Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet

Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet

Årsberetning 2011 Norge har til alle tider vært nært knyttet til havet. Fra tidenes morgen har havet vært en viktig transportåre, og man har høstet ressurser fra havet. Norges fremtid og videre velstandsutvikling avhenger av hvordan vi forvalter havet og investerer i kunn skapen om havrommet. Det er i havrommet man finner løsningene på vår tids store utfordringer; energi, klima og mat. Innhold Forord...3 Maritim... 4 LNG som drivstoff for skip... 5 Sikrere marine operasjoner i nordområdene... 6 Verktøy for design og analyse av marine propulsjonssystemer... 7 Olje og gass... 8 Kvalifisering av stigerør for store havdyp... 9 Testing og verifikasjon av dynamiske kraftkabler... 10 Verifikasjon av flytende produksjonssystemer for ekstreme værforhold i Norskehavet... 11 Havenergi...12 Optimalisering av offshore vindkraft...13 Design- og analyseverktøy for bunnfaste og flytende vindturbiner...14 Belastnings- og strømningsundersøkelser for tidevannsturbiner...15 Ocean Space Centre... 16 Organisasjon og nøkkeltall... 18 Styrets beretning (utdrag)... 22 2 Foto: Shutterstock

Forord Det er hevet over tvil at behovet for kompetanse og teknologi knyttet til utnyttelse av havrommet vil øke i årene som kommer. Dette er områder hvor Norge har særlige fortrinn for å ta en ledende posisjon. Norges fremtidige konkurranseevne og verdiskaping vil avhenge av vår evne til å ta del i den internasjonale kunnskaps- og teknologiutviklingen. På utvalgte områder må vi evne å ta en globalt ledende posisjon. I forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge, ledet av professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI, fremlagt ved årsskiftet 2011/2012, konkluderes det med at Norge har utviklet tre globale næringer som har innsatsfaktorene som skal til for å lykkes internasjonalt; offshorenæringen (olje og gass), den maritime næringen og sjømatnæringen. Samtlige er knyttet til havrommet. Norske aktører har hatt global suksess innenfor maritim, offshore olje og gass samt fiskeri og havbruk. At vi som nasjon leder an internasjonalt innen utdanning, forskning og utvikling har vært et viktig bidrag til dette. Det er imidlertid ingen selvfølge at Norge som nasjon skal opprettholde denne posisjonen. For å lykkes med framtidig teknologiutvikling er det behov for økt kunnskap, samhandling og moderne verktøy som laboratorier og vitenskapelig utstyr i verdensklasse. Dette er bakgrunnen for at vi over flere år har arbeidet med realisering av et neste generasjons kunnskapssenter for havromsteknologi, Ocean Space Centre. Målet med senteret er å gjøre Norge til et internasjonalt Centre of gravity innen havromsteknologi. Et formidabelt arbeid med konseptvalgsanalyser og utredninger for et Ocean Space Centre ble oversendt Nærings- og handelsdepartementet (NHD) ultimo september 2011. Ekstern kvalitetssikring av arbeidet utføres nå i regi av Finansdepartementet. Det er med tilfredshet vi noterer oss at arbeidet som utføres av MARINTEKs ansatte blir lagt merke til. Eksempelvis omtaler regjeringen MARINTEK og NTNU som internasjonalt ledende innen sine felt i sin Stortingsmelding om petroleumspolitikken som ble lagt frem i juni 2011. Ved MARINTEK og NTNU på Tyholt er det i snart 75 år drevet målrettet forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til skipsteknologi. I mer enn 30 år har vi jobbet med teknologiutvikling for olje- og gassektoren, og mer enn ti år med ulike former for havenergi. Internasjonal konkurranseevne handler først og fremst om å ha konkurransefortrinn. For høykostlandet Norge betyr dette i hovedsak å ligge foran på kunnskap og innovasjon til en hver tid. Det betinger at vi som nasjon er villige til å satse på kunnskapsutvikling. Med dette vil vi presentere noe av det vi har gjort i 2011 for å bidra til erobringen av havrommet. Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK 3

