Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd Møtestad Møtedato utvalg m v Styret Vefsn 17.og 18. september 2009 Sak nr. 53/09 Høring Framlegg til fylkesdelplan Vindkraft i Nordland. Bakgrunn: Nordland Fylkeskommune har sendt på høring fylkesdelplan for vindkraft. Høringsperioden er satt fra 01.07.09-21.09.09. Planen bygger på et fylkestingvedtak sak 07/ 2005, oppstart av fylkesdelplan vindkraft i Nordland. Fylkesrådet vedtok planprogram for prosjektet, etter at det hadde vært på høring.. På bakgrunn av planprogrammet ble det igangsatt en rekke delutredninger som gir et oppdatert datagrunnlag for fylkesplanen. Følgende temaer er utredet, og danner datagrunnlaget for fylkesdelplan: Vindkraftressurser Kraftledningskapasitet Områder omfattet av ulike typer vern Landskap Biologisk mangfold Inngrepsfrie naturområder (INON) Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Reindrift Reiseliv Naturressurser Det understrekes at dette er en plan for arealbruken og vurdering av mulige konflikter et vindkraftprosjekt har i forhold til andre arealinteresser i område. Planen omfatter kun landbaserte vindkraftanlegg. Til grunn ligger også de overordnede mål myndigheten har satt for produksjon av fornybar energi, herunder utbygging av vindkraft i Norge. Nordland fylke har en målsetning om å bidra til å oppfylle de nasjonale mål som er satt til 30 TWH ny, fornybar, energi innen 2016. Planen må da sees i dette perspektivet og som et virkemiddel for å oppnå de klimamål som er satt nasjonalt. Planforslaget: Planen omfatter totalt 16 vindkraft prosjekter i Nordland, (se vedlegg 1.) Av disse har Nordland fylkeskommune avgitt uttalelse til flere av prosjektene og disse er ikke vurdert i planforslaget. Planforslaget ombefatter da 13 prosjekter som er vurdert i planforslaget. Prosjektene er vurdert og satt inn i 3 kategorier. 1
Kategori 1: Antatt minste konsekvens for miljø og samfunnsinteresse Kategori 2: Antatt middels konsekvens for miljø og samfunnsinteresse: Kategori 3: Antatt størst konsekvens for miljø og samfunnsinteresse Rangeringene er vurdert og plassert inn i forhold til de 11 delutredningene som er gjennomført. Det understrekes at rangeringene/ konsekvensvurderingen er utført i forhold til arealbruk. Arbeidet og vurderingen er utført i en prosess og har vært organisert med et planutvalg/ styringsgruppe. ( fylkesrådet) Prosjektgruppen har vært sammensatt med representanter fra: - Fylkesmannen i Nordland - Kommunenes Sentralforbund (KS) - NHO- reiseliv - Norges vassdrags- og energidirektorat - Reindriftsforvaltningen - Vindkraftutbyggerne i Nordland - Nordland fylkeskommune Enhet for plan og miljø - Nordland Fylkeskommune Kulturminner i Nordland Sekretær for gruppen har vært Nordland Fylkeskommune. I tillegg ble Nordland Fylkeskommune Næring og regional utvikling og Sametinget invitert til å delta i prosjektgruppen, men takket nei. Prosjektgruppen har vurdert prosjektene innenfor de ulike temaene (delutredningene) og satt dem inn i en tabell som da gir det enkelte prosjekt en rangering innenfor de tre kategorier. Prosjektene er ikke prioritert innen for den enkelte kategori. ( Tabellene er vedlagt for de prosjektene som gjelder området til Helgeland regionråd.) Generelt er det ønskelig om lavest mulig miljø og samfunnskostnad pr produsert kwh. Dette kan da generelt tilsi at en prioriterer større utbygginger konsentrert til avgrensede områder, fremfor å spredt utbygging av mindre anlegg. Nettkapasitet for det enkelte prosjekt fremgår ikke, men dette er utredet i eget kapitel i planen. (Kap 6.2) Generelt er det ikke nettkapasitet (sentralnettet) tilgjengelig for de prosjektene som ønskes utbygd på kort sikt. Det er planer for utbygging av nettkapasiteten, men det er noe frem i tid. Norge er delt opp i 8 nettregioner, hvor vi på Helgeland tilhører region 3: Nordland sør for Ofoten, og Nord Trøndelag nord for Tunsjøen. I dette område er det ca 700 MV ledig kapasitet som vil fordeles på ca på 500 MV vannkraft