Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009



Like dokumenter
Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015

Hva sier reisevanene oss?

Befolkningens reisevaner

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015

Reisevaner i Region sør

Reisevaneundersøkelser -en

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bæringenes reisevaner

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Reisevaneundersøkelsen

Omfang av gåing til holdeplass

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Bakgrunnen for prosjektet

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

RAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Nordmenns fritidsreiser

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Bilhold og bilbruk i Norge

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Byreiser sett med fugleperspektiv

Arealplanlegging og reisevaner

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene

Metoder i reisevaneforskningen

Daglige fritidsaktiviteter, hytte- og båtliv og svenskehandel

Bakgrunn og problemstillinger

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Eldres mobilitet og velferd utvikling, reisebehov og tiltak

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Reisevaner i Oslo/Akershus 1998

Ungdommens krav konsekvenser for fremtidens kollektivtransport Alberte Ruud Forsker, Transportøkonomisk institutt

Risiko i veitrafikken

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / Ingunn Opheim Ellis

<sp><sp><sp> Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005

Risiko i veitrafikken 2013/14

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser

Byreiser. Sammendrag:

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner?

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle

Transkript:

Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20. Som i 200 ble det trukket tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør som gir et godt datagrunnlag for å undersøke reisevaner på et lavere geografisk nivå. Denne rapporten beskriver endringer i reisevaner og tilgang til transportmidler i Grenlandsbyen. I perioden har befolkningen fått bedre tilgang til bil. Det har likevel vært en nedgang i andelen av reisene som gjennomføres som bilfører, hvilket har sammen heng med små økninger i andelene reiser med sykkel, kollektivtransport og som bilpassasjer. Avgangsfrekvensen har økt i kollektivtransporten. Reisetid og reiselengde har økt, mens det har vært små endringer i reiseformålene. Den sjette nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 200 (RVU 200) er den sjette reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De fem foregående ble gjennomført i, 2,, 2001 og 200. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange. Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Undersøkelsene skal blant annet fortelle: omfanget av folks reiser hensikten med folks reiser hvordan folk reiser hvordan reiseaktiviteten varierer mellom ulike befolkningsgrupper Geografisk avgrensning Sonene er inndelt slik at det i hver sone er, med enkelte unntak, minst 200 intervju. Der det er for få intervju i kommunene er to-tre kommuner slått sammen. Siljan kommune er et unntak. Telemark fylke har valgt å ikke gruppere Siljan sammen med noen av de andre kommunene i Telemark, for å prioritere å få egne resultater for de andre kommunene. For en del av kommunene har vi skilt ut sentrum bestående av grunnkretser som har sitt senter innenfor en buffer på 2 km fra største sentrumssone i tettstedet, uavhengig av kommunegrensene. For tettstedet Porsgrunn/Skien er det definert ett sentrum i hver kommune. Telefon: 7 3 00 E-post: toi@toi.no Rapporten kan lastes ned fra www.toi.no I

Figur S.1 Oversikt over de fem sonene på det laveste geografiske nivået som resultatene fra Grenlandsbyen rapporteres for. Økning i tilgang til bil Gjennomsnittlig antall biler i husholdningen har økt noe i Grenlandsbyen i perioden 200-200 (Figur S.2). Det går mot en polarisering av husholdningene når det gjelder bilhold. Det er en økning både i andelen som disponerer mer enn en bil og i andelen som ikke disponerer noen bil i det hele tatt. Det er størst andel som ikke disponerer bil blant kvinner, aldersgruppene -2 år og 7 år eller eldre, enslige, personer med grunnskole eller allmennfaglig videregående skole som høyeste utdanning, ikke yrkesaktive og personer med lav inntekt. II Copyright Transportøkonomisk institutt, 20 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1

1,7 1, 1, 1, 1, 1,3 1,1 1, 1, 1, 1,3 1,3 1,1 1, 200 200 1,3 1,2 Region sør Grenlandsbyen Porsgrunn Skien Bamble Figur S.2 Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer Kollektivtransport økt avgangsfrekvens Gjennomsnittlig avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har økt i perioden 200-200, både i Grenlandsbyen og for Region sør som helhet. Det er særlig andelen som har kort avstand (< 00 meter) til nærmeste holdeplass som har gått ned (Figur S.3). Oppgitt avstand til holdeplass er kortest for dem som bor i Porsgrunn og Skien sentrum. Region sør 200 21 11 Region sør 200 3 7 Porsgrunn 200 Porsgrunn 200 2 23 Mindre enn 00 meter 00- meter Skien 200 Skien 200 1 20 3 7 2 00- meter 0- meter 2 km eller mer 23 Bamble 200 2 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S.3 Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport. Prosent. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, finner vi en klar forbedring i Grenlandsbyen fra 200 til 200 (figur S.). Dette gjelder for alle områdene. Copyright Transportøkonomisk institutt, 20 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1 III

