1 REGULERINGSPLAN FOR GOULBAN GRUSTAK PÅ EIENDOMMEN GBRNR. 7/2 TRETTEN I NORDREISA KOMMUNE. Planbeskrivelse, driftsplan og reguleringsbestemmelser. Dato: 15.09.2002. 1. Planprosess Undertegnede fikk i mars 2000 i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for Goulban grustak på eiendommen Tretten i Straumfjordbotnen. Oppdragsgiver er grunneier Asbjørn Tretten, Tretten, 9151 Storslett. Det legges opp til at planforslaget oversendes Nordreisa kommune for 1.gangs behandling høsten 2002. Planforslaget er forelagt kommuneplanleggeren i Nordreisa kommune i form av forhandskonferanse, møter og befaring av området. Forslag om omdisponering av arealet har vært til vurdering ved Fylkeslandbrukskontoret og behandlet i møte 21.04.1998 med vedtak om at omdisponering til grusuttak kan godkjennes med forutsetning om at reguleringsplan utarbeides. I 1991 i sak 1942291 00115 fra Lanbruksdepartementet får Norsk Motorklubb avd. Nordreisa konsesjon for bruk av 45 da til motorkrossbane. Baneanlegget ble nedlagt i og i 1995 flyttet til flerbruksanlegg for skyting og motorsport i Kjellerskogen i Nordreisadalen. Skogmester har vurdert etterbruk av området uten at det per dags dato er foretatt skogbruksmessige tiltak. Kunngjøring om igangsettelse av planarbeidet er gjort i lokalavisen Framtid i Nord og dagbladet Nordys i juni 2000. Det kom ingen innsigelser eller merknader til det forestående planarbeidet. 2. Områdebeskrivelse 2.1. Beliggenhet Det regulerte området ligger i området Tretten i Straumfjordbotnen ca. 5,5 km fra Storslett sentrum avmerket som Goulban på økonomisk kartverk for området. Adkomst til området skjer fra privat veg til kommunal veg som igjen har tilknytning til europaveg E6 i Straumfjordbtnen. 2.2. Naturforhold Området for masseuttak er preget av spredt vokst bjørkeskog med dyrkbar skogmark. Området anses å ha sjøldrenerende grunn. På det omsøkte området ble det i perioden 1930 til 1970 tatt ut grus. Uttaket er i dag delvis grodd igjen. Området er utsatt for særpregende vindforhold fra sør / sørøst.. 2.3. Eiendomsforhold Regulert område ligger i sin helhelt på eiendommen Tretten gbnr. 7/2 i Nordreisa kommune. Grunneier /hjemmelshaver er Asbjørn Tretten, adresse Tretten, 9151 Storslett 3. Retningslinjer for planarbeidet 3.1. Disponering av areal til grustak Valg av område for grustak bygger på følgende forhold: Behov for kontroll med tilfeldig masseuttak i kommunen Behov grus- og sandmasser for mindre anlegg og veier i lokalområdet. Forekomstundersøkelser utført av NGU- Norges geologiske undersøkelser.
2 Planbegrensningen omfatter et ca. 56 da. Ca 45 da av området er berørt av tidligere grusuttak. 3.2. Oversiktsplaner I kommuneplanens arealdel gis det anledning til etablering av grusuttak underforutsetning av at reguleringsplan for utarbeides. 1994 vedtok Nordreisa kommune forvaltningsplan for sand og grus. Planområdet er ikke tatt med i denne planen da planområdet på dette tidspunkt var disponert til motorkrossbane. Forvaltningsplanen gir imidlertid åpning for etablering av en nye områder under forutsetning om at det utarbeides driftsplaner som sier hvor og hvordan masser tas ut og som beskriver tiltak og plan for rehabilitering av uttaksområdet etter avsluttet drift. 