Norske offshoreleverandører og virkemiddelapparatet Erik W. Jakobsen Managing Partner Menon Rapport levert 24. september 2006 1
Rapportens innhold 1. Fakta om undersøkelsen 2. Populasjonen: Norske offshoreleverandører 3. Bedriftene i spørreundersøkelsen a. Representativitet b. Segmentfordeling c. Geografiske markeder d. Kundetyper e. Utviklingsfase 4. Virkemidler kunnskap, bruk og ønsker for fremtiden a. Hele utvalget b. Forskjeller mellom segmenter c. Forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser d. Hvilke utfordringer bedriftene ønsker at virkemiddelapparatet skal hjelpe dem å løse 5. FoU-intensitet og innovasjon a. Hele utvalget b. Forskjeller mellom segmenter c. Forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser 2
1. OM UNDERSØKELSEN Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for Innovasjon Norge arbeid overfor norske offshoreleverandører. Bedriftenes behov for tjenester fra virkemiddelapparatet varierer med hvilken utviklingsfase de er i, hvilket segment de tilhører, hvor FoU-intensive og internasjonale de er. Innsikt om disse sammenhengene kan styrke Innovasjon Norges evne til å målrette informasjon og tjenestetilbud bedre og derigjennom bidra til å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Undersøkelsen er basert på et register over offshoreleverandører som Innovasjon Norge har bygget opp selv. Registeret inneholder omtrent 2800 bedrifter. Bedriftene er inkludert på foretaksnivå, ikke konsernnivå, noe som innebærer at konsern med datterselskaper kan være representert med mer enn én bedrift i registeret. Et spørreskjema ble utviklet for å kartlegge egenskaper ved norske offshoreleverandører og deres forhold til ulike typer offentlige virkemidler. Skjemaet er inkludert i vedlegg til denne rapporten. Registeret inneholder epost-adresser til daglig leder i 1650 bedrifter. Et informasjonsbrev med invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen ble sendt via epost til disse 1650 adressene. Vi mottok feilmeldinger på om lag 200 av disse. 402 bedrifter fylte ut spørreskjemaet. Av disse var 7 for ufullstendige til å bli inkludert i analysene, hvilket betyr at analysene er basert på 395 respondenter. Dette tilsvarer en reell responsrate på 27 prosent. Spørsmål om representativt er drøftet på slide 7. 3
2. POPULASJONEN Det er totalt 2840 bedrifter i registeret. Vi har regnskapsinformasjon for 2004 på 2030 av disse. At vi mangler regnskapsinformasjon for 810 bedrifter kan skyldes flere forhold; at vi mangler foretaksnummer på bedriftene og derfor ikke har vært i stand til å identifisere dem i Brønnøysundregisteret at bedriftene er utenlandske og dermed ikke registrert i Brønnøysundregisteret at de ikke er egne selskaper men avdelinger av andre bedrifter at bedriftene ikke hadde aktivitet i 2004 30 av bedriftene i populasjonen er oljeselskaper. Disse er imidlertid svært store og står for nesten ¾ av verdiskapingen i næringen, selv om deres andel av lønnskostnadene kun er 22%. Tabellen viser nøkkeltall for offshoreleverandører og oljeselskaper 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - Verdiskaping i olje- og gassnæringen 2004. Tall i MNOK. Kilder: Dun & Bradstreet; Innovasjons Norges offshoreregister Driftsresultat (i MNOK) Lønnskostnader (i MNOK) Offshoreleverandører Oljeselskaper Omsetning 2004 Lønnskostnader (i MNOK) Driftsresultat (i MNOK) Verdiskaping (i MNOK) Antall ansatte Offshoreleverandører 199 960 54 235 5 898 60 133 125 400 Oljeselskaper 440 837 15 695 154 578 170 273 12 000 Hele næringen 640 796 69 930 160 475 230 406 137 400 4
