Hvordan påvirker belastende erfaringer barn og unges utvikling? Forskningsresultater og implikasjoner for praksis.
Resiliens, definisjon n Fysikk: Et objekt s evne til å komme tilbake til utgangspunktet etter å ha vært strukket eller bøyd Resiliensometer
Stressende livshendelser 100 Ektefelles død 73 Skilsmisse 65 Separasjon 63 Fengselsopphold 63 Nærtstående slektnings død 53 Større ulykke eller alvorlig sykdom 50 Giftermål 47 Oppsagt fra jobben 45 Ekteskapelig gjenforening 45 Pensjonering 44 Viktig forandring i familiens helsetilstand 40 Graviditet 39 Seksuelle problemer 39 Tilvekst i familien 39 Vesentlig forandr. i egen forretningsvirksomhet 38 Vesentlige forandr. i økonomien 37 Nær venns dødsfall 36 Overgang til andre arbeidsoppgaver 35 Vesentlige forandr. i forholdet til ektefellen 29 Vesentlige forandr. i ansvarsområde 29 Sønn/datter forlater hjemmet 29 Problemer med svigerforeldre /barn 28 Stor personlig innsats 26 Ektefelle begynner/slutter arbeid 25 Vesentlige forandr. i leveforholdene 24 Vesentlige forandr. i pers. vaner 23 Problemer med sjefen 20 Vesentlige forandr. i arbeidsforholdene 20 Skiftet bopel 20 Skiftet skole 19 Vesentlige fritidsforandr. 19 Vesentlige forandr. i kirkelige aktiviteter 18 Vesentlige forandr. i sosiale aktiviteter 17 Mindre økonomisk gjeld 15 Vesentlige forandr. i forbindelse med familiesammenkomster 15 Vesentlige forandr. i spisevaner 13 Ferie 12 Jul
... at vi så lenge har oversett det usårbare barnet det sunne barnet i en usunn sammenheng- har gitt oss en falsk opplevelse av sikkerhet når vi har laget forebyggingsmodeller som er mer basert på verdier enn på fakta.... Hvis vi studerte de kreftene som beveger slike barn til overlevelse og til tilpasning ville kanskje de langsiktige fordelene for vårt samfunn være mer betydningsfulle enn våre mange anstrengelser for å konstruere modeller som forklarer forekomsten av sårbarhet. Schizophrenia Bulletin, 1973
1966 De 21 personene [av 58] i eksperimentgruppen som ikke viste noe signifikant psykososialt avvik var ikke bare vellykkede voksne men de var - sammenlignet med kontrollgruppen - mer spontane under intervjuet og hadde mer fargerike livshistorier. De hadde mer kreative jobber: musiker, lærer, interiørarkitekt; og hadde mer fantasifulle hobbies: oljemaling, musikk, interesse for gamle fly. Innen eksperimentgruppen var det større variasjon i personlighet og atferd på alle sosiale dimensjoner
Tap av foreldre
Separasjon fra
Longitudinal population based studies Competencies Population Stressors: Life events Hazzles Cronic stressors Symptoms Disorders Høyt konfliktnivå i familien
Longitudinal population based studies Competencies Population Stressors: Life events Hazzles Cronic stressors Symptoms Disorders Psykisk sykdom hos foreldre
Longitudinal population based studies Competencies Population Stressors: Life events Hazzles Cronic stressors Symptoms Disorders Barnemishandling og omsorgssvikt
Longitudinal population based studies Competencies Population Stressors: Life events Hazzles Cronic stressors Symptoms Disorders Fattigdom og høyrisiko oppvekstmiljø
Krisgsopplevelser Longitudinal population based studies Competencies Stressors: Life events Hazzles Cronic stressors Symptoms Disorders
Beskyttelsesfaktorer
Viktige nivåer i beskyttelse Barnet selv Familien Nettverk/venner/slekt
Affektivitet, temperament
Ego-resiliens
Positivt selvilde/egenverd
