For å nå høyere går vi i dybden. Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For å nå høyere går vi i dybden. Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere"

Transkript

1 For å nå høyere går vi i dybden Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere

2 Innhold årsberetning 2010 Erobringen av havrommet MARINTEK har sammen med NTNU og øvrige deler av SINTEF-konsernet også i 2010 gitt substansielle bidrag som muliggjør erobringen av havrommet. Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK Forord Maritim Nordområdene og Arktis Økt sikkerhet og beredskap i nordområdene Miljøteknologi Økt energieffektivitet til sjøs System for rensing av ballastvann LNG (flytende naturgass) som drivstoff Optimalisering av propellsystemer Propulsjon i bølger og energieffektiv propulsjon Effektiv skipsfart EU-prosjektet Flagship for sikkerhet, miljø og konkurranseevne Effektivisering av skipsoperasjoner: e-maritime og e-navigation Shipping KPI: ny standard for prestasjonsmåling og rapportering av skipsdrift Olje og gass Dypvannsteknologi Testing og verifikasjon av flytersystemer og spesialfartøyer Nytt hydrodynamikk analyseverktøy Slaglaster på vertikale søylekonstruksjoner fra steile og brytende bølger Installasjon av rørledninger på ultradypt vann Levetidsforlengelse Levetidsanalyse av dynamiske kontrollkabler Utvikling av indeks for aldring av offshoreinstallasjoner Nye metoder for avdekking av lekkasjer på store ventiler Havenergi Tilstandsovervåking og driftslogistikk ved offshore vindparker Nytt beregningsverktøy for flytende vindturbiner Testing av tidevannsturbiner i ekstremkombinasjoner med bølger og strøm Andre sentrale satsinger Ocean Space Centre Maritim21 MARINTEK do Brasil Ltda MARINTEK (USA), Inc. Organisasjon og nøkkeltall Styrets beretning (utdrag) 2 Foto: Shutterstock 3

3 Forord Romteknologi har tatt oss til månen. Havromsteknologi kan ta oss enda lenger. Norge har til alle tider vært nært knyttet til havet. Fra tidenes morgen har havet vært en viktig transportåre, og man har høstet ressurser fra havet. Norges fremtid og videre velstandsutvikling avhenger av hvordan vi forvalter havet og investerer i kunnskapen om havrommet. Det er der man finner løsningene på vår tids store utfordringer; energi, klima og mat. Havrommet utgjør nærmere 70 % av jordens overflate. Omlag 80 % av havene er dypere enn meter, som tilsvarer de maksimale dyp offshore olje- og gassnæringen opererer på i dag. Det er en kjensgjerning at havrommet er verdens viktigste fremtidige ressursreservoar, og som vil være helt sentralt når de globale utfordringene knyttet til matvaresituasjonen, energibehovet og klimaendringene skal løses. Samtidig kan man litt satt på spissen si at man per i dag nesten har mer kunnskap om verdensrommet enn om havrommet. Forskningsbasert kunnskap og teknologiutvikling er selve nøkkelen til å løse fremtidens store utfordringer, og norske kunnskapsmiljøer kan gjøre en forskjell og bidra til løsninger som kan anvendes globalt. I generasjoner har Norges viktigste ressurser og kompetansefortrinn vært relatert til havet. Marinteknisk forskning og utvikling har stått helt sentralt i oppbyggingen av det teknologiske miljøet i Norge, gitt viktige bidrag til utviklingen av Norge som maritim stormakt, og ikke minst til nasjonens økonomiske utvikling. Marin teknologi og kompetanse er også en kritisk nødvendig innsatsfaktor innenfor offshore olje og gass, samt fiskeri og oppdrettsnæringen. Også innenfor fornybar energi vil marinteknisk forskning bli helt sentralt i fremtiden. Det sies av og til at man har hentet ut den lettest tilgjengelige oljen, og at man i fremtiden bokstavelig talt begir seg ut på dypere vann. År for år går utviklingen i retning av menneskelig aktivitet og ressursutnyttelse på stadig større havdyp, samtidig som virksomheten beveger seg stadig lenger nord og sør. Flere steder sliter man med aldrende infrastruktur, og behovet for vedlikehold parallelt med ny teknologiutvikling er økende. Det stiller ekstra krav til hensynsfull og kunnskapsbasert virksomhet, og er en utfordring for fremtidsrettede kunnskapsmiljøer. Norske myndigheter har som erklært målsetning at Norge skal bli verdensledende på maritim forskning og innovasjon. En slik ambisiøs målsetning krever målrettet satsing, og det er ingen tvil om at kompetansemiljøene i Trondheim vil være en viktig del av løsningen. MARINTEK har sammen med NTNU og øvrige deler av SINTEF-konsernet også i 2010 gitt substansielle bidrag som muliggjør erobringen av havrommet. Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK 4 Foto: Shutterstock 5

4 Maritim Nordområdene og Arktis Fremtidens skipsfart skapes på land Økt sikkerhet og beredskap i nordområdene 2007, Aleksey Marchenko, University Centre of Svalbard. Nordområdene er et viktig satsingsområde for norske myndigheter. MARINTEK har i den senere tid hatt stort fokus på nordområdene og operasjoner i Arktis. Tema som bearbeides er logistikk, kommunikasjon, sjøsikkerhet, fartøy design og operasjon. I prosjektet Arcticom Communication er det gjort utredningsarbeid for European Space Agency med fokus på kommunikasjonsmuligheter og bruksbehov i arktiske strøk. MARINTEK har ledet prosjektet Maritime Safety Management in the High North (MarSafe North), som belyser safety management i Nordområdene. Her har MARINTEK vært involvert i testing av sensorer plassert på drivende is øst for Svalbard, for å kartlegge drivbanen til is sørover fra polområdet. Forsøkene ga viktig kunnskap om drivbaner, teknisk kvalitet på utvalgte sensorer og ikke minst kommunikasjonsmulighetene i nordområdene. MARINTEK har deltatt aktivt i arbeidet med identifisering av potensielle nødhavner ved Svalbard. Det er utført tester på utvalgte kommunikasjonskanaler ved utvalgte lokasjoner som ikke uventet dokumenterte at tilgangen til kommunikasjon er meget begrenset i nordområdene. Videre har MARINTEK hatt en sentral rolle i prosjektet Helhetlig plan for økt sjøsikkerhet, som legger premisser for videre arbeid med sjøsikkerhet i Nord med fokus på sjøsikkerhet i kyst- og havområder. Dette følges nå opp i et prosjekt støttet av Barentssekretariatet om norsk-russisk samarbeid om sjøsikkerhet i Barentshavet , MarSafe North. Kontaktperson: Seniorforsker Tor Einar Berg tor.berg@marintek.sintef.no 6 Foto: Thor Nielsen/MARINTEK 7

