DU ER BLITT SKADET PÅ JOBB HVA HAR DU KRAV PÅ SOM YRKESSKADET og HVORDAN LEGGER ADVOKATEN DIN OPP DIN ERSTATNINGSSAK? av advokat Tor Erik Hjertøy I. Du har søkt bistand fra advokat Som yrkesskadet, enten det er på grunn av en arbeidsulykke eller på grunn av yrkessykdom, har du sikkert mange spørsmål om hvilke rettigheter du har i forhold til det ansvarlige forsikringsselskap, i forhold til egne forsikringsordninger og i forhold til folketrygden. Du lurer kanskje også på hvordan din erstatningssak vil bli lagt opp av advokaten og hvor lang tid det går før saken endelig kommer i mål. Denne redegjørelsen kan forhåpentlig gi deg svar på noen av dine spørsmål. Som yrkesskadet har du krav på erstatning fra det forsikringsselskapet hvor din arbeidsgiver har tegnet lovpålagt yrkesskadeforsikring i henhold til lov av 16. juni 1989 nr. 65 med forskrifter. Dette er en forsikring som alle arbeidsgivere plikter å tegne. Foruten krav under denne forsikringen, har du også rettigheter etter trygdelovgivningen. Det du får fra trygden og forsikringsselskapet, skal til sammen dekke det totale økonomiske tap som yrkesskaden eller yrkessykdommen påfører deg. Ettersom erstatningsreglene og trygdereglene henger nøye sammen, vil du nedenfor finne en kortfattet orientering om begge regelsettene. Selv om din arbeidsgiver ikke skulle ha tegnet yrkesskadeforsikring, vil du likevel få den erstatning du har krav på. Kravet må da fremmes overfor Yrkesskadeforsikringsforeningen som er en fellesorganisasjon for forsikringsselskapene. Foreningen står ansvarlig for behandlingen, men har fra 2008 av satt ut selve saksbehandlingen til et reguleringsselskap, dvs et selskap som har særlig kompetanse i å behandle personskadesaker og som bistår forsikringsbransjen. Når du engasjerer advokat plikter advokaten å sørge for at rettigheter du har fra forsikring og trygd ikke går tapt, og at du får det du har krav på. Men du har også selv plikter overfor din advokat. Du er ansvarlig for at advokaten mottar korrekte opplysninger om de forhold som angår saken. Du er i utgangspunktet også ansvarlig for dekning av advokatens utgifter og salær. Nærmere regler om dette vil fremgå av den oppdragsavtalen som normalt blir inngått når klientforholdet etableres, jf. punkt VI nedenfor. II. Gangen i en yrkesskadesak
1. Innledning Når arbeidsgiver får kjennskap til at en arbeidsulykke har inntruffet, plikter han å sende melding om dette til trygdekontoret og arbeidskontoret. Dette har normalt allerede skjedd når skadelidte kontakter advokat. Videre skal arbeidsgiver sende melding om skaden til forsikringsselskapet. Det vil da være opprettet en skadesak i selskapet og skadenummeret bør du meddele advokaten straks du tar kontakt. Advokaten kan da innhente de opplysninger selskapet måtte sitte på og som du selv ikke har. 2. Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger For at advokaten skal kunne danne seg et bilde av personskaden eller yrkessykdommen, er det nødvendig å innhente journaler fra de leger og sykehus som har hatt deg til behandling. Legene har taushetsplikt, og for at advokaten skal få opplysningene, er det nødvendig at du gir ham en skriftlig fullmakt til å innhente disse opplysningene. På den måten løser du legen fra taushetsplikten. Advokaten utsteder fullmaktsskjemaet som du må undertegne. Det er skadelidte som har bevisbyrden for sin skade med tilhørende økonomisk tap. Skadelidte må derfor utrede sin skade for å kunne fremme krav. I denne sammenheng er de medisinske opplysningene viktig. Forsikringsselskapene sender ofte til skadelidte et generelt, dvs. ubegrenset fullmaktsskjema til undertegning, slik at selskapet selv kan innhente opplysninger fra leger m.fl. om din helse før og etter skadetilfellet (ulykken eller sykdommen) inntraff. I en ren ansvarssak, som en yrkesskadesak