Å være i relasjon med seg selv og andre Pasienters erfaringer med temabasert samtalegruppe i allmennpsykiatrisk døgnavdeling Anne-Marit Hassel, Laila Hilstad og Satu Montonen fra Helgelandssykehuset. Johanne Alteren fra UiN.
Bakgrunn Samtalegruppe - prøveprosjekt 2011. Implementert i avdelingen som obligatorisk del av behandlingen. x 2 per uke. Ledes av to psykiatriske sykepleiere og en psykolog. Åpen gruppe.
Kunnskapsbasert gruppemanual. Temabasert: Depresjon, angst, å ha en psykisk lidelse, ensomhet, fysisk aktivitet, søvn, følelsesskole, kommunikasjon, målsetting, mindfulness, åpne tema. Refleksjoner, erfaringsutveksling, psykoedukasjon, hjemmeoppgaver.
Gruppedeltakerne Ulike psykiske lidelser (heterogen gruppe): Fra moderate angst- og depresjonsplager, til kompleks personlighetsproblematikk og psykoselidelser. Frivillig innlagt. Innleggelsestid varierer fra en uke til flere måneder.
Tidligere forskning Ikke funnet forskning om pasienters erfaringer med akkurat denne type gruppe. En del relevant forskning på andre typer gruppeterapi. Forskergruppe fra UiO konkluderer i forskningsartikkel (2013): Trengs mer forskningsbasert kunnskap om gruppeterapi.
Forskningsspørsmål Hvilke erfaringer har pasientene med temabasert samtalegruppe ved allmennpsykiatrisk døgnavdeling?.
Formål med studien Pasienterfaringer. Øke kunnskap & videreutvikle dette behandlingstilbudet på vår avdeling. Håper andre avdelinger kan ha nytte av kunnskapen vi frembringer. Starte lignende grupper? Kanskje flere pasienter får tilbud om samtalegruppe under en innleggelse? Mange av våre gruppedeltakere fyller ikke kriteriene for å delta i poliklinisk gruppebehandling. Frembringe kunnskap som fagfeltet etterlyser.
Design og valg av metode Kvalitativ intervju som metode. Et utforskende og beskrivende design. Semi-strukturert intervjuguide med fokus på deltagernes erfaringer.
Datainnsamling 7 tidligere pasienter. Krav: Deltatt i gruppen min. 5 x. Avd.leder informerte fortløpende alle pasienter (deltatt min. 5 x) som ble utskrevet etter en gitt dato, om muligheten til å delta i prosjektet. Vi hadde ingen påvirkning i.f.t. utvelgelse. Alle sa ja. Ingen frafall underveis. Intervjuet ca. en uke etter utskrevet fra avdelingen.
En av de psykiatriske sykepleierne gjennomførte alle intervjuene. Samme intervjuer sikrer kvaliteten (Dalen 2004). Deltagerne ble informert av avd.leder om hvem som skulle foreta intervjuene. Intervjuene varte fra 17 til 36 minutter. Intervjuene handlet om hvordan pasientene opplevde å være medlem i gruppen og hvilken betydning den hadde for dem.
Svakheter ------------ Styrker Deltagerne i studien kjente intervjueren som gruppeleder og psykiatrisk sykepleier på avdelingen.
Svakheter Informantene kunne bli påvirket av at de kjenner intervjueren. Blir forskningen for lite objektiv når en av gruppelederne er intervjuer? Partisk subjektivitet = ser bare bevis som støtter egne meninger (Kvale & Brinkmann 2009). Noen av informantene kan bli innlagt senere. Kanskje de derfor kunne gi for positive svar, fordi de var redd for konsekvenser ved nye innleggelser dersom de sa noe negativt.
Styrker Semistrukturert intervju - fordi vi i minst mulig grad ønsket å styre hvilke erfaringer de skulle fortelle om. Intervjuer kunne stille gode oppfølgingsspørsmål, fordi er gruppeleder kan gi mulighet for mer nyanserte svar. Kvale & Brinkmann (2009): Viktig at intervjuer har kunnskap om temaet.
Kjent intervjuer kan muligens gi økt forutsigbarhet og trygghet. Mer ærlige svar? Kvale & Brinkmann (2009): Det konstrueres kunnskap i samspill/interaksjon mellom intervjueren intervjuede. Intervjueren bør ha evne til å skape et rom, der den intervjuede kan snakke fritt.
Ut fra vår forforståelse/kjennskap til de spesifikke informantene (spesielt: psykoselidelser; negative symptomer) ble vi overrasket over hvor mye de delte i intervjuene og hvor mye gruppen betydde for dem. Hadde de delt like mye med en utenforstående? Eller sagt ja til å delta i studien? Relasjonsbygging tar tid.
