1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Landsstyret Sakspapir Møtedato 29.05.2015-31.05.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Helge Sander Lie Schwitters Saksnummer LS5 06.14-14/15 Gjelder Revidering av politisk dokument om gratisprinsippet Vedlegg til saken: 1. Forslag til revidert politisk dokument om gratisprinsippet 2. Politisk dokument om gratisprinsippet REVIDERING AV POLITISK DOKUMENT OM GRATISPRINSIPPET FORMÅL Revidere politisk dokument om Gratisprinsippet i høyere utdanning. SAKSPRESENTASJON Departementet har sendt ut på høring en endring i egenbetalingsforskriften som skal åpne for at institusjonene kan kreve at studentene har egen PC. Dette kommer på bakgrunn av Universitetsog høgskolerådets innspill til departementet om at arbeid med digitalisering av utdanningen er vanskelig når man ikke kan kreve av studentene å bruke egen PC i undervisning og under eksamen. Derfor er det ønskelig fra AU sin side å revidere avsnittet om «Generell brukerbetaling i Norge» VURDERING Teksten i dagens politiske dokument om gratisprinsippet i høyere utdanning lyder slik: Generell brukerbetaling i Norge Alle obligatoriske læremidler utover pensum ma dekkes av institusjonen eller ved at studentene fa r et stipend som dekker kostnaden. Alle studierelaterte utgifter ma minimeres, enten ved a fjerne omkostningene eller ved a øke studiestøtten tilsvarende Alle studenter skal ha reell lærefrihet, og kjøp av kompendier, læremidler og lignen- de skal være frivillig. Grunnen for at vi løfter dette nå er et ønske fra AU om å endre den noe rigide teksten i politisk dokument om gratisprinsippet i høyere utdanning som kan tolkes dit hen at institusjonen skal tilby alt gratis bortsett fra pensum. En streng fortolkning av denne teksten sier at institusjonen skal dekke alt fra penn, papir og viskelær til kalkulatorer og PC-er. Det er et ønske om at denne teksten endres hvor bruk av PC blir også ansett som læringsmiddel. Det er vanskelig å ha en slik diskusjon basert på prinsipper fordi det er vanskelig å prinsipielt sette en avgrensning på hva man skal forvente å dekke selv eller ikke. Dagens tekst åpner for at studenten selv skal dekke utgifter knyttet til pensum. Et alternativ kunne likeså godt også vært at LS5 06.14-14/15 Revidering av politisk dokument om gratisprinsippet 2 sider
40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 pensum også skulle bli dekket av institusjonen, men på grunn av pensumfrihet ville dette også vært problematisk. Rapporten «digital tilstand 2014» (ennå ikke publisert) viser at rundt 98 prosent av norske studenter eier egen PC. Dette viser etter AUs mening at det er vanskelig å mene at krav om å eie egen PC rokker ved gratisprinsippet da i prinsippet alle uansett eier egen maskin En diskusjon LS derfor også bør ta er hvorvidt man mener dagens stipendordning er god nok for et eventuelt innkjøp av en ny PC, eller om vi skal kreve en stipendordning som kan subsidiere innkjøp av en maskin. I forlengelsen av diskusjonen om krav til å eie PC er det et ønske fra AU at institusjonen skal tilby gratis tilgjengelig programvare for studentene. Flere institusjoner har begynt å tilby gratis Officepakker for sine studenter, i tillegg til programvare som er mer fagspesifikk, som for eksempel SPSS. INNSTILLING Politisk dokument om gratisprinsippet revideres. LS5 06.14-14/15 Revidering av politisk dokument om gratisprinsippet side 2
