Vegtrafikkstøy i Tromsø



Like dokumenter
Vegtrafikkstøy i Alta

Vågeveien 27, Fjell kommune

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen

Musskjerneset campingplass

Hellen Panorama, Bergen

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt

Steinsvikvegen 254, Bergen kommune

Tromsø kommune. Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy.

Fauske kommune. Omsorgsboliger Eiaveien, Fauske. Vegtrafikkstøy

111/170 Lilandsvegen 14 C

May Hilde Johnsen. Flystøy Langenesvn 12

Bergen tomteselskap AS. Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

Antall sider inkl denne: 10

Adv. Bjørn Jakobsen. Fly- og vegtrafikkstøy gnr 118, bnr 19, Tromsø

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

Flystøy 129/155,484 Mathopen

Rapport Kilde Akustikk AS. Landåstorget. Støyvurdering vegtrafikk. Erleveien. Nattlandsveien. for Opus Bergen AS mai 10

Skjærgårdsholmen Håkonshella

Ullensaker kommuneplan

Forebygging av støy i plan- og byggesak

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Bergen tomteselskap AS. Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

Bergen Bolig og Byfornyelse. Støyvurdering Haukås 199/150

Helga og Torleif Straume. Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune

RAPPORT. Boliger Plassen i Bjørkavågen, Sula kommune. Vegtrafikkstøy. TIKAL UTVIKLING AS SWECO NORGE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA OPPDRAGSNUMMER

RAPPORT. Flystøy /81/34 ALVØEN EIENDOMMER AS VOSS AKUSTIKK STØYFAGLIG VURDERING TIL REGULERINGSPLAN OPPDRAGSNUMMER RIAKU03_REV1

Knudsen Eiendomsselskap as. Boliger Knudsen eiendom, Fyllingsdalen. Støyfaglig underlag til reguleringsplan.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

ABO Plan & Arkitektur AS. Boliger Apeltunveien 1-3, Bergen. Støy fra vegtrafikk og Bybanen.

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

Boliger Apeltunveien 1-3, Bergen

OBOS. Boliger Sandsli. Støy fra vegtrafikk og skytebane.

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

Støy ved kommunale veger i Tromsø

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

OPPDRAGSLEDER. May-Liss Tofterå OPPRETTET AV. Frode Atterås. Boliger Schweigårds vei Støy fra vegtrafikk. Revisjon 2.

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

Hatlestad Eldresenter

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

E8 Riksgrensen - Skibotn

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger.

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

Tromsø Bunkerdepot AS

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

Rapport Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Rapport Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

N o t a t

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

Rapport Rapport nr.: 669/2010

Ny E16 Borlaug - Brusestølen

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler.

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Tako-Invest AS. Nygård felt B8 og B9. Støyberegninger

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG FV170 Heia - Brattåsen DOKUMENTKODE NOT-RIA-001

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG E134 Damåsen - Saggrenda, Teigen DOKUMENTKODE RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger Teigen TILGJENGELIGHET Åpen

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

Arna Urban. Støy fra vegtrafikk og jernbane. for Arna Urban Utvikling AS desember 12. Kun til illustrasjon.

STØYVURDERING Reguleringsplan for Åskollvegen - Gjøvik Kommune

Åsen gård. Støyberegninger 6 COO ELIR ELIR Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Arna Urban. Støy fra vegtrafikk og jernbane. for Arna Urban Utvikling AS januar 12. Kun til illustrasjon.

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

RAPPORT. Bjørnsveen Panorama, støyberegning BJØRNSVEEN PANORAMA OSL AKUSTIKK BEREGNING AV VEITRAFIKKSTØY TIL BJØRNSVEEN PANORAMA

Wergeland Terrasse. Rapport Støyvurdering for Asplan Viak Bergen AS juli 09. Kilde Akustikk AS

RAPPORT. Støyutredning. RIAKU Tollaneset Fusa VTS. Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 00

Sivilingeniør Godhavn har ervervet eiendommene Odd Husbys veg 17 og 17A, gnr 103 bnr 164 og gnr 103 bnr 371 i Trondheim kommune.

