Saksfremlegg Saksnr.: 12/249-2 Arkiv: F00 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: BRUKERE I BISTANDSAVDELINGEN 2012-2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar til etterretning at antallet brukere i bistandsavdelingen vil øke de nærmeste årene, noe som vil innebære betydelige ressursmessige utfordringer for kommunen jfr. saksfremlegget. Formannskapet ber om at følgende vektlegges i det videre arbeidet: Økt kapasitet og samordning i botjenestene. Gode forebyggende tjenester. Gode dag- og fritidstilbud. Saksopplysninger: Vedlegg: 1. Kart Bistand 2012 2. Oversikt Bistand pr. 01.01.12 3. Framtidig behov for boliger, måltall Andre saksdok.: HUHS sak 92/06 HUHS sak 42/07 HUHS sak 75/07, 12.11.2007 HUHS sak 02/09, 12.01.2009 Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta kommune 2010-2014 Bakgrunn: Bistandsavdelingen, vedl.1, yter tjenester til mennesker over 18 år med psykisk og/eller fysisk funksjonshemming, som har behov for praktisk og/eller personlig bistand, opplæring og veiledning i hverdagen. I tillegg yter avdelingen tjenester til mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusproblematikk (rustjenesten ble integrert i avdelingen fra des. 2011). Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Avdelingen har ca. 152 årsverk og et bruttobudsjett på 89 mill.
Bistandsavdelingen 2012 Bistandsavdelingen omfatter følgende enheter: ENHET LEDER ANTALL ÅRSVERK BISTANDSADM.: Avdelingsleder Vernepleierkonsulent/saksbehandle r Forkontor TILTAKSBOLIGENE -INKL AVLASTNING (2 plasser) 8 boliger MILJØARBEIDER- TJENESTEN 1 3 (inkl. leder) 1 tiltaksleder Boligene har stedlige boledere, som går turnus og har noe tid til adm. arbeid, 1-2 dager/uke 61 (+ satt inn en del ekstra ressurser i noen av boligene) 1 leder Ca. 17 (brukes 14) ANTALL BRUKERE 38 + 6-8 som er inne til avlastning BUDSJETT 2012 BRUTTO 3 218 000 37 319 000 34 7 124 000 KONGLEVEIEN 1 lederressurs (to stk. deler lederstillingen) 32.5 (inkl. leder) (+ ekstra ressurser) DAG- OG ARBEIDSSENTERET 1 leder 14.25 (inkl. leder) PSYKIATRI- OG RUSTJENESTEN Herunder MASKINSVINGEN (oppstart okt. -08) 1 leder (rustjeneste n overført fra NAV des. 2011) 13,5 (inkl. leder) 7,8 (inkl. boleder) 7 19 135 000 Ca. 25-6 436 000 30 3-400 5 898 000 5 3 967 000 I tillegg følgende tjenester: OMSORGSLØNN 33 2 696 000 STØTTEKONTAKT 139 2 528 000 ANDRE SOSIALE TJ. 891 000 TOTALT FOR HELE AVDELINGEN 89 212 000 Historikk Det har de senere år vært fokus på å synliggjøre de utfordringer Bistandsavdelingen står overfor mht boligstruktur og dagtilbud til mennesker med bistandsbehov, blant annet gjennom saker til HUHS (92/06, 42/07, 75/07 og 02/09) og boligsosial handlingsplan, spesielt med tanke på hvilke begrensninger mangel på boliger gir i utviklingen av gode og rasjonelle tjenester til brukerne, noe som fører til at tjenestene blir dyrere enn de behøver å være. Antall
brukere øker stadig og en stor utfordring for Bistandsavdelingen er tjenestetilbudet knyttet til de brukerne som har behov for bolig, og i tillegg har behov for andre tjenester av ulik karakter og omfang i løpet av døgnet. I 1991 var det 20 beboere i boliger med heldøgns omsorg. I 2005 var det 27 og pr. desember 2011 var det 47 beboere. Det betyr at det har vært en større vekst de senere årene enn tidligere. Det forventes fortsatt vekst de nærmeste 3-4 årene, noe som belyses i denne saken. Bistandsavdelingen opplever et jevnt press på opprettelse av nye tilrettelagte botilbud. Dette gjelder i forhold til: - Hjemmeboende ungdom med ulike funksjonshemninger som ønsker å etablere seg i egen bolig. Samfunnsutviklingen har gått i den retningen