F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER. Kalkdoserer ved Brådlandsånå, Frafjord.

ph-status 4 2011 Årgang 17 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Overvåkingsprogrammet på Birkenes for atmosfæriske tilførsler side 3 Kanadisk bekkerøye kommet for å bli? side 5 Laksesesongen 2011 i Vest-Agder: Mye laks og godt fiske! side 6 Kalking i forsurede laksevassdrag status og trender per 2010 side 8 Den europeiske transportsektoren må være ambisiøs for å oppfylle målene side 11 Status for laksetrappen i Ekso sesongen 2011 side 12 Gytefisktelling ved dykking i elv ny metode, nye muligheter side 13 Kalkingsnivået som i år på Miljøverndepartementet sitt budsjett for 2012 side 16 Kalkdoserer ved Brådlandsånå, Frafjord. Gytefisketelling ved dykking i elv De siste ti femten åra har bruk av dykking i tørrdrakt blitt en vanlig metode i forbindelse med biologiske undersøkelser i elver rundt om i Norge. På Vestlandet ble metoden for alvor først tatt i bruk i Lærdalselva og i andre sogneelver. Les mer på side 13

2 ph-status nr. 4 2011 ph-status Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Redaksjon: Hanne Hegseth, DN Tlf. 73 58 05 00 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 73 80 14 00 Atle Hindar, NIVA-Sørl. avd. Tlf. 905 16 045 Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf. 51 56 89 07 Opplag: 3 300 Redaksjonens adresse: ph-status v/njff-hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Telefon: 55 33 58 14 e-post: lyse@njff.org www.njff.no/phstatus.html Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882 K Redaktørens spalte alkingen i norske vann og vassdrag har vært en stor suksess siden starten tidlig på 1980-tallet. Men kalkingsteknologien var ikke hyllevare i starten, og det var en betydelig FOU-virksomhet og uttesting. Eksempelvis har det i mange av elvekalkingsprosjektene vært en innkjøringsfase der man opplevde uheldige driftsavbrudd med skader på fisken som følge, overdosering med påfølgende kalksedimentering i elvene eller andre problemer. Fokus har derfor vært rettet mot å få til sikker drift i elveprosjektene, samt oppnå god vannkjemi i kalkede innsjøer uten overkalking og kalksedimentering. Å trygge overlevelsen og reproduksjonen for fisken har vært hovedmålet for kalkingen. I dag er vi i en situasjon der de fleste pågående kalkingsprosjektene både i innsjøer og elver er kvalitetssikret og optimalisert. Hyppigheten av uheldige episoder i driften av kalkingen i elvene er redusert. Innsjøkalkingen, de lokale prosjektene, er nøye gjennomgått og kalkingen trappet ned eller stoppet i mange vann i takt med de siste års reduksjoner i den sure nedbøren. De stabile bevilgningene de senere åra sikrer driften av de eksisterende prosjektene. Men dette åpner i liten grad for nye elvekalkingsprosjekter eller for større optimaliseringsprosjekter i elver som allerede er kalket. I henhold til DNs kalkingsplan for 2011 2015 har man behov for optimaliseringstiltak i 8 av de 21 eksisterende elvekalkingsprosjektene. I tillegg er det i planen opplistet 6 vassdrag med behov for kalking som i dag ikke kalkes. Imidlertid finnes det i flere av de 21 elvene andre miljømessige flaskehalser for fiskebestandene som svekker nytten av kalkingsmidlene. Spørsmålet er om tiden nå er kommet for at andre miljøproblemer i kalkede vassdrag bør få et enda større fokus og ressurser enn hittil. Dette kan gjøres i form av en nasjonal gjennomgang og en felles rapport, der de ulike miljøproblemene i elvene oppsummeres og det fremmes forslag til tiltak for samtlige 21 vassdrag. En nasjonal plan vil også gi større tyngde lokalt for å løse problemene i hver enkelt elv. I høst har stormene kommet på løpende bånd fra Vestlandet og nordover. Dette har ført til store skader eller havari på ulike oppdrettsanlegg. Antallet rømt laks er ikke fastslått, men det er snakk om titusentalls fisk. Det er derfor dessverre grunn til å forvente et høyt antall rømt laks på gyteplassene i de kalkede lakseelvene fra Rogaland og nordover. Oppdrettslaks kan redusere nytteverdien av kalkingen ved å grave opp gytegroper gytt av vill laks og sjøaure. Avkom av oppdrettslaks er mer aggressive enn villaksens avkom, og fortrenger vill lakseyngel på oppvekstområdene. Sjøoverlevelsen hos avkommet av oppdrettslaks oppvokst i elvene er dessuten lavere enn hos avkommet fra villaksen i samme elver. Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år, og samtidig takke alle bidragsytere til bladet for den gode innsatsen i året som nå ligger bak oss. Alv Arne Lyse Miljømerket trykksak 241 749 Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak 241 749 Print Konsult, Andebu