Apeltunvegen 2, Bergen

RAPPORT VEDRØRENDE TRAFIKKSTØY. Nygård Kirkegård

Transkript:

Kilde Akustikk AS Rapport 4146-1 Vegtrafikkstøy i Tromsø Støysoner etter T-1442 Området som er støykartlagt i Tromsø kommune. for Statens vegvesen Region nord oktober 07

Rapport 4146-1 17 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2007-10-11 1 14233/20002334/D701349 Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg sigurd.solberg@kilde.no (Tlf. 930 16 575) 2007-04-25 107055 TIL Statens vegvesen Region nord Dreyfushammarn 31 8002 Bodø KOPI TIL Anne Mette Bjertnæs, Tromsø kommune Carl Henrik Bjørseth, Tromsø kommune Att.: Gunn Schultz Tittel Vegtrafikkstøy i Tromsø Støysoner etter T-1442 Sammendrag Støysoner for vegtrafikk etter T-1442 er vist for Tromsø kommune i prognoseår 2018. Det er foreslått bestemmelser om støy i kommuneplanen. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Medforfatternavn, Sigurd Solberg (ansv.) sigurd.solberg@kilde.no (Tlf. 930 16 575) Inge Hommedal Inge.hommedal@kilde.no (Tlf 909 32527) Bernt Heggøy Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D www.kilde.no Telefon 56 52 04 60 5700 Voss kilde@kilde.no Telefaks 56 52 04 79 NO 942 878 338 MVA

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. STØYSONEKART ETTER T-1442... 4 3. STØYFAGLIGE OG PLANFAGLIGE BEGREP... 4 4. NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T-1442... 5 5. ANDRE STØYKRAV... 6 6. FORUTSETNINGER OG METODE... 7 7. BEREGNET STØY... 8 8. BRUK AV STØYKARTET... 8 9. FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER... 8 REFERANSER... 10 VEDLEGG... 11 A. Trafikk på veglenker i prognoseår 2018... 12 B. Eksempel på støysonekart for ytterdel av kommunen i nordøst... 15 C. Eksempel på støysonekart for del av Tromsø sentrum... 16 D. Støysonekart Tromsø... 17

1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å utføre kartlegging av vegtrafikkstøy i Tromsø: 1. Støysoner etter T-1442 langs angitt vegnett i kommunen. 2. Kartlegging etter F-loven for angitte kommunalvegstrekninger Denne rapporten gjelder pkt 1. Arbeidet er gjort i dialog og nært samarbeid med Tromsø kommune og Statens vegvesen Region nord. Alt kartarbeid og støyberegninger er utført av cand.scient. Inge Hommedal. 2. STØYSONEKART ETTER T-1442 Planretningslinje T-1442 1 anbefaler at kommunene får utarbeidet støysonekart til kommuneplanen. Støysoner er varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Støysonene som rapporteres her er avgrenset til støy fra vegtrafikk. Støy fra flytrafikk dekkes ikke av oppdraget. Hele Tromsø kommune er i utgangspunktet inkludert i støykartleggingen. I praksis er støykartleggingen begrenset til områder der det finnes veger med årsmiddeltrafikk minst 1000 kjøretøy/døgn i 2007. Dette vil si områder på hele Tromsøya, Kvaløya mellom Kvaløy/Eidjordneset i sør og Sigerstad i nord og fastlandet mellom Kaldsletta i sør og Myrland i nord. Det kartlagte området er vist på forsiden av rapporten, i vedlegg og i digitale kart. 3. STØYFAGLIGE OG PLANFAGLIGE BEGREP I rapporten benyttes fire faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå (L 5AF, L 5AS ): Høyeste, vanlige topper i varierende støy. Brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. Det brukes seks begrep for støy i planlegging: Støysoner etter retningslinje T-1442 1 skal være et varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Dette betyr at støyen skal utredes og vurderes i planer som fremmes i sonene. I gul sone kan det være tilrådelig å bygge ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, mv) dersom en tar nødvendige plangrep. I rød sone er det vanligvis uaktuelt å bygge boliger. Støysoner er definert i kap.4. Kart med støysoner er det viktigste innholdet i denne rapporten. Støysoner etter T-1442 1 er vanligvis ikke egnet som dokumentasjon av støy i konkrete prosjekt, de er Rapport 4146-1 Side 4 av 17