at pårørende i mindre grad har sine funksjonshemmede barn hjemme. - Hjemmeboende voksne med ulike funksjonshemninger som ønsker å etablere seg i egen bolig bl.a. ut fra svekket egen helse, pårørende blir eldre og/eller at pårørende får svekket helse. - Nye voksne funksjonshemmede personer. - Gruppen psykisk utviklingshemmede. - Unge psykisk syke innenfor gruppen autisme, asperger. For å oppnå bedre samordning av tjenestene, har avdelingen de senere år gjort en del grep for å ta i bruk eksisterende boligmasse innenfor kommunen. Det vil blant annet si at i boliger hvor avdelingen kun disponerte noen av leilighetene, har man etter hvert overtatt flere og på den måten oppnådd samordningsgevinster. Dette har ført til at avdelingen har kunnet gi flere brukere tjenester uten å øke ressursene tilsvarende, vedlegg 2. Resultatet har vært en reduksjon i antall årsverk pr. bruker på ca. et halvt årsverk, fra ca. 2,5 til 2.0 årsverk pr. beboer i boliger med heldøgns omsorg. I 2005 var det ca. 78 årsverk fordelt på 31 beboere og pr. 1.1.2012 er det ca. 94 årsverk fordelt på 47 beboere. Dette er et resultat av at man har knyttet flere brukere opp mot allerede eksisterende tjenester. Man er imidlertid kommet til et punkt hvor avdelingen stort sett har brukt opp de fleste av disse mulighetene. I tillegg kommer at Dag- og arbeidssenterets lokaler fra 70-tallet er nedslitte og lite funksjonelle for senterets aktiviteter. Kapasiteten er sprengt og det er ikke mulig å utvide tilbudet. Det er viktig å se dette tilbudet i sammenheng med tilgang til boliger, da tilbud på senteret fører til behov for mindre bemanning i boligene. Hovedutvalget for helse og sosial har i tidligere sak; 75/07 bedt administrasjonen utrede behov og løsninger i forhold til framtidig dag/aktivitets- og arbeidstilbud til psykisk utviklingshemmede og andre aktuelle brukere. I Hovedutvalget for helse og sosial, sak 02/09, ber man administrasjonen i samarbeid med Aksis om å jobbe videre med planlegging av felles lokalisering av tilbud, noe som skal gi bedre tilpasset drift av kommunalt dag- og arbeidssenter samt nye varige tilrettlagte arbeidsplasser. Det har i denne forbindelse vært avholdt flere møter mellom Aksis og kommunen, samt at det har vært gjennomført en felles studietur i januar 2011. I sektorledermøte mars 2011, ble prosessen foreløpig utsatt til 2012 blant annet fordi man ikke fant egnet tomt, men også pga. den økonomiske situasjonen i kommunen. Dagens situasjon Bistandsavdelingen har i dag 9 tiltaksboliger av ulik størrelse med heldøgns omsorg, i tillegg kommer avlastningen som ligger i tilknytning til en av boligene. De minste boligene har 3 beboere, den største boligen har 7 beboere. Bemanningstettheten varierer etter beboernes
hjelpebehov. Til sammen får 47 beboere tjenester fra ca. 94 årsverk. Dette gjelder boliger for utviklingshemmede og/eller fysisk funksjonshemmede. Beboerne har separate leiligheter unntatt seks beboere som bor i bofellesskap (to bofellesskap med tre beboere i hver). Avdelingen gir også bistand i boliger som ikke er heldøgns bemannet. I tillegg ligger psykiatri- og rustjenesten inn under avdelingen. Behovet for økte ressurser innenfor psykiatri- og rustjenesten blir i hovedsak ikke berørt i denne saken. I kommunestyret 12.12.2011 ble det vedtatt å igangsette et prosjekt med målsetting om å styrke psykiatri- og rustjenesten. Det vil derfor komme en egen utredning om hvordan kommunen skal utvikle de framtidige tjenestene innenfor området psykiatri/rus. Avdelingen opplever at når det oppstår nye behov for tjenester, så kan man ikke tilby egnede boliger, noe som fort fører til dyre