Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007

Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon. Energi måles i Wh (Watt timer) og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

Innholdsfortegnelse 1 Formål Lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...5 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven... 5 1.2 Lokal energiutredning og formålet med den... 5 1.3 Forankring i Eidsiva... 5 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 2 Aktører og roller...7 2.1 Eidsiva Energi... 7 2.1.1 Generelt... 7 2.1.2 Eierskap... 7 2.1.3 Lokalisering... 8 2.1.4 Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning... 8 2.1.5 Eidsiva Vekst - Eidsiva Fjernvarme... 8 2.2 Trysil kommune... 9 2.3 Trysil fjernvarme... 10 2.4 Mosanden fjernvarme... 11 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 12 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 12 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk... 13 3.2.1 Endring av holdninger... 13 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger... 13 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 14 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen... 14 3.3.1 Energibruk... 14 3.3.2 Energioverføring... 16 3.3.3 Energiproduksjon... 17 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 19 4.1 Befolkningsutvikling i Trysil kommune... 19 4.2 Prognosert energiutvikling... 19 4.2.1 Energibruk... 19 4.2.2 Energioverføring... 20 4.2.3 Energiproduksjon... 21 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 22 5.1 Internasjonale og nasjonale energirammer... 22 5.1.1 De internasjonale energirammene... 22 5.1.2 De nasjonale energirammene... 22 5.2 Potensial for småkraftverk... 24 5.3 Energi- og klimaplan for Trysil kommune... 24 5.4 Oversikt over regulerte områder... 24 5.4.1 Områder utenom Innbygda, Nybergsund og Trysilfjellet... 25 5.4.2 Trysil sentrum... 25 5.4.3 Trysilfjellet sør... 25 5.4.4 Fageråsen... 26 5.4.5 Bjønnåsen hytteområde... 26 5.4.6 Solskiva hytteområde I og II... 26 5.4.7 Ramme for antall reiselivssenger i Trysilfjellet-Innbygda-Nybergsund... 26 5.5 Fremtidige utfordringer... 28 5.5.1 Generelle utfordringer... 28 5.5.2 Lokale utfordringer... 28 6 Referanseliste... 29 7 Vedlegg... 30 7.1 Ulike energikilder... 30 3

7.1.1 Elektrisk energi vann... 30 7.1.2 Bioenergi... 31 7.1.3 Varmepumpe... 33 7.1.4 Petroleumsprodukter... 33 7.1.5 Spillvarme... 33 7.1.6 Solenergi... 34 7.1.7 Naturgass... 34 7.1.8 Vindkraft... 35 7.1.9 Kullkraft... 35 7.1.10 Kjernekraft... 36 4

1 Formål Lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Trysil kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med den Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han sivilingeniør Tone Nysæter og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. 5

Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Plan, Tom Knutsen, som ivaretar eierforholdet til prosessen, og presenterer arbeidet med utredningen opp til styret i Eidsiva Nett AS. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring og blir godkjent av Eidsiva Netts styre. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning EN skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Trysil kommune. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Frist for utførelse for årets utredning er 31.12.2007. Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. EN skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Trysil kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Trysil kommune, har EN ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Trysil kommune har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt flere arbeidsmøter som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for Trysil kommune. Kontakten er videreført i etterfølgende år, og oppdatert versjon av utredningen foreligger nå for 2007. Den lokale energiutredningen for Trysil kommune er lagt ut på hjemmesidene til Trysil kommune (www.trysil.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivaenergi.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og årlig oppdateres. Dersom en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Ian Norheim Eidsiva Nett AS Tlf. 959 81 464 Hans Martin Aas Trysil Kommune Tlf. 62 44 85 89 e-mail: Ian.Norheim @eidsivaenergi.no e-mail: hma@trysil.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Trysil kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for EN, Trysil kommune og andre lokale energiaktører. 6

2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva Energi 2.1.1 Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Trysil kommune. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 150.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,2 TWh og 20.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Holding AS (22,07 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,76), Ringsaker kommune (14,82 %) og Oppland fylkeskommune (9,39 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,31 % og 1,80 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Årlig omsetning: ca 3,5 tre milliarder kroner Utbytte for 2006 ble 271 millioner kroner 3,2 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk 20 000 km nett Totalt 150 000 kunder 81 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 1 000 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet, kraftsalg, elektroinstallasjon og VVS. 2.1.4 Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Plan, Anskaffelse og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca. 20.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 133.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 65 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Vekst - Eidsiva Fjernvarme I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, og vil øke til 13 i løpet av vinteren 2008. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil og Kongsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, og i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufoss Næringspark, Brumunddal og på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mot Trysilfjellet. I Kongsvinger forventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- 8