Maritim Det er på land vi utvikler bedre flyt på havet 4 Foto: MARINTEK

Maritim LNG som drivstoff for skip For de fleste norske skip som bygges for nærsjøfart foretrekkes flytende naturgass (LNG) som drivstoff først og fremst på grunn av lave miljøutslipp, men også fordi LNG er konkurransedyktig ift. tradisjonelle drivstoff som marin dieselolje (MDO). Når de strengeste kravene fra FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) trer i kraft for nye skip fra 2016, vil dette styrke konkurransekraften til LNG ytterligere. MARINTEK har over lang tid ledet an i FoU knyttet til LNG som drivstoff. I samarbeid med norsk maritim industri og norske rederier har vi arbeidet målrettet for en mer miljøvennlig og energieffektiv skipsfart. Et eksempel på resultat fra dette FoU-arbeidet er et nytt Ro/ro -konsept ( Roll on, roll off ) fra Rolls-Royce som bygges for Norlines. Maskineriet består av en ren gass motor utviklet spesielt for fremdrift av skip med akselgenerator som kan kjøres med variabelt turtall som gjør at skipets strømbehov kan dekkes uten bruk av hjelpemaskineriet. Dette gir en betydelig forbedring av energiforbruket sammenlignet med tradisjonelle fremdriftsmaskineri på MDO. I tillegg er det gjort forbedringer på skrog og propellsystem som totalt gir en reduksjon av energiforbruket på 25 % sammenlignet med konvensjonelle løsninger. Drivhusgassutslippet er redusert med omkring 40 % inklusiv metanutslipp sammenlignet med bruk av MDO. Forskningssjef Per Magne Einang ved MARINTEK ble i mai 2011 tildelt den nasjonale hedersprisen på Gasskonferansen i Bergen (bildet nedenfor). I juryens begrunnelse het det at Einang fikk prisen for sitt lange og omfattende pionerarbeid innen utvikling av løsninger for anvendelse av naturgass som drivstoff til transportsektoren i Norge og internasjonalt. Foto: Per Øyvind Nordberg, Gassmagasinet Kontakt: Forskningssjef Per Magne Einang Per.Einang@marintek.sintef.no 5

Maritim Sikrere marine operasjoner i nordområdene Interessen for petroleumsvirksomhet i nordområdene øker etter nye funn i den vestlige delen av Barentshavet (Skrugard og Havis). Samtidig har delelinjeavtalen med Russland ført til en hektisk innhenting av seismikkdata for den østlige delen av Barentshavet. MARINTEK har avsluttet prosjektet CIVARCTIC hvorav konseptfartøy for helårlig intervensjon på et undervanns produksjonssystem er utviklet. Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd gjennom MAROFF-programmet, og deltakerne var Statoil, STX OSV, NTNU, VTT (Finnland) og Aker Arctic Technologies.. Fartøydesign og operasjonsegenskaper er studert ut fra tilgjengelige meteorologi-, oseanografiog isdata for et gitt felt øst for Svalbard. Studien har inkludert modellforsøk i åpent vann hos MARINTEK og i is hos Aker Arctic. Det er utført Computational Fluid Dynamics (CFD) studier for å måle effekt av lokale designendringer på motstand og drivstofforbruk. Studien har avdekket operasjonelle utfordringer som krever videre oppfølging, som forbedring av vær- og isvarslingssystemer, ice management prosedyrer samt forbedring av kommunikasjonsinfrastrukturen i området. www.sintef.no/projectweb/civ-arctic MARINTEK var prosjektleder for MarSafe North, som ble avsluttet i oktober 2011 og presenterte 28 konkrete anbefalinger for økt maritim sikkerhet i nordområdene. Målsetningen er å sikre at operasjoner i nordområdene i fremtiden har samme eller bedre sikkerhetsnivå enn virksomheten i Nordsjøen. Totalt 15 industribedrifter deltok i prosjektet, som ble eid av Kongsberg Seatex. Prosjektet var delfinansiert av Norges Forskningsråd gjennom MAROFF-programmet. For å sikre nok empiriske data for å kunne trekke konklusjoner, ble det gjennomført flere felttester blant annet knyttet til telekommunikasjonssystemenes dekning og egenskaper, studier av tilgjengelige teknologier og infrastrukturanalyser på Svalbard og studier av drivende isfjell. Resultatene fra MarSafe North blir implementert av det norske Kystverket, og flere av resultat ene er tatt inn i 2011-versjonen av nøkkel dokumentet Den norske los. I et parallelt prosjekt har MARINTEK utført studier av telekommunikasjonsmuligheter i nordområdene på oppdrag fra European Space Agency og Det Norske Romsenteret. www.sintef.no/marsafe Foto: Shutterstock 6 Kontakt: Seniorforsker Tor Einar Berg Tor.Berg@marintek.sintef.no Forsker Beate Kvamstad Beate.Kvamstad@marintek.sintef.no Kontakt: Forskningsleder Kay Fjørtoft Kay.Fjortoft@marintek.sintef.no

Maritim Verktøy for design og analyse av marine propulsjonssystemer Gjennom flere år har MARINTEK sammen med et titalls ledende kunnskaps- og industriaktører utviklet ny kunnskap og verktøy for design og analyse av marine propulsjonssystemer gjennom FoU-prosjektet Propellkameratene (Norwegian Propeller Forum). Disse verktøyene, som også omfatter state-of-the-art-løsninger knyttet til Computa tio nal Fluid Dynamics (CFD), er etablert ikke bare som virkemidler for mer nøyaktig og kostnadseffektiv propell design, men også som kilde til ny kunnskap om forholdet mellom strømnings fenomener og operasjon av propulsorer. Prosjektets andre fase (2008-2011) har på en vellykket måte adressert krevende tema som propellkavita sjon og interaksjonen mellom skrog og propulsorer. Særlig oppmerksomhet er viet utviklingen av CFD-metoder for propulsorer til et praktisk nivå for å tilrettelegge for bruk i tekniske simuleringer. En rasjonell kombinasjon av numer isk og eksperimentell tilnærming har vært filosofien bak utviklingsarbeidet i regi av Propellkameratene, der MARINTEK siden starten har spilt en ledende rolle. Arbeidet har fått betydelige bidrag fra de langsiktige partnerne State Marine Technical University (SMTU) i St. Petersburg/Russland, China Ship Scientific Research Center (CSSRC) i Wuxi/Kina og INSEAN i Roma/ Italia. Prosjektet har fått økonomisk støtte av Norges Forskningsråd, Brunvoll AS, Det Norske Veritas, Finnøy Gear & Propeller AS, Heimdal Propulsion Norway AS, Helseth AS, Nogva Motorfabrikk AS, Scana Volda, Servogear AS, West Mekan Produksjon AS, Wärtsilä Norway AS og MARINTEK. Foto: MARINTEK Kontakt: Seniorforsker Vladimir Krasilnikov Vladimir.Krasilnikov@marintek.sintef.no 7

