høyt oppe på prioriteringslista. Samenes historie i dalen har Eystein også studert og i tillegg laget et 40-50 talls skilt både til Åmotsdalen og andre markeringsbehov i kommunen. Trehendt til gangs Med gener fra sin bestefar, treskjæreren Sigurd Wolden, startet Eystein sammen med Arnt Rise på 70- tallet Trehendtes forening. En forening som har gitt, og fortsatt gir, trekunstnere fra Oppdal og nabobygdene glede og fellesskap. Gjennom et rikt kunstnerliv med treskjærerjern og pensel har det blitt mange kråskap fra Eysteins hånd. En del av produksjonen hans har kjente oppdalskunstnere som Raymond Dørum med ßere malt, men produsenten selv har også bevis på at han kan håndtere malerpenselen til øyets glede. Skiltproduksjonen er tidligere nevnt, og Eysteins mange vakre skilt Þnner du både i sentrum og andre deler av bygda. Et besøk hos samboerparet i den trivelige heimen i Brennhaugveien gir et lite bilde av Eysteins interesser og samfunnsengasjement. Stuer og loft er fylt av vakre skap og andre trearbeider. En gedigen samling av gamle lommeur og staskniver henger i stua, og på veggene henger malerier og utskjæringer av kjente oppdalskunstnere. Å gi et helt komplett bilde av hovedpersonen, kulturprisvinneren Eystein i godstolen er uråd, til det er interessefeltene for mange, og merittlisten for lang. Men vi Þkk en god prat med en hyggelig jovial kar og verdens beste vaßer med moltesyltetøy, det siste fra samboeren Esters hånd. Tekst/Foto: Arne Lundaløkk
Hauka villmarksbarnehage: Ë»»» ¼ ¹»² For ikke så alt for mange år tilbake, var det ikke noe barnehagetilbud i Hauka. Seksåringene og etter hvert femåringene hadde kun tilbud om familiepark på Hauka skole i skoletiden. Men foreldrene tok initiativ og bygde en lavvo oppe i skogen ovenfor skolen. Dette ble etter hvert Hauka villmarksbarnehage. Lavvoen tok form i 1999 og et tredagers barnehagetilbud var opprettet. Det er mange gårder i Hauka og folk bor spredt. Det var derfor viktig for foreldrene å gi barna en mulighet til å være sosiale sammen med andre barn. I tillegg til lavvoen ble det også bestilt en gapahuk fra en elevbedrift i Budalen. Til sammen utgjorde dette foreløpig Hauka villmarksbarnehage. Men ulike krav førte til at barnehagen også måtte ha et hus tilgjengelig, i tilfelle bl.a. svært dårlig vær. De har derfor et hus i nærheten som brukes til bl.a. formingsaktiviter og innendørs aktiviteter de verste vinterdagene. De aller minste barna, som ikke er store nok til å gå ute i skogen har også tilholdssted her. Men når snøen smelter trilles også barnevognene på en sti opp til lavvoen de også. Og i dette kuperte terrenget lærer barna fort å bli ßinke til å gå. Ute hele dagen Familiebarnehagen er ute i naturen hele dagen. Da står barna fritt til å bevege seg og utforske spennende naturfenomen. Og for et barn er det aller meste ute i naturen spennende. Området de holder til i er derfor et eldorado med fullt av opplevelser for store og små. Styrer Marianne A. Myr synes også det er viktig at barna får være ute i marka og oppleve vær og vind. Slik kan de få positive erfaringer fra turer selv om det ikke er strålende sol. Og det er ikke tvil om at sansestimuleringen er utrolig stor. Terrenget er kupert, hardt og mykt, vått og tørt, snø og bart. Her får barna utfolde seg hele barnehagedagen og de blir derfor svært motorisk sterke. Det er også veldig lite sykdom i barnegruppen, noe all den frisklufta trolig kan ta den største æren for. Barna er veldig positive og det er aldri "nei e vil itj" når de drar ut på tur i skogen. Skogen er barnas leke Personalet synes det er viktig at barna lærer å bruke skogen som den er og leke seg der uten å ha med leker. Skogen er jo en eneste stor leke i seg selv. Å Þnne skogen som en arena for masse spennende lek er derfor noe barna har blitt ßinke til. I høst var besteforeldre med på dugnad i skogen. De hogger ned litt småtrær og bygde et spennende klatrestativ mellom noen trær. På dette området er det ofte forandringer og nye prosjekter på gang. Niste rundt bålet dagens høydepunkt Barna tar ivrig med seg sekken sin når de drar ut i skogen om morgenen. I sekken venter nista og termosen med varm drikke, eller er det kanskje barna som venter mest på dem. Så snart vi har kommet til lavvoen kommer det fra den ene munnen etter den andre at "e æ sultinj". Det er tydelig hva som er høydepunktet i løpet av dagen, å få spise nista si under ei gran ute i marka. Ekstra stas blir det siden personalet som regel Þnner på noe spesielt til niste. I dag er det lapper stekt på ovnen inne i lavvoen som står på menyen. Og barna spiser "rundvaffel" med jordbær så det står etter. Ingrid som står og steker har nesten problemer med å holde følge. Ellers bruker de å lage mye spennende mat når de er ute, som for eksempel pinnebrød, suppe, pølser, grillede grønnsaker eller stekt banan med sjokolade videre. Mye mat for mons med andre ord. Og med et varmende bål blir det ekstra koselig. Opplevelser for hver og en Det er mye å ta seg til når en er ute i skogen, og en dag i Hauka villmarksbarnehage blir aldri kjedelig. Her klatres det opp og ned skråninger, steiner og trær. Stubber, sopp, pinner, maurtuver og hva det enn måtte være, blir nøye undersøkt, og spørsmålene er mange og undrende. Personalet er også veldig oppmerksomme på å snakke mye med barna slik at de lærer mest mulig om det de undrer seg over på sin ferd gjennom skogen. Bekkevandringer, bondegårdsbesøk og snekkering av båter og fuglekasser er også noe av det barna har fått med seg. Noen dager går de lengre turer for å kjenne på hvordan det er å gå langt i marka. Andre dager tar de en lang pause under de store grangrenene og lytter ivrig mens de voksne forteller eventyr. Og ingen har vel bedre fantasi enn barn. I skogen ser de både det ene og det andre, og denne dagen er det tiger i skogen. Spenningen stiger, men så viser det seg at tigeren ikke er så skummel likevel, da en av guttene sier at det er han selv som er tigeren. Jakt på dyrespor Vinterhalvåret går de ofte på jakt etter dyrespor. Her Þnnes spor fra det meste, både rev, hare og ekorn. Så blir det spennende å se hvor fort barna kjenner igjen de ulike sporene. I vinter har de også fått prøvd seg mye på skigåing, og de har blitt utrolig ßinke. Barna ble fort noen racere både på ski og akebrett. Det er ingen tvil om at det å være mye ute er utrolig sansestimulerende. Og når barna er motorisk sterke, blir det desto enklere å være med på alle andre aktiviteter også. Også i forhold til lesing og skriving. Barna får en stor frihet ute i naturen Styrer Marianne A. Myr setter som regel opp en månedsplan over hva som skal foregå i villmarksbarnehagen. Det går da mye etter årstidene og at barna skal få ßest mulig utfordringer. Sammen med barna prøver de å undre seg over ting i naturen. Som for eksempel; hva er det egentlig som er inne i den råtne stubben der? Barna har stor frihet når de er ute. De kan ha et mål for turen, men veien dit bestemmer de selv, så lenge de alltid ser de voksne. Og bærer nysgjerrigheten dem for langt, blåser de voksne i ei ßøyte så er barneßokken samlet igjen. Spennende planer for våren I vår har barna i villmarksbarnehagen mye spennende å glede seg til. Vårens tema er sjø og sjøliv, og i forbindelse med dette blir det en tur til Trondheimsfjorden, enten til Rotvollfjæra eller Bynesset. De skal også få ut å ro i båt på Ramstadsjøen, og mange nye opplevelser står for tur. De eldste skal på overnattingstur i skogen. Ingen dag er lik, men hver dag er like lærerik. Og når barn og voksne vender nesen hjemover etter en dag i marka, kan man tydelig se på barna at de er både lykkelige og litt slitne. Tekst/foto: Sunniva Vold Huus é
» ; ²¼ª» µ º ÍÑÔ ÜÛ ØÇÌÌÛÎ º»» ¾ ²¼ ²¹ ª» µ Ô»ª»» ±³ ¾ ¹¹»»»» º» ¼ ¹ ± Ê» ±³» Ÿ²»¹¹ ô Ò» µ±¹»² Õª λ² ²» ¾ «ØÇÌÌÛÎ º ±¹ ª º ±¹ ØÇÌÌÛÌÑÓÌÛÎ Ò» µ±¹»² ±¹ Ñ ¼ Õª» ±¹ Ó ( ò ² ¼»ó» ò² ± Í ²¼» Ø«±¹ Ø» ßñÍô ºò éî ìð îì ððô º éî ìð îì ðï ò ²¼»ó» ò²± Ø» ±¹ Ø ¹»³a¾» Ì º éî ìî éí îç éíçï λ²²»¾«Í± ¼» ±¹ ³³»²»¹¹¾» º ¼ ³a¾» ò Ê» µ±³³»² ¾±¼ íï λ¼ µ óñª»¼¾«ª ª ³ µ ²» í î ³ò Ô»ª»» º» ¼ ¹ ³±²» ñ¾ ¹¹»» µ a»»¾ ñ µ ± ÍÑÓÓÛÎÌ ÔÞËÜÿ Ó ² ¾«¼ ïìòëðð ò «²¼ ²¼ º ò²± º éî ìî êì çð ÐÎÑÙÎÛÍ Êó ÕßÓÐßÒÖÛ ³»¼ µ±³»»»¾» µ a» ÿ Þ» Í ² ³ ̱ ¹»²»» ô Ñ ¼ éî ìî îë ìê - mer enn bare E-verk - Itillegg til å være din naturlige strømleverandør har vi: Butikk tilknyttet autorisert Installatør tilknyttet - radio - TV, video - parabolanlegg - komfyrer - kjøl- /fryseskap - elektriske husholdningsartikler - service på bruneog hvitevarer - installasjon av elektriske anlegg - ISDN-telefoni (sentraler/ apparater -datanettverk -alarminstallasjoner -kjøleanlegg/ varmepumper -vannbåren boligoppvarming Ù B µ» ±¼«µ ±²»» º± ³» ó º ¼ º» ¼ ¹ ±¼«µ ÿ è Þ» µ µ ó éíçî ÎÛÒÒÛÞË Ì º éî ìî èð ðð ó òµ µò²± λ¾«± ¹» Þ» µ µ ó éî ìî éê êê ó òª± ¼ óº± ±¹ B µ»ò²±
