Tema: klima og miljø

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: klima og miljø Først i dette dokumentet står kapittel 7, som omhandler klima og miljø i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell innledning. Etter den politiske plattformen følger kapittel 8 som heter Investeringer og kapittel 9 som heter Andre områder. Her finner man også noe av Changemaker sin politikk om klima og miljø. Dersom du ønsker Changemaker sin politiske plattform i sin helhet, altså med alle politiske tema, finner du den her: http://changemaker.no/om-changemaker/ 1 Innledning Changemakers plattform er bygget på formålsparagrafen og gjenspeiler det Changemaker mener er de viktigste årsakene til den urettferdige fordelingen i verden. Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende og strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Fokuset ligger på problemene som skapes i land i Nord og vestlige institusjoner, men som rammer land og mennesker i Sør. Fattigdom er ikke tilfeldig, men har blitt skapt av mennesker opp gjennom historien. Siden mennesker har skapt urettferdigheten og fattigdommen, er det også mennesker som kan endre dette. 7 Klima og miljø Klima- og miljøendringer er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Tørke, flom, storm og andre endringer i klima og miljø sprer sykdom, skaper sult og driver mennesker på flukt. Klimaendringene er et stort urettferdighetsproblem. Rike land har størstedelen av ansvaret for klimautslippene, mens det er verdens fattige som opplever konsekvensene sterkest. Dette fordi de ofte lever i områder som er spesielt utsatt, lever direkte av naturressurser og ikke har det sikkerhetsnettet som vi har i rike land. I tillegg til klimaendringer opplever vi også store miljøendringer som jorderosjon, landdegradering og tap av biologisk mangfold. Dette er ikke noe nytt i historisk sammenheng, men de menneskeskapte klimaendringene forsterker miljøendringene, og miljøet har aldri endret seg så raskt som nå. I tillegg forsterker miljøendringer konsekvensene av klimaendringene. Changemaker mener klima- og miljøendringer først og fremst skyldes overforbruk av ressurser i rike land, og at teknologiske fremskritt alene ikke kan løse klima- og miljøproblemene. Changemaker mener ansvaret for klima- og miljøendringene først og fremst ligger hos myndigheter, beslutningstakere og bedrifter. Changemaker oppfordrer likevel enkeltmennesker til å redusere eget forbruk av elektrisitet, drivstoff og materielle gjenstander. Myndighetene må legge til rette for dette. 7.1 Globale klimautfordringer 7.1.1 En global klimaavtale

FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at vi må redusere klimagassutslippene i rike land med 25-40 prosent innen 2020 for å ha en mulighet til å begrense den globale temperaturstigningen til to grader, og unngå irreversible klimaendringer. For å få til dette er det nødvendig med en omfattende global klimaavtale, hvor alle rike land er forpliktet til utslippskutt og fattige land får finansiert utslippsbegrensende tiltak. Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer må sees i sammenheng med hverandre. Ansvaret må fordeles på land ut i fra ulike faktorer som BNP, utslipp per innbygger og historiske utslipp. De fattigste landene bør være fritatt økonomisk ansvar i en ny global klimaavtale. Norske myndigheter må være en drivkraft for å skape en sterkere internasjonal klimaavtale der rike land tar særskilt ansvar. Dette må skje både ved å redusere utslipp i rike land, og ved å bidra med finansiering og teknologioverføring til tilpasning og utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland. Økonomiske midler til tilpasning til klimaendringer og utslippsreduserende tiltak må ikke finansieres gjennom bistandsbudsjettet, og må heller ikke bli gitt som lån. Det er urettferdig at de som har sluppet ut minst klimagasser skal rammes dobbelt av både klimaendringer og en ny gjeldsbyrde. Rike land må skaffe til veie kilder for finansiering og fylle det grønne klimafondet med penger. En må sikre at 50 prosent av pengene går til klimatilpasningstiltak. En stor andel av pengene må komme fra offentlige budsjetter, og Norge må ta sin del av ansvaret ved å bevilge minst 1 % av bruttonasjonalinntekten (BNI) per år til Det Grønne Klimafondet (GCF). Disse pengene må komme i tillegg til minst 1 % bistand. For å nå målet om 100 mrd dollar i året innen 2020, trenger en finansiering fra et bredt spekter av kilder. Innovative finansieringskilder som beskatning av utslipp fra internasjonal transport og finanstransaksjoner (Robin Hood-skatt), har potensiale til å generere store summer og bør inkluderes i dette. Eiendomsrettigheter på teknologien må ikke forhindre denne overføringen eller skape økonomiske kostnader for