er, har skadelidte ingen plikt til å gi selskapet fullmakt. For at skadelidte skal ha kontroll over faktainnsamlingen, frarådes skadelidte å gi motparten, dvs. forsikringsselskapet, en slik omfattende fullmakt. Det ligger ikke i dette at selskapene skal hindres i saklig innsyn i skadelidtes sykehistorie, men det skal i så fall skje under full kontroll med at opplysningene er korrekte og med sikkerhet for at skaden får den riktige fokusering i spørsmålet om årsakssammenheng. Ofte ser vi følgende scenario: Før yrkesskaden fungerte vedkommende i yrkeslivet - selv med sine evt. "gamle" plager som folk ofte har. Etter skaden - selv om den ikke behøver å være betydelig i medisinsk henseende, ser vi at skadelidte faller ut av yrkeslivet - helt eller delvis. Selskapet vil da forsøke å avvise/begrense sitt ansvar under henvisning til helseplager man hadde før yrkesskaden. Utgangspunktet er imidlertid at selskapet må akseptere skadelidte som han var før skaden og selskapets påberopelse av "gamle plager" og sykehistorie, vil derfor i de fleste tilfellene ikke medføre redusert erstatning. 3. Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc. De erklæringer advokaten har behov for i din sak, vil være fra din faste lege, legevakten, sykehus, fysioterapeut eller spesialister. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å innhente flere spesialisterklæringer og for hver av erklæringene må du fremstille deg for undersøkelse hos angjeldende spesialist. Normalt vil vedkommende være nevrolog, ortoped, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller kanskje spesialist i arbeidsmedisin. Valget av spesialist kan ha stor betydning for utfallet av din sak, og selve valget bør skje i samarbeide med din primærlege og advokat. Spørsmålet om valg av spesialist er for øvrig et stadig tilbakevendende diskusjonstema fordi forsikringsselskapene - uten rett - ofte forsøker å påvirke legevalget.
Vanligvis vil ikke spesialistene avgi noen endelig erklæring før det er gått minst to år fra skaden skjedde, eller sykdommen ble konstatert. Men ofte tar det lengre tid. Ventetiden for å komme til undersøkelse hos spesialister er vanligvis lang - et halvt til ett år er ikke uvanlig. Vurdering av hvilken spesialist som skal benyttes og timebestilling, kan derfor skje ca. ett år etter skaden. Etter undersøkelsen tar det erfaringsmessig noe tid før erklæringen foreligger. 4. Saksbehandlingstiden På grunn av den lange ventetiden det kan være hos spesialistene, kan fremdriften i saken bli forsinket. Dette er en av årsakene til at saksbehandlingstiden i en personskadesak kan strekke seg over flere år. Normalt kommer man til en løsning innen 3-4 år etter skadedato dersom saken løses i minnelighet, dvs. at saken ikke går til retten. Noen saker er relativt greie og oversiktlig fra et medisinsk synspunkt, slik at saksbehandlingstiden blir kortere. Dersom det ikke lykkes å komme til enighet med forsikringsselskapet om erstatningens størrelse, kan det bli nødvendig å gå til søksmål mot selskapet. Om dette skjer, kan det gå ytterligere 2-4 år før saken blir endelig avgjort. III. Rettigheter fra folketrygden 1. Sykepenger Blir du sykmeldt på grunn av skaden/sykdommen, har du normalt krav på sykepenger fra folketrygden. Disse kan løpe i inntil ett år fra du ble sykmeldt og gir 100% dekning av din faste lønn, men eventuelt tap av overtidsgodtgjørelse eller bonus, blir ikke dekket av sykepengeordningen. Dermed kan det oppstå et lønnstap som du har krav på å få dekket av forsikringsselskapet. Det tilføyes at det er viktig at du får kontakt med rette vedkommende, dvs. "din" saksbehandler hos NAV i den kommune du bor så tidlig som mulig. Be gjerne om et møte med vedkommende og legg frem din sak for ham/henne. NAV er pliktig til å orientere deg om dine rettigheter etter trygdelovgivningen. All erfaring viser at du har mye å hente med selv å "stå på" overfor trygdemyndighetene samt å komme i dialog med rette vedkommende på ditt lokale trygdekontor. 