Modellkommune- forsøket 2007-2014 Namsos kommune Utvikling av modeller for systematisk, langsiktig, tverrfaglig oppfølging av barn 0-6 år som har

Modellkommune- forsøket 2007-2014 Namsos kommune Utvikling av modeller for systematisk, langsiktig, tverrfaglig oppfølging av barn 0-6 år som har foreldre med psykiske plager og/ eller rusproblemer eller hvor det er familievold. Eli- Anne T. Willard, prosjektleder 30.05.2012

Bakgrunn for modellkommuneforsøket og Namsos sin deltagelse; Modellkommuneforsøket ble i 2007 initiert av Helsedirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms og familiedirektoratet med målsetningen; «Usynlige barn skal bli sett». Dette var en erkjennelse både sentralt/ nasjonalt, men også lokalt i kommunene om at barn som vokser opp med foreldre som har psykiske vansker, rusproblemer eller der det er voldsproblematikk, får hjelp altfor sent. Forskning viser at det er stor sårbarhet for at barna i denne målgruppen selv utvikler egne problemer, og problematikkene går ofte igjen i generasjoner. I Namsos hvor det lenge har vært BAPP- grupper (barne- og ungdomsgrupper 8-12 år og 13-16 år, for barn og unge som har foreldre med psykiske vansker, rusproblemer eller det er voldsproblematikk), og barn som pårørendestilling, ble det av foreldre etterspurt tiltak i forhold til de minste barna i målgruppen. Modellkommuneforsøket ble derfor et svar på denne etterspørselen som også passet inn i kommunens øvrige fokus over flere år på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Parallelt med dette ble det jobbet med etablering av Familiens Hus i Namsos. I november 2008 ble helsestasjonen, barnevern, PPT, forebyggingsrådgiver og rådgiver psykisk helsearbeid samlokalisert i Familiens Hus med visjonen En dør inn. Bedre koordinerte tjenester og mer fornøyde brukere er målet. Dette skal oppnås gjennom økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og støtte. Oppdraget til modellkommunene kan oppsummeres slik; Se alle barn 0-6 år som har foreldre med psykiske vansker, rusproblemer eller voldsproblematikk i kommunen gjennom tidlig innsats og utvikling av modeller for langsiktig oppfølging og tverrfaglig samhandling og samarbeid. Forebyggende tiltak med bakgrunn i foreldres problematikk ikke vente og se! For å gjennomføre og følge opp forsøket, fikk Bufdir med nasjonal koordinator ansvaret nasjonalt, og det ble ansatt regional koordinator i hver region, totalt fem. 26 modellkommuner fikk mulighet til å søke om deltagelse i desember 2007 og de fikk medio mars 2008 brev om innvilget deltagelse. I region midt ble Namsos, Steinkjer, Grong, Leksvik/Mosvik og Trondheim modellkommuner. Forankring og organisering i Namsos kommune; Administrativ; Rådmann ved helse- og omsorgssjef. Modellkommuneforsøket beskrives årlig i årsmelding fra rådmannen. TSG, tverrfaglig styringsgruppe, bestående av fagsjefer og ledere, oppdateres jevnlig på status, fokus og prosess. Politisk; Utvalg service vedtak 2008; Namsos kommune ønsker å være en foregangs- kommune for barn i alle aldre med foreldre som har psykiske problemer og/ eller rusproblemer. Dette skal oppnås ved at det rettes fokus mot å utvikle og tilrettelegge tiltak i forhold til målgruppen, samt igangsetting av kompetanseheving og oppdatering på forskningsbasert kunnskap av ansatte. Handlingsplaner; Ruspolitisk handlingsplan 2009-2013 + rev utgave 2011, Handlingsplan mot vold 2009-2013, Forebyggingsplan 2010-2014 Temamøter i kommunestyret samtidig som politisk behandling av handlingsplanene.