utviklingsland. I tillegg må det erkjennes at det i mange tilfeller allerede eksisterer tradisjonell teknologi for tilpasning og vern av naturressurser i mange lokalsamfunn. Slik teknologi er billigere og kan fungere bedre under lokale forhold enn moderne teknologi. Høyteknologi må derfor være et tilbud, men ikke påtvinges utviklingsland. Det er noen konsekvenser av klimaendringer man ikke kan tilpasse seg til, som for eksempel havnivåstigning og ekstreme naturkatastrofer. Norge må jobbe aktivt for at spørsmål rundt tap og skade som følge av klimaendringer prioriteres høyt i forhandlingene i UNFCCC. Kapasitetsbygging må stå sentralt i arbeidet med en global klimaavtale. Kunnskap og sterke institusjoner i Sør er viktige ledd i møte med klimautfordringene. Unges deltagelse, formell og uformell utdannelse er avgjørende i denne sammenhengen. Klimagassutslipp fra internasjonal luft- og skipsfart skal i dag kun registreres og ikke beskattes. Dette har mye å si for omfanget av både vare- og persontransport, og avspeiler ikke følgene disse påfører miljøet. Norge bør jobbe for at slike utslipp beskattes, og at en betydelig del av inntektene går til klimatiltak i Sør. Utslipp fra militær sektor er også fritatt for reguleringer. Denne sektoren medfører store utslipp og må derfor omfattes av reguleringer i samsvar med nivået for reguleringer påført andre sektorer. Siden etableringen av slike mekanismer vil skje i

andre fora enn klimaforhandlingene, må det sikres at de er i overensstemmelse med prinsippet om felles, men ulikt ansvar. 7.1.2 Biodrivstoff og matsikkerhet På grunn av økt levestandard i mellominntektsland kommer det stadig flere biler på veiene. Selv om det viktigste er å få redusert utslippene fra transporten, blant annet gjennom satsing på kollektivtransport, er det et uunngåelig faktum at verden ikke vil slutte å kjøre bil. Derfor må fornybar energi gradvis ta over for fossile energikilder. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimautslipp, og samtidig bidra til økonomisk utvikling for fattige bønder. For eksempel kan biogass redusere klimagassutslipp fra jordbrukssektoren, og Changemaker mener derfor at det er viktig å videreutvikle biogassteknologi både for storskala- og småskalalandbruk. For at dyrking av biodrivstoff skal kunne forsvares, må arealbruket ikke konkurrere direkte med matproduksjon. Det er dessuten viktig at man legger hele livssyklusen til grunn, inkludert omlegging av arealbruk, når man vurderer om biodrivstoff har en reell karbongevinst i forhold til tradisjonelle fossile energikilder. Videre mener Changemaker at det også må garanteres for at småbønder som dyrker planter til produksjon av biodrivstoff sikres sin rettferdige del av fortjenesten, slik at det ikke ødelegger for bondens levekår. I mange tilfeller skaffes landjord, til dyrking av biodrivstoff, ved hjelp av landran. Changemaker er imot landran. 7.2 Norges klimapolitikk 7.2.1 Nasjonal og regional utslippspolitikk Et lavkarbon-samfunn kan være innen rekkevidde i løpet av første halvdel av det 21.århundre, men det forutsetter politisk vilje til omstilling. Norge må kutte sine utslipp med minst 40 % innen 2020, og bli utslippsnøytralt innen 2030. Minst 3/4 av utslippskuttene må være reelle utslippskutt nasjonalt i forhold til 1990. Norges mål for utslippskutt må gjenspeile det reelle behovet for utslippskutt i verden for å nå togradersmålet, og ikke bare styres etter hva det er politisk vilje for i dag. Sektorene med høyest energiforbruk og klimagassutslipp i Norge er industri, transport og bygninger. Derfor mener Changemaker at hensyn til utslippsreduksjoner og energieffektivitet må veie tungt når nye politiske føringer fastsettes innenfor disse sektorene. Forpliktelser om utslippsreduksjoner i ulike sektorer bør om nødvendig lovfestes for å sikre at de blir fulgt opp. I arbeidet med å redusere nasjonale utslipp og legge om til en grønnere økonomi, må utvikling og utbygging av fornybare energikilder prioriteres høyt. Energiproduksjonen i Europa i stor grad basert på fossile energikilder. Norge har stort potensial for å eksportere energi / utveksle effekt ved å øke produksjonen av fornybar energi, eller utnytte lagringskapasiteten i vannkraftmagasinene. Changemaker mener at potensialet for utslippsreduksjon av klimagasser i Europa eller internasjonalt, bør veie tungt i debatten om utbygging av strømnettverket innenlands og mellom Norge og Europa, og i debatten om etablering av ny kraftkrevende industri. Kvotehandel spiller en betydelig rolle i Norges klimapolitikk. Changemaker mener at Norge ikke kan kjøpe seg fri fra nasjonale utslippskutt. Ved kjøp av kvoter i utviklingsland må Norge utvise skepsis, slik at både den reelle effekten av kvotene og konsekvensene for lokalmiljøet er grundig dokumentert.