2. Arbeidsavklaring Etter ett år med sykepenger, går man over på arbeidsavklaringspenger (tidl. rehabiliteringspenger). Disse utgjør 66% av din faste lønn, slik at det oppstår et lønnstap. I tillegg kommer tap som følge av de årlige lønnsjusteringene ettersom trygdeytelsene baseres på den inntekt du hadde før skaden. Også dette tapet skal forsikringsselskapet dekke. Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at du får aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen, eller at du har behov for arbeidsrettet tiltak. Arbeidsavklaringspenger gis så lenge det er påkrevd for at du skal kunne gjennomføre aktivitet med sikte på å komme tilbake i arbeid. Så lenge du mottar arbeidsavklaringspenger, har du meldeplikt overfor NAV hver 14. dag og skal gi opplysninger som du forstår har betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Som hovedregel får man ikke arbeidsavklaringspenger for mer enn fire år, men i særlige tilfeller kan perioden forlenges. Retten til arbeidsavklaringspenger faller bort dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot
tilbud om behandling eller arbeidsutprøving. uførepensjon.. Det samme gjelder om du søker om 3. Uførepensjon Dersom det etter arbeidsavklaringsperioden konkluderes med at du overhodet ikke kan gå tilbake til arbeidslivet, eller bare kan arbeide i en redusert stilling (f.eks. 50%), vil du ha krav på uførepensjon. Er arbeidsevnen nedsatt med minst 30%, har du som yrkesskadet krav på uførepensjon. Enten du får gradert eller 100% uførepensjon, vil det oppstå et inntektstap som forsikringsselskapet må erstatte. En innvilget uførepensjon gjelder i utgangspunktet frem til du fyller 67 år, og fortsetter deretter som alderspensjon. Det er ikke uvanlig med en ny vurdering av din uføresak etter 2-3 år. Dette gjelder særlig for unge skadelidte. 5. Stønader Etter folketrygdlovgivningen kan du ha krav på forskjellige typer stønader. Reglene er for kompliserte og omfattende til at det kan gis en utfyllende redegjørelse for dem her. Den mest aktuelle stønaden er grunnstønad hvis skaden medfører ekstrautgifter av betydning. Hvis du på grunn av skaden/sykdommen må ha tilsyn og pleie, har du i tillegg krav på hjelpestønad. Tidligere kunne man også få hjelpestønad til hjelp i huset, men dette falt bort fra 1. januar 1992. De som allerede hadde fått innvilget hjelpestønad for dekning av utgifter til hjelp i hjemmet, fikk imidlertid beholde den. Du kan imidlertid ha krav på bistand fra kommunen hvis du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter satser som fastsettes av Stortinget og kan gis samtidig eller hver for seg. Du kan få ytterligere informasjon om trygdens stønadsmeny ved som nevnt å henvende deg til ditt trygdekontor. Det er utgitt en rekke brosjyrer som kan være grei å få med seg. Også av denne grunn er det viktig å få en personlig kontakt med trygdekontoret. 6. Ménerstatning Dersom skaden/sykdommen medfører en varig medisinsk invaliditet på minst 15%, vil du ha krav på særskilt ménerstatning fra trygden. I noen få tilfeller gis det også ménerstatning fra trygden på invaliditeter ned til 10%, men dette tilhører unntakene. I tillegg til ménerstatning fra trygden, vil du når invaliditeten er på minst 15%, også ha krav på ménerstatning fra forsikringsselskapet, jf. nedenfor punkt IV nr. 4. IV. Hva har du krav på fra forsikringsselskapet? Etter gjeldende rett plikter skadelidte å utnytte de rettigheter som følger av trygdelovgivningen. I en erstatningssak uttrykkes dette gjerne slik at "trygden ligger i bunnen". Det blir med andre ord det overskytende tapet som kan kreves dekket av forsikringsselskapet.