Ú ³ ±¼²»² º رª»²¹ ² 19 år gamle Ola Haldor Voll ble ikke født med ski på beina, men med en data ved vugga. Hele oppveksten har han ivrig fulgt farens arbeid med redigering og produksjon av lm. Da hjelpa ble litt i meste laget for faren, kjøpte han et dataspill til Ola Haldor som gikk ut på lage lm. Det var der det hele startet... Den store lidenskapelige interessen for Þlm og animasjon får pappa Jon Olav ta en del av "æren" smiler Ola Haldor. Da han var 10 år gammel startet faren med videoproduksjon, og Ola Haldor hang ivrig med fra første stund. Det var ikke alltid han Þkk være like delaktig i produksjonene, men være med skulle han, alt var jo tross alt lærerikt. Og det er alltids greit å ha med seg en assistent, for her ble gutten brukt til det meste, bl.a. lydmann hvor han Þkk bære den store, grå «hårete» mikrofonen. Det hele startet med et dataspill Da animasjonsþlmen "Toy Story" kom ut i 1995, ble Ola Haldors store interesse for denne typen Þlm født. Samme året Þkk han et dataspill av faren, som gikk ut på å animere Þlm. Etter mye utprøving av det nye spillet og diverse småþlmer, ble det klart for første publikasjon. "Detektiv Grim" ble hans bidrag til ungdommens kulturmønstring i 2000, der han gikk rett til topps til landsmønstringen i Olavshallen. Dette var stort, og Ola Haldor hadde med god grunn rett til å være stolt. Hvert år siden har han hatt et bidrag med i kulturmønstringen. Han har deltatt med både kortþlmer, foto og datamanipulerte bilder, og hvert år blitt blant de heldige som får være med videre. Dette har vært en viktig inspirasjonsfaktor. En slik gratisbillett fra kommunen taes imot med stor takk fra Ola Haldor, så kan han kanskje gi noe tilbake ved å sette Rennebu sterkere på kartet på sin ferd. Det er utrolig bra at barn og ungdom får sjansen til å vise seg fram på denne måten. Følelsen av å få vist fram at man har noe bra å komme med er alltid god. Og også muligheten til å se hva andre likesinnede gjør. Slik kan man lære mye av hverandre. Moro med animasjon Men hva er det Ola Haldor er så fascinert av med animasjonsþlmer? Det var utrolig tøft å se for eksempel lego og modelleire i bevegelse. Legoen må jo styres med hendene, og det ble derfor nesten magisk å se at de rørte på seg. Det samme med modelleire, når en rød klump plutselig kunne bli omformet til en gul and. Det ble derfor mye klipping og liming av Þlmklipp, men så ble jo resultatet spennende. Ola Haldor synes også det er spennende å lage dataanimasjon så fotorealistisk som mulig, noe som er litt vanskelig. Det blir da ekstra stas når andre ikke kan se forskjell på det realistiske og det animerte bildet. Et lærerikt år ved Danvik Folkehøyskole Skoleåret 04/05 har Ola Haldor gått Þlmlinja på Danvik Folkehøyskole i Drammen. Dette har vært et svært lærerikt år for unggutten og utvilsomt det året han har hatt størst utvikling innenfor sin store lidenskap. Her var det folk fra bransjen som var lærere, og lærekurven var derfor sterkt stigende. Elevene på Þlmlinja hadde litt teori, men mest produksjon. De ble delt inn i grupper og lagde ßere ganger hver sin kortþlm. Etter fremvisning for resten av klassen, analyserte de Þlmene, og lærte dermed mye av hverandre. De så også ßere Þlmer som de analyserte i klassen. Da snakket de historie, manus, klipping, lyd og hvordan scenene er Þlmet. Plutselig skjønner man hele poenget med hvordan man bruker lyd og lys, og da blir man ivrig på å begynne å produsere. Det varierte hvor mye erfaring elevene hadde fra før, men det var bare ekstra inspirerende forteller Ola Haldor. Slik ble de lærere for hverandre også. Fikk konsentrere seg om lmklipping I løpet av skoleåret hadde de ßere gjesteforelesere på besøk. Flere produsenter, fotografer og regissører var innom, bl.a. produsentene av "Hotell Cæsar" og "Vinterkyss", noe som var maks inspirerende. Ola Haldor Þkk også konsentrere seg mye om bare klipping av Þlm. Han trengte ikke å være ute på location å Þlme som før, men få alt råmaterialet rett i fanget, fra de som Þlmet. Det var utrolig artig, smiler Ola Haldor. I denne nye situasjonen måtte han imidlertid være mer åpen for kritikk, siden det ikke var han selv som sto bak hele produksjonen. Og det var interessant. Her hadde elevene bak manus sin oppfatning om hvordan resultatet skulle bli, og da var det for Ola Haldor å være kreativ i Þlmklippingen, slik at det ble mest mulig etter ønske fra manusforfatterne. Elevene lærte mye om teamwork under Þlmproduksjonene. Til topps i lmfestival I vår arrangerte folkehøyskolen «Danvik Filmfestival», der elevene var aktivt med som både arrangører og deltakere. Ola Haldor Þkk æren av å lage graþkken som gikk på storskjerm, og introduksjonene av alle Þlmene. Han og noen medelever deltok dessuten med kortþlmen "Fotspor", som rennbyggen hadde brukt Þre måneder, altså halve folkehøyskoleåret på å klippe. I juryen satt ßere regissører, produsenter og Cecilie Mosli (fra Þlmen "Naboer"). "Fotspor" gikk rett til topps og vant hele festivalen. Det var utrolig rart å høre navnet sitt bli ropt opp. Det var veldig mange gode Þlmer, så vi hadde ikke forventa å vinne, sier Ola Haldor. Det er med denne Þlmen han deltar i Ungdommens Kulturmønstring i år. Også her gikk han veien helt til topps til landsmønstringen i Olavshallen. Drømmer for fremtiden Ola Haldor har mange drømmer for fremtiden, men det er ingen tvil om at han vil jobbe med Þlm og animasjon. Drømmen er å få arbeide for en TVkanal og/eller med fotorealistisk Þlmproduksjon. Jeg legger kanskje lista litt høyt, men det er viktig å sette seg mål. Foreløpig skal Ola Haldor være på Danvik folkehøyskole ett år til, men denne gangen som sivilarbeider. Rektor har gitt ham ganske frie tøyler så det blir ikke mye vaktmesterarbeid på gutten. Han får sannsynligvis en stor mulighet til å jobbe mye med elevene og få delt kunnskapene sine. En av Ola Haldors lærere oppfordret ham til å ta kontakt med NRK og TV2 i fremtiden, for hun mente han har veldig mye å komme med. Så får vi bare vente i spenning å se om navnet Ola Haldor Voll vil rulle over skjermen på framtidige tvproduksjoner. Ola Haldor foran lerretet i KinoCity, Drammen - under Danvik Filmfestival. Tekst: Sunnniva Vold Huus Foto: Sunniva Vold Huus og Jon OlavVoll ç
Õ±² ± ª ¼ ±» ²»¹¹ Ê «ºa» µ±² ± ô» ª ½»ô» ±² ±¹» B» ²¹ ª ±» ô ª ² ô ô»¼ µ» ±¹ ¾» a ò Ù±¼µ»² ª Ò± µ Í» B» ²¹ ñ ò Bjerkli Landbruksservice Ñ» ß ²» Îa «³ô éîçè Þ«¼»² ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî ò¾» µ ²¼¾ «µ» ª ½»ò²± Ú ª ¹»»²»²»»² ³a» ±³ º± ³ ¼» µ±² µ ³» ±³ ³»²²» µ» ±µ ³ a» ó ²±»²»²¹»» ±¹ ²¼» a² µ»»»ò Ѫ» ¼ ±»ª» ³ ²¹» ±»²» µ º» ò Ú ª ¹»»²»²»»»»¼ ª± ¹»¼»² ±ª» ¾ «µ» ¼»¹» ª» ¼»² ¾» ²¹ ¼«º ò Ê µ» ³«¹»»²»ô ¹» ²» ³ ¾» ¼ ³»¼ º ª ¹» ¹ ±¹ ± ¹ ² ±²» ò Ú ª ¹»»²»²» ¼» ¼«¾± ÿ λ²²»¾«º éî ìî êî êì P Ñ ¼ º éî ìî ðê çð Ü»² µ±»» ª» ³» ±³ ± ³»²²» µ»»» ³ ïð