ph-status nr. 4 2011 3 Overvåkingsprogrammet på Birkenes for atmosfæriske tilførsler Tefagruppa har vært på befaring sammen med Kjetil Tørseth i NILU på målestasjonen på Birkenes. Målingene viser at svovelnedfallet er redusert mye over lang tid, men har ikke lenger den samme positive nedgangen. Nitrogennedfallet har vært ganske stabilt over lengre tid. Av: Roar Flateland, Fylkesmannen i Aust-Agder NILU startet med regelmessige målinger på Birkenes i november 1971, og var en sentral stasjon i SNSF-prosjektet Sur nedbørs virkning på skog og fisk. I 1980 ble overvåkingsprogrammet for atmosfæriske tilførsler i regi av Statens forurensningstilsyn (SFT) etablert, og Birkenes er helt sentral også i dette programmet, samt i internasjonale overvåkingsprogrammer som EMEP, CAMP og WMO/GAW (SFT 2009), forteller Tørseth. Kjetil Tørseth fra NILU viser fram den gamle delen av NILU-målestasjonen på Birkenes. Det er et omfattende program med oppfølging av ulike målinger. Edgar Vegge ved Fylkesmannen i Vest-Agder til høyre i bildet (Foto: Roar Flateland). Grenseoverskridende forurensing Avsetning av svovel og nitrogen i Norge skyldes hovedsakelig langtransportert forurensning. I 2007 ble det beregnet at Norge selv bidro med 7%, 10% og 12% av det totale nedfallet av henholdsvis svovel, oksidert og redusert nitrogen (EMEP, 2009). Målingene på Birkenes vil i stor grad reflektere bidraget fra eksterne kilder. Langtransportbidraget er også dominerende for andre komponenter, som for eksempel miljøgifter. Den nye delen av målestasjonen til NILU på Birkenes står oppe på en ås og er en hypermoderne målestasjon for målinger av luftkvalitet mv. Målestasjonen er en viktig del av overvåkingsprogrammet til NILU (Foto: Edgar Vegge). Grunnlagsdata for effektstudier NIVA og Skog og Landskap har overvåkingsstasjoner relativt nære NILUs stasjon på Birkenes for studier av effekter på terrestrisk og akvatisk miljø. Birkenes sammen med de andre overvåkingsstasjonene i Norge gir nødvendig grunnlagsdata for beregning av for eksempel overskridelser av tålegrenser for forsuring og eutrofiering som fortsatt er miljøproblemer i dette området. Forts. neste side

ph-status nr. 4 2011 Forsuring i lang tid De siste årenes overvåking av langtransporterte luftforurensinger har vist at nivået på tilførselen av sur nedbør ikke lenger synker, men har jevnet seg ut. Prognosene tydet lenge på at internasjonale utslipp av svovel til atmosfæren ville fortsette å synke slik de hadde gjort siden sist på 1980-tallet. I tillegg er det et etterslep i avrenningen fra nedbørfeltene av surt, aluminiumsrikt vann som fortsatt er giftig for fisk. Dette har ført til at den ønskede og forventede bedringen i forsuringen har stoppet opp, og en kan forvente forsuring i lang tid i mange områder. Lange måleserier Det er viktig å ha lange tidsserier i målingene av luftkvalitet, forteller Kjetil Tørseth ved NILU. Det er blant annet viktig for å følge opp utviklingen innen forsuringen og med hensyn til implementering av internasjonale forpliktelser. Tørseth trekker også fram viktigheten av tålegrensekart som et viktig verktøy for å forstå utviklingen innen luftkvalitet, lang-transportert forurensning, forsuring og miljøgifter. Viktig med overvåking TEFA-gruppa mener det er viktig å bevare Birkenes som målestasjon og ha et sterkt fokus på overvåking av sur nedbør og luftforurensingene. TEFA synes videre det er viktig å fortsette det gode arbeidet som gjøres på Birkenesstasjonen slik at en fortsatt kan få lange måleserier. På målestasjonen på Birkeland gjøres det forsøk med hvordan ulike materialer tåler vær og vind. Materialenes evne til å tåle klimaendringene er en del av forsøket (Foto: Edgar Vegge).? gs/m 3 (SO 2 og SO 4 i luft) og mgs/l (SO 4 i nedbør)? gn/m 3 (NO 2 og sumno 3 + HNO 3 ) i luft) og mgn/l (NO 3 i nedbør)? gn/m 3 (sumnh 3 + NH 4 ) i luft) og mgn/l (NH 4 i nedbør) 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Sox utslipp EMEP SO4 nedbør 0,0 0 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Nox utslipp EMEP NO3 nedbør 0,0 0 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 Nred utslipp EMEP NH4 nedbør 0,0 0 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 Figur 1 3: Målingene fra Birkenesflata til NILU viser at svovelnedfallet (figur 1) er redusert mye over lang tid, men har ikke den samme positive nedgangen lenger. Nitrogennedfallet har vært ganske stabilt over lenger tid (figur 2 og 3). 90000 60000 Gg S ox 30000 60000 40000 Gg N ox 20000 20000 15000 Gg N red 10000 5000