Olje og gass Havrommets krefter krever solide konstruksjoner 8 Foto: MARINTEK

Olje og gass Kvalifisering av stigerør for store havdyp MARINTEK har i 2011 hatt høy aktivitet knyttet til virvelinduserte svingninger av stigerør som skal brukes på dypt vann. I tillegg til en rekke numeriske studier er det utført omfattende modellforsøk i Havbassenget. Her ble avansert instrumentering blant annet ved hjelp av fiberoptikk benyttet for å måle respons i ulike varianter av stigerør. Når stigerørene utsettes for havstrømmer vil de settes i svingninger, noe som kan føre til utmattingsbrudd. Såkalte strakes og fairing bruker industrien i dag for å redusere disse svingningene (bildet viser strakes med imitert marin begroing). MARINTEK testet også effekten av slikt utstyr. Testresultat ene vil bli brukt for å øke forståelsen av utford ringene og til forbedring av beregningsprogrammer. Foto: MARINTEK Kontakt: Forskningsleder Halvor Lie Halvor.Lie@marintek.sintef.no 9

Olje og gass Testing og verifikasjon av dynamiske kraftkabler MARINTEK har opparbeidet seg lang erfaring med fullskala testing og verifikasjon av fleksible stigerør og kontrollkabler. I løpet av de siste årene har også testing av dynamiske kraft kabler blitt mer aktuelt. I 2009 testet MARINTEK verdens første dynamiske kraft kabel, AC-kraftkabel for ABB, fra offshore til land. Kabelen er nå installert på Gjøa-feltet i Nordsjøen. I 2011 gjennomførte MARINTEK en ny test av en tilsvarende kabel utviklet av ABB. Det vil bli verdens lengste fleksible, dynamiske AC-kraftkabel når den installeres på Goliat-feltet i Barentshavet. Kabelen er spesielt viktig av miljømessige hensyn da den vil redusere CO2-utslippene fra plattformen med ca. 50 %. Den fleksible delen av kabelen, som henger mellom den flytende platt formen og sjøbunnen, vil bli utsatt for store belastninger fra strøm, bølger og bevegelser i plattformen. Fullskalatesten simulerte belastningene det forventes at den mest utsatte delen av kabelen vil bli påført i løpet av hele sin levetid på feltet. Dette setter store krav til utstyret som benyttes under testen. Testen ble utført i en av MARINTEKs avanserte rigger for fullskala testing over en periode på seks måneder. Kabelens oppførsel og egenskaper ble grundig overvåket underveis, og etter testen ble det ikke funnet skader på noen kritiske komponenter. Foto: MARINTEK 10 Kontakt: Forskningssjef Egil Giertsen Egil.Giertsen@marintek.sintef.no

Olje og gass Verifikasjon av flytende produksjonssystemer for ekstreme værforhold i Norskehavet Forankring på flytende produksjonssystemer har vært et sentralt forskningstema for MARINTEK i 2011. Ved ekstreme værforhold utsettes ankerlinene for store påkjenninger og det har vært tilfeller der man har fått brudd i en eller flere ankerliner i løpet av kraftige stormer. Slike brudd indikerer at presisjonen i de numeriske analysene som utføres i design av ankerliner i enkelte tilfeller skulle vært bedre. Dette gjør det nødvendig å kalibrere numeriske modeller mot data fra modellforsøk for å kunne øke presisjonen i beregningene og få mer pålitelige resultater. MARINTEK har hatt betydelig aktivitet på dette området, både i forbindelse med design av nye konsepter, og for å etablere bedre modeller for eksisterende installasjoner. Det har også vært utført studier for å vurdere konsekvensen av brudd i en eller flere ankerliner. Såkalte virvelinduserte bevegelser, der strøm fører til fluktuerende bevegelser av flytere, har også vært et aktuelt tema. Det har vært kjørt flere forsøk både i slepetank og havbasseng for å studere dette fenomenet for ulike typer flytere. Foto: MARINTEK Kontakt: Forskningssjef Ole David Økland Ole.Okland@marintek.sintef.no 11

