Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no
Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst! Dertil peker det særlig mot domstolene. Men deres rolle er nokså perifer i det vårt samfunn (bortsett fra straffesaker). Her ser vi bort fra åpenhet i rettspleien, og vi ser bort fra Stortinget.
Konsentrasjon om åpenhet i den offentlige forvaltning Toppen (regjeringsapparatet) inkludert Innholdet i kommunikasjonspolitikken (generelt) får andre ta opp Jeg er bedt om særlig å si litt om lovverkets krav til forvaltningen Husk: Lover er politiske vedtak Mulig redskap for en åpenhetspolitikk Altså: Ikke skarpt skille politikk / jus
Demokrati som grunnverdi Også dette ordet er et honnørord (som man altså bør være forsiktig med) Den positive verdiladningen tildekker ofte uenighet om meningsinnholdet Meningsinnholdet avgjør relasjonen mellom demokrati og rettsstat Her: Lover er politiske vedtak. Ikke klar motsetning rettsstat/demokrati
Er åpenhet i forvaltningen en demokratisk verdi? Rettssikkerhet mest relevant for parter Her: Se på relasjonen til allmennheten Et enstemmig storting har selv tatt standpunkt (se også offentlegl. 1) Viktige bestemmelser følger i dag av grunnloven 100 (vedtatt i 2004) Bestemmelsene omfatter ikke bare ytrings-, men også informasjonsfrihet
Hensynet til sannhet, demokrati og personlig autonomi 100 andre ledd lyder: Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.
Den politiske ytringsfriheten nyter særlig vern 100 tredje ledd lyder: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
Informasjonsfriheten forsterket gjennom kravet om offentlighet 100 femte ledd lyder: Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i... folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Infrastrukturkravet Grunnloven 100 sjette ledd lyder: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Kanskje dette er selve kjernen av vårt emne? Relevans ikke bare for innsynsrett m.v., men også for off. ansattes ytringsfrihet
Grunnlov og offentlighetslov Derfor: Innsynsretten hviler primært på grunnloven 100 Til daglig vil likevel offentlegl. (2006), forvaltningsl. (1967) og underordnede regelverk ellers stå i sentrum for oppmerksomheten Formålet må imidlertid også her settes inn i en demokratikontekst
Hva med grensene? Også åpenhet er et honnørord Men: Grenser er åpenbart nødvendig Prinsippet blir mer robust hvis også grensedragningen løftes tydelig frem Berettiget ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde Men også omfanget (generelt) og anvendelsen (konkret) må vurderes i en demokratikontekst ( 100 annet ledd)
Mange dilemmaer Åpenhet kan bygge legitimitet for vårt demokratiske styringssystem Ikke gyldig motargument at det som kommer frem, er ubehagelig (for noen) men: Hvordan blir det reagert? Personvernhensyn kan hindre at riktig versjon kommer frem. Men da: Forklare Også skjerming av interne politiske mv. overlegninger kan tjene demokratiet
Hvem initierer åpenhet I Ofte betraktet som viktigst: Åpenhet etter krav utenfra ( offentlighet ) Tiltak som elektronisk postjournal og gode nettsider bedrer tilgjengeligheten I praksis: Pressen som sentral aktør Reduserte ressurser for kritisk innsats Prioritere den alltid det viktige?
Hvem initierer åpenhet II Passiv offentlighet viktig, men åpenbart ikke tilstrekkelig i et demokratiperspektiv Aktiv tilrettelegging, forklaring og forsøk på korrigering er bra (ofte for passivt!) Men: Jobber informasjonsavdelingene bare i sannhetens tjeneste? Det er ikke tilfeldig at ordet informasjonsdepartement har en dårlig klang!
Er åpenhet i forvaltningen en demokratisk verdi? Hovedsvaret: Ja! Men mange dilemmaer både for sannhet og legitimitet Politiske vedtak kalt grunnlov og lov løser slett ikke alle spørsmål Hvilken vei går utviklingen i praksis (meroffentlighet, ytringsfrihet for ansatte, hvem trekker grensene)?