Integrert i eksisterende tjenestestruktur; Informasjon og modellkommuneforsøket som tema på; ledermøter på alle nivå for hele organisasjonen, avdelings- og tjenestenivå, avdelings/ personalmøter på helsestasjonen, barnevern, PPT, Rus- og psykisk helsetjeneste, brukerkontoret, fysio- og ergoterapitjenesten, på barnehagestyrermøter, personalmøter i barnehagene, på samarbeidsutvalgsmøter mellom fastlegene og helse- og omsorgssjef, på allmenlegemøter for alle fastlegene, møter med samarbeidspartnere som NAV, BUP, familievernkontor. Det ble valgt å organisere forsøket med ordinær prosjektstruktur og etter hvert ble det viktig at modellkommuneforsøket handler om alle ordinære tjenesteområdene i kommunen. Da styringsgruppe ble etablert mars 2008, var dette første gang at lederne ved tjenesteområdene; barnevern, helsestasjonen, PPT, fysio- og ergoterapitjenesten møttes på systemnivå. Det var derfor en selvfølge at dette måtte bli styringsgruppa. Etter kort tid ble barnehagekontoret med i styringsgruppa, og senere er denne utvidet etter behov og anbefalinger. Eli- Anne T. Willard, rådgiver psykisk helsearbeid har vært prosjektleder fram til 30.06.12, og Hege Aar, spesialvernepleier Rus- og psykisk helsetjeneste og Familieteam tar over fra denne dato. Styringsgruppe pr i dag; Leder Helsestasjon Leder Barnevern Leder PPT Leder Fysio- og ergoterapitjenesten Barnehagekonsulent Barnehagesjef Kommunepsykologer Rådgiver psykisk helsearbeid (Prosjektleder) Arbeidsgruppen er Tverrfaglig Familieteam; Familieteamet består av ansatte som jobber 40 % familieteam og resterende stillingsandel i; Helsestasjon ved Mette Nordvedt Barnevern ved Heidi H. Nysæther Rus- og psykisk helsetjeneste ved Hege Aar Fysio- og ergoterapitjenesten ved Ulla Haug Ved oppstarten ønsket ikke PPT å delta i Familieteamet. Dette har endret seg underveis, slik at PPT har variert sin rolle mellom 40 20 % stilling finansiert av prosjektmidler. Hallgeir Almvik, spesialpedagog i PPT jobbet i familieteamet tidligere, mens siste året har Bente Rosset, spesialpedagog vært fast 20 % i Familieteamet. Første halvdel av 2012 er også finansiert gjennom tilskuddsmidler mens videre finansiering nå må drøftes. Familieteamet er en viktig arena for tverrfaglig samarbeid, og det er gode erfaringer med at alle disse tjenesteområdene er representert. Kommunepsykolog Trude Thorsen som jobber med samme målgruppe, voksne omsorgspersoner so har barn 0-6 år, er også blitt en viktig del av familieteamet. Pr. mai 2012 er status for Familieteamet at kompetanse i psykisk helsearbeid er viktig for minimum to av teamets ansatte. Helsestasjonen har tre ansatte i teamet inkludert kommunepsykolog, barnevern en, rus- og psykisk helsetjeneste en og PPT en.

Kompetanseheving; Stimuleringsmidler tildelt gjennom modellkommuneforsøket har bidratt til muligheter for å øke kompetanse gjennom å delta på kurs, seminar og konferanser samt arrangere selv lokalt i Namsos. Mange fra ulike tjenesteområder har deltatt på både nasjonale og regionale konferanser, konferanser arrangert av RBup, opplæring EPDS/ Edinburgmetoden og DC 0-3år, fagdag om vold i nære relasjoner i Namsos for nærmere 300 ansatte, fagdag om selvskading for alle ansatte, fagdag for barnehagene med May Britt Drugeli - tema de minste barna i barnehagen, fagdag for barnehagestyrerne med tema psykiske vansker, rus tegn og symptomer og barnevern - med påfølgende 3- timers fagdag for alle barnehageansatte med samme tema komprimert, totalt ca 200 ansatte deltok. Opplæring i barnevernets metode Familieråd for alle tjenesteområder etter samarbeidsavtale mellom Bufetat, kommunalt barnevern og kommunen. Namsos og Grong er de eneste kommunene i landet som så langt har prøvd ut opplæring for alle tjenesteområder i forhold til Familieråd. Namsos ble pilot i region Midt i forhold til utprøving av Opplæringspakken; fra bekymring til handling. Gjøre noe med det! Dette er et opplæringsprogram i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre, utviklet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Opplæringen ble gjennomført av Regionalt opplæringsteam som består av; KoRus: De regionale kompetansesentrene rus, R- BUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse, RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging, Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Opplæringen omhandler; psykiske vansker, rusproblemer og vold og inneholder opplæring i screening/ kartleggingsverktøyene; EPDS Edingburgh Postnatale Depresjonsscore kartleggingsverktøy med formål å avdekke depresjon. TWEAK på norsk Tolerance, Worried, Eye opener, Amnesia, Cut down, med formål å avdekke risikokonsum av alkohol. AAS Abuse Assessment Screen, med formål å avdekke vold i nære relasjoner. Videre var det i opplæringen fokus på veiledning, utvikling av tiltaksnettverk og lokale forhold. Dette er en tverrfaglig og tverretatlig opplæring som består av 5 dager, og gir et felles ståsted. Ulike tjenesteområder som var representert var; Helsestasjonen, Barnevern, PPT, Rus- og psykisk helsetjeneste, Brukerkontor, avlastningsbolig, Fysio- og ergo, NAV, Familieambulatoriet, BUP, Familievernkontor og politi. Det var mange gode tilbakemeldinger i forhold til opplæringspakken, og spesielt det at vi fra så mange ulike tjenesteområder var på samme arena og hørte det samme, ble understreket som svært verdifullt og relasjonsskapende.