ph-status nr. 4 2011 5 Kanadisk bekkerøye kommet for å bli? Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) er en introdusert fisk som tilhører laksefamilien, og den kalles i Norge ofte for kanadisk bekkerøye. Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika. Bekkerøya i Norge kan bli drøyt 40 cm lang, og veier da noe over 1 kg. Den ligner mye på vanlig aure (Salmo trutta) både i utseende og levemåte, og den har blitt en ettertraktet fisk i Norge. Bekkerøya er en god matfisk, så vel som en sprek sportsfisk. Bekkerøye er satt ut flere steder i Sør-Norge, siden den er motstandsdyktig mot sur nedbør. Bekkerøya er mørk grønn til brun, med marmorering i lysere farger på ryggen og ofte også halen. Mage og finner på undersiden av fisken er ofte røde, og fisken har ofte røde prikker. Rødfargen på magen blir kraftigere i gytetiden. Når det gjelder bekkerøye, så er det blant annet selv-reproduserende bestander i Rogaland i Nilsebuvatn og vassdraget nedstrøms, Jensavatn og vassdraget nedstrøms og Dirdal Hunnedalsvassdraget. Det er registrert at når auren kommer tilbake, så utkonkurrerer denne bekkerøya. Forvaltningen har derfor som strategi å tilbakeføre opphavlige aurebestander når vannkvaliteten igjen er god nok, for eksempel etter kalking. Lurer du på hvor du finner bekkerøye i Norge, finner du dette på nettetstedet: http://artskart.artsdatabanken.no Bekkerøya er en spennende sportsfisk og en god matfisk. Avslutningsvis vil jeg minne om at det nå er forbudt å sette ut bekkerøye i ferskvatn i Norge, dette for å hindre videre spredning av en fremmed fiskeart i norsk fauna. Bekkerøye er nok uansett kommet til Norge for å bli. De mange selv-reproduserende bestandene som er kartlagt tyder på det.

6 ph-status nr. 4 2011 Laksesesongen 2011 i Vest-Agder: Mye laks og godt fiske! I år har vi opplevd rekordfangst og rekordoppvandring av laks. I de kalkede elvene Audna, Lygna og Tovdalselva ligger fangstene på henholdsvis 3,5, 3,1 og 2,9 tonn laks. Rekordfangstene kommer til tross for at det aldri har vært så strenge fiskeregler som nå. Av: fiskeforvalter Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder Mandalselva og Otra har også hatt gode sesonger med fangster på henholdsvis 8,1 og 7,6 tonn laks. For Mandalselva gjelder det samme som elvene over, fiskereglene har aldri vært så stramme som nå, med blant annet kvote på én laks i døgnet. Også i Kvina meldes det om mye fisk, selv om det ikke resulterte i fangstrekord. Totalt for fylket havner vi på 25 tonn laks i år mot 15 tonn i fjor. Hvor mye mer kunne blitt fisket? Vi har gjort noen enkle beregninger av hvor mye som kunne blitt fanget dersom vi hadde hatt samme regelverk som i 2007, dvs. sesong til 15. september og én døgnkvote på 5 laks. Beregningene antyder at fangstene kunne havnet på totalt 45 tonn i elvene våre. Vi poengterer at det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, men de sier noe om de store mengdene laks som gikk opp i år. Mest mellomlaks Det er først og fremst et godt innsig av mellomlaks (størrelse 3 7 kg) som har gitt de gode fangstene. I Et prakteksemplar av en Lygna-laks. Foto: Edgar Vegge. et normalår vil fangstandelen av smålaks ligge på rundt 80%. I år lå andelen på under 50%, jf. Figur 1. Vi setter ut igjen smålaksen Fiskerne satte ut igjen 13% av laksen som ble fanget. I fjor var tallet 18%. Tallene er ikke høye sammenlignet med utlandet. I Skottland, England, Canada, Russland og Danmark settes mer enn halvparten av all laks ut igjen. En uheldig bivirkning av fang og slipp er at vi setter ut smålaksen og beholder de store. Mer enn 20% av smålaksen ble satt ut, mot bare noen få prosent av mellom- og storlaksen, jf. Figur 2. Dette betyr at vi plukker ut de store og sparer på de små. Når vi vet at en stor laksehunn legger fra seg mange flere egg på gyteplassen enn en liten hunn, og i tillegg at de fleste mellomlaksene er hunner, så burde vi vært flinkere til å spare mellomlaks. Figur 1. Andelen små-, mellom- og storlaks i fangstene i 2006 og 2011.

ph-status nr. 4 2011 7 at vi kan fiske opp mot 70% av laksen som går opp i elvene hvis forholdene er gode og reglene slakke. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning melder at graden av overbeskatning på landsbasis er mye lavere nå enn bare for noen få år siden, på grunn av strammere regler. Vi kan dermed forvente at elvene våre vil produsere mer laks enn tidligere. Figur 2. Andel laks som ble satt ut igjen i elvene i 2011. God effekt av kalking og stramme fiskeregler Noen hevder at havet styrer alt og at fisket ikke betyr noe for mengden laks. Havet er viktig, det er ingen tvil om det. Men like sikkert er det at om vi tar opp det meste av laksen, så blir det for lite fisk igjen til å produsere nye generasjoner. Undersøkelser viser En annen forutsetning er at kalkingen må fortsette. Vannet i elvene er for surt til at laksen vil klare seg på egenhånd. Stopper kalkingen, vil laksen forsvinne i løpet av få år. Nye regler fra 2012 Direktoratet for naturforvaltning har nå overtatt myndigheten for fiskereguleringene både i elvene og sjøen. Hele regelverket skal ut på høring før jul i år. Alle har mulighet til å gi uttale. Både Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen legger informasjon ut på nettsidene så snart høringsdokumentene kommer. Høringsfristen er 20. januar 2012. Lygna er ei flott og variert elv, og den er varig verna.