5 Miljøteknologi Miljøteknologi Økt energieffektivitet til sjøs System for rensing av ballastvann Foto: Shutterstock Foto: Shutterstock MARINTEK jobber tett med fem rederier i den såkalte WG5-gruppen (BW Gas, Grieg Shipping, Höegh Autoliners, Klaveness Maritime Logistics og Wilh. Wilhelmsen) for systematisk forbedring av energieffektiviteten til skip. MARINTEK deltar i prosjektet Energy Management in Practice (EMIP), hvis målsetning er å redusere drivhusgassutslipp gjennom bedret energieffektivitet på utvalgte skip. Her måler vi energiprofilen til skipene og driver forskning, rådgivning og prioritering av effektiviseringstiltak. Høykvalitetstester og troverdige målemetoder fra fullskala forsøk og testing er viktig for å frembringe nødvendig informasjon. MARINTEK vurderer både operasjonelle og tekniske tiltak av betydning for skipenes effektivitet. For å kunne velge de mest hensiktsmessige tiltakene med sikte på økt energieffektivitet og reduserte utslipp er det viktig for rederiene å fremskaffe mer integrerte og helhetlige vurderinger av mulige tiltak og kombinerte effekter. MARINTEK arbeider også målrettet med å utvikle gode metoder for måling av partikkelutslipp fra dieselmotorer. Foto: Grieg Shipping Star Istind er blant skipene som er med i prosjektet Energy Management in Practice (EMIP) Kontaktperson: Forskningsleder Brage Mo brage.mo@marintek.sintef.no Ballastvann blir brukt til å stabilisere fartøy og kompensere for vektendringer i forbindelse med lasting og lossing, samt driv stoffog vannforbruk. Det har lenge vært internasjonal oppmerksomhet knyttet til at ballastvann kan gi alvorlige økologiske og helsemessige problemer. Den internasjonale maritime organisasjonen IMO har presentert The International Convention for the Control and Management of Ships Ballast Water and Sediments (BWM). I henhold til konvensjonen er skip forpliktet til å ha en godkjent plan for ballastvann, og i løpet av de neste årene vil de også måtte ha et system for å håndtere ballastvann, et såkalt Ballast Water Treatment Systems (BWTS). Følgelig er det innen 2019 forventet at opptil skip er utstyrt med BWTS. Wilhelmsen Technical Solutions System, Unitor BWTS, kombinerer fire renseteknologier: Kavitasjon, elektro-klorering, ozon (O3) oksidasjon og selvrensende mekanisk filtrering. Sammen med SINTEF IKT har MARINTEK analysert dette systemet, med særlig vekt på numerisk modellering (CFD). Undersøkelsene gjorde Wilhelmsen Technical Solutions i stand til å validere og dokumentere design. Unitor Ballast Water Treatment System Kontaktperson: Forskningssjef Kourosh Koushan kourosh.koushan@marintek.sintef.no 8 9

6 Miljøteknologi Optimalisering av propellsystemer LNG (flytende naturgass) som drivstoff Propulsjon i bølger og energieffektiv propulsjon Foto: Trondheim havn Foto: MARINTEK MARINTEK startet utvikling av teknologi for naturgass som drivstoff for stempelmotorer allerede i I dag kan alle motorer som benytter diesel- og tungolje også bruke naturgass som drivstoff. MARINTEK har i samarbeid med ledende motorbyggere utviklet svært energieffektive gassmotorer som kan redusere miljøskadelige utslipp fra skip, blant annet nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx). Gassmotorene ble først utviklet for landbasert kraft/varmeanlegg, men er i dag også aktuelle som fremdriftsmotorer i skip. MARINTEK har gjennomført både konseptstudier og utviklingsprosjekt i samarbeid med maritim industri og norske rederier for nye gassdrevne bulk- og tankskip. MARINTEK var først ute med løsninger for småskaladistribusjon av LNG basert på små skip, som i dag er måten naturgass distribueres på her til lands. En naturlig videreføring var bruk av LNG som drivstoff for skip. Det er i dag 26 norske skip som bruker LNG som drivstoff, og inkludert de som er under bygging og planlegging vil det bli nærmere 60 LNG-drevne skip i Norge har en unik posisjon på dette området, og MARINTEK har vært og vil fortsatt være en drivkraft for å løse miljøutfordringer knyttet til skipsfarten. Kontaktperson: Forskningssjef Per Magne Einang per.einang@marintek.sintef.no Dagens praksis når det gjelder design av propulsjonssystemer er i hovedsak basert på analyser av egenskaper i stille vann. Effekten av bølger og bevegelser på skip og flytende offshorekonstruksjoner blir ivaretatt ved påslag av sikkerhetsmarginer. Erfaringer viser imidlertid at utfordringene ikke nødvendigvis løses ved å overdimensjonere fremdriftssystemet. For å øke kunnskapen om effekten av bølger og bevegelser på dimensjoneringen av fremdriftssystemet har MARINTEK deltatt i flere forskningsprosjekter. Prosjektet Propulsion in Seaways (PropSeas) omfatter numerisk analyse, modelltesting og fullskala måling av belastninger over tid på propellbladene på skip i operasjon. Prosjektet er støttet av tyske myndigheter og Norges Forsk ningsråd sammen med industrielle samarbeidspartnere. Partnere i prosjektet er Rolls-Royce, Farstad Shipping, Develogic, German ischer Lloyd, Technische Universität Hamburg-Harburg, Universität Duisburg-Essen, NTNU og MARINTEK. I samarbeid med Brunvoll og STX OSV har MARINTEK utført eksperimentelle studier på ventilasjon på tunnelthrustere. I tillegg er det forsket på energibesparende innretninger, inkludert Becker Mewis Duct, et nyutviklet produkt for økt propulsjonseffektivitet på større, saktegående skip. Omfattende modelltesting som er gjort blant annet for Odfjell Management sin flåte indikerer forbedringer mht. virkningsgrad på mer enn 6 %. Foto: MARINTEK Test av fremdrift med Odfjell 40.0 kdwt tankskip utstyrt med Becker Mewis Duct Kontaktperson: Forskningssjef Kourosh Koushan kourosh.koushan@marintek.sintef.no 10 11