Praktisk kurs i restaureringsarbeider Det er et stort behov for å styrke kunnskapen om riktig vedlikehold, restaurering og rehabilitering av eldre hus. I behovsanalyse om antikvarisk håndverk utarbeidet av Riksantikvaren i 2003 heter det at «det er stort behov for kvaliþserte håndverkere til vedlikehold og istandsetting av eksisterende bygningsmasse generelt og vernede bygninger spesielt». Det inviteres derfor til et praktisk og teoretisk kurs når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen i Vålåskaret. Kurset skal ta for seg den nederste husrekka (uthusa). Her må det skiftes både stokker, samhald, golvåser og stolper. Vi får med oss en restaureringshåndverker fra Telemark Hans Marumsrud. Han har erfaring i jekking og opprettingsarbeider. Det vil under kurset bli fokus på bruk av de riktige materialer. Videre er det viktig at eiere av gamle hus og håndverkere får styrket sin kompetanse på dette området. Vi håper derfor at det blir interesse for kurset og at vi får Þne dager i Vålåskaret. Faglig ansvar for kurset blir; Steinar Moldal, Senter for bygdekultur, Hans Marumsrud, restaureringshåndverker og Finn Damstuen, fylkeskonservator. Praktisk koordinering av kurset blir gjort gjennom prosjektet "Knoppskyting fra fjord til fjell. Õ» ³»¼ ¹ «I yttergangen på Dørumsstuggu i Oppdal Bygdemuseums samlinger Fjellkåsa, står ei gammel kiste. Malingen er slitt etter mye ßytting, og de solide jernbeslagene viser tegn på at tidligere sjøfart og opphold i kystnære strøk har satt sine spor. Påvirkning av saltholdig luft og sjø setter som kjent fart i korrosjonsprosessen. Inskripsjonen i front lyder J. C. Brandt 1759. Ò» «² º± ³» λ²²»¾«Íµ±»µ± Kista er en meget verdifull museumsgjenstand, men ikke akkurat "sjåvakker" sier kjentmann og "museumsorakel" Tore Sneve. Det er historien om kistas eier Johan eller Jochum Brant som gjør gjenstanden så interessant. Tore har skrevet ned sagnet om kistas første eier, og her kommer historien: En hollender ved navn Johan (Jochum) Christian Brandt (f. 1729 d. 1799) kom til Norge og kjøpte kirkegården Mandal i Aafjord prestegjeld Trondhjems Amt. Dette var en rik mann. Han eide syv jekter som seilte på Lofoten om vinteren og saltet skrei. Når jektene var fullastet, seilte de sørover. Vasket og tørket Þsken på Þskebergene i Mandalen, Vikeren og Rømmen. Etter tørkingen ble Þsken lastet i jektene igjen, og seilt til Bergen, hvor den ble solgt. Johan Brandt tjente mange penger på denne handelen. I den tiden var mynten sølvdalere, og Brandt oppbevarte sine sølvdalere i to bommer. Han hadde for vane å telle dalerne sine hver kveld, og til slutt ble bommene så fulle at han måtte ta knærne til hjelp for å få klemt igjen lokket på bommene. På det viset sies det at han slet hull på bukseknærne sine. Han uttalte også følgende, "Før jeg blir lens for daler skal sanden komme bort i Mandalsfjæra". Men det gikk galt med hans spådom. En del av jektene forliste, hvor mange sier ikke sagnet noe om, men han gikk konkurs og kom på legd. Han døde som en fattig mann på garden Barset. Som seng hadde han en koppbenk som bunnen var slått ut av. De slektninger han hadde i Jøssund har levd i fattigdom. Hvordan min bestefar, Even Danielsen Rømmen, har fått tak i kista, vites ikke. Hans datter, Hanna, ble gift med lærer Olav Hoel, som den gang var lærer på Rømmen. Da hun ßyttet til Oppdal hadde hun sine eiendeler i kisten. Nils Hoel har forært kisten til Oppdal Bygdemuseum, avslutter Tore Sneve. Ei interessant historie, men om kista sjøl hadde mål og mæle kunne sikkert mye mer av vår fordums saga blitt oss til del. Ei lita tilleggsopplysning til artikkelen over. - Hanna Evensdatter Rømmen Hoel som er nevnt på slutten av artikkelen var bestemor til de to brødrene Øivind og Ivar som var lovens forlengede arm i Oppdal og Rennebu lensmannsdistrikt. Ivar Hoel lever fortsatt videre i minnet til rennbyggene med ærestittelen "gammel-lensmainn". Tekst/foto: Arne Lundaløkk I forbindelse med sammenslåingen av Berkåk Skolekorps og Voll Skole- og Ungdomskorps, ble det et spørsmål hvilken uniform det nye korpset skulle ha! Siden det ikke var nok uniformer av de uniformene som allerede var i korpsene, og det heller ikke var mulighet til å skaffe likt stoff som Berkåk skolekorps sine originale uniformer, ble løsningen Þne og nye uniformer til samtlige av korpets medlemmer. Berkåk Skolekorps uniformer ble forøvrig kjøpt brukt i 1972, så dette var en Þn anledning for fornyelse. Etter mye positiv tilbakemelding om støtte fra frivillige lag og organisasjoner i Rennebu, og med bruk av egne midler fra korpset, kunne de nye uniformene kjøpes. Noe som var til stor glede for korpsets stor og små medlemmer. Første dag med de nye uniformene ble brukt til å reise rundt på skolene i Rennebu og spille rekrutteringskonserter. Slik ønsker korpset å sikre seg ßere medlemmer i årene fremover, og gleden blant barna er stor. I sommer har de enda mere å glede seg over. Da reiser nemlig Rennebu Skolekorps med båt til Newcastle i England. Der blir det både spilling og fritid. Tekst/foto: Sunniva Vold Huus ïï
FESTIVALER OGMARTNAER - FESTIVALER OGMARTNAER Í ²¹ ²u º±»² ¼ ² Í ± º» ª»² ¹»² «µ»»² For tredje året på rad kan en nok en gang starte sommeren med en helg full av swingende rytmer i Oppdal. Dette takket være en gjeng med ildsjeler og lokale sponsorer. Swingin Oppdal er og skal være en festival tuftet på kvalitetsmusikk over et variabelt spekter. Dette har vi også lagt som grunnlag for årets festival, og mener bestemt at valg av artister svarer til kravene, forteller festivalsjef Kjell Solem - som er fornøyd med at de mottar støtte fra Norsk Kulturråd for første gang. Vi kan derfor i år by på et meget variert og spennende program fra Cubansk rytmesjokk via honningsøt 70-talls pop, soul og dixieland og videre til trøndersk «ska»-musikk. The Skulls fra Melhus Konserthelga åpner med Øhrn Kvartet på George kvelden 2. juni. Deretter går det slag i slag med konsertopplevelser hele helga. Fredag er det utekonsert på Torget med lokale band og The Skulls fra Melhus. The Skulls består av karer som nærmer seg femti-åra, og som plutselig Þkk ideen at de skulle starte band. Ungdomskonsert med Margaret Berger Med Swingin ønsker arrangørene å få etablert en konsertkultur, og dermed gi andre opplevelser enn fest. Målet er å by på artister som det ikke er så lett tilgang til. I fjor hadde vi litt jazz-proþl, men i år ønsker vi å legge oss på en litt «lettere» stil, sier Solem. Vi skal bl.a. ha Margaret Berger lørdag 4. juni om kvelden på Quality Hotel. Margaret må kanskje sies å være den moralske vinneren av fjorårets Idol. Berger Þkk også Spelemannpris for beste video i fjor. Dette er en ungdomskonsert uten servering av alkohol, og Oppdal kommune er med og sponser denne konserten som et ungdomstiltak. Nora Brockstedt i kirka Søndag 5. juni blir det kirkekonsert med én av Kjell Solems favoritter - Nora Brockstedt. Hun har blitt kulturpersonlighet på 82 år, som nå har gitt ut sin første jazzplate. Brokckstedt har en lang karriere bak seg, og de første platene hun ga ut var 78-plater på svart vinyl. Nå ligger musikk fra henne nedlastbar på nettet. Denne dagen bør kirka fylles, understreker Solem. Verdens høyeste nattjam - 1125 moh I tillegg til ßotte artister er en jamsession på toppen av fjellet Skjørstadhovden i Oppdal sentrum med å gjøre festivalen unik. Natt til 5. juni kan en ta gondolbanen til topprestauranten 1125 moh hvor jamvertene Christian Hoss og Åsmund Flaten med band leder inn i sommernatten - en unik opplevelse både for publikum og musikere. Vi vet ikke om noen lignende jamsession i dette landet - eller i denne verden, forteller Solem. Storåsfestivalen følger opp suksessen fra i fjor, og ßere band er klare for festivalen den 28. - 30. juli blant dem det svenske bandet Hellacopters, Terje Tysland og naturligvis Gåte. Når KULT går i trykken er det 50 band som er klare for årets festival, og Primus motor Sveinung Sundli kan fortelle at proþlen er litt justert i forhold til i fjor. I år har vi valgt band som passer i skogen, og det vil si at det blir litt mer hardrock og mindre hip hop. Men, Sveinung bedyrer at Gåte absolutt ikke skal spille hvert år, selv om de nå har satt seg opp på plakaten uten tvil til manges glede. Mange nyheter Til årets Storåsfestival kommer det mange nyheter. Som det trønderske Cadillac, El Caco, Kari Rueslåtten og den gamle traveren Terje Tysland. Ellers kommer også de mer kjente navnene som Madrugada, Jim Stärk, Margaret Berger og Lumsk. Selger billetter i Sverige og Danmark Sveinung kan fortelle at Storåsfestivalen er i ferd med å utvikle seg fra å være norsk til å bli skandinavisk. Fra Sverige kommer bandene Hellacopters, og Garmarna, og fra Finland kommer Gjallarhorn som kan minne litt om Gåte. Fra Færøyene kommer bandet Makrel, og fra Danmark kommer Baby Woodrose og Efterklang. Det kommer også et band helt fra Frankrike hiphop bandet X-Mekeena. Billettsalget er også i ferd med å ta seg opp i Sverige og Danmark. Sveinung håper at dette er starten på en økt etterspørsel fra våre naboland. Lokal mat De som deltar på Storåsfestivalen og føler sulten gnager, kan få kjøpt lokalt tilvirket mat fra nærmiljøet og nabokommunene. Baccalaoen blir tilvirket i Rindal, og fra Rennebu blir det levert kjøttmat fra Hognamat. Flere opplysninger om Storåsfestivalen Þnner du på www.storasfestival.no Tekst/foto: DagÞnn Vold Flere opplysninger om Swingin Þnner du på www.swingin.oppdal.com Tekst: DagÞnn Vold ïî Mambo Companeros opptrer på Quality Hotell lørdag 4. juni.