Odal, Sør-Odal og Eidskog. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir og i Koppang. 2.2 Trysil kommune Trysil kommune har et areal på 3.015 km2 hvorav 7,5 % er snaufjell, ca 1 % er dyrket mark og 60 % utgjør produktiv skog. Dette gjør Trysil til landets største skogkommune regnet i produktivt areal. Klimaet i Trysil er tørt og stabilt med snørike vintre. Varmesum i veksttiden kan sammenliknes med Porsanger og Alta i Finnmark. Per 1/1-07 bor det 6.782 innbyggere i Trysil kommune. For uten om i Trysil sentrum (Innbygda) bor de fleste i tilknytning til eller i de 7 grendesentrene Nybergsund, Plassen, Østby, Ljørdalen, Tørberget, Søre Osen og Jordet. Figuren under viser bosetningsmønsteret i kommunen. Figur 2.3 Bosetningsmønster i kommunen Med sin satsing på turisme er Trysil blitt en betydelig eksportkommune ved at over 60 % av betalende gjester kommer fra andre land. I tillegg kommer sagbruket Trysil Skog AS sin eksportandel. Som motto har Trysil kommune valgt: Stavtaket foran, noe som skal gjenspeile nødvendigheten av forandringer og forbedring av våre svake sider. For å holde fokuset på kommunens befolkningsutvikling er hovedmålet: å være en attraktiv kommune å bo i og flytte til. Dette er et mål en hele tiden må kjempe hardt for 9

å lykkes med når vi vet at siden 1980 har befolkningen blitt redusert med om lag 700 personer, tilsvarende en reduksjon på vel 9 %. Under utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel i 2000 ble det listet opp aktuelle langsiktige mål og retningslinjer. Et av disse punktene var energiforsyning der en av utfordringene var å avklare konsekvenser og muligheter av planlagt utbygging. Lokal energiutredning kan anses som et viktig innspill/tilsvar til disse utfordringene. 2.3 Trysil fjernvarme Trysil Fjernvarme er et selskap som produserer vannbåren varme. Salg og distribusjon av energien gjøres via en intern rørtrasè til Trysil Skog og fjernvarmetrase til sentrum i Trysil. Det har vært varmeproduksjon fra ca 1955 og ble drevet av et heleid kommunalt selskap fram til 2002. Det ble bygget nytt fyringsanlegg med fjernvarmedistribusjon i 1980 og det var en avdeling under Trysil Skog frem til 2002. Selskapet eies nå av Eidsiva Energi med 65 % og Trysil Skog 35 %. Trysil Fjernvarme har fått godkjennelse for konsesjon i sentrum av Trysil samt langs Vestbyveien og inn i området til Trysil skisenter (Turistsenteret). Trysil Fjernvarme har som mål å benytte biprodukter fra Trysil Skogs trelastproduksjon til energiproduksjon og å distribuere energien til forbrukere, som får energi med høy miljøprofil. I dagens situasjon produseres vel 30 GWh fra Trysil Fjernvarme årlig. Figur 2.4 Trysil Skog og Trysil fjernvarme Fjernvarmenettet til Trysil fjernvarme er ferd med å bygges ut ytterligere. Blant annet skal det nye SAS hotellet i Trysilfjellet og Trysil videregående skole tilknyttes i løpet av 2008. Man tar også i utbyggingen høyde for ytterligere inndekning av energibehov i Trysilfjellet via fjernvarme. Foreløpig er det snakk om en økning på ca 5 GWh. Totalt sett tar man høyde for en økning på opptil 10 GWh økning av fjernvarme i Trysilfjellet. 10

En spisslastsentral på 3 MW med oljefyring bygges også i Trysilfjellet. I utbyggingen av denne tar man høyde for at man kan ha muligheter for konvertering til biokjel. 2.4 Mosanden fjernvarme Mosanden fjernvarme er et selskap som produserer vannbåren varme. Anlegget ligger på Mosanden næringspark og leverer varme til bedriftene lokalisert i næringsparken. Anlegget ble bygget på 60-tallet. Det er i senere tid utvidet. Det er klarlagt for fremtidige utvidelser nordover og sørover i næringsparken. Pr i dag leverer Mosanden fjernvarme omkring 2,5-3 GWh varme i året (telefonsamtale med Holt ved Mosanden 17/12 2007). Innen 10 år er planen å kunne levere 6 GWh varme pr år. 11

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi har en kostnad og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 7.1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. 12

Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternative energikilder til oppvarming. Ta vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapp ressurs. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger der dette er rasjonelt. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann der dette er mulig uten andre negative virkninger. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å utvikle/markedsføre energieffektive løsninger som har massivt gjennomslag. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: 13

Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke noen av de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 som for eksempel varmepumper og bioenergi kan en redusere bruken av elektrisitet. Disse vil representere et supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen I dette kapitlet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energibruk Trysil kommune er en innlandskommune med mange eneboliger og mye vinterturisme. Elektrisitet er den største energikilden, men fjernvarme til oppvarming er også utbredt i tillegg til vedfyring. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Total energibruk i kommunen, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigerte År 2000 2004 2005 Elektrisitet 135,6 129,3 137,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 26,9* 28,1 29,0 Gass 2,2 3,4 3,3 Bensin, parafin 4,0 3,3 2,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,9 7,0 6,7 Tungolje, spillolje 0,4 1,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme (Trysil + Mosanden) 29,5 31,6 31,6 Totalt 227,8 203,7 210,5 * 21,3 GWh opprinnelig registrert på industri er fjernet etter møte med Trysil kommune Elektrisitetsforbruket er i fra distribusjonsnettet. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Trysil kommune er Husholdninger og Tjenesteyting. I tabellene nedenfor vises forbruket fordelt på Husholdning, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri. 14

Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energibruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh År 2000 2004 2005 Elektrisitet 82,3 75,8 81,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 26,8 27,9 28,8 Gass 1,5 2,1 2,2 Bensin, parafin 3,9 3,2 2,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,1 1,7 1,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energibruk for Tjenesteyting (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh År 2000 2004 2005 Elektrisitet 44,0 40,4 43,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,2 Gass 0,6 0,4 0,9 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,6 4,6 5,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energibruk for primærnæring (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh År 2000 2004 2005 Elektrisitet 1,0 1,5 1,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 15

Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energibruk for Industri (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh År 2000 2004 2005 Elektrisitet 8,4 11,6 10,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0* 0,0 0,0 Gass 0,1 0,9 0,2 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,1 0,6 0,3 Tungolje, spillolje 0,4 1,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 * Her var det opprinnelig registrert 21,3 GWh, disse er fjernet etter møte med Trysil kommune Tabellen under viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden 2000. Dette er elektrisitet i fra distribusjonsnettet. Tabell 3.6 Elektrisitetsforbruk i Trysil kommune i perioden 2000-2006 Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Faktisk forbruk [GWh] 127,8 134,0 135,6 125,3 128,7 132,7 136,4 Temp.korr. forbruk [GWh] 135,7 127,5 133,2 125,2 129,3 136,9 142,0 Graddagstall 4 527 5 341 5 113 4 986 4 945 4 728 4672 Som vist i tabellen over er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været, tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Det ser likevel ut til å være en trend de 3 siste årene at det temperaturkorrigerte forbruket er betydelig økende. Trolig skyldes dette økende last grunnet turisme og hytteutbygging. Trysil vil på grunn av turismen og hyttebelastningene ha et gjennomsnittelig høyt forbruk av elektrisitet per innbygger sammenlignet med kommuner der dette ikke er like utpreget. Tabell 3.7 illustrerer dette. Tabell 3.7 Sammenligning mellom ulike kommuner i Eidsiva, forbruket er temperaturkorrigert Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2005 [MWh] Gausdal 6 175 1 189 5,2 52 100 8 437 Trysil 6 882 3 015 2,3 81 400 11 828 Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] 3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energiforbruket i Trysil kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av produksjonen i kraftverkene Sagnfossen og Lutufallet samt elektrisitet fra Trysil transformatorstasjon. Forsyning skjer delvis med 22 kv luftlinjer og delvis med 22 kv kabelforsyning. 16

Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Lav- og høyspenningsnettet i Trysil er en blanding av nyere og eldre dato og det pågår en betydelig reinvestering på det eldste linjenettet. Figur 3.1 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 3.3.2.2 Andre energikilder Det er lagt infrastruktur for distribusjon av varme fra Trysil Fjernvarme som dekker deler av Innbygda sentrum. Som nevnt i kapittel 2.3 bygges denne infrastrukturen nå ut slik at man også kan dekke belastninger i Trysilfjellet som for eksempel det nye SAS hotellet. I tillegg er det infrastruktur for distribusjon av varme fra Mosanden fjernvarme på Mosanden næringspark. Det finnes også nærvarme og punktvarme. For eksempel er Jordet skole og andre næringsbygg basert på nærvarme. Trolig vil det også bli utbygging av nærvarme i Fageråsen i forbindelse med det nye SPA hotellet. Figur 3.2 Trysil fjernvarme (Foto: Eiliv Sandberg) 3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 17