7 Effektiv skipsfart Effektiv skipsfart EU-prosjektet Flagship for sikkerhet, miljø og konkurranseevne Effektivisering av skipsoperasjoner: e-maritime og e-navigation Foto: Teekay Foto: Shutterstock Flagship er et EU-støttet forsknings- og utviklingsprosjekt som skal bidra til bedre sikkerhet, miljøprofil og konkurranseevne i europeisk skipsfart. Prosjektet startet i 2007 og avsluttes i mai MARINTEK har i tillegg til å være en betydelig forskningspartner også hatt ansvar for teknisk koordinering i prosjektet, og har utført forskning på områder som nye forretningsmodeller, tekniske tilstandsindikatorer, energieffektivitet, alarmhåndtering ombord og ulykkeshåndtering på skip og i land. Totalt er mer enn 120 årsverk fra nesten 50 forskjellige organisasjoner investert i Flagship- prosjektet, som er koordinert av European Community Shipowners Association (ECSA). Resultatene har stor betydning for fremtidig europeisk maritim forskningspolitikk og produktutvikling. Bedre informasjonsutveksling innenfor skipsfarten er nødvendig for å realisere operasjonell effektivisering. Ifølge IMO (International Maritime Organization) kan operasjonelle tiltak gi en reduksjon på opptil 50 % av fremtidig forventet utslipp av CO2. Effektiviseringen vil også kunne gi store økonomiske besparelser. Effektiv bruk av informasjon på skip og på land er også viktig for ytterlige å øke sikkerheten og for å forbedre arbeidsforholdene ombord. Dette er en del av bakgrunnen for IMOs satsing på e-navigation og EUs tilsvarende stasing på e-maritime. MARINTEK bidrar aktivt i begge initiativene. MARINTEK har blant annet vært prosjektleder for utviklingen av elektronisk havneklarering (ISO ) og Ethernet datanettverk for integrert bro (IEC ). Kontaktperson: Forskningssjef Ørnulf Rødseth ornulfjan.rodseth@marintek.sintef.no Kontaktperson: Forskningssjef Ørnulf Rødseth ornulfjan.rodseth@marintek.sintef.no 12 13

8 Effektiv skipsfart Olje og gass Shipping KPI: ny standard for prestasjonsmåling og rapportering av skipsdrift Fremtidens viktigste landing skjer ikke på månen, men på havbunnen Foto: Shutterstock MARINTEK har i løpet av de siste 4-5 årene bygget opp kompetanse knyttet til organisatorisk prestasjonsledelse, blant annet gjennom Senter for Integrerte operasjoner (Center for Integrated Operations) og prosjektet Shipping KPI. I 2010 ble Shipping KPI-standarden lansert av InterManager, basert på arbeid utført av MARINTEK, som er aktivt involvert i forskning knyttet til utvikling av målinger (KPI) og implementering av organisasjonsmessige endringer. Shipping KPI er forventet å bli en samlende standard for hvordan industrien i fremtiden vil måle organisatorisk ytelse, og vil muliggjøre benchmarking mellom de ulike aktørene. Kontaktperson: Forskningssjef Ørnulf Rødseth ornulfjan.rodseth@marintek.sintef.no 14 Grafikk: MARINTEK 15

9 Dypvannsteknologi Dypvannsteknologi Testing og verifikasjon av flytersystemer og spesialfartøyer Nytt hydrodynamikk analyseverktøy Foto: MARINTEK Foto: MARINTEK Foto: MARINTEK Eksperimentelle forsøk for utvikling og validering av nye konsepter er en sentral del av MARINTEKs virksomhet. Stadig mer komplekse konsepter med avanserte reguleringssystemer eller forankring på store dyp, krever i økende grad utvikling av gode beregningsverktøy som i kombinasjon med testing kan løse nye utfordringer. MARINTEK har i 2010 gjennomført flere studier i tilknytning til Eide Marine Services AS sitt nyutviklede spesialfartøy for brønnintervensjon. Målsetningen er å kombinere bevegelsesegenskapene til rigger i krevende sjøtilstander med mobiliteten til konvensjonelle skip. Hovedmålet for forsøkene var å dokumentere egenskapene til fartøyets system for dynamisk posisjonering og bevegelsesegenskaper med en kombinasjon av numeriske analyser og omfattende modellforsøk i havbassenget. En betydelig del av MARINTEKs aktivitet på forankrede flytere på dypt vann har i 2010 vært knyttet til mulig utbygging på Luva-feltet i Norskehavet, hvor dypet er omlag meter. MARINTEK har også testet flyterkonsepter for andre felt. I juni 2010 ble det utført omfattende testing for en halvt nedsenkbar forankret plattform, som var et av konseptene som ble vurdert til utbyggingen av Midgard på Åsgardfeltet. Forsøket ble gjennomført med en segmentert modell for å måle hydrodynamiske krefter på den ene søylen samt dekket på plattformen. Kontaktperson: Forskningssjef Ole David Økland ole.okland@marintek.sintef.no I 2010 har videreutvikling av beregningsverktøy for hydrodynamiske laster vært en sentral satsning. Basisutviklingen på området har vært finansiert ved bruk av strategiske midler fra Forskningsrådet over en periode på flere år. Denne utviklingen skal danne basis for MARINTEKs fremtidige programvare innen marin hydrodynamikk. Koden inkluderer hydrodynamiske laster og responser på skip, offshore plattformer så vel som på andre marine konstruksjoner i bølger og strøm. Et viktig moment er inkludering av bølge-strøm-struktur interaksjon, som er betydningsfullt for bl.a. bølgedriftskrefter og resulterende ankerlinestrekk og thrustkrefter på skip og plattformer. Det er også etablert et industriprosjekt (JIP) med målsetning om å etablere en profesjonell industrikode basert på denne utviklingen. Så langt er Aker, APL, Statoil og Rolls Royce Marine med på prosjektet. Det tas sikte på å få inn flere deltakere, blant annet fra industrimiljøer i Houston, Brasil, Kina og Singapore. Kontaktperson: Sjefsforsker Carl Trygve Stansberg carl.t.stansberg@marintek.sintef.no 16 17

10 Dypvannsteknologi Dypvannsteknologi Slaglaster på vertikale søylekonstruksjoner fra steile og brytende bølger Installasjon av rørledninger på ultradypt vann Foto: MARINTEK Grafikk: MARINTEK Beregning av slagkrefter fra ekstreme bølger på marine konstruksjoner i grov sjø har lenge vært et prioritert område ved MARINTEK. Arbeidet er videreført i 2010 gjennom spesifikke feltutviklingsprosjekter og industriforskningsprosjektet Wave Impact Loads JIP (Joint Industry Project). Deltakere i industriforskningsprosjektet er ABS, Aker Solutions, ConocoPhillips, Petrobras, Statoil og MARINTEK. Fokus har i stor grad vært på effekter fra høye og steile bølger på dypt vann, særlig krefter fra brytende bølger. Man har undersøkt lokale slagkrefter fra energirike brytende bølger på vertikale søyler, både eksperimentelt i bølgetank og gjennom avanserte numeriske studier. Erfaringene er nyttige og viser at CFD kan være et godt hjelpemiddel til å belyse fysikken og fremskaffe et tilnærmet grovt bilde av aktuelle krefter, særlig i samspill med eksperimenter. Videre arbeid for framtidige anvendelser planlegges ved MARINTEK, blant annet for anvendelser på grunt vann. Kontaktperson: Sjefsforsker Carl Trygve Stansberg carl.t.stansberg@marintek.sintef.no Nedlegging av rørledninger på store havdyp er krevende. MARINTEK har studert installasjon av ulike typer rørledninger på ultradypt vann (3.000 meter) for Statoil. Et av konseptene som er studert er en rørledning buntet sammen med en elektrisk kabel (DEH). MARINTEKs egenutviklede verktøy SIMLA, et analyseverktøy for design, installa sjon og operasjon av offshore rørledninger, er anvendt i analysearbeidet. Kontaktperson: Forskningssjef Egil Giertsen egil.giertsen@marintek.sintef.no 18 19