Det er yrkesskadeforsikringsloven som regulerer hva du har krav på fra forsikringsselskapet. I korthet har du krav på å få dekket ditt inntektstap og utgifter som skaden påfører deg. I tillegg kan du ha krav på ménerstatning. 1. Påført inntektstap Dette er det tap som løper fra du blir sykmeldt og frem til det såkalte oppgjørstidspunktet, dvs. datoen for når endelig erstatningsoppgjør finner sted. Påført inntektstap utgjør differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger og eventuell uførepensjon. Erstatningen for påført inntektstap utbetales som en bruttoerstatning, dvs. at du også får utbetalt den skatt du skal betale av erstatningsbeløpet. Når du får utbetalt lønn fra arbeidsgiver, er jo som kjent skatten trukket ifra før utbetaling skjer. Vi råder deg til å avsette skattedelen på en særskilt konto, slik at du har pengene tilgjengelig når kemneren krever skatten innbetalt. Du er selv ansvarlig for at skatten blir betalt. Dette er selskapet uvedkommende, men selskapet plikter å sende melding om utbetalingen til likningskontoret. Selskapet sender normalt også kopi av meldingen til deg. 2. Fremtidig inntektstap Ved erstatningsoppgjøret forutsettes det at du uten skaden ville ha vært i arbeide frem til du fyller 67 år og skulle gått over på alderspensjon. Dersom skaden har inntruffet etter 1. januar 1991, beregnes erstatningen for tap i fremtidig erverv etter standardiserte regler. Har skaden skjedd tidligere, er det generelle erstatningsrettslige utmålingsregler som gjelder og ikke yrkesskade-lovgivningens standardregler. Fordi det utmåles etter standardiserte regler, legges det i alle oppgjør til grunn at ingen har en inntekt lavere enn 7G (G = folketrygdens grunnbeløp) som svarer til kr 328.650,- pr. år pr. 1. mai 1999. Erstatningen øker om du har en inntekt høyere enn 7G, men høyeste inntekt som kan legges til grunn ved utmålingen er på 10G. Har du en inntekt på mer enn 10G vil du med andre ord tape på standardreglene, mens de som har lavere inntekt enn 7G tjener på ordningen. I tillegg til inntekt avhenger erstatningens størrelse av alder og den ervervsmessige invaliditeten. 3. Påførte og fremtidige merutgifter Ved yrkesskader dekker trygden en større andel av utgiftene enn det som normalt gjelder. Men utgifter du ikke får dekket av trygden og som ansees rimelige og nødvendige grunnet skaden/sykdommen, har du krav på å få dekket av forsikringsselskapet. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer slik at du kan dokumentere utgiftene. Kvitteringene er også til stor hjelp når man skal vurdere de fremtidige merutgiftene. Har man behov for særlige hjelpemidler, ombygging av bolig, eventuelt kjøp av ny bolig, kan også disse utgiftene være dekningsmessig. Det samme gjelder for utgifter til rengjøring og vedlikehold av bolig i den grad man ikke lenger klarer å utføre slikt arbeide selv og utgiftene ikke dekkes av trygden. Som nevnt er kriteriet at utgiftene må ansees som nødvendige eller rimelige.