Havenergi Kunsten å lage medvind av motvind 12 Foto: Trude Refsahl/Statoil

Havenergi Optimalisering av offshore vindkraft Havenergi er etablert som et satsingsområde ved MARINTEK. Begrepet havenergi favner områdene offshorevind, bølge energi og tidevannskraft. Målet med etableringen er å bygge et flerfaglig team med tung kompetanse innenfor operasjoner og installasjoner til havs, og gjennom dette bidra til teknologi utvikling på området. I tillegg til eksisterende forskningsprogram, som NOWITECH (Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology) og EU DeepWind, har MARINTEK, sammen med gode samarbeidspartnere, fått tilslag på ytterligere tre forskningsprosjekter i 2011: 1) Windsense Hovedmål er å utvikle tilleggsinstrumentering på offshore vindturbiner som skal dekke områder som ikke overvåkes i dag. Hensikten er å kunne forbedre grunnlaget for driftsog vedlikeholdsplanlegging for vindparker. Partnere i Windsense er Kongsberg Maritime, Statoil, NTE, Trollhetta, Lightstructures, NTNU, HiST, SINTEF Energi og MARINTEK. Budsjettet er på 20 millioner kroner over tre år, hvorav halvparten er finansiering fra Norges Forskningsråd. Kontakt: Forskningsleder Anders Valland Anders.Valland@marintek.sintef.no 2) FAROFF Prosjektet ser på hvordan man kan redusere energikostnadene fra vindparker til havs gjennom analyse av innovative fartøykonsepter og andre kostnadsdrivere, samt avansert beslutningsstøtteverktøy for analyse av energikostnader. Deltakerne er SINTEF Energi, Fred Olsen Wind carrier, Offshore Windservice (Odfjell Wind), Statkraft, Statoil og MARINTEK. Kontakt: Forsker Trond Johnsen Trond.Johnsen@marintek.sintef.no 3) Kostnadseffektiv installasjon av vindturbiner til havs Målet med prosjektet er å etablere og verifisere nye kost nadseffektive metoder for transport og installasjon av vind turbiner til havs. Studien vil besvare spørsmålet hvordan installasjon kan optimaliseres, og hvorvidt man kan oppnå reelle kostnadsbesparelser i prosessen. Prosjektets deltakere er Reinertsen, BOA Offshore, Statoil, og MARINTEK, og har mottatt økonomisk støtte fra Regionalt Forskningsfond Midt-Norge og SkatteFunn. Kontakt: Forsker Mateusz Graczyk Mateusz.Graczyk@marintek.sintef.no Det jobbes målrettet med deltagelse på nye initiativ innenfor EUs rammeprogram for forskning, samt etablering av nye industriprosjekter knyttet til havenergi. 13

Havenergi Design- og analyseverktøy for bunnfaste og flytende vindturbiner MARINTEK har i 2011 drevet målrettet kompetanseutvikling knyttet til modellering og analyse av offshore vindturbiner. En sentral aktivitet er videreutvikling av design- og analyseverktøy for bunnfaste og flytende vindturbiner, blant annet NIRWANA for bunnfaste turbiner og SIMO/RIFLEX for flytende turbiner. Hovedfokus i 2011 har i hovedsak vært å forbedre romlig beskrivelse av vindfeltet og implemen tering av en mer detaljert bølgemodell. Med disse verktøyene er det mulig å simulere responsen til offshore vindturbiner i forhold til påvirkning fra vind, bølger og strøm, inkludert ekstremtilstander og utmattingsskader. Disse nye funksjonene blir gjort tilgjengelig i MARINTEKs egenutviklede softwareløsning SIMA. Illustrasjoner: MARINTEK Kontakt: Forsker Petter Andreas Berthelsen PetterAndreas.Berthelsen@marintek.sintef.no 14

Havenergi Belastnings- og strømningsundersøkelser for tidevannsturbiner Tidal Generation Limited (TGL), et heleid datterselskap av Rolls-Royce Plc, har utviklet en tidevannsturbin og tilhørende installasjons-, utplasserings- og vedlikeholdsmetoder. Turbinens drivverk omfatter en treblads aksialstrømningsrotor med variabel stigning og hastighet som er koblet til en girkasse og induksjonsgenerator. Tidevannsturbinen og dens trebens fundament har vært gjenstand for omfattende testing i en av MARINTEKs skipsmodelltanker med sikte på å undersøke dens hydrodynamiske oppførsel, inkludert interaksjonen mellom rotor og fundament. En avansert lasermåleteknikk, Particle Image Velocimetry (PIV), ble benyttet for detaljert dokumentasjon av strømning rundt og i strømmen til tidevannsturbinen ved ulike driftsforhold. Samtidig ble rotorens dreiemoment og enhetens totalthrust målt. Modelltestene ga detaljerte data for validering av numeriske modeller for design og analyse av tidevannsturbiner. Modell av tidevannsturbinen i MARINTEKs laboratorium - Foto: Rolls-Royce Plc 500kWe turbin, før installasjon - Foto: Tidal Generation Ltd Kontakt: Forskningssjef Kourosh Koushan Kourosh.Koushan@marintek.sintef.no 15