3.3.3.1 Elektrisitet I Trysil kommune er det to kraftverk, Sagnfossen og Lutufallet. Tabellen under viser en oversikt over kraftverkene i Trysil kommune med historiske produksjonsverdier. Tabell 3.8 Elektrisk kraftproduksjon i kommunen Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] vintereff effekt. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [MW] [MW] Lutufallet 14,7 2,3 58,8 71,5 65,1 76,7 49,6 17,1 63,3 69,7 74,7 69,2 Sagnfossen 6,85 10,6 10,7 10,2 10,9 9,3 8,4 4,7 1,8 24,4 28,1 Sum 69,4 82,2 75,4 87,6 58,9 25,4 68,0 71,5 99,1 97,3 3.3.3.2 Andre energikilder Når det gjelder Trysil Fjernvarme, har produksjonen av energi de siste årene vært som vist i tabellen under. Tabell 3.9 Varmeproduksjon Trysil fjernvarme Trysil Fjernvarme 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [GWh] 27,5 27,5 28 28 28,6 29,6 29,6 Ca 31 I tillegg kan Mosanden levere fjernvarme på 2,5-3 GWh. 18

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Trysil kommune Fra 1990 til 2006 har det vært betydelig en befolkningsnedgang og i 2004 var innbyggertallet for første gang under 7000. Fødselsunderskuddet varierer noe fra år til år, men ligger i området i gjennomsnitt på 40,7 fra 1997-2006. Nettofraflytting ligger i gjennomsnitt på 1,6 fra 1996-2007, trenden er imidlertid at denne er økende de siste årene. I alt ble det da i gjennomsnitt 42,3 færre innbyggere i Trysil per år i denne perioden. Per 1/1-07 bodde det 6782 innbyggere i Trysil. Alle disse data er basert på SSB statistikk. Figur 4.1 (SSB), viser at man regner med en tilbakegang også i de nærmeste år. Energi og effektmessig har det imidlertid stor betydning at Trysil har stor turisme. På grunn av alle hytter, hotell, skianlegg osv. vil Trysil i deler av året ha betydelig flere innbyggere enn hva tallene fra SSB viser. Det er derfor som man vil se senere ventet en økning i energiforbruket i Trysil og en økning i maksimalt effektuttak. Figur 4.1 Folkemengde 1990-2007 og fremskrevet 2007-2025 basert på middels nasjonal vekst (SSB) 4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2006-data i tabellene i kapittel 3.3. 4.2.1.1 Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under, med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. I kommunen er det stor aktivitet, så det er stor sannsynlighet for økning i totalt elektrisitetsforbruk i årene fremover. Dette til tross for forventet nedgang i antall innbyggere i kommunen. På grunn av betydelig forventet økning i turisme er årlig vekst i elektrisitetsforbruket satt til 3 %. 19

Tabell 4.1 Prognose for elektrisitet Forbruk 2006 142 GWh Innbyggere 2006 6845 innbyggere Forbruk pr innb 2006 20,75 MWh Prognose 3 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2007 6782 21,37 144,91 2008 6749 22,01 148,53 2009 6728 22,67 152,51 2010 6705 23,35 156,55 2011 6685 24,05 160,77 2012 6668 24,77 165,17 2013 6652 25,51 169,72 2014 6639 26,28 174,47 2015 6633 27,07 179,54 2016 6609 27,88 184,26 Forbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktorer. Det har vært mye fokus på strømprisen og energiforbruk de siste årene, og dette vil ha en viss betydning for forbruket. Likevel, i Trysil kommune er det fortsatt de nærmeste år ventet en økning i forbruk av elektrisitet per innbygger. Dette pga store utbygninger i turistnæringen som pågår eller kommer. 4.2.1.2 Andre energikilder Det er i hovedsak kjeloppvarming (fjern-, nær-, eller punktvarme) og vedfyring som er alternativ energibærer til elektrisitet i Trysil kommune (se tabell 3.1). Når det gjelder energi fra vedfyring er det ikke usannsynlig at man vil få en svak økning av denne ettersom man bygger ut nye hytter, og trolig opplever økte strømpriser på grunn av Kyoto-mekanismene. Det er her ikke gjort noe prognosering for å tallfeste en eventuell økning i vedfyring til husholdningsbruk. Trysil fjernvarme øker sin produksjon med 5 GWh årlig, når SAS hotellet i Trysilfjellet (og andre mindre belastninger) er klare for forsyning. Man regner med SAS hotellet er ferdig høsten 2008. Det er også tatt høyde for å kunne øke fjernvarmeproduksjonen med ytterligere 5 GWh i Trysilfjellet. I tillegg forventer Mosanden fjernvarme en økning i produksjon til 6 GWh pr år innen ti år (avhengig av hvor mye som bygges ut i deres nærhet). Man kan også se for seg at nærvarme og punktvarme blir mer økonomisk gunstig ved økte strømpriser. Uansett er det trolig at det nye SPA hotellet i Fageråsen, blir forsynt med nærvarme fyrt av biobrensel. 4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet I 2004 ble det montert ny hovedtransformator i Trysil transformator. Den nye transformatoren er en 132/66/22 kv treviklingstransformator som vil gi en 20