8 ph-status nr. 4 2011 Kalking i forsurede laksevassdrag status og trender per 2010 Totalt blir 21 lakseførende vassdrag kalket i Norge som følge av forsuring. Effekten av kalkingen er årlig fulgt ved overvåking av vannkvalitet og fisk i alle vassdragene, mens bunndyr og enkelte andre grupper av flora og fauna er overvåket hvert andre år. Kalkingen av norske laksevassdrag har ført til bedring av vannkvaliteten, økt artsmangfoldet av bunndyr og økt produksjonen av laks. Det har også vært en positiv utvikling i vannkvaliteten i ukalkede deler av vassdragene som følge av mindre sur nedbør. I noen vassdrag er imidlertid kalkingsinnsatsen redusert mer enn det den naturlige forbedringen i vannkvaliteten i 2010 ga grunnlag for. Resultatene viser at kalkingen må opprettholdes, og i noen tilfeller økes, for å sikre at forsuringsfølsomme organismer skal kunne leve og reprodusere i disse elvene. Innholdet i artikkelen er hentet fra DN-notat 3-2011 og DN-notat 4-2011, og redigert av Roar A. Lund, Direktoratet for naturforvaltning. Årlig utgir Direktoratet for naturforvaltning en rapport som presenterer resultater fra denne overvåkingen. I høst utkom rapporten for overvåkingen som ble gjennomført i disse vassdragene i 2010. I hovedrapporten foreligger en detaljert beskrivelse av utviklingen i hvert av de 21 vassdragene, som alle ligger i Sør-Norge, mens resultatene også foreligger i en mer kortfattet form som er godt tilgjengelig for et bredere publikum. Rapportene for prosjektene finnes på http://www.dirnat.no/publikasjoner/dn-notat/ Fisk Et mål på om kalkingen har hatt en positiv effekt på produksjonen av laks og sjøaure, er å benytte tilgjengelig offisiell fangststatistikk av sportsfiskefangster i de kalkede vassdragene. Den har sine feilkilder, men gir likevel et bilde over utviklingen av fangstene over tid. Sportsfiskefangster av laks i de kalkede vassdragene lå på mellom 1 og 2 tonn på begynnelsen av 1980-tallet. På slutten av 80- tallet og gjennom store deler av 90-tallet varierte fangstene på mellom 5 og 10 tonn. Siden slutten av 90-tallet og fram til i dag har fangstene av laks økt betydelig, og det fanges nå årlig om lag 30 til 40 tonn laks på sportsfiske i de kalkede vassdragene, noe som har utgjort omkring 10 % av laksefangstene i Norge i senere år. Fangstene fra Mandalselva og Bjerkreimselva står for den største økningen. Fra 1998 til 2010 står disse to vassdragene for nesten 60 % av totalfangsten av laks i de kalkede vassdragene, mens de i perioden før 1998 bidro med ca. 30 %. Den positive utviklingen i fangstene gjenspeiles også ved en markert økning i ungfiskbestanden. Det finnes imidlertid unntak fra den positive tendensen i tre vassdrag i Rogaland (Rødneelva, Jørpelandselva og Vikedalselva) og i ett vassdrag i Aust-Agder (Storelva). I de tre rogalandselvene kan høy dødelighet på utvandrende laksesmolt og vassdragsregulering være årsaker til dette. Et stort antall gytefisk i Vikedalselva i 2010 gir imidlertid håp om at bestanden vil ta seg opp. I Storelva (Vegårvassdraget) indikerer undersøkelser at årsaken kan være høy dødelighet på utvandrende smolt i brakkvannsområdet utenfor elvemunningen som følge av remobilisering av giftig aluminium. I motsetning til den positive utviklingen i sportsfiskefangstene av laks, viser ikke fangstene av sjøaure i de kalkede vassdragene den samme utviklingen. Fangstene av sjøaure var riktignok lave på begynnelsen av 1980-tallet, da de utgjorde fra 1,5 til 2 tonn. De økte så betydelig fra midten av 1980-tallet til fangster på mellom 3 og 4 tonn. Siden 2000 har fangstene gått tilbake, fra en bestenotering på nesten 5 tonn, til om lag 1 tonn de tre siste årene. Fangst av laks i kalkede vassdrag i Norge i perioden 1980 2010. Figuren baserer seg på offisielle data for 12 vassdrag av de totalt 21 vassdragene som i dag blir kalket. I noen av de kalkede vassdragene er laksen enten fredet (spesielt for vassdragene på Vestlandet), eller så er fangststatistikken mangelfull (spesielt for vassdragene i Vest-Agder).

