NOTAT 5737-1 1:14 Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2011-05-05 1 12385/20003683/D1103173.doc Deres dato Arkiv Deres ref 2010-12-06 110174 Og Arkitekter as Postboks 1809, Nordnes 5816 BERGEN Att.: Jorunn Nygaard UTARBEIDET AV Edvard Falch KONTROLLERT AV Kjell Olav Aalmo NORHEIMSUND NYE BARNESKOLE. AKUSTIKK INNHOLD: GRUNNLAG... 1 Begreper... 2 Teknisk forskrift... 2 Forutsetninger... 2 Metode... 2 LYDKRAV... 3 Undervisningsrom og Personalrom... 3 Undervisningsarealer... 3 Kontorer... 3 Spesielle kontorer... 4 Møterom... 4 Fellesareal, Korridor,Trapperom... 4 KONSTRUKSJONER... 5 GRUNNLAG Kilde Akustikk AS er akustisk rådgiver for prosjektering vedr. Norheimsund nye barneskole. Dette notatet vurderer akustiske forhold generelt i bygget. Akustikk i musikkavdelingen i Musikkavdelingen, rom 136-139, er særskilt behandlet i notat 5704-1. Foreliggende notat gir føringer til videre detaljprosjektering i PG og innholder følgende: Tallfestede lydkrav for lydisolasjon, etterklangstid og bakgrunnsstøy Konstruksjonsløsninger som imøtekommer lydkravene Detaljer. Kritiske punkter Det presiseres at lydnivå fra tekniske installasjoner er summen av lyd overført hhv. via bygningskropp og via kanaler. Sistnevnte bidrag er RIV s ansvar, og omfatter dimensjonering av lydfeller og nødvendig tetting ved gjennomføringer. Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A www.kilde.no Telefon 47 47 85 00 Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks 47 47 85 01 5892 Bergen NO 942 878 8 MVA
Notat 5737-1 2011-05-05 2:14 Begreper Følgende lydtekniske begreper benyttes i dette notatet: R w Feltmålt lydreduksjonstall (db). (Luftlydisolasjon for skillekonstruksjon, inkl. flankelyd) R w Lab.målt lydreduksjonstall (db). (Luftlydisolasjon for dør og vindu) L n,w Feltmålt trinnlydnivå (db). (Trinnivå fra naborom, inkl. flankelyd) ΔL w Trinnlydnivåreduksjon (db) etter ISO 717-4 T L AF,maks Etterklangstid (s) i oktavbånd (Hz). A-veid maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner Teknisk forskrift TEKnisk forskrift 2007 skal legges til grunn for prosjekteringen. TEK er en funksjonsforskrift uten nominelle tallkrav til lydforhold. TEK henviser således til NS 8175 mht grenseverdier for vanlig forekommende lydforhold. Minstekrav i TEK ansees tilfredsstilt når lydklasse C i 8175 overholdes. For Norheimsund nye barneskole legges generelt NS 8175:2008, kap. 6 (Skoler) og kap. 10 (Kontorer), lydklasse C, til grunn. Forutsetninger Metode Vurderingsmetoder Særmøte med ARK 02.02. og 30.03.2011 Arkitekttegninger pr. 30.03.2011 Oversikt eksisterende og nye dekketyper og tykkelser pr. 02.02.11 Oversikt over himlingshøyder/ -hulrom pr. 02.02.11 (dwg-tegninger) Svar på spørsmål 03.12.10 fra RIAK, jf. e-post 27.01.11 fra ARK Tekniske installasjoner: Tegninger og lyddata fra RIV, jf. e-poster 11.3.11 og 16.3.11 Generelt legges Byggforsk sine anbefalinger til grunn for vurderingene, supplert med egne og andres dokumenterte erfaringer/målinger. Støy fra tekniske installasjoner og beregning av etterklangstid skal ta utgangspunkt i dokumenterte leverandørdata for hhv. teknisk utstyr og materialer. Beregning av lydreduksjonstall og trinnlydnivå er basert på EDB-programmet BASTIAN, supplert med Byggforsks metoder. Beregning av etterklangstid er basert på Sabines metode i møblerte rom Usikkerheter Beregningsresultater for lydreduksjonstall, trinnlydnivå og lydnivå kan regnes ha usikkerhet ±3 db. Dvs. at for å garantere at grenseverdier overholdes må beregningsresultatet ligge 3 db på den sikre siden. For lydnivå fra tekniske installasjoner kommer i tillegg evt. usikkerhet mht. leverandørdata. Konstruksjonsløsninger som beskrives og forutsettes i denne rapporten gir lydforhold som beregningsmessig er (minst) 3 db bedre TEK lydkrav der annet ikke er eksplisitt anmerket,