3.3. Geologiske undersøkelser, brukbarhet og anvendelse.. Planen bygger på utskriftsdata data fra NGU s Grusdatabasen. Forekomstoversikt for eienommene gbnr. 7/2 og tilliggende eiendommer gbnr. 7/1 eid av John Johansen og Aud Johansen og eiendommen gbnr. 7 /3 eid av Oleif Johnsen og Aud E. Brøderud. Se vedlegg til planbeskrivelsen. Generell breskrivelse ( fra datautskrift) Vedr. gbnr. 7/1 : Oleif Johnsen og Aud E. Brøderud Hull gravd med traktorgraver. Øverst grovt, kantet materiale, men massene er reinere enn i lok.2. Ned til 2,5 m er massene i dette hullet ikke fult så grove som i forrige hull. På 2, 5m dyp er det lag med store blokker som det er vanskelig å komme igjennom. Under ca. 3 m dyp er massene bedre å grave i igjen. Fet ble gravd til 5-6 m dyp, den siste delen i rene, fine masser. Det er stor veksling i rundingsgrad på materialet. Det meste er relativt dårlig rundet, men enkelte steiner er nesten helt runde. Vedr. gbnr. 7/2 : Asbjørn Tretten Det er tatt ut masser over et relativt stort område med dybder på 2-5 m. Snittene viser dårlig sorterte masser med stort innhold av grus. I snittveggen sees også tynne lag av silt. Det ble grav hull til 4 m under bunnen av massetaket. Her er det først litt grus (< 0,5M) videre ned kommer silt i veksling med sand og gruslag. Grusmektigheten ned til silten varierer i dette området. Massene synes å ha dårlige mekaniske egenskaper, mye svakt bergartsmateriale, men egner seg til bruk i mindre trafikkerte veier og til fyllmasse. Vedr. gbnr. 7/3: John Johansen og Aud Johansen Det ble gravd med traktorgraver til 5-6m dyp. De øverste meterene har veldig grovkornig materiale, er dårlig sortert, kantet, og den øverste meterene inneholder mye jord. De siste 2-3 m blir gradvis mer finkornet og reinere. Helt mot bunnen er massene rene og godt sortert. Masseuttaksobservasjonene omfattende overstående 3 lokaliteter er for forekomsten Tetten helhetlig vurdert i utskrift av 07.09.2000 med følgende beskrivelse: Nordreisa (1942) kommune: Forekomst 1942.081 Tretten Kartblad 1:50 000 (M711) Nordreisa ( 1734-4) UTM-koordinater ( ED50) Sone : 34 Øst: 505116 Nord: 7743102 Inventør: Furuhaug; Oddvar Ansvar: Reg. I felt. Dato: 10.08.1999 Inventør: Dahl, Rolf Magne Ansvar: Ass. I felt. Dato: 10.08.1999 Materialtype : Sand og grus. Antall massetak/ observasjonslokaliteter: 3 Forekomsttype/ rang: Breavsetning / 1 Mektighet i meter: Midlere ( 50% sannsynlighet) 5 Maksimalt (10% sannsynlighet) 10 Minimalt ( 90% sannsynlighet) 3
3 Forekomst i 1000m2 ( totalareal fratrukket eventuelle utdrevet massetak): 318 Sannsynlig volum i m3: 1591 Arealfordeling i %: Skog : 90 Utdrevet massetak 10 Konfliktsituasjoner ved uttak i forekomsten: Ingen merknad Forekomsten er en forholdsvis stor breelvavsetning ved Tretten. Avsetningen er et delta bygd ut nord for Dalevatnet, på nordsiden av Daleelva mot vest og nordvest.. Massene er noe dårlig sortert og inneholder noe finsstoff, spesielt i toppen av avsetningen. I massetaket, som ligger lengst nord vest i forekomsten, består massene av sand og grus som her ligger over silt i veksling med grus.. Massene inneholder en god del svake bergarter, men synes å være egnet til bruk som grusdekke på mindre trafikkert veier og til fyllmasse. Mektigheten på forekomsten varierer mye. I vest kiler den ut mot marine avsetninger ( silt/leire) og i nord mot fjell. Mektigheten er størst ut mot elva hvor terrassekanten stedvis er oppe i 15-20 m, men i bunnen kan det ligge morene, slik at mektigheten på grus er usikker. Det ble gravd to hull med gravemaskin oppe på flaten til 5-6m dyp. I begge hullene var det sand og grus med mye stein helt ned uten at bunnen av avsetningen ble nådd. Forekomsten ligger nær E6 og kommunesenteret, og er en viktig forekomst for tilførsel av masser til lite kvalitetskrevende formål.. (NGU-rapport slutt.) 4. Forretningsplan For å sikre en best mulig forvaltning, drift og utvikling av området og råstoffresursene forutsettes det at det utarbeides en forretningsplan for driften av masseuttaket. Forretningsplanen vil avklare behovet for arbeidskraft, behov i markedet, organisering av driften, framdriftsplan etc.