ph-status nr. 4 2011 9 Fangst av sjøaure i kalkede vassdrag i Norge i perioden 1980 2010. Figuren baserer seg på offisielle data for 14 vassdrag av de totalt 21 vassdragene som i dag blir kalket. I noen av de kalkede vassdragene er fangststatistikken mangelfull (spesielt for vassdragene på Vestlandet og i Vest-Agder). I 2010 ble det bare innrapportert 891 kilo sjøaure. En av årsakene til denne utviklingen er reduksjonen av fangstene i Vikedalselva. Dette vassdraget stod for ca. 25% av sjøaurefangstene i de kalkede vassdragene. I dag er sjøauren fredet i dette vassdraget etter at fangstene kollapset i 2006. I motsetning til den positive utviklingen av ungfiskbestanden av laks i de kalkede vassdragene, synes ikke kalkingen å ha hatt den samme effekten på ungfiskproduksjonen av aure. Ungfiskbestanden av aure viser generelt sett ingen eller en svak negativ utvikling, noe som kan være en effekt av økt konkurranse fra en tettere bestand av laksunger, så vel som en redusert gytebestand av sjøaure. Kalkforbruk og kalkingsstrategi Tilførsler av forsurende forbindelser til norske vassdrag har avtatt fra et maksimum på slutten av 1970- tallet. Overvåking av tilførsler av forsurede forbindelser viser at konsentrasjonen av sulfat i nedbøren har avtatt med 72 90% siden 1980. Tilsvarende har nitrat- og ammoniumkonsentrasjonen i nedbøren blitt redusert med henholdsvis 26 46% og 47 63% for overvåkingslokalitetene i Sør-Norge. I tråd med dette har det skjedd en naturlig vannkjemisk forbedring i mange vassdrag innenfor forsuringsområdet, og behovet for kalking har avtatt. For Norge samlet er årlig kalkforbruk i siste femårs periode redusert med 29% sammenlignet med kalkforbruket i 2000. Reduksjonen har vært størst i rogalandsvassdragene (35%) og i Hordaland og Sogn og Fjordane (38%), mens samlet reduksjon i sørlandsvassdragene har vært på 21%. I denne perioden er enkelte kalkdoserere lagt ned, mens andre kun er i drift i deler av året. Samtidig er det satt i gang nye kalkingsaktiviteter, og i noen vassdrag er eksisterende kalkingsaktiviteter utvidet. Dette gjelder for eksempel flere av vassdragene på Sørlandet. I 2010 var nedbør og vannføring i forsuringsområdet spesielt lav. Dette gjenspeiler seg i et lavere kalkforbruk i laksevassdragene i alle regionene enn tidligere. I de fleste vassdragene tilføres kalken ved hjelp av doserer, men innsjøkalking og bekkekalking er også vanlig. Terrengkalking har kun vært benyttet i ett vassdrag (Flekke og Guddalsvassdraget), og da bare i en mindre del av nedbørfeltet. Det har vært en utvikling mot mindre innsjøkalking og mer kalking ved hjelp av doserer. Vannkjemi Vannkjemien undersøkes i alle de 21 vassdragene som kalkes. Etter at vassdragskalkingen startet, har det skjedd en bedring i vannkvaliteten i de kalkede delene av vassdragene. ph og alkalitet har økt og mengden av giftig aluminium har avtatt. I ukalkede deler av vassdragene har det også vært en generell positiv utvikling i vannkvalitet som følge av mindre sur nedbør. Disse endringene har imidlertid ikke vært så omfattende som for kalkede deler av vassdragene, og den positive utviklingen har mange steder flatet ut etter 2000. Vannkvaliteten på lakseførende strekninger var i 2010 stort sett tilfredsstillende sammenlignet med ph-målet. Unntaket fra dette var Kvina i Vest-Agder, deler av Sokndalselva i Rogaland, samt Uskedalsvassdraget i Hordaland, hvor ph lå under målet i lengre perioder. I noen av de øvrige vassdragene Region 2000 2006 2007 2008 2009 2010 Sørlandet 28319 24120 19608 27475 24678 16318 Rogaland 5573 4177 3972 4065 3718 3330 Hordaland og Sogn og Fj. 6241 2015 2667 3348 2678 1980 Alle laksevassdragene 40133 30312 26247 34888 31074 21628 Samlet kalkforbruk angitt som 100% CaCO3 i laksevassdrag fordelt på regioner (Sørlandet, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) og for hele forsuringsområdet totalt i perioden 2000 2010. Andre avsyringsmidler enn kalk, som for eksempel silikatlut og dolomitt, er ikke tatt med i tabellen, men utgjør kun små mengder totalt sett.