og uhensiktsmessige ad hoc-løsninger. Brukergruppen har en svært varierende problematikk, og bosetningsmønsteret må avspeile hver enkelt brukers særskilte behov. Det er stor variasjon i hjelpebehovet, fra noen få timer i uken til heldøgns hjelpebehov. Mange av avdelingens brukere er til dels svært ressurskrevende. Det er pr. 31.12.11 registrert 14 som får tjenester i en størrelsesorden som genererer statlige overføringer pga. ressurskrevende tjenester. Fem brukere har 2:1 bemanning. Det betyr at en enkelt bruker kan ha 6-9 årsverk knyttet til seg. Det er 8-9 brukere med 1:1 bemanning, noe som betyr ca. 3-4 årsverk pr. bruker. Boliger i Bistand pr. 2012 (unntatt psykiatri- og rusboliger) Boliger Eier Ant. beboere Ant. årsverk med heldøgns omsorg B-1 Kommunen 7 32.5 B-2 Stiftelsen 6 9,8 B-3 -- -- 3 5,4 B-4 -- -- 4 6,4 B-5 -- -- 6 9,0 B-6 -- -- 7 (+2 avl.pl) 7,3 B-7 -- -- 4 7,4 B-8 Privat 5 6,4 B-9 Privat 3 9,4 Til sammen ant. boliger 9 Til sammen ant. beboere 47 (inkl. 2 avl.pl) Til sammen ant. årsverk Ca. 94 Boliger Ikke heldøgns omsorg Eier Ant. beboere Ant. årsverk B-10 Stiftelsen 3 1 B-11. Stiftelsen 3 1 B-12 Stiftelsen 1 2 B-13 Privat 1 2 Andre private 25-30 11 Til sammen ant. årsverk: 17
Nye brukere Oversikt over brukere som tilkommer avdelingen i tidsrommet 2012-2014 samt andre årsaker til økt ressursbruk Det er flere kategorier brukergrupper som banker på døra til avdelingen. Det er et økende antall brukere som kommer fra Barn og unge tjenesten når de fyller 18 år. Det gjelder både de med sterke funksjonshemminger og innenfor segmentet autisme og asperger med varierende grad av behov for tjenester. Den andre brukergruppen bor fortsatt hjemme hos foreldrene som begynner å bli eldre med helsemessige utfordringer og ikke lenger greier å være de som har hovedomsorgen. En tredje brukergruppe er de som allerede bor i botiltak med heldøgns omsorg. Flere av disse utvikler seg negativt helsemessig med derav følgende dårligere funksjonsnivå som genererer et økt omsorgs- og bistandsbehov. Overføring av brukere fra Barn og unge til Bistand Behov for bolig med heldøgns tjenester Behov for varierende grad av bistand Usikkert for når det vil være behov for egen bolig 2012 2013 2014 6 (1 trenger mye bistand, 5 trenger mer til-ogfra-tilsyn, men med tilgang til personale døgnet rundt) 4 Trenger ikke botilbud med heldøgns omsorg. Kan få tjenester fra miljøarbeidertj. 1 (Trenger mye bistand) 5 7 2 Totale antall 15 8 11 Kostnadsestimat 5-10 mill 2-5 mill 5-10 mill 7 (4 trenger mye bistand 3 trenger mer til-ogfra-tilsyn, men med tilgang til personale døgnet rundt) 2 Trenger ikke botilbud med heldøgns omsorg. Kan få tjenester fra miljøarbeidertj. Fra barnevernet - som vi i dag har info om at kommer Behov for bolig med heldøgns tjenester Kostnadsestimat 2013 1 Trenger mye bemanning ; 2:1 5-6 mill. Brukere som har behov for heldøgns omsorg, trenger nødvendigvis ikke bistand hele tiden, men trenger at der er tilgang på personale i boligen døgnet rundt ( for eksempel ½ : 1 eller 1/3
: 1 bemanning). Andre igjen trenger bistand hele tiden og kan ikke tilbringe tid alene, trenger 1:1 bemanning eller mer. I tabellen over er de som trenger heldøgns omsorg innenfor begge segmentene. I boliger hvor brukere må ha 2:1 bemanning vil det være ressurssparende at også brukere med mindre bistandsbehov, men med behov for heldøgns tilgang på tjenester, bor. Personale nr. 2 vil da ofte kunne ha tilsyn med lettere brukere som bor i nærheten. Hjemmeboende voksne psykisk utvh./funksjonsh. som vil trenge bolig fra kommunen Behov for heldøgns tjenester Kostnadsestimat 2012 2013 2014 Merknader 8 ------ - 5-7 -- mill 8 (samme 8) Disse bor nå hjemme hos pårørende som snart ikke lenger kan ta ansvar for dem. Disse er tiltenkt plass i ny bolig i Midtbakkveien 24 (Marienlund) når denne boligen står klar i 2013 (?). Kostnader på tjenestene er vanskelig å beregne på nåværende tidspunkt. Men dette blir en bolig med heldøgns omsorg, så kostnadene vil sannsynligvis ligge et sted mellom 5-7 mill alt etter hvor ressurskrevende beboerne er. Etablerte botiltak som har behov for flere ressurser pga. beboere som utvikler et dårligere funksjonsnivå 20 11 Ressursbehov Bolig 1: 1 Ca. 2,2 årsverk satt midlertidig inn. Netto merkostnad på 760.000,- (ressurskrevende tj.). Kan bli langvarig. Bolig 2: 1 Ca. 2,7 årsverk satt midlertidig inn. Netto merkostnad på 400.000,- (ressurskrevende tj.). Ser ut til å bli en permanent ressursøkning. Hvor mye er usikkert på nåværende tidspunkt. Bolig 3: 1 Ca. 1 årsverk. Satt midlertidig inn (600.000,-). Ser ut til å bli (lang)varig. Bolig 6: 1 Ca. 4,5 årsverk kreves hvis bruker flytter inn. Sak 12/362, febr. 2012. Netto merkostnad på 1.6 mill. kr. (ressurskrevende tjenester). Bolig 8: 1 Ca. 2,5 årsverk er satt midlertidig inn. Brutto merkostnad på 1,5 mill. (Ressurskrevende tj. usikkert på nåværende tidspunkt). Kostnadene for permanent ressursøkning ikke klart ennå. Kostnadsestimat Ca. 3.3 mill. kr. netto + 1.5 mill. kr. - brutto
kostnader i bolig 8. Dette økte tilsiget av nye brukere genererer økt administrativt arbeid. Vi ser at i noen boliger hvor det settes inn økte ressurser, så må den administrative tiden til boleder øke i takt med økt personalansvar. I tillegg er det blitt mange flere søknader på tjenester å behandle slik at avdelingens saksbehandlingsressurs er for liten. Dette har ført til at vi nå er oppe i en saksbehandlingstid på 4-5 mnd. I 2011 var vi lovet en stilling jfr. k-sak 31/10, men denne ble inndratt pga. kommunens dårlige økonomi. Oppsummert: Boenheter: Vedlegg 3 - Mellom 10 og 20 boenheter, ulik størrelse på boligene, ulikt antall boenheter i hver bolig. - Forskjellige løsninger; tunløsninger, andre typer samlokaliserte botilbud med ulik grad av oppfølgingstjeneste, fellesarealer i tilknytning til boenhetene, personaldel etc. Innen 2015 bør det kunne ferdigstilles ca. 10 boenheter (i 1 eller 2 boliger?). Innen 2020 bør det kunne ferdigstilles ca. 20 boenheter. Vurdering: Trekk ved virksomheten I forhold til de tjenester som avdelingen yter, har Bistandsavdelingen ansvar for brukere fra de fyller 18 år og ofte livet ut. Alta kommune har en betydelig høyere andel psykisk utviklingshemmede enn folketallet skulle tilsi. Pr. 31.12.10 er det registrert 89 psykisk utviklingshemmede over 16 år og 23 under 16 år. I tillegg til denne gruppen vil det være tilfang av brukere pga. sykdom eller ulykke. Disse vil kunne ha et mer eller mindre permanent behov for avdelingens tjenester. Det betyr at antallet brukere som har behov for avdelingens tjenester øker. Noe som i stor grad også gjelder innenfor psykiatrien. Mål hva skal oppnås Å være i forkant av behovene, både i forhold til kvalitet og kvantitet på tjenestene som gis, og at man aktivt prøver å avhjelpe boligmangel ved å: - Oppnå en boligetablering som sørger for at ulike grupper vanskeligstilte med både boligbehov og hjelpebehov, skal oppnå en tilfredsstillende bosituasjon. - Sørge for at antall søkere på venteliste jmfr. boligsosial handlingsplan, reduseres. - Ha en beredskap (buffer) i forhold til nye behov. - Være kostnadseffektive; bedre utnyttelse, fleksibilitet og bedre samordning i tjenesten for brukerne og i ressursbruken. Dette vil føre til et bedre tilbud for flere og man styrker kvalitet, kompetanse og faglighet. Det vil lette rekruttering av fagpersonell og kunne bidra til lavere turn-over. - Ha tilgang til en boligmasse som gjør at tilbud kan gis på en mest mulig kostnadsbesparende og forsvarlig måte. Kriseløsninger er dyre. Boligenes størrelse (antall boenheter i hver bolig) Det må diskuteres hvilken strategi kommunen skal legge seg på i framtiden når det gjelder boligstrukturen. Hvor mange boliger med heldøgns tjenester skal vi ha og hvor mange