11 Levetidsforlengelse Levetidsforlengelse Levetidsanalyse av dynamiske kontrollkabler Utvikling av indeks for aldring av offshoreinstallasjoner Foto: Thor Nielsen/MARINTEK Foto: Petroleumstilsynet Kontrollkabler sikrer kraftforsyning til undervannsutstyr, sørger for nødvendige kjemikalier for injeksjon og sikrer overføring av styre signaler gjennom optiske fibre. Dynamiske kontrollkabler er en kritisk komponent når flytende produksjonssystemer benyttes til olje- og gassutvinning. Kontrollkablene er utsatt for store belastninger, og det er krevende å verifisere levetiden for denne type konstruksjoner. MARINTEK har utviklet analyseverktøyet UFLEX2D, et avansert, numerisk verktøy for å studere lokale mekaniske effekter i kontroll kabler. Verktøyet er kalibrert og verifisert mot fullskala laboratorietester. Mange offshoreinstallasjoner nærmer seg eller har passert sin opprinnelige levetid og bærer preg av aldring. Dokumentasjon av levetidsforlengelse må gjøres grundig og på en forsvarlig måte. Aldringsprosesser begrenser seg ikke til materiell svekkelse, men omfatter også foreldelse (for eksempel mangel på reservedeler) og organisasjonsmessige spørsmål som mangel på personell med tilstrekkelig kompetanse. For å kontrollere disse sidene ved aldring har MARINTEK sammen med petroleumsindustrien utviklet en aldringsindeks (AI), som måler aldring ved offshore-installasjoner. MARINTEK har lang erfaring med teknisk indeksering, som blant annet har ført frem til indekseringssoftwaren TeCoMan. Utviklingen av TeCoMan startet i 1995 og benyttes i dag innen den maritime næringen. Kontaktperson: Forskningsleder Janne K.Ø. Gjøsteen jannekristin.gjosteen@marintek.sintef.no Kontaktperson: Forskningsleder Andrew Gibson andrew.gibson@marintek.sintef.no 20 21

12 Levetidsforlengelse Havenergi Nye metoder for avdekking av lekkasjer på store ventiler For å løse energikrisen på land må vi ta hav rommet i bruk Foto: MARINTEK Påvisning og karakterisering av interne lekkasjer på store ventiler gir store utfordringer for operasjon og vedlikehold av offshore olje- og gass-installasjoner. MARINTEK har forsket på metoder og teknologier for overvåkning av store ventiler, med fokus på akustisk signatur og dynamiske trykkmålinger. Forskningsarbeidet har påvist at begge metoder er nyttige for å påvise lekkasjer. Fremdeles er det behov for at utfordringer knyttet til karakterisering av lekkasjens størrelse løses. Forskningsarbeidet på dette området foregår i samarbeid med et større olje- og gasselskap og innen Senter for Integrerte Operasjoner (Center for Integrated Operations). Kontaktperson: Forskningsleder Anders Valland anders.valland@marintek.sintef.no 22 Foto: Shutterstock 23

13 Havenergi Havenergi Tilstandsovervåking og driftslogistikk ved offshore vindparker Nytt beregningsverktøy for flytende vindturbiner Foto: Shutterstock Foto: MARINTEK MARINTEK er involvert i forskning på tilstandskontroll av offshore vindturbiner, både hva angår instrumentering, analyse av data og driftslogistikk. Gjennom samarbeid med industriaktører, forskningsinstitutter og testfasiliteter har MARINTEK en unik mulighet til å benytte sin lange erfaring fra maritim og offshore industri for å forbedre drift og vedlikehold av offshore vindturbiner. Tilgjengelig feilstatistikk for vindturbiner fra Europa viser at elektronikk og elektrisk system har en stor feilrate. Reparasjonstiden for slike komponenter er lav, noe som bidrar til å redusere nedetid på grunn av feil i disse systemene. Komponenter som gir en ugunstig kombinasjon av høy feilrate og lang reparasjonstid er girbokser, dreiesystem og rotorblader. Dette er komponenter som i dag mangler tilstrekkelig overvåkningsløsninger. En utfordring for lønnsom drift av offshore vindparker er å unngå behovet for intervensjon på turbinene. MARINTEK arbeider blant annet innenfor NOWITECH (Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology), ett av åtte norske forskningssentre for miljøvennlig energi, hvor målet er å komme frem til gode løsninger for fjernovervåking av offshore vindturbiner med instrumentering dedikert for tilstandsovervåking. Store offshore vindparker som omfatter flere hundre vindturbiner setter store krav til planlegging, prioritering og gjennomføring av vedlikeholdsoppgaver. Driftslogistikk og flåteplanlegging for støttefartøyer, reservedeler og personell er viktige områder som krever ytterligere forskning for å beskrive mulighetsrommene innen basestruktur, feltstruktur og valg av tekniske løsninger. Kontaktperson: Forskningsleder Anders Valland anders.valland@marintek.sintef.no MARINTEK har i flere år jobbet med langsiktige forskningsprosjekter knyttet til offshore vind. Gjennom forskningsprogrammet NOWITECH har MARINTEK utviklet et designverktøy (WINDOPT) for optimalisering av flytende vindturbiner av SPAR typen. Verktøyet kan benyttes til å optimalisere designet for SPAR bøyen og dens forankring. Både forankring og kraftkabel for strøm fra turbinen blir tatt hensyn til i analysene. Belastning i ankerliner, minimum levetid i utmatting, maksimum kurvatur og last for kabel, samt maksimum akselerasjon for generator er typiske krav som må ivaretas under optimaliseringen av designet. WINDOPT blir publisert i 2011 under de internasjonale fagmessene OMAE (Offshore Mechanics and Arctic Engineering) i Rotterdam og EWEA 2011 i Brussel, arrangert av European Wind Energy Association. I 2010 ble også et nytt analyseverktøy for koblede analyser av forankrede flytende offshore turbiner ferdigstilt. Her kobles eksisterende verktøy for flytere og forankring med strukturmodeller for blader, nav, nacelle og tårn i vindturbiner. Verktøyet er svært effektivt for globale analyser av hele det komplekse systemet som en flytende vindturbin representerer, med laster fra bølger, strøm og vind og kobling til reguleringssystem. Et industriverktøy med moderne grensesnitt og støtte for enkel modellering planlegges lansert i løpet av Grafikk: MARINTEK Grafikk: Statoil Kontaktperson: Forsker Petter Andreas Berthelsen petterandreas.berthelsen@marintek.sintef.no 24 25