bedre kontroll med spenningsforhold i nettet, og dobbel transformeringskapasitet mot 22 kv fordelingsnettet. Kapasiteten i høy- og lavspentnettet i kommunen er generelt bra. Det er lagt nye tilførselskabler til Trysilfjellet sør og Fageråsen. Ellers finnes det enkelte flaskehalser. Disse er/vil bli utredet. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer. 4.2.2.2 Andre energikilder Ledningsnettet til Trysil fjernvarme ytterligere med tanke på å knytte til seg kunder i Trysilfjellet v/ turistsenteret. Nærvarme er en trolig løsning i Fageråsen for det nye SPA hotellet. 4.2.3 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet Sagnfossen kraftverk har vært gjennom en omfattende opprusting. Det nye kraftverket har en maks effekt på 6,9 MW, mot tidligere 1,4MW. Det nye anlegget ble idriftssatt i november 2004. 4.2.3.2 Andre energikilder Fjernvarmeproduksjonen til Trysil fjernvarme økes i løpet av 2008, slik at man årlig produserer 5 GWh mer enn i dag. 21

5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonale og nasjonale energirammer 5.1.1 De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Quadrillion British Thermal Units 500 400 300 200 100 0 Verdens energiforbruk 1980 1990 2000 2005 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i 2005. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt. 5.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 22

Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i 2005. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 23

5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kw, 50-999 kw under 3 kr/kwh, 1000-9999 kw under 3 kr/kwh, 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh og 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabellen under viser potensialet for småkraftverk i Trysil kommune. Dette har vist seg å være den mulige utvidelsen i Sagnfossen kraftverk. Det er derfor i følge kartleggingen til NVE ingen potensial for småkraft i Trysil kommune. Tabell 5.1 Potensial for småkraft i Trysil kommune 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh Samlet plan 50-999 kw under 3 kr/kwh 1000-9999 kw under 3 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 4,9 23 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 4,9 23 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette kan i verste fall bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Energi- og klimaplan for Trysil kommune Det er laget en egen energi- og klimaplan for Trysil kommune. Denne er laget bl.a. med støtte fra Enova, og ble laget av kommunen i samarbeid med New Energy Performance AS (Nepas). Espen Ottosen gjorde høsten 2006 en prosjektoppgave ved NTNU knyttet til Energi- og klimaplan for Trysil kommune. Det er næringsutvikling som er målet for planen, og den vil få status som kommunedelplan. Noe av bakgrunnen til saken er Trysils store ubrukte bioenergiressurser. De kan legges til grunn for lokal næringsutvikling og gi utslippsreduksjon av både CO 2, NO X og svovel. 5.4 Oversikt over regulerte områder Revisjon av kommuneplanens arealdel ble vedtatt i kommunestyret 18.09.2007. Det har kommet inn en rekke innspill til planprosessen, og det er lagt inn flere nye hyttefelt rundt om i kommunene. I tillegg er det lagt til nye sengerammer for områdene i og rundt Trysilfjellet. Det henvises til reguleringsplanen for en detaljert oversikt over 24