Etikk Frivillig deltagelse. Avdelingsleder informerte om prosjektet, skriftlig og muntlig, og fikk deres samtykke. Ikke registrert personopplysninger. Anonymisert. Oppbevart forsvarlig. Fremlagt REK ikke fremleggingspliktig. Meldt til NSD, som tilrådde at prosjektet skulle gjennomføres.
Deltakerne i studien Tre menn: Martin, John og Alfred. Fire kvinner: Siri, Hanne, Sandra og Kristin. Fra først i 20-årene til midten av 60-årene. Stemningslidelser, angstlidelser, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser. Samtlige har vært plaget av psykiske lidelser over mange år. Funksjonsnivå: Ingen var i ordinært arbeid da intervjuene ble foretatt.
Dataanalysen Kvalitativ innholdsanalyse etter Graneheim og Lundman. Trinnvis fremgangsmåte. Intervjuene ble tatt opp og transkribert. Teksten lest og opptakene lyttet til flere ganger av forskerne. Reflektert mot forskningsspørsmålet. Ikke en lineær prosess, men en fram-og-tilbakebevegelse mellom helhet deler av teksten. Utfordring: Holde seg til essensen: Deltakernes erfaringer. Forskerne arbeidet både alene og sammen i analysen av materialet.
Analysen; fra meningsbærende enhet til hovedtema Meningsbærende enhet Man blir mer sammensveiset i gruppa fordi stort sett så prater alle og vi sitter tett, og vi får erfaringer fra de andre også og kan tenke at: Å, ja hun har det også sånn. Alle har det sånn. Vi er flere som kanskje har samme problemet. Og sånn prater vi ikke nede, og det vil jeg heller ikke at vi skal gjøre. Jeg synes dette er spesielt for gruppa, for du merker at de andre har problemer og da er det lettere for deg selv å komme fram med ditt problem. Kondensert meningsbærende enhet Mer sammensveiset i gruppa. Deler erfaringer. Flere har samme problemet. Kode Tema Hovedtema Sammensveiset. Ikke alene. Skaper samhold. Jeg er ikke alene. Å være i relasjon med seg selv og andre.
Hvilke erfaringer har pasientene med temabasert samtalegruppe i allmennpsykiatrisk døgnavdeling? Å være i relasjon med seg selv og andre Jeg er ikke alene Skaper samhold Å mestre seg selv Faste rammer
Jeg er ikke alene Gruppedeltakerne forteller om en ahaopplevelse ved å delta i samtalegruppen: De er ikke er alene om å slite i hverdagen på grunn av sine psykiske plager.
Martin: Jeg følte at det bare var jeg som hadde det slik. Så kom jeg på gruppa og så var det andre som åpnet seg og pratet, og så ble det liksom en sånn aha-opplevelse: Å, ja har han det også sånn.
John erfarte at han ikke var alene, og at andre kan ha det likedan, da gruppelederne spilte et rollespill om en fiktiv pasient. Han ble forskrekket over at hans historie ble publisert for de andre i gruppen, helt til det gikk opp for ham at det var en dramatisering av hvordan mange pasienter opplever det.
John: Det føltes nesten som om det var tatt ut av mitt liv. Og at det ble publisert. Helt til jeg etter hvert opplevde at det var mange som følte det på samme måte. Så var det lettere å prate, og lettere å forstå. Andre reagerte jo på samme måte som meg, og da satt jeg igjen med at jeg er ikke alene. Det var veldig godt.
Skaper samhold Hanne: Det er en gruppe som du må følge med på, og være våken og ærlig. Hvis du er falsk så bryter du stemningen.
Gruppedeltakerne beskriver et samhold og et støttende sosialt fellesskap i samtalegruppen. Der ble de bedre kjent med hverandre enn ellers på avdelingen.
Martin: "Jeg får et annet inntrykk av de andre. Hvis de reagerer på forskjellige måter, og sånn, så kan jeg ta hensyn til det. Og er det noe, så kan jeg gi dem en klem, eller et eller annet sånt.
Flere beskriver samtalegruppen som et sted der de kan trene på å være i en sosial situasjon. Noen var redd for å si noe som kunne såre de andre gruppedeltakerne. Da tok jeg det opp med dem etterpå det har jeg lært på gruppa, forteller Kristin.