Ocean Space Centre - fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Norges fremtidige konkurranseevne og verdiskaping avhenger av vår evne til å være en del av den internasjonale kunnskaps- og teknologi utviklingen. Dette forutsetter at vi evner å innta en ledende posisjon globalt innen forskning på utvalgte områder. Høsten 2011 ble Konseptvalgutredningen for fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi fullført og oversendt Nærings- og Handels departementet (NHD). 16 Mulig utforming av senteret, Snøhetta (2011)

Ocean Space Centre For å lykkes med fremtidig teknologiutvikling er det behov for kunnskap, samhandling og moderne verktøy. Dette er bakgrunnen for arbeidet med realisering av det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, Ocean Space Centre. Kunnskaps senteret inngår som en del av den nasjonale kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur knyttet til havrommet. Behov for moderne FoU-infrastruktur På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har en i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industrielle aktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Siden 2008 er det jobbet målrettet for realisering av fremtidig infrastruktur for FoU knyttet til havrommet. Flere alterna tiver er drøftet og vurdert. Styret i MARINTEK anbefaler bygging av et Ocean Space Centre i Trondheim med nye havromstekniske laboratorier for FoU og utdanning på Tyholt og et nytt innovasjonssenter på Brattøra i tilknytning til eksisterende fagmiljøer på Sealab (NTNU/SINTEF). Dette alternativet vil ivareta behovene skissert i den opprinnelige visjonen, gitt føringer og erfaringer fremkommet i utredningsarbeidet. Ocean Space Centre vil være navet i en nasjonal satsing innen havromsteknologi, og legger opp til omfattende samhandling og nettverk med kunnskaps miljøer og industriaktører nasjonalt og internasjonalt. Målsetninger for senteret: Utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi. Sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet Bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter. Aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi. Ocean Space Centre vil gjøre Norge til et internasjonalt centre of gravity innen havromsteknologi, og er et svar på økt internasjonalisering, teknologiskift for ivaretagelse av miljøet og behovet for avansert teknologi i fremtiden. En rekke bransjeorganisasjoner og næringsaktører stiller seg bak fremtidens kunnskapssenter. Stein Lier-Hansen (administrerende direktør i Norsk Industri) sier det slik: Internasjonalt er konkurrans en knallhard og Norge må nå sikre at våre marintek niske kunnskaps miljøer fortsatt ligger i tet. Moderne infrastruktur for forskning og neste generasjons laboratorier vil være viktige bidrag for å vinne nye markeder, sikre arbeidsplasser og industriutvikling, samt løse miljøutfordringene. På den bak grunn er Norsk Industri svært opptatt av at Ocean Space Centre realise res - så snart som mulig. Realiseringen av Ocean Space Centre og ny infrastruktur innen 2020, samt økende samarbeid mellom industri og kunnskaps miljøer nasjonalt og internasjonalt, vil sikre Norges posisjon, fremtidig velferd og konkurransekraft. Det vil muliggjøre erobring en av havrommet. Kontakt: Prosjektleder Atle Minsaas Atle.Minsaas@marintek.sintef.no 17

Organisasjon MARINTEK og MARINTEK USA, Inc. er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001. Vi arbeider systematisk med å forbedre våre arbeidsprosesser for å sikre kundefokus, høy kvalitet og presisjon i våre leveranser. MARINTEK er akkreditert etter standarden ISO/IEC 17025 for utførelse av avgassmålinger på gassturbiner og forbrenningsmotorer. MARINTEK arbeider i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi har høyeste fokus på personsikkerhet, og vårt mål er alltid null skader på mennesker, ytre miljø og materiell. I 2011 nådde vi målet om null fraværsskader. MARINTEK har et nært samarbeid med Institutt for marin teknikk ved NTNU i Marinteknisk senter på Tyholt. Blant annet utnyttes og drives de marintekniske laboratoriene i felleskap. En strategisk samordning bidrar til å sikre at forskningen er koordinert både vis-à-vis industrielle samarbeidspartnere og Norges Forskningsråd. Som del av dette fellesskapet bidrar MARINTEK i finansieringen av Centre for Ship og Ocean Structures (CeSOS), et av tre fagmiljøer ved NTNU som er tildelt tittelen Senter for fremragende forskning. MARINTEK samarbeider godt med andre SINTEF-enheter både i søknadsprosesser og gjennomføring av større forskningsprogrammer, som Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME). I 2011 var MARINTEK aktivt med på å etablere et strategisk samarbeidsprosjekt mellom Trondheimsmiljøene (NTNU og SINTEF), Høgskolen i Ålesund og industrielle aktører på Sunnmøre. MARINTEK er omfattet av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) som har som formål å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. MARINTEK er også godkjent lærlingebedrift. Eierstruktur MARINTEK har deltatt aktivt i initiativer som Maritim21 og Global Maritime Knowledge Hub. Birger Åldstedt Viseadministrerende direktør Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef 4% 4% 1% 9% 56% 26% 18