FESTIVALER OG MARTNAER - FESTIVALER OG MARTNAER Rennebumartnan ønsker Ú» ª º± µ»² Sør-Trøndelags nest største årlige sommerarrangement arrangeres i år for 20. gang den 12. - 14. august. Veien fra lokal bygdekunstmartna til Norges ledende salgsutstilling for husßid og håndverk er en helt spesiell historie, som forteller at det med pågangsmot, kreativitet, dugnadsånd og gode målsettinger er muligheter for å få til hva som helst! Ideen om martnan ble festet ned på et stykke papir i 1985 og allerede i 1986 ble den første martnan arrangert. Det har skjedd mye siden den gang, og når det nå i år er et jubileumsarrangement så skal det selvsagt markeres. En jubileumsutstilling som viser et tverrsnitt av utviklingen og hva en har oppnådd gjennom disse tyve åra er under planlegging. Utstillinga vil selvsagt bli tilgjengelig for publikum under årets martna, og deler av den har vi tenkt skal bli permanent utstilt i Rennebuhallen etter årets martna, sier daglig leder Kenneth Teigen. Martnan har vært enn helt spesiell inspirasjonskilde, så det er mye en kunne tenke seg å vise frem i en sånn anledning. Derfor blir det en stor utfordring å velge ut det som skal presenteres. I forbindelse med årets jubileum har foruten den faste martnaskomiteen, hatt to jubileumskomiteer i sving en til ideer og nå en til gjennomføring! Og som vanlig har det ikke vært noe problem å få med folk til å hjelpe oss, sier Kenneth. Kulturopplevelser Martnan har jo også hatt betydning for kulturlivet i Rennebu. Mange unge talenter har fått prøvd seg på bygdakvelder, kirkekonserter og under selve martnan opp gjennom åra. Årets kulturkveld som arrangeres søndag 7. august skal ta for seg litt av det. I tillegg er Arne Lundaløkk bedt om skrive et "tidsbilde" fra martnans røtter, Ilbrumartnan, som var en hestmartna som foregikk ved Ilbrua på Nordskogen på 1800-tallet. Kjenner vi Arne rett, så kan vel dette bli så bra at det kan vises fram under selve martnan også. Kirkekonsert, akustisk aften og andre opplevelser Onsdag 10. august blir det nok en gang kirkekonsert i Innset kirke, også i år med spennende nasjonale artister. Og fredagskvelden arrangeres det for andre gang akustisk aften artistnavn kommer vi tilbake til om et par uker, da årets program skal presenteres, forteller Kenneth. Martnasfest som er blitt arrangert i 19 år blir det ikke i år. Lav oppslutning de siste åra, samt at festarrangementet medfører mye ansvar gjør at arrangøren velger bort martnasfesten. I fjor hadde martnan en ßott utstilling som het «øl og ornamentikk». Denneersattes i år med en salgsutstilling som har fått navnet: FÅREstilling og er et spennende samarbeid mellom Norske Filtmakere og Rennebumartnan. Som kanskje mange husker hadde vi i fjor en del foredrag, og det blir det også i år. Vi arbeider i tillegg med å involvere biblioteket i årets martna - så vi kan garantere mange gode og varierte opplevelser for de som besøker oss, sier daglig leder. Årets tema: hjertelig velkommen Årets temavalg gjenspeiler noe av den hjerteligheta som arrangør, dugnadsgjeng har tatt i mot utstillere og publikum på gjennom 20 år. Dessuten så er hjertet et av de mest brukte symboler i folkekunsten, så forbindelsen til våre håndverks-tradisjoner skal vi nok få vist frem. I disse dager inviterer vi nemlig årets utstillere til en konkurranse som vi har kalt: produkter av hjertens lyst! Vi håper å få inn så mange produkter at vi kan presentere dem i et eget rom på martnasområdet. Utstillere og mange ßotte produkter blir heller ingen mangelvare i år. Som tidligere har vi ca. 270 søkere til de 150 plassene vi har på martnasområdet, og det gjør at vi nok en gang skal få presentert håndverk i tradisjon og ny design, og få besøkende til å gjøre en god handel på martnasområdet. På vegne av nærmere 1000 frivillige sier vi nok en gang: Hjertelig velkommen til martnasdager i Rennebu, avslutter en entusiastisk Kenneth Teigen. 19. 21. august Festivalleder Per Kristian Aasen ønsker velkommen til laksefestival på Støren helga 19. 21. august. Lakseelva Gaula, med sideelvene Sokna, Bua og Fora er en av verdens mest kjente og beste sportsþskerelver. Hvert år kommer lakseþskere fra hele verden til Gaulavassdraget for å måle krefter med «Gaulas sølv». Produktet «LakseÞske i Gaula» har for lengst blitt en merkevare som omsettes på verdensmarkedet. I forbindelse med dette går Gaula Laksefestival av stabelen for første gang i sommer. Gaula Laksefestival er et samhandlingstiltak i Midtre Gauldal kommune for å øke den lokale verdiskapningen med utgangspunkt i Gaulavassdraget. Målsetningen for festivalen er kvalitet, ekthet og lokalt særpreg, og det blir kvalitetssikring i alle ledd. Gaula Laksefestival skal være et "vi-arrangement", der hele kommunen trekkes med i en samhandling for å øke den lokale verdiskapningen. Festivalen skal være et arrangement med lokal tilhørighet og lokal forankring, og et redskap for lokalt næringsliv for økt omsetning. Festivalen skal også skape lokal entusiasme og engasjement ved å involvere ßest mulig. Det hele startet høsten 2004, og ideen om en laksefestival begynte å ta form. I styret i dag sitter representanter fra næringslivet, Gaula Þskeforvaltning, Støren Jakt og Fiske, Gaula Natursenter, bondelaget og den 18 år gamle festivallederen Per Kristian Aasen. Helga 19. 21. august blir datoen for Gaulas første laksefestival, så da gjelder det å være til stede I nærområdet. Festivalens hovedarena blir på den gamle idrettsplassen i Moøya på Støren, men det vil bli avholdt forskjellige arrangement andre steder i kommunen også, som f.eks. plattfest på Singsås. Fredagskvelden blir det konsert med Støren skolekorps i teltet på Moøya, mens lørdag blir den store dagen. Da blir det avholdt en Þskekonkurranse med ßotte premier, som det er verdt å reise langt for. Etter Þskekonkuransen og kåring av vinner, blir det såkalt "afterþsh" i det 360 kvadratmeter store teltet i Moøya. Dette blir en slags pubkveld med sang og dans ut i de små timer et alternativ til plattfesten på Singsås. Brødrene Syrstad fra Orkdal vil ha en Þskeskole med ßuekastekurs for alle aldre hele helga, og næringslivet på Støren vil stå for salgsboder med produkter relatert til jakt, Þske og friluftsliv. For sultne festivaldeltagere kan festivalen friste med tradisjonsmat som bl.a. grillet laks. Det vil også bli muligheter for å leie seg en