Tilstrekkelig høy kostnad på CO2-utslipp vil kunne flytte energiforbruket mot mindre utslippsintensive energikilder. Changemaker mener at CO2-kostnaden i det europeiske markedet må økes for å reflektere den reelle klimabelastningen av CO2-utslippene. Changemaker ser på karbonfangst og lagring som et av mange verktøy i kampen for å redusere utslipp globalt. CCS kan være et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp fra blant annet industri hvor CO2 er del av kjemiske prosesser, men må ikke være en unnskyldning for å senke tempoet i omleggingen fra fossile energikilder. Det må derfor komme som et tilskudd til andre teknologier, og ikke som en hovedløsning. Norge har et ansvar for å finansiere utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland, og slike tiltak må ikke komme i stedet for tiltak vi gjør for å redusere utslipp på hjemmebane. Oljefondet er opparbeidet på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Oljefondet blir utdypet på punktet om alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klimaskade. Se også kapittel «8.1.1 Etikk i oljefondet». Changemaker setter spørsmål ved måten opprinnelsesgarantier for fornybar strøm selges og blir eksportert. Klimabevisste kunder må ikke få misvisende informasjon om i hvilken grad strømmen de kjøper er fornybar. Strøm som selges uten opprinnelsesgarantier må ikke markedsføres som ren energi, og det må gjøres tydeligere for strømkunder hvor stor andel av strømmen som selges med fornybare opprinnelsesgarantier. Norske myndigheter må legge til rette for en betydelig mer klimavennlig hverdag for enkeltmennesker, ved blant annet satsing på tilgjengelig miljøvennlig transport og energiøkonomiserende tiltak. 7.2.2 Petroleumsindustrien Som en storeksportør av olje og gass har Norge et betydelig ansvar for den globale klimakrisen. Utlysning og tildeling av nye blokker for letevirksomhet må foregå i et tempo som tar hensyn til klimautfordringen verden står overfor. Derfor er Changemaker i mot at Norge skal åpne nye områder for petroleumsvirksomhet. Videre mener Changemaker at den eksisterende olje- og gassvirksomheten må trappes ned. Dersom vi skal nå to-gradersmålet, må 2/3 av verdens kartlagte fossile ressursene bli liggende i bakken. Det er viktig at industrier i den fossile sektoren ikke gis urettferdige konkurransefortrinn i forhold til fornybar og annen industri. Spesielt mener Changemaker at insentivene for økte investeringer i fossilnæringen må endres. Dette omfatter blant annet særegne avskrivningsregler. Changemaker anerkjenner at forbrenning av gass for kraftproduksjon har mindre klimagassutslipp enn kullkraft. Likevel må ikke klimagevinsten ved å skifte fra kull til gass brukes som et argument for å øke produksjonen av fossil energi generelt. Nye gasskraftverk vil i praksis alltid være i konkurranse med utbygging av fornybar energi. Gass bør derfor kun i teorien være et alternativ til kullkraft dersom det kan vises at dette verken hindrer utbygging av fornybar energi, støtter økt generelt energibruk, eller hindrer at togradersmålet kan nås. Da dette etter all sannsynlighet ikke vil la seg gjennomføre, mener Changemaker at gass ikke kan erstatte kull på en klimavennlig måte.