Region sør 200 1 3 7 Region sør 200 3 30 1 Porsgrunn 200 31 2 Fire ganger pr time eller flere Porsgrunn 200 2 To-tre ganger pr time Skien 200 Skien 200 3 20 3 37 3 23 2 23 En gang pr time Hver annen time Sjeldnere Bamble 200 3 2 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S. Avganger fra holdeplass for kollektivtransport ved bolig. Prosent. Økt reiselengde og reisetid Det har vært en liten nedgang i andelen personer som hadde reist på registreringsdagen i Grenlandsbyen. Gjennomsnittlig antall reiser per person i Grenlandsbyen har vært stabil, 3,31 i 200 og 3,3 i 200. Gjennomsnittlig lengde per reise har økt fra,3 km til,0 km i Grenlandsbyen fra 200 til 200 (Figur S.). Reiselengden per reise er kortere blant ungdom og eldre, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav personinntekt, personer uten førerkort og husholdninger som ikke disponerer bil. Reiselengden per reise er lengre blant menn, personer som arbeider mertid, personer med høy personinntekt, husholdninger med tre eller flere biler og personer med dårlig kollektivtilbud., 11,,0,3,0,2,,2,7, 200 200 2 0 Region sør Grenlandsbyen Porsgrunn Skien Bamble Figur S. Gjennomsnittlig reiselengde per reise for daglige reiser. Kilometer. Den gjennomsnittlige reisetiden per reise i Grenlandsbyen har gått opp fra, minutter i 200 til 23,1 minutter i 200. IV Copyright Transportøkonomisk institutt, 20 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1

Små endringer i transportmiddelbruk og reiseformål Det har vært en liten nedgang i bilførerreisene fra 200 til 200 i Grenlandsbyen. Region sør 200 Region sør 200 Porsgrunn 200 Porsgrunn 200 Skien 200 7 7 0 3 3 Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Skien 200 3 Kollektivtransport eks fly 2 3 Annet Bamble 200 1 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S. Hovedtransportmiddel per reise for daglige reiser. Prosent. Reiseformålene for de daglige reisene har endret seg lite i løpet av perioden fra 200 til 200 (Figur S.7). Fordelingen mellom formålene er også svært lik mellom de forskjellige områdene i regionen. Region sør 200 3 2 Region sør 200 11 Arbeid Skole Porsgrunn 200 30 Tjeneste Porsgrunn 200 2 Handle Skien 200 3 1 7 Følge Skien 200 3 2 2 1 Fritid 31 30 21 Besøk Annet Bamble 200 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S.7 Reiseformål per reise for daglige reiser. Prosent. Handlereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, mens arbeids- og fritidsreisene er omtrent like store andelsmessig. De som andelsmessig har flest arbeidsreiser er menn, personer i alderen - år, har høy utdanning, de som jobber heltid eller mertid, jobber som håndverkere, har høy inntekt og flere biler. De som andelsmessig har mange skolereiser er ungdom i alderen- år. De som har flest tjenestereiser er menn, personer i alderen - år, de jobber mertid, Copyright Transportøkonomisk institutt, 20 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1 V

jobber som administrative ledere og i prosess- og maskinindustrien og har relativt høy inntekt. De som har mange handlereiser er kvinner, personer fra 7 år og over, de er ikke yrkesaktive, har middels inntekt, ingen eller få biler og mangler førerkort. De som andelsmessig har mange følgereiser er personer med barn, i aldersgruppen 2- år. Kvinner har noen flere følgereiser enn menn. De som andelsmessig har mange fritidsreiser er unge (- år) og eldre (7+), de som ikke er yrkesaktive og de som mangler bil og førerkort. De som andelsmessig har flest besøksreiser er unge (- år), ikke er yrkesaktive eller deltidsarbeidende og de mangler bil og førerkort. VI Copyright Transportøkonomisk institutt, 20 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1