2.2 Miljøteknologi Organisasjon LEDELSE Administrerende direktør Viseadministrerende direktør MARINTEK do Brasil, Ltda. MARINTEK (USA), Inc. Stabsledelse Skipsteknologi Energisystemer og teknisk operasjon Energi-/ Maskinerilaboratorium AVDELINGER Maritime transportsystemer LABORATORIER Slepetank og kavitasjonstunnel Offshore hydrodynamikk Havbasseng Konstruksjonsteknikk Nautilus Samhandlingslaboratorium Konstruksjonslaboratorium Styret Unni Steinsmo (Styreleder) Hanna Lee Behrens Jan Kristian Haukeland Liv Astri Hovem Erik Haakonsholm Bjørnar Pettersen Kjetil Berget Brage Mo Hans Jørgen Rambech SINTEF Norges Rederiforbund Norges Rederiforbund Det Norske Veritas Norsk Industri NTNU MARINTEK MARINTEK MARINTEK Per Magne Einang Forskningssjef Ørnulf Rødseth Forskningssjef Oddvar Eide Administrerende direktør Karl Andreas Haugen HMS/Kvalitetssjef Kourosh Koushan Forskningssjef Ole David Økland Forskningssjef Anne Jørgensen Personalsjef Egil Giertsen Forskningssjef 19

Et internasjonalt selskap Totalt 201 ansatte fra 20 land Ansatte Faglig sammensetning Utenlandsomsetning 28 % utenlandsandel 12% Ingeniører 17,5% Teknisk 10% Adm 23,5% Dr.ing/PhD 37% Siv.ing 6% Asia 24% Nord-Amerika 6% Sør-Amerika 64% Europa Datterselskaper MARINTEK do Brasil har tilhold i Rio de Janeiro, og er MARINTEKs brohode inn i mot det brasilianske markedet. Etter flere år hvor fokus har vært relasjonsbygging og etablering av strategiske avtaleforhold, omstilles selskapet til å fokusere sin virksomhet innenfor marin teknologi med hovedfokus på olje og gass-sektoren, inkludert tilgrensende områder innenfor maritim sektor. Selskapets aktivitet er basert på tilsvarende modell som anvendes i Norge: akademia forskningsmiljø - industri. Et særtrekk ved MARINTEK do Brasil er evnen til å samarbeide med både industri og universiteter i Brasil. Selskapets kompetanse bygges opp med brasiliansk ekspertise som nyttiggjør seg de numeriske verktøy som er utviklet i Norge. Disse vil bli benyttet i krevende forsknings- og innovasjonsoppgaver i samspill med våre kunder og samarbeidspartnere i Brasil. MARINTEK do Brasil, Ltda. Rua Lauro Muller 116, Suite 2201, CEP 22290-160 Rio de Janeiro, Brazil Tlf: +55 21 2025 1811 www.marintekdobrasil.com Virksomheten til MARINTEK (USA) er rettet inn i mot olje og gass-aktiviteten i oljehovedstaden Houston, Texas. Fagtemaene baserer seg på hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og samspillet mellom disse. I den senere tid er fokus flyttet mer mot forskning og komplekse analyser. Kundegrunnlaget er de store forskningsavdeling ene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Videre er det tatt flere initiativ knyttet til fremtidig boreteknologi, i samspill med SINTEF Petroleumsforskning. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon. MARINTEK (USA), Inc. 2603 Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: +1 713 452 2767 www.marintekusa.com Kontakt: Chief Operating Officer Lilia Nicolli Lilia.Nicolli@marintek.sintef.no Kontakt: President Terje Nedrelid Terje.Nedrelid@marintekusa.com 20

Nøkkeltall Finansielle hovedtall - konsern (i hele tusen) Resultat 2007 2008 2009 2010 2011 Brutto driftsinntekter 270 682 292 337 309 572 296 705 295 692 Netto driftsinntekter 227 956 245 614 255 141 253 705 250 168 Driftsresultat 15 006 3 632 20 053 12 724 10 236 Årsresultat 18 321 9 072 21 059 14 182 13 328 Balanse Anleggsmidler 38 367 46 214 40 669 89 868 85 388 Omløpsmidler 218 837 223 049 256 489 256 309 276 534 Sum eiendeler 257 204 269 263 297 158 346 177 361 921 Egenkapital 131 446 139 508 153 592 211 100 219 824 Gjeld 125 758 129 755 143 566 135 077 142 097 Sum egenkapital og gjeld 257 204 269 263 297 158 346 177 361 921 Lønnsomhet Driftsmargin % 6,6 1,5 7,9 5,0 4,1 Totalrentabiliteten % 3,2 0,7 3,5 2,0 1,4 Egenkapitalrentabilitet % 7,4 3,3 7,2 3,9 3,1 Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 41 404-2 899 37 327 105 600 4 656 Likviditetsgrad 1,7 1,7 1,8 1,9 1,9 Soliditet Egenkapital i % 51 % 52 % 52 % 61 % 61 % Operativ arbeidskapital 102 698 109 073 128 883 143 303 155 860 Omsetning (Mill. NOK) 300 250 200 150 100 50 0 Revisor Deloitte 2007 2008 2009 2010 2011 Resultatregnskap 2011 (i hele tusen) Driftsinntekter og -kostnader Brutto driftsinntekter 287 730 - Direkte prosjektkostnader 46 492 Netto driftsinntekter 241 239 Lønn, folketrygd og sosiale kostnader 168 205 Andre driftskostnader 61 899 Driftskostnader 230 105 Driftsresultat 11 134 Finansinntekter og -kostnader 3 095 Årsresultat før skatt 14 229 Balanse 2011 (i hele tusen) Eiendeler Immaterielle eiendeler 51 215 Varige driftsmidler 32 435 Finansielle anleggsmidler 4 889 Sum anleggsmidler 88 539 Andre omløpsmidler 135 131 Bankinnskudd, kontanter o.l 138 060 Sum omløpsmidler 273 191 Eiendeler 361 730 Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital 11 600 Opptjent egenkapital 207 510 Sum egenkapital 219 110 Sum langsiktig gjeld 21 424 Sum kortsiktig gjeld 121 196 Sum gjeld 142 620 Egenkapital og gjeld 361 730 21

