Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner kan også utvikle jursvulster en sjelden gang. Svulster kan dannes over hele kroppen men vanligvis under armene, på brystet og i lysken. Den er en type kreft (ukontrolert celledeling) som vanligvis ikke sprer seg til andre deler av kroppen. Som oftest er svulsten inkapslet i et slags membran som gjør at det er mulig å flytte litt på den om du forsiktig dytter den rundt. Om man lar svulsten vokse ukontrollert vil den kunne veie like mye som kropsvekta til rotta eller mer. En jursvulst er rund i form og ligger oftest rett under huden. Vanligvis begynner svulstene som myke og blir hardere etter hvert som de vokser. Dette skyldes kalsifisering på grunn av kalsium som samles i membranet rundt svulsten. Rotta får ikke vondt om du tar på svulsten og klemmer forsiktig. I usteriliserte hunnrotter utvikles jursvulst oftest etter at rotta har fyllt 12 måneder, og sjansen øker betydelig fra de er 18 måneder gammel. Svulsten i seg selv er ikke alltid et problem, men heller det at rottas mobilitet hemmes betraktelig på grunn av størrelsen på svulsten. Figur 1: Rotte med stor jursvulst, hemmet bevegelsen til rotta (Bilde: Lisbeth Larm) Figur 2: Rotte med jursvulst under høyre fremben (Bilde: Lisbeth Larm)
Forebyggende tiltak Det er flere måter man kan forebygge svulster, eller hemme veksten på svulster som allerede har brutt ut. Den sikreste er å sterilisere hunnrottene. Dette er mest effektivt i en alder av 3-6 måneder, men hjelper uansett når det er gjort. Visse forsøk viser at sterilisering reduserer risikoen for jursvulst fra 70% til bare 4%. I Norge er det ikke vanlig å sterilisere hunnrotter, og det er en veldig stor påkjenning for rotta. Det tar lang tid før de kommer seg, og komplikasjoner kan oppstå som i værste tillfelle ender med at rotta dør. Man kan også gi hormoner som blokkerer tilgangen til estrogen, som for eksempel tamoxifen. Dessverre er det en del rotter som ikke liker smaken på medisinen, noe som kan føre til mere stress en det er verdt. Ved å gi en fettfattig, kalorifattig sunn diett blir sannsynligheten for å få jursvulst betydelig mindre, spesielt viss den er kombinert med grønnsaker og frukt som har vist seg å være kreftmotvirkende som for eksempel soyabønner, eple, brokkoli og tomater. Mange studier har vist sammenhenger mellom overvektighet og svulst-dannelse. Avl for å forebygge svulster er vanskelig, men mulig. Det er ingen rottebestander i Norge som er kjent for å ha veldig få svulster i slekten. Hannrotter får veldig sjelden jursvulst, så velger man hanner er man realtivt trygg. Hva gjør jeg viss rotta får jursvulst? Når rotta har fått jursvulst må du ta noen valg anngående rottas fremtid. Det vanligste er å vente en stund for å se om den vokser raskt eller sakte. Om den vokser raskt må man bestemme seg fort om man skal operere eller ikke. Det anbefales ikke å operere rotter som er gamle og svake eller syke, da en operasjon krever at de blir bedøvet. For svake rotter er det en stor risiko å ta. Om rotta er sunn og sprek er det en mye mindre risiko i å operere. Selvfølgelig er det en sjanse for at en ny jursvulst dannes senere i livet til rotta, hos usteriliserte rotter er det en ganske stor sjanse, men ofte dør rotta av andre naturlige årsaker før dette blir et problem. Man kan gjerne tenke seg godt om før man bestemmer seg om operasjon, sterilisering eller hormonbehandling er det beste for rotta. Jursvulstens utvikling Jursvulsten vil fortsette å vokse resten av livet til rotta om den ikke er fjernet eller hormontilførselen blir redusert. Jursvulster stjeler næring fra kroppen, og en rotte med svulst vil vanligvis spise veldig mye i et forsøk på å opprettholde kroppsvekten. Etter hvert som den vokser seg større vil rotta bli magrere og svakere. Da vil rotta bli letargisk og ikke spise, rett og slett fordi den ikke har krefter til det. Fordi noen svulster vokser meget fort kan deler av den ikke få nok blod, dø og bli fyllt med puss. Noen svulster derimot vokser nesten ikke i det hele tatt og forblir små veldig lenge. De fleste jursvulster er godartete, og kan lett opereres vekk, men noen er ondartete og kan ikke fjernes ved operasjon. Når kan jeg operere bort jursvulsten? Teknisk sett kan man operere bort jursvulsten med en gang man finner den. Jo mindre den er, desto enklere blir operasjonen. Likevel velger de fleste å vente en stund for å se hvor fort den vokser, og om det virkelig er jursvulst. Velg heller en dato der du har tid til å passe på rotta i to-tre dager fremover for å sjekke at såret holder seg lukket og ingen komplikasjoner oppstår. Hva skjer under operasjonen?