Presentasjoner; Namsos kommune har presentert modellkommuneforsøket eksternt ved flere anledninger; to nasjonale modellkommunekonferanser, regionale konferanser i Midt og i Vest, Oppvekstkonferanse i Trondheim 2009 og 2011, Namdalskonferansen i Namsos 2011, Steinkjer i forhold tiltak sped- og småbarn i Nord- Trøndelag, i møte for referansegruppen for modellkommuneforsøket i Oslo, møte mellom BUP og Bufetat i Molde, på samarbeidskonferanse Psykisk helse- prosjektet mellom sykehuset Namsos og Namdalskommunene, på internundervisning BUP Namsos, internundervisning psykiatrisk klinikk seksjon psykosebehandling og på familievernkontoret. Hva har modellkommuneforsøket betydd for det enkelte tjenesteområdet og hva må det jobbes mer med å videreutvikle; Helsestasjonen Helsestasjonen er en unik forebyggingsarena, men flere arenaer er relevante bl.a. barnehagene. Det ble for snart to år siden startet en prosess i forhold til omorganisering på helsestasjonen, og helsestasjonen ble styrket ressursmessig slik at de ligger på norm ut fra forbundets anbefalinger. Lavterskeltilbud er viktig, og hver dag kl.14-15 er venterommet på helsestasjonen bemannet med helsesøster for drop- in og telefoner. Spedbarnsforskning har gitt ny kunnskap som gjør det nødvendig med nye rutiner og endret fokus. Kartleggingsverktøy som fokuserer på foreldrenes helse er nytt i helsestasjonsvirksomhet. EPDS/ Edinburgmetoden og TWEAK- Audit er innført på helsestasjonen og både jordmødre og helsesøstre gir gode tilbakemeldinger og er tilfreds med dette. Kartleggingsverktøyene er hjelpemidler til å få til gode samtaler rundt tema psykisk helse og psykiske vansker samt alkohol og rus. Veiledning er satt i system og det er kommunepsykolog Trude Thorsen som er veileder. Det er laget rutiner for bruk av kartleggingsverktøyene i kvalitetssystemet, og kart over tiltaksnettverk er utarbeidet og gjort godt kjent. Det å hjelpe foreldre er å hjelpe barnet. Man oppdager foreldres problemer og kan sette inn forebyggende tiltak ikke vente til barna får symptomer. Det er de siste årene blitt økt tverrfaglighet på helsestasjonen. Utfordringer; Har hatt to møter med tannhelsetjenesten. Dette samarbeidet er viktig i forhold til at alle barn skal til tannhelsen, og de kan observere mye når det gjelder tannhygiene, hvordan er det for barnet å komme til tannpleier/ tannlege, reaksjoner eller noe som skaper undring eller bekymring? Leder helsestasjonen skal inviterer til møte hvor prosjektleder modellkommune og leder barnevern deltar. Helsesøstrene bør vurdere om de tidligere skal inn ang språkutvikling det er obs dersom en toåring har dårlig språk. Gruppekontroll hvor fysioterapeut deltar ved 4 mnd? 4- årskontroll i barnehagene Innføre AAS; screening i forhold til vold Se mulighetene i forhold til foreldreforberedende kurs og barselgrupper videreutvikle disse - andre samarbeidspartnere inn med tema? Helsestasjonens rolle i overganger?