Changemaker er imot utvinning av skifergass, oljesand og andre fossile energikilder med særs stor miljøskade forbundet med utvinning og produksjon. 7.3 Andre miljøutfordringer 7.3.1 Transnasjonale selskaper og miljøstandard I industrien finnes det ulike regelverk fra land til land. Dette gjelder også på miljøområdet. Sprikende regler har ført til at noen selskaper har flyttet virksomheten sin til områder der kravene om miljøstandard er færre og mildere. Dette er ofte områder i utviklingsland med fattig lokalbefolkning. Miljøskadene industrien påfører går ut over lokalbefolkningen som får konsekvensene i form av forurenset drikkevann, dårligere landbruksvilkår og sykdommer. Changemaker mener at det derfor bør innføres et internasjonalt regelverk som forhindrer at fattige land kan bli fristeder for forurensing. Industri og næringsliv bør være med og bidra til en bærekraftig utvikling, ikke til fattigdom og miljøskader. Changemaker mener derfor at norske bedrifter i utlandet og deres underleverandører må ivareta klima- og miljøhensyn, også ut over minimumskrav i internasjonale avtaler og regelverk. 7.3.2 Eksport av farlig avfall fra nord til sør Baselkonvensjonen skal forhindre at farlig avfall blir eksportert fra Nord til Sør. Likevel eksporteres stadig farlig og/eller giftig avfall til utviklingsland, for eksempel i form av gamle skip eller elektronikkavfall. I dag går 95 % av verdensflåtens farlige avfall til utviklingsland. Dette blant annet på grunn av utviklingslands billige arbeidskraft og mangelfulle standarder innenfor miljø og sikkerhet når det gjelder til dumping av giftig avfall. De fleste skip som hugges opp i dag inneholder store mengder asbest, PCB, tungmetaller, olje og andre giftige stoffer. Det farlige avfallet skader tusenvis av mennesker og miljøet rundt dem. Problemet er svært alvorlig i områdene hvor dette forekommer. Changemaker mener at Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot beach breaking, selv om den nye konvensjonen under FNs skipsfartsorganisasjon legitimerer dette. 7.3.3 Atomkraft Changemaker ser ikke på dagens atomkraft som en varig løsning på verdens klima- og energiutfordring. Atomkraft slipper ut betydelig mindre CO2 enn fossile energikilder, men etterlater seg avfall som må lagres i millioner av år. Samtidig bør ikke eksisterende moderne atomkraftverk legges ned hvis ikke denne energimangelen dekkes inn ved lavere forbruk eller fornybare energikilder. Den må ikke dekkes inn av kullkraft. En varig løsning må likevel basere seg på fornybare energikilder. 7.3.4 Klima og miljøflyktinger Klima- og miljøendringer er en av mange årsaker til at mennesker er på flukt. det er grunn til å tro at klima- og miljøendringer i fremtiden vil stå for en økende andel av verdens flyktningsstrømmer. Det er derfor avgjørende at mennesker som er drevet på flukt av klimaog miljøendringer får samme krav på beskyttelse i FNs flyktningkonvensjon som konvensjonelle flyktninger. Norge må jobbe aktivt for at FN skal gi Klima- og miljøflyktninger status og rettigheter som flyktninger. Norge må også ta i mot flere mennesker drevet på flukt av klima- og miljøendringer.