10 ph-status nr. 4 2011 var vannkvaliteten i 2010 marginal og ustabil, med kortvarige ph-reduksjoner. Dette tyder på at kalkingsstrategien ikke er optimal alle steder. I enkelte vassdrag er det for få doserere til å dekke lakseførende strekning, og i noen vassdrag er plasseringen av dosererne lite gunstig. Det er fortsatt perioder hvor innholdet av giftig aluminium på lakseførende strekning er så høy at fisken kan skades. I alle Agder-vassdragene er innholdet av giftig aluminium høyere enn 10 µg/l, som er grenseverdien for god/moderat tilstand i henhold til klassifiseringsveilederen utarbeidet i forbindelse med implementering av vannforskriften. Dette skyldes i stor grad innblanding av surt vann fra sidevassdrag. For de øvrige vassdragene er aluminiumskonsentrasjonene lave på kalkede strekninger. Sjøsaltepisoder med utlekking av giftig aluminium fra jordsmonnet har vært et problem enkelte vintre, slik som i 2005 og i noe mindre grad ved årsskiftet 2006/2007. Slike episoder oppstår når mye nedbør kommer inn fra havområder. De siste tre vintrene er det ikke registrert vesentlige sjøsaltepisoder i noen av vassdragene. Innholdet av organisk karbon, partikler og fosfor har økt i mange vassdrag, sannsynligvis som følge av økt avrenning, og variasjonene over året er blitt større. Det er antatt at klimaendringene kan oppveie noe av den positive utviklingen i vannkvaliteten som skyldes mindre sur nedbør. Kalkingsovervåkingen alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kunne si noe om den relative betydningen av klimaendringer i forhold til forsuring på vassdragenes økologiske tilstand og Mandalselva var før forsuringspåvirkningen en av landets beste laksevassdrag. Da kalking ble påbegynt i 1997, var bestanden utdødd på grunn av forsuringen. I løpet av de siste 10 årene har laksefangstene i flere år vært høyere enn 10 tonn. Vassdraget kalkes med tre store doserere i hovedelva og sju mindre doserere i sure sidevassdrag. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. (Foto: Roar A. Lund). hvilke konsekvenser dette har for kalkingsbehovet i årene som kommer. Bunndyr I 2010 ble bunndyr undersøkt i ti av vassdragene som kalkes. Faunaen viser generelt en positiv utvikling etter at kalkingen startet. Diversiteten er blitt større, og spesielt har innslaget av forsuringsfølsomme bunndyr økt. Dette er uttrykt ved forsuringsindeksene som er beregnet for bunndyr for hvert vassdrag i det tidsrommet overvåkingen har pågått. To av totalt tre undersøkte vassdrag i Agderfylkene, Arendalsvassdraget og Lygna, viser en positiv respons etter kalking, men er ennå noe skadet. Forsuringsindeksen i Tovdalselva viser en svakt negativ utvikling de siste to årene. Bunndyrsamfunnene i tre av de fem vassdragene som ble overvåket i Rogaland, kan karakteriseres som uskadet etter kalkingen. Lyseelva og Vikedals-

ph-status nr. 4 2011 11 elva har fremdeles litt skader på bunndyrfaunaen. De to undersøkte vassdragene i Hordaland, Vosso og Eksingedalsvassdraget, viser en fortsatt stabil og god utvikling. De ukalkede referanselokalitetene i områder ovenfor kalkede elvestrekninger har generelt større skader og et lavere biologisk mangfold. Dette viser at kalkingen har vært positiv for bunndyrsamfunnene, og at kalkingen bør opprettholdes på lakseførende strekninger. Vannvegetasjon I et mindre utvalg av elvene foretas det undersøkelser av vannvegetasjonen (begroing og makrovegetasjon) med års mellomrom. I 2010 ble slike undersøkelser utført i Arendalsvassdraget og Tovdalsvassdraget. Her ble det registrert mindre mengder og færre arter av begroingsalger, noe som tyder på at forholdene er i ferd med å bedre seg. Anbefalinger og tiltak Det foreslås å endre kalkingsstrategien for noen av vassdragene, for eksempel ved etablering av nye kalkdoserere, silikatbehandling eller kalking av sure sidevassdrag som danner giftige aluminiumsblandsoner der disse renner ut i det kalkede hovedløpet. I andre vassdrag, som for eksempel Audna, bør det vurderes å gjennomføre habitatforbedrende tiltak for å øke ungfiskproduksjonen. I noen elver er det igangsatt tiltak for å redusere negative effekter av vassdragsregulering. Slike tiltak kan være fjerning av terskler for å gjenvinne produksjonsområder for ungfisk (Arendalsvassdraget) og tillaging av forbi-vandringspassasjer for nedvandrende smolt for å lede fisken bort fra kraftverksturbiner som gir høy fiskedødelighet (Tovdalselva, Kvina, Mandalselva og Storelva). I Storelva kan det være aktuelt å silikatbehandle vassdraget om våren for å avgifte aluminium som remobiliseres i brakkvannsområdene, og gir overdødelighet på utvandrende smolt. Den europeiske transportsektoren må være ambisiøs for å oppfylle målene Utslippene av mange forurensende stoffer fra transportsektoren falt i 2009. Men denne reduksjonen kan være kun en midlertidig effekt av den økonomiske nedgangen, ifølge de siste årsrapportene om transportutslipp fra European Environment Agency (EEA). Transport and Environment Reporting Mechanism (TERM) undersøker miljøeffektene av transport. For første gang vurderer rapporten et omfattende sett av kvantitative mål foreslått av EU-kommisjonens 2011 veikart for transport. Kilde: European Environment Agency, EEA Utslippsnivåer av nesten alle forurensende stoffer fra transport falt i 2009, som følge av en nedgang i etterspørselen. Men dette fallet var på grunn av økonomiske nedgangstider. Så nå trenger vi å se et mer grunnleggende skifte i Europas transport system, slik at utslippene ikke øker selv i tider med sterk økonomisk vekst. Det er professor Jacqueline McGlade, EEAs administrerende direktør, som sier dette. EEAs-rapport om transport og miljø viser at noen effektiviseringsgevinster er oppnådd. For eksempel er nye biler i 2010 om lag en femtedel mer effektive enn bilene i 2000. Imidlertid er disse relativt beskjedne gevinstene ofte motvirket av en økende etterspørsel, selv om resesjonen bremset aktiviteten i enkelte områder. Mellom 1990 og 2009 økte etterspørselen etter transport med cirka en tredjedel, noe som førte til en 27% økning i utslipp av drivhusgasser (klimagasser) fra transportsektoren i samme periode. Transport utgjorde 24% av alle EUs klimagassutslipp i 2009. Veikartet sier at EUs medlemsland er forpliktet til å redusere klimagasser fra transport med 60% innen 2050 sammenlignet med 1990-nivå. Siden utslippene faktisk økte med 27% mellom 1990 og 2009, må EU oppnå en samlet reduksjon på 68% mellom 2009 og 2050. Årlig energiforbruk fra transport vokste kontinuerlig mellom 1990 og 2007 i EØS-landene. Mens den totale energietterspørselen fra transport falt med 4% fra 2007 til 2009, er det sannsynlig at den oppadgående trenden vil fortsette med ny økonomisk vekst. Les hele saken på EEAs nettsider på http://www.eea.europa.eu/ pressroom/ newsreleases/ european-transport-sectormust-be

