Loqui Lisa Søndmør Matias Glenne
INT. - RESTAURANT - KVELD En fin, men uformell restaurant. Stedet er TIDLØST, med få hint til at det kan foregå i en spesifikk tidsperiode. Gamle skinnsofaer, nytt gulvbelegg. Midt i mengden sitter et ungt par, og. De har kledd seg pent. Begge sitter med hver sin tallerken, de pirker i maten. Ingen av dem ser ut til å ville se på den andre. De sitter slik en liten stund, før Elisabeth VENDER BLIKKET MOT KAMERA, mot publikum. Blind date er alltid sånn her. Han snakker ikke, og derfor snakker selvfølgelig ikke jeg. Nytteløst. Er det mulig å være så uinteressant? Smaker det godt? Elisabeth gir ham et raskt nikk og smiler falskt, litt sarkastisk. Sånne har aldri noe interessant å komme med. Jeg for eksempel, jeg har vært i åtte forskjellige land det siste året med jobben. Da lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke snakker om dét, men hvordan skal jeg kunne fortelle om meg selv når han aldri spør? De pirker fortsatt på tallerkenene sine. Hans kikker vekselvis opp på Elisabeth og ned i maten sin. Hva skal du i helgen da? Elisabeth trekker på skuldrene og kommer med en intetsigende lyd. Jeg skulle aldri latt meg overtale til å komme hit. Venninnene mine har jo åpenbart ikke peiling på hva (MORE)
CONTINUED: 2. (cont d) slags menneske jeg er. Synes de ikke jeg fortjener bedre? Jeg som er både godhjertet og empatisk? Hans søler saus på skjorta si. Elisabeth flirer og ser vekk når Hans prøver å tørke det vekk. (Til kamera, selvtilfreds) Klønefaen. Hun vender blikket tilbake til Hansefaen og rynker forsiktig på nesen. Synes de VIRKELIG ikke at jeg fortjener bedre? Ikke bare søler han seg til, magen henger over buksekanten og han har ikke engang giddet å ta skjegget, for ikke å snakke om at han umulig kan vite hva et solarium er. Hun tar fram en puddekost og en solpudderdåse og begynner å sminke seg. Hun ignorerer ham. Kan du sende pepperet? Jeg ser i det minste definitivt bra ut. Hans venter litt før han strekker seg etter pepperet selv. Han henvender seg til kamera. Skjønner ikke hvorfor hun skal gjøre seg så kostbar. Hun er ikke spesielt pen engang. En kelner går forbi bordet. Elisabeth kremter og ber om regningen. (MORE)
CONTINUED: 3. (cont d) Hun regner sikkert med at jeg kommer til å betale også. (Han sukker) Hans fikler med servietten. Kutt til: Se på ham. Skulle ønske noen av dem i hvert fall var smarte. Han har sikkert ikke en eneste innholdsrik tanke i hodet. Folk er blitt så kalde, det skal ikke gå an å ha en samtale med andre mennesker en gang. Hvis alle bare hadde vært litt mer åpne, hvis vi kunne dele ting med hverandre, hvis vi kunne hatt litt mer dialog... Hvis vi kunne droppet all den indre monologen så kunne vi kanskje vært litt mer åpne, vi kunne kanskje delt ting med hverandre, så kunne jeg kanskje klart å snakke - Det er nå tydelig at Elisabeth snakker høyt slik at hele restauranten, inkludert Hans, hører det. (snakker høyt, fortsetter fra tidligere) - med den uintelligente taperen her! Bakgrunnsstøyet i restauranten stilner. Elisabeth sperrer opp øynene, hun innser at hun sa den siste delen høyt. Hans rynker pannen og ser skeptisk på henne. Synes du jeg er dum? Elisabeth ser ukomfortabel ut. Sakte, men sikkert begynner bakgrunnsstøyet i restauranten å øke.
CONTINUED: 4. Nei, selvfølgelig ikke... Hva mente du med "uintelligent taper?" (stammer) Øh. Jeg vet ikke Det er urettferdig sagt. Er det min skyld at vi ikke fikk kontakt? (Ler forsiktig) Nei... Nei. Beklager. Maten var god. Skal vi ha dessert? Elisabeth nikker og de smiler til hverandre, Hans strekker seg etter glasset sitt og drikker av det. Så, hva skal du i helgen? Jeg skal ut og reise med jobben. Jeg var akkurat i India med noen kolleger! Hvor skal du dra? Jeg skal til Sør-Afrika, jeg jobber med... Hans fortsetter å snakke, dialogen fortsetter mens stemmene deres drukner i bakgrunnsmusikken og kameraet beveger seg bakover gjennom restauranten. Kelneren kommer og gir dem regningen. Fade ut.