arealer/tomter for nye utbygginger. I nærværende utredning fokuseres mer på det store linjen, selv om noen detaljer også er tatt med. For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor store utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. I de påfølgende kapitler ses det på eventuelle mulige betydelige utbygginger. 5.4.1 Områder utenom Innbygda, Nybergsund og Trysilfjellet Det er ikke forventet at vanlig boligbygging utenom Innbygda og Nybergsund vil medføre noe betydelig lastøkning og dermed ingen vesentlig investeringer i distribusjonsnettet. Når det gjelder nye hytteområder er det vel 850 nye tomter i ny arealplan for Trysil kommune. Alle disse er kategorisert med standard slik at disse skal ha innlagt strøm. Man må regne med at minst et par hundre av disse er realisert i løpet av de neste 2 år. Forsyningssikkerheten bør vurderes fortløpende, men det er lite trolig at umiddelbare tiltak i distribusjonsnettet er nødvendig. 5.4.2 Trysil sentrum Innbygda er det området der det forventes størst vekst bortsett fra Trysilfjellet og Fageråsen. Dette er leiligheter som er mest aktuelt her. Det forventes ikke en rask økning. Det er lagt inn et anslag på 100 senger i nye sentrumsleiligheter i 2009/10, dette tallet kan imidlertid vise seg å stige noe. Dette utløser en kapasitetsøkning på nettstasjonene i nærheten, men ikke på høyere nivå. Ellers i sentrum er det fortetting, men disse vil ikke få stor betydning for energiforsyningen i første omgang. 5.4.3 Trysilfjellet sør Det er mange prosjekter på planstadiet og det foregår tilnærmet kontinuerlig bygging av hytter og/eller leiligheter. Ny kommuneplan viser en samlet utbygging på 20.250 sengeplasser innen de delområder som ligger på sørsiden av Trysilfjellet. Av disse skal 9.120 ligge ved Turistsenteret og 11.130 innen hytteområdene sør og nord for Vestbyvegen. Ved Turistsenteret er det i dag bygd ca 3.700 senger. I den første 4-årsperioden skal dette tallet økes til ca 5.300. Det vil gi en fortsatt reserve på ca 3.200 senger i dette delområdet. Hytteområdet sør for Vestbyvegen er ferdig utbygd. Nord for Vestbyvegen vil de fleste områdene være utbygd i løpet av et par år. Det som da gjenstår vil være det blå utbyggingsområdet ved Skihytta med ca 600 senger, og et mindre hytteområde nedenfor Skihytta på ca 350 senger. Området ved Håvi planlegger byggestart i løpet av 2008. Her er det i gjeldene kommuneplan beregnet en utbygging tilsvarende 540 senger. Volumet på caravanplassen forblir uendret i perioden frem mot 2009/10 da det ikke er lagt inn noen utvidelse/flytting av denne. Man regner en samlet utbygging i Trysilfjellet sør de nærmeste årene til å bli vel 3100 senger. Nettmessig bør man se på muligheter for seksjonering ved hjelp av fjernstyrte brytere. Kapasitetsmessig er det ikke antatt at utbyggingene skaper problemer. 25

5.4.4 Fageråsen Gjeldende kommuneplan viser en samlet utbygging på 13.550 sengeplasser innen delområdene i Fageråsen. Av disse skal 7.910 senger ligge i R/S-områdene 1 og 5.640 i ordinære hytteområder. Det er fortsatt rom for utbygging av nesten 5.000 senger i Fageråsen. Alle hyttefeltene er av såkalt høy standard og effektkrevende. Det vil si at de har strøm, vann og avløp. Nytt SPA hotell i Fageråsen får trolig oppvarming med biokjel (nærvarme). 5.4.5 Bjønnåsen hytteområde Dette hytteområdet, som ligger øst for Trysil sentrum, er ikke medtatt i eksisterende kommuneplan. Området ble godkjent i 2005 og omfatter 134 tomter. Utbyggingen startet opp våren 2007 med en antatt utbyggingstakt på ca 30-35 hytter pr år. 5.4.6 Solskiva hytteområde I og II Dette hytteområdet ligger ved Nybergsund, øst for bebyggelsen i grenda, og omfatter 61 tomter. Dette området var heller ikke med i eksisterende kommuneplan. Området ble godkjent i 2004 med byggestart i 2006. Området forventes ferdig utbygd innen sesongen 2009/10. Et nytt felt er lagt inn i kommunens arealplan med mulighet for bygging av ca 50 hytter. Byggestart vil antagelig være i løpet av 2009. 5.4.7 Ramme for antall reiselivssenger i Trysilfjellet-Innbygda- Nybergsund Tabellen nedenfor viser rammene for reiselivssenger i områdene Trysilfjellet, Innbygda, og Nybergsund. Tabellen viser at det er vel 4.000 ledige senger for utbygging i disse områdene foruten de allerede eksisterende og godkjente senger i henhold til reguleringsplanen. Når det gjelder antall eksisterende senger så er det ca 22.000 (kilde email fra Erik Johan Hildrum i Trysil kommune 21/12 07) som er bygd ut, mens det var godkjent 33 000 i gammel kommuneplan. Totalt sett er det altså rom for å bygge ut ca 15.000 (11.000 ledige i henhold til kommuneplan pluss 4.000 nye) senger i områdene Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund. Det er altså ventelig at økningen i belastningen vil fortsette å øke betydelig på grunn av turistnæringen. Dette må tas høyde for i nettplanleggingen. Tabell 5.2: Ramme for reiselivssenger i Trysilfjellet, Innbygda, og Nybergsund Område Ramme for antall senger i Kommuneplan 2000-2010 Eksisterende og/eller godkjente senger iht. reguleringsplan/ bebyggelsesplan (1) Trysilfjellet sør: Eldre hytteområder mv. (tomt 1-466, Smørøyet 1-10 og R 1371 Storfurutunet) Teoretisk reserve jf. Kommuneplan 2000-2010 Ny ramme for antall senger i Kommuneplan 2007-2018 6976 7659-683 7660 HC 1511 1221 1170 51 1170 HC 1512 330 330 0 330 HC 1513-1514 og S 1365 1077 1077 0 1080 (Skihytta - felles reg.plan) HC 1515 Skihytta (tidl. R 1372) 600 600 350 HC 1516 Håvi (tidl. R 1367) 1100 1100 540 Turistsenteret 8443 9120-677 9120 Sum Trysilfjellet sør: 19747 19536 391 20250 1 R = reiseliv, S = service 26