14 Havenergi Andre sentrale satsinger Testing av tidevannsturbiner i ekstremkombinasjoner med bølger og strøm Luftige tanker trenger spillerom Foto: MARINTEK Tidevannsturbiner opererer i krevende omgivelser med store variasjoner i havstrømmenes hastighet og retning. Disse miljømessige betingelsene har medført strukturelle mangler og feil ved mange tidevannsturbiner. Kunnskap om dynamisk belastning og innsikt i turbinenes hydrodynamiske funksjoner er avgjørende for stabile og langvarige operasjoner. Det har til nå vært begrenset omfang av eksperimentelle data på disse effektene, særlig i tilstrekkelig stor skala. På den bakgrunn har Statkraft, som legger stor vekt på ulike former for havenergi, utviklet en ny tidevannsturbin i nært samarbeid med fagmiljøer i Trondheim. MARINTEK har utviklet spesialisert instrumentering og rigg for tidevannsturbintesting i bølger. Resultatene av MARINTEKs arbeid har fremskaffet data som gir økt forståelse, samt mer robust og stabil design. Forskningsarbeidet gir store muligheter for validering og tilpassing av numeriske metoder og verktøy for å analysere tidevannsturbinenes hydrodynamiske egenskaper. Kontaktperson: Forskningssjef Kourosh Koushan kourosh.koushan@marintek.sintef.no 26 Illustrasjon: MIR 27

15 MARITIM 21 MARITIM 21 Andre sentrale satsinger Andre sentrale satsinger MARITIM 21 MARITIM 21 Ved inngangen til 2010 ble forstudie og underlagsrapporter knyttet til prosjektet Ocean Space Centre overlevert Nærings- og handelsdepartementet. Målsetningen er etableringen av morgendagens marintekniske kunnskapssenter som skal være i stand til å møte de store utfordringene knyttet til energi, klima og mat. Det skal fremme Norges posisjon som et fremtidig globalt maritimt kunnskapsnav. For å frembringe fremtidens kunnskap om kompliserte sammenhenger i havrommet, og evne å finne løsninger på vår tids store utfordringer, er det behov for infrastruktur. Det er selve kjernen i Ocean Space Centre, som skal gi muligheter for å studere sentrale problemstillinger knyttet til havrommet som har stor betydning for miljø og klima, for balansert utnyttelse av maritime ressurser, for tilgang til energi og for utvikling i nordområdene. Norge har særlige internasjonale forpliktelser når det gjelder ressursforvaltning i havrommet, ikke minst i nordområdene. Denne internasjonale posisjonen er ytterligere et sterkt argument for at Norge skal ta en ledende rolle i fremtidens havromsteknologi. Våren 2005 gikk Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomitè enstemmig inn for en merknad til Bondevik-regjeringens Forskningsmelding. Komiteen viste til at NTNU og MARINTEK i Trondheim representerer Europas tyngste maritime tekniske forskningsmiljø og konstaterte at Det er et felles nasjonalt ansvar å sørge for at MARINTEK blir et europeisk laboratorium. Til å begynne med var prosjektnavnet World Ocean Space Centre og Den tredje bølgen. Etter hvert ble navnet endret til Ocean Space Centre. I sin maritime strategi i 2007 slo regjerin g en Stoltenberg fast at det var behov for betydelige oppgraderinger og nyinvesteringer for at miljøene i Trøndelag for å kunne opprettholde sin internasjonale konkurransekraft. I 2008 gjentok regjeringen dette i Innovasjonsmeldingen og gikk videre: For at forskningssenteret og laboratoriene i Trondheim fortsatt skal kunne opprettholde sin internasjonalt ledende posisjon er det viktig at de tilfredsstiller de norske maritime næringenes behov i dag og i årene som kommer. Samtidig ga regjeringen 8 millioner kroner i støtte til et forprosjekt under forutsetning at næringsliv og kunnskapsmiljøer bidro med tilsvarende beløp. I 2009 brukte regjeringen i Forskningsmeldingen prosjektet som eksempel på offentlig/privat samarbeid. Næringsminister Trond Giske har omtalt senteret som sitt drømmeprosjekt. De politiske signalene peker frem mot en større satsing. Prosjektet er ingen ren MARINTEK-satsing, noe som er reflektert i styrings- og referansegruppene som har utredet og utviklet prosjektet. En samlet maritim næring har gjennom Maritim21, sin helhetlige maritime forsknings- og innovasjonssatsing, anbefalt etablering av Ocean Space Centre og tilhørerende nettverk for å kunne drive forskning, utvikling og undervis ning på høyeste internasjonale nivå. Realisering av Ocean Space Centre skal sikre at Norge fortsatt er ledende på kunnskapen om havrommet slik at norske teknologileverandører er internasjonalt ledende på havromsteknologi. Kontaktperson: Spesialrådgiver Atle Minsaas atle.minsaas@marintek.sintef.no I begynnelsen av juni 2010 presenterte en samlet maritim næring Maritim 21 - en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for nærings- og handelsminister Trond Giske. Strategien ble utviklet av næringen på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet i perioden september juni 2010, i en nokså enestående prosess Logo der Maritim21 mange hundre personer fra små og store aktører i næringsliv og kunnskapsmiljøer i hele landet deltok på regionale arbeidsmøter, Copyright 2009 Endre Barstad i arbeidsgrupper, direkte intervjuer og høringsrunder på web. MARINTEK har spilt en sentral rolle i utviklingen av Maritim21 helt fra begynnelsen. Resultatet var en strategirapport som anbefalte systematisk og fokusert innsats på syv prioriterte innsatsområder. Første punkt og selve kjernen i de foreslåtte satsingsområdene er Kunnskapsnav og infrastruktur. Kunnskap har vært, er og forblir nemlig selve driveren for maritim utvikling. Maritim politikk og rammebetingelser utgjør mulighetsrommet for næringen. Det utarbeides konkrete handlingsplaner for implementering av de valgte innsatsområdene. Handlingsplanene skal gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private næringsaktører best kan samarbeide om å implementere strategiene. Maritim21 videreføres som en prosess med sikte på revidering og videre utvikling. I tiden som kommer er hovedfokus implementering av Maritim21 som skal realisere visjonen om Norge som den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv. Foto: Maritim 21 I juni 2010 ble Maritim 21 sin lanseringsrapport overlevert Nærings - og handelsminister Trond Giske av ledende aktører fra en samlet maritim næring, inkludert MARINTEK Forskningssjef Per Magne Einang per.einang@marintek.sintef.no 28 29