[Ytterligere informasjon angående Changemakers klimapolitikk finnes under avsnitt 8.1.1: Etikk i oljefondet, og 9.3: Skatt på finanstransaksjoner.] 8 Investeringer 8.1 Oljefondet Oljefondet er verdens største statlig eide fond, og Changemaker mener det er viktig at fondet forvaltes på en ansvarlig måte. 8.1.1 Etikk i Oljefondet Oljefondet har som formål å tjene penger til framtidige generasjoner og en forpliktelse til å tjene pengene på etisk vis. Changemaker mener at profitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. Oljefondet er opparbeidet på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Oljefondet blir utdypet på punktet om alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klimaskade. Det er viktig å investere i selskaper som løser klimaproblemer, ikke skaper dem. Investeringer i bærekraftige selskaper og fornybar energi bør derfor prioriteres. Å sikre at Norge ikke gjør seg delaktig i og tjener penger på menneskerettighetsbrudd er et stort ansvar. Oljefondet har derfor et av verdens beste systemer for etisk forvaltning. Men regjeringen foreslår nå å svekke denne. Gjennom forslag om å legge ned etikkrådet og gi ansvaret for de etiske retningslinjene til Norges Banks Investments Managemaent (NBiM), trues åpenheten i den etiske forvaltningen og uavhengigheten til de etiske vurderingene. Vi står i fare for å sette avkastingshensyn av våre menneskerettslige forpliktelser. Manglende åpenhet og lang behandlingstid i Finansdepartementet viser behovet for omstrukturering i forvaltningen av fondet. For å fange opp de menneskerettighetsbruddene som etikkforvatningen i dag ikke har kapasitet til å adressere mener Changemaker at det må bevilges økte ressurser til det etiske arbeidet i Oljefondet. Økte ressurser til etisk arbeid i Oljefondet kan komme i form av flere ansatte i Etikkrådet og Etikkrådets sekretariat. Det kan også dreie seg om økte ressurser til styrking av det ansvarlige eierskapsarbeidet hos Norges Bank Investment Management (NBIM). Dette kan også sikre bedre samkjøring av de to forvaltningsorganene Etikkrådet og NBIM. Etikkrådets funksjon er å ivareta gjeldende etiske forpliktelser. De gjør et grundig arbeid i sin etterforskning av mulige menneskerettighetsbrudd, men dette arbeidet blir i dag ofte overprøvet av Finansdepartementet. Menneskerettighetsbrudd er i seg selv uakseptable og skal ikke veies opp mot finansielle eller utenrikspolitiske hensyn. Å gi Etikkrådet vedtaksmyndighet vil sikre en uavhengig vurdering av etiske forpliktelser og på denne måten vil man kunne unngå potensielle interesseblandinger. Slik vil etikken får den plassen den skal ha. 8.1.2 Oljefondet og statsobligasjoner

En statsobligasjon er et verdipapir utstedt av myndighetene i et land for å få tilgang til langsiktige finanser. Å utstede en obligasjon er en måte å låne penger på og å kjøpe en obligasjon vil da si at man investerer i gjeld. Statsobligasjoner utgjør mellom 15 og 20 prosent av SPUs investeringer og per desember 2011 eide fondet statsobligasjoner i 44 land. Disse investeringene er i motsetning til resten av Oljefondet ikke underlagt noen etiske retningslinjer. Den eneste begrensingen for statsobligasjoner er at det ikke kan investeres i land som har internasjonale sanksjoner, som Norge har sluttet seg til, rettet mot seg. Pengene som Oljefondet har investert gjennom kjøp av obligasjoner er ikke øremerket, men går vanligvis direkte inn i en statskasse. Man har derfor ikke mulighet til å sikre seg mot at pengene går til illegitime formål. Dette er problematisk når Norge investerer i land som er involvert i krig, væpnede konflikter eller der myndighetene er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd. Norske myndigheter ønsker å fremstå som etisk ansvarlige når det kommer til forvaltningen av Oljefondet, men mangelen på etiske retningslinjer for kjøp av statsobligasjoner bryter med dette bildet. Changemaker mener at Norge, som eier av verdens største statlige investeringsfond, har et ansvar for alle sine investeringer. Investeringer i statsobligasjoner må også vurderes ut i fra etiske retningslinjer samt underlegges regelverk for ansvarlig långivning. UNCTADs rettningslinjer for ansvarlig lovgiving bør være et minstekrav. 