LS5 06.14-14/15 Revidering av politisk dokument om gratisprinsippet vedlegg 1 1 2 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL REVIDERT POLITISK DOKUMENT OM GRATISPRINSIPPET 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 GRATISPRINSIPPET I HØYERE UTDANNING Dette politiske dokumentet utdyper NSOs politikk på gratisprinsippet i høyere utdanning og er et supplement til Prinsipprogrammet og de politiske plattformene. Med brukerbetaling mener NSO en innføring eller videreføring av: Skolepenger Avgifter og gebyrer for kopier, internett, obligatoriske turer, og så videre. Tvunget kjøp av pensum Spesialiserte studieavgifter, det vil si avgifter for spesielle grupper og spesielle studier Prinsippet om lik rett til utdanning skal være grunnsteinen i norsk høyere utdanningspolitikk. Høyere utdanning skal være statens overordnede ansvar, og staten skal sikre et samfunn som ikke preges av sosiale og økonomiske klasseskiller. En innføring av skolepenger vil tilgjengeliggjøre utdanning for eliten, ikke for massen. Det er ikke et mål i seg selv at alle skal ta høyere utdanning, men muligheten skal være lik for alle, uavhengig av sosial og økonomisk status. Utdanning er et sterkt virkemiddel for å sikre sosial mobilitet, og en innføring av skolepenger vil svekke prinsippet om like muligheter. Høyere utdanning ikke er en vare. Høyere utdanning har stor nytteverdi for samfunnet. Utdanning skal derfor sidestilles med sosiale tiltak som nytter staten, og ikke med markedsvarer man kan kjøpe og selge. Høyere utdanning er essensielt for utviklingen av samfunnet, og det gagner staten og samfunnet vel så mye som individet at vi har en høyt utdannet befolkning. Det vil skade akademia dersom studenter blir omdefinert fra aktive deltakere i det akademiske fellesskapet til konsumenter. Høyere utdanning i Norge er statens ansvar, spesielt når det kommer til finansiering. En innføring av skolepenger ikke vil høyne utdanningskvaliteten. Utdanningskvalitet skapes av sterke fagkretser, god utdanningspolitikk og engasjerte akademikere. Utdanningskvalitet skapes ikke av betalingsdyktige studenter. Dersom institusjoner mottar penger fra studenter, er det ingen garanti for at det statlige tilskuddet vil opprettholdes. Institusjonene kan derfor ende opp med å ikke få flere midler enn de hadde i utgangspunktet. Brukerbetaling vil føre til at institusjoner i større grad privatiseres. At staten mister det overordnede ansvaret for utdanningssektoren er ikke ønskelig. En innføring av skolepenger vil true de mindre fagområdene. Det er viktig at utdanningstilbudet gjenspeiler samfunnets behov. Det er også viktig at utdanning gir rom for personlig nytte, interesse og dannelse. En innføring av skolepenger kan føre til at 3 sider
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 mindre og mer nisjepregede utdanninger vil falle bort, fordi utdanninger som er avhengige av egen inntekt må være bærekraftige. Dette vil kunne ramme små, spesialiserte fag innenfor de fleste studieretninger, men spesielt viktige identitetsskapende fag som kunst-, kultur- og språkfag, samt viktige kunnskapsområder innenfor både realfag og samfunnsvitenskapelige fag. En innføring av skolepenger vil være til hinder for utdanningsmobilitet. Bolognaprosessen er tuftet på tanken om et åpent Europa, med fri flyt av kunnskap. En innføring av skolepenger vil i stor grad styre hvilke studenter som har mulighet til å komme til Norge for å studere. Mange ikke-vestlige studenter vil miste muligheten til å studere i Norge, og utdanning i Norge vil være mer for en internasjonal elite. Utdanningsinstitusjonene vil kunne orientere seg mer mot de studentene som genererer profitt, heller enn å strebe etter å tiltrekke seg de beste studentene. NSOs løsningsforslag: Generell brukerbetaling i Norge Alle obligatoriske læremidler utover pensum må dekkes/gjøres tilgjengelig av insitusjonen eller ved at studentene får et stipend som dekker kostnaden. Alle studierelaterte utgifter ma minimeres, enten ved a fjerne omkostningene eller