Offshoreleverandører fordelt på regioner 1= Østlandet (Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, Buskerud, Telemark, Oppland, Hedmark) 2= Sørlandet (Agder) 3= Rogaland 4= Hordaland, Sogn og Fjordane 5= Møre og Romsdal 4= Midt-Norge (Trøndelag) 5= Nord-Norge Når Vestlandsfylkene deles inn i tre regioner, er Østlandet den største regionen (målt i verdiskaping), tett fulgt av Rogaland. Disse to regionene står i en særstilling. Driftsresultat utgjør kun 10% av verdiskapingen i landet som helhet. Det er svært lavt. 25 000 20 000 15 000 Driftsresultat (MNOK i 2004) Lønnskostnad (MNOK i 2004) 10 000 5 000 - Østlandet Rogaland Hordaland og Sfj Møre og Romsdal Trøndelag Agder Nord-Norge 5
Bedriftene i spørreundersøkelsen a. Representativitet b. Segmentfordeling c. Geografiske markeder d. Kundetyper e. Utviklingsfase 6
Utvalget - representatitivet Poengter at bedriftene har rapportert noe høyere omsetning enn D&B dataene viser. Skyldes dels konsernrapportering og dels aktiviteter i andre land Utvalget på 395 bedrifter er rimelig godt fordelt på bransjekoder og på regioner. Responsraten er høyest i Nord-Norge, hvor 25 av 80 bedrifter har svart på spørreundersøkelsen. Responsen er lavest i Agderfylkene, med kun 6 av 94 bedrifter. I de øvrige regionene ligger responsraten på 15-20 prosent. I tabellen nedenfor er utvalget sammenlignet med populasjonen langs en del sentrale variabler. Vi legger hovedvekten på å sammenligne medianen (den midterste observasjonen) i gruppene, for å unngå at ekstremverdier påvirker gjennomsnittet. Gjennomsnittstall er likevel rapportert i kursiv nederst i tabellen. Medianbedriften i utvalget er noe større enn i populasjonen som helhet (19 millioner i omsetning og 12 ansatte mot 15 millioner og 8 ansatte i populasjonen). Lønnsomhetsmessig er det ingen forskjell mellom utvalg og populasjon (9,5% i TKR), heller ikke i alder (etablert 1995). Medianbedriften Antall bedrifter Etableringsår Omsetning (MNOK) Omsetning (rapportert i spørreskjema) Antall ansatte Lønnskostnader (MNOK) Driftsresultat (MNOK) TKR (totalkapitalrentabilitet) Resten av registeret 2441 1995 15 8 3,88 0,56 9,5 % Utvalg i spørreskjema 401 1995 19 25 12 6,18 0,61 9,5 % Total 2842 16 9 4,24 0,57 9,5 % Gj.snittsbedriften Resten av registeret 1991 387 77 39,22 95,49-6,4 % Utvalg i spørreskjema 1992 79 162 46 23,49 1,54 6,4 % Total 342 73 36,88 81,52-4,5 % 7
Segmentfordeling Bedriftene ble bedt om å beskrive sin egen virksomhet, ved å sette inntil tre kryss på 11 forhåndspesifiserte segmenter pluss annet (se egen slide). De 395 bedriftene har til sammen satt 730 kryss, det vil si i underkant av to segmenter per bedrift. Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter er det største segmentet med nesten 120 bedrifter Antall bedrifter som driver innenfor følgende segmenter: Annet Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Enigeneering og prosjektledelse Drift, vedlikehold og modifikasjon Teknologiutvikling, forskning og utdanning Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Boring og brønntjenester IKT/systemleveranser Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Seismikk og reservoaranalyse Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker 0 20 40 60 80 100 120 140 160 8
Kjennetegn ved bedrifter som ikke passer inn i de 11 forhåndspesifiserte segmentene 66 bedrifter har kun krysset av for annet Disse er litt større enn gjennomsnittet; medianbedriften blant disse har 19 ansatte og 35 millioner kroner i omsetning (mot 13 ansatte og 19 mill i omsetning for utvalget som helhet). Gjennomsnittstall gir omtrent samme forskjell, men tallene er høyere. Medianbedriften har 1-10% av omsetning av omsetningen fra kunder utenfor olje- og gassnæringen; annet-bedriftene skiller seg ikke særlig ut fra de øvrige bedriftene mht til fordeling av omsetning geografisk og segmentmessig De har 13,4 mill NOK i samlet omsetning, De utfører et bredt spekter av tjenester 40 bedrifter har krysset av ett segment + annet 30 bedrifter har krysset av to segmenter + annet 9