bare signal til planleggere og utbyggere. Støysonekart etter T-1442 bør gjerne være konservative i den forstand at støysonene heller beskrives litt for store for at forebyggingen skal bli god. Vær likevel klar over at eventuelle planlagte høybygg kan få mer støy enn det et kart etter T-1442 viser: kartet viser støyen i 4 m høyde, støyen i høyde 12-20 m kan være 1-3 db høyere. Anbefalte støygrenser skal tilfredsstilles ved kritiske punkter i ny støyfølsom bebyggelse og for alle nye støykilder. De kritiske punktene er plasser for utendørs opphold og utenfor vindu for stue og soverom. Anbefalte støygrenser er definert i kap.4. Stille side er en bygningsfasade med støybelastning under anbefalt støygrense (vegtrafikkstøy: L den =55 db). For ny bebyggelse i støysonene vil det vanligvis være et krav at alle eller de fleste stuer og soverom har vindu mot stille side. Rom mot stille side kan ventileres gjennom åpent vindu. Dersom det i en spesiell situasjon blir godkjent at ikke alle stuer og soverom ligger mot stille side, må boligen vanligvis utstyres med balansert ventilasjon. Planbestemmelser skal sørge for at støykvalitet, nødvendige støytiltak og rekkefølge for disse er juridisk sikret i de planene som kommunen godkjenner. Overordnete planbestemmelser er aktuelle i kommune- og kommunedelplaner, mens helt konkrete planbestemmelser er aktuelt i reguleringsplaner. Kommunen kan nyansere og konkretisere støyrestriksjonene ved kommuneplanbestemmelser, for eksempel: definere at i visse (sentrums)områder er utbygging av boliger også tillatt i rød sone. I kapitel 9 er det gitt forslag til kommuneplanbestemmelser. Støyfaglig utredning er i de fleste tilfeller en dokumentasjon av at aktuelle støykrav er tilfredsstilt. Egnethetsvurdering er en grov støyfaglig utredning i tidlig planfase av hvilke grep som er nødvendig for å få en støymessig tilfredsstillende løsning. Egnethetsvurdering kan bli krevet der deler av utbyggingsområdet ligger i rød sone eller langt inn i gul sone. 4. NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 1 anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Støygrensene for 7 ulike støykilder er vist i tabell 1. Bare vegtrafikkstøy blir vist for Tromsø. Rapport 4146-1 Side 5 av 17

Tabell 1: Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier. Det nye regelverket uttrykker støygrenser i enheter, L den, L night og L 5AF / L 5AS / L AImax. For vegtrafikkstøy er bare L den og L 5AF aktuelle, se kap. 2. I de fleste tilfeller er det L den som bestemmer støysonene. Ytterkant av Gul sone er samtidig anbefalt støygrense for planlegging av ny virksomhet eller ny bebyggelse. Anbefalt støygrense gjelder da på uteplass og utenfor rom for støyfølsom bruk (soverom og stue). 5. ANDRE STØYKRAV TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS8175 2 gitt juridisk bindende krav til støy som kommer utenfra og belaster nye boliger, skoler og ulike institusjoner. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C, som innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. For nye boliger er disse minstekravene aktuelle: innendørs døgnekvivalent støynivå skal være høyst 30 dba i oppholdsrom. maksimalt støynivå 45 dba i soverom skal ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (for vegtrafikkstøy: L den =55 db) Den aktuelle bestemmelsen om støy på uteplass (Tab 6 i NS8175) sier også at nedre grenseverdi for gul sone også gjelder utenfor vinduer altså i strid med prinsipper i T-1442 og med planbestemmelser som foreslås her, om å tillate at støysiden for nye boliger har enkelte rom/vinduer med betydelig mer støy enn nedre grenseverdi for gul sone. NS 8175 er under revisjon, og det forutsettes at ordlyden utenfor vinduer går ut eller at bestemmelsen på annen måte endres. Rapport 4146-1 Side 6 av 17