beboere/boenheter (separate leiligheter til hver beboer) skal det være i hver bolig? Etter HVPU-reformen i 1991 ble det opprettet 5 boliger i Alta med mellom 3 og 6 beboere/boenheter i hver bolig (to boliger med 3 beboere, to boliger med 4 beboere og en bolig med 6 beboere), til sammen 20 beboere. I dag har kommunen 9 boliger med til sammen 47 beboere med stort sett flere beboere/boenheter i hver bolig enn tidligere, se under Dagens situasjon. Dette har gjort at kommunen har drevet mer kostnadseffektivt (færre ansatte i snitt pr. beboer), vedlegg 2, spesielt vil man kunne ha innsparing på nattevakter med å ha flere boenheter pr. bolig. De siste årene har kommunene i økende grad bygd større boliger for utviklingshemmede. Mange kommuner har samlet langt flere beboere/boenheter under samme tak enn Alta kommune. I desember 2011 vedtok Stortinget at livssituasjonen til utviklingshemmede skal utredes av et offentlig utvalg, 20 år etter HVPU-reformen. Det ble samtidig vedtatt at boligprosjekter som klart avviker fra reformens intensjoner, ikke vil få tilskudd fra Husbanken til å bygge. Vedtaket kan få konsekvenser for kommuner som planlegger større bofellesskap for utviklingshemmede. Kommunaldepartementet vil avvente en innstramming i Husbankens regelverk til Husbanken har kommet med en kartlegging og vurdering av konsekvensene for kommunene. Det er vanskelig å si når en eventuell innstramming vil komme. Husbanken anbefaler i dag boliger med inntil åtte boenheter, men har også gitt tilskudd til flere prosjekter med 15-25 boenheter. Intensjonen med HVPU-reformen var at utviklingshemmede skulle ut av institusjonene og bo i selvstendige boliger i vanlige bomiljø, og denne intensjonen gjelder fortsatt. Institusjonspregede løsninger med 25 boenheter er ikke en ønsket utvikling. I Midbakkveien 24 er det planlagt et bygg med 8 boenheter i tilknytning til eksisterende bygg med 6 boenheter. Boligen vil romme 8 fullverdige leiligheter. Beboerne skal ikke bo sammen, men de vil være hverandres naboer. Beboerne som skal bo der har behov for mer eller mindre tilsyn og tjenester døgnet rundt, noen må ha ett personale hos seg hele tiden. Å organisere en slik tjeneste til beboere bosatt ulike steder i kommunen vil være en stor utfordring. Dette både i forhold til økonomien, men ikke minst i forhold til å skaffe nok kvalifisert personale. I boliger som dette vil det være lagt opp til felles areal, noe vi ser at beboerne har stor glede av. De vil ikke så lett bli sittende isolert i sin egen leilighet, men kan ty til sosialt samvær når de ønsker. Det er likevel viktig å ikke bygge for stort. Det å bygge samlokaliserte leiligheter for utviklingshemmede må ikke gå utover de utviklingshemmedes mulighet til å leve et så selvstendig liv som mulig. Men dette har mer med hvordan tjenesten er organisert, at den er individuelt tilpasset, uavhengig av hvor og hvordan brukeren bor. I boliger med for mange boenheter kan det være grunn til å frykte at gruppetenking og det rasjonelle kommer til å ta over for individuell mestring og tilrettelegging. Dette vil kunne gi lært hjelpeløshet som konsekvens og etter hvert føre til økte kostnader. Med dette knyttes det usikkerhet til om samlokalisering vil være billigere på lengre sikt. På den andre siden henger dette nøye sammen med den kompetansen som de ansatte besitter. Hvis det med mange små enheter blir vanskelig å rekruttere nok kvalifisert personale, vil det være grunn til å tro at en utvikling med mindre selvstendige beboere også kan oppstå i mindre enheter. Dagaktivitet