Operasjon av jursvulst er relativt enkel. Først åpner vetrinæren huden over svulsten. Så skjæres svulsten løs og fjernes. Til slutt syr vetrinæren igjen såret. Selve operasjonen tar rundt 10 minutter. Før operasjonen må rotta bedøves, noe som oftest gjøres med en sprøyte med lokal bedøvelse i tillegg til innsovningssprøyten. Noen vetrinærer setter også en sprøyte med væske sånn at rotta ikke blir dehydrert etter operasjonen. Etter operasjonen bør rotta få en sprøyte med oppvåkningsmiddel. Da vil den komme til bevissthet i løpet av ca. en halv time. Figur 3: Her er pelsen rundt svulsten barbert bort, den er veldig stor, større en rottas egen kropsvekt. (Bilde: Long Beach Animal hospital) Figur 4: Her er svulsten fjernet fra rotta og kan sammenlignes med en dime (ca på størrelse med en 50 øring) (Bilde: Long Beach Animal hospital) Figur 5: Her er såret sydd igjen etter operasjonen. (Bilde: Long Beach Animal hospital) Hva skal jeg gjøre etter operasjonen? Etter operasjonen er rotta vanligvis svimmel og ukordinert, noe som kan vare resten av dagen. Da er det viktig å la den være i fred i et trygt bur hvor den ikke kan skade seg. Rotta vil ofte slikke på såret og rive ut stingene, men det går vanligvis bra. Det er viktig å passe på at såret ikke åpner seg
helt. Det er også vanlig at såret blør litt, så lenge det ikke fortsetter å blø lenge, det er er normalt og forårsakes av at kroppen skal fylle igjen «tomrommet» etter svulsten. For å være sikker på at det ikke kommer infeksjon i såret er det lurt å få med antibiotika fra vetrinæren. Hvis det kommer infeksjon i det må man dra tilbake til dyrlegen og få den rette medisinen, noe som er både unødvendig og dyrt om man kan unngå det. Det er også viktig å få smertestillende som rotta kan få noen dager etter operasjonen. Det er ikke alltid nok med bare Metacam! Er man heldig vil såret gro i løpet av en uke. Figur 6 og 7: Disse rottene har operert bort jursvulst, og er på god vei til bedring. Såret gror raskt! (Bilde: Shelagh hall) Behandling uten operasjon Det eksperimenteres med hormonbehandling og alternativ behandling hos rotter med svulster. Medisin som minsker mengden estrogen i kroppen vil bremse veksten på hormonavhengige svulster, og kanskje til og med stoppe den. Sterilisering har den samme effekten, uten at man må gi medisin daglig. Det er også eksperimenter med å injesere små brikker med hormonkontrollerende middel i rotter som varer i opptil 90 dager, men prisen på disse brikkene er høy, så hvor praktisk det er gjennstår å se. Andre svulster kan behandles med fks. Melatonin. Det virker ikke som disse behandlingsmåtene er spesielt vanlige i Norge, muligens fordi gjennomsnittlig levealder på våre rotter er rundt 18 måneder uansett. Om man velger å ikke behandle Hvis rotta er for gammel eller svak, eller svulsten er plassert på et sted det er vanskelig å operere, vil det mest humane være å la den leve til svulsten blir så stor at den går ut over livskvaliteten til rotta. Når man oppdager svulsten er det lurt å bytte diett. Pass på at rotta får masse væske og vitaminer fordi svulsten vil bruke opp mye av kroppens næring. Man kan også følge rådene under «Forebyggende tiltak» for å kontrollere svulsten. Ellers kan man gjøre rottas liv så komfortabelt som mulig ved å tenke på hvordan man innreder buret så den lett kan bevege seg rundt. En syk rotte vil også sette pris på kontakt og nærhet fra deg som eier. Når er det ikke lenger greit å la rotta leve med jursvulst? Når jursvulsten har vokst til en størrelse som går ut over rottas livskvalitet er det ikke lenger greit å la rotta leve. «Så lenge den spiser og drikker går det greit» gjelder ikke alltid når det kommer til jursvulster, fordi rotta ofte spiser veldig mye helt til siste slutt. Det er opp til eieren og vetrinæren å bestemme når grensen er nådd, og velge det beste for rotta.
Kilder: www.ratguide.com www.dyrlegenett.no www.afrma.org Artikkel: Spaying Helps Prevents Tumors av Debbie «the Rat Lady» Ducommun Artikkel: Tamoxifen Can Prevent and Treat Tumors av Debbie «The Rat Lady» Ducommun Artikkel: Tumors Diagnosis In Pet Rats av Mia Carter Artikkel: Tumors in rats av Debbie «the Rat Lady» Ducommun Figur 1-2: Lisbeth Larm Figur 3-5: Long Beach Animal hospital Figur 6-7: Shelagh hall Alle bildene er brukt med skriftlig tillatelse av eierne. De skal ikke kopieres uten lov. Takk til «Matmor» for mye hjelp og veiledning! http://www.lbah.com