ved a øke studiestøtten tilsvarende. Alle studenter skal ha reell lærefrihet, og kjøp av kompendier, læremidler og lignende skal være frivillig. Digitale læremidler Institusjonen kan ta utgangspunkt i at studenter selv skaffer tilgang til personlig datamaskin. For studenter som ikke på egen hånd kan skaffe tilgang til slikt utstyr, skal institusjonen låne ut dette der læringssituasjonen krever det. Læringsverktøy og programvare knyttet til faglig bruk av PC skal tilbys fra institusjonen. Om læremidler som institusjonen forventer at studenten har tilgang til blir ødelagt og forhindrer studenten å følge gitte frister, står institusjonen ansvarlig for å tilrettelegge for dette. Skolepenger for norske studenter i utlandet Ved utvekslingsavtaler må institusjonene lage avtaler som gjør at norske studenter ikke må betale skolepenger ved vertsinstitusjonen. Studenter skal ikke betale skolepenger ved joint degrees dersom deler av graden tas ved en norsk institusjon. Det må gis skolepengestøtte gjennom Lånekassen slik at studenter kan ta hele eller deler av sin utdanning ved utenlandske institusjoner som krever skolepenger, både på bachelorog masternivå. Skolepenger for internasjonale studenter i Norge Det må settes i gang tiltak for å effektivisere søknadsbehandlingen. Et alternativ er et nasjonalt opptakskontor for internasjonale studenter, som også kan bidra til å samle spisskompetanse om verifisering av dokumenter. Et slikt kontor må fullfinansieres over statsbudsjettet. Hvis man mottar masseproduserte søknader fra enkelte land, og det er mistanke om at disse kommer fra agenter, må dette møtes med informasjonskampanjer om Vedlegg 1 til sak LS5 06.14-14/15: Forslag til revidert politisk dokument om gratisprinsippet side 2
81 82 83 84 søknadsprosesser i de landene der agentene opererer. Slike kampanjer må finansieres av myndighetene. Utdanningsinstitusjonene kan sette et tak for hvor mange internasjonale studenter de ønsker å ta opp. Vedlegg 1 til sak LS5 06.14-14/15: Forslag til revidert politisk dokument om gratisprinsippet side 3
LS5 06.14-14/15 Revidering av politisk dokument om gratisprinsippet vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: GJELDENDE POLITISK DOKUMENT OM GRATISPRINSIPPET 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 GRATISPRINSIPPET I HØYERE UTDANNING Dette politiske dokumentet utdyper NSOs politikk på gratisprinsippet i høyere utdanning og er et supplement til Prinsipprogrammet og de politiske plattformene. Med brukerbetaling mener NSO en innføring eller videreføring av: Skolepenger Avgifter og gebyrer for kopier, internett, obligatoriske turer osv. Tvunget kjøp av pensum Spesialiserte studieavgifter, det vil si avgifter for spesielle grupper og spesielle studier Prinsippet om lik rett til utdanning skal være grunnsteinen i norsk høyere utdanningspolitikk. Høyere utdanning skal være statens overordnede ansvar, og staten skal sikre et samfunn som ikke preges av sosiale og økonomiske klasseskiller. En innføring av skolepenger vil tilgjengeliggjøre utdanning for eliten, ikke for massen. Det er ikke et mål i seg selv at alle skal ta høyere utdanning, men muligheten skal være lik for alle, uavhengig av sosial og økonomisk status. Utdanning er et sterkt virkemiddel for å sikre sosial mobilitet, og en innføring av skolepenger vil svekke prinsippet om like muligheter. Høyere utdanning ikke er en vare. Høyere utdanning har stor nytteverdi for samfunnet. Utdanning skal derfor sidestilles med sosiale tiltak som nytter staten, og ikke med markedsvarer man kan kjøpe og selge. Høyere utdanning er essensielt for utviklingen av samfunnet, og det gagner staten og samfunnet vel så mye som individet at vi har en høyt utdannet befolkning. Det