Styrets beretning (utdrag) 2.2 Miljøteknologi Virksomheten MARINTEK utfører FoU for bedrifter og offentlig forvaltning engasjert i marin virksomhet. Selskapet opererer i et internasjonalt marked med utvikling av nye teknologiske løsninger innenfor sektorene: Flytende produksjonssystemer for olje og gass, offshore rørledninger, fornybar energi, utvikling av skip, maritim utstyrsindustri, skipsfart og logistikk. Marked og teknologi MARINTEK hadde en god ordrereserve ved inngangen til 2011. Gjennom året har det vært en positiv utvikling i markedet både for shipping og offshoresektoren. Som en konsekvens av dette har etterspørselen etter våre tjenester vært økende innenfor de fleste av våre markedssegmenter i 2011. Spesielt kan nevnes utprøving og analyser av konstruksjoner og komponenter for flytende produksjonssystemer til offshoreindustrien. Forankring av flytende produksjonssystemer har vært et sentralt virksomhets område i 2011. Det har ved flere anledninger vist seg at det er stor usikkerhet i forbindelse med numeriske analyser av krefter i ankerliner. Dette gjør det nødvendig å kalibrere numeriske modeller mot data fra modellforsøk for å få pålitelige resultater. MARINTEK har hatt betydelig aktivitet på dette området, både i forbindelse med design av nye konsepter for flytende produksjonssystemer, og for å etablere bedre modeller for eksisterende installasjoner. Testing av stigerør, kontroll- og kraftkabler for offshore installasjoner har også i år vært et betydelig marked. Omfattende studier av virvelinduserte svingninger av fleksible stigerør er utført i havlaboratoriet. Studier av mekanisk oppførsel og styrke av slike produkter er blitt utført i konstruksjonslaboratoriet, blant annet for å kvalifisere spesifikke produktleveranser til industrien. Forsøkene er utført med avansert instrumentering, blant annet fiberoptikk for å måle ulike typer belastninger og påkjenninger. Det er også utført testing i vårt H2S- laboratorium for å studere krav til stigerør fra felt der tilstedeværelse av CO2 og H2S gir svært korrosivt miljø. forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor området Integrerte operasjoner. Senteret er en ledende leverandør av strategi og metoder for å kunne bedre standarden for total integrering av organisasjoner på land og offshore for utførelse av ulike operasjoner spesielt knyttet til drift og vedlikehold, integrert planlegging og logistikk, og operasjon i krisetilstander. Maritim har også i 2011 vært et betydelig virksomhetsområde for MARINTEK. Et stort antall tester av ulike skipsmodeller er utført i skipsmodelltanken og havlaboratoriet for å undersøke hastighet, sjødyktighet, manøvreringsegenskaper og sikkerhet for ulike fartøy. Dette inkluderer blant annet testing av klassiske skipsskrog, forskjellige propulsjonsløsninger, PMM (Planar Motion Mechanism) tester av både skip og ubåt, fritt fall livbåter, støttefartøy for offshore installasjoner inklusive offshore vindturbiner. I tillegg utgjør numeriske analyser og simulering en betydelig del av oppdragsmengden. Det er også utført testing av tidevannsturbiner for å studere hydrodynamisk oppførsel og strømningsbildet rundt anleggene. LNG-drift av skip har også økende interesse i norsk og internasjonal nærskipsfart, og MARINTEK har gjennomført både konseptstudier og utviklingsprosjekt i samarbeid med maritim industri og norske redere for nye gassdrevne bulkog tankskip. Bulkskip-konseptet blir nå realisert, og det er inngått nybyggingskontrakt mellom en norsk reder og verft for levering av nytt skip i 2013. Innenfor området maritime transportsystemer har aktiviteten vært sentrert rundt anvendt operasjonsanalyse og simulering av kompliserte maritime transportoperasjoner, integrert planlegging og logistikk, samt maritim kommunikasjonsteknologi - spesielt i arktiske områder. MARINTEK har også i dette markedet god faglig synlighet og har blant annet bidratt betydelig til to nye internasjonale maritime IT-standarder samt et IMO FAL sirkulære. Utvikling av tekniske beregningsprogrammer for flytende produksjonssystemer, inklusive stigerør, kontroll- og kraftkabler har også vært en betydelig aktivitet gjennom mange år. Betydelig videreutvikling av programsystemene er utført i 2011. Det er også utviklet et nytt og moderne brukergrensesnitt som vil gjøre MARINTEKs programvare lettere tilgjengelig og brukervennlig for industrien. Innenfor drift og vedlikehold ser vi et økende marked for å betjene de norske undervannsinstallasjonene. MARINTEK er også deltager i Senteret for Foto: MARINTEK 22