Barnevern Barnevern er inne i et 3- årig utviklingsprosjekt med fokus på samhandling. Barnevernet i Midtre Namdal Samkommune (MNS) sin deltagelse i modellkommuneforsøket har også påvirket deres arbeid i de øvrige kommunene, slik at bl.a Overhalla har etablert familieteam etter Namsos- modellen. En følge av utviklingsprosjektet er gjennomføringen av en omorganisering, der tjenesten er delt inn i mottakelse- og undersøkelsesteam samt tiltaksteam. Det er både gjennom modellkommuneforsøket og Bufetats generelle satsning i forhold til alle barnevern, gjennomført kompetanseheving; Tidlig innsats Kvello- modellen. Kompetansehevingen har utvidet forståelse for, viktigheten av og fokus på tidlig innsats. Det er et økt fokus på forebyggende barnevern, selv om ressursene er knappe og det er store arbeidsbelastninger. Barnevern har rettet fokus fra taushetsplikt til samtykke og ønsker å vise og være mer åpenhet. Tverrfaglig samarbeid har alltid vært viktig for barnevern, men er blitt bedre på samhandling. Familieråd er en metode som anbefales benyttet av barnevern. I Namsos er det utprøvd, som en av to kommuner i landet, å gjennomføre en opplæring til alle samarbeidspartnere til barnevern, og veileder for dette er utarbeidet av Bufetat. Første familieråd gjennomført på denne måten hvor samarbeidspartnere er mer aktivt i prosessene enn det som er ordinært, gjennomføres i løpet av våren 2012. Familieråd blir i langt større grad tenkt på som et tiltak etter denne opplæringen, også av andre enn barnevern. Det er stor økning i antall bekymringsmeldinger til barnevern, spesielt yngre barn, og det er meldinger i forhold til mange gravide og nyfødte. Økt antall meldinger omfatter barn som har foreldre med psykiske vansker, rusproblemer eller der det er familievold. Utfordringer; Kommunikasjon med samarbeidspartnere Mer åpenhet og dialog Rutiner for meldinger på ufødte barn og samhandling med andre/ møte med de andres bekymringer. Behov for rutine når barnevern henlegger en melding melder bør kanskje oppfordres til å være ekstra obs videre? Opplæring ASQ- SE? Flere familierådsaker og gjerne med samarbeidspartnere. Utvalg som omhandler saker i forhold til barn og familier i samkommunen må bli orientert om modellkommuneforsøket. PPT Etterspør i større grad enn tidligere hvordan er oppvekstsvilkårene for barna og hvordan er hjemmeforholdene. Har begynt å stille spørsmål om hvordan er det med foreldrene. Ser mer på sammenhenger.. PPT fokuserer på normalfunksjoner og hjelper barnehagene å bli bevisst hvor viktig dette er spesielt i møte med utsatte og sårbare barn. Dette gjelder normalfunksjoner som; Hopp og sprett og Rim og regler. Spesielt viktig er dette dersom foreldrene er i en dårlig periode og ikke makter dette. da kan fokus på normalfunksjoner og det å hjelpe barna både å lære disse og trene på dem, være

kompenserende tiltak i forhold til barnet. PPT ønsker å komme tidligere inn enn det som er tilfellet i dag. Utfordring; Endre tenkning og forståelse fra reparasjon av fastlåste problemer til forebygging. PPT har mange ansatte i skoleteam lite ressurser i småbarnsteamet. Ønsker å utvikle et skriv til alle foreldre om oppstartsamtalen og innholdet i denne. Mer fokus på hjemmebesøk, f.eks første møte med foresatte på Familiens Hus og andre møte som hjemmebesøk? Mer fokus på utsatte barn barn som har foreldre med psykiske problemer og/ eller rusproblemer, eller der det er familievold. Hvordan skal/ bør PPT jobbe i forhold til denne målgruppen (rapporterer svært lave tall til modellkommuneforsøket i målgruppen). Åpenhet og synliggjøring av tjenesten og hvordan kan vi samarbeide? PPT`s rolle i familieteamet? Denne har variert mellom 20-40 % stilling i 2 år. Siste året og fram til 30.06.12 er denne finansiert gjennom prosjekt hva når denne finansieringen opphører? Fysio- og ergoterapitjenesten; Hadde en ansatt i familieteamet inntil omorganisering for 1 ½ år siden, hvor fysioterapeut med videreutdanning psykisk helse ble flyttet organisatorisk til helsestasjonen. Har vært aktiv i styringsgruppen siden oppstart, og flere av de ansatte har deltatt mye på kompetansehevingen gjennomført i kommunen. Utfordring; Enda tettere samhandling med Familiens Hus dette kan være en