Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn til for at drikkevannet skal være trygt Vannforsyningen i Møre og Romsdal - er den trygg? - (sett med Oslo-øyne (VREG))
VANNFORSYNINGEN I NORGE - TILSTAND 2003 1743 vannverk reg. i VREG (> 50 personer) Forsyner ca 4 mill personer Ca 900 av disse er kvalitetsmessig tilfredsstillende Forsyner 3,5 millioner personer (inkl. Oslo) Ca 600 vannverk er ikke tilfredsstillende Forsyner ca 0,5 million personer Ca 300 vannverk er av ukjent kvalitet Forsyner ca 20.000 personer Vannkilder - Norge (2003) Andel vannverk Andel forsynt Grunnvann 35 % Sjøvann < 0.1 % Innsjø 40 % Elv 9 % Grunnvann 10 % Sjøvann < 0,1 % Elv 25 % Innsjø 81 %
1987: Trygt vann - utvikling befolkningsundersøkelse ga følgende resultat: 100.000-300.000 dager med sykdom forårsaket av drikkevann 1995: 370.000 personer får udesinfisert overflatevann 2002: 63.000 personer får udesinfisert overflatevann (235 vannverk) flest i Hordaland, Troms, Nordland og Møre og Romsdal (ca. 7000 personer) Sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann i Norge Karin Nygård Bjørn Gondrosen Vidar Lund Undersøkelse over 15 år (1988-2002) 72 tilfeller av drikkevannsbårne utbrudd 10.616 personer registrert syke Konsekvenser av dårlig vann større enn av dårlig mat
Eksempler på utbrudd Øyestad, 1979, krysskopling/desinf. svikt: 2000 syke Oslo, 1988, innsug: 500 syke Gol, 1992, elvevann i høydebasseng: 2000 syke Bøverdalen 1993, privet tømt fra bobil: 100 syke Klæbu, 1995, reservekilde, desinfeksjonssvikt: 2000 syke Smittestoffer Kjemiske stoffer Fysiske stoffer Desinfeksjon! Hygienisk risiko
Kjemiske og fysiske faktorer Forurensninger av kjemiske eller fysiske karakter med hygienisk betydning hindres best ved valg av sikre vannkilder og beskyttelse av disse - ikke ved vannbehandling Mange norske vannverk må fjerne naturlige komponenter i vann humus og leirpartikler jern og mangan fluor og radon Norske borebrønner (NGU -98) Radon 13,9% av 1601 undersøkte fjellbrønner har radoninnhold over tiltaksgrensen 500 Bq/l 0 av 72 løsmassebrønner Fluorid 16,1% av 1604 undersøkte fjellbrønner har fluoridinnhold over grenseverdien 1,5 mg/l 0 av 72 løsmassebrønner
Smittespredning via drikkevann Hyppigst forekommende sykdom: Gastroenteritt (mage/tarminfeksjon) Smitte skyldes oftest avføring fra mennesker, fugler/dyr som inneholder sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter (fekal kontaminering) Ikke bare syke dyr/mennesker utskiller smitte!! Trygt vann forutsetter minimum desinfeksjon - det holder ikke bare med god vannkilde Humanpatogene bakterier Bakterie Sykdom Smitte fra: Salmonella mage-/tarminf. menneske/dyr/fugler Campylobacter mage-/tarminf. Flest menneske/dyr/fugler utbrudd i Norge Shigella, Vibrio cholera, Salmonella alvorlige mage/tarmsykdommer menneske oftere i varmere strøk, sjelden her typhi og parat. E. coli-arter kan gi alvorlig mage-/tarminf. menneske/dyr, ikke vanlig i Norge Yersinia enterocolitica mage-/tarminf. knuterosen/leddbet. menneske/dyr munnhulen hos gris! Francicella tularensis (harepest) alvorlig infeksjon, vanskelig å påvise gnagere, eks. hare lemen bever brønn-/overflatevann
Humanpatogene virus Virus Sykdom Smitte fra: Norovirus mage/tarminfeksjon - menneske fleste sykdomstilfeller i Norge Hepatitt A- virus m.fl. alvorlige sykdommer, mer vanlig i utlandet menneske Hantavirus nyrebetennelse smågnager, usikkert om smitte via vann Virus som smitter via drikkevann overlever lenger i vann enn indikatorbakteriene - dvs. vannet kan være smittefarlig selv om vi ikke finner E. coli, koliforme bakterier, intestinale enterokokker (indikatorbakterier) - desinfeksjonsresistente Humanpatogene parasitter Parasitt Sykdom Smitte fra: Giardia diare, kvalme, mennesker, husdyr, intestinalis magesmerte bever, fugl, krypdyr, Cryptosporidium parvum diare, magesmerter (ved AIDS: dødelig pga. mangel på medisin) amfibier mennesker, påvist i 80 pattedyrarter, kalv Lever lenge i vann. Er desinfeksjonsresistente UV:effektivt Parasitter har lav infeksjonsdose (<100). Påvist i Norge i antall 1-3 per 10 liter. Ikke registrert utbrudd i Norge, men i andre vestlige land.