16 Datterselskaper Organisasjon og nøkkeltall MARINTEK do Brasil, Ltda. MARINTEK do Brasil har tilhold i Rio de Janeiro, og er MARINTEKs brohode inn i mot det brasilianske markedet. Etter flere år hvor fokus har vært relasjonsbygging og etablering av strategisk avtaleforhold, omstilles selskapet til å fokusere sin virksomhet innenfor marin teknologi med hovedfokus på olje og gass-sektoren, inkludert tilgrensende områder innenfor maritim sektor. Selskapets aktivitet er basert på tilsvarende modell som anvendes i Norge: akademia forskningsmiljø - industri. Et særtrekk ved MARINTEK do Brasil er evnen til å samarbeide med både industri og universiteter i Brasil. Selskapets kompetanse bygges opp med brasiliansk ekspertise som nyttiggjør seg de numeriske verktøy som er utviklet i Norge. Disse vil bli benyttet i krevende forsknings- og innovasjonsoppgaver i samspill med våre kunder og samarbeidspartnere i Brasil. MARINTEK (USA), Inc. Virksomheten til MARINTEK (USA) er rettet inn i mot olje og gassaktiviteten i oljehovedstaden Houston, Texas. Fagtemaene baserer seg på hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og samspillet mellom disse. I den senere tid er fokus flyttet mer mot forskning og komplekse analyser. Kundegrunnlaget er de store forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Videre er det tatt flere initiativ knyttet til fremtidig boreteknologi, i samspill med SINTEF Petroleumsforskning. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon. I over 70 år har vi utviklet marinteknisk kompetanse på Tyholt. Derfor vil vi nå enda dypere i fremtiden. MARINTEK do Brasil, Ltda. Rua Lauro Muller 116, Suite 2201, CEP Rio de Janeiro, Brazil Tlf: MarintekdoBrasil@marintek.sintef.no MARINTEK (USA), Inc Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: Fax: info@marintekusa.com Kontaktperson: Chief Operating Officer Lilia Nicolli lilia.nicolli@marintek.sintef.no Kontaktperson: President Terje Nedrelid terje.nedrelid@marintekusa.com Tyholt, Trondheim

17 Organisasjon 2.2 Miljøteknologi Organisasjon Ny organisasjonsstruktur ble implementert 1. mars Formålet er å styrke strategisk ledelse, fagmiljøer og samhandling, samt bedre økonomisk styring. I tråd med strategien er det også ansatt kommuni kasjonssjef i nyopprettet stilling fra sommeren MARINTEK og MARINTEK (USA) er sertifisert etter ISO-9001: 2008 standarden. Alle våre arbeidsprosesser er kartlagt, herunder laboratorievirksomhet, teoretiske studier og analytisk arbeid samt HMS-K (helse, miljø, sikkerhet og kvalitetsarbeid). Sertifiseringen skal sikre at våre kunder får høyest mulig kvalitet i alt arbeid vi utfører. 1% 4% 4% 9% Eierforhold 26% 1% 4% 4% 9% 56% 26% 56% SINTEF Norges Rederiforbund SINTEF Det norske Veritas Norges Rederiforbund Stiftelsen for skipsbyggernes Det norske fond Veritas for forskning og utdanning (Norsk Industri) Sjøfartsdirektoratet Stiftelsen for skipsbyggernes fond for forskning og utdanning (Norsk Industri) Rederienes Landsforbund Sjøfartsdirektoratet Rederienes Landsforbund MARINTEK har et nært samarbeid med Institutt for marin teknikk ved NTNU i Marinteknisk senter på Tyholt. Blant annet utnyttes og drives de marintekniske laboratoriene i felleskap. En strategisk samordning bidrar til å sikre at forskningen er koordinert både vis-à-vis industrielle samarbeidspartnere og Norges Forskningsråd. Som del av dette fellesskapet bidrar MARINTEK i finansieringen av Centre for Ship og Ocean Structures (CeSOS), et av tre fagmiljøer ved NTNU som er tildelt tittelen Senter for fremragende forskning. MARINTEK samarbeider godt med andre SINTEF-enheter både i søknadsprosesser og gjennomføring av større forskningsprogrammer, som Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME). Styret Konsernsjef Unni Steinsmo, styreleder Direktør Hanna Lee Behrens Vice President Erik Haakonsholm Teknisk direktør Jan-Kristian Haukeland Direktør Jon Rysst Professor Bjørnar Pettersen Forskningsleder Janne Kristin Økland Gjøsteen Forskningsleder Hans Jørgen Rambech Dr.ing. Karl Erik Kaasen Ledelse Avdelinger Laboratorier MARINTEK do Brasil, Ltda. COO Lilia Nicolli Maritime transportsystemer Ørnulf Rødseth Forskningssjef Nautilus Samhandlingslaboratorium MARINTEK (USA), Inc. President Terje Nedrelid Energisystemer og teknisk operasjon Per Magne Einang Forskningssjef Energi-/Maskinerilaboratorium Oddvar Eide Administrende direktør Birger Åldstedt Viseadministrende direktør Skipsteknologi Kourosh Koushan Forskningssjef Slepetank og kavitasjonstunnel Stabsledelse: Økonomisjef: Birger Åldstedt Personalsjef: Anne Jørgensen HMS&K-sjef: Karl A. Haugen Kommunikasjonssjef: Jo Stein Moen Offshore hydrodynamikk Ole David Økland Forskningssjef Havbasseng Konstruksjonslaboratorium Konstruksjonsteknikk Egil Giertsen Forskningssjef 32 33

18 Et internasjonalt selskap Nøkkeltall Totalt 202 ansatte fra 18 land Ansatte Teknisk personell 16% Ingeniører 12% Administrasjon 8,5% Dr.ing./PhD 22,5% Siv.ing./MSc 41% Utenlandsomsetning 28 % utenlandsandel 56% Europa 20% Asia 3% Sør-Amerika 21% Nord-Amerika Finansielle hovedtall (i hele tusen) Resultat Brutto driftsinntekter Netto driftsinntekter Driftsresultat , Årsresultat Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Resultatregnskap 2010 (i hele tusen) Driftsinntekter og -kostnader Brutto driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Netto driftsinntekter Lønn, folketrygd og sosiale kostnader Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader Årsresultat Foto: Geir Mogen/SINTEF Lønnsomhet Driftsmargin % 6,3 6,6 1,5 7,9 5,0 Totalrentabiliteten % 3,0 3,2 0,7 3,5 2,0 Egenkapitalrentabilitet % 5,6 7,4 3,3 7,2 3,9 Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Likviditetsgrad 1,9 1,7 1,7 1,8 1,9 Soliditet Egenkapital i % 56 % 51 % 52 % 52 % 61 % Operativ arbeidskapital Omsetning (Mill. NOK) Oppdragsforskning Kompetanseprosjekter - Norges Forskningsråd Basis-/grunnbevilgning fra det offentlige Balanse 2010 (i hele tusen) Eiendeler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Andre omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Oppjent egenkapital Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Egenkapital og gjeld