Affektregulering, impulskontroll
Intelligens
Opplevelse av mening og sammenheng Trine Waaktaar, 2009 Broen i Mostar
Kreativitet
Hobbies, talent
Religiøs tro
Familiemessige beskyttelsesfaktorer
Bedre tidlig foreldre/barnsamspill
Forutsigberhet, ritualer
Minst en fungerende forelder
Felles verdier innen familien
Sterke slektsbånd
Meningsfulle oppgaver i hjemmet, forventet hjelpsomhet
Foreldre som tillater hjelp fra andre
Høyere sosioøkonomisk status Bedre frisk, pen og rik enn syk, stygg og fattig
Beskyttelsesfaktorer i nettverket
Andre gode voksne rollemodeller
Prososiale venner (støtte/modeller/gruppe-tilhørighet)
Felles delte verdier individ/ samfunn
Velfungerende skoler og nærmiljøer
Samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier Aftenposten 18.06.10
Minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt
Shamsuddin Jusoh sjekker om telefonlinjene har overlevd monsunen nord i Malysia. Resiliens er regelen, ikke unntaket
Erfaringer fra resiliensbyggende grupper med psykososialt belastede ungdommer Waaktaar 2005 42
Intervensjonen: Fellesskap: gruppetilbud med jevnaldrende Mestring : ferdighetslæring og læring i måloppnåelsesatferd Kreativitet: musikk, film/video, teater/drama, forming, data, maling, dans, kommunikasjon Kontinuitet: 2 t/u i ett år med faste deltakere og gruppeledere. Arbeid med å skape mening i nåtid og framtid fortid, Effektmål: Prososial atferd, subjective well-being, aktiv og tilbaketrekkende coping, depresjon, atferdsvansker, emosjonelle vansker. Brukerfornøydhet ungdommer og foresatte Waaktaar 2005 43
Deltakerne: n Antall deltakere: 58 n n n Aldersspenn: 9-17 år Kjønnsfordeling: 63% gutter Nasjonaliteter representert: Peru, Marokko, Pakistan, India, Tyrkia, Sri Lanka, Bosnia, Kosovo, Thailand, Afganistan, India, Jamaica, Somalia, Filippinene, Iran, Irak, Vietnam, Colombia, Norge, Chile n Problemområder: Ulike grader av traumatisering (krig, flukt, tap, omsorgssvikt) integreringsproblemer, lav sosioøkonomisk status, Waaktaar 2005 44 språk/lærevansker osv.
Design Pre-test (T1): Intervensjonsgruppe Sammenligningsgruppe Kvantitative data: Deltaker intervju Egenevaluering barn Foresatte-intervju Foreldre-evaluering Lærer- spørreskjema Intervensjon: Ett år med Resiliencegruppe Post-test 1 (T2): Kvantitative data: Deltaker intervju Egenevaluering barn Foresatte-intervju Foreldre-evaluering Lærer- spørreskjema Terapeut-spørreskjema Kvalitative data: Deltaker intervju Foresatte-intervju Terapeut-intervju Post-test 2 (T3): Kvantitative data: Deltaker intervju Foresatte-intervju Lærer- spørreskjema Waaktaar 2005 45
Resultater resiliensgrupper 20 18 16 14 12 10 8 Totale vansker Prososial atferd Depresjon Positiv livsholdning Aktiv coping Unngående coping 6 4 Før intervensjon Etter intervensjon 1 år follow-up
Medfødt? Trine Waaktaar, 2009
Miljøskapt?
Norge vår 2010
RBUP s tvillingstudie om årsakene til variasjon i resiliens hos norsk ungdom: Gener=73% Venner, tilfeldige hendelser=27% Felles miljø=0%
Oppsummert n Det er stor variasjon i menneskers reaksjoner på livshendelser n Gener, men også beskyttende livsbetingelser har betydning for denne variasjonen n Det vil gå bra med de fleste n De fleste som klarer seg har hatt støtte av andre mennesker n De som er ekstra sårbare trenger ekstra mye støtte n Det er svært vanskelig å forutsi på enkeltmenneske-nivå hvem som vil klare seg og hvem som vil utvikle problemer Trine Waaktaar, 2009