og ca 200 MV vindkraft i tidsrommet frem til 2025. Dette betyr at nettkapasitet i område er en begrensning i seg selv for utbygging av vindkraft. Eventuelle vindkraft som kan basere seg på lokalt forbruk påvirkes ikke av begrensning i nettet. Nettkapasiteten kan endres ved for eksempel utbygging av kraftintensiv industri eller krav om elektrifisering av olje/ gassinstallasjoner utenfor Nordlandskysten. Alle tilråinger i planen er enstemmig fra prosjektgruppen. I planen slås det fast at ingen vindkraftprosjekt vil være konfliktfrie, men må vurderes i en helhet, ut fra de overordnede regionale og nasjonale målsetninger om produksjon av fornybar energi. 2
Vindkraftprosjekter i Helgeland regionråd sitt område: I Helgeland regionråd sitt område er det fem vindkraftprosjekter som er vurdert i planen. Nord- Norsk Vindkraft AS er tiltakshaver for fire av prosjektene og Fred. Olsen Renewables AS for et av prosjektene. Stortuva Vindkraftverk i Vefsn, med en mulig installert effekt på 69 MW. Prosjektet er vurdert i kategori 3- antatt størst konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser. Begrunnelsen er i hovedsak på grunn av stor konflikt med reindrift, men i liten grad i konflikt med biologisk mangfold, INON og vernede områder. ( se vedlegg 2) Kovfjellet vindkraftprosjekt i Vefsn, med en mulig installert effekt på 57 MW. Prosjektet er vurdert i kategori 1- Antatt minst konsekvens for miljø og samfunnsinteresse. Den er vurdert til kategori 1 tiltross for stor konflikt med INON område, men er vurdert til å ha et totalt lavt konfliktnivå. ( se vedlegg 3) Tiltakshaver for begge prosjektene er Nord- Norsk Vindkraft AS. De to største eierne i selskapet er Salten Kraftsamband og Troms Kraft. Begge prosjektene er meldt Vefsn Kommune, men ikke behandlet. Det er gjennomført et møte med tiltakshaver den 29.11.2007, hvor de to prosjektene ble presentert ovenfor administrasjon i Vefsn Kommune. Ut over dette møte har det ikke vært noe møter mellom tiltakshaver og kommunen, heller ikke med Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF.(MON KF) Detaljer om innhold og mulighetene i disse to prosjektene, utover det som er beskrevet i meldingen har ikke Vefsn kommunen eller MON KF. Som en konsekvens av dette er kjennskapet til prosjektene begrenset i Vefsn kommunen og MON KF. MosjøenVindkraftverk (Reinfjellet) i Vefsn, med en mulig installert effekt på 300 MW. Prosjektet er vurdert i kategori 2- Antatt middels konsekvens for miljø og samfunnsinteresser. Begrunnelsen er at prosjektet har stor konflikt med reindrift, kulturminner og kulturmiljø, middels konflikt med INON og vernede område. ( se vedlegg 4) Det er Fred. Olsen Renewables AS. som er tiltakshaver for dette prosjektet. Det har det vært / er god kontakt og dialog med tiltakshaver, grunneier og MON KF. Vefsn kommune har behandlet en sak og avgitt en uttalelse som omhandler Mosjøen Vindkraftverk. Det faste utvalg for plansaker har behandlet en 30 sak iht plan og bygningsloven hvor det ble gitt tillatelse til at privat forslag til reguleringsplan fremmes. Det ble avgitt følgende uttalelse i formannskapets møte 14.10.2009: Vefsn formannskap vurderer prosjektet Mosjøen Vindkraftverk på Reinfjellet til å være et interessant og lovende prosjekt som bør utredes videre. Det er viktig at prosjektet snarest mulig blir tatt under behandling av NVE, slik at NVE`s vurdering av prosjektet kan inngå i saksbehandlingen i Vefsn kommune Denne anmodningen fra Vefsn formannskap ble ikke imøtekommet fra NVE, og prosjektet ble ikke tatt ut av søknadsbunken i NVE. 3
