Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko



Like dokumenter
Krav til retningslinjer og rutiner for posisjoner i handelsporteføljen for kapitaldekningsformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Vedtak i klagesak vedrørende Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav for Bank Norwegian AS/Norwegian Finans Holding ASA

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Forberedt på Solvens II

Praksis for godkjenning av opptak av annen godkjent kjernekapital

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar

PILAR ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS

Ratinger for fastsetting av risikovekter for engasjementer ved beregning av kapitaldekning

Alfred Berg Kapitalforvaltning AS

Endringer i modeller for beregning av kapitalkrav

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov

Offentliggjøring av pilar 2-krav

I DERES REFERANSE I DATO

Regulering av beløp i euro fastsatt i forskrifter om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske forsikringsselskaper

Risiko- og kapitalstyring

Krav til nye utlån med pant i bolig

Retningslinjer for forsikringsselskapenes interne klagebehandling

Nytt rundskriv 9/2015: Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. September 2015 Aimée Staude og Ann Viljugrein

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

Gjenopprettingsplaner - Myndighetenes krav og forventninger

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån

Årsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010

Vurdering av samlet kapitalbehov, kapitalmål og faktisk kapital. Høstkonferansen 2010, Bankenes sikringsfond Bergen, 20. september 2010 Dag Bjørneset

Risikobasert tilsyn utvikling av nytt verktøy

Rundskriv Retningslinjer for behandling av klager hos forsikringsformidlere

Risiko- og kapitalstyring

Risikostyringsfunksjonen

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

Rapportering i samband med årsoppgjeret 2016

1 Rapporteringsenhet Oppgi foretakets navn, organisasjonsnummer og postadresse Sector Capital AS Organisasjonsnummer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

Innhold. 1. Innledning Metodikken Dødlighetsrisiko Opplevelsesrisiko Uførhetsrisiko... 9

Risiko- og kapitalstyring

Finanstilsynets årsmelding Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Lovvedtak 77. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 96 L ( )

2. Kredittilsynets arbeid med ny tilsynsmetodikk og krav til innrapportering'

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko

Skjemaet i Word-format kan lastes ned fra Finanstilsynets nettsted

Risikostyring og Pilar 2

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 19/

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Innhold. Introduksjon Hva er ERM? Basel II Forventede konsekvenser

Tekniske standarder for gjennomføring av Solvens II

Finanstilsynets bruk av stresstester Finansseminaret Sparebank 1 Markets, 8. mai 2014

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

Medlemsmøte DNA 21.oktober 2010

Modul for markedsrisiko

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

Tilsynspraksis Bank og Forsikring. Hvitvaskingskonferansen, Sundvolden 8. november 2018 Irene Støback Johansen og Geir David Johannessen

Godtgjørelsesordninger. Verdipapirseminaret 9. juni 2011 Birte Berg

OMF fra et tilsynsperspektiv Ann Viljugrein, nestleder Avdeling for bank- og forsikringstilsyn. OMF-forum 23. januar 2018

Pilar Gjensidige Investeringsrådgivning AS

Rapporteringsplikter for AIF-forvaltere status Halvdagsseminar 4. juni 2015

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B

Egenvurdering av risiko og solvens (ORSA) - forberedelser til Solvens II. ORSA-seminar 8. mai 2014

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav

KLP Banken AS Pilar 3 - Basel II 2012

KLP Banken AS Pilar 3 - Basel II 2011

Klage på Finanstilsynets vedtak om risiko og kapitalbehov Bank2 ASA

Solvensregulering og stresstester

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr

Kapitalkrav for marknadsrisiko

Rapportering i samband årsoppgjeret 2013 og andre endringar i ORBOFrapporteringa

Råd om systemviktige foretak

Skjema. Dokumentasjon av ansvarsforsikring eller garanti for betalingsfullmakttjenester eller kontoinformasjonstjenester

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger

Aktuelt fra Finanstilsynet

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

JUS5880 Finansmarkedsrett

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

Krav til nye utlån med pant i bolig

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ).