utfordring da fysio- og ergoterapitjenesten er lokalisert langt fra Familiens Hus. Må igjen mer inn i modellkommuneforsøket med fokus på at små barn har sjelden behov for fysioterapi om det ikke er en fysisk, somatisk årsak til dette. Barnehagene Modellkommuneforsøket er tatt opp som tema på flere styrermøter, personalmøter og foreldremøter. Familieteamet har vært rundt i mange barnehager med disse tema både undervist og fått i gang gode samtaler. Det er utviklet og utarbeidet en mal for foreldresamtaler. Etter hvert vil det være viktig å evaluere bruken av denne, se om noe mangler og finne ut av om den er implementert i alle barnehagene. Det er gjennomført en del kompetanseheving i barnehagene men dette skal fortsatt prioriteres. Barnehagene er en viktig forebyggende arena som Namsos kommune skal verdsette og utnytte potensialet i forhold til. De ansatte er viktige tilknytningspersoner/ «den viktige andre» for svært mange barn, og dette må det fokuseres godt på. Barnehagene melder inn flere undringer eller bekymringer til veiledning i førskoleteam. Det kan være lurt å se på organiseringen av førskoleteam og vurdere hvilken arena skal møtene holdes. En sentral betraktning er også hvor stor nytteverdi er det av anonymiserte saker skal heller foreldrene motiveres til å delta og at da førskoleteamet er færre personer?

Namsos barnehage har fått opplæring i; Med blikk på barnet. To førskolelærere fra denne barnehagen skal gi de øvrige barnehagene i kommunen opplæring opplæring til 10 barnehager høsten 2012 og 10 våren 2013. Kartleggingsverktøyet ASQ- SE, Ages & Stages Questionaires: Social- Emotional et spørreskjema til foreldre om barns sosiale utvikling, anbefales for modellkommunene. Barnehagene ønsker også dette og mest sannsynlig er det hensiktsmessig å implementere ASQ- SE når med blikk på barnet er gjennomført. Ulla Haug, Bente Rosset og Trude Thorsen som har tatt utdanning for å lære opp andre skal i første omgang være ressurspersoner for barnehagene, kunne gi veiledning og svare på spørsmål. Opplæringen gjennomføres muligens av RBup avhengig av utgifter? Utfordringer; Mer tverrfaglig samarbeid er viktig barnehagene har svært få samarbeidspartnere viser tilsyn gjennomført i barnehager ihnt barnehageloven paragraf 16 (kommunens oppgave som barnehagemyndighet). Kunnskap om andre og kjennskap til samarbeidspartnerne må utvikles. Mer kompetanse psykisk helse, rus og vold. Samhandling med barnevern; Barnevern må informere og samarbeide bedre når de betaler barnehageplass. Barnehagene må bli trygge til å melde mer til barnevern. Holdningsendring i barnehagene; Lære seg å se de utsatte barna, og gjøre noe med bekymringen. Evt et tverrfaglig team som kan observere i barnehagen på etterspørsel fra barnehage? System for loggføring og tydelige rutiner for hva som skal loggføres og hvordan? «Den nødvendige samtale» - behov for opplæring (NB! Et unntak!!! Mistanke om vold og overgrep!) Rutiner i forhold til; bursdagsfeiring i barnehagene fravær Rus- og psykisk helsetjeneste Tjenesteområdet utøver primært tjenester til mennesker med psykiske problemer og/ eller rusproblemer. Har hatt noe fokus på samarbeid med pårørende samt registrering av barna for så å tilby BAPP- gruppe. Har fått mer fokus på «Barn som pårørende». Dreier fokus fra å være mest individrettet til mer systemisk tenkning. Økt fokus på familieperspektiv og barneperspektiv men kan være en fare at dette blir honnørord! Utfordring; Alle må ha fokus på barn som pårørende samarbeide med Familieteam, helsestasjonen, BAPP- grupper eller barn som pårørende - stilling. Rus- og psykisk helsetjeneste er viktige i forhold til å se og avdekke barn samarbeide med foreldrene slik at barna får tidlig hjelp og forebyggende tiltak. Kan også påvirke samarbeidspartnerne innenfor psykiatrisk klinikk, rusbehandling og NAV ved å etterspørre og framheve barns behov. Viktig å se på tjenestemottakerne som foreldre tematisere, bekrefte, utfordre og forebygge i forhold til foreldrerollen og det å ta i mot hjelp opp mot denne. Kompetanseheving i forhold til konsekvenser og sårbarhet når barn vokser opp med foreldre som har psykiske vansker, rusproblematikk eller vold i nære relasjoner. Må mer inn i modellkommuneforsøket!