Notat 5737-1 2011-05-05 3:14 LYDKRAV I dette kapitelet gjengis lydkrav i ulike rom- og arealtyper med utgangspunkt i formelle minstekrav etter TEK v/ns 8175, lydklasse C. Påfølgende kapitel (KONSTRUKSJONER) viser prinsippløsninger for konstruksjoner og detaljer som tilfredsstiller lydkravene. Ved kontroll av valgte konstruksjoner og forslag til løsninger, er det tatt høyde for beregnings- og vurderingsusikkerheter. Undervisningsrom. Personalrom Mat og helse, Formingsrom, Grupperom, VilVite, Pauserom, Teamrom Luftlydisolasjon Trinnlydisolasjon Etterklangstid Bakgrunnsstøy Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon uten dør: Minst 48 db Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon med dør: Minst 35 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra undervisningsrom/-areal: Høyst 63 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra fellesgang/korridor med dørforbindelse: Høyst 58 db Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Høyst 0,6 s Maksimalt lydnivå (L A,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 30 db Undervisningsarealer Baser, SFO, Aktivitetsrom Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon uten dør: Minst 48 db Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon med dør: Minst 35 db Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra undervisningsrom/-areal: Høyst 63 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra fellesgang/korridor med dørforbindelse: Høyst 58 db Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Høyst 0,4 s Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 30 db Kontorer Cellekontor Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon uten dør: Minst 37 db Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon med dør: Minst 24 db Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra møterom, kontorer og fellesarealer: Høyst 63 db
Notat 5737-1 2011-05-05 4:14 Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Høyst 0,8 s Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 40 db Spesielle kontorer Rektor, Spes.ped., Helsesøster ( = rom med behov for konfidensielle samtaler) Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon uten dør: Minst 48 db Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon med dør: Minst 34 db Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra møterom, kontorer, undervisning og fellesarealer: Høyst 63 db Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Høyst 0,8 s Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 40 db Møterom Møterom, Arbeid/hvilerom Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon uten dør: Minst 44 db Lydreduksjonstall (R w ) for skillekonstruksjon med dør: Minst 34 db Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra møterom, kontorer, undervisning: Høyst 63 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra fellesareal/korridor: Høyst 58 db Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Høyst 0,8 s Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 40 db Fellesareal. Korridor. Trapperom Etterklangstid Etterklangstid (T) i korridor og fellesareal i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Høyst 0,9 s Etterklangstid (T) i trapperom i hvert oktavbånd 500 2000 Hz: Høyst 1,3 s Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) i fellesareal fra tekniske installasjoner: Høyst 40 db