Etter HVPU-reformen i -91 er det kommunene som er ansvarlige for arbeids- og aktivitetstilbud som har trivsel og sosial kontakt som formål. Dag- og arbeidssenteret i Alta er et rent kommunalt tiltak som skal dekke disse målsettingene og samtidig gi tilbud om arbeidstrening. Kommunens Dag- og arbeidssenter holder til i lokaler i Follums vei. Senteret tilbyr ulike aktiviteter som så langt det lar seg gjøre, er tilpasset den enkelte. I dag er det et sterkt press på Dag- og arbeidssenteret i forhold til å ta i mot flere brukere. Det er de siste par årene tatt inn flere brukere uten ressursøkning. Når brukere mister andre arbeids-/dagtilbud eller skoletilbud, er ofte Dag- og arbeidssenteret eneste tilbud som står igjen. Med dagens situasjon kan man ikke ta i mot flere, da det ikke vil være verken faglig eller etisk forsvarlig. Dag- og arbeidssenteret er maksimalt utnyttet, ikke bare i forhold til eksisterende årsverk, men også i forhold til de fysiske fasilitetene. Stagnasjon av tilbudet, konsekvenser. Større etterspørsel enn tilbud ved Dag- og arbeidssenteret vil generere økt behov for lovpålagte tjenester. Dette vil øke kostnadene, fordi tjenestene da gis i den enkeltes hjem i stedet for at brukerne kan dele på ressursene på Dag- og arbeidssenteret. Driften av Dag- og arbeidssenteret er en del av kommunens totale tilbud. Det driftes også slik at man får en ressurssparende koordinering mellom arbeidssenteret og tiltaksboligene. Økonomiske konsekvenser: Kostnader 2012-2014: Nye brukere fra barn og unge. Med hensyn til kostnadene, så er det vanskelig å beregne disse før brukerne er flyttet inn i boligene. Men tar vi utgangspunkt i et estimat på 1,5 årsverk pr. beboer, så vil 20 nye beboere bety en merkostnad på ca. 18 mill. Noe av dette vil man få refundert fra staten pga. ressurskrevende tjenester. I tillegg vil en svært ressurskrevende bruker bli overført fra barnevernet i 2013 med et brutto kostnadsestimat på 5-6 mill. Hjemmeboende som trenger boliger. 5-10 mill. Beboere som krever mer ressurser som allerede bor i boliger med heldøgns tjenester. Ca. 11 årsverk som er satt/settes inn. Her vil vi få refundert en del av kostnadene slik at netto merkostnader på denne gruppen blir på ca. 3,5-5 mill. Ressurser til saksehandling og administrativt arbeid: 2-3 årsverk, kostnadsberegnet til ca. 1.5 mill. Til sammen blir dette (grovt estimert) en kostnad på mellom 20-30 mill. kr. brutto og mellom 15-20 mill.kr. netto. Nettoen fremkommer ved bortfall av tjenester i hjemmet ved flytting til egen bolig og økte inntekter som følge av ressurskrevende tjenester. I tillegg innenfor psykiatri-/rustjensten
Kommunen har fått signaler om at flere pasienter fra ungdomspsykiatrisk avdeling på UNN vil bli utskrevet til kommunen i løpet av 2012. Noen av disse regnes som tunge og vil trenge døgnkontinuerlig oppfølging. Kostnadene vil avhenge av hvordan man kan bosette dem, slik at de eventuelt kan dele på personalet. Generelt vil 1:1 bemanning generere 4,7 årsverk, kostnadsberegnet til 2,8 mill. Av dette vil det være mulig å få refundert ca. 1,5 mill. Disse utfordringene vil det komme en egen utredning om. Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Prebensen Kommunalleder Siri Isaksen Avdelingsleder