Den 8. juni 2009 arrangerte MON KF et miniseminar på Fru Haugans Hotell hvor Mosjøen Vindkraft var temaet. Arne Olsen fra NVE hold foredrag om vindkraft i et overordnet perspektiv. Pål Gjesdal fra Fred. Olsen Renewables AS presenterte prosjektet Mosjøen Vindkraftverk. Her ble det også fokusert på den mulige positive samfunnsmessige ringvirkninger. Prosjektet er estimert til et investeringsbehov på 4 milliarder NOK. I tillegg til et årlig behov for innkjøpte tjenester/ årlig driftskostnader på ca 150 millioner NOK. Det var 25 personer som deltok fra beslutningstakere, lokalt næringsliv, industri og andre interesserte. Nordland fylkeskommune og NHO- Nordland var også invitert, men kom ikke til seminaret. Prosjektet kan gi ca 900 GWH i fornybar energi som er betydelig mengder av fornybar energi i norsk sammenheng. Sentralnettet går gjennom dette område og dette vil redusere inngrep ved en tilkobling til nettet. Prosjektet kan reduseres en del for å tilpasse det i forhold til miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Kvalhovudet vindkraftverk i Rødøy, med en mulig installert effekt på 33 MW. Prosjektet er vurdert i kategori- 2 Antatt middels konflikt for miljø og samfunnsinteresser. Har stor konflikt til INON område, reindrift og reiseliv. ( se vedlegg nr 5) Seiskallåfjellet vindkraftverk i Rødøy, med en mulig installert effekt på 147 MW. Prosjektet er vurdert i kategori- 2 Antatt middels konflikt for miljø- og samfunnsinteresse. Har stor konflikt til INON område, reindrift og reiseliv. ( se vedlegg nr 6) For begge prosjektene i Rødøy kommune er det Nord- Norsk Vindkraft AS som er tiltakshaver. Samlet vurdering og konklusjon ( Vefsn) : Generelt Fylkesdelplaner som skal gi bindende føringer for arealbruken i kommunen må behandles etter konsekvensutredningsforskriften (Jfr. 2). Konsekvensutredning skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning. I fylkesdelplan for vindkraft i Nordland er ikke de samfunnsmessige konsekvensene utredet og vurdert. Planen vil av den grunn bare være retningsgivende i forhold til de tema som er utredet og det må gjennomføres en konsekvensutredning når det eventuelt blir fremmet søknad om konsesjon for utbygging. Videre vil vi påpeke at utredningen omfatter konkrete areal for plassering av vindmøller. Det vil i tillegg være behov for bygging av tilførselsveger og overføringslinjer som også vil være relativt arealkrevende. Fylkesdelplanen omfatter ikke disse arealene. I en konsekvensutredning på neste plannivå vil det være behov for å vurdere de samlede virkningene av en utbygging. Vefsn kommune mener den regionale planen for vindkraft er et godt generelt verktøy for å indikere konfliktnivået for lokalisering av vindkraftanlegg i Nordland. Vefsn kommune vil likevel påpeke at svakheten i planen er at positive samfunnsmessige ringvirkninger ikke er vurdert. I alle vindkraftprosjektene må en gjøre en helhet vurdering, hvor arealmessige konflikter sees opp mot de samfunnsmessige positive ringvirkninger. De enkelte prosjekter må også sees i forhold til de nasjonale målsetninger for produksjon av fornybar energi i Norge. Det må være helheten i prosjektet som avgjør om et prosjekt skal utredes videre/ gjennomføres. 4
Når det gjelder tema som er utredet har Vefsn kommune følgende generelle merknader: Friluftsliv: Vurderingene som er gjort av friluftslivet i de tre områdene i Vefsn har for dårlig kvalitet på datagrunnlaget, og er for Stortuva og Kovfjellet fraværende i fylkesdelplanen for vindkraft. For å kunne gjøre gode helhetlige vurderinger er det viktig at disse er forankret i godt datagrunnlag. Det finnes veiledere for kartlegging av friluftslivet (Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 25), og denne bør benyttes for å få god kvalitet på grunnlagsdata. At tema som ikke har datagrunnlag automatisk blir satt til ingen konflikt strider mot begrepet kunnskapsbasert planlegging og vil ikke gi grunnlag for etterprøving av vurderingene. Dette er tema som bør utredes nærmere. Naturressurser: Når det gjelder naturressurser foreligger det ingen annen kunnskap enn hva som finnes på NGU s nettsider. Kartgrunnlaget for naturressursene har en målestokk på 1:250000 og er derfor noe unøyaktig. Uttalelsen nedenfor kommer på grunnlag av kvaliteten på disse data. Landskap: At verdien av landskapet skal vurderes etter inndelingen av landskapsregioner virker veldig