8.2 Investeringer i utviklingsland De siste tiårene har det vært en voldsom økning i utenlandske direkteinvesteringer (FDI), men det er svært usikkert om dette har ført til økonomisk vekst og utvikling i fattige land. Gode investeringer i utviklingsland kan være med på å skape flere jobber og gi andre positive ringvirkninger. Men for at investeringer skal gi positive ringvirkninger, og for å hindre at de har negative effekter, er det viktig med gode rammeverk og reguleringer. Om en investering er god eller dårlig avhenger også av type investering og i hvilke sektorer det investeres i. Changemaker mener det er viktigere å fokusere på kvaliteten på investeringer enn på hvor mye som investeres. Det gjeldende internasjonale regelverket på investeringer, gjennom TRIMS, BITs og andre avtaler, er langt fra tilstrekkelig for å sikre gode investeringer, og kan også forhindre at investeringer kan gi positive ringvirkninger. Changemaker mener at det bør utarbeides juridisk bindende internasjonale retningslinjer for investorplikter og bærekraftige investeringer. Changemaker mener at Norge bør investere mer av Oljefondet i utviklingsland, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Direkteinvesteringer i små og mellomstore bedrifter i utviklingsland er en nyttig måte å investere på i denne sammenhengen. Dette krever en endring av dagens mandat for Oljefondet, og mer kompetanse og ressurser i Norges Bank på feltet. 8.3 Landran og investeringer i jordbruk For å fø verden i fremtiden må investeringene i matproduksjon i utviklingsland drastisk opp. Samtidig utnytter noen store selskap muligheten til å rane til seg land og rettigheter fra lokalbefolkningen gjennom landbruksinvesteringer. Changemaker mener FAO må utarbeide sterke og bindene retningslinjer for internasjonale investeringer i jordbruksland. 8.4 Investeringsavtaler

En bilateral investeringsavtale er en avtale mellom to land, og gjelder investeringer foretatt av selskaper fra det ene landet i det andre landet. Hensikten er å gi rettigheter til selskaper slik at de blir mer villige til å investere. Tradisjonelt har slike avtaler blitt inngått for å sikre investeringer i land med ustabile regimer eller rettssystemer. Det er imidlertid usikkert om bilaterale investeringsavtaler bidrar til å sikre investeringer da empirisk forskning har gitt sprikende resultater. I dag gis selskapene rettigheter, mens vertslandet fratas reguleringsmekanismer. Investeringsavtalen i WTO (TRIMS) er det viktigste regelverket på den multilaterale fronten. Den forbyr land å stille handelsforstyrrende ytelseskrav til investorer, slik som krav om lokalt innhold. OECD prøvde å utvide rettigheter til investorer i forhandlinger om en ny multilateral avtale, MAI-avtalen. Denne klarte sivilsamfunn og utviklingsland sammen å stanse, nettopp fordi den begrenset politisk handlingsrom og ga store rettigheter til multinasjonale selskaper. Likevel ser vi at de bilaterale investeringsavtalene (BITS) er nær identiske med MAI-avtalen. Bilaterale forhandlinger bør ikke brukes til å presse gjennom avtaler som har blitt avvist i WTO. Norge bør derfor ikke inngå investeringsavtaler med utviklingsland. Changemaker mener at Norge må jobbe aktivt for at utviklingsland skal få anvende de nødvendige virkemidlene for å sikre eierskap til egne ressurser, både i forbindelse med multi- og bilaterale investeringsavtaler. I tillegg må Norge jobbe aktivt for å få på plass internasjonale retningslinjer for investorplikter. 8.5 Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder Flere norske bedrifter spiller en rolle i konflikt- og okkuperte områder. Dette gjør de ved å drive næringsvirksomhet med regimer som bryter menneskerettighetene og/eller handler i strid med folkeretten. Dette ser vi for eksempel i Vest-Sahara, Israel og Filippinene. Changemaker mener dette er med på å legitimere og opprettholde undertrykkingen som foregår, og at det er galt at norske bedrifter profitterer på denne typen undertrykking. Norsk næringslivs investeringer i bedrifter i ulovlig okkuperte områder er etisk uansvarlig og må ikke finne sted. 9 Andre områder 9.1 Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility CSR) Changemaker arbeider for at norske bedrifter skal utvise ansvarlighet og redelighet i de samfunn de opererer i. Det innebærer blant annet at de må sikre menneskerettighetene, ta avstand fra