6. FORUTSETNINGER OG METODE SOSI-kart i format EUREF89 for kommunen, ajourført til 2006-2007 er oversendt fra Tromsø kommune 13.8.2007. Det er brukt 5 m høydekoter. Vegnett og trafikkvolum i 2007 er definert av Tromsø kommune og Statens vegvesen. Tungtrafikkandel i Tromsø sentrum er i stor grad også fastsatt av oppdragsgiverne. Forøvrig er skilthastigheter og tungtrafikkandeler tatt fra Vegdatabanken i den grad veglenkene er definert der (Ev-, Rv- og Fv-nettet, skilthastighet også på Kv-nettet). På kommunalvegnettet er det også brukt en del skjønn for å bestemme tungtrafikkandeler. Trafikken er definert på i alt 152 veglenker, med lengder mellom ca 50 m (i Tromsø sentrum) og 5000 m (Fv 8 Tromsøsundvegen). Trafikken er framskrevet til prognoseår 2018 i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt en tilnærming med høyt anslått vekst for ikke å undervurdere støybelastningen. I en sone innenfor tunnelene og Tromsøbrua (47 lenker) er volumveksten fra 2005 til 2018 regnet til 15%. På det øvrige vegnettet er volumveksten regnet til 30%. Trafikken på lenkene er beskrevet i vedlegg A. Lenkene er vist på separat kartvedlegg i A0.pdf-format. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode for vegtrafikkstøy 3 med verktøy NoMeS 4.0 4. Støysonene er beregnet i et rutenett med oppløsning 20 m og supplert med ca 90.000 tilleggspunkt ved fasader og i andre karakteristiske punkt. Punktene er interpolert til et nytt rutenett med 5 m oppløsning som er basis for presentasjonen. Beregningsverktøyet og produksjonsmåten gjør at rød sone ved lenker med lav trafikk eller lav oppløsning kan bli vist som røde bobler og ikke sammenhengende. Beregnet støykote ved bebyggelsen i sentrum følger ikke alltid fasadelivet, men er ekstrapolert et stykke inn i kvartalet og over bygninger. Forholdet gjør at sonene i sentrum er blitt litt større enn om større oppløsning hadde vært brukt. Disse manglene vurderes som estetiske og uten bruksmessig betydning. Støybidraget fra de 6 tunnelmunningene med definert trafikk er ikke beregnet, og dette gjør at sonene i den retning tunnelåpningene peker - er litt for små i utstrekning. Fordi de aktuelle områdene ligger i eller ved sjø eller sonene er begrenset av bygninger vurderes mangelen som uten praktisk betydning for bruk av kartet. For 25 lenker (nr 153, 157-166, 171-188) i Tromsø sentrum er beregnet støy gitt et tillegg på 1 db fordi NoMeS ikke håndterer gateromsrefleksjoner automatisk. Det er kontrollert mot manuelle beregninger i 18 punkter som både dekker sentrumsgater og ytre gater at støyen etter det brukte beregningsopplegget de fleste steder beregnes med under 1 db avvik. Det er funnet ett unntak fra dette: Ved bebyggelsen nord i den bratte delen av Grønnegata (nr 109-113 og 126-134) er avviket oppe i 2 db. Feilen skyldes trolig at bruken av 5 m høydekoter gir opp til 4-5 m avvik mellom virkelig og regnet markhøyde ved bygningene, slik at disse feilaktig betraktes som delvis skjermet av terrenget. Forholdet er kontrollert ved andre bratte bakker der støysonene går ut i ubebygd terreng (for eksempel ved Kongsbakken og St.Hanshaugen), men det er ikke funnet tilsvarende avvik. Overgang til 1 m høydekoter i sentrumsområdet ville hatt store konsekvenser for beregningstid og arbeidsomfang og er foreløpig ikke vurdert. Avviket er vurdert til å være akseptabelt fordi det er så begrenset i geografisk omfang. Rapport 4146-1 Side 7 av 17