overordnet sett fra et lokalt perspektiv. Denne viser at alt av areal som ligger i kategorien lågfjellet, innlandsbygdene og skogsområder ikke innehar særlige landskapsverdier. Alle de tre utbyggingsområdene i Vefsn kommune er tenkt lagt til høyder og åsrygger og vil medføre endringer av landskapsbildet. Temaet bør utredes nærmere. Landbruk: Landbruk er ikke utredet som eget tema. Alle de foreslåtte områdene er i bruk/kan brukes som beite for sau. Konfliktnivået i forhold til denne bruken er sannsynligvis lavt, men burde vært kommentert. Landbruksinteresser ellers er jakt og fiske, og eventuell konflikt for utøvelse av disse burde også vært kommentert. Stortuva: Vefsn kommune har ingen merknader til at prosjektet plasseres i kategori: 3- Antatt største konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser. Friluftsliv: - I fylkesdelplanen for vindkraft er friluftslivet vurdert til ikke å være i konflikt med tiltaket, samtidig som det ikke henvises til kvaliteten på datagrunnlaget. - Området Hundålvatn nord er i kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg fra 1994, satt som friluftsområde. På bakgrunn av dette bør det foreligge kartlegging av friluftslivet etter DN s håndbok 25. Landskap: Området ligger som kategori lågfjellet, innlandsbygdene og skogsområder i landskapsregioninndelingen. Vindmølleparken vil være synlig for store områder rundt, og ha en visuell effekt på landskapsbildet. Naturressurser: Tiltak i dette området vil så langt kommunen kjenner til ikke komme i konflikt med viktige utvinnbare bergarter. Kovfjellet: 5
Vefsn kommune har ingen merknader til at prosjektet plasseres i kategori 1:- Antatt minst konsekvens for miljø og samfunnsinteresse. Friluftsliv: I fylkesdelplanen for vindkraft er friluftslivet vurdert til ikke å være i konflikt med tiltaket, samtidig som det ikke henvises til kvaliteten på datagrunnlaget. I kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg fra 1994 er ikke dette området avmerket som brukt friluftsområde. Vurderingen av friluftslivet i området bør derfor fremstå som en ukjent faktor som senest må belyses i konsekvensutredningen. Landskap: Området ligger som kategori lågfjellet, innlandsbygdene og skogsområder i landskapsregioninndelingen. Vindmølleparken vil være synlig for store områder rundt, og ha en visuell effekt på landskapsbildet. Temaet må utredes nærmere. Naturressurser: Tiltak i dette området vil så langt kommunen kjenner til ikke komme i konflikt med viktige utvinnbare bergarter. Mosjøen Vindkraftverk ( Reinfjellet) Vefsn kommune vil fremme følgende merknader til vurderingen av kategoriplassering. - Dette prosjektet er stort, maksimalt 300 MW, og vil imøtekomme planens formulering: I vurderingen er det ønsket om lavest mulig miljø- og samfunnskostnader pr kwh, noe som generelt tilsier at en prioriterer større utbygginger, konsentrert til avgrensede områder fremfor spredt utbygginger av mindre anlegg - Vefsn kommune er kjent med ønske om utbygging av aluminiumsproduksjon i anlegget til Mosjøen Alcoa, og behovet for større mengder energi. I et slikt perspektivet vil det være interessant å få utredet muligheten for å ta i bruk to energibærere, vannkraft og vindkraft for å møte et slikt behov. Kan disse to energi bærere utfylle hverandre, balansere energibehovet til industrien på en energieffektiv måte. Bare denne muligheten vil i seg selv være så interessant at dette vil forsvare et eget prosjekt/ utredning for utbygging av Mosjøen Vindkraftverk. Ved å anvende energien til et slikt formål vil vindkraft produksjonen fra dette prosjektet ikke belaste sentralnettet. - I teksten under vurderinger, fremkommer det ingen konflikt med kulturminner, men stor konflikt i forhold til kulturmiljøet. I oppsummeringen er begge begrepene brukt og vurdert til å ha stor konflikt. I vektingen i forhold til konflikt må da kun kulturmiljø telle. Vi vil også bemerke det kun er en vurdering gjort av kulturminneavdelingen i Nordland fylkeskommune