4 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1. Planens avgrensning Planens avgrensning og omfang er vist på plankart for reguleringsplan Goulban grustak,nordreisa kommune. Datert 15.09.2002. 5.2. Trafikkareal veg V1. Adkomst, veg og parkering Adkomst fra europavei E6 er via kommunal veg og etablert privat veg til uttaksområdet.. Adkomstveg fra kommunal veg til uttaksområdet inntas som et område for trafikkformål i reguleringsplanen. Kjørebanebredde 3-5 meter. Privat veg til grusuttaket forutsettes å være stengt for offentlig trafikk regulert med låsbar bom og skilting ved avkjørsel fra kommunal veg.. Det er ikke behov for å etablere ny avkjørsel fra offentlig veg. Det etableres ny parkeringsplass for annen trafikk ved grense mot eiendommen gbnr. 7/1på skogbruksveg inn til Rogadalen. Kontroll med trafikk på skogbruksveg forutsettes regulert med skilting og låsbar bom. 5.3. Spesialområde S1. Grustak Regulert område for masseuttak /grustak omfatter ca. 45 da tidligere grustak og ca 11 da dyrkbar skogmark. Området skal disponeres på en slik måte at det kan tilbakeføres til landbruksproduksjon som dyrka mark eller skogmark. I forhold til areal lagt til grunn for landbruksyrets behandling er regulert areal økt fra 45 da til 56 da. Omtalt 45 da utgjør i hovedsak eksisterende grustak. Tillegget på 11 da sikrer tilfredsstillende driftsperiode (25 år). område Goulban er et markert trekk i landskapsområdet og ligger ved skog- jordbruksveg til Rongadalen som har viktig jord - og skogbruksmessig betydning for jordbrukene i området. Rongadalen anses også stor rekreasjonsmessig betydning både for lokalområdet omkring Tretten/ Flatvoll og kommunen generelt. Innen regulert området forutsettes opplagring av uttatte masser og skrotmasser fra uttaksområdet. På regulert området kan det også plasseres bygninger for lager, pauserom o.l. Området skal disponeres slik at det kan tilbakeføres i hht. Til plan. 5.4. Vannforsyning. Det forutsettes ingen etablering av vannanlegg for drift av grusuttaket. 5.5. Kloakk For grusuttaket skal det ikke etableres kloakkutslipp. 5.6. Renovasjon. Området tilknyttes offentlig renovasjon etter retningslinjer fra kommunen.
5 6. Driftsplan For å sikre forsvarlig drift av masseuttaket skal forvaltning, drift og tilbakeføring skje i henhold til understående beskrivelse. Planen inneholder beskrivelse grustakets drift i hele planlagte driftsperioden fra tillrigging og innslag i grusuttaket til tilbakeføring og avslutning av drift og uttak. Driftsplanen beskriver disponering av uttaksområdet vedr. plassering, lagring og deponering av eventuelle bygninger tilknyttet driften, deponering og gjenbruk av avdekningsmasser, uttak av skog og trevirke og hvordan sikring og etterbehandling er tenkt utført. Revisjon av driftsplanen skal skje hvert 4. år hvor kommune med grunneier/ uttaker tar stilling til eventuelle justeringer og endringer av planen. Grunneier/uttaker bekoster nedsetting av nødvendige fastpunkter i terrenget for kontrollmåling i samråd med kommunen. 6.1. Tilrigging for drift Før normalt uttak igangsette skal adkomstveg opparbeides til en standard som sikrer trafikkforholdene mellom trafikk til grustaket og annen trafikk til skogbruksveg. Som sikring for dyr og almen ferdsel,skal området gjerdes inn før normalt uttak igangsettes. 6.2. Oppdeling av uttaksområdet. Tiltak mot støvplage For å hindre støvplager som følge av spesielle vindforhold og som bidrag området estetiske kvalitet legges det opp til en todelt uttaksplan. Uttaksområdet delespp i område A og B avmerket på reguleringsplankart. Start på uttak skjer i område A av merket på plankart. Uttaket skjer i den retning som er avmerket på plankartet. Uttaksområde A skal tilbakeføres ved at avdekningsmasser og skrotmasser tilbakeføres som vist på plankart og terrengprofiler som viser uttak, skjeringer etter uttak og terrengform-/ profil etter tilbakeføring.. Uttak i område B kan ikke skje før området A er avsluttet ved at skjæringskanter planeres og avrundes som vist på terrengprofiler, tildekket med deponert avdknings- og skrotmasser, tilsådd som grassbakke og sikret. 6.3. Garantistillelse for etterbehandling. Det skal etableres ordning gir tilstrekkelig garanti for at det til enhver tid er tilstrekkelige midler tilgjengelig for etterbehandling og terrengbehandling i form av indeksregulert avgift på hver uttatt kubikk /m3 eller i form av bankgaranti som justeres etter et avtalt tidsrom. Avgiften, eventuelt garantibeløpet størrelse skal godkjennes av kommunen og skal være tilstrekkelig til at etterarbeidet kan skje med innleide mannskaper og maskiner. Avsatte midler eller bankgaranti kan ikke benyttes til andre formål og begrenser seg til tiltak innefor planområdet. Grunneier/uttaker har ansvar for tilsyn av etterbehandlingen og for at avsatte tidsfrister for arbeidet opprettholdes. Avsatte beløp som etter endt etterbehandling ikke er oppbrukt, tilfaller grunneier. 6.4. Framdrift, uttagbare masser, terrengforming og etterbehandling. På grunnlag av kart i målestokk 1 : 1000 over området er det utarbeidet terrengprofilene P1 til P6 som viser planlagt uttak og terrrengutforming etter tilbakeføring. Med grunnlag i terrengprofilene P1 P6 er mulig uttagbar masse beregnet til ca 97 000 m3 hvorav ca. 17 000m3 er tatt ut i perioden 1930 1970. Rest for uttak er 80 000 m3 Uttagbare masse( 97 000m3) innenfor reguleringsplanens begrensning utgjør ca 6% av forekomstens sannsynlige volum på 1591 000 m3 (ref. NGU Grusdatabase Forekomstoversikt Forekomst 1942.018 Tretten.
