Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gjøvik i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gjøvik i henhold til energilovens 5-1

Sammendrag Eidsiva Bioenergi AS søker om fjernvarmekonsesjon for fjernvarmeutbygging og dampleveranse til industrien i Gjøvik i henhold energilovens 5. 1 Fjernvarmeutbyggingen er basert på å etablere en cirka ~27 MW biokjel på Huntons industriområdet som vil være grunnlastkilden for dampleveranse til industrien og fjernvarmeanlegget. Anlegget vil kunne benytte ulike typer flis som skogsflis og returtre flis. Eksisterende kjeler hos industrien vil fungere som effektreserve og spisslastkjeler. For fjernvarmesystemet vil det etableres nye oljekjeler som effektreserve for fjernvarmeanlegget. Disse vil benytte eksisterende skorstein. Potensiell energileveranse fra anlegget er på cirka 160 GWh/år, herav utgjør industrileveransen cirka 85 GWh. Omsøkt konsesjonsgrense og hovedtraseer er vist i figur 0-1 Figur 0-1 Konsesjonsområdet og hovedtraseer. Prosjektet har en investeringsramme på cirka 285 MNOK og er samfunnsøkonomisk svært gunstig. Prosjektet er også bedriftsøkonomisk lønnsomt, under forutsetning et det oppnås støtte fra Enova. 2

Det vil være aktuelt å søke Gjøvik kommune om å innføre tilknyttingsplikt innenfor konsesjonsområdet. 3

Innhold Sammendrag... 2 1. Generelle opplysninger... 6 1.1 Hensikten med prosjektet... 6 1.2 Søker... 6 1.3 Kontaktpersoner... 6 1.4 Informasjon om søker.... 6 1.5 Eierforhold... 7 1.6 Andre nødvendige tillatelser... 7 1.7 Forarbeid... 8 2. Fysisk beskrivelse... 9 2.1 Utbyggingsområdet... 9 2.2 Kundegrunnlag, effekt- og energibehov... 9 2.2.1 Fjernvarmekunder... 9 2.2.2 Industrikunder...11 2.3 Effekt og varighet...11 2.4 Systemløsning...12 2.5 Varmesentral...13 2.6 Grunnlastkilde...14 2.7 Distribusjonsnett...15 2.8 Kundesentraler...16 2.9 Yttergrensen...17 2.10 Fremdrift....17 3. Samfunnsøkonomi... 19 3.1 Bakgrunn...19 3.2 Energipriser...19 3.3 Kundens betalingsvillighet...21 3.4 Investeringer...21 3.5 Resulterende energipris...21 4

4. Tilknyttingsplikt... 23 5. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn... 24 5.1 Spesifikke utslipp...24 5.2 Miljøregnskap...24 5.3 Transport...25 5.4 Avfallshandtering...26 5.5 Konflikt med kulturminner og vernede områder...26 5.6 Miljøforhold i anleggsfasen...26 5.7 Konsekvenser ved å legge ned oljefyrte varmesentraler...26 5.8 Avbøtende tiltak...26 6. Oppsummering og konklusjon... 28 5