og Sametinget som ligger til grunn for vurderingen av kulturmiljøet. Ved en videre utredning må dette bli belyst på et bredere grunnlag. Her er vurderingen gjennomført på et generelt grunnlag. - Konflikt i forhold til reindrift vil i vårt område være en utfordring uansett aktiviteter. Vi er kjent med at det er kommet/ kommer en utredning som vil gi oss kunnskap om reindrift i områder med vindkraftprosjekt. Det vil uansett være viktig i et slikt prosjekt å diskutere/ vurdere mulige avbøtende tiltak, og det må gjøres i en videre utredning. - Når det gjelder konflikt i forhold til vernede områder, vil vi i vårt område nesten uansett komme i berøring med en eller annen form for vern. I forhold til vassdragsvern vil vi minne om at dette er et vern mot kraftutbygging. Det er svært store områder som kommer inn under nedslagsfeltet til vernede vassdrag og endelig 6
vurdering av konflikt bør avgjøres i en videre utredning. Her kan også avbøtende tiltak vurderes. - Område som Mosjøen Vindkraftverk planlegges ligger også i nærhet til vannkilden for Mosjøen, også dette temaet bør utredes nærmere. Friluftsliv: - Det stilles spørsmål ved at området har stor verdi for friluftslivet, men settes til å være middels konfliktfylt. I retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (miljøverndepartementet og olje- og energidepartementet) skal vindkraftanlegg som planlegges i områder som er svært viktige for friluftslivet settes til svært stort konfliktpotensial. - I kommunedelplan for Idrett, Friluftsliv og kulturbygg fra 1994 er området Reinfjellet med i oversikten over friluftsområder i Vefsn kommune. Datagrunnlaget er satt til 1, noe som viser at man ikke har særlig gode data over områdets bruk til friluftsliv. Om man benytter seg av DN s håndbok 25 kartlegging og verdsetting av friluftsområder, er det stor sannsynlighet for at området ville komme i kategori A svært viktig friluftsområde. - Vindmølleparken vil ha direkte konsekvens for friluftslivet i Reinfjellet, og det vil bli særlig viktig å se om det finnes alternative friluftsområder, eller muligheter for å gjøre tilpasninger slik at hensyn til friluftsliv blir ivaretatt ved en eventuell utbygging. Temaet må utredes. Landskap: Er satt til ingen konflikt. Vurderingene av konflikt i forhold til landskapet er gjort ut fra Skog og landskaps inndeling i landskapsregioner. Reinfjellet er i denne vurdert å komme inn under lågfjellet, innlandsbygdene og skogsområder. Det er liten tvil om at tiltaket vil ha effekt på landskapsbildet i hele området, og vil nødvendigvis være et tema som må utredes nærmere. Naturressurser: Tiltak i dette området vil så langt kommunen kjenner til ikke komme i konflikt med viktige utvinnbare bergarter. Samlet vurdering og konklusjoner ( Rødøy) Kvalhovudet vindkraftverk Dette er et forholdsvis lite prosjekt som gir 33 MW eller opp mot 100 GWH. Kvalhovudet vindkraft er vurdert til kategori 2. Selv om det kan være bemerkninger til vurderingene på enkelte kriteriegrunnlaget, så vil Rødøy kommune ikke ha bemerkinger til helheten. Det aksepteres derfor at Kvalhovudet vindkraft settes til kategori 2. Seiskallåfjellet vindkraftverk Dette er et forholdsvis stort prosjekt 147 GWH eller ca 400-450 GWH. INON: (Inngrepsfrie naturområder) Planområdet er sammen hengende fra fjord til fjell slik det er konstatert i planen. Konfliktnivået i forhold til avstand til tyngre inngrep (mer enn 1 km.) kvalifiser ikke til betegnelsen stor konflikt. Avstand til eksisterende 420kv. Kraftlinje er i flg kart om lag 3 km. I tillegg går eksisterende kraftlinje fra Strømdalen til Hammerheivik (133kv) på tvers rett gjennom planlagt vindkraftområde. Fra planområdet ses eksiterende kraftoverføringslinje som går i spenn over Nordfjorden, opp langs snaufjellet i godt synlige stålmastre. Dette reduserer området verdi som uberørt natur. Nivået må derfor kunne reduseres til middels konflikt, eller liten konflikt 7