12 ph-status nr. 4 2011 Status for laksetrappen i Ekso sesongen 2011 I 2011 ferdigstilte regulanten BKK byggingen av fisketrappen i Raufoss i Ekso i Hordaland. Fisketrappen har 24 trappetrinn og er 16 meter høy. BKK har bygget en 400 meter lang vei ned til fisketrappen. Det er montert en digital fisketeller med kamera. Kameraet registrer og lagrer all informasjon om fiskevandring i trappen. Kameraet registrerer antall fisk, art, størrelse, kjønn og tidspunkt for oppvandring. vanninntaket i Nesevatn og utløpet av Myster kraftverk nær sjøen. Allerede i løpet av første års drift sommeren og høsten 2011 har mer enn 80 laks gått opp den nye laksetrappa, og i tillegg har to sjøaurer passert. Disse vil nyte godt av de flotte gyte- og oppvekstvilkårene ovenfor laksetrappa, samt den økte minstevannføringen på denne strekningen som BKK frivillig gikk inn på for få år siden. En av mer enn 80 laks som gikk opp laksetrappa i år. Tekst og foto: Tore Wiers, Uni Miljø Aktuelle områder for laksetrapper og tiltak for bedre oppvandringsforhold i Ekso Byggingen av laksetrappa i Raudfossen og utbedringer i Høsefossen vil føre til at den lakseførende strekningen blir utvidet med ca 2,3 km, eller med om lag 75%. På den aktuelle nyåpnede strekningen er det gode gyte- og oppvekstområder både for laks og sjøaure. Et pågående rognplantingsprosjekt på den aktuelle strekningen vil også bidra til at laksen raskere etablerer seg på strekningen. Tiltaket vil styrke fiskebestandene, spesielt den truede laksebestanden. Rogna blir henta fra genbanken i Eidfjord og stammer fra laksen i Ekso. Prosjektet er et samarbeid mellom Uni Miljø og regulanten BKK. Arbeidet med fisketrappene bygger på et forslag av Direktoratet for naturforvaltning, og er en del av konsesjonsvilkårene BKK har for Myster kraftverk i Vaksdal kommune. Raudfossen og Høsefossen ligger i nedre del av Ekso, mellom Den nye laksetrappa i Raudfossen.

ph-status nr. 4 2011 13 Gytefisktelling ved dykking i elv ny metode, nye muligheter De siste ti femten åra har bruk av dykking i tørrdrakt blitt en vanlig metode i forbindelse med biologiske undersøkelser i elver rundt om i Norge. På Vestlandet ble metoden for alvor først tatt i bruk i Lærdalselva og i andre sogneelver. Det var Leif Magnus Sættem, som den gang var fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som startet med å dykke for å telle gytelaksen i Lærdalselva. Senere er dykking i elvene som metode for å telle gytefisk tatt aktivt i bruk i hele Norge. Særlig miljøet ved Uni Miljø/LFI i Bergen og Rådgivende Biologer A/S i Bergen har lenge aktivt benyttet dykking som metode. Gytefisktelling ved dykking utføres ved at én eller flere personer dykker nedover elva med snorkel. Antallet dykkere avhenger av bredden på elva og sikten i vannet. Observasjoner av fisk noteres fortløpende og kartfestes på vannfast skriveblokk av dykkerne eller på GPS av en landmann. Laksen inndeles i følgende størrelseskategorier: smålaks (<3 kg), mellomlaks (3 7 kg) og storlaks (>7 kg), og oppdrettslaks skilles fra villaks. Nyrømt oppdrettslaks kan normalt lett skilles fra villaks på utseende, mens oppdrettslaks som har rømt som smolt eller vært lenge i sjøen ofte ikke vil kunne skilles fra villaks. Dette er et kjent problem, og fører til at andelen oppdrettslaks kan bli underestimert ved dykkerregistreringene. Sjøauren deles ofte inn i følgende størrelseskategorier: <1 kg, 1 2 kg, 2 3 kg og >3 kg. Blenkjer/gjellfisk, som er umoden fisk, registreres vanligvis, men blir ikke tatt med i regnskapet over gytefisk. Når det er litt bredde på elvene, må man ha to eller flere dykkere parallelt for å dekke hele elvas bredde for å få fullgod telling.