Støysonene beregnes bare i enheten L den. Den sekundære enheten L 5AF slår ikke ut i noen praktiske situasjoner, og presentasjoner i denne enheten er derfor ikke foretatt. 7. BEREGNET STØY Støysoner er vist i oversiktskart (vedlegg D) og som eksempler for et ytterområde : Tromsøysundvegen nord (vedlegg B) og for et sentrumsområde (vedlegg C). Digitale koter for støysonene blir også sendt oppdragsgiver elektronisk, for direkte implementering i kommunekartet. 8. BRUK AV STØYKARTET Støy skal være plantema i alle planer/prosjekter om utbygging av støyømfintlig formål dersom planen har områder innenfor gul/rød sone for vegtrafikkstøy (eller berøres av flystøysonene for Langnes, som ellers ikke er tema her). Når støysonene er lagt inn på kommuneplankartet, bør alle kartutsnitt som kommunen gir ut vise eventuelle støysoner ikke som farget område, men med oppgitt kode for eksempel for ytterkant gul støysone. Støykartet kan brukes til å håndtere enkeltsaker straks kartet er operativt. Mest effektivt er det å lage kommuneplanbestemmelser som kan overstyre gamle planer uten innarbeidet støyhensyn slik som for eksempel Bergen kommune nettopp har gjort, se http://www3.bergen.kommune.no/planavdelingen_/ekstern/ 9. FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER Forslaget er laget slik at boligutbygging er tillatt selv med betydelig støy på én side dersom hver bolig får både uteplass (privat, felles) og noen soverom/stuer på en side som tilfredsstiller kravene til anbefalt støygrense. Det legges vekt på at nødvendige plangrep og tilfredsstillende støyforhold skal være dokumentert, og at alle betingelser skal være kjente for utbyggerne Kvalitetskrav til ulike typer uteområder (privat, felles, offentlig) bør være særskilt definert med hensyn til størrelse, lysforhold, tilgjengelighet, topografi og antall boliger i prosjektet. Forslag til bestemmelser: 1. Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for støyømfintlig bebyggelse i gul eller rød sone skal følges av egnethetsvurdering knyttet til støy. 2. Reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone må dokumentere gjennom støyfaglig utredning at støybestemmelsene tilfredsstilles. Planen skal vises som bebyggelsesplan dersom egnethetsvurderingen konkluderer med dette. Nødvendige skjermingstiltak skal være vist med plassering på kartet og med lengde/høyde i bestemmelsene. Alle skjermer skal vurderes estetisk. Reguleringsbestemmelser med konkret støynivå og rekkefølge for utbygging og avbøtende tiltak skal innarbeides. Rapport 4146-1 Side 8 av 17

3. Alle boligenheter skal ha privat uteplass med kvaliteter i samsvar med særskilte krav. Uteplassen kan være utformet som vinterhage (innglasset balkong). Støynivå på privat uteplass skal ikke overstige anbefalt støynivå. 4. Alle boligenheter skal ha tilfredsstillende adgang til felles uteareal med kvalitet i samsvar med særskilte krav. Hele arealet skal ha støynivå høyst som anbefalt støygrense. 5. Boliger som får støy over anbefalt støynivå på mest utsatte fasade, må lages gjennomgående, slik at de får en stille side. Mer enn halvparten av soverommene i hver bolig skal ha vindu mot stille side, med støy høyst tilsvarende anbefalt støynivå. 6. Det kan bygges boliger med støy opptil ca 15 db over anbefalt støygrense (som for vegtrafikkstøy betyr opp til ca L den =70 db), dersom luftkvaliteten i boligrom og på utearealer blir tilfredsstillende og kravene til innendørs støy i NS8175 kan tilfredsstilles. 7. Boliger med støy høyere enn 5 db over anbefalt støygrense, som for vegtrafikkstøy betyr over L den = 60 db, ved minst ett soverom eller én stue, skal ha balansert ventilasjon (etter at Teknisk Forskrift er revidert er det i praksis påbudt med balansert ventilasjon i alle nye boliger). (Dersom boliger blir tillatt med stuer eller soverom mot støysiden, må slike støyutsatte rom med solbelastning (vindu mot sør og vest) vanligvis utstyres med solavskjerming eller kjøling for at vinduene skal kunne holdes lukket). 8. Søknad om rammetillatelse for utbygging i gul eller rød sone må enten ha fått støyfaglig utredning i reguleringsplanen, eller ha fullt tilfredsstillende slik utredning som følge til rammesøknaden. Dersom den støyfaglige utredningen viser at saken har vesentlige avvik i forhold til kravene til støy, blir rammesøknaden avvist og saken må fremmes som plansak. På rammesøknadsnivå må i tillegg innestøy og andre støykrav etter NS8175 dokumenteres. 9. For fortettingsprosjekter gjelder at: tilfredsstillende felles uteareal inngår for prosjekter over 5 boliger, prosjektet har tilfredsstillende private uteplasser, og nye boliger har mer enn halvparten av soverommene på stille side. Støy fra anleggsarbeid i byggeprosjekt til eksisterende naboskap og tidlig innflyttede boliger skal utredes minst 3 måneder før byggestart. Tiltak som er økonomisk og teknisk rimelige for å overholde støygrensene for BA-arbeid i støyretningslinje T-1442 (kap 4) skal brukes ved utførelsen (metode, skjermende strukturer, arbeidstid, mv) og det skal varsles om støy i naboskapet etter rådene i retningslinjen. Dersom støybelastningen vil overskride anbefalte støygrenser for BA-arbeid i T-1442 med mer enn 5 db i mer enn 2 uker, skal det holdes samrådningsmøte med beboerne i god tid før anleggsstart. Her skal det informeres om framdrift i prosjektet og om hvordan utbygger/entreprenør skal kommunisere med naboene slik at det blir lettere for beboerne å leve med støyen. Rapport 4146-1 Side 9 av 17