1. Generelle opplysninger 1.1 Hensikten med prosjektet Det er en uttrykt nasjonal og regional målsetting å utnytte nye fornybare energikilder som ikke gir økte klimautslipp i Norge. Fjernvarmeanlegg basert på biobrensel vil være med å oppfylle denne målsettingen fullt ut. Eidsiva Energi har som målsetting å øke sin produksjon av fornybar energi i årene som kommer, gjennom satsing på videreutvikling av sine hel- og deleide vannkraftverk, og gjennom betydelig satsing på bioenergi. Det planlagte bioenergianlegget i Gjøvik vil gi et tilskudd til det norske produksjonssystemet på 160 GWh (millioner kilowattimer) pr. år. Forutsatt at myndighetenes støtteordninger fungerer som incentiver og/eller at kraftprisene gir tilstrekkelig avkastning, mener Eidsiva Bioenergi AS at produksjonen vil gi tilfredsstillende lønnsomhet. Det er samtidig viktig for Eidsiva å presisere at vår satsning på bioenergi ikke er et signal til omgivelsene om økt energibruk eller energisløsing, men snarere et bidrag til riktig energibruk og som et lite bidrag til den internasjonale klimautfordringen. 1.2 Søker Navn: Eidsiva Bioenergi AS Org nr: 980258165 Adresse: Merkantilveien 2, 2815 Gjøvik 1.3 Kontaktpersoner Navn: John Marius Lynne Stilling: Direktør Eidsiva Bioenergi Telefon: 982 84 934 Epost: john.marius.lynne@eidsivaenergi.no Navn: Alf Inge Myhre Tunheim Stilling: Prosjektutvikler Eidsiva Bioenergi Telefon: 959 81 280 Epost: alf.tunheim@eidisvaenergi.no 1.4 Informasjon om søker. Eidsiva Energi AS er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med årlig omsetning på 3,5 milliarder kroner, 8 milliarder kroner i aksjeverdi, 150 000 kunder, 1 000 ansatte, vannkraftproduksjon på 3,2 TWh, 9 000 nettstasjoner og transformatorer og 20 000 km med linjer og kabler. Eidsiva Bioenergi AS er et 100 % eid datterselskap av Eidsiva Energi AS, og skal som et eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi ivareta konsernets satsing på bioenergi og fjernvarme. Eidsiva Bioenergi har i dag 12 ansatte og har hovedkontor på Gjøvik. Bedriften er i rask vekst, og rekrutterer stadig nye medarbeidere. 6

Eidsiva har som ambisjon å bygge opp 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet innen 2012. Av dette vil 600 GWh utgjøre fjernvarme og 400 biokraft. Full realisering av satsingen på biokraft er avhengig av bedrede rammebetingelser. Planene innebærer også leveranse av inntil 800 000 kubikkmeter biomasse fra skogeiere og treindustrien per år. Eidsiva har gjennom samarbeid med skogeierforeningene og treforedlingsindustrien sikret seg opsjon på leveranser av 700 GWh/år lokalt biobrensel. Eidsiva Bioenergi har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift. Eierandelene er 40 % HRF Hamar, 65 % Trysil Fjernvarme, 60 % Kongsvinger Fjernvarme, 40 % HRF-Brummundal og 51 % Lena Fjernvarme. I dag leverer Eidsiva 110 GWh varme til 160 kunder via 70 km fjernvarmerør. I tillegg til betydelige utvidelser av eksisterende anlegg, planlegger Eidsiva nytt fjernvarmeanlegg på Lillehammer. Eidsiva Bioenergi var med å starte det nasjonale fjernvarmeselskapet Bio Varme AS og eier i dag 22 % av selskapet. Bioenergi og fjernvarme er et satsingsområde og Eidsiva har kapital og regionale eiere med langsiktig horisont. Eidsiva Energi har 27 eiere. Eier Andel Hedmark Fylkeskraft AS 22,07 % Hamar Energi Holding AS 22,07 % LGE Holding AS 16,76 % Ringsaker kommune 14,82 % Oppland fylkeskommune 9,39 % Gjøvik kommune 3,31 % Løten Energi Holding AS 1,95 % Østre Toten kommune 1,80 % Åmot kommune 1,20 % Trysil kommune 1,20 % Engerdal kommune 1,05 % Nord-Fron kommune 0,94 % Ringebu kommune 0,77 % Øyer kommune 0,71 % Stor-Elvdal kommune 0,60 % Nord-Odal kommune 0,39 % Øystre Slidre kommune 0,33 % Vestre Slidre kommune 0,31 % Vang kommune 0,07 % Lesja kommune 0,06 % Kongsvinger kommune 0,05 % Åsnes kommune 0,03 % Eidskog kommune 0,03 % Sør-Odal kommune 0,03 % Grue kommune 0,03 % Våler kommune 0,03 % Skjåk kommune 0,02 % 1.5 Eierforhold Søker skal selv eie og drive anlegget. For å drifte anlegget kreves en bemanning på cirka 5-6 personer. En vil prøve å utnytte synergieffekter med industrien med hensyn på drift. 1.6 Andre nødvendige tillatelser Planbehandling i henhold til plan og bygningsloven. Myndighet Gjøvik Kommune. Byggesaksbehandling i følge plan og bygningsloven. Myndighet Gjøvik kommune. Forurensingsloven. Myndighet Fylkesmannen i Oppland Kulturminneloven. Utbyggingsplanene vil bli klarert mot Fylkesmannens forvaltning Oreigningsloven. Ekspropriasjon vil bli forsøkt unngått. Melding om anleggene etter lov om brann og eksplosjonsvern. Myndighet DSB 7