19 MARINTEK har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer. Unni Steinsmo, styreleder i MARINTEK Foto: Erik Børseth/NTNU Info styrets beretning (utdrag) Styrets beretning (utdrag) Foto: Thor Nielsen/ Tyholt, Trondheim i dag Virksomheten MARINTEK utfører FoU for bedrifter og offentlig forvaltning engasjert i marin virksomhet. Selskapet opererer i et internasjonalt marked med utvikling av nye teknologiske løsninger innenfor sektorene: Flytende produksjonssystemer for olje og gass, offshore rørledninger, havenergi, utvikling av skip, maritim utstyrsindustri, skipsfart og logistikk. Marked og teknologi MARINTEK hadde en god ordrereserve ved inngangen til 2010, til tross for vanskelighetene i verdensøkonomien som også påvirket våre kundegrupper, spesielt innenfor maritim virksomhet. Gjennom året har det vært en positiv utvikling i det internasjonale markedet både for shipping og offshoresektoren. Som en konsekvens av dette har etterspørselen etter våre tjenester vært økende innenfor de fleste av våre markedssegmenter i Spesielt kan nevnes utprøving av nye typer flytende konstruksjoner for offshoreindustrien. Store og komplekse modellforsøk er utført i Havlaboratoriet for å undersøke flytersystemer for store havdyp og/eller under ekstreme forhold. Dette omfatter blant annet verifikasjons- og konseptutviklingsforsøk for felt i Norskehavet og offshore Brasil. Stadig mer komplekse konsepter med avanserte reguleringssystemer eller forankring på store havdyp, krever også i økende grad utvikling av gode beregningsverktøy som i kombinasjon med testing kan løse nye utfordringer. I 2010 har videreutvikling av beregningsverktøy for hydrodynamiske laster vært en sentral og viktig satsing. Det er også utviklet et nytt analyseverktøy for forankring av flytende offshore vindturbiner. Testing av stigerør, kontroll- og kraftkabler for offshore installasjoner har også i år vært et betydelig marked. Studier av mekanisk oppførsel og styrke av slike produkter er blitt utført i konstruksjonslaboratoriet, blant annet for å kvalifisere spesifikke produktleveranser til industrien. Det er også utført testing i vårt H2S- laboratorium for å studere krav til stigerør fra felt der tilstedeværelse av CO2 og H2S gir svært korrosivt miljø. Utvikling av tekniske beregningsprogrammer for denne type konstruksjoner har også vært en betydelig aktivitet gjennom mange år. I 2010 har videreutvikling av programmer for tverrsnittsanalyse av kontroll- og kraft

20 Styrets beretning (utdrag) 2.2 Miljøteknologi Styrets beretning (utdrag) kabler hatt hovedfokus. De nye numeriske modellene er blitt verifisert mot fullskala forsøksdata. Innenfor drift og vedlikehold ser vi et økende marked for å betjene de norske undervannsinstallasjonene. MARINTEK er også deltager i Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor området Integrerte operasjoner. Senteret er en ledende leverandør av strategi og metoder for å kunne bedre standarden for total integrering av organisasjoner på land og offshore for utførelse av ulike operasjoner spesielt knyttet til drift og vedlikehold, integrert planlegging og logistikk, og operasjon i krisetilstander. Maritim har også i 2010 vært et betydelig virksomhetsområde for MARINTEK. Et stort antall tester av ulike skipsmodeller er utført i skipsmodelltanken og havlaboratoriet for å undersøke hastighet, sjødyktighet, manøvreringsegenskaper og sikkerhet for ulike fartøy. Dette inkluderer blant annet testing av klassiske skipsskrog, fritt fall livbåter, intervensjonsfartøy for arktiske forhold og støttefartøy for offshore installasjoner inklusive offshore vindturbiner. De fleste tester har også inkludert numeriske analyser ved hjelp av CFD. Det er også en økende oppmerksomhet på miljøvennlig skipsfart og flere energisparende tiltak for skip er testet i skipsmodelltanken med lovende resultater. Det er også utført testing av tidevannsturbiner for å undersøke hydrodynamisk oppførsel og hvordan bølger påvirker anleggene. LNG drift av skip har også økende interesse i norsk og internasjonal nærskipsfart, og MARINTEK har gjennomført både konseptstudier og utviklingsprosjekt i samarbeid med maritim industri og norske redere for nye gassdrevne bulk- og tankskip. Innenfor området maritime transportsystemer har aktiviteten blant annet vært knyttet til arktiske operasjoner, herunder sjøsikkerhet og krav til infrastruktur for kommunikasjon i disse områdene. Aktiviteten har også omfattet utvikling av nye metoder for samhandling mellom skip og land, inklusive tema som håndtering av ulykker og vedlikehold av skip og maskin. Det er også utviklet en ny metodikk for logistikk og operasjonsanalyser av flåtesammensetning. I 2010 har vi også ferdigstilt arbeidet med en ny standard for måling av ytelse og rapportering av skipsdrift (Shipping KPI standard). Fremtidsutsikter MARINTEKs viktigste markedssegment er knyttet til offshore olje og gass virksomhet samt maritim virksomhet. Globalt sett er begge disse markedsområdene igjen i stabil vekst. Innenfor olje- og gass virksomheten er fokus på norsk sokkel i hovedsak rettet møt økt utvinning, noe som også stiller krav om levetidsforlengelse av eksiterende infrastruktur. Dette er et område hvor Marintek har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer. Internasjonalt er det først og fremst Brasil, Gulf of Mexico og Vest Afrika som viser stabil vekst for olje og gassvirksomheten, men betydelig aktivitet planlegges også i Australia og Indonesia. For en stor del handler dette om feltutbygginger på dypt vann, hvor MARINTEK over mange år har opparbeidet betydelig kompetanse. For MARINTEK betyr utviklingen nasjonalt at vi må ha et enda sterkere fokus på de internasjonale områdene for olje og gass virksomhet. Dette inkluderer også videreutvikling av våre datterselskap i Houston og Rio de Janeiro. Innenfor maritim virksomhet ble et betydelig grunnlag for videre utvikling fullført i I begynnelsen av juni 2010 presenterte en samlet maritim næring strategidokumentet Maritim 21 en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi. Ambisjonen er at Norge skal bli den mest attraktive lokalisering for globalt kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv. MARINTEK har vært en aktiv deltager i utviklingen av Maritim 21, som totalt definerer 7 innsatsområder. Konkrete handlingsplaner for de definerte innsatsområdene er nå under utarbeidelse. Mange av innsatsområdene er innenfor MARINTEKs kompetanseområder og vil følges opp under implementering og gjennomføring av planen. Fornybar energi fra havet vil også i økende grad bli et sentralt arbeidsfelt for MARINTEK. Erfaringene som ble høstet fra testing av verdens første flytende vindturbin Hywind for Statoil i 2005 viste at MARINTEK vil kunne ha en sentral rolle i offshore vindkraft. Fornybar energi fra havet er et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats fremover. MARINTEK ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling på dette området. MARINTEK er også aktør i et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble startet opp av Forskningsrådet i 2009 med forskning på offshorebasert vindkraft. MARINTEK og Institutt for marin teknikk ved NTNU har de siste årene jobbet meget målbevisst med å komme i posisjon overfor norske myndigheter i de næringspolitiske prosesser som adresserer norsk næringsutvikling og behov for økt innovasjon innenfor områder der Norge har spesielle fortrinn og gode forutsetninger til å opprettholde sin posisjon som en globalt ledende aktør. Tidlig på året 2010 fullførte vi også forstudien for visjonsprosjektet Ocean Space Centre på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Målet med forstudien var å undersøke behov og muligheter for etablering av et neste generasjons marinteknisk kunnskapssenter. Forskningsområder og anvendelsesområder for marinteknisk forskning frem mot 2050 ble utredet, samt en mulig forskningsinfrastruktur som ville ivareta vår posisjon som et verdensledende marinteknisk kunnskapssenter. Arbeidet er videreført i 2010 med en konseptvalgsutredning (KVU), etter ønske fra Nærings- og handelsdepartementet. Endelig rapportering er planlagt til juni Takk til medarbeiderne Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet samt våre kunder for et godt samarbeid. Trondheim, 3. mars 2011 Unni Steinsmo, styreleder 38 39