Segmentenes størrelse Den samlede omsetningen blant bedriftene i samlekategorien annet er 22,5 milliarder kroner. Utstyrsprodusenter er den nest største gruppen med drøyt 15 milliarder kroner i omsetning. Marine tjenester, (supply, ankerhåndtering, seismikk og reservoaranalyse) er de to minste segmentene. Fabrikasjonsbedriftene (kun 17) er de største i utvalget. Medianbedriften hadde 44 millioner kroner i omsetning, og gjennomsnittsbedriften 203 millioner). 25 000 Segmentets samlede omsetning (i MNOK, venstre akse) 20 000 Medianbedriftens omsetning (i MNOK, høyre akse) 15 000 10 000 5 000-50 45 40 35 30 25 20 15 10 5-10 Annet Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Enigeneering og prosjektledelse Drift, vedlikehold og modifikasjon Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Boring og brønntjenester Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Teknologiutvikling, forskning og utdanning IKT/systemleveranser Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Seismikk og reservoaranalyse
Geografiske markeder To tredjedeler av utvalget har inntekter fra markeder utenfor Norge (16 prosent i Europa og 48% i resten av verden). Den resterende tredjedelen har kun omsetning fra kunder i Norge Kun 20 prosent av omsetningen kommer fra internasjonale markeder, hvilket må bety at mange har små andeler av omsetningen fra internasjonale markeder 2 prosent har mer enn halvparten fra resten av Europa og 5 prosent har mer enn halvparten fra resten av verden Bedriftenes omsetning fordelt på geografiske markeder (kun bedrifter med mindre enn 200 MNOK i omsetning inkludert 10 % Andel av omsetning eget fylke 10 % 37 % Andel av omsetning resten av Norge Andel av omsetning resten av Europa Andel av omsetning resten av verden 43 % 11
Kunder 40 prosent av bedriftene har all omsetning fra olje- og gassnæringen 15 prosent av bedriftene har mer enn halvparten av inntektene fra kunder utenfor olje- og gassnæringen 3 prosent har mer enn 90 prosent av omsetningen fra kunder utenfor næringen 79 prosent av omsetningen kommer fra kunder i næringen, hvorav 38 prosent fra olje- og gasselskaper Bedriftenes omsetning fordelt på kundetyper (kun bedrifter med m indre enn 200 MNOK i om setning inkludert 21 % Olje- og gasselskaper 38 % Verft og utstyrsprodusenter Rederier og riggselskaper 19 % Offshore tjenesteleverandører 9 % 13 % Kunder utenfor oljegassnæringen 12
Bedriftenes utviklingsfase Hovedtyngden av bedriftene er i en ekspansjons/- internasjonaliseringsfase Overraskende mange (nesten 100) definerer bedriftens utvikling som konsolidering/modning Mer enn hver fjerde bedrift innenfor seismikk og reservoaranalyse er i tidlig fase av sin utvikling (oppstart eller kommersialisering) Det største antall oppstartsbedrifter finnes blant engineeringbedriftene (9) og fleste kommersialiseringsbedrifter blant teknologiutvikling, forskning og utdanning (16) Blant fabrikasjonsbedrifter er det kun én bedrift i oppstartfasen og ingen i kommersialisering 250 200 150 100-50 Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Andelen tidlig-fase bedrifter innenfor hvert segment Seismikk og reservoaranalyse IKT/systemleveranser Boring og brønntjenester Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Annet Enigeneering og prosjektledelse Drift, vedlikehold og modifikasjon Antall bedrifter i hver fase Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Oppstart Revitalisering/ restrukturering Kommersialisering Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 13
Offentlige virkemidler kjennskap, bruk og ønsker a. Hele utvalget b. Forskjeller mellom segmenter c. Forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser 14