Arbeidsmiljøloven. Myndighet arbeidstilsynet. Så langt det er avdekket i forprosjektet vil ikke tomt for varmsentral eller distribusjonsnett komme i konflikt med fredede kulturminner eller lignende. 1.7 Forarbeid Det har tidligere vært utredet av ulike aktører mulighet for damp og fjernvarmeleveranse basert på avfall i Gjøvik. I 2005 ble det søkt om konsesjon på tilsvarende utbygging av Mjøskraft AS i hovedsak basert på avfall. Mjøskrafts ressurser er innlemmet i Eidsiva Energi og eksisterer ikke lenger som eget selskap. Gjøvik kommune utarbeidet i 2006 (som første delmål i klima og energiplan for Gjøvik kommune) en kartlegging av varme og kjølenett i Gjøvik. Delmålet tar sikte på å redusere lokale utslipp av CO 2 og gjennom valg av nye energikilder, bidra til at CO 2 reduseres nasjonalt. Kundegrunnlag og trasevalg fra varmeplanen er gjort tilgjengelig av Gjøvik kommune og bearbeidet videre i forbindelse med denne konsesjonssøknaden. I 2007 har Norsk Energi på oppdrag fra Eidsiva Bioenergi AS utført et forprosjekt for å etablere en bioenergisentral i Gjøvik med energileveranse til industrien og til et fjernvarmenett i Gjøvik sentrum. Med dagens rammebetingelser er det ikke økonomisk lønnsomt med en etablering av mottrykksturbin og kraftproduksjon, men det vil vurderes å etablere et anlegg som er forberedt for kraftproduksjon ved endrede rammebetingelser. I forprosjektperioden har Eidsiva hatt flere møter med industrien og kommunen og presentert de tekniske løsningene. Alle parter har vist positiv innstilling til konseptløsning for utbyggingen basert på bioenergi. Eidsiva Bioenergi har høsten 2007 inngått en eksklusivitetsavtale med industribedriftene i Gjøvik for utarbeidelse av kjøpsavtale for prosessdamp. 8