REFERANSER 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442. Miljøverndepartementet, 26.1.2005 2 NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave 2005. 3 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 4 NoMeS, versjon 4. Kilde Akustikk. 2007. Rapport 4146-1 Side 10 av 17

VEDLEGG

VEDLEGG A. Trafikk på veglenker i prognoseår 2018. Lenkene er dokumentert i separat vedlegg i A0.pdf format. Lenke Nr Vk Vn Vnavn ÅDT-2018 Hastighet TA (%) vekst 1Ev 8sør 6500 80 8 2 Ev 8 8500 80 8 3 Ev 8 8500 70 8 4 Ev 8 mot rundkjør Rv 862 10400 80 8 5 Ev 8 Tromsøsundv 14300 50 8 6 Ev 8 Tromsøsundv 13000 60 8 7 Ev 8 Tromsøsundv 19500 50 7 8 Fv 53 Tromsøsundv 13000 60 10 9 Fv 53 Tromsøsundv 9100 60 10 10 Fv 53 Tromsøsundv 9100 50 10 11 Fv 53 Tromsøsundv 3300 50 10 12 Fv 53 Tromsøsundv 3300 60 10 13 Kv 60590 Anton Borschsv 2600 40 5 14 Kv 6400 Diamantv 2000 50 5 15 Kv 62370 Planetv 1300 40 5 16 Pv 98439 Tomasjordneset 1300 30 5 17 Pv 98458 Huseby avkjør 1300 30 5 18 Kv 61050 Evjev 1300 40 5 19 Kv 61050 Evjev -sør 1300 40 5 20 Ev 8 Rampe til T-brua 3900 50 10 21 Kv 62920 Solstrandv 13000 40 5 22 Kv 63500 Turistv - nord 5500 30 5 23 Kv 63200 Th.Widdingsv 2200 30 5 24 Kv 63500 Turistv 4200 30 5 25 Kv 63500 Turistv - sør 1300 30 5 26 Rv 862 Tromsøbrua, mv. 21000 50 4 15 % 31 Rv 858 2000 50 9 32 Rv 862 vest 2000 50 10 33 Rv 862 3900 50 10 34 Rv 862 6500 50 10 35 Rv 862 9100 50 10 36 Rv 862 mot Kvaløybrua 13000 50 10 37 Kv 90010 Kobbøyrv 1300 50 5 38 Kv 90000 Storelvbk 2000 30 5 39 Kv 81164 Blåselv 1300 30 5 40 Kv 81810 Kobbev 2600 30 5 41 Kv 81160 Blåmannsv 1300 30 5 42 Pv 98883 1300 30 5 43 Rv 863 mot Kvaløybrua 6500 50 6 44 Rv 863 4500 50 7 45 Rv 863 nord 2000 50 8 46 Kv 81751 Karveslettv 1300 30 5 47 Kv 81751 Karveslettv 1300 50 5 50 Rv 862 Kvaløybrua 19000 60 5 51 Rv 862 Kvaløybrua 20000 70 5 52 Rv 862 Langnes 20000 60 6 53 Fv 63 nord 23000 60 6 54 Fv 63 sør 18000 60 6 55 Rv 862 mot Ringv 23000 60 6 56 Rv 862 Erling Kj.v - vest 12000 60 6 57 Rv 862 Erling Kj.v - øst 23000 60 6 61 Kv Rypev 2600 30 5 62 Kv 14050 Heilov 9400 30 5 63 Kv 18550 Karlsøy 13000 30 5 64 Kv 43300 Ørnev 1300 30 5 65 Kv 30790 Ringv 10400 50 5 66 Kv 30790 Ringv 6200 50 5 67 Kv 30790 Ringv 6200 40 5 Rapport 4146-1 Side 12 av 17