helikoptertur på 7/8 minutter der en selv får velge rute. Og man rekker å se MYE i et helikopter på noen minutter. På festivalens siste dag blir det et åpen gård-prosjekt i bondelagets regi. Her er det mulighet for hvem som helst å besøke en gård og få være med på aktiviteter på gården. På kvelden jobbes det med å få til en god gammeldags drive-in kino med kiosksalg mellom bilene, men dette er ikke helt avklart enda. Gaula laksefestival er hovedsaklig beregnet på Þskere, men også på lokalbefolkningen folk fra andre kanter som ikke er spesielt Þskeinteressert. For barna kan festivalen bl.a. friste med "Barnas Þskeklubb" i regi av Norges Jeger og Fiskeforbund. Gaula laksefestival satser på å etablere seg som en årlig festival og vokse med årene. De to første årene har de fått økonomisk støtte av Blilyst, men målet er å stå på egne ben fra og med 2007. Festivalen vil konsentrere seg mest om Støren og omegn samt faste Þsketurister i år, mens de satser på å spre ryktene om en laksefestival i forbindelse med jakten på Gaulas sølv utover i Norge og også internasjonalt etterhvert. På spørsmålet om spådommer for laksesesongen smiler Per Kristian Aasen lurt. Her tør han ikke love sølv på alle, men han håper på en Þn sesong med ei frisk og Þn elv og mye Þsk. Det har vært bra Þske de siste årene, og han håper på en like bra sesong i år. Så er det bare å kaste ßua og vente i spenning Tekst/Foto: Sunniva Vold Huus Tekst/foto: DagÞnn Vold ïí
Ü µ» ³» ³±¼» ²» «Ñ ¼» ¼ ¹²±» ²¹ «º± ¼» A»» ¾ ³±¼»» ¹ a ±¾¾»² µ ±¹»ºº»µ ª ÿ éîèè ͱµ²»¼ ó º éî ìí íî êðñêï ó º éî ìí íï ìë ò «¹ò²± ßÑÚ Ù «¼ Ð ± Þa¼ µ» ª» î éîçð Í a»² Ì» éî ìí ïè îî ò ±º¹ «¼ ò²± ÒÇØÛÌÿÛ² º ¾ «µ ß ¼²¹»»² º ÿ IDSMO FOTO Ê ³»» ¾ ²µ»²»» ¼²¹» ª» ¼ ¹»²»² º Ú± éë µ ±²» ³;²»¼»² º; ¼«Ê µ± ô Ó» Ý ¼ô Ì»»º±²Þ ²µ ±¹ Ò» Þ ²µ º ¾ «µò Ü» ²µ «¼»» ;»²ô ¾» ²¹ º± ª» ±¹»²»» Ò± ¹» ±¹ «²¼» ô µ±² ² «µ ¾«µµ» Ò± ¹» ±¹ ª;» Ó ² Þ ²µ» ô ³»¹² ²¹ ¾» ²¹ ª Ò» Þ ²µô Ì»»º±²Þ ²µ ±¹ ߪ»Ù ±ò Í µ ¼² ª» ¼ ¼» ( ² ²¹» ¼²¹» ±¹ º«±ª» µ ±ª» ª ¾ ²µ»²»»²» µ±» ¼»¹ò Û²¼» ¹ µ ² ¼ ;»²µ» ; ¹»¾» ÿ éîçð Í a»² ó º éî ìí ëí ìë»ó ±» ¼ ³±º± ±à½î ò²» H² µ» ¼«³» ²º± ³ ±²á Î ²¹ ðéíðð»»» ³²ò²± ïì
Marked med aktiviteter for folk i alle aldre Fagerhaugdåggån starter fredag 17. juni med Pubaften med musikk på Oppdalsporten. Lørdag blir det åpning ved Knut Erik Godtland, og salgs- og utstillingsboder er åpne fra kl 11. Deretter går det slag i slag med aktiviteter som tautrekking, åpent Oppdalsmesterskap i kaldkauk og det blir underholdning fra scena med bl.a. Hildegunn Eggan, Tore Fagerhaug og Tore Viken, Rute 4 og intervju med utßytta fagerhaugbygg. Danseoppvisning med utøvere fra Sunndalsøra. Om kvelden blir det plattdans under tak, med musikk av Riksvei 3 fra Kvikne. Søndag er salgs- og utstillingsbodene åpne fra kl 12, og ellers av aktiviteter kan en nevne friluftsgudstjeneste på Utigardssætra (ved Fjellskolen) med Valborg Stene. Ellers opptrer Paul Rocks med trylling, ballongshow og kasino. Utenom dette blir det både lørdag og søndag ridning, natursti, utstilling av veteranbiler, Anne "Balloon", trehjulssykling, ballkast, skotthyll, pilkast, loddsalg, tjurrubrenning og kjøring med "Þrhjuling". Konferansier under dåggån er Kjell Solem. Û ¼» ±»» Ò± ¹» Kong Fredrik IV ga Kongsvold navn da han på sin kroningsferd til Nidaros ble betatt av stedet i 1704. Helt tilbake fra det 12. århundrede har konger, dronninger, pilegrimer, handelsmenn, kunstnere og turister av alle slag og nasjonaliteter besøkt Kongsvold på sin ferd over Nasjonalfjellet - Dovrefjell. Nymalt Singsås kirke Egen unionsmeny I forbindelse med 100- årsmarkeringen for unionsoppløsningen har Kongsvold komponert en egen spesiell unionsmeny. Det er en 5-retters meny som er komponert av kjøkkensjefen Daniel Johansson. Bakgrunnen for menyen er et bilde fra 1905, som viser alle ved Kongsvold som samlet seg på tunet og markerte et klart ja til unionsoppløsning og den nye kongen ved å henge opp et stort «JA» laget i blomster mellom husene. Singsås kirke er blitt ny, utenpå. Kirka er malt, og det er lenge siden sist. Det hele er gjort på dugnad av bygdafolket, men Midtre Gauldal kommune kosta malinga. Hele jobben ble ferdig til konþrmasjonshelga 22. mai. Egil Myhre, medlem av Singsås menighetsråd har vært dugnadssjef. To og tre personer fra hver av de gamle skolekretsene møttes hver kveld og ßere lørdager for å skrape og male. Det ble leid inn en «lift» for å få malt tårnet. Kirka ble forvandla fra å være helhvit, til å bli hvit med grått som omramming. Dørene skal også bli hvite og grå. Malergjengene har vært velsigna med godt vær og nesten ikke regn. Tekst/foto: Eli Sesseng Den siste kongen som har besøkt oss er kong Harald, forteller vert Knut J. Nyhus ved Kongsvold Fjeldstue. Vi har også hatt den store ære å huse dronning Sonja og dronning Margrete da de var her og utforsket vinteren og skimulighetene på Dovrefjell. Blant de eldste hotellene i Norge Kongsvold Fjeldstue er med i sammenslutningen De Historiske - hotel og spisesteder, og har blitt restaurert i samarbeid med Riksantikvaren og lokale håndverkere. Kongsvold består av 20 bygninger med salonger, peisestue og en spisesal med plass til 70 gjester, og interiøret inneholder mange antikviteter fra ßere hundre års fjellstuedrift. Vi er stolte innehavere av Olavsrosa som vi Þkk tildelt i 1999, Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke, forteller Nyhus. På diplomet til Olavsrosa står det at «vertskapet skal gjere sitt beste for å formidle historia og tradisjonen som en viktig del av opplevinga du får som gjest». Et opphold ved Kongsvold er et steg inn i historien. Tradisjonen går helt tilbake til 1127, da Kong Eystein bygde sælehus for pilegrimer over Dovrefjell. I 1670 Þkk Kongsvold fjellstuestatus. Etter brannen i 1718 i forbindelse med Armfeldts hærtog har det vært drevet fjellstue i de samme husene siden 1720. Familietradisjoner Knut og Ellen Nyhus driver nå Kongsvold Fjeldstue på åttende året, og de er trøndelags sørligste beboere. Fra 1979 og ti år fremover drev foreldrene til Knut stedet, og det var de som for alvor førte stedet tilbake til sitt «opprinnelige» interiør sammen med Riksantikvaren. Naturopplevelser På Kongsvold kan en hygge seg og kombinere god mat og et trivelig opphold med ßotte naturopplevelser i Dovrefjell nasjonalpark. For botanisk interesserte er Konsgvold et eldorado med fjellhage, og et mangfold på over 400 arter i Knutshøene. Det er også mulig å besøke Nasjonalparkutstillingen og museet på Kongsvold. Tekst: DagÞnn Vold Foto: Knut J. Nyhus Unionsoppløsninga markeres i Oppdal Søndag 19. juni markerer Oppdal historielag unionsoppløsninga med et arrangement på Oppdal Bygdemuseum kl 16.00. Nils Jenstad fra Nordenfjeldske Grenader Compagnie kommer i tidsriktig uniform og forteller om trøndersoldater i krigen mot Sverig i 1808. Folkemusikkgruppa Nordafjells holder minikonsert - og så blir det naturligvis servering. Andre arrangement i Oppdal i forbindelse med Unionsoppløsninga 5. juni - Hundreårsmarsj Marsjen starter ved klubbhuset på idrettsbanen kl 11 og går Sentrumsløypa - skoleanlegget - Mellomvegen - sentrum og til Oppdal Bygdemuseum. Kl 13 blir det samling ved Oppdal Bygdemuseum med utstillinger, underholdning, musikk og servering. Startkontigent. 12. juni - Embretmarsjen Embretmarsjen har i år 25-årsjubileum, og den går i Vårstigen. Oppmøte ved Nestavollan kl 10, og det kjøres buss frem til startpunktet. Kl 12 blir det frilufts- og frihetsgudstjeneste ved Tingsvaet ved sokneprest Aspeland. Ved innkomst Nestavollen blir det kaffe. Begge marsjene er tilrettelagt til bevegelseshemmede og rullestolbrukere. Neste KULT kommer onsdag 15.september. Frist for innlevering av stoff er torsdag 2. september. ïë
λ²²»¾«Ì«µ±² ±»» ¼»¹ ³»¼ ²º± ³ ±² ±³ µ ª»» ô ±»ª»» ô ±ª» ² ²¹ ±¹ ¾» ² ²¹ò Í ¹ ª B µ»µ± «¹» º» ª ²² ±¹ µ»» ª Ñ µ ò Í ¹ ª B µ»«ò α ² ²¹ ±¹ ¹ ª ±¹¾»» ò Òb ³»» ± ² ²¹» ò»²²»¾«ò²»»» Rennebu Turistkontor Åpningstider: mand. - fred. 09.00-16.00 tlf 72 42 77 05 - www.rennebu.net turistkontoret@rennebu.net Ø» ô ¾«±¹ ²²»µ ª º ±¹ ²¼ º ÿ Ú»µ ¾» ±¹ µª» Ö± ² ß ª» Ò ¾ ± Ù±» ô éíçí λ²²»¾«³±¾ çïè íé îðç ² ¾ ±à ± ò²± Lag din egen pensjonsavtale - så unngår du økonomisk usikkerhet den dagen du går av med pensjon Pensjonssparing kan gjøres enkelt, det kan gjøres vanskelig. Kontakt oss for en spareprat! Meldal Sparebank Meldal Sparebank, 7336 Meldal Tlf 72 49 80 00 - Fax 72 49 80 10 E-post: post@meldal-sparebank.no - www.meldal-sparebank.no Í» ¼ ³»² ±²» ±¹»» µ«¼ Ô» a³³» ±¹ ª ³ µ ²» Ú»µ ¾» ô ³» ¹ ±¹ µ±»ª» ²¹ ¼ÿ ÚÎÛÜßÙ ïéò ÖËÒ æ ÐËÞßÚÌÛÒ ³»¼ ³«µµ Ñ ¼ ±»² ÔqÎÜßÙ ïèò ÖËÒ æ Í ¹ ó ±¹ «²¹ ¾±¼»²»» ²» µ ïïòðð ó ïèòðð ïïòðð Ÿ ² ²¹ ª»¼ Õ²«Û µ Ù±¼ ²¼ ïîòðð Ì µµ ²¹ ±¹ ²¼»»µ» ïìòðð Ÿ»² Ñ ¼ ³»» µ µ ¼µ «µ ïêòðð ˲¼» ± ¼² ²¹ º ½»² ³»¼ ¾ ò ò Ø ¼»¹«²² Û¹¹ ²ô ̱» Ú ¹» «¹ ±¹ ̱» Ê µ»²ô Î ì ±¹ ²» ª «³»¼ «A º ¹» «¹¾ ¹¹ò Ü ²»± ª ² ²¹ ³»¼ «aª»» º Í«²²¼ a îïòðð Ð ¼ ² «²¼» µò Ó«µµæ Î µ ª» í º Õª µ²» ÍqÒÜßÙ ïçò ÖËÒ Í ¹ ó ±¹ «²¹ ¾±¼»²»» ²» µ ïîòðð ó ïéòðð ïïòðð Ú «º ¹«¼»²»» Ë ¹ ¼ b øª»¼ Ú» µ±»² ³»¼ Ê ¾± ¹ Í»²» ïìòðð Ð «Î±½µ ó ²¹ô ¾ ±²¹ ± ±¹ µ ²±ò Ú± ¾ ²» ¼»»¹¹ ¾ ª ºa ¹»²¼» µ ª»» a ¼ ¹ ±¹ñ»» a²¼ ¹æ Î ¼² ²¹ô ² «ô «²¹ ª ª»» ²¾» ô ß²²» þþ ±±²þô» «µ ²¹ô ¾ µ ô µ± ô µ ô ±¼¼ ¹ô ««¾»²² ²¹ ±¹ µ a ²¹ ³»¼ þb «²¹þò ÔßÓ ÑÙ ÕßÒ ÒÛÎ Õ±²º» ²» æ Õ» ͱ»³ ÊÛÔÕÑÓÓÛÒ ß²²±²»²» ±²» ª Í» ±¹ æ òº ¹» «¹¼ ¹¹ ² Û» ¼ ¹ ³³» «ô»»» ¼«²»»»» ²¹ ±¹ ª» ² ª» ¼» ¾ ¹² ²¹» á Ð ±»µ» Þ ¹² ²¹ ¼ ±²» ¹»²» µ» ³ ¾» ¼ ³»¼ Ð ±»µ µ²± µ ²¹ ²ª»»»² ª ² ²¹ ª ¼» ¹»²¼»» ²¹ ¾» ¼»²» ÊŸÔŸÍÕßÎÛÌ ÍÛÌÛÎÙÎÛÒÜ Ôa ¼ ¹ ïèò «² ó µ ò ïðòíð P ïëòíð Í»» ²» Ê µ» ¾ ²» ò Ü»»¹¹» ± ª»µ µª»»² ²¼» ²¹ ¾» ¼» ò Ü»²²» a ¼ ¹»² ª ª ª» ª ±³ ª»µ»¹¹»» µ» ²¹ ¾» ¼ò ïðòí𠲺± ³ ±² ±³ ¼ ¹»² ±¹ ³ ïïòðð Ê µ»»» ¹»²¼ò Ø ± µ ¾ µ»¾ µµ ª»¼ µ±²» ª ± Ñ Ù»º ¼ ïïòíð Ú»¼ ²¹ ª»» ¾»¾ ¹¹»»ô ±¹ ²µ» ±³ ¾»ª ²¹ ª»¼ ² µª Ú ²² Ü ³ ² ïîòðð Û²µ»» ª» ²¹ ïîòíð λ «²¹ ±»»² ª»¼ Í» ² Ó± ¼ ѳª ² ²¹»» ¹»²¼ ò Ó» «º»²¼» ±¹ ³ º± ¼ ¹»² B²²» ¼«ò¹»² µ» ò± ¹ ïê
Båttur på Gjevilvatnet En opplevelse litt utenom det vanlige er å ta båten Trollheimen II innover Gjevilvatnet til Vassenden. Båten skal være nyoppusset til sommeren. På turen kan du nyte kaffe, kaker og forfriskninger, mens du nyter turen innover vatnet. Trollheimen II kjører i perioden 25. juni - 21. august, og starter fra Osen hver dag kl 12.00. Kl 12.30 skal båten være ved Gjevilvasshytta, og retur fra Vassenden er kl 15.30. Kl 17.00 er båten tilbake i osen. Fra 22. august og ut september vil båten etter planen kjøre lørdag og søndag kl 12.00 med retur fra Vassenden kl 13.30. ÕËÔÌ«Û a µ º ͱµ²u¼»² ó³ ²²» Den første gjenstanden vi tok for oss i denne serien var eit ølkar frå Rennebu. No er det logisk å gå frå eit skjenkekar til eit drikkekar, og der har eg vald ut ei ßott, særprega ølskål fra Sokndalen. Í» ³ a ±¹ º «º ª Vollagrenda har en aktiv dugnadsgjeng. I spissen står Jostein og Per Gisle Holiløkk, Anders og Olav Jerpstad, Arnt Erik Voll, Inge Fjelle, og Per Herrem. Tidligere har gjengen hatt prosjekter som Herremssetra og informasjontavle i sentrum av grenda i arbeidsboka. Det siste prosjektet er gapahuk og bru ved Hurrundsjøen. Til dugnadsarbeidet ved Hurrundsjøen har de hatt stor hjelp av Magnar Skjerve og Torleif Bøe. I ryggen har dugnadskarene Voll Grendalag, Voll Skole og Iglfjellet grunneierlag. Uten hjelp og støtte fra lokalsamfunnet hadde det gått tungt, sier Jostein Holiløkk. Unge og gamle, kvinner og menn, er med og tar et tak når det trengs. Formålet med tilretteleggingen er å få ßest mulig, særlig den yngre garde, interessert og motivert for aktiviteter i naturen. Skolen er derfor en naturlig samarbeidspartner. Når elevene er med i starten, skaper de noe som de senere vil huske hele livet, mener Jostein. Mye av uteaktivitetene kan dessuten brukes i undervisningsøyemed. Elevene kan ved å delta i utbyggingen, i tillegg til fagundervisning - lære å bruke naturen på riktig måte, legger han til. Gapahuk og bru Gapahuken ved Hurrundsjøen ble stavlaftet i fjøset på Holiløkk. Arnt Erik Voll sponset trematerialene. Torleif Bøe var fagmann og primus motor under bygginga. Det ferdige produktet ble fraktet opp til Hurrundsjøen, der gapahuken ble plassert et stykke utenfor veien. Hensikten var å få traþkk og parkering bort fra vegkanten. Gapahuken har også et lite isolert rom, som "varmestue" for kalde dager. Frå øldrankaren vart ølet skjenka over til eit drikkekar, det kunne vera ei ølskål, ein ølbolle eller eit drikkebeger av forskjellige typer. Ein ølbolle har ein åpning der munningskanten vender innover slik at vi får ein svak bolleform. Er det ein inskripsjon, ligg den på utsida av denne kanten. Ølskålene er vide og har ein munningskant der ein eventuell inskripsjon står inn mot skåla. Denne skåla har museumsnummer FTT 10475, og vart overført frå Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1947. Den kom til kunstindustrimuseet i 1906, men desverre vart det ikkje skrivi ned kvar den kom frå i Sokndalen. Under botn på skåla er bokstavene P.O.S. og AE innskåret og PAS innsvidd. Dette er nok namnet til skriftende eigarmenn. At der er menn viser s-en til slutt i initialene. Bokstaven S står for son/sen. For eksempel kan PAS vera Per Anders Sen, men ein kan heller ikkje utelukka at s-en står for eit gardsnamn. Ølskåla er laga av tre. Den er dreid av eit trestykkje, og det er tydeleg laga avsatsar innvendig I dreiinga. Desse verkar dekorative, men dei kan og ha markert eit slags mål. På øvste avsatsen står ein dekorativ svartmåla innskripsjon: Ølle er av beste slaget, Den som mest betale, vil jeg helst fordrage. Ao 1744 Innvendig står dekoren frisk og Þn mot den brune botnfargen. Det er blad og rankebrokker i sterke, klare farger, alle med svart kontur. Tre samansette spisse blad kan vera tulipaner, men dei er ikkje fargelagt, berre teikna opp på botnfargen. I botn på skåla er det ein sirkel med eit sammenßetta kors. Ølskåler datert før 1750 er sjeldne. Dei som er datert før dette er helst frå 1600-åra, og dei har ein dekor som liknar dekoren på denne skåla, berre måla meir Þnstilt og på ein gulare botnfarge. Desse skålene frå 1600-talet er truleg importvare, eller dei er komen ut over bygdene frå verkstader i byene. Inskripsjonene er ofte ei blanding av både dansk, latin og noko tysk. Denne ølskåla frå Sokn dalen er tydeleg inspirert av desse skålene. Etter kvart vart kister og skåp dekorert av lokale rosemålarar. Dei måla også ølskåler og ølboller, men dei heldt seg i dekoren av desse trufaste til dei eldste forbildene, slik at dette etter kvart vart noko som særmerker dekoren på drikkekar frå Trøndelag. Inskripsjonene på skåla kan ha sammenheng med skålgaveskikken i brudlaup. Dei ga da skålgaver, "ga i skåla" som dei sa om brudegavene. Skåla vart da satt på bordet framom brudeparet, og gjestene la så i skåla gavene som kunne vera penger eller ein notis om at dei ga ein sau, noko mjøl eller andre naturalia. Inskripsjonen på skåla frå 1744 er ikkje sympatisk mot brudlaupsgjestene, den fortel tydeleg at ein favoriserer dei som gjev mest. Denne skåla er einestående på mange måter, ikkje minst er ho einestående godt bevart, takka vera at ho har stått på eit museumsmagasin i snart hundre år. Konservator Ola Grefstad - Trøndelag Folkemuseum NB: Hvis du har en gjenstand du ønsker å få beskrevet i denne spalta, kan du sende bilde av gjenstanden til redaksjonen. Ei smal arm av Hurrundsjøen forårsaker en stor omvei for å komme rundt sjøen. Barna på Voll skole, med Magnar Skjerve i spissen tok tak i dette og bygde bru over hinderet. Langklopp og Halgunset Bygg A/S sponset materialene. Maskinhjelp Þkk brubyggerne av Olav Jerpstad. Brua er et ledd i en videre plan om innkjøp av båt, og bygging av et lite båthus. Skoleelevene kan da få undervisning i bruk av båt, og Þske fra båt. Grei tilgang til sjøen kan også gi grunnlag for annen fagrelatert undervisning. Velkommen til Hurundsjøen Gapahuken ved sjøen er for alle. På bålplassen henger kaffekjelen klar til bruk, og det vil bli tilkjørt vedsekker som du kan betale for i en boks på stedet. Fungerer dette, vil det senere bli plusset på med kaffe og fyrstikker for salg. Du trenger altså ikke utrustningen, men innskytelsen, for å ta en god kopp kaffe i vakre omgivelser. Alle veier fører ikke til Rom, Hurundsjøveien fører til Hurundsjøen. Tekst: Arne Lundaløkk ïé
Har du funnet drømmeboligen, bør du tenke på hvordan du skal unngå marerittet! www.gjensidigeoppdal.rennebu.no éîèè ͱµ²»¼ Ì º éî ìí èð çð Ú éî ìí èð çç Ê»¾» æ ìïì îð íêì ó çéë çð ðîë ó çëç ìí ðëê Ì ¼ ¹ Ì ±²¼» ³ ó Ñ ¼ ççë çí ìïï Ø ²¼ º ²¹ Tradisjonell handlafting - etter dine eller våre tegninger! Vi kombinerer også handlaft og bindingsverk. Vår spesialitet: - tilpasning etter dine ønsker! Velkommen til vår laftehall på Berkåk! Î ³» ¹» ¾» ìóøöëôíìîûõõûîû ±¹ ²¼» ³±¼»» ²¹»² µ(» «¼»²ô»²»» ¼²¹»» ¹ ¼ ¹ º(» µ± º± ¾ ò Ó»¼ б Ï«¼ ½ ½»»¹» ; ª» µ» ; ²» ¼»»¹»²» ² ª» ¼»² º± µ ( ²¹ ; ±ºº»² ¹ ª» ò ØÊ ÌÛ ÍÕ ÔÌÿ Ó ¼ ó²± µ ¾ ±³» ² ²¹ éíçï λ²²»¾«ó º ìðì êê çïï ø ³³» ¾ ¹¹ ±³ Þ» µ µ ¾ Õ a ±¹ ¹ ª ¾ «µ ¾» ïè Ú± ¾»»¼ ½ ³ ²¹» ±²¹»²ô ª±¹²» ¹» ßÌÐ ííð ÏËßÜ ìèì Ú ÎÛÌßÕÌÛÎ ÕÎßÚÌ Ù ÔßÍÌÛÕßÍÍÛ ÕßÎÜßÒÙÜÎ ÚÌ ØÇÜÎßËÔ ÍÕÛ ÞÎÛÓÍÛÎ ßËÌÑÓßÌÙ Î Ü ÚÚÛÎÛÒÍ ßÔ ÞßÕßÕÍÛÔ ÐÑÔßÎ Í ÒÑÎÉßÇ ßñÍô Õ ÎÕÛÎËÜÊÛ ÛÒ ïô ïèíî ßÍÕ Óô ÒÑÎÉßÇ Ì ºæ õìé êç èï êè èèò Ú µ æ õìé êç èï êè èçò Ûó³ æ ± ò²± à ± ²¼ò½±³ ò ± ½ ²¼ ² ª ò½±³ Ѫ»» Í a»² ßñÍ ßª¼ò Í» ¹»¼ Ó± ± Ì º éî ìí ïî ðð ó Ó±¾ çðé êî ðèè ò±ª»» ±»²ò²±
Seterarrangement i Storbekkøya setermuseum Lørdag 9. juli blir det "seterstreif" - bufersdag i Budalen. Seterarrangement i Storbekkøya setermuseum i forbindelse med markering av unionsoppløsninga. Det blir åpent museum med ulike aktiviteter hele dagen - håndverk, kultursti, utstillinger, seterkost. Det blir også forsøket å få en buskap innom på denne dagen også - kyr på setervollen. Kl 15-18 blir det kåseri om kulturlandskap i fjellområdene i 100 år v/gunnar Austrheim, NTNU, kåseri om unionsoppløsninga v/jarle Rise, historiker, Midtre Gauldal og kåseri om seterbruk i framtida ved Per Harald Grue, Landbruksdepartementet. Det vil også bli folkemusikk og annen underholdning, og seterhistorier og dans på setervollen om kvelden. Fra kl 10.00 blir det Hundreårsmarsj etter Pilegrimsleia fra Busetvollan til Storbekkøya. Íb» ¾±µ º± ͱµ²»¼ Seterliv for alle Også i sommer blir det anledning til å kjøpe seterkost og overnatte i lavvo på Morsetvolden i Nekjådalen. Kirsti og Svend Morseth satser friskt på seterturisme, og det setter mange pris på. De starta i fjor sommer, og gjestene lot ikke vente på seg. Mest Gauldalinger, men folk fra både New Zealand og Genève lot seg friste av gjestfriheta på Morsetvolden. Går det som planlagt blir sæterboka for Soknedal ferdig i midten av september. Det er Soknedal Historie og Museumslag som har stått i bresjen for innsamling av stoff om alle de 200 sætrene som nnes i bygda. Skrivearbeidet med boka er det Arnold Bakken som har tatt seg av. Kirsti og Svend har overlatt gårdsdrifta til jorddrengen Per Jan. Men på setra er det de som regjerer. Her ved burstrappa heime med gårdbrukeren i midten. SÆTERVOLL MED SÆRPREG: Med sine særegne steinheller er Aspeggvollen spesiell. Disse hellene har stått lenge her, og kommer fra steinbrudd i nærheten. Med tanke på datidens hjelpemiddel vil vi tru at det var litt av et slit å frakte og få steinene på plass. Til venstre ser vi fjøset som er omtalt i historia fra setra. Seterboka inneholder mye verdifull dokumentasjon om sætrene og historier om både dramatiske og trivelige ting som har skjedd i forbindelse med sæterlivet. Her tar vi med et eksempel på en historie fra den kommende sæterboka. Historia er fortalt av Jens J Bordal og har sin tilknytning til Aspeggvollen som ligg ved Hullsjøen. Strabasiøs tur frå sætra til bygda Det var eit gammalt fjøs på Aspeggvollen, som hadde stått der i ein hundreårs-periode. Kring 1950 tok arbeidet til for å leggje til rettes for nytt. Han Jo ville at fundamentet skulle murast opp av stein. I Langdalen, ein halv times veg frå sætra, var det steinbrott. Steinen måtte kjørast fram på vinterføre. Ein Þn verdag i februar drog han Jo med dei tre borna, Sivert, Kjerstine og Jens, i veg og skulle vera borte i ßeire dagar for å få gjort dette arbeidet. Men da dei kom fram til sætra ut på ettermiddagen, oppdaga dei at dei hadde gløymt å ta med dynamitten som dei hadde bruk for. Sivert og Jens måtte da kjøre fram til bygda att og skulle koma tilbake neste føremiddag. Men om natta forandra godveret seg til ruskever og snøfall, så dei to brørne fann lite gagn i å dra til fjells under slike tilhøve, og dei rekna med at Far og Kjerstine ville ta på heimveg den dagen. Men dei to der ute vona på at veret skulle bli betre, så dei vart verande over der i to eller tre dagar. Snøfallet var stort, og stormen hadde sopa saman digre fonner før dei to bestemte seg for å ta seg fram til bygda. Med Svarten framfor støttingen og Kjerstine på ski starta dei opp, men skavlane var så djupe at det titt og ofte måtte måkast ei grøft om Svarten skulle greie å koma igjennom. Frå Aspeggvollen til Sveumsvollen tar det normalt ikkje lenger enn eit kvarters tid. Denne dagen brukte dei tre timar. Da sette dei att støttingen i fjøset, så Svarten fekk gå fritt. Kjerstine gjekk i veg på ski og skulle be om assistanse når ho kom fram til bygda. Men utan spor i den djupe snøen greidde ho ikkje å gå fort, og kreftene var uttappa da ho kom fram til Aspeggen og fortalde at Far og Svarten er ein eller annen stad undervegs. Sivert og Jens tok i veg på ski for å gå til møtes. Ved Våvåskjølet møttes dei. Far fekk da bruke det eine skiparet, og dei to gutane tok seg av Svarten for å få han fram. Fleire plasssar måtte også dei måke grøft i den djupe snøen. Svarten var heilt utkjørt før han kom inn på stallen etter 8-9 timar samanhengande strev. Men trass i ein uvanleg strabasiøs tur vart det ingen skade korkje på folk eller hest. Tekst/foto: Oddny Opland Det har vært setra på Morsetvolden siden siste halvdel av 1700-tallet. I 1835 Þkk gården kongeskjøte på setra, og siden da har det vært setra sammenhengende til i 1972. Da tok det slutt, og Morseth ble med på fellesseterdrift. I 1996 tok de oppatt seterdrifta, og i fjor starta de med seterturisme. Det er sønnen Per Jan som har tatt over gårdsdrifta, Kirsti og Svend er det man kan kalle aktive pensjonister. 20 kyr og en del ungdyr er med til Nekjådalen om sommeren. Den melka som ikke blir til setersmør og rømme leveres til tankbilen som kommer annenhver dag. I tillegg til seterbua har de satt opp en stor lavvo, den brukes både til overnatting og servering. Det serveres rømmegrøt, hyllkaku, setersmør og seterrømme. -Bestillingene til denne sesongen er allerede mange, sier Svend som venter på at sesongen kan begynne. Sesongen er på to måneder, juli og august. Han forteller begeistret om et reisefølge fra Genève som var der i fjor sommer. De var på Þsketur innover fjellvatna, de overnatta på reinskinn i lavvoen og de spiste ekte norsk seterkost. -De var fra seg av begeistring! De hadde aldri gått i fjellet før, de hadde aldri Þska i fjellvatn, de hadde ikke en gang hatt på støvler!! Svend og Kirsti ler godt, og synes det er Þnt at de kan gi urbane folk ekte naturopplevelser. De forteller også om en svenske som ikke trodde at kyrne kom tilbake når de slapp dem ut uten stengsler. -Han måtte være her fra morgenmelkinga og til kvelds for å se om det var sant at de kom av seg sjøl. Kirsti og Svend separerer en del av melka, sett på rømme, kinner smør og koker rømmegrøt. Setersmøret er populært, det samme er rømmen. Opplevelser for alle På Morsetvolden trives både gammel og ung. Fisking, setermat, fjellturer og fjøsstell er noen av aktivitetene. Området rundt setra er kjempeþnt turterreng som grenser inn mot Forelhogna nasjonalpark. En skal ikke gå lengre en trekvarters til før en kommer til store og gode Þskevatn. Er det grupper som vil være over ßere dager er det full anledning til det. De kan velge om de vil overnatte i lavvo eller i setertunet. Legg en del av ferieturen innom Morsetvolden i Nekjådalen i sommer! Du vil garantert bli tatt godt vare på, og du får opplevelser for livet. Tekst/foto: Eli Sesseng ïç
Ô»² ±µ ¾ ²µ ³»¼ ¹±¼» ª ½» ±¹ µ±²µ«²»¼ µ ¹»» ر ±» ¼ îòïòòò º± µ±³³» µ±² µ ³»¼»² µ«²¼» ¼¹ ª» ò Í» ª ±³ ª»»² µ ² ª ¾» ±¼«µ» ±¹»²»» ±³ ± ¾ ²µ»²» ¾ ò Ê ¼«ª» ³» ±³ ª» ±¼«µ» ±¹ ¾» ²¹»» µ±² µ» ºò éîìíððìð»» ¹ ²² ª»³³» ¼»ò ò ±µ²»¼ ó»¾ ²µò²± ͱµ²»¼ ²²µ a ¹ Þß P ¾«µµ»² º±» Ù» ¼» «Ù» ¼» ±» º µ îïôó Í «²» ²¹ ³»¼ µ ³»µ² µ èïîôó л²»» ²µ ³±³ Ê ¹» ºa» ±¹ ª»»µ µ ¹» ¼»³»» éîèè ͱµ²»¼ ó Ì º éî ìí êð éð ó Ú éî ìí êð éï Ð µ µ ±¹»±» µ µ«ª»¼ µ» ± ¼ ª ¹ ³» ¾ ¹² ²¹» Í»¼æ Ê µ» Íb» ¹»²¼ Ó» ¼ Ì ¼æ Ì ¼ ¹ ïìò «² º»¼ ¹ ïéò «² Ì»³ æ Þ «µ ª µ ¹» ³»» ô «µ º ²¹ ª ±µµ» ô ±» ²¹ ±¹»µµ ²¹ Ü» ¾ ²¹»² µ«ª¹ º ¼ ¾» ¼ ¾ «ºa ±³»² ¼» ª µ ò Ð ³» ¼ ²¹ ±¹ ²b ³»» ± ² ²¹» æ Õ²± µ ²¹ º º ± ¼ º» ªñß aµµô Ô ²¼¾ «µ»²» ô éííê Ó» ¼ ò Ì º çðïìéíëê»»»ó ± æ» ºó± ªàµ²± µ ²¹ò²± ²²»² ±² ¼ ¹ èò «² ò ت± º± µ±³ ±³» ²; ¼«µ ² º; á V Ge vil v Total p Ó ¼ ê» ³»»²²»² ª ² ¹ º ³»¾ ò Ü«º; ¼» ± ¹» µ (»»¹»² µ»²»ô ¼»² µ º ¹»»»²ô ¼»»»¹ ²» »²¼» ±¹ µµ» ³ ² µµ»»»² ¾;¼»»¼ ²»²ô ëó¼( ó³±¼»»² ±¹ ±² ª±¹²»²ò»² µª» «²¼» (µ»» ±³ ¾» ¹ ± ª µ» ß«±Þ ¼ô µ±³ Ó ¼ «³»¼ ¾» µª» ª ³ ¹» ¾ ³» µ» Û«± ò Ó ¼ ê ¼²¹» ±³ ²¼ ¼«ó ±¹ ò Õ±³ ±¹»» ªò Ʊ±³óƱ±³ò fra Tl Õ ( Ó ¼ ê ²; ±¹ º; ³»¼»² µµ»»² ª» ¼ ª ± ïìðððôó µ ²µ «¼»»²öö Ó ¼ ê ïôè º µ îëìòçððôóö Ü ª ±ºº± ¾ «µæ éôè ñïðð µ³ ªñ¾ ò µ ( ²¹ò ÝÑ î «æ ïèë ¹ñµ³ò ö Ê» ò» ²µ ò Óª»ª» ³ ± ( ª²ò Ú µ ô µ ¹ ( ²¹ ±¹»¹» ²¹ µ± ² ¼» µ±³³»»¹¹ò Ë ² ª;» ; ª¾ ¼» ¾ µ ² ªª µ» º»µ»³»» ò ööê» ¹ ³» ±³ ª ²» µµ»ô º ³» µµ» ±¹ ± µµ» Ì ¾«¼» ¹» ¼» º ïîò ²«ó îè º»¾ «îððë ò³ ¼ ò²± Ñ»ª ± ¹» Ó ¼ ê º éî ìç ëð ðð éííì Í ± ò ¼»²¹¾ ò²± îð