Krisehåndtering i Finansforetak. Spesialrådgiver Tor Runshaug Foss Finans Norge Jusskonferanse

Tekniske standarder for gjennomføring av Solvens II

Pilar 3- Basel II. KLP Banken AS

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

Regulering av beløp i euro fastsatt i forskrifter om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske forsikringsselskaper

16. FEB Høring - nytt kapitaldekningsregelverk - utkast til lovendringer

Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 11. mars 2010

Likviditetsforum 23. november Regulering og tilsynsarbeid på likviditetsområdet. Kaia Solli Seniorrådgiver, Finanstilsynet

DOKUMENTASJON OM RISIKOPROFIL OG NØDVENDIG KAPITALBEHOV (ICAAP)

NHOs forsikringskonferanse, november Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Pilar 3- Basel II. KLP Banken AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, Innholdsfortegnelse

Rapportering i samband med årsoppgjeret 2011

Transkript:

Rundskriv Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko RUNDSKRIV: 18/2010 DATO: 01.11.2010 MOTTAKERE: Sparebanker Forretningsbanker Holdingselskaper Finansieringsforetak FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko Den europeiske banktilsynskomiteen (CEBS) 1 har i notat 26. august 2010 offentliggjort reviderte retningslinjer for stresstesting og i notat 2. september 2010 offentliggjort reviderte retningslinjer for konsentrasjonsrisiko. CEBS har parallelt lagt frem et såkalt position -notat om anerkjennelse av diversifiseringsgevinster. Finanstilsynet gjør oppmerksom på at retningslinjene for stresstesting og retningslinjene for konsentrasjonsrisiko inngår som deler i retningslinjene for pilar 2-prosessen og utfyller rundskriv 21/2006 Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk - retningslinjer for vurdering av risikonivå og beregning av kapitalbehov i institusjonene. Vurdering av konsentrasjonsrisiko og eventuelle diversifiseringsgevinster må ses i sammenheng med institusjonenes stresstester og følsomhetsanalyser. Finanstilsynet understreker at retningslinjene skal gjennomføres risikobasert, det vil si at en skal ta hensyn til den enkelte institusjons størrelse, innretning, kompleksitet og risikoprofil. Dette proporsjonalitetsprinsippet gjelder alle aspekter av retningslinjene. Retningslinjene for stresstesting og retningslinjene for konsentrasjonsrisiko skal iverksettes fra 31.12.2010. Finanstilsynet legger til grunn at institusjonene starter eget arbeid med gjennomføring av de nye retningslinjene innen dette tidspunktet og tar hensyn til retningslinjene i det videre arbeidet med stresstesting og vurdering av konsentrasjonsrisiko. Finanstilsynet vil på sin side innarbeide de nye retningslinjene i sin tilsynsmetodikk. Reviderte retningslinjer for stresstesting De reviderte retningslinjene for stresstesting fra CEBS erstatter tidligere retningslinjer fra 14. desember 2006. De nye retningslinjene tar hensyn til utviklingen som har skjedd de fire siste årene og erfaringene fra finanskrisen 2008 2009. Retningslinjene for stresstesting kalt CEBS Guidelines on Stress Testing (GL32) finnes på CEBS nettsted, se: http://www.eba.europa.eu/documents/10180/16094/st_guidelines.pdf. Finanstilsynets har de siste årene satt fokus på stresstester gjennom ICAAP-prosessen og en egen kartlegging av syv banker i 2010. Kartleggingen viste at større norske banker har et godt utbygd apparat av stresstester. Se Finanstilsynets rapport Finansielle utviklingstrekk 2010 som er tilgjengelig på Finanstilsynets nettsted. De nye retningslinjene fra CEBS gir praktisk veiledning i oppbygging av et stresstestingsprogram fra enkel følsomhetsanalyse til komplekst makroøkonomisk scenario. Retningslinjene gir råd om hva som er adekvat bruk av stresstesting i kapitalplanlegging og risikostyring. Det presiseres at retningslinjene også inneholder en rekke vedlegg som 1 http://www.c-ebs.org/ [Se www.eba.europa.eu/] 2 Finanstilsynet