Fageråsen: Eldre hytteområder (områdene 4546 4546 0 4550 M, R, H, T, J1, J2, D, L1) HC 1610-1611 480 520-40 520 HC 1612 530 570-40 570 Høyfjellssenteret (eldre del inkl. 1550 1769-219 2270 Skurufjellet, S 1381) Høyfjellssenteret (ny del, 600 600 0 600 S 1386) R 1383-1384 (Setervollen, 150 150 0 150 Mayatunet) R 1385 (B-området) 600 360 240 600 R 1387 Kvilsten 600 525 75 530 R 1388 Trysil Høyfjellsgrend 500 542-42 540 R 1390, 1392, 1393 2050 1892 158 2970 (2) R 1394 250 250 250 Sum Fageråsen: 11856 11474 382 13550 Sum Trysilfjellet: 31603 30830 773 33800 Innbygda/Nybergsund: 1397 Norlandia Trysil Hotell 180 Trysil-Knut Hotell 100 Trysil Gjestegård 53 Øråneset Hyttegrend 76 Solskiva Hyttegrend 610 1110 (3) Bjønnåsen Hytteområde 1340 1340 Trysil Utmarkssenter, Faldmo 100 (4) Trysil Sentrum diverse 1350 (5) Sum Innbygda/Nybergsund 1397 2359-962 3900 Totalsum 33000 33189-189 37700 Ved utbygging av områdene er rammene for senger overordnet bestemmelser for utnyttelsesgrad iht. plan- og bygningsloven Noter til tabell 5.2: (1) Tallene som framkommer i denne kolonne er basert på en fullstendig gjennomgang av vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner etter Kommuneplan 2000-2010 ble vedtatt, samt oppgaver over eksisterende senger mottatt fra Trysilfjell Utmarkslag, Trysilfjellet Alpin AS og Vikinggruppen AS. Det har i tillegg vært kontakt med enkeltaktører for å kvalitetssikre noen av tallene. Rammer vedtatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er lagt til grunn med mindre mottatte data viser at det reelle tallet er høyere. En del av de oppgitte sengene er dermed ikke bygget ennå, men anses avklart gjennom vedtatte planer. Spesielt i Skihyttaområdet og Turistsenteret i Trysilfjellet sør er det betydelige ubebygde reserver. (2) Økningen i ramme for disse områdene er øremerket Estatia sitt hotellprosjekt, og forutsatt at dette blir realisert det tilhørende fjellandsbyprosjektet. (3) Økningen i ramme tilsvarer maksimalt 40 hytter i nytt område. (4) 100 senger er i samsvar med det tall som prosjektet har oppgitt som kommersielle utleiesenger rettet mot vintermarkedet. (5) Tallet som er foreslått som ramme i ny kommuneplan er forutsatt å dekke eksisterende senger for Trysil-Knut Hotell, Trysil Hotell, Trysil Gjestegård og Øråneset Hyttegrend (til sammen ca. 400 senger), samt eventuelle senere utvidelser hos disse. I tillegg skal rammen på 1350 senger dekke eventuelle andre etableringer av reiselivssenger i Trysil sentrum. 27

5.5 Fremtidige utfordringer 5.5.1 Generelle utfordringer Hovedoppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale områder, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbåret oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende grad til produksjon av energi (fjernvarme og strøm). Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon og koble begge veier. Dette vil gi muligheten til å for eksempel koble ut varmtvannsberedere eller kjeler direkte fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermed kunne utnytte eksisterende nett bedre. 5.5.2 Lokale utfordringer Eidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Trysil kommune. NVE har myndighet til å gi dispensasjon fra leveringsplikten, dette er imidlertid kun aktuelt i ekstreme eller uvanlige tilfeller. En utfordring for Eidsiva er å opprettholde riktig kvalitet på strømforsyningen til forbrukere som bor i utkantstrøk som opplever fraflytting. Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel og bistå i det videre arbeidet med energiplanlegging. I tillegg vil utbygningene i Trysilfjellet (og forsåvidt ellers i Trysil) kunne utløse et behov for økt transformatorkapasitet i Trysil på sikt. Det er gjenværende kapasitet pr i dag, men dersom all utbygging som fremstilles i kommuneplanen realiseres, vil dette behovet kunne melde seg relativt fort. 28