14 ph-status nr. 4 2011 Bruk av undervannskameraer er nyttig og brukes til å dokumentere observasjoner som rømt oppdrettslaks, lakselusskadet fisk, utslipp, død fisk, osv. Dykking kan også brukes i den løpende forvaltningen i elvene i fiskesesongen. I lakseelvene i Dale og i Arna i Hordaland har man de siste åra i fiskesesongen aktivt brukt dykkere for å telle hvor mye laks Dykkerne driver laksen inn i garnet, mens båtlaget har keep-nettet på slep. Dykkeren løsner deretter laksen fra garnet og overfører den til keep-nettet. Båtlaget bidrar til å sikre dykkeren, f.eks hvis han skulle sette seg fast i garnet. som har vandret opp, for å kunne vurdere om det er behov for innskrenkinger i fisket. Enkelte år med Mye fisk i keep-nettet, her er det bare å begynne å sortere! Bildet er fra kombinert stamfiske og uttak av oppdrettslaks i Ekso i Hordaland om høsten.

ph-status nr. 4 2011 15 svak oppvandring har dette medført at villaksen har blitt fredet i hele/deler av elva, eller at enkelthøler og strekninger av elva har blitt fredet. I forhold til å kartlegge gytebestandene av anadrom fisk er selvsagt denne formen for tellinger uvurderlige. Det stilles fra myndighetene stadig større krav til kunnskapsnivået hos grunneiere eller jeger- og fiskerforeninger i elveforvaltningen. Ett slikt krav er kravet om at man skal oppnå gytebestandsmålet (GBM) for laks for hver elv. Da må man vite hvor mye laks som gyter i hver enkelt elv, og her er dykkingen en effektiv kartleggingsmetode. Et svært viktig felt der dykkere er aktivt brukt de siste åra, er til å fjerne rømt oppdrettslaks fra elvene. I noen tilfeller brukes det harpun. Det er særlig velegnet i kulper i litt mindre elver. Oftest brukes dykkere i forbindelse med garnfiske i elv, gjerne til å drive laksen inn i garna, og i tillegg til å ta laksen ut av garna og over i keep-nets (oppbevaringsruser). Laksen som går i garna oppbevares i keep-nets mens garnfisket pågår. I større elver skjer dette i et samarbeid mellom dykkere og båtlag, der båtlaget transporterer keep-nettet og har en sikkerhetsfunksjon skulle eksempelvis dykkeren sette seg fast i garnet. Båtlaget kan gjerne ha med en kniv, slik at dykkeren ved behov kan skjære løs villaks som har fått garnmaskene rundt gjelleregionen. Ved å kutte maskene unngås alvorlig skade på fisken. Etter avsluttet fiske sorteres laksen, og villaksen returneres tilbake til elva mens oppdrettslaksen avlives. I vassdrag der man har klekkeridrift og behov for å ta ut stamlaks, er dykking en effektiv måte å fange stamlaks på. Før man gir seg i kast med å dykke, anbefaler vi sterkt at man gjennomfører et kurs i elvedykking. Dette er særlig viktig ut fra sikkerhetsmessige hensyn, da dykking i til dels strie elver byr på utfordringer som man må være forberedt på. På Vestlandet har Norges jeger- og fiskerforbund i Hordaland i samarbeid med Uni Miljø og Vaksdal kommune arrangert et slikt kurs hver høst de siste syv åra. Her har det vært deltakere fra hele landet. Neste kurs blir trolig i oktober 2012. Kurset er et dagskurs, og har hvert år vært støttet økonomisk fra fylkesmannen i Hordaland, noe som bidrar til å holde deltageravgiften på et rimelig nivå. Også andre fiskeforeninger og elveeierlag har holdt sporadiske kurs de siste åra. Dykker Tore Wiers fra Uni Miljø med et prakteksemplar av en vill holaks fra Ekso på veg til klekkeriet.

16 ph-status nr. 4 2011 Returadresse: ph-status v/njff Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Kalkingsnivået som i år på Miljøverndepartementet sitt budsjett for 2012 Kalkingsnivået som i år på Miljøverndepartementet sitt budsjett for 2012. Regjeringen forslår 88 millioner på neste års budsjett til kalking, og opprettholder bevilgningene i 2012 på samme nivå som i 2011. Veksten i Miljøverndepartementets budsjett fortsetter. Miljøverndepartementets samlede budsjettforslag for 2012 er på 4 893,5 mill. kroner, mot 4 594,5 mill. kroner i 2011. Dette er en økning på 6,5 prosent. Regjeringens miljø- og klimasatsing er forankret i Soria Moria-erklæringen, samt i Klimaforliket i Stortinget i 2008. Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om klimapolitikken i 2012. Miljøverndepartementet har ansvaret på norsk side for klimaforhandlingene i regi av FN, der det før jul i år skal avholdes et viktig partsmøte i Durban i Sør-Afrika. Til å ta vare på naturmangfoldet forslår Regjeringen en bevilgning på om lag 1,5 mrd. kroner i 2012. Dette er en økning på i overkant av 180 mill. kroner, eller 13,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2011. De største endringene her er en øk- Regjeringen legger opp til å opprettholde kalkingen i 2012 på dagens nivå, til glede for både laks og laksefiskere i blant annet Mandalselva. ning på 100 mill. kroner til erstatningsutbetalinger til gjennomføringen av nasjonalparkplanen, 40 mill. kroner i økte bevilgninger til å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vassdragene i Vefsn-regionen, samt 9 mill. kroner til styrket vannforvaltning. Kilde: www.regjeringen.no ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummer hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til lyse@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/njff-hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...