Smittefarlige sporedannende bakterier Bakterie Sykdom Smitte fra: Bacillus cereus kvalme/diare forurenset mat giftproduserende Clostridium perfringens kvalme/diare, normalt mild, men forurenset mat giftproduserende mulig fatal Desinfeksjonsresistente sporer kan overleve koking Høy smittedose oppformering via mat C.P. benyttes som indikatorparameter for resistente agens må undersøke opprinnelse E. coli Indikatorene fersk fekal forurensing (de vanligste sykdomsbakteriene med denne smittemåten) Intestinale enterokokker fersk fekal forurensning (supplement til E. coli) Clostridium perfringens gammel fekal forurensning (kan indikere fortsatt fare for norovirus og protozoer)
Andel i menneskers avføring Overlevelse av indikatorbakterier i ferskvann 80 70 60 50 TKB KB IE C.P 40 30 20 10 0 Koliforme 0 1 2 3 4 TKB/E. coli Intestinale enterokokker Tid i resipient etter utslipp C. perfringens Trygt vann forutsetter minst 2 hygieniske barrierer Vannkilde best mulig vannkilde sikring mot forurensninger på kort og lang sikt Vannbehandling tilpasset råvannskvalitet/kildeegenskaper desinfeksjon + evt. ekstra barriere avh. av vannkilde Transportsystem hindre begroing/korrosjon barrierer mot tilførsler av forurensninger Internkontroll og beredskap
Overflatevann Vannkilders egnethet dype innsjøer: normalt god grunne innsjøer: dårlig/brukbar - mer usikker elv/bekk: stor variasjon i vannkvalitet - usikker nedbørfelt: aktivitet/størrelse (kontrollerbarhet) Grunnvann løsmasser: normalt god fjell: varierende - mer usikker influensområde: aktivitet/selvrensing/sprekker Møre og Romsdal (2003) Vannkilder Antall vannverk registrert i VREG (>50 pers.): 165 Antall personer forsynt: 222.000 Dekningsgrad: 91% Andel vannverk Andel forsynt Innsjø/tjern 36 % Grunnvann 30 % Grunnvann 10 % Elv/be k k 10 % Elv/bekk 34 % Innsjø/tjern 80 %
Møre og Romsdal (2003) Type grunnvann Totalt antall grunnvannsvannverk : 50 Andel vannverk Andel personer Annet 13 % i Løsmasser 25 % Kilde/ oppkomme 15 % Annet 2 % Kilde/ oppkomme 25 % Borebrønn i fjell 23 % i Løsmasser 60 % Borebrønn i fjell 37 % Sikring av vannkilder - klausulert nedbørfelt Totalt antall vannverk: 165 Antall personer forsynt: 222.000 Møre og Romsdal (2003) Andel vannverk Andel personer 4 % 10 % 1 % 36 % 60 % Ja Nei Ikke svart 89 %
Møre og Romsdal (2003) 2 hygieniske barrierer - elv/bekk? Ikke klausulert nedbørfelt: 31 av 54 vv (57%) 16.400 pers. Andel vannverk - elv/bekk Membran+ klorering 3 % Koagulering+UV 10 % Uten behandling 13 % Klorering 10 % UV 64 % Møre og Romsdal (2003) 2 hygieniske barrierer - innsjø/tjern? Ikke klausulert nedbørfelt: 10 av 55 vv (18%) 9.934 pers. Andel vannverk - Innsjø/tjern Uten behandling 10 % Membran+UV 20 % UV 40 % Koagulering +UV 30 %
Vannbehandling Tilpasset råvannskvalitet og kildeegenskaper fargefjerning ph-justering/alkalisering stabilisere variasjoner i vannkvalitet, for eksempel v/elve-/bekkeinntak alltid desinfeksjon + evt ekstra hygienisk barriere der kilden ikke er god nok Nødvendig behandling - farge (2001) >20: 9 vannverk (121) <20: 80 - - (870) Ukjent: 85 - - (707) (Norge totalt) 250 Antall vannverk 200 150 10 0 50 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Antall vannverk ukjent farge tall (707 vv) Antall vannverk med snitt 20 eller mindre (870 vv) 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Troms Finnmark Antall vannverk med snitt over 20 (120 vv) Fargetall: Antall vannverk per fylke med gjennomsnittsverdi fargetall over/under 20 i ren- eller nettvann i 2001
Møre og Romsdal (2003) Elv/bekk og UV=>forbehandling? 38 vv med elv-/bekkeinntak har UV-desinfeksjon 10 av vannverkene har ingen forbehandling Felling/UV 13 % Annet 5 % Bare UV 26 % Siling/UV 56 % 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Østfold Udesinfisert overflatevann - antall vannverk (2002) Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