Ved vårt kontor har vi laget et eget skjema over hvilke utgifter som kan være aktuelle. Vi ber når klientforholdet begynner, om at du fyller ut dette. 4. Ménerstatning Ménerstatning er erstatning for de rent medisinske følger av skaden, dvs. tap av funksjon/helse, og er en erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Utmålingen skjer etter standardiserte regler. For å ha krav på ménerstatning må man ha blitt påført minst 15% medisinsk invaliditet og den må være varig. Erstatningens størrelse avhenger i det vesentlige av størrelsen på den medisinske invaliditeten og skadelidtes alder på skadetidspunktet. V. Private forsikringer 1. Ulykkesforsikring Mange skadelidte har tegnet ulykkesforsikringer, enten privat eller kollektivt via arbeidsgiver eller fagorganisasjon. Etter nærmere betingelser, bl.a. graden av medisinsk invaliditet, vil disse gi en utbetaling som kommer i tillegg til det som følger av punkt IV ovenfor. Dersom skaden skjedde mens du var fører eller passasjer i bil som ble benyttet i arbeidsgivers tjeneste og skaden skjedde i arbeidstiden, vil du ofte være dekket av en særskilt fører- eller passasjerulykkesforsikring. Forsikringen kommer til utbetaling selv om den varige medisinske invaliditeten er under 15%. Som regel er utbetalingen maksimert til kr 200.000,- ved 100% medisinsk invaliditet. 2. Kredittkort, medlemskap i foreninger etc. Enkelte kredittkortselskaper har innarbeidet en ulykkesforsikring i kortet. Undersøk om du har slike ordninger. Videre har enkelte idrettslag og foreninger tegnet ulykkesforsikringer for sine medlemmer. Orienter deg hos ditt lag/forening hvorvidt det er tegnet forsikringer som kan være aktuelle i din sak. 3. Pensjonsforsikringer Er man dekket under en pensjonsforsikring, gjerne i arbeidsforhold (kollektiv pensjonsforsikring) eller ved såkalt egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES), vil tap av ervervsevnen utløse krav mot angjeldende livsforsikringsselskap om dekning av uførepensjon. Dette er en månedlig ytelse som skal gi erstatning for løpende inntektsbortfall som følge av tap av ervervsevnen. Uførepensjon i arbeidsforhold reduserer imidlertid erstatningen fra forsikringsselskapet på samme måte som uførepensjon fra folketrygden. Slik samordning skal i utgangspunktet ikke finne sted dersom du selv har betalt premien for pensjonsforsikringen. 4. Gjeldsforsikring
Dersom du har tegnet gjeldsforsikring, vil denne etter en skade kunne dekke det resterende av dine låneforpliktelser på boliglån. Vilkårene er noe forskjellig fra selskap til selskap. Noen krever minst 50% medisinsk invaliditet, mens andre (de beste ordningene) kommer til utbetaling dersom du mister minst 50% av ervervsevnen som følge av skaden. VI. Oppdragsavtale og advokatens salær etc. Når du engasjerer advokat er det du som er oppdragsgiver og som sådan ansvarlig for dekning av advokatens salær og utgifter. Forsikringsselskapene plikter imidlertid å dekke utgifter for det som heter "nødvendig juridisk bistand" før tvist evt. er oppstått mellom partene. Hva som ansees som nødvendig juridisk bistand, er det i praksis selskapene som i sin egen interesse bestemmer, dvs. begrenser, og som det derfor kan bli uenighet om. Det hender derfor at du ikke får full refusjon for salær og utgifter fra det ansvarlige selskap for å få utredet skadeomfanget, dvs. dekning for utenrettslig bistand fra den advokat du har engasjert. Går saken til retten, er det retten som fastsetter såvel utgifter og salær forut for stevning (utenrettslig bistand), som utgifter og salær etter at stevning er tatt ut (rettssakens omkostninger). De fleste har en rettshjelpforsikring som etter nærmere regler dekker utgifter til advokat i anledning av tvist. Disse gjelder dessverre ikke ved yrkesskader idet selskapene har tatt inn unntak for yrkesskadesaker. Når du engasjerer advokat, vil det normalt bli inngått en oppdragsavtale som regulerer forholdet mellom deg og din advokat. Dette er således praksis ved vårt kontor i personskadesaker. Under sakens gang vil vi i henhold til oppdragsavtalen sende deg kopier av alle brev/dokumenter som kommer inn i din sak og alle brev som sendes ut. Du må på din side huske på å ta kopi til deg selv av de dokumentene du sender advokaten. På den måten vil din saksmappe inneholde de samme dokumentene som advokatens, og du kan kontrollere fremdriften i saken, samt påpeke eventuelle feil. Synes du at fremdriften i saken er for dårlig, bør du be om et møte med advokaten. VII. Rettssaker og anke Under artikkelen om trafikkskader, finner du en orientering om hva som skjer med saken i tilfelle prosess. Det som står der, gjelder også i yrkesskadetilfellene og det henvises til derfor til dette. Til slutt: Har du spørsmål ta kontakt.