VEDLEGG Lenke Nr Vk Vn Vnavn ÅDT-2018 Hastighet TA (%) vekst 68 Kv 30790 Ringv 6200 30 5 69 Kv 30790 Ringv 5200 30 5 70 Kv 30790 Ringv 3900 50 7 71 Kv 30790 Ringv 5200 60 8 72 Kv 12607 Årev 3900 30 5 81 Kv 30790 Ringv 5200 50 8 82 Kv 34550 Skattørv 7800 50 9 83 Kv 34550 Skattørv 13000 50 10 84 Kv 24525 Nordbyv 4600 50 5 85 Kv 2450 Bergv 1300 50 5 86 Kv 30790 Ringv 1300 50 5 87 Kv 24525 Nordbyv 2600 40 5 88 Kv 24525 Nordbyv 1300 30 5 89 Kv 37650 Stakkevollv 13000 50 10 91 Fv 59 Stakkevollv 19000 50 10 92 Kv 42198 Sykehusv 9100 50 7 93 Kv 5270 Klokkardgårdsbk 6500 30 7 94 Ev 8 Tunnel-Tromsøya 13000 50 7 95 Ev 8 Mellom tunnelrundkjør 32000 50 8 96 Rv 862 Tunnel - mot E8 9100 50 7 97 Kv 42580 Veslefrikkv 4300 30 5 100 Kv 37650 Stakkevollv - mot Breivika 19000 50 7 101 Kv 37650 Stakkevollv 19000 40 7 102 Kv 37650 Stakkevollv 15600 40 7 103 Kv 37650 Stakkevollv 15600 50 7 104 Kv 37650 Stakkevollv 15600 40 7 105 Kv 37650 Stakkevollv - sør 15600 50 7 106 Kv 13000 Hansjordnesg 13000 50 7 107 Kv 11450 Grøholtv 2600 30 5 108 Kv 7000 Damsv 3300 40 5 109 Kv 41052 Søren Z, m.fl 6900 30 5 111 Kv 20600 Kvaløyv 7800 50 7 112 Kv 20600 Kvaløyv 7800 50 7 113 Kv 20600 Kvaløyv 7800 50 7 114 Kv 40500 Strandv 7800 30 7 115 Kv 40500 Strandv 7800 30 7 116 Kv 40500 Strandv 7800 50 7 117 Kv 22000 Mellomv 1300 30 5 118 Kv 4000 Bjørnøygt, mv 1300 40 5 119 Kv 42600 Vesterliv 1300 30 5 120 Kv 31200 Røstbk 2600 30 5 121 Kv 32600 Senjav, m.fl. 1300 30 5 122 Kv 14900 Holtv m.fl 1300 30 5 123 Kv 195200 Kirkegårdsgt 8700 40 7 15 % 124 Kv 21200 Langnesv 10000 30 7 125 Kv 21200 Langnesv 10000 50 7 126 Kv 21200 Langnesv 10000 30 7 127 Kv 21200 Langnesv 10000 50 7 128 Kv 12100 Håkon 7.gt 2300 40 10 15 % 131 Kv 40500 Strandv 9000 50 5 132 Kv 40500 Strandv 10700 50 5 133 Kv 40500 Strandv 6500 50 5 Rapport 4146-1 Side 13 av 17