6 Med anslagsvis 5% avdekningsmasser og masser for lokal planering ved tilbakeføring blir nyttbare masser for mindre trafikkerte veier og fyllmasse ca.76 000m3. Årlig uttak forutsettes å være ca 3000m3. Driftsperioden vil være ca. 25 år.. 6.5. Plan for uttak, start uttak, uttaksretning, avslutning. Plan for uttaksområder, start uttak, uttaksretning og tilbakeføring er vist på plankartet for reguleringsplanen. Start på uttak skal skje i område A ved område merket Start uttak. Uttak skal skje i retning som vist med piler på plankart. Uttaksområdet skal forløpende tilbakeføres ved at avdekings- og skrotmasser deponeres som vist på terrengprofiler. Før anslag foretas i område B skal området A tilbakeføres ved at avdekingsmasser- og skrotmasser planeres, gjødsles og tilsåes. På rehabilitert og tilbakeført område skal det ikke forekomme ny anleggsvirksomhet.
7 7. Reguleringsbestemmelser. Dato for siste revisjon av planen: Dato for kommunestyrevedtak: 7.1. Paragraf 1 Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for områder som i planen er vist med reguleringsgrenser. 7.2. Paragraf 2 Området reguleres til følgende formål: Trafikkområde: V1 Privat veg Spesialområde S1 Grustak 7.3. Paragraf 3 I spesialområde S1 Grustak skal det drives uttak av grus- og sandmasser med tilhørende virksomhet som sortering og knusing og sortering. Uttaker er ansvarlig for nødvendig sikring. Skrot- og avdekningsmasser, samt ubrukbare masser som ikke nyttes i produksjon, skal lagres innen området i samsvar med driftsplan og i samråd med kommunen for senere benyttelse i forbindelse med etterbehandling og rehabilitering av terrenget etter avsluttet drift. Etter endt uttak i deler av området skal terrenget planeres og vegetasjonsdekke etableres i samsvar med terrengprofiler og skråvikler for framtidig terreng. Ny vegetasjon skal etableres ved gjødsling, tilsåing og beplantning etter plan godkjent av kommunen. Etter endt uttak skal spesialområdet S1 Grustak gå over til landbruks- eller skogbruksområde. Arealet må sikres under og etter uttaksperioden inntil vegetasjon har etablert seg tilfredsstillende etter endt uttak. Støv og støy i forbindelse med virksomheten må til en hver tid holdes innenfor grenser som etter kommunens skjønn er akseptable. 7.4. Paragraf 4 Veg til grustaket skal kunne nyttes skog og landbruksvirksomhet og som adkomstveg til skog og landbruksveg tilknyttet adkomstvegen til grustaket. Regulert adkomstveg skal utformes, dimensjoneres og vedlikeholdes i forhold til trafikkbelastningen tilknyttet driften av grustaket. 7.5. Paragraf 5 Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er stadfestet, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med planen og dens bestemmelser. 7.6. Paragraf 6 Mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene kan når særlige grunner taler for det tillates av kommunen innenfor plan- og bygningsloven og kommuneplanen
8 7.7. Paragraf 7 Revidering av reguleringsplanen. Dersom det oppstår vesentlige nye forhold med relevans for området og grustakets drift, kan planen revideres for å sikre nødvendig hensyn til naturgrunnlaget, kulturlandskapet, sikker drift og relevante lovmessige forhold. 7.8. Paragraf 8. Driftsplan og plan for etterbehandling skal godkjennes av kommunen. Kommunen skal føre tilsyn med uttak og skal ved avvik avlegge rapport til fylkeslandbrukstyret. Storslett 15.09.2002 Sivilarkitekt Geir Lyngsmark 9151 Storslett