barnearbeid, sikre gode arbeidsvilkår for arbeiderne, og ivareta og beskytte miljøet. Dette bunner i det etiske syn at bedrifter har et ansvar som går utover deres økonomiske egeninteresse. Videre er det grunn til å føre strengere kontroll ved bruk av underleverandører i u-land som norske selskap benytter. Disse underleverandørene må følge etiske krav etter norsk standard. Changemaker mener at norske bedrifter i utlandet må utvise ansvarlighet og redelighet i det samfunnet en opererer i. De må anerkjenne et ansvar som går utover den rent økonomiske selvinteressen, og sørge for at FNs menneskerettigheter, barnekonvensjonen, ILOs kjernekonvensjoner og nasjonal lovgivning blir holdt. Dette må sikres i et juridisk bindende regelverk. For å oppnå dette ønsker vi likevel ikke en direkte boikott av varene, da det ofte kun resulterer i arbeidsledighet og rasering av lokalsamfunn. Forbrukernes press mot fabrikkeiere og

selskaper er viktigere virkemidler for å oppnå bedre arbeidsforhold og arbeidervilkår. Det er viktig at dette gjøres i dialog med arbeiderne, slik at man unngår at situasjonen forverres. 9.2 Fordeling Økonomisk utvikling er nødvendig for at utviklingsland skal komme seg ut av fattigdom. Likevel kommer ikke økonomisk vekst nødvendigvis de fattigste til gode og økonomisk vekst er på langt nær et tilstrekkelig middel i kampen for en retteferdig verden. For hver $100 pr. person, den globale økonomien vokste på 90-tallet fant kun 60 cent av disse veien til de som levde under verdensbankens grense for absolutt fattigdom. Skal de som lever på under én dollar dagen få én dollar til, må vi ha en global vekst på $166 pr. person. Konsekvensene av en slik global økonomisk vekst er enorme med tanke på klimaet og miljøet. 9.3 Skatt på finanstransaksjoner Verdens fattigste er de som rammes først og mest av klimaendringer og global økonomisk vekst alene er derfor verken en rettferdig eller bærekraftig måte å få mennesker ut av fattigdom på. Changemaker mener fordeling av ressurser er vel så viktig som generering av ressurser. En liten skatt på finansielle transaksjoner som handel av valutta, aksjer og derivater kan brukes til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. En slik skatt på finanstransaksjoner (FTT) har fått økt politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen, både fordi den fører til mindre spekulasjon, økte muligheter for regulering og fordi den kan generere store inntekter. Changemaker mener det er viktig at en slik skatt brukes for globale kollektive goder, som vil komme fattige til gode, for eksempel til å bekjempe klimaendringer. 9.4 Norsk bistandspolitikk Det langsiktige målet må være at bistanden skal kuttes ut. De grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet må bekjempes slik at bistand på sikt blir overflødig. Norsk bistand må være rettighetsbasert og arbeide gjennom myndiggjøring av bistandsmottakere for at de selv kan ta grep om sin egen utvikling. Rettighetsbaseringen må gjenspeiles i problemanalyse, løsningsforslag, kommunikasjon og utforming av virkemidler. Changemaker mener at norsk bistand skal være rettet mot bekjempelse av fattigdom og undertrykkelse. Bistanden må være basert på behov definert av mottakeren, og ikke etter norske næringspolitiske interesser. Bistanden må ikke direkte eller indirekte bindes opp til kjøp av varer eller tjenester i giverlandet, og må ikke blandes sammen med støtte til norsk næringsliv. Changemaker mener at kvinnenes rettigheter skal vektlegges i all norsk bistandspolitikk. Kvinner utgjør majoriteten av verdens fattigste og er den gruppen som blir hardest rammet av systematisk undertrykking og urettferdig makt- og ressursfordeling. Norsk offentlig bistand må være på minst 3 % av BNP. Utgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge, klimatilpasning og utslipssreduksjoner samt andre tiltak for å redusere forskjellene mellom Nord og Sør, som for eksempel gjeldsslette og kompensasjon for hjernetyveri, skal ikke komme under denne summen. Norge må arbeide aktivt for at andre industriland skal gjøre det samme. Bistanden må samordnes med andre politiske virkemidler slik at de styrker hverandre for å redusere gapet mellom rike og fattige land. Changemaker mener at bistand per i dag er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig.