Sandra var ikke interessert i å delta i fellesskapet. Hun var redd for at den moralske taushetsplikten pasientene imellom skulle bli brutt. Gruppesituasjonen reaktiverte tidligere negative minner, men var også en eksponering for andre vanskelige situasjoner i hverdagen: Det er ikke alt jeg slipper unna i virkeligheten heller.
Å mestre seg selv Gruppedeltakerne gir uttrykk for at bare det å møte opp til samtalegruppen, og å delta på hele gruppesesjonen, gir en følelse av mestring. De beskriver økt selvfølelse.
Mange utfordret seg selv, og angsten for å delta: Sandra forteller at det aktiverte tidligere traumer fra skolesituasjonen. Noen kjente på lysten til å forlate gruppesesjonen fordi det var så tøft, men valgte å bli. De forteller at de ble utfordret på egne negative tankemønstre og inngrodde vaner. De klarte stort sett å følge med, men noen ganger hindret dårlig konsentrasjon/ hukommelse dem.
Gruppedeltakerne beskriver at de ble følelsesmessig berørt på gruppen. For eksempel ved emnet ensomhet. De sier at det var slitsomt å kjenne på følelser som de hadde skjøvet unna i lang tid, men etter å ha fått samlet seg en stund kjentes det godt.
John: Det som blir skrevet på tavla, det blir så slående. Det er sånn som jeg skyver unna selv, som jeg ikke vil tenke på. Så kommer det fram i lyset, og da reagerer jeg.
Flere erfarer at gruppen gir mulighet for å eksponering å utsette seg for angstskapende situasjoner. Det kan være å delta i samtalegruppen, eller situasjoner i dagliglivet.
John: Å delta i samtalegruppen har gjort det lettere å prate i forsamling. Noe jeg gjorde før jeg ble syk. Det gjorde meg veldig trygg på å prate.
Noen bruker det de har erfart og viderefører det hjemme. Alfred forteller at det viktigste han lærte på samtalegruppen, var å ta små skritt av gangen.
De der trappetrinnene Jeg setter meg små mål. Jeg er ikke den som liker å gå på butikken. Men jeg har vært på butikken i dag. Jeg var på butikken i går, jeg var på lørdag.så jeg trener meg selv i å gå på butikken, for jeg må jo ha mat.
Alle synes, i varierende grad, det er utfordrende å ta ordet i samtalegruppen. Gruppedeltakerne erfarer, stort sett, at det blir lettere å snakke i samtalegruppen etter hvert.
Alfred: I begynnelsen så tenkte jeg: <Huff han være, må du gjennom noe sånt også!!>. Men når det hadde gått en stund, så syntes jeg at det var helt OK. Da visste jeg at sånne tema som dere tok opp, sånn som angst, det var veldig interessant for meg, så jeg gledet meg til fortsettelsen.
Gruppedeltakerne gir uttrykk for at det er nyttig å lære seg forskjellige måter å håndtere sine problemer på. Hanne sier det sånn: "Du lærer noe hver gang. Det synes jeg."
Gruppedeltagerne fremhever angst som et spesielt interessant tema. Intervjuer undret seg over hvorfor? Fordi det går an å gjøre noe med det! sa Alfred, og viste til teknikker og råd han hadde lært i gruppen.
Dersom gruppedeltakerne får reaksjoner i etterkant av gruppesesjonen, opplever de det som en fordel å være innlagt. Det gir mulighet for oppfølging fra miljøpersonalet og behandlere.
Faste rammer Siri: Du får en struktur på det og du får en orden på det.
Gruppedeltakerne mener at forutsigbarhet, faste rammer, god ledelse og en stram struktur er nødvendig for å skape et trygt og godt gruppemiljø. De har erfart at det ellers kan oppstå situasjoner i gruppen som kan være vanskelig å takle. For eksempel dominans av enkelte deltakere.
Gruppedeltakerne mener faste tema gir et godt utgangspunkt for å snakke i gruppen. Gruppedeltakerne understreker betydningen av faste gruppeledere, fordi det opprettholder kontinuitet og kompetanse. Martin: Viktig med kjente gruppeledere. De takler meg.
Gruppedeltakerne mener at lederne skal være rolige og overholde strukturen, og sikre at alle blir inkludert. Siri: De er rolige og styrer gruppa på en sånn måte at det ikke blir noen som overdøver hele tiden, og heller ikke noen som blir sittende uten å bli spurt.
Gruppedeltakerne fremhever viktigheten av at taushetsplikten overholdes. Gruppedeltakerne synes det er bra at gruppen er obligatorisk, ellers ville mange ha unnlatt å komme. Det ga dem et ekstra puff.
Takk for at jeg fikk være med i gruppa.