Notat 5737-1 2011-05-05 5:14 KONSTRUKSJONER Vedlegg (påfølgende sider) viser prinsippløsninger for konstruksjoner og detaljer som tilfredsstiller lydkravene i forrige kapitel. Ved kontroll av valgte konstruksjoner og forslag til løsninger, er det tatt høyde for beregnings- og vurderingsusikkerheter. Lydkravene er inntegnet på gjeldende plantegninger pr. 30.03.11. Notatet er et underlag til prosjekteringsgruppen for beskrivelse av vegger, dører, belegg og himlinger. Generelt: Vegger: 1. Bare konstruksjoner med lydkrav er vist. Konstruksjoner uten fargekode har ingen lydkrav. 2. Kravene på plantegninger er minimumskrav. ARK tar utgangspunktet i disse og lager en rasjonell og produksjonsvennlig plan. 3. Lydkravene for vegger er gitt som feltmålt lydreduksjonstall (R w ), jf veggtabeller fra produsent (f.eks Gyproc). 4. Vegger med feltmålt lydreduksjonstall (R w ) over 40 db må føres opp til etasjeskiller. Vegger under 40 db må utstyres med skjørt over himling. Skjørtet skal ha like godt reduksjonstall som veggen for øvrig. 5. For vegger med dører er det veggfeltets separate feltmålte lydreduksjonstall (R w ) som er angitt. Glassfelt Dører: Gulv: 6. For vegger med glassfelt er det veggens samlede feltmålte lydreduksjonstall (R w ) som er angitt. Glassfeltets lab.målte lydreduksjonstall (R w ) må ikke ligge mer enn 2 db under det samlede veggkravet som er vist på plantegningene. 7. Separat lydkrav til glassfelt i eksisterende vegger er angitt som feltmålt lydreduksjonstall (R w ). Glassfeltets lab.målte lydreduksjonstall (R w ) må minst tilsvare lydkravet som er vist på plantegningene. 8. Dørkrav er gitt som laboratoriemålt lydreduksjonstall R w (db). R w = 28 db, db og 43 db tilsvarer Lydklasser hhv. 25 db, 30 db og 40 db etter NS 3150. 9. Mobilvegger regnes som dør. Lydkravet er gitt som laboratoriemålt lydreduksjonstall R w (db). 10. Beleggstyper: Generelt linoleum+korkment. Unntak: Skifer i torg, tregulv i formingsrom, gummibelegg i garderober. 11. Splitt i påstøp 1. etg.: Splitten må gå fra vegg til vegg, helt ned til isolasjonssjiktet. Splitt for nye gulv skal være 20 mm. Splitt for eksisterende gulv kan sages opp med ca. 3 mm blad. Fuger forsegles med elastisk fugemasse. Dersom det er nødvendig forbinde påstøp under skyvedører på begge sider av splitten for å unngå svank, må evt dybler være lydisolerende og ikke overføre vibrasjoner 12. Lydisolerende plate på undersiden av dekke: Dette er anvist i 67-bygget og for HD200-dekker over basearealer, for å klare krave til trinnlydnivå. Lydabsorberende himling kommer under
Notat 5737-1 2011-05-05 6:14 Himlinger: denne platen. Alternativt kan benyttes kombinasjonsplater med gips+porøsplate, f.eks Ecophon Master Alpha. Disse gir nødvendig lydisolasjon og lydabsorpsjon i samme produkt. 13. Vedr. materialvalg: Brukt effektive perforerte plater (f.eks Gyptone Quattro 20) der krav tilfredsstilles uten veggabsorpsjon i tillegg. I baserom, formingsrom og SFO er etterklangskravet 0,4 s. Uten veggtiltak må porøse plater benyttes. Alternativ med perf. plater trenger ca. 10 m 2 veggabsorpsjon med porøse plater (20 mm direkte montert) i tillegg. (Øvre del av vegg, mot himling). 14. Perforert plate: Brukt Gyptone Quattro 20 med akustikkduk. Likeverdige plater kan benyttes. Perforerte plater må ha min. 50 mm hulrom mot uk. dekke. 15. Perforerte plater med 200 mm hulrom (eller mer) kan erstattes av porøse plater 20-40 mm med samme hulrom. Porøse plater med 45 mm hulrom kan erstattes av 40 mm porøse plater, direkte montert.
Notat 5737-1 2011-05-05 VEGGER - Plan 1 VEGGER Inkl. veggskjørt (minstekrav) Lydkrav R w (db, felt) Påforing 75 mm m/50 mm min.ull 48 44 37 30 Notat 5704-1
Notat 5737-1 2011-05-05 VEGGER - Plan 2 VEGGER (minstekrav) Lydkrav R w (db, felt) Notat 5704-1 Påforing 75 mm m/50 mm min.ull 48 44 37 30
Notat 5737-1 2011-05-05 DØRER Plan 1 DØRER (inkl. mobilvegger) 28 43 Lydkrav R w (db, lab) 28 43 (= Lydklasse 25 db) (= Lydklasse 30 db) (= Lydklasse 40 db) Notat 5704-1 Vedr. Baserom med dørforbindelse: Hvis lydisolasjon for dør mellom baserom økes til fra db til 43 db, må tilhørende dørvegger oppgraderes: 1) nye skillevegger fra 37 db til 48 db og 2) eksisterende vegger utfores. 43
Notat 5737-1 2011-05-05 DØRER Plan 2 DØRER (inkl. mobilvegger) 28 43 Lydkrav R w (db, lab) 28 43 (= Lydklasse 25 db) (= Lydklasse 30 db) (= Lydklasse 40 db) 28 28 28 28 43 Notat 5704-1 Vedr. Baserom med dørforbindelse: Hvis lydisolasjon for dør mellom baserom økes til fra db til 43 db, må tilhørende dørvegger oppgraderes: 1) nye skillevegger fra 37 db til 48 db og 2) eksisterende vegger utfores. Vedr. kontorer for konfidensielle samtaler (Rektor og Spes.ped): Hvis lydisolasjon for dør mellom slike rom og korridor økes til fra db til 43 db, må tilhørende dørvegger oppgraderes: 1) nye skillevegger fra 37 db til 48 db og 2) eksisterende vegger utfores, jf. Helsesøster/Venterom (plan 1)
Notat 5737-1 2011-05-05 GULV Plan 1 GULVFLATE (minstekrav) Notat 5704-1 SPLITT i ny og eksisterende påstøp. Dersom det er nødvendig forbinde påstøp under skyvedører på begge sider av splitten for å unngå svank, må evt dybler være lydisolerende og ikke overføre vibrasjoner. Lineum m/korkment eller gummibelegg, begge med trinnlydnivåreduksjon ΔL w minst 14 db, jf. ISO 717-4
Notat 5737-1 2011-05-05 GULV Plan 2 GULVFLATE (minstekrav) Linoleum m/korkment eller gummibelegg, begge med trinnlydnivåreduksjon ΔL w minst 14 db, jf. ISO 717-4. Notat 5704-1 Som over, men i tillegg må undersiden av dekket (himling plan 1) lektes ned 48 mm, med 1x13 mm gips og 50 mm mineralull. Uten slik nedlekting må belegget ha trinnlydnivåreduksjon ΔL w 18 db. Tregulv, som må ligge på et trinnlyddempende underlag med trinnlydnivåreduksjon ΔL w minst 14 db, f.eks 2-3 mm PEmatte.
Notat 5737-1 2011-05-05 HIMLING Plan 1 HIMLINGER (minstekrav) Perforerte plater med akustikkduk, hulrom minst 45 mm. (Gyptone Quattro 20 eller likeverdig). Notat 5704-1 Perforerte plater med akustikkduk, hulrom minst 200 mm. (Gyptone Quattro 20 eller likeverdig). Hygienehimling 20 mm, hulrom minst 200. Porøs plate min. 20 mm i systemhimling med hulrom minst 200 mm Porøs plate 40 mm direkte montert (uten hulrom). Under trapperepos: 20 mm direkte montert er OK. Enten 20 mm plate med 100 hulrom eller 40 mm plate med 50 mm hulrom, pga. redusert dekkehøyde.
Notat 5737-1 2011-05-05 HIMLING Plan 2 HIMLINGER (minstekrav) Perforerte plater med akustikkduk, hulrom minst 45 mm. (Gyptone Quattro 20 eller likeverdig). Notat 5704-1 Perforerte plater med akustikkduk, hulrom minst 200 mm. (Gyptone Quattro 20 eller likeverdig). Hygienehimling 20 mm, hulrom minst 200. Porøs plate min. 20 mm i systemhimling med hulrom minst 200 mm Porøs plate 40 mm direkte montert (uten hulrom). Under trapperepos: 20 mm direkte montert er OK.
NOTAT 5704-1 1:14 Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2011-05-05 1 12385/20003683/D1103136.doc Deres dato Arkiv Deres ref 110174 Og Arkitekter as Postboks 1809, Nordnes 5816 BERGEN Att.: Jorunn Nygaard UTARBEIDET AV Edvard Falch KONTROLLERT AV Kjell Olav Aalmo Vedr.: Norheimsund nye barneskole. Musikkavdeling og bibliotek. Akustikk GRUNNLAG... 1 Begreper... 2 Teknisk forskrift... 2 Forutsetninger... 2 Metode... 2 LYDKRAV... 2 Lydrom (137-139)... 3 Musikkrom (136)... 3 Samlingsrom (135)... 4 Bibliotek (228)... 5 KONSTRUKSJONER... 7 A. Vegg, dør og vindu, plan 1 og 2... 8 B. Dekker, plan 1 og 2... 10 C. Lydabsorberende himling og vegg, plan 1 og 2... 12 D. Snitt... 14 GRUNNLAG Kilde Akustikk AS er akustisk rådgiver for prosjektering vedr. Norheimsund nye barneskole. Dette notatet vurderer akustiske forhold i Musikkavdelingen, rom 136-139. Akustiske forhold for resten av prosjektet blir behandlet i eget notat. Foreliggende notat gir føringer for videre beskrivelser i prosjekteringsgruppen og innholder følgende: Tallfestede lydkrav for lydisolasjon, etterklangstid og bakgrunnsstøy Konstruksjonsløsninger som imøtekommer lydkravene Detaljer. Kritiske punkter Det presiseres at lydnivå fra tekniske installasjoner er summen av lyd overført hhv. via bygningskropp og via kanaler. Sistnevnte bidrag er RIV s ansvar. For lydrommene 137-139 må kanaler og kabler føres mellom himling og etasjeskiller. Nødvendige lydfeller for å unngå overhøring dimensjoneres av RIV. (Jf. s.3) Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A www.kilde.no Telefon 47 47 85 00 Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks 47 47 85 01 5892 Bergen NO 942 878 8 MVA
Notat 5704-1 2011-05-05 2:14 Begreper Følgende lydtekniske begreper benyttes i dette notatet R w Feltmålt lydreduksjonstall (db). (Luftlydisolasjon for skillekonstruksjon, inkl. flankelyd) R w Lab.målt lydreduksjonstall (db). (Luftlydisolasjon for dør og vindu) L n,w Feltmålt trinnlydnivå (db). (Trinnivå fra naborom, inkl. flankelyd) ΔL w Trinnlydnivåreduksjon (db) etter ISO 717-4 T L AF,maks Etterklangstid (s) i oktavbånd (Hz). A-veid maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner Teknisk forskrift TEKnisk forskrift 2007 skal legges til grunn for prosjekteringen. TEK er en funksjonsforskrift uten nominelle tallkrav til lydforhold. TEK henviser således til NS 8175 mht grenseverdier for vanlig forekommende lydforhold. Minstekrav i TEK ansees tilfredsstilt når lydklasse C i 8175 overholdes. For Norheimsund nye barneskole legges generelt NS 8175:2008, kap. 6 (Skoler) lydklasse C til grunn. Forutsetninger Arkitekttegninger pr. 30.03.2011 Særmøte med ARK 02.02 og 30.03.2011. Merknader 01.02.2011 fra Musikk/drama-gruppa ved skolen Metode Vurderingsmetoder Generelt legges Byggforsk sine anbefalinger til grunn for vurderingene, supplert med egne og andres dokumenterte erfaringer/målinger. Støy fra tekniske installasjoner og beregning av etterklangstid tar utgangspunkt i dokumenterte leverandørdata for hhv. teknisk utstyr og materialer. Beregning av lydreduksjonstall og trinnlydnivå er basert på EDB-programmet BASTIAN, supplert med Byggforsks metoder. Beregning av etterklangstid er basert på Sabines metode i møblerte rom Usikkerheter Beregningsresultater for lydreduksjonstall, trinnlydnivå og lydnivå kan regnes ha usikkerhet ±3 db. Dvs. at for å garantere at grenseverdier overholdes må beregningsresultatet ligge 3 db på den sikre siden. For lydnivå fra tekniske installasjoner kommer i tillegg evt. usikkerhet mht. leverandørdata. Konstruksjonsløsninger som beskrives og forutsettes i denne rapporten gir lydforhold som beregningsmessig er (minst) 3 db bedre TEK lydkrav der annet ikke er eksplisitt anmerket, LYDKRAV I dette kapitelet gjengis lydkrav med utgangspunkt i formelle minstekrav etter TEK v/ns 8175, lydklasse C. Der NS 8175 ikke er dekkende er det brukt anbefalinger i Byggforsk 527.315 Lydregulering av studioer, kontrollrom og lytterom. Dette gjelder spesielt for etterklangstid i lydrommene 137-139.
Notat 5704-1 2011-05-05 3:14 Vedlegg A-D viser prinsippløsninger for konstruksjoner og detaljer som tilfredsstiller lydkravene. Ved kontroll av valgte konstruksjoner og forslag til løsninger, er det tatt høyde for beregnings- og vurderingsusikkerheter. Lydrom (137-139) Lydisolasjonen mellom ulike lydrom og naborom er i utgangspunktet dimensjonert etter minstekrav til musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverk etc etter NS 8175. Dersom disse kravene skal etterfølges mellom lydrommene innbyrdes, og mot musikkrom, kan det ikke være vinduer eller dører i skilleveggene uten bruk av sluser. Slike vil ta plass og er ikke lagt inn i lydkonseptet. Lydisolasjonen mellom ulike lydrom innbyrdes og mot og 136 musikkrom er derfor dimensjonert etter krav til enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter etter NS 8175. Lydrommene er laget som separate bokser (eskeløsning) som ikke skal ha strukturell kontakt med nabokonstruksjoner. Detaljer mot omliggende flater er avgjørende. Elektro og ventilasjon: Det er en fordel om kanaler og installasjoner føres inn mellom etasjeskiller og himling, med separate føringer og kanaler til hvert lydrom. Dersom man kan styre ventilasjonen til lydrommene fra for eksempel kontrollrommet, kan man stanse ventilasjonen når støy må unngås. Man kan dermed unngå å installere et kostnadskrevende, støydempet anlegg. Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) mellom lydrom innbyrdes: Minst 60 db. Lydreduksjonstall (R w ) mot musikkrom: Minst 60 db Lydreduksjonstall (R w ) mot bibliotek: Minst 70 db Lydreduksjonstall (R w ) mot fellesarealer uten dørforbindelse: Minst 70 db Lydreduksjonstall (R w ) mot fellesarealer med dørforbindelse: Minst 55 db Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra vertikalt og horisontalt beliggende rom: Høyst 53 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra fellesgang/korridor med dørforbindelse: Høyst 58 db Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Rundt 0,4 s Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 25 db Det skal ikke være spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Bedømmelse gjøres etter vedlegg A i NS 8175. Musikkrom (136) Lydisolasjonen mellom musikkrom og naborom er i utgangspunktet dimensjonert etter minstekrav til musikkrom. (NS 8175). Krav til etterklangstid er et kompromiss mellom ønske om et livlig musikkrom og en død scene. Når scenen inngår i musikkrommet må det også være en etterklangstid tilpasset undervisning.
Notat 5704-1 2011-05-05 4:14 Mobilveggen mot samlingsrom vil neppe klare det formelle kravet til lydisolasjon mellom undervisningsrom. For mobilveggen er det derfor satt krav som mot fellegang/korridor med dørforbindelse etter NS 8175. Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) mot lydrom: Minst 60 db Lydreduksjonstall (R w ) mot samlingsrom: Minst 50 db Lydreduksjonstall (R w ) mot bibliotek: Minst 60 db Lydreduksjonstall (R w ) mot fellesarealer med dørforbindelse: Minst 50 db Dobbel dør i dobbel vegg er nødvendig. Enkel dør med lab.målt lydreduksjonstall (R w ) 43 db, montert i enkel vegg, gir feltmålt lydreduksjonstall (R w ) høyst 45 db. Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra vertikalt og horisontalt beliggende rom: Høyst 53 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra fellesgang/korridor med dørforbindelse: Høyst 58 db Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Rundt 0,8 s Scene inngår i musikkrommet når mobilvegg mot samlingsrommet er lukket. Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 25 db Det skal ikke være spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Bedømmelse gjøres etter vedlegg A i NS 8175. Samlingsrom (135) Lydisolasjonen mellom samlingsrom og naborom er i utgangspunktet dimensjonert etter minstekrav til større undervisningsrom/auditorier. (NS 8175). Krav til etterklangstid er et kompromiss mellom ønske om et livlig musikkrom og et dempet rom for tale / bruk av PA-anlegg. Etterklangstiden vil variere noe avh. av teppebruk og amfiposisjon (se under). Mobilveggen mot musikkrom vil neppe klare det formelle kravet til lydisolasjon mellom undervisningsrom. For mobilveggen er det derfor satt krav som mot fellegang/korridor med dørforbindelse etter NS 8175. Med fullt samlingsrom og bruk av scene kan etterklangstiden i musikkrommet være lengre enn i samlingsrommet. Musikkrommet er med åpen mobilvegg (scenebruk) akustisk koblet med samlingsrommet. (Moltonteppene rundt scenen har ikke lydisolerende egenskaper). Den lengre etterklangstiden i musikkrommet kan gi en uønsket forlengelse av etterklangen i samlingsrommet. Dersom brukererfaringer i ferdig bygg tilsier at dette er et problem, kan det ettermonteres lydisolerende tepper bak moltonteppene rundt scenen.
Notat 5704-1 2011-05-05 5:14 Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) mot musikkrom: Minst 50 db Lydreduksjonstall (R w ) mot bibliotek: Minst 55 db Lydreduksjonstall (R w ) mot fellesarealer med dørforbindelse: Minst 50 db Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra musikkrom: Høyst 48 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra fellesgang/korridor med dørforbindelse: Høyst 53 db Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Rundt 0,8-0,9 s. Forutsetninger: Uten scene. Lukket mobilvegg mot musikkrommet. Se kommentarer over vedr. etterklangstid ved scenebruk. Uten moltontepper på veggene. Etterklangstiden blir noe lavere ved nedblending med tepper på sidevegger Uttrukket amfi. Forutsatt lett polstret. Etterklangstiden blir noe høyere med amfiet inntrukket. Gulv med elever gir omtrent samme etterklangstid som tomt rom med amfi uttrukket. Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L AF,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 25 db Det skal ikke være spesielt forstyrrende komponenter i støyen. Bedømmelse gjøres etter vedlegg A i NS 8175. Bibliotek (228) Lydisolasjonen mellom ulike bibliotek og naborom er i utgangspunktet dimensjonert etter minstekrav til undervisningsrom - med hensyn til personer med nedsatt syn og hørsel. (NS 8175). Luftlydisolasjon Lydreduksjonstall (R w ) mot lydrom, musikkrom og samlingsrom styres av respektive krav for disse rommene, se foran. Lydreduksjonstall (R w ) mot undervisningsrom/grupperom: Minst 48 db Lydreduksjonstall (R w ) mot fellesarealer med dørforbindelse: Minst 35 db Trinnlydisolasjon Trinnlydnivå (L n,w ) fra horisontalt beliggende undervisningsrom: Høyst 63 db Trinnlydnivå (L n,w ) fra fellesgang/korridor med dørforbindelse: Høyst 58 db
Notat 5704-1 2011-05-05 6:14 Etterklangstid Etterklangstid (T) i hvert oktavbånd 125 2000 Hz: Høyst 0,6 s Det forutsettes bidrag til samlet lydabsorpsjon fra bokreoler/-hyller. Bakgrunnsstøy Maksimalt lydnivå (L A,maks ) fra tekniske installasjoner: Høyst 30 db
Notat 5704-1 2011-05-05 Konstruksjoner KONSTRUKSJONER Vedlegg A-D (påfølgende sider) viser prinsippløsninger for konstruksjoner og detaljer som tilfredsstiller lydkravene i forrige kapitel. Ved kontroll av valgte konstruksjoner og forslag til løsninger, er det tatt høyde for beregnings- og vurderingsusikkerheter.
Notat 5704-1 2011-05-05 Vedlegg A A. Vegg, dør og vindu, plan 1 og 2 PLAN 1 (ikke i målestokk) Mobilvegg med lab.målt lydreduksjonstall (R w) minst 55 db. Evt. veggskjørt over mobilvegg skal ha minst samme lydreduksjonstall som mobilveggen. 2 dører (med lab.målt R w-krav hhv 28 og db) i separate rammer nødvendig for å klare lydkrav til musikkrom og samlingsrom. 55 Utforet frittstående vegg 70+20 mm: 2x13 mm gipsplater + 70 mm stålstender m/ 70 mm isolasjon + 20 mm luft 28 Vindusfelt maks 10% av skillevegg: Doble vinduer i separate rammer: Vindu 1: lab.målt lydreduksjonstall (R w) minst 40 db Vindu 2: Enkeltglass 8 mm Hulrom 200 mm mellom vindu 1 og 2. Karmabsorpsjon, se Dører 55 Dobbel vegg, separate stendre, 3+3 platelag, 100 + 100 mm isolasjon: (100/100 303 M200). Luftspalt 20 mm mellom stendre. 28 38 38 38 Dører med lab.målt lydreduksjonstall (R w) minst +38 db. Doble dører monteres i separate rammer med mellomliggende karmabsorbent, se prinsippdetalj fra Byggforsk 527.315: 38 38 38 38
Notat 5704-1 2011-05-05 Vedlegg A PLAN 2 (ikke i målestokk) Dør med lab.målt lydreduksjonstall (R w) minst db. (Tilsvarer Lydklasse 30 db etter NS 3150) Vindusfelt maks 20% av skillevegg: Doble vinduer i separate rammer: Vindu 1: lab.målt lydreduksjonstall (R w) minst 40 db Vindu 2: Enkeltglass 8 mm Hulrom 200 mm mellom vindu 1 og 2. Karmabsorpsjon, se Dører, plan 1. Vindu med lab.målt lydreduksjonstall (R w) minst db.
Notat 5704-1 2011-05-05 Vedlegg B B. Dekker, plan 1 og 2 PLAN 1 (ikke i målestokk) Stiplede linjer indikerer splitt i påstøp (20 mm) i samsvar med prinsippskisse fra Byggforsk 524.305: Dersom det er nødvendig forbinde påstøp under skyvedører på begge sider av splitten for å unngå svank, må evt dybler være lydisolerende og ikke overføre vibrasjoner.
Notat 5704-1 2011-05-05 Vedlegg B PLAN 2 (ikke i målestokk) Påstøp 50 mm på HD320. Belegg med trinnlydforbedringstall (ΔL w) minst 17 db på hele dekket. HD320 + 50 mm Plasstøpt
C. Lydabsorberende himling og vegg, plan 1 og 2 a PLAN 1 (ikke i målestokk) Notat 5704-1 2011-05-05 Vedlegg C Grønt areal: a) Over sceneområdet: 50 % med perforerte gipsplater a med akustikkduk og 50 % med13 mm ikke-perforerte (glatte) gipsplater. Hulrom minst 48 mm til uk dekke, Tung steinullplate i hele hulrommet. Perforerte og glatte plater fordeles jevnt arealet. b) Utenom sceneområdet: Fast gipsplate (1 x 13 mm) nedlektet 48 mm fra dekket med isolasjon i hulrom. (Lydisolasjon) + 50/50 underliggende perforerte a og glatte gipsplater, som beskrevet over sceneområdet. Hulrom minst 48 mm til uk plate. Fast gipsplate (1 x 13 mm) nedlektet 48 mm fra dekket med isolasjon i hulrom. (Lydisolasjon) + Underliggende perforerte gipsplater a med akustikkduk, b=600 mm, mot vegg. Hulrom minst 48 mm til uk plate. 2x13 mm frittspennende platelag, evt opphengt med vibrasjonsdempere (må evt dimensjoneres). Hulrom mot dekket 100 mm, med mineralull. + Perforerte gipsplater a med akustikkduk. Hulrom minst 48 mm til uk. plate). Bassabsorbent på skråvegg, f.eks som spaltevegg med hulrom og mineralull: Kan enten være en loddvegg fra himling til gulv (som gir varierende dybde), eller en skrå spaltevegg. Prinsippeksempler etter Byggforsk 527.315: Utforming må vurderes nærmere når prinsippvalg (skrå el. loddrett vegg) er foretatt. a Vedr. perforerte plater: Beregningene har generelt lagt til grunn Gyptone Quattro 20. Andre plater med lignende absorpsjonsfaktorer (63-4000 Hz) kan også brukes.
Notat 5704-1 2011-05-05 Vedlegg C PLAN 2 (ikke i målestokk) Perforerte gipsplater a med akustikkduk. Hulrom minst 48 mm til vegg. Platene monteres fra ok stolrygg til uk himling. Perforerte gipsplater a med akustikkduk. Overliggende 100 mm mineralullplate i hulrommet. Glatte (uperforerte) gipsplater Overliggende 100 mm mineralullplate i hulrommet. Perforerte gipsplater a med akustikkduk. Hulrom minst 48 mm til uk. tak).
Notat 5704-1 2011-05-05 Vedlegg D D. Snitt Perforerte gipsplater a med akustikkduk. Hulrom minst 48 mm til uk. dekke). Belegg med trinnlydforbedringstall (ΔL w) minst 17 db på hele dekket. (Blått) + Påstøp 50 mm på HD320. (Sort) 2x13 mm frittspennende platelag, evt opphengt med vibrasjonsdempere (må evt dimensjoneres). Hulrom mot dekket 100 mm, med mineralull. (Rødt) + Perforerte gipsplater a med akustikkduk. (Oransje) Hulrom minst 48 mm til uk. plate). Over sceneområdet: 50 % med perforerte gipsplater a med akustikkduk og 50 % med13 mm ikke-perforerte (glatte) gipsplater. Hulrom minst 48 mm til uk dekke, Tung steinullplate i hele hulrommet. Perforerte og glatte plater fordeles jevnt arealet. Dobbel vegg, separate stendre, 3+3 platelag, 100 + 100 mm isolasjon: (100/100 303 M200). Luftspalt 20 mm mellom stendre. Splitt i påstøp (20 mm) i samsvar med prinsippskisse fra Byggforsk 524.305: Utenom sceneområdet: Fast gipsplate (1 x 13 mm) nedlektet 48 mm fra dekket med isolasjon i hulrom. (Rødt prikket) + a) 50/50 underliggende perforerte a og glatte gipsplater, som beskrevet over sceneområdet. (Grønt) og b) underliggende perforerte gipsplater a med akustikkduk, b=600 mm, mot vegg. (Gult) a)+b): Hulrom minst 48 mm til uk plate.