Changemaker mener at norsk offentlig bistand i stor grad bør gå til oppbygging av det sivile samfunn i Sør. Utvikling av menneskelige ressurser bør bli vektlagt fremfor teknisk og materiell støtte. Changemaker mener at bistand bør handle om mer enn å gi penger, bistand bør også handle om politikk. Changemaker utfordrer norske bistandsorganisasjoner til å ta inn beslutningspåvirkning som en sentral del av sin virksomhet. Bistandsorganisasjoner har et spesielt ansvar for å arbeide politisk med Nord-Sør-spørsmål, fordi de har en direkte link til grasroten i Sør og dermed kan målbære de politiske kravene fra organisasjoner og mennesker i ulike samarbeidsland. 9.5 Mikrokreditt Changemaker anerkjenner mikrokreditt som et av virkemidlene for å gjøre slutt på verdens fattigdom. Dette bare så lenge institusjonenes eiere ikke aktivt profiterer på mikrolånene, men spytter det eventuelle overskuddet tilbake i selskapet, slik at det igjen kan lånes ut. 9.6 Norsk utviklingsdebatt Vår forståelse av verdens urettferdighet formes av måten den framstilles på i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker eller land som er rammet av urettferdighet framstilles som hjelpeløse objekt. Dette bygger opp under en feilaktig forestilling om at mennesker i fattige deler av verden har mindre evne til å påvirke sin situasjon og at de derfor er avhengige av snille givere i rike land. Changemaker mener at urettferdigheten i verden skyldes urettferdige strukturer. Vi ser det som vår rolle å fremme disse strukturelle årsakene til urettferdighet i utviklingsdebatten. 9.7 Rasisme Vårt menneskesyn utfordres i dag av oppfatninger som graderer mennesker etter hudfarge og etnisitet. Fremmedfrykt og rasisme brukes til å sette folk opp mot hverandre, både i dagliglivet og i storpolitiske sammenhenger. Slik usynliggjøres de virkelige konfliktlinjene. Mennesker med annen hudfarge, kultur, legning, etnisitet eller religion gjøres til syndebukker for sosiale, politiske og økonomiske problemer. Changemaker mener alle mennesker har samme grunnleggende rettigheter, og bør ha samme muligheter. Kulturelle forskjeller er en berikelse, ingen trussel. Vi vil skape et samfunn med rom for mangfold og fellesskap: Vi har mye å lære og mye å lære bort. 9.8 Utdanning Utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. Utdanning i Nord bør legge til rette for en bedre forståelse av forholdet mellom Nord og Sør og hva utviklingsbegrepet innebærer. I dag legger store internasjonale organisasjoner som gir lån og bistand mye av premissene for utdanning i Sør. Gjennom kondisjonell bistand og strukturprogrammer blir skolebøker, undervisningsspråk og læreplaner bestemt av land og organisasjoner i Nord. Changemaker mener det er viktig å sette fokus på at land i Sør selv må legge premissene for utdanningen, med utgangspunkt i nasjonale og lokale behov. 9.9 Åpen kildekode og åpne standarder Åpen kildekode og åpne standarder er viktige bidrag for å øke tilgangen til teknologi og teknologiutvikling i alle deler av verden. Bruk av åpen kildekode og åpne data kan også bidra positivt internasjonalt i krisesituasjoner. Norge må sørge for at eventuelle nye patentrettigheter for programvare ikke utsletter potensialet for åpen kildekode. Changemaker oppfordrer

enkeltmennesker, organisasjoner, bedrifter og norske myndigheter til å støtte bruk og utvikling av åpen kildekode og åpne standarder. 9.10 Asylpolitikk Norge er en oljenasjon, en av verdens største våpeneksportører og deltar i en offensiv krig i Afghanistan. Dette gjør at Norge har et særlig ansvar for å føre en solidarisk og human flyktninge- og asylpolitikk. Barn uten foreldre er de mest sårbare i en konflikt. Changemaker mener enslige asylsøkere under 18 år må få den varige tryggheten de trenger, og bli behandlet i tråd med FNs barnekonvensjon. Det å gi barn midlertidig opphold, for så å sende dem tilbake til en usikker fremtid når de er myndige, er inhumant. All retur av flyktninger må foregå i tråd med FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) retningslinjer. En solidarisk og human asylpolitikk innebærer også å gi asylsøkere lov til å jobbe og studere mens asylsøknaden behandles.