Kjennskap til og bruk av offentlige virkemidler Nettverksprogrammer er ukjente for de aller fleste bedrifter Det samme er forskningsrådets programmer Petromaks og Demo 2000 Lån/tilskudd og messedeltakelse er INs mest kjente tjenester 45 prosent av bedriftene har benyttet Skattefunn, og kun 20% har aldri hørt om ordningen Nettverksprogrammer (feks Arena, Connect, CoE) Jeg kjenner ikke til det Jeg har benyttet det Demo 2000 (Forskningsrådet) Petromax (Forskningsrådet) Internettbasert info (feks w w w.eksporthandboken.no) Eksportgarantier Støtte til internasjonal markedstilgang Veiledningskontoret for Oppfinnere Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Deltagelse på messer Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 15
Ønsker om bruk av offentlige virkemidler 55 prosent av bedriftene ønsker å benytte Skattefunn Messedeltakelse ser også ut til å være populært. Få ønsker å benytte Petromaks og Demo 2000 (skyldes trolig manglende kunnskap, for mer enn 60 prosent svarer Vet ikke Ønsker du å benytte virkemiddelet i fremtiden? Skattefunn Deltagelse på messer Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) Støtte til internasjonal markedstilgang Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Ja Nei Internettbasert info (feks w w w.eksporthandboken.no) Eksportgarantier Petromax (Forskningsrådet) Demo 2000 (Forskningsrådet) Nettverksprogrammer (feks Arena, Connect, Centre of Expertise) Veiledningskontoret for Oppfinnere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 16
Etterspørselsgap Selv om Skattefunn er det virkemiddelet som flest bedrifter ønsker å benytte i fremtiden, er differansen mellom de som ønsker å benytte virkemiddelet og de som allerede har gjort det, liten (kun 10%). Dette er med andre ord et virkemiddel som både er populært, godt kjent og tilgjengelig. Etterspørselsgapet er størst for Støtte til internasjonal markedstilgang og messedeltakelse. Nesten halvparten av bedriftene ønsker å benytte disse virkemidlene, men kun 8 og 13 prosent har benyttet dem. Andelen bedrifter som har benyttet et virkemiddel og andelen som ønsker å benytte det i frem tiden. Sortert etter "etterspørselsgap" Støtte til internasjonal markedstilgang Deltagelse på messer Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) Internettbasert info (feks. www.eksporthandboken.no) Utviklings-kontrakter (IFO/OFU) Eksportgarantier Petromax (Forskningsrådet) Demo 2000 (Forskningsrådet) Nettverks-programmer (feks. Arena, Connect, Centre of Expertise) Ønsker å benytte virkemiddelet i fremtiden Har benyttet virkemiddelet Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) Veiledningskontoret for Oppfinnere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 17
Utfordringer bedrifter ønsker hjelp til å løse 220 bedrifter nesten 55 prosent ønsker hjelp fra det offentlige virkemiddelapparatet til å skaffe tilgang til nettverk og beslutningstakere Forretningsutvikling og bedriftens interne prosesseffektivitet er det mindre interesse for å få hjelp til Utfordringer bedrifter ønsker hjelp fra virkemiddelapparatet til å løse Tilgang til nettverk og beslutningstagere Markedsinformasjon Finansiering av investeringer Økt tilgang til internasjonale markeder FoU Markedsføring Risikoavlasting ved kontrakter i utlandet. Rådgivning Forretningsutvikling/strategi Prosesseffektivitet 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 18
FORSKJELLER MELLOM SEGMENTER I NÆRINGEN Ikke overraskende er det bedrifter innen teknologiutvikling og FoU som i størst grad har benyttet innovasjonsrelatert virkemidler, men de har også benyttet andre virkemidler mer enn gjennomsnittet har I andre av skalaen finner vi handelsbedrifter og andre Bruk av offentlige virkemidler blant segmenter av offshoreleverandører Teknologiutvikling, forskning og utdanning IKT/systemleveranser Seismikk og reservoaranalyse Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Enigeneering og prosjektledelse Boring og brønntjenester Drift, vedlikehold og modifikasjon Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker Annet Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Snitt innovasjonsrelaterte virkemidler Snitt andre virkemidler 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 19