vil skade akademia dersom studenter blir omdefinert fra aktive deltakere i det akademiske fellesskapet til konsumenter. Høyere utdanning i Norge er statens ansvar, spesielt når det kommer til finansiering. En innføring av skolepenger ikke vil høyne utdanningskvaliteten. Utdanningskvalitet skapes av sterke fagkretser, god utdanningspolitikk og engasjerte akademikere. Utdanningskvalitet skapes ikke av betalingsdyktige studenter. Dersom institusjoner mottar penger fra studenter, er det ingen garanti for at det statlige tilskuddet vil opprettholdes. Institusjonene kan derfor ende opp med å ikke få flere midler enn de hadde i utgangspunktet. Brukerbetaling vil føre til at institusjoner i større grad privatiseres. At staten mister det overordnede ansvaret for utdanningssektoren er ikke ønskelig. En innføring av skolepenger vil true de mindre fagområdene. Det er viktig at utdanningstilbudet gjenspeiler samfunnets behov. Det er også viktig at utdanning gir rom for personlig nytte, interesse og dannelse. En innføring av skolepenger kan føre til at mindre og mer nisjepregede utdanninger vil falle bort, fordi utdanninger som er avhengige av egen 2 sider
40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 inntekt må være bærekraftige. Dette vil kunne ramme små, spesialiserte fag innenfor de fleste studieretninger, men spesielt viktige identitetsskapende fag som kunst-, kultur- og språkfag, samt viktige kunnskapsområder innenfor både realfag og samfunnsvitenskapelige fag. En innføring av skolepenger vil være til hinder for utdanningsmobilitet. Bolognaprosessen er tuftet på tanken om et åpent Europa, med fri flyt av kunnskap. En innføring av skolepenger vil i stor grad styre hvilke studenter som har mulighet til å komme til Norge for å studere. Mange ikke-vestlige studenter vil miste muligheten til å studere i Norge, og utdanning i Norge vil være mer for en internasjonal elite. Utdanningsinstitusjonene vil kunne orientere seg mer mot de studentene som genererer profitt, heller enn å strebe etter å tiltrekke seg de beste studentene. NSOs løsningsforslag: Generell brukerbetaling i Norge Alle obligatoriske læremidler utover pensum må dekkes av institusjonen eller ved at studentene får et stipend som dekker kostnaden. Alle studierelaterte utgifter må minimeres, enten ved å fjerne omkostningene eller ved å øke studiestøtten tilsvarende. Alle studenter skal ha reell lærefrihet, og kjøp av kompendier, læremidler og lignende skal være frivillig. Skolepenger for norske studenter i utlandet Ved utvekslingsavtaler må institusjonene lage avtaler som gjør at norske studenter ikke må betale skolepenger ved vertsinstitusjonen. Studenter skal ikke betale skolepenger ved joint degrees dersom deler av graden tas ved en norsk institusjon. Det må gis skolepengestøtte gjennom Lånekassen slik at studenter kan ta hele eller deler av sin utdanning ved utenlandske institusjoner som krever skolepenger, både på bachelorog masternivå. Skolepenger for internasjonale studenter i Norge Det må settes i gang tiltak for å effektivisere søknadsbehandlingen. Et alternativ er et nasjonalt opptakskontor for internasjonale studenter, som også kan bidra til å samle spisskompetanse om verifisering av dokumenter. Et slikt kontor må fullfinansieres over statsbudsjettet. Hvis man mottar masseproduserte søknader fra enkelte land, og det er mistanke om at disse kommer fra agenter, må dette møtes med informasjonskampanjer om søknadsprosesser i de landene der agentene opererer. Slike kampanjer må finansieres av myndighetene. Utdanningsinstitusjonene kan sette et tak for hvor mange internasjonale studenter de ønsker å ta opp. Vedlegg 2 til sak LS5 06.14-14/15: Gjeldende politisk dokument om gratisprinsippet side 2