6 Referanseliste Rapporter: Beregning av potensial for små kraftverk i Norge, Rapport 19/2004, Torodd Jensen (red.), NVE, 2004 Artikler: Energiplan med næringsutvikling, Hamar Arbeiderblad, 30.11.06 Internettsider: Norges vassdrags- og energidirektorat - www.nve.no NVE - Småkraftverk-kartlegging http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Statistisk sentralbyrå - www.ssb.no REN www.ren.no Trysil kommune www.trysil.kommune.no Grønn Varme www.gronnvarme.no Personlig kommunikasjon: Hans Martin Aas, Trysil kommune Erik Lund, Trysil fjernvarme Ola Syverinsen, Teknisk direktør, Eidsiva Vekst AS Holt ved Mosanden fjernvarme 29

7 Vedlegg 7.1 Ulike energikilder Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens for andre løsninger, som fjernvarme, er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 7.1.1 Elektrisk energi vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke fornybar når den kommer fra termiske kraftverk som fyres med fossile brennstoff. Bildet under viser Lutufallet kraftverk i Trysil kommune. Figur 7.1 Lutufallet kraftverk Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler med vannkraft: Allerede etablert en infrastruktur. Gode reguleringsegenskaper ved drift av kraftnett 30

God erfaring. Kostnadseffektivt. Lite utslipp av klimagasser. Ulemper med vannkraft (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig stor plass (stor fysisk avstand mellom der produksjonen skjer og der lasttyngden er). Vesentlige inngrep i naturen 7.1.2 Bioenergi Denne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Figur 7.2 Trysil fjernvarme (Foto: Eiliv Sandberg) Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir distribusjonen. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et bygg. 31

Figur 7.3 - Pelletskjel Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Figur 7.4 Trysil fjernvarme og Trysil Skog (Foto: Eiliv Sandberg) Fordeler: Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser. Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. Et godt alternativ til olje- og elektrisitetsoppvarming. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli mer konkurransedyktig først med økte priser på elektrisitet og olje. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har, i dag, ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. 32

7.1.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. 7.1.4 Petroleumsprodukter Olje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren. Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x, SO 2, partikler og støv. Fordeler: Lave driftskostnader. Ulemper: Gir økt utslipp av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Begrensede reserver 7.1.5 Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. 33

Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. 7.1.6 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 7.5 - Solcellepanel Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, som for eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. 7.1.7 Naturgass Naturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge: sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller transportmidler. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. 34

Klimagassutslipp 7.1.8 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norge med vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt i sentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer i kraftnett. Ikke desto mindre er vindkraft sterkt voksende på verdensbasis. Ved utgangen av 2005 var det installert 59 GW vindkraft i verden, ved utgangen av 2006 hadde installert vindkraft i verden økt til 74 GW (vel 2,5 ganger totalt installert effekt for elektrisitetsproduksjon i Norge). Figur 7.6 Vindturbiner på Hitra Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Flytende offshore vindkraft er en teknologi under utvikling som har potensial for å øke mulig vindproduksjon drastisk i forhold til teoretisk verdi på 76 TWh. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og gunstigere rammebetingelser kan endre på dette. 7.1.9 Kullkraft Kullkraft er den mest voksende energikilden i verden i dag (se figur 7.7). Årsaken er stor tilgang på ressurser, store reserver, lett å transportere, relativt lav kostnad og sterk økning i energibruk i folkerike land som for eksempel Kina og India. Det er forventet at bruken av kullkraft også i tiårene fremover vil øke sterkt som vist i figur 7.7. Som med olje og naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2 som et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. 35

Figur 7.7 Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til og med 2004) Fordeler: Lave kostnader Store ressurser Lett å transportere Ulemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning 7.1.10 Kjernekraft Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur 7.8). I praksis er det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt med klimagassutslippene. Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning og økonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfor aktualisert gjennom at disse i drift ikke slipper ut klimagasser som karbondioksid eller metan og samtidig kan produsere elektrisk kraft i stor skala med etablert teknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme som igjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig av god kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktiv forurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og på grunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset opp. Fordeler: 36

Etablert teknologi Kan bygges i stor skala Kan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra andre land) Gir ikke klimagassutslipp i vanlig drift Ulemper: Enorme konsekvenser om noe går helt galt under drift Avfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring under transport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender) Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feil hensikter å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter for atomvåpen Figur 7.8 Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental Protection Agency (http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig 12.11.2007) 37