Bedrifter som ikke benytter offentlige virkemidler Over 60 prosent av handelsbedriftene har ikke benyttet et eneste offentlig virkemiddel Blant IKT/systemleveranse-bedrifter er andelen kun 12 prosent Andelen bedrifter som ikke har benyttet noen offentlige virkemidler Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Boring og brønntjenester Annet Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker Drift, vedlikehold og modifikasjon Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Seismikk og reservoaranalyse Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Enigeneering og prosjektledelse Teknologiutvikling, forskning og utdanning IKT/systemleveranser 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 20
Nettverks-/klyngeprogrammer Få offshoreleverandører oppgir å ha deltatt i nettverksprogrammer (Arena, Centre of Expertise og lignende), men det er betydelig interesse for å delta i fremtiden, spesielt innenfor de mest de mest kunnskapsintensive segmentene av næringen IKT/systemleveranser og Teknologiutvikling/FoU Andelen bedrifter som har deltatt i nettverksprogrammer (Arena, CoE eller lignende) og andelen som ønsker å gjøre det i frem tiden IKT/systemleveranser Teknologiutvikling, forskning og utdanning Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Enigeneering og prosjektledelse Boring og brønntjenester Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Drift, vedlikehold og modifikasjon Annet Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker Seismikk og reservoaranalyse Har benyttet det Ønsker å bdenytte det i fremtiden 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 21
Etterspørselsgap Bedrifter innen Boring og brønntjenester og Fabrikasjon uttrykker størst gap mellom faktisk bruk og ønske om bruk av offentlige virkemidler. For begge segmenter er forskjellen omtrent 25 prosent for både innovasjonsrelaterte og andre virkemidler For alle andre grupper er etterspørselsgapet mindre for innovasjonsrelaterte enn for andre virkemidler Etterspørselsgap (differansen mellom andelen bedrifter som ønsker å benytte et v irkemiddel og andelen som faktisk har benyttet det) i ulike segmenter av næringen Snitt andre virkemidler Snitt innovasjonsrelaterte virkemidler Boring og brønntjenester Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker IKT/systemleveranser Teknologiutvikling, forskning og utdanning Drift, vedlikehold og modifikasjon Enigeneering og prosjektledelse Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Annet Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Seismikk og reservoaranalyse 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 22
FORSKJELLER MELLOM BEDRIFTER I ULIKE UTVIKLINGSFASER Skattefunn er det mest benyttede innovasjonsrettede virkemiddel Bedrifter i kommersialiseringsfasen dominerer i bruken av alle slike virkemidler 70 % Andelen av bedrifter i ulike utviklingsfaser som har benyttet innovasjonsorienterte virkem idler 60 % 50 % 40 % 30 % Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 20 % 10 % 0 % utviklingskontrakter (IFO/OFU) Skattefunn Petromax (Forskningsrådet) Demo 2000 (Forskningsrådet) 23
Skattefunn og andre innovasjonsvirkemidler følger bedrifters livssyklus Lite bruk blant oppstartsbedrifter Kraftig stigende for bedrifter i kommersialiseringsfasen Faller noe når bedriftene kommer i ekspansjons-/internasjonaliseringsfasen Når bunnivå i modningsfasen Og stiger litt igjen når bedrifter restruktureres og revitaliseres 70 % utviklingskontrakter (IFO/OFU) Skattefunn Petromax (Forskningsrådet) Demo 2000 (Forskningsrådet) 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 24