REINDRIFT: Her vurderingen sett til Stor konflikt. Det kan dokumenteres at planområdet har ikke vært benyttet til reindrift siden 1952. Det kan derfor ikke argumenteres som stor konflikt i forhold til reindrift. Dessuten er området de siste årene betegnet som kjerneområde for yngling av jerv. Næringa selv har uttalt at området ikke er ønsket brukt på grunn av rovdyr. Vinterbeite av rein skjer fortrinnsvis på øyene rundtom i kommunen der rovdyrplagene ikke eksisterer. Konklusjonen må derfor bli at det eksisterer ingen stor konflikt til reindrift. Konfliktnivået må reduseres til liten konflikt. REISELIV: Det fokuseres her på omsyn til R 17. Og der polarsirkelen krysser Melfjorden. Området der Riksferga trafikkerer over Melfjorden fra Jektvik til Kilboghavn vil ha en luftavstand på næreste til ca 7 8 km. Deler av anlegget kan nok være viselig fra skipsleia(ferja) med avstaden vil være relativt stor og avgrenset i tid (1,4n, mil under 10 min). Rødøy kommune har i sin høring uttalt at de: Rødøy kommune krever at Seiskallåfjellet Vindkraft plasseres i kategori 1. Antatt minst konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser. Innstilling til uttale: Helgeland regionråd mener den regionale planen for vindkraft er et godt generelt verktøy for å indikere konfliktnivået for lokalisering av vindkraftanlegg i Nordland. Helgeland Regionråd vil likevel påpeke at svakheten i planen er at positive samfunnsmessige ringvirkninger ikke er vurdert. I alle vindkraftprosjektene må en gjøre en helhet vurdering, hvor arealmessige konflikter sees opp mot de samfunnsmessige positive ringvirkninger. De enkelte prosjekter må også sees i forhold til de nasjonale målsetninger for produksjon av fornybar energi i Norge. Det må være helheten i prosjektet som avgjør om et prosjekt skal utredes videre/ gjennomføres. Fylkesdelplaner som skal gi bindende føringer for arealbruken i kommunen må behandles etter konsekvensutredningsforskriften (Jfr. 2). Konsekvensutredning skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning. I fylkesdelplan for vindkraft i Nordland er ikke de samfunnsmessige konsekvensene utredet og vurdert. Planen vil av den grunn bare være retningsgivende i forhold til de tema som er utredet og det må gjennomføres en konsekvensutredning når det eventuelt blir fremmet søknad om konsesjon for utbygging. Videre vil vi påpeke at utredningen omfatter konkrete areal for plassering av vindmøller. Det vil i tillegg være behov for bygging av tilførselsveger og overføringslinjer som også vil være relativt arealkrevende. Fylkesdelplanen omfatter ikke disse arealene. I en konsekvensutredning på neste plannivå vil det være behov for å vurdere de samlede virkningene av en utbygging. Helgeland Regionråd er opptatt av fornybar energi og at en nytter de muligheter som ligger i utbygging av vindkraft på Helgeland. Helgeland Regionråd støtter opp om utalen fra kommunene når det gjelder: Reinfjellet: Mosjøen Vindkraftverk vurderes av Vefsn kommune så interessant at det bør utredes videre. I utredningen må en helhetlig samfunnsmessig konsekvens legges til grunn. Vefsn kommune ber Nordland fylkeskommune om å bidrar til at en videre utredning iverksettes. 8
Stortuva: Vefsn kommune har ingen merknader til at prosjektet plasseres i kategori: 3- Antatt største konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser. Kovfjellet: Vefsn kommune har ingen merknader til at prosjektet plasseres i kategori 1:- Antatt minst konsekvens for miljø og samfunnsinteresse. Seiskallåfjellet: Rødøy kommune krever at Seiskallåfjellet Vindkraft plasseres i kategori 1. Antatt minst konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser. Kvalhovudet: Rødøy kommune aksepterer at Kvalhovudet vindkraft settes til kategori 2. Helgeland Regionråd er glad for at Vardøya i Træna har fått konsesjonen. Vi viser til at Helgeland regionråd har tidligere støttet oppom vindkraftutbygging på Sleneset i Lurøy. Vedtak: Vedleg 9
10
Fig. 45. Kart over vindkraftprosjekter i Nordland med vurderinger 11
12
13
14
15
16
17