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko inneholder eksempler på stresstesting for ulike risikotyper. Disse eksemplene er ikke uttømmende. Anvendelse av proporsjonalitetsprinsippet der en skal se hen til den enkelte institusjons størrelse, innretning, kompleksitet og risikoprofil, tilsier at institusjoner som er mindre i størrelse eller kompleksitet ikke kan forventes å være i stand til å gjennomføre komplekse makroøkonomiske scenarioer. For disse institusjonene kan det for eksempel være tilstrekkelig å gjennomføre følsomhetsanalyse for enkeltrisikoer. Samtlige institusjoner bør vurdere interaksjoner mellom ulike risikotyper. Det anbefales også å se hen til reversert stresstest som et nyttig verktøy i stresstesting. Institusjoner som har tillatelse til bruk av interne modeller for å fastsette minstekravet til kredittrisiko, skal også gjennomføre stresstester for analyse av virkningen på kapitalkravet av eksterne hendelser. Reviderte retningslinjer for konsentrasjonsrisiko Retningslinjene for konsentrasjonsrisiko erstatter tidligere retningslinjer fra 14. desember 2006 og utfyller prinsippene i CEBS s Guidelines on the application of the supervisory review process (GL03). De nye retningslinjene tar hensyn til utviklingen de fire siste årene, inkludert erfaringene fra finanskrisen 2008 2009. Det er også tatt hensyn til høringsinnspill fra næringen. De reviderte retningslinjene for konsentrasjonsrisiko, CEBS Guidelines on the management of concentration risk under the supervisory review process (GL31) finnes på CEBS s nettsted, se: http://www.eba.europa.eu/documents/10180/16094/concentration.pdf. Basert på erfaringene fra finanskrisen følger de nye retningslinjene fra CEBS en helhetlig tilnærming til konsentrasjonsrisiko. Det innebærer blant annet at finansinstitusjonene forventes å identifisere og vurdere alle aspekter knyttet til konsentrasjonsrisiko, ikke bare den tradisjonelle analysen av konsentrasjon på kredittområdet. I retningslinjene anbefales institusjonene å vurdere risikokonsentrasjon på tvers av ulike risikotyper, inkludert kreditt-, markeds-, operasjonell og likviditetsrisiko. I vedleggene til retningslinjene gis det eksempler på ulike former for konsentrasjonsrisiko, samt indikatorer for overvåking og styring av slik risiko. Eksemplene er ikke uttømmende. Vurderinger av eventuelle diversifiseringsgevinster må ses i sammenheng med vurderingene av konsentrasjonsrisiko. CEBS la 2. september 2010 frem et såkalt position -notat om anerkjennelse av diversifiseringsgevinster. Notatet inneholder blant annet en oppsummering av dybdeintervjuer med utvalgte tilsynsmyndigheter i EU/EØS knyttet til deres behandling og anerkjennelse av diversifiseringsgevinster. Tilsynsmyndighetene er generelt skeptiske til å godta diversifiseringsgevinster. Godkjenning av såkalte intra-risk -diversifiseringsgevinster, det vil si gevinster innenfor en risikotype, bør være gjenstand for en rekke betingelser presentert i notatet før de eventuelt kan godkjennes av tilsynsmyndighetene. I lys av at modellene for beregning av såkalte inter-risk -diversifiseringsgevinster, det vil si gevinster mellom ulike risikotyper, fortsatt er på et tidlig stadium, kan slike diversifiseringsgevinster bare aksepteres etter en grundig gjennomgang og vurdering av tilsynsmyndighetene. Notatet CEBS s position paper on the recognition of diversification benefits under Pillar 2, er tilgjengelig på: http://www.eba.europa.eu/documents/10180/16166/diversification.pdf. Finanstilsynet 3

Bjørn Skogstad Aamo Emil Steffensen Kontaktpersoner: Retningslinjer for stresstesting: Seniorrådgiver Jon S. Hellevik, tlf. 22 93 99 65, e-post: jon.s.hellevik@finanstilsynet.no Retningslinjer for konsentrasjonsrisiko: Seniorrådgiver Kai Larsen, tlf. 22 93 98 72, e-post: kai.larsen@finanstilsynet.no 4 Finanstilsynet

FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo POST@FINANSTILSYNET.NO WWW.FINANSTILSYNET.NO