Bruk av offentlige virkemidler blant bedrifter i ulike utviklingsfaser Dersom mer enn 20 prosent av bedriftene har benyttet et virkemiddel, er dette markert med uthevet prosenttall. Dersom mer enn 50 prosent av bedriftene har benyttet et virkemiddel, er dette markert med uthevet prosenttall i dyp rødt Det er bedrifter i kommersialiseringsfasen som i størst grad har benyttet offentlige virkemidler, særlig lån og tilskudd, IFU/OFU-kontrakter og skattefunn. Bedrifter i konsolidering/modnings-fasen har i liten grad benyttet virkemidler Andelen bedrifter i ulike utviklingsfaser som har benyttet følgende virkemidler: Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Veiledningskontoret for Oppfinnere 12 % 6 % 3 % 2 % 9 % 4 % Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) 12 % 24 % 20 % 14 % 13 % 18 % Støtte til internasjonal markedstilgang 6 % 6 % 13 % 3 % 0 % 9 % Deltagelse på messer 6 % 13 % 19 % 10 % 0 % 14 % Nettverksprogrammer (for eksempel Arena, Connect, Centre of Expertise) 22 % 10 % 5 % 3 % 3 % 6 % Internettbasert info (for eksempel www.eksporthandboken.no) 0 % 3 % 5 % 2 % 6 % 4 % Eksportgarantier 0 % 3 % 7 % 0 % 6 % 5 % Industrielle og/eller Offentlige Forsknings og Utviklingskontrakter (IFU/OFU) 16 % 30 % 16 % 3 % 3 % 14 % Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) 39 % 65 % 56 % 34 % 40 % 50 % Petromax (Forskningsrådet) 10 % 10 % 6 % 1 % 0 % 5 % Demo 2000 (Forskningsrådet) 0 % 16 % 5 % 3 % 12 % 6 % Gjennomsnitt 11 % 17 % 14 % 7 % 8 % 12 % Total 25
Ønske om å benytte offentlige virkemidler blant bedrifter i ulike utviklingsfaser Dersom mer enn 20 prosent av bedriftene ønsker å benytte et virkemiddel, er dette markert med uthevet prosenttall. Dersom mer enn 50 prosent av bedriftene ønsker å benytte et virkemiddel, er dette markert med uthevet prosenttall i dyp rødt Oppstartsbedriftene har størst ønske om å benytte virkemidler, spesielt lån og tilskudd, messedeltakelse og støtte til internasjonal markedstilgang Bedrifter i ekspansjons-/internasjonaliseringsfasen er mest opptatt messedeltakelse og støtte til internasjonal markedstilgang Andelen bedrifter i ulike utviklingsfaser som ønsker å benytte følgende virkemidler: Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Veiledningskontoret for Oppfinnere 49 % 17 % 14 % 3 % 6 % 14 % Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) 65 % 62 % 50 % 30 % 47 % 48 % Støtte til internasjonal markedstilgang 67 % 57 % 51 % 24 % 38 % 46 % Deltagelse på messer 57 % 43 % 56 % 37 % 26 % 48 % Nettverksprogrammer (for eksempel Arena, Connect, Centre of Expertise) 35 % 11 % 21 % 10 % 18 % 19 % Internettbasert info (for eksempel www.eksporthandboken.no) 29 % 33 % 28 % 21 % 28 % 27 % Eksportgarantier 22 % 32 % 24 % 18 % 13 % 23 % Industrielle og/eller Offentlige Forsknings og Utviklingskontrakter (IFU/OFU) 47 % 52 % 37 % 20 % 26 % 35 % Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) 53 % 76 % 67 % 46 % 49 % 61 % Petromax (Forskningsrådet) 33 % 30 % 21 % 10 % 15 % 20 % Demo 2000 (Forskningsrådet) 22 % 32 % 21 % 8 % 15 % 19 % Gjennomsnitt 44 % 41 % 35 % 21 % 26 % 33 % Total 26
FoU og innovasjon a. Hele næringen b. Forskjeller mellom bedrifter i ulike faser c. Forskjeller mellom segmenter 27
FoU og innovasjon Offshoreleverandørene investerer i gjennomsnitt 4,5 prosent av omsetningen på FoU En fjerdedel av omsetningen kommer fra produkter/tjenester/konsepter utviklet siste tre år Det er en klar tendens til kvalitetsorienterte produktinnovasjoner i næringen: Mer enn halvparten av bedriftene har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene som har gjort dem relevante for større markeder 40 prosent har gjort radikale endringer som har hatt en vesentlig effekt på lønnsomheten deres Kun 15 prosent har oppnådd lavere kostnader som følge av radikale endringer i produksjonsprosesser de siste tre årene 60 % Andelen bedrifter som er helt eller delvis enig i at... 50 % 40 % 30 % Helt enig Delvis enig 20 % 10 % 0 % Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har gjort oss relevante for et større marked Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har hatt en vesentlig effekt på vår lønnsomhet. Min bedrift har oppnådd vesentlig lavere kostnader som følge av radikale endringer i produduksjonsprosesser de siste tre årene. 28