2. Fysisk beskrivelse 2.1 Utbyggingsområdet Gjøvik har to større industribedrifter lokalisert sentrumsnært. Dette gjør det mulig å etablere en energisentral med god energiutnyttelse med dampleveranse til industrien i tillegg til fjernvarmeleveranse. Kombinasjonen av lokalisering og nærhet til råstoffet gjør at vi får korte transportveier. Likevel vil vi legge stor vekt på å koordinere all infrastruktur og transport med kommunale myndigheter. Hoff f 32 GWh Hunton 52 GWh Figur 2-1 Oversikt over varmebehovet i Gjøvik sentrum. Rødt er prosessdamp og grønt er varmtvann. Det aktuelle utbyggingsområdet for fjernvarme er i hovedsak Gjøvik by og Hunndalen. I tillegg ønsker Eidsiva å tilby gode løsninger i utbyggingsområdene, og slik stimulere til bærekraftige utbygginger. Konsesjonsområdet er avgrenset av Mjøsa i øst, Askimhaugen i vest, Tranberg i nord og Djupdalsbakken i sør. For dampleveransen er det planlagt dampledning fra Hunton til Hoff som vist i figur 2-1. 2.2 Kundegrunnlag, effekt- og energibehov Det er tre større kundesegmenter i utbyggingsområdet: Fjernvarmekunder Damp til Hunton Damp til Hoff 2.2.1 Fjernvarmekunder. Opplysninger om kundegrunnlaget og energiforbruk hos eksisterende kunder er hentet fra tidligere utarbeidet varmeplan for kommunen, bearbeidet videre i forprosjektet og estimert nybygging i området basert på vurderinger fra kommunen. Eksisterende kundegrunnlag er beregnet til cirka 55 GWh. Det bygges nytt tinghus i Gjøvik nå og det foreligger planer for nye sentrumsnære boliger og gatevarme. Sør for Hunndalen er det planer for et betydelige arealer med næringsbygg. Disse byggene er primært planlagt med vannbåren varme. I tillegg forventes noe konvertering av ventilasjonsanlegg. På grunnlag av dette er fremtidig potensial for fjernvarme fem år fram i tid vurdert til 75 GWh. 9

Tabell 2.1 Varmebehov utenfor Gjøvik sentrum Varmeplan Eidsiva Bioenergi -- Varmebehov ring 2 Effekt- og energibudsjett NS3032 Næringsbygg Boligblokker Effektbehov, oppvarming (W/m2) 39 33 Effektbehov, ventilasjon (W/m2) 47 19 Energibehov, oppvarming (kwh/m2) 101 84 Energibehov, ventilasjon (kwh/m2) 73 125 Oppgitte erfaringstall er hentet fra NS3032 og veid mot normtall fra ENOVA Registrert forbruk Forbruk ut i fra erfaringstall Beregnet maks Beregnet maks Navn på bruker Oppvarmet Reg maks Reg maks effektbehov energibehov areal effektbehov energibehov NS3032 NS3032 m2 kw kwh kw kwh Nordbyen 2 500 800 Bjørnsveen 300 400 000 300 400 000 Fredheim/Tranberg 400 500 000 400 500 000 700 900 000 Tennishallen 3 300 284 574 200 Ridesenteret 4 800 413 835 200 Psykiatrisk klinikk 1 100 95 191 400 791 1 600 800 Kallerud/Thomasdalen (ekstra) 2 733 540 Alfarvegen 20 (NorEngros AS) 9 272 797 1 613 328 Vestre Totenveg 45 (Spis) 6 438 554 1 120 212 1 351 2 733 540 Kurs til Gjøvikjordet 5 261 064 Kasper Andersensveg 5-7 1 025 88 178 350 Kasper Andersensveg 16-20 568 49 98 832 Ringvegen 3 1 962 169 341 388 Ringvegen 5 1 458 125 253 692 Ringvegen 8 770 66 133 980 Ringvegen 8 B 911 78 158 514 Ringvegen 10 3 287 283 571 938 Ringvegen 12 (Malterudbygget) 4 556 392 792 744 Ringvegen 16 600 52 104 400 Valdresvegen 4 (Byggmakker) 5 448 469 947 952 Hadelandsvegen 6 1 836 158 319 464 Roald Amundsensveg (Øveraasen) 7 815 672 1 359 810 2 600 5 261 064 Kurs til Rambekk 1 983 600 Totenprodukter, Rambekkv 7 3 110 267 541 140 Totenprodukter, Rambekkv 8 194 17 33 756 Totenprodukter, Rambekk 1 276 24 48 024 Rambekkveien 3 B 560 48 97 440 Rambekkveien 4 2 868 247 499 032 Rambekkveien 5 4 000 344 696 000 Sommerrovegen 3 392 34 68 208 980 1 983 600 Kurs til Hunndalen 14 790 000 Fabrikk ved Nygård Stasjon 1 500 129 261 000 Volvo Lastebil/Malterud 3 500 301 609 000 Grefsrud Bil 1 200 103 208 800 Scania 1 600 138 278 400 Vardal Ungdomskole 5 300 456 922 200 Blomhaugskole 5 000 430 870 000 Åslundmarka 6 300 542 1 096 200 H-Vindu 12 300 1 058 2 140 200 3 156 6 385 800 Curingsentralen 900 77 156 600 Åmot 1 400 120 243 600 Lilleengen 1 200 103 208 800 Tilhørende gamle Toten Cellulose 10 000 860 1 740 000 RIMI 4 800 413 835 200 Lidl 2 000 172 348 000 Sivesind 10 000 860 1 740 000 Bertel O. Steen 4 000 344 696 000 Rubo 10 000 860 1 740 000 Sulland 4 000 344 696 000 4 154 8 404 200 Utbygging i nærmeste fremtid/pågår (anslåtte tall) 23 500 000 Nye leiligheter/boliger Hunndalen/Damstedet 50 000 2 600 10 450 000 Nybygg/næringsvirksomhet Hunndalen/Damstedet 75 000 6 450 13 050 000 9 050 23 500 000 Anslag av total fremtidig energiforbruk utenfor bykjerne 22 783 50 769 004 10

Tabell 2-2 Varmebehov Gjøvik sentrum Bruker nr Navn/adresse til bruker Reg maks Reg maks på effektbehov energibehov situasjonsplan kw kwh Kurs til sentrum Mustad, industrigata 400 800000 1 Rådhuset 700 800000 2 Storgata 6 83 95000 3 Storgata 10 500 654000 5 Storgata 33 (Haugtun) 550 1409200 8 Gjøvik Skole 500 500000 9 Strandgata 13 370 550000 13 Strandgata 15 (Thon-hotell) 1500 2644302 14 Strandgata 17 300 380000 16 CC-Mart'n (kun ventilasjon) 450 835051 21 Gjøvik Sykehus 4000 9000000 22 Nye Tranberg V. G. Skole 1700 1800000 23 Sum eksisterende vannbåren i sentrum i dag 11053 19467553 Kurs til Kallerud/Thomasdalen (kun brukere på Kallerud) Mustad, Brusveen 3500 7000000 25 Berghusvegen 14 (GIH) 1000 1080300 26 Berghusvegen 16 (GIH) 275 360000 27 Sum eksisterende vannbåren Kallerud i dag 4775 8440300 Sum eksisterende vannbåren varme Sentrum og Kallerud 15828 27907853 Tabell 2-1 og 2-2 gir en oversikt over varmebehovet utenfor og innenfor Gjøvik sentrum. For nye næringsbygg er det lagt til grunn et lavt forventet energiforbruk i henhold til den nye plan og bygningsloven. Videre nyttes det i dimensjoneringen en samtidighet på 0,85. Det vil si at varmesentralen dimensjoneres for å dekke 85 prosent av kundenes samlede totale effektbehov. Dimensjonerende effektbehov for et fjernvarmenett i Gjøvik vil da være i størrelsesorden 51 MW. Samtidig vil tap i fjernvarmenettet føre til at det totale energibehovet som varmesentralen skal dekke vil være større enn kundens samlede energibehov. Varmetapene fra nettet er beregnet til å være cirka 4 prosent. Det tilsvarer cirka 5 GWh/år. Årlig levert energi inn i planlagt fjernvarmenett i Gjøvik blir 80 GWh. Årlig solgt energi fra planlagt fjernvarmenett i Gjøvik blir 75 GWh. Dette gir en brukstid på i underkant av 2000 timer for maksimaleffekten i fjernvarmenettet i Gjøvik. 2.2.2 Industrikunder. Basert på forbruksmønsteret hos industribedriftene knyttet til dampproduksjon er samlet energibehov til industrien 85 GWh, fordelt med 52 GWh til Hunton og 32 GWh til Hoff. 2.3 Effekt og varighet Med bakgrunn i kundegrunnlaget i fjernvarmeanlegget, klimamessige forhold og behovet for damp i industrien er det utarbeidet et varighetsdiagram for effektbehov i fjernvarmenettet vist i figur 2-2. 11

Figur 2-2 Effektvarighetsdiagram Gjøvik. Dimensjonerende effekt og energileveranse for damp og energileveransen i Gjøvik i 2013 vil være i størrelsesorden: 51 MW og 160 GWh for bioenergianlegget på Gjøvik. På grunn av varmetap i ledningsnett fram til kundene må det produseres årlig cirka 170 GWh. En biokjel på 27 MW vil dekke cirka 95 prosent av energibehovet tilsvarende cirka 160 GWh. Det resterende energibehovet representerer særlig kalde dager. Denne spisslasten dekkes av eksisterende olje- og elkjeler på Hunton og Hoff. Disse kjelene tjener også som og reservekjeler i systemet. 2.4 Systemløsning. Varmesentralen på Hunton vil få to fastbrenselsovner for treflis på henholdsvis 12 og 15 MW. Totalt vil ovnene levere 27 MW effekt. Disse to ovnene er heretter omtalt i entall som biokjelen. Biokjelen produserer mettet damp på cirka 28 baro og er dimensjonert for 30 baro. Avhengig av utviklingen i rammebetingelsene for biokraft vil vi i stedet dimensjonere kjelen for 60 baro og således forberede systemet for elproduksjon. Damp leveres på flens hos industribedriftene Hoff og Hunton som har behov for prosessdamp. I tillegg leveres damp til en damp/vann varmeveksler mot fjernvarmeanlegget som dekker effektbehovet til fjernvarmenettet. Som spisslast og reservekraft beholder Hunton sine olje og elkjeler. Det foreslås etablert ny oljekjel på cirka 15 MW som effektsikkerhet for fjernvarmesystemet. Som sikkerhet 12

for leveransen til Hoff benyttes en ny oljekjel i eksisterende fyrhus. Effekt og leveringssikkerheten er dermed godt sikret med denne systemløsningen. Historiske data støtter opp under dette Eidsiva Bioenergi har aldri hatt uforutsett nedetid i noen av sine fjernvarmenett. En slik løsning gir ikke behov for etablering av ny skorstein, da en utnytter ledig kapasitet i Huntons eksisterende skorstein. HUNTON 25 BAR EL KJEL TØRKE BRENSEL BIO - KJEL TURBIN 15 MW SONE 1 / 2 LUFT M. GEN. OLJE - INNKJØRING KJEL 8 MW DEF N.M. 12 BAR VANN- RENSING VANN- RENSING HOFF 20 BAR SKRUEKOKERE EL KJEL FLAKES TØRKE KJØLEKOMPRESSOR BRENNERI OLJE - KJEL 8 MW AUTOKLAVER KOKERE FV - TUR POMMES FRITTES - TØRKER KJEL (spiss.) VANNINNTAK MJØSA DAMPSKRELLERE VENTILASJON FV - RETUR VANNINNTAK MJØSA Figur 2-3 Forenklet systemskisse 2.5 Varmesentral Bioenergisentralen er planlagt lokalisert på Hunton sitt fabrikkområde. Det er enighet mellom Hunton og Eidsiva at det er plass på Huntons tomt til å etablere en ny bioenergisentral med tilhørende silo ved å rive eksisterende pallelager. Nytt bioanlegg krever et areal i underkant av 1500 kvadratmeter. Det er allerede etablert atkomstvei for transport og lossing på området. Figur 2-4 ser en et tilsvarende anlegg som vil bli lokalisert på Hunton sin tomt og figur 2-5 viser Hamar Regionen Fjernvarme sin varmsentral på Børstad Lokaliseringen på Hunton gjør det mulig å bruke eksisterende skorstein som har ledig løp med kapasitet for en ny biokjel og reservekjel for fjernvarmesystemet. Eidsiva vil forsøke å samkjøre drift med Huntons driftspersonell. Varmesentralen på Hunton og reservekjel på Hoff er vist på oversiktskart i vedlegg 1. En forenklet systemskisse av anlegget vises i figur 2-3. 13

Figur 2-4 Eksempel på utførelse av et tilsvarende anlegg som planlegges på tomten til Hunton Figur 2-5 (til høyre). Viser Børstad varmesentral til Hamar Regionen Fjernvarme, et selskap hvor Eidsiva Bioenergi er medeier. Tabell 2-3 Oversikt over antatte kjelinstallasjoner Sted Medie Type MW Merknader Hunton Damp Biokjel 27 Ny Damp Elkjel 15 Esisterende Damp Oljekjel 8 Eksisterende Hetvann Oljekjel 15 Ny-reserve fjernvarme Hoff Damp Oljekjel 15 Ny sum 80 Tabellen 2-3 viser antatte kjelinstallasjoner som vil være installert i Gjøviks fremtidige fjernvarmeanlegg for prosessdamp og varmtvann. 2.6 Grunnlastkilde Eidsiva ønsker å etablere en biokjel som grunnlastkilde som kan benytte ulike typer treflis. Da primært GROT (GRener Og Topper) og returtreflis. Anlegget dimensjoneres for en variasjon i fuktighet på brenselet på 25 55 prosent. Anlegget utstyres med et renseanlegg som ivaretar utslippskrav fra Fylkesmannen. Eidsiva Bioenergi AS er i dialog med ulike lokale leverandører av flis til anlegget på Gjøvik. Ved at råstoffet kjøpes lokalt vil arbeidsplasser genereres gjennom hele verdikjeden og regionen vil dermed få et faglig og økonomisk løft innen bioenergi. Uttak av GROT etter hogst, i likhet med annen skogsdrift, fører til uttak av næringsstoffer. I nordlige breddegrader er humuslaget så tykt at dette i liten grad er et problem. Imidlertid ønsker Eidsiva å tenke langsiktig, og er med i forskningsprosjekter innen bærekraftig og langsiktig uttak av bioenergi fra skogen: Ved at en lar GROT-en ligge over sommeren, slik at nålene faller av og blir liggende igjen på hogstflaten, vil mye av de viktigste næringsstoffene allikevel bli liggende igjen på skogbunne og bidra til framtidig vekst av skogen. Om man i tillegg returnerer asken fra forbrenningen, gir man et nyttig næringstilskudd som kan bedre tilveksten. Ved bruk av returtre flis utnyttes en bioenergiressurs lokalt istedenfor at den må fraktes langt ut av regionen, og i enkelte tilfeller til Sverige for å bli energiutnyttet. Ovnen er en tradisjonell ristovn og anlegget er i hovedsak bygget om som vist på prinsippskisse i figur 2-5. Anlegget vil bli utstyrt med syklon og posefilter for å oppfylle dagens og fremtidige utslippskrav. 14

Figur 2-5 Prinsippskisse biokjel 2.7 Distribusjonsnett Distribusjonsnettet er betegnelsen på rørnettet fra varmesentralen og fram til de ulike brukerne. Overført effekt og temperaturdifferanse mellom tur- og returledning bestemmer rørdimensjonene. En fjernvarmekulvert er en komplett grøft med tur- og returledning. I hovedsak legges fjernvarmerørene i en jordgrøft med minimum overdekning på cirka 60 cm. Dette er også nok overdekning ved veikryssinger etc. Bredden og totaldybden på grøften vil variere noe avhengig av hvilke rørdimensjoner som legges. For en hovedledning med dimensjon DN150 vil bredden i bunn være cirka 1,1 m og dybden cirka 1,0 m. Etter at rørene er lagt og grøften fylt igjen vil ikke traseen være til hinder for bruk av marken over rørene. Normalt vil en ikke kunne se at det går en fjernvarmetrasé i bakken. Eksempler på rørtraseer er vist i figur 2-6 og 2-7. Figur 2-6 Fjernvarmerør lagt i grøft. Figur 2-7 Fjernvarmerør lagt i grøft. Forslag til fjernvarmetrasé og foreslått konsesjonsområde er vist i Vedlegg 2. Traseene er valgt i samarbeid med kommunen ut fra byggeplaner og eksisterende infrastruktur. Der det er mulig vil man kombinere legging av fjernvarme med annen infrastruktur og byggevirksomhet. Viktig å nevne her er kommunens rehabiliteringsplan for vann- og 15

avløpsnettet, utbyggingsplanene til Eidsiva Bredbånd og utbyggingsplanene til Eidsiva Nett. Hovedtraseer, lengder og dimensjoner er listet opp i tabell 2. 4 Tabell 2-4 Fjernvarmenett Rørdimensjon Rørlengde [m] Areal Trase DN125 1 250 Gjøvikjordet Alfarveien Ringveien DN150 750 Gjøvikjordet Kallerud Alfarveien DN125 1 500 Hunndalen Rundkjøring ved Lidl til Sivesind/Sulland DN150 2 190 Hunndalen Stampevegen mot fabrikk H-Vindu DN200 2 560 Hunndalen Stampevegen mot rundkjøring ved Lidl DN200 2 187 Hunndalen Rundkjøring ved Lidl mot Djupdalsbakken DN150 200 Kallerud Kallerud Mustad DN200 700 Kallerud Hunton Kallerud DN100 1 690 Nordbyen Sykehuset Fredheim/Tranberghallen DN100 1 060 Nordbyen Stadion Ridesenter/Tennishallen DN100 1 940 Rambekk Alfarveien Rambekk DN100 575 Sentrum Siloen Haugtun/Storgt/Gjøvik skole DN150 350 Sentrum Storgata/Strandgata CC Gjøvik DN150 1050 Sentrum CC Gjøvik Sykehuset DN200 350 Sentrum Hunton Siloen DN200 540 Sentrum Siloen Storgata/Strandgata 18 892 Totalt 2.8 Kundesentraler I kundesentralen overføres energien i fjernvarmeanlegget til kundens anlegg. Dette skjer ved indirekte eller direkte system. Direkte system brukes kun på mindre anlegg, og er ikke aktuelt i denne sammenheng. I utbyggingen på Gjøvik er det forutsatt at det installeres indirekte system hos fjernvarmekundene og at fjernvarmeselskapet dekker kostnader for installasjon av varmeveksler hos kunden. Dette er også lagt til grunn i de økonomiske kalkylene. Grensesnitt mellom fjernvarmeselskap og kunde går derfor ved flens på varmeveksler på kundens side. Det vil si at kunden eier, står ansvarlig og betaler kun for delen etter kundesentralen som vises i figur 2-8. Figur 2-8 Kundesentral 16

2.9 Yttergrensen Yttergrensen av konsesjonsområdet er vist på tegning i vedlegg 1. Grensen er i hovedsak knyttet til Gjøvik sentrum og Kallerud/Thomasdalen vist som stiplet tykk linje. Grensen er satt med utgangspunkt i kundegrunnlaget og naturlige avgrensinger mot boligområder og Mjøsa. 2.10 Fjernkjøling Kommunens plan av 2006 for fjernvarme og -kjøling konkluderer med at det er grunnlag for et fjernkjølenett i Gjøvik. Kaldt vann hentes fra Mjøsa, og pumpes til kundene gjennom isolerte rør. Systemet krever altså ingen tilføring av brensel for produksjon av varmeenergi. Dette er den mest energieffektive og miljøriktige måten å levere