Styrets beretning (utdrag) Fremtidsutsikter Gitt den politiske og økonomiske situasjonen i verden, forventer Styret større svingninger i MARINTEKs markedssegmenter i årene fremover. Dette gjelder spesielt for Europa. Fremvoksende økonomier satser tungt på kompetanseoppbygging inklusive investeringer i forskningsinfrastruktur innenfor MARINTEKs virksomhetsområder. Dette vil gi økende konkurranse i et globalt marked. MARINTEKs viktigste markedssegment er knyttet til offshore olje- og gassvirksomhet samt maritim virksomhet. Begge disse markedsområdene har vist stabil vekst, både nasjonalt og globalt. Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har de siste årene hatt stor fokus på økt utvinning, noe som også stiller krav om levetidsforlengelse av eksisterende infrastruktur. Dette er et område hvor vi har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer. I 2011 ble det også gjort betydelige nye funn på norsk sokkel, inklusive i arktiske områder. Disse funnene vil bidra sterkt til å opprettholde aktivitetsnivået i årene som kommer. Utvinning av petroleumsforekomstene i arktiske områder vil kreve betydelig teknologiutvikling, også på områder hvor MARINTEK vil være en naturlig samarbeidspartner for industrien. Internasjonalt er det først og fremst Brasil, Gulf of Mexico og Vest-Afrika som viser stabil vekst for olje- og gassvirksomheten, men betydelig aktivitet pågår også i Australia og Indonesia. For en stor del handler dette om feltutbygginger på dypt vann, hvor MARINTEK over mange år har opparbeidet betydelig kompetanse. Denne utviklingen medfører at MARINTEK må ha et enda sterkere fokus på de internasjonale områdene for olje- og gassvirksomhet. MARINTEK har fortsatt som ambisjon å være en stor internasjonal aktør og har målsatt vekst både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor maritim virksomhet ble et betydelig grunnlag for fremtidig utvikling lagt i 2010 ved fullføring av strategidokumentet Maritim 21 en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi. Arbeidet er videreført i 2011 ved at konkrete handlingsplaner er utarbeidet for de definerte innsatsområdene. MARINTEK har vært en aktiv deltager i utviklingen av Maritim 21. Mange av innsatsområdene er innenfor MARINTEKs kompetanseområder og vil følges opp under implementering og gjennomføring av planen. Det er avklart at de definerte innsatsområdene vil danne grunnlaget for Forskningsrådets maritime program (MAROFF). Fornybar energi fra havet er også i økende grad blitt et sentralt arbeidsfelt for MARINTEK. Havenergi er imidlertid et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats fremover. Dette forsterkes ved at store internasjonale aktører har redusert sin aktivitet. MARINTEK ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling på dette området, og er blant annet aktør i et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble startet opp av Forskningsrådet i 2009 med forskning på offshorebasert vindkraft. MARINTEK og Institutt for marin teknikk ved NTNU har de siste årene jobbet meget målbevisst med å komme i posisjon overfor norske myndigheter i de næringspolitiske prosesser som adresserer norsk næringsutvikling og behov for økt innovasjon innenfor områder der Norge har spesielle fortrinn og gode forutsetninger til å opprettholde sin posisjon som en globalt ledende aktør. I 2010 fullførte vi forstudien for visjonsprosjektet Ocean Space Centre på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Høsten 2011 ble Konseptvalgutredningen for Ocean Space Centre fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi fullført og oversendt NHD. Ekstern kvalitetssikring av dette arbeidet er igangsatt i regi av Finansdepartementet og er planlagt sluttført 1. halvår 2012. Kunnskapssenteret inngår som en del av den nasjonale kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur knyttet til marin virksomhet. Styret vurderer etableringen av kunnskapssenteret som avgjørende for å sikre Norge en posisjon som en av tre internasjonalt ledende sentre innen havromsteknologi. Utredningen belyser de krav til infrastruktur som må innfris for at Norge tar posisjonen blant de fremste, i tråd med regjeringens strategi for maritim virksomhet. Takk til medarbeiderne Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i 2011. Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet samt våre kunder for et godt samarbeid. Trondheim, 29. februar 2012 Unni Steinsmo, Styreleder, MARINTEK 23

Dyp innsikt - høye ambisjoner Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Besøksadresse: Marinteknisk senter Otto Nielsens veg 10 7052 Trondheim Tlf.+47 73595500 www.marintek.no info@marintek.sintef.no