Faser og FoU/innovasjon Det er en klar sammenheng mellom bedrifters utviklingsfaser og deres FoU-investeringer og innovasjonsatferd Bedrifter i kommersialiseringsfasen investerer mer i FoU og er mer innovative enn bedrifter i alle andre faser Produktinnovasjoner som utvider markeder og øker lønnsomheten følger samme mønster som FoU og innovasjon: nesten halvparten av bedriftene i kommersialiseringsfasen er helt enige (5 på en skala fra 1-5) i at de har foretatt radikale innovasjoner som har utvidet markedet Kostnadsreduserende prosessinnovasjoner følger ikke det samme mønsteret; Ingen bedrifter i kommersialiseringsfasen er helt enige i at de har foretatt radikale prosessinnovasjoner som har ledet til lavere kostnader 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 13: 9. Omtrent hvor store var din bedrifts FoU-utgifter i 2005 som andel av bedriftens omsetning? 14: 10. Hvor stor andel av bedriftens omsetning kommer fra produkter/konsepter/tjenester utviklet siste 3 år? Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har gjort oss relevante for et større marked Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har hatt en vesentlig effekt på vår lønnsomhet. Min bedrift har oppnådd vesentlig lavere kostnader som følge av radikale endringer i produduksjonsprosesser de siste tre årene. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1,5 1,0 Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 29
Segmenter og FoU/innovasjon Bedrifter innen IKT/systemleveranser investerer mest i FoU og er mest innovative Fabrikasjonsbedrifter og handelsbedrifter investerer minst i FoU og er minst innovative (handel aller minst) 45 % 40 % 9 % 8 % FoU-utgifter i 2005 som andel av bedriftens omsetning (venstre akse) Andel av bedriftens omsetning fra produkter/konsepter/tjenester utviklet siste 3 år (høyere akse) 35 % 7 % 30 % 6 % 25 % 5 % 20 % 4 % 15 % 3 % 10 % 2 % 5 % 1 % 0 % 0 % 30 Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Drift, vedlikehold og modifikasjon Annet Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Enigeneering og prosjektledelse Seismikk og reservoaranalyse Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Boring og brønntjenester Teknologiutvikling, forskning og utdanning IKT/systemleveranser
Segmenter og typen innovasjon IKT/systemleveranser har høyest nivå på radikale produktinnovasjoner Rederier (supply, ankerhåndtering og andre maritime tjenester) er sammen med IKT/systemleveranser det segmentet med høyest nivå på kostnadsreduserende prosessinnovasjoner Handels- og fabrikasjonsbedrifter har lavest nivå på alle typer innovasjon 4,50 Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har gjort oss relevante for et større marked Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har hatt en vesentlig effekt på vår lønnsomhet. Min bedrift har oppnådd vesentlig lavere kostnader som følge av radikale endringer i produduksjonsprosesser de siste tre årene. 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker Enigeneering og prosjektledelse Annet Drift, vedlikehold og modifikasjon Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Seismikk og reservoaranalyse Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Boring og brønntjenester Teknologiutvikling, forskning og utdanning IKT/systemleveranser 31