21 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Besøksadresse: Marinteknisk senter Otto Nielsens veg Trondheim Tlf

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM)

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM) Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM) Oddvar Inge Eide, administrerende direktør MARINTEK Jo Stein Moen, kommunikasjonssjef MARINTEK Erobringen av havrommet Norge er først og fremst et havland. Norges framtid

Detaljer

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013 Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013 Atle Minsaas og Øyvind Hellan MARINTEK Havrommet utgjør 70% av jordas overflate Ocean

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Status og veien videre Orientering for Trondheimsregionen - regionrådet Orkanger, 1. mars 2013 Dr Atle Minsaas Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Status og veien videre Presentasjon for Regionalt nettverk for sikkerhet, kontrollrom og fjernstyring Trondheim, 6. mars 2014 Dr Atle

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet

Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet Årsberetning 2011 Norge har til alle tider vært nært knyttet til havet. Fra tidenes morgen har havet vært en viktig transportåre, og man har høstet ressurser

Detaljer

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Velkommen til Tyholt!

Velkommen til Tyholt! Velkommen til Tyholt! Næringsforeningen i Trondheimsregionen Fagråd havbruk og fiskeri 12. mai 2015 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt MARINTEK og erobringen av havrommet Kommunikasjonssjef Jo Stein

Detaljer

The Ocean Space Centre

The Ocean Space Centre The Ocean Space Centre Hvor historikk og framtid samles i ny forskning Haugesund-konferansen 2014 5. Februar 2014 Direktør Oddvar Aam MARINTEK Oddvar.Aam@marintek.sintef.no Til refleksjon og ettertanke

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

Teknologi erobrer havrommet

Teknologi erobrer havrommet Teknologi erobrer havrommet Fremtidens kompetanse for forvaltning og utnyttelse av havrommets ressurser Averøy, 26. august 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009 MARUT MARUT Et løft for maritim næring Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer 13. mars 2009 Egil Rensvik Daglig leder MARUT MARUT Struktur Nærings- og Handelsministeren

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode?

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen SINTEF-seminar Fjell, 18.november 2011 Sannhetens ord "I den

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Invitasjon til workshop Hva skal norsk maritim næring satse på fram mot 2020? Maritim21 holder fire regionale workshops for å diskutere og definere

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

LNG skip fra Statfjord B i 1979

LNG skip fra Statfjord B i 1979 Instituttets utvikling i en skiftende verden LNG skip fra 1970 Verdens største tankskip ble bygd på Rosenberg i 1951 Statfjord B i 1979 O. M. Faltinsen Institutt for Marin Teknikk NTNU Fra skip til kyst-

Detaljer

VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET

VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET 2012 1 VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET ÅRSBERETNING 2012 2 FORORD Norges konkurranseevne og verdiskaping vil avhenge av vår evne til å ta del i den inter nasjonale kunn skapsog teknologiutviklingen.

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv 1 NTNUS LEDERSAMLING Alexandra Bech Gjørv 2 Litt om ledelse i det komplekse samfunn Sette retning og avklare handlingsrom Informere, koordinere og skaffe nødvendige avklaringer Spille på styrker, gi fersk

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

FARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006

FARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006 FARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006 Oppsummering Utviklingsprosjekt for levering til 5 kunder i 2006 i rute. Pilot idriftsatt i Hedmark, Oppland og Umeå. Selskapets tekniske plattform høster interesse

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Workshop, Tromsø 8. juni 2017 Kjell Røang, seniorrådgiver Hovedmål MAROFF skal støtte forskning og utvikling som bidrar til økt verdiskaping for den maritime

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk

Detaljer

INNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør

INNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør INNOVASJONSDAGEN2017 - Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør Innhold Forskningsrådet Petroleum i Forskningsrådet Programmer Penger Portefølje & Tema

Detaljer

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Medlemsbedrifter i Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Aibek AS er en ledende leverandør av tjenester relatert til olje, gass og fornybar energi. Ambisjonene er

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 81,9 mill. mot NOK 67,9 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat EBIT på NOK 3,6 mill. mot NOK - 3,3 mill. i samme periode i fjor. Avslutning

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Forsknings- og teknologisentre for fremtiden Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo, 10. april 2015 Dr Atle Minsaas Spesialrådgiver Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Fremdrift Slag mot skrog Slag mot skrog kronologisk oppsummering 2010 Juni: OLF slamminggruppe opprettet August: Ekstern eksperthjelp på materialer/analyse

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _ Teknas næringspolitikk Vedtatt av Teknas hovedstyre 11.5 2016_ Teknas næringspolitikk - Grønn og konkurransedyktig omstilling Tekna mener: Norge trenger en ny næringsspesifikk, nasjonal industri- og teknologipolitisk

Detaljer

Pyramidebygging - sten på sten

Pyramidebygging - sten på sten Adm. dir. Start Pyramidebygging - sten på sten Presentasjon av 1. kvartal 2003 08.05.03 Svend Heier Agenda 1. Høydepunkter og hovedtall 2. Forretningsmodellen 3. Utsikter og utfordringer > Hovedpunkter

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016 Samarbeid om forvalting av Havrommet Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016 Samarbeid i Havrommet Deltakere SSF AMOS SFI Smart Maritime SFI EXPOSED SFI MOVE NTNU OCEANS Havrommet Ocean

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Dr. Arne Grislingås Statoil 15.02.2011 1 - Classification: Internal 2011-02-14 CO2 Håndtering Teamet bak den foreliggende rapporten har gjort en grundig og god analyse

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk sverre.steen@ntnu.no 1 FNs 17 bærekraftsmål In September 2015, a new sustainability

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 754 med doktorgrad

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 754 med doktorgrad RESULTAT 2018 22 Nøkkeltall 2018 Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3258 MNOK Totalt 1944 1 Totalt 4158 NFR Basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Presentasjon TINEs årsresultat Konsernsjef Hanne Refsholt Konserndirektør økonomi og finans Stein Aasgaard

Presentasjon TINEs årsresultat Konsernsjef Hanne Refsholt Konserndirektør økonomi og finans Stein Aasgaard Presentasjon TINEs årsresultat 2007 Konsernsjef Hanne Refsholt Konserndirektør økonomi og finans Stein Aasgaard 2 Resultatregnskap Q4 for 2007 TINE KONSERN (MNOK) Fjerde kvartal 2007 Fjerde kvartal 2006

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer