Ullensaker kommuneplan 2008-2020

Kilde Akustikk AS Rapport 3889-1 Ullensaker kommuneplan 2008-2020 Støysoner 2020 Kommuneplankartet for 2004-2020. for Ullensaker kommune august 07

Rapport 3889-1 19 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2007-08-29 1 14121/20002236/D701064 Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg sigurd.solberg@kilde.no (Tlf. 930 16 575) 2007-02-16 107019 TIL Ullensaker kommune Postboks A 2050 JESSHEIM KOPI TIL AsplanViak AS v/hans Baalerud Att.: Anita Veie Tittel Ullensaker kommuneplan 2008-2020 Støysoner 2020 Sammendrag Støysoner etter T-1442 i Ullensaker kommune for prognoseår 2020 er vist for flytrafikk, vegtrafikk, jernbane og Forsvarets skytebaner på Sessvollmoen. Det er foreslått et regime for å håndtere plansaker i områder der det er mer enn én type støy. Det er gitt forslag til bestemmelser om støy i kommuneplanen. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Sigurd Solberg (ansv.) sigurd.solberg@kilde.no (Tlf. 930 16 575) Inge Hommedal Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D www.kilde.no Telefon 56 52 04 60 5700 Voss kilde@kilde.no Telefaks 56 52 04 79 NO 942 878 338 MVA

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. BEGREP... 4 3. NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T-1442... 5 4. ANDRE STØYKRAV... 6 5. KARTGRUNNLAG... 6 6. FLYSTØY... 7 7. VEGTRAFIKKSTØY... 7 8. JERNBANESTØY... 7 9. SKYTEBANESTØY... 8 10. ANDRE TYPER STØY... 8 11. OVERLAPPENDE STØYSONER (SUM-STØY)... 8 12. FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER... 11 REFERANSER... 12 VEDLEGG... 13 A. Støysonekart utsnitt og hele kommunen... 14 B. Forslag til støyhåndtering i plan- og byggesak... 19

1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å lage støysonekart etter T-1442 1 for Ullensaker kommune. Støysonekartene skal inngå i kommuneplanen for 2008-2020. I samsvar med tilbud og oppstartmøte omfatter arbeidet: Flystøy: vise Avinor sitt siste kart fra 2003, etter T-1277 3, ikke i enheter fra T-1442 1, men i flystøysone I-IV. Vegtrafikkstøy: vise Statens vegvesen sitt forenklede støysonekart for Ev-, Rv- og Fv- nettet i kommunen. Kommunale veger kartlegges og vises ikke. Jernbanestøy: hente ut - så godt og langt tiden tillater grunnlag og eventuelle beregningsrapporter for støy langs Gardermobanen og Hovedbanen. Gjøre egne, enkle beregninger der grunnlag/beregning ikke er tilgjengelig. Presentere som støysonekart. Skytebanestøy: hente ut hos Forsvaret / kommunen beskrivelser, eventuelt anslå i samarbeid med disse parter hva som er mulig skytebanescenario (både militære og sivile baner) for kommuneplanperioden. Vurdere eksisterende støyberegninger. Justere, eventuelt grovberegne støykoter for ikke-beregnede baner. Presentere støysonekart. Andre typer støy: legge inn støysoner for aktiviteter som finnes godt beskrevet med støykoter fra før (motorsport, massetak/knuseverk, industri). Støykartene vises på kartgrunnlag i pdf-format. Kotene leveres også elektronisk i SOSI-format Enkle råd om hvordan kartet skal forstås og brukes, spesielt der det er flere støytyper samtidig. Enkelt forslag til kommuneplanbestemmelser med relevans for støy. Omtale av områder med særlig lavt støynivå (Grønne soner, stille områder) inngår ikke i oppdraget. Kartarbeidet er utført av cand.scient. Inge Hommedal 2. STØYFAGLIGE OG PLANFAGLIGE BEGREP I rapporten benyttes åtte faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå (L 5AF, L 5AS ): Høyeste, vanlige topper i varierende støy. Brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. Maksimalt støynivå L AImax, høyeste støy fra skytebaner Rapport 3889-1 Side 4 av 19

EFN, MFN og flystøysone I- IV : støynivå som beskriver flystøy etter flystøyreglene fra 1999 3. Avløst av L den og L 5AS i 2005. Eksisterende flystøykart for Gardermoen følger gammelt støyregelverk. Det brukes seks begrep for støy i planlegging: Støysoner etter retningslinje T-1442 1 skal være et varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Dette betyr at støyen skal utredes og vurderes i planer som fremmes i sonene. I gul sone kan det være tilrådelig å bygge ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, mv) dersom en tar nødvendige plangrep. I rød sone er det vanligvis uaktuelt å bygge boliger. Støysoner er definert i kap.3. Kart med støysoner er det viktigste innholdet i denne rapporten. Flystøy behandles fortsatt etter gammelt regelverk, der støysonene ikke gis farge, men kalles Flystøysone I-IV. Støysoner skal i utgangspunktet være konservative, i den forstand at framtidig støybelastning ikke undervurderes. Støysoner etter T-1442 1 er vanligvis ikke egnet som dokumentasjon av støy i konkrete prosjekt, de er bare signal til planleggere og utbyggere. Anbefalte støygrenser skal tilfredsstilles ved kritiske punkter i ny støyfølsom bebyggelse og for alle nye støykilder. De kritiske punktene er plasser for utendørs opphold og utenfor vindu for stue og soverom. Anbefalte støygrenser er definert i kap.3. Stille side er en bygningsfasade med støybelastning under anbefalt støygrense (vegtrafikkstøy: L den =55 db). For ny bebyggelse i støysonene vil det vanligvis være et krav at alle eller de fleste stuer og soverom har vindu mot stille side. Rom mot stille side kan ventileres gjennom åpent vindu. Dersom det i en spesiell situasjon blir godkjent at ikke alle stuer og soverom ligger mot stille side, må boligen vanligvis utstyres med balansert ventilasjon. Planbestemmelser skal sørge for at støykvalitet, nødvendige støytiltak og rekkefølge for disse er juridisk sikret i de planene som kommunen godkjenner. Overordnete planbestemmelser er aktuelle i kommune- og kommunedelplaner, mens helt konkrete planbestemmelser er aktuelt i reguleringsplaner. Kommunen kan nyansere og konkretisere støyrestriksjonene ved kommuneplanbestemmelser, for eksempel: definere at i visse (sentrums)områder er utbygging av boliger også tillatt i rød sone. I kapitel 12 er det gitt forslag til kommuneplanbestemmelser. Støyfaglig utredning er i de fleste tilfeller en dokumentasjon av at aktuelle støykrav er tilfredsstilt. Egnethetsvurdering er en grov støyfaglig utredning i tidlig planfase av hvilke grep som er nødvendig for å få en støymessig tilfredsstillende løsning. Egnethetsvurdering kan bli krevet der deler av utbyggingsområdet ligger i rød sone eller langt inn i gul sone. 3. NÆRMERE OM STØYSONER ETTER T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 1 anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Rapport 3889-1 Side 5 av 19

Støygrensene for 7 ulike støykilder er vist i tabell 1. Minst 4 av støykildetypene forekommer i Ullensaker kommune. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier. Det nye regelverket uttrykker støygrenser i enheter, L den og L 5AF / L 5AS / L AImax se kap. 2. I de fleste tilfeller er det L den som bestemmer sonene. Ytterkant av Gul sone er samtidig anbefalt støygrense for planlegging av ny virksomhet eller ny bebyggelse. Anbefalt støygrense gjelder da på uteplass og utenfor rom for støyfølsom bruk (soverom og stue). 4. ANDRE STØYKRAV TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS8175 2 gitt juridisk bindende krav til støy som kommer utenfra og belaster nye boliger, skoler og ulike institusjoner. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C, som innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. For nye boliger er disse minstekravene aktuelle: innendørs døgnekvivalent støynivå skal være høyst 30 dba i oppholdsrom. maksimalt støynivå 45 dba i soverom skal ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (for vegtrafikkstøy: L den =55 db) Den aktuelle bestemmelsen om støy på uteplass (Tab 6 i NS8175) sier også at nedre grenseverdi for gul sone også gjelder utenfor vinduer altså i strid med prinsipper i T-1442 og med planbestemmelser som foreslås her, om å tillate at støysiden for nye boliger har enkelte rom/vinduer med betydelig mer støy enn nedre grenseverdi for gul sone. NS 8175 er under revisjon, og det forutsettes at ordlyden utenfor vinduer går ut eller at bestemmelsen på annen måte endres. 5. KARTGRUNNLAG SOSI-kart for kommunen, ajourført til 2006-2007 er oversendt fra Ullensaker kommune via AsplanViak 13.4.2007. Rapport 3889-1 Side 6 av 19

6. FLYSTØY Gjeldende flystøykart for Gardermoen er produsert i 2003 av Oslo Lufthavn AS (OSL) 3. Kartet viser den kombinerte situasjonen i 2002 og 2020 etter flystøyretningslinje T-1277. Riktig kart er litt forskjellig fra kart vist i kommuneplanen for 2004-2020, som hadde for stor flystøysone I i en sektor rett øst for Kløfta. Det foreligger et utkast til støysoneberegninger etter Luftfartstilsynets forslag til ny støyforebygging ved OSL 4. Den aktuelle forskriften for ny støyforebygging er pt ikke trådt i kraft, og de aktuelle støysonene er ikke vist her. Gjeldende flystøykart for Gardermoen har yttergrense for Flystøysone I bestemt av EFN=50 db som tilsvarer L den =49-50 db. Flystøysone I går altså minst 2 db lenger ut enn et kart produsert for L den =52 db ville gjort. Definisjonen av flystøysoner I-IV og tilhørende kommuneplanbestemmelser om flystøy er ikke vist her. 7. VEGTRAFIKKSTØY Statens vegvesen ved Helena Gabriella Axelsson har oversendt støysonekart for Ev, Rv og Fv-nettet i Ullensaker kommune, utarbeidet med programmet StøyPLAN i 2006. Støysonene er beregnet for prognoseår 2020 på grunnlag vegvesenets trafikktall. StøyPLAN tar ikke hensyn til eventuell dempning fra terrenget, bygninger eller skjermer langs vegen. Ullensaker kommune har selv presentert støysonekart med skjerming fra terreng og bygninger for noen få områder på Jessheim, men dette er for enkelhets skyld ikke trukket inn i kartet. 8. JERNBANESTØY Jernbaneverket har ikke relevante støysonekart for Gardermobanen og Hovedbanen tilgjengelig. Det er for anledningen utført ny, grov støyberegning etter T-1442. Støyberegningen støtter seg på en utredning fra 1994 for strekningen Kløfta- Kverndalen 5, da med beregningshøyde 2 m over terreng (utlånt fra kommunen), og foto tatt med faste avstander i 2006 6 på Hovedbanen. Støy fra banene er regnet for slik trafikkprognose for 2015-2020, laget på skjønn etter samtale med Jernbaneverket og vurdering av trafikktall for første halvår 2006: Gardermobanen: Flytog: 21.000 m/d, andre persontog: 10.000 m/d. Hovedbanen: Godstog 8.000 m/d, lokaltog: 3.000 m/d. Godstogmengden er lavere enn i utredningen fra 1994 (13.500) men større enn tall fra 2006 (5.000 m), og tar hensyn til at utnyttelsen av en viss godstoglengde er blitt høyere de siste år. Flytogmengden er som angitt i 1994, som er større enn trafikk i 2006 (16.000). Kjørehastigheter er regnet som i utredningen fra 1994: flytog: 200 km/t, godstog: 80 km/t, andre tog: 130 km/t. Døgnfordeling av trafikken (dag/kveld/natt) er regnet 45%/35%/20% for godstog, 66%/22%/12% for flytog og 70%/22%/8% for andre tog. Beregningen tar hensyn til de skjermer/voller som var synlig fra lokomotiv på Hovedbanen høsten 2006. Beregningen er utført etter gjeldende nordiske metode 7 for mottakerhøyde 4 m over terreng. Rapport 3889-1 Side 7 av 19

Støysonene for jernbane er bare ført fram til Moreppen, rett sør for flyplassbebyggelsen. Det er ikke beregnet soner for Gardermobanen nord for terminalområdet ( i flystøysone II og III). 9. SKYTEBANESTØY Støysoner for Forsvarets skytebaner på Sessvollmoen er produsert av Forsvarsbygg i juni 2007 8. Grunnlaget for rapporten er skyteaktiviteten i 2006, med en tilrettelegging av hva en forventer de nærmeste årene. Støysonene er gitt av maksimalt støynivå L AImax fra de ulike banene. Støysoner fra foreslått bane for Ullensaker skytterlag i grustak på Hauerseter 9 er etter avtale lagt inn. Støysonene forutsetter relativt store voller vest for banen og bak skivene. Støysoner for andre skytebaner er etterlyst hos oppdragsgiver. Det finnes sivile baner mellom Dalstua og Onsrud og ca 2 km nord for Nordkisa, men tilhørende støysoner og beregningsgrunnlag er ikke vurdert som gode nok til å bli tatt med her. 10. ANDRE TYPER STØY Det er etterlyst støyutredning for annen aktivitet (motorsport, massetak, industri, mv) i kommunen. Slik aktivitet er ikke registrert med tilstrekkelig kvalitet i støydokumentasjonen og er derfor ikke tatt inn. Det er derfor bare fly-, vegtrafikk-, jernbane- og skytebanestøy som rapporteres her og som kommer som støysoner på kommuneplankartet. 11. OVERLAPPENDE STØYSONER (SUM-STØY) Flere av støytypene, spesielt flystøy og vegtrafikkstøy, har støysoner som overlapper hverandre. Det vil si at støyen ligger over anbefalt grense for flere typer støy samtidig. Støyretningslinje T-1442 sier om slike situasjoner at kommunen kan vurdere å benytte inntil 3 db strengere støygrenser enn anbefalt for nye situasjoner. Slik strengere grense betyr at : 1. Området som skal ha støy som plantema blir større. Et punkt som ligger utenfor gul sone for flystøy og utenfor gul sone for vegtrafikkstøy, kan ligge i en gul sone for samlet støy. 2. Kravene som en gitt, ny bebyggelse skal tilfredsstille, kan bli strengere. Anbefalt støygrense ved et planlagt boligtun kan for eksempel bli skjerpet fra L den =58 db (bare jernbanestøy) til L den =55 db (når området også er utsatt for flystøy eller vegtrafikkstøy) Det er lagt stor vekt på at den foreslåtte ordningen skal være enkel å bruke. Både utvidet område og justerte krav er derfor vist og valgt svært enkelt: Utvidet område er tegnet som et rutet tilleggsområde der gul sone for to ulike støytyper møtes. Totalt 24 slike områder er laget (totalt ca 15 km 2 ), alle er vist i vedlegg A. De fleste (16) ligger ved flystøysone 1, der denne møter veg eller jernbane. 8 områder omfatter møte mellom veg og jernbane. De rutede tilleggsområdene er laget slik at de i sum går 3 db lenger ut der begge støytyper bidrar tydelig til felles støysone (1 db lenger ut for flystøy, se neste side). Bare der hvor de største støykildene (Gardermoen flyplass og E6) går Rapport 3889-1 Side 8 av 19

tett ved hverandre over lengre strekning ( ca 14 km lang strekning vest for Jessheim) har tilleggsområdene noen særlig størrelse. Tilleggsområdene dekker i utgangspunktet bare områder som ellers ikke var gule. Noen tilleggsområder er for enkelhets skyld tegnet over og delvis gjennom både gul og rød sone for jernbanestøy. Se eksempel i fig.1. Figur 1: Eksempel rett nord for Jessheim med rutede tilleggsområder for fly+veg og for tog+veg. Gul sone tog Yttergrense Flystøysone I Rutet tilleggsområde fly+veg Gul sone veg Rutet Yttergrense tilleggsområde Flystøysone tog+veg 1 Kravene til støynivå ved styøfølsomt sted (her: uteplass eller stille side) er valgt likt for alle tilleggsområder: Samlet støy høyst L den =55 db. Dette skal forstås som summert fysisk støynivå, fra 2-3 bidrag (fly, vegtrafikk, jernbane). Eksempelvis gir L den =54 db fra vegtrafikk og L den =49 db fra fly summert støynivå L den =54 + 1 =55 db. Spesielt for flystøy 55 db-kravet er en tydelig skjerpet grense for kombinasjonen veg-jernbane (jernbane alene har krav 58 db). Det kan se ut som det samme 55 db-kravet for kombinasjonen fly-veg er et lempelig krav. Den aktuelle flystøykoten (yttergrense for flystøysone 1, EFN 50 db, L den = 49-50 db) går imidlertid 2-3 db lenger ut enn det en gul sone etter T-1442 ville gått (L den =52 db). Et tilleggsområde med L den =55 ved yttergrense for flystøysone I er derfor en rimelig tillempning av prinsippene i T-1442. Flystøybidraget vil i praktiske situasjoner være underordnet bidraget fra vegtrafikkstøy, og tilleggsområdet er bare laget ca 1 db lenger ut enn Flystøysone I. Spesielt for skytestøy Skytestøy og transportstøy har så ulik karakter at samlet vurdering har liten relevans. Skytestøy vurderes derfor bare alene, og det lages intet rutet tilleggsområde og innføres ingen skjerpede krav. Rapport 3889-1 Side 9 av 19

Praktisk bruk av støysonekartet Støy skal være plantema i alle planer/prosjekter om utbygging av støyømfintlig formål (for eksempel bolig) dersom: Planen har områder innenfor Gul støysone fra fly, veg, jernbane eller skytebanestøy (Forsvaret Sessvoll eller forelått bane Hauerseter) Planen har områder innenfor viste tilleggsområder Anbefalt støygrense (for uteområder og stille side) skal være som vist i tabell 2. Tabell 2: Anbefalt støygrense Område Støytype Anbefalt støygrense Kommentar Innenfor flystøysonene Bare flystøy Flystøy + transp.støy L den = 52 db L den = 52 db Flystøy alene Summert støy Flystøy + Forsvaret L den = 52 db L AImax = 60 db og Flystøy Forsvaret Sessvoll Innenfor vegtr.sonene Innenfor jernbanestøysonene Innenfor skytestøysoner Sessvoll eller Hauerseter Innenfor tilleggssone Vegtrafikkstøy L den = 55 db Vegtrafikkstøy alene Jernbanestøy L den = 58 db Jernbanestøy alene Skytestøy L AImax = 60 db Skytestøy alene Ulike kombinasjoner L den = 55 db Summert støy Rapport 3889-1 Side 10 av 19

12. FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER Forslaget er laget slik at boligutbygging er tillatt selv med betydelig støy på én side dersom hver bolig får både uteplass (privat, felles) og noen soverom/stuer på en side som tilfredsstiller kravene til anbefalt støygrense. Det legges vekt på at nødvendige plangrep og tilfredsstillende støyforhold skal være dokumentert, og at alle betingelser skal være kjente for utbyggerne Kvalitetskrav til ulike typer uteområder (privat, felles, offentlig) bør være særskilt definert med hensyn til størrelse, lysforhold, tilgjengelighet, topografi og antall boliger i prosjektet. Forslag til bestemmelser: 1. Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for støyømfintlig bebyggelse i gul eller rød sone skal følges av egnethetsvurdering knyttet til støy. 2. Reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone må dokumentere gjennom støyfaglig utredning at støybestemmelsene tilfredsstilles. Planen skal vises som bebyggelsesplan dersom egnethetsvurderingen konkluderer med dette. Nødvendige skjermingstiltak skal være vist med plassering på kartet og med lengde/høyde i bestemmelsene. Alle skjermer skal vurderes estetisk. Reguleringsbestemmelser med konkret støynivå og rekkefølge for utbygging og avbøtende tiltak skal innarbeides. 3. Alle boligenheter skal ha privat uteplass med kvaliteter i samsvar med særskilte krav. Uteplassen kan være utformet som vinterhage (innglasset balkong). Støynivå på privat uteplass skal ikke overstige anbefalt støynivå. 4. Alle boligenheter skal ha tilfredsstillende adgang til felles uteareal med kvalitet i samsvar med særskilte krav. Hele arealet skal ha støynivå høyst som anbefalt støygrense. 5. Boliger som får støy over anbefalt støynivå på mest utsatte fasade, må lages gjennomgående, slik at de får en stille side. Mer enn halvparten av soverommene i hver bolig skal ha vindu mot stille side, med støy høyst tilsvarende anbefalt støynivå. 6. Det kan bygges boliger med støy opptil ca 15 db over anbefalt støygrense (som for vegtrafikkstøy betyr opp til ca L den =70 db), dersom luftkvaliteten i boligrom og på utearealer blir tilfredsstillende og kravene til innendørs støy i NS8175 kan tilfredsstilles. 7. Boliger med støy høyere enn 5 db over anbefalt støygrense, som for vegtrafikkstøy betyr over L den = 60 db, ved minst ett soverom eller én stue, skal ha balansert ventilasjon. (Dersom boliger blir tillatt med stuer eller soverom mot støysiden, må slike støyutsatte rom med solbelastning (vindu mot sør og vest) vanligvis utstyres med solavskjerming eller kjøling for at vinduene skal kunne holdes lukket). Rapport 3889-1 Side 11 av 19

8. Søknad om rammetillatelse for utbygging i gul eller rød sone må enten ha fått støyfaglig utredning i reguleringsplanen, eller ha fullt tilfredsstillende slik utredning som følge til rammesøknaden. Dersom den støyfaglige utredningen viser at saken har vesentlige avvik i forhold til kravene til støy, blir rammesøknaden avvist og saken må fremmes som plansak. På rammesøknadsnivå må i tillegg innestøy og andre støykrav etter NS8175 dokumenteres. 9. For fortettingsprosjekter gjelder at: tilfredsstillende felles uteareal inngår for prosjekter over 5 boliger, prosjektet har tilfredsstillende private uteplasser, og nye boliger har mer enn halvparten av soverommene på stille side. Støy i anleggsfasen for byggeprosjekt til eksisterende naboskap og tidlig innflyttede boliger skal utredes minst 3 måneder før byggestart. Tiltak som er økonomisk og teknisk rimelige for å overholde støygrensene for BA-arbeid i støyretningslinje T-1442 (kap 4) skal brukes ved utførelsen (metode, skjermende strukturer, arbeidstid, mv) og det skal varsles om støy i naboskapet etter rådene i retningslinjen. Dersom støybelastningen vil overskride anbefalte støygrenser for BA-arbeid i T-1442 med mer enn 5 db i mer enn 2 uker, skal det holdes samrådningsmøte med beboerne i god tid før anleggsstart om framdrift og kommunikasjon, slik at det blir lettere for beboerne å leve med støyen. REFERANSER 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442. Miljøverndepartementet, 26.1.2005 2 NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave 2005. 3 Kombinerte flystøysoner for år 2002 og 2020 etter Miljøverndepartementets retningslinje T-1277. OSL 2003. 4 Støysoneberegninger etter T-1277 for 2002 og 2020 basert på Luftfartstilsynets forslag til ny støyforebygging ved OSL. OSL 24.3.2004. 5 NSB-Gardermobanen. Detaljplan Parsell Kløfta-Kverndalen. Støyvurderinger. NSB GmB.AS / DNV- AS, 1994. 6 Foto fra lokomotiv, Hovedbanen Lillestrøm Eidsvoll, september 2006. 7 Railway Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:524, Nordisk Ministerråd, København. 8 Sessvollmoen skytefelt. Støyberegninger. Forsvarsbygg. Kompetansesenter miljø, 15.06. 2007. 9 Ullensaker skytterlag Ny skytebane i grustak ved Hauerseter. Rieber Prosjekt AS. 16.01.2007. Rapport 3889-1 Side 12 av 19

VEDLEGG

VEDLEGG A. Støysonekart utsnitt og hele kommunen Figur 2: Utsnitt nord med støy fra fly, jernbane, veg og Forsvaret Sessvoll. Gul og rød sone for vegtrafikkstøy og jernbanestøy er ikke forklart eksplisitt, se figur 1. Rutet tilleggsområde 1 fly+veg Rutet tilleggsområde 2 tog+veg Yttergrense Rød sone Forsvaret Sessvoll Yttergrense Gul sone Forsvaret Sessvoll Rutet tilleggs- områder fly+veg 3 og 4 fly+veg Yttergrense Flystøysone II Yttergrense Flystøysone I Yttergrense Gul sone Hauerseter skytebane Rapport 3889-1 Side 14 av 19

VEDLEGG Figur 3: Utsnitt nordøst med støy fra fly og veg. Rutet område 5 for veg+fly Figur 4: Utsnitt Jessheim nord. Rutede områder 6-11. Hauerseter skytebane i nord. Yttergrense gul sone Hauerseter skytebane. Yttergrense rød sone Hauerseter skytebane. Rapport 3889-1 Side 15 av 19

VEDLEGG Figur 5: Jessheim sør. Rutede områder 12-16. Rapport 3889-1 Side 16 av 19

VEDLEGG Figur 6: Kløfta. Rutede områder 17-24. Rapport 3889-1 Side 17 av 19

Ullensaker kommuneplan 2008-2020. Støysoner 2020 VEDLEGG Figur 7: Hele kommunen, uten høydekoter. Rutebredde 500 m. 6682000 6681500 6681000 6680500 6680000 6679500 6679000 6678500 6678000 6677500 6677000 6676500 6676000 6675500 6675000 6674500 6674000 6673500 6673000 6672500 6672000 6671500 6671000 6670500 6670000 6669500 6669000 6668500 6668000 6667500 6667000 6666500 6666000 6665500 6665000 6664500 6664000 6663500 6663000 6662500 6662000 6661500 6661000 6660500 Kilde Akustikk Voss 14.8.2007 6660000 6659500 613500 614000 614500 615000 Rapport 3889-1 615500 616000 616500 617000 617500 618000 618500 619000 619500 620000 620500 621000 Side 621500 622000 622500 18 av 19 623000 623500 624000 624500 625000 625500 626000 626500 627000 627500 628000 628500 629000 629500

VEDLEGG B. Forslag til støyhåndtering i plan- og byggesak Se utfyllende tekst i kapitel 12, Ny plan 1-2 år Melding om oppstart R-plan Egnethetsvurdering Sak uten støyfaglig utredning. Full støydokumentasj Vesentlige støymessige mangler R -plan Rammesøknad Støyfaglig utredning Innendørs støydokumentasj OK Rapport 3889-1 Side 19 av 19