Brukerkontoret Forespør familieteamet om oppfølging dersom det er barn under 6 år i familiene. Utfordringer; Øke kompetanse ang barn som pårørende. Utarbeide gode rutiner i forhold til oppfølging av gravide med rusproblemer hvor Brukerkontoret har delegert et hovedansvar. Rutinene må inneholde hvordan prøvene skal tas og hvem som skal betale. Det ble gjennomført et møte med dette som tema mai 2012 hvor kommunen med bred deltagelse møtte familieambulatoriet og Lade behandlingssenter. Det ble da vedtatt å opprette et tverrfaglig ressursteam i forhold til gravide med rusproblemer. Teamet består av; brukerkontoret, kommunalt ruskontakt, barnevern, jordmor, familieambulatoriet, prosjektleder modellkommuneforsøket. Teamet har ansvar for å utarbeide rutiner og implementere disse, samt at det skal være et team som kan sammenkalles og aktiveres når noen møter en gravid som har/ har hatt rusproblemer. Flyktningtjenesten Har erfaring fra enkeltsaker hvor samarbeidet en fra familieteamet og en fra flyktningtjenesten. Har gjensidig informert hverandre om arbeidsområde men her er mye samhandling som kan videreutvikles. Må mer inn i modellkommuneforsøket! Brann og redningstjenesten/ Feierne Har vært på personalmøte med feierne og informert om modellkommuneforsøket og hvordan melde bekymring til barnevern. Feierne er innom alle boliger hvert 4.år på tilsyn, og er derfor en av de få som er innom alle hjem, og kan observere hvilke forhold barn lever under. Dette samarbeidet må videreutvikles, både slik at feierne er trygge på å melde bekymring og evt initiere andre kommunale tilbud til familiene. Familieteamet Både direkte arbeid i forhold til familiene og indirekte gjennom å delta på personal- og foreldremøter i barnehagene med fokus på modellkommuneforsøket og tema psykisk helse, rus og vold samt info til ordinære tjenester for øvrig. Beskrivelse av familieteamet som modell (se vedlegg inkl. sjekkliste). Familieteamet utgjør også arbeidsgruppen i Namsos kommune som har ukentlige møter, torsdag kl.08-10. Disse møtepunktene inneholder gjennomgang av nye forespørsler, kollegaveiledning samt fokus på modellkommuneforsøket. Det er viktig at det med jevne mellomrom er mulighet til gjennomgang av den enkeltes arbeidstakers familiesaker for å belyse denne fra andres ståsted, få innspill og bekreftelser, evaluere etc. For å ivareta funksjonen som arbeidsgruppe utvides disse møtene etter avtale og etter behov enkelte ganger. Det er viktig å fortsette med dette og evt planlegge allerede nå arbeidsmøter eks hver 6.uke som varer fra kl.08-12. Prosjektleder er bindeleddet mellom arbeidsgruppa/ Familieteamet og styringsgruppa. Utfordringer; Opplæring og implementering av ASQ- SE, KOR, familieterapeutisk tilnærming, Spisse familieteamet mer på det unike ved familieteamet/ hva kan vi bidra med. Bli tydeligere til samarbeidspartnerne på dette.