Udesinfisert overflatevann - antall personer (2002) 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark E.coli på ledningsnettet - Andel personer (2003) 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
Ledningsnettet Unngå forurensninger på nettet trykkløst nett øker risikoen for mage-/tarmsykdom innsug av forurensning fra interne nett åpne basseng Hindre begroing og korrosjon begroing kan gi grumset vann, bakterie-/soppvekst korrosjon kan gi økte metallkonsentrasjoner, farget vann, gjentetting, vond smak Unngå forsyningssvikt store hygieniske/sanitære problemer stor fare for forurensning av ledningsnettet Ledningsnettet Undersøkelser i USA (1971-98): ca. 30% av sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann fra community water systems, skyldes transportsystemet
Ledningsnettet Lekkasjer i MogR (2002): 39% - på landsbasis: 33,5% Innsug? brannventiler tilbakeslagsvern Oppslag i Nettavisen Brannslukningsskum i Oslos drikkevann 27. feb 2002 10:56 Folk i Oslo kan risikere å få munnen sin vasket med såpe - bokstavelig talt. Husstander i nærheten av storbrannen på Økern tirsdag, har fått brannslukningsskum i drikkevannet.
Åpne høydebasseng (2003) Møre og Romsdal: 7 vannverk/ 14.000 personer 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Østfold Akershus Ant pers forsynt med åpne høydebasseng Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Internkontroll Møre og Romsdal (2003) Tilstrekkelig(e) ressurser/kompetanse og rutiner for drift, vedlikehold og kontroll - en forutsetning for trygt drikkevann Krav i drikkevannsforskriften VREG2003: 67% av vannverkene i MogR har rapportert at de har internkontroll dvs. at over 30% av vv. i Møre og Romsdal ikke har!!?
Beredskap God beredskap avgjørende når krisen er et faktum Risiko i fredstid: naturlige: Ras, flom, tørke, frost, jordskjelv menneskeskapte: akuttutslipp, ledningsbrudd, strømutfall med mer. Risiko i krigstid krigshandlinger sabotasje Krav i drikkevannsforskriften Nettavisen To års fengsel for vann-hacking 01. nov 2001 11:26 En australsk datahacker fylte de kommunale vannmagasinene med avløpsvann. Hackeren ble nylig dømt til to års fengsel for datainnbrudd og miljøforurensning.
Sårbarhet i vannforsyningen (15.11.03) Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Norsk vannforsyning er ikke spesielt sårbar, blant annet fordi nettet ikke henger sammen Ved sabotasje eller terror er det størst fare for avgrensete aksjoner Liten fare for store konsekvenser Forfattere Aquateam AS Forsvarets forskningsinstitutt Hjellnes COWI AS Scandpower Risk Management AS Møre og Romsdal (2003) Beredskap VREG2003: 52% av vannverkene i Møre og Romsdal har rapportert at de har beredskapsplan dvs. at nesten halvparten av vv. ikke har!!?
Møre og Romsdal (2003) - Eierform Andel vannverk Andel forsynt Interkommunal 1 % Privat 20 % Interkommunal 2 % Private vannverk 56 % Kommunale vannverk 42 % Kommunal 78 % Oppsummering Omfattende utbedring under PROVA (fra 1995) norsk drikkevann kan generelt drikkes uten bekymring, men viktige områder gjenstår for å trygge vannkvaliteten Møre og Romsdal: fortsatt udesinfisert overflatevann til 7000 pers. er vv. med elv/bekkeinntak tilstrekkelig sikret? 27 vv. ikke behandling/bare desinf. - ikke klausulert nedb.felt 10 vv med UV uten forbehandling store lekkasjer på ledningsnettet vv som forsyner 14.000 personer har åpne høydebasseng bare 67% av vv har etter egen vurdering internkontroll bare 52% av vv har beredskapsplan hva gjør kommunene for bistå private vv.?