VEDLEGG Lenke Nr Vk Vn Vnavn ÅDT-2018 Hastighet TA (%) vekst 134 Kv 15500 Jens Ols.g 3500 50 5 135 Kv 22000 Mellomv 1900 30 5 136 Kv 22500 Musegt 1900 30 5 137 Rv 862 Tunneltilfart Polaria 9400 50 5 141 Kv 21600 Mackbr. M.fl 1100 30 5 15 % 142 Kv Th.Øiensgt m.fl 1600 30 33 15 % 143 Kv 27500 Pettersborggt 3000 30 25 15 % 144 Kv 27500 Pettersborggt 2000 30 20 15 % 145 Kv 37000 Sommerfeldtsg 3500 30 10 15 % 146 Kv 7000 Dramsv 2800 30 5 15 % 147 Kv 31500 St.Hanshaugen 2300 30 5 15 % 151 Rv 862 Tunneltilfart P.Bjørviksgt 9400 30 6 152 Rv 862 Storgt 11300 30 5 15 % 153 Kv 35000 Skippergt 4400 30 5 15 % 154 Kv F.Nansens plass 2500 30 5 15 % 155 Rv 862 Elvegt 4800 30 5 15 % 156 Rv 862 Skippergt 8600 30 5 15 % 157 Rv 862 Storgt 6900 30 5 15 % 158 Kv 38500 Storgt 5300 30 5 15 % 159 Kv 38500 Storgt 1400 30 5 15 % 160 Kv 35000 Skippergt 9800 30 10 15 % 161 Kv 35000 Skippergt 9000 30 10 15 % 162 Kv Havnegt 2500 30 33 15 % 163 Kv Kirkegt 1400 30 10 15 % 164 Kv Strandgt 2100 30 10 15 % 165 Kv Storgt 3500 30 10 15 % 166 Kv 10500 Fr.Langesgt 4500 30 17 15 % 167 Kv 20040 Kongsbakken 9800 30 10 15 % 171 Kv Nordre Tollbodg 900 30 5 15 % 172 Kv Nordre Tollbodg 5200 30 5 15 % 173 Kv Bispegt 8600 30 5 15 % 174 Kv Bispegt 8600 30 5 15 % 175 Kv Bispegt 5700 30 5 15 % 176 Kv Tunnelinnfart P-hus Fjellet (Grønn 5500 30 5 15 % 181 Kv 11500 Grønnegt 4600 30 10 15 % 182 Kv 11500 Grønnegt 13800 30 5 15 % 183 Kv 11500 Grønnegt 9200 30 5 15 % 184 Kv 43000 Vestregt 3400 30 5 15 % 185 Kv 43000 Vestregt 2400 30 5 15 % 186 Kv 43000 Vestregt 4300 30 5 15 % 187 Kv 40000 Strandskillet 6900 30 5 15 % 188 Kv 38500 Storgt 3500 30 5 15 % 152 lenker totalt 47 lenker med + 15% Rapport 4146-1 Side 14 av 17

VEDLEGG B. Eksempel på støysonekart for ytterdel av kommunen i nordøst Kartutsnitt ved Fv 53 Tromsøsundvegen Støysonekart etter T-1442. Gul sone: L den = 55-65 db Rød sone: L den over 65 db Støyen er vist 4 m over terreng, ved trafikkprognose for 2018. Ytterligere forklaringer er gitt i kap. 6. Rapport 4146-1 Side 15 av 17

VEDLEGG C. Eksempel på støysonekart for del av Tromsø sentrum Støysonekart etter T-1442. Gul sone: L den = 55-65 db Rød sone: L den over 65 db Støyen er vist 4 m over terreng, ved trafikkprognose for 2018. Kartet kan bare brukes til oversikt. Yttergrensene for gul og rød sone oversendes oppdragsgiver digitalt for innlegging på kommuneplankartet, der sonene kan leses med ønsket oppløsning. Ytterligere forklaring, se kap 6. Rapport 4146-1 Side 16 av 17

Vegtrafikkstøy i Tromsø. Støysoner etter T-1442 VEDLEGG D D. Støysonekart Tromsø 7739000 7738000 7737000 Støysonekart etter T-1442. 7736000 Gul sone: Lden = 55-65 db Rød sone: Lden over 65 db 7735000 Støyen er vist 4 m over terreng, ved trafikkprognose for 2018. 7734000 7733000 7732000 Kartet kan bare brukes til grov oversikt. Yttergrensene for gul og rød sone oversendes oppdragsgiver digitalt for innlegging på kommuneplankartet, der sonene kan leses med ønsket oppløsning. Ytterligere forklaring, se kap 6. 7731000 7730000 7729000 Rutestørrelse 1x 1 km. 7728000 7727000 645000 646000 Rapport 4146-1 647000 648000 649000 650000 Side 651000 17 av 17 652000 653000 654000 655000 656000 657000 658000