Evaluere organiseringen av familieteamet som pr i dag er underlagt fire ulike ledere. Er dette hensiktsmessig? Er familieteamet en forsterket helsestasjon? Hvem leder familieteamet etter 2014 når forsøket er over? Tilbakemeldinger til forespørrer og fastleger må implementeres. Vurdere stillingsandelene/ ressursene til familieteamet bør disse i løpet av de to siste årene av modellkommuneforsøket økes? Det er de samme ressurser i dag som ved oppstart i mai 2008-4x40% stillinger. Fastlegene Har gode erfaringer med samarbeid med fastlegene i enkeltsaker i forhold til målgruppen. Har deltatt i møter med fastlegene både LSU, samarbeidsutvalg fastleger og allmennlegemøter for å informere om modellkommuneforsøket og familieteamet. Planlegger møter med fastlegene igjen høsten 2012. Anbefaler at fastlegene etterspør og kartlegger om deres pasienter er foreldre og om barn er barn som har foreldre i målgruppen. At de blir bedre til å se barna, bedre på bekymringsmeldinger til barnevern, bedre til å tenke forebyggende tiltak og ta kontakt med Familiens Hus evt brukerkontor eller familieteam for tjenester til foreldrene. NAV Vi har vært på Nav for å informere om modellkommuneforsøket, og noen har deltatt i opplæringspakken. NAV er et av satsningsområdene for vår kommune og må mer på banen. Må mer inn i modellkommuneforsøket! Spesialisthelsetjenesten Har utviklet et tett samarbeid gjennom jevnlige møter med BUP inkludert familieambulatoriet både på systemnivå og tjenestenivå. Vi ønsker at når familieambulatoriet jobber i forhold til familier i Namsos kommune, skal en fra familieambulatoriet og en fra familieteam samarbeide. Største utfordringene til samarbeid er i forhold til de som jobber med voksne på psykiatrisk klinikk. Her må det jobbes enda mer aktivt og målrettet slik at de kommer mer på banen. I forhold til voksen psyk og rus poliklinikk må vi invitere oss inn til å presentere modellkommuneforsøket, Familieteamet og Familiens Hus. Utarbeide intensjonsavtaler med BUP/ Familieambulatoriet dette arbeidet starter nå i juni 2012. Fokus på barn som pårørende i samarbeid med barn som pårørende - stillingen på helsestasjonen. Utarbeide rutiner mellom fødeavdeling, helsestasjonen og barnevern slik at det ikke glipper i overgangene. Familievernkontoret Informasjon og kunnskap om familievernkontoret til Familiens Hus og motsatt er gjennomført. Familievernkontoret har deltatt på opplæring gjennomført i Namsos kommune. Har gode erfaringer fra enkeltsaker hvor familievernkontoret har samarbeidet tett med familieteamet. Fortsatt noe å hente i forhold til kunnskap om og kjennskap til hverandre. De bør derfor inviteres til et informasjonsmøte på Familiens Hus.

Samhandler i forhold til familievold videreutvikle dette gjennom tverrfaglig konsultasjonsteam vold. Bistand og oppfølging til familiene skal ha et familieperspektiv og barneperspektiv; Brukers behov i fokus Familieperspektiv familieorientert tilnærming Fokus på barneperspektiv Fokus på relasjon, tillitsforhold, tverrfaglig samarbeid, Støttesamtaler, veiledning, MI, endringssamtaler (KOR) KID- kurs Gruppetilbud for øvrig Utfordringer til alle; Overganger når vi undrer oss eller er bekymret må vi bli ekstra obs og ekstra påkoblet eks melding til barnevern. Rutinebeskrivelser for overgangene bør utarbeides, slik at ingen glipper. Jordmor/ fastlege Grafisk fremstilling av normal-arenaer for barn 0-6 år, med markeringer av naturlige brudd. Gruppens oppgave: å beskrive hvordan en gjennom faglig fokus, kan sikre rutiner og samarbeid rundt små barn i risiko slik at de får en optimal utvikling. Fødeavdeling helsestasjon skole Barnehage Tidsakse Fra Trygg i Trondheim ved Kirsti Vada Sandnes Informasjon til allmenheten gjennom leserinnlegg, reportasjer i lokalavisa, Snu en vente og se holdning i alle tjenesteområder. Lavterskel; Åpent tverrfaglig team hver torsdag kl.14-15 på Familiens Hus? BV+HS+PPT+familieteam?

Langsiktig oppfølging, holde ansvaret i 0-6 år og sikre oss at familien tar kontakt dersom endring hvordan få til dette? Familieråd involvere familie og nettverk Barnehagen som møter barna og foreldrene daglig Tydelig definert tjeneste som har ansvaret Overganger eks henleggelse av barnevernsmelding, familieteam invitere til møte/ trekantsamtaler hvor noen ansvarliggjøres til å være støtteperson for barnet og som tar kontakt dersom endring tydelig på hvem som skal kontaktes. Evt utforme et skriv/ mal for dette? Styringsgruppe modellkommuneforsøket 2 ganger pr semester. bør en invitere inn ledere eller en person som er spesielt interessert fra de ulike tjenesteområdene som må aktiveres sterkt i forhold til modellkommuneforsøket? Gjelder Rus- og psykisk helsetjeneste, Flyktningtjenesten, Brukerkontor, NAV Antall barn i forhold til rapporteringer fra Namsos som modellkommune; År Totalt antall barn Familieteam Barn/ familier 2008 20 barnevern helsestasjon PPT Felles barn barnevern/ familieteam: 2009 40/ 26 42 10 2010 57/ 31 21 37 2 5 2011 Ca150 66/ 50 52 2 Hvordan ser vi at modellkommunesatsningens målsetning er nådd i 2015? Godt implementert i alle tjenesteområder og hos alle samarbeidspartnere som er beskrevet over. Alle tjenesteområder er bevisst i forhold til målgruppen og ALLE barn som har foreldre med psykiske problemer, rusproblemer eller det er familievold blir sett og forebyggende tiltak settes inn. Vi vet hvem disse barna er og tar et selvstendig initiativ til å iverksette forebyggende tiltak tidlig jfr Namsos- modellen for tverrfaglig samarbeid. Overgangene er sikret! Vi jobber ut fra familieterapeutisk holdning. Vi har; Individuelle tiltak Gruppetiltak Nettverkstiltak

Årshjul modellkommuneforsøket i Namsos kommune 2012 2013 2014 2015 Januar Februar 23. Prosjektledermøte 25. Fagdag Familieråd 2. Planlegging Familieteam 9. Fagdag Sjumilssteget 20./21. Vandring i det familieterapeutiske landskap, RBUP Oslo 29. Styringsgruppe modellkommune Opplæring ASQ- SE; 3 fra Namsos som kan lære opp andre 3. Arbeidsgruppemøte kl.08-12. Opplæring med blikk for barnet i 10 barnehager høsten 2013. Opplæring ASQ- SE i 10 barnehager?? Fagdag for de tjenestene vi vil ha mer med sammen med Bufetat mars April 5. Møte med Bup sped- og småbarns team initiert av Namsos kommune 6. Fagdag barnehagene for styrerne (Rus sympt og tegn, barnevern og politi) 12. info om Namsos på fagdag ang Familiens Hus arr av RBup 20. intervju i forb med følgeevaluering - Deloit 12. Fagdag 3t X 2 for alle ansatte i barnehager 23. Åpen dag på BUP Følgeevaluering Deloit? Følgeevaluering Deloit? Mai 9./ 10. Nasjonal konf. Trondheim 14. kl. 10.00-14.00 prosjektledermøte Bufetat Steinkjer 31. Info om ASQ- se på Steinkjer (barnehagesjef, kommunepsykolog m.fl)

juni Juli 5. Fagdag Stiklestad sped- og småbarn Opplæring ny versjon HsPRO 14. Personalmøte fødeavd fokus på samhandling og bekymringsmeldinger 19. Etablering ressursteam gravide med rusproblemer 29. Møte med Bup ang samarbeid og intensjonsavtale med Namsos kommune pilot? August September Oktober November desember Møte med tannhelsetjenesten 23. Arbeidsgruppemøte kl.08-12. 27./ 28. KOR- opplæring 30./ 31. Seminar Vandring i det familieterapeutiske landskap i Namsos 7. 09-10.30 10. kl.11-15; Prosj.ledermøte Statens hus, Trondheim 19. kl.16; delta på fastlegemøte (LSU) Opplæring med blikk for barnet i 10 barnehager høsten 2012. Delta på allmenlegemøte 4. Arbeidsgruppemøte kl.08-12. 24./ 25.; Reg. modell- kommune seminar Namsos Prosjektleder deltar på erf.utveksling ang Med blikk på barnet på styrermøte 15. Arbeidsgruppemøte kl.08-12. 16. styringsgruppemøte kl.09-10.30 med lederne fra de tjenestene som er ønsket mer aktiv 19. kl.10.30-14.30; prosjektledermøte Rådhuset, Steinkjer Info og status om modellkommuneforsøket i TSG Møte med helsestasjonen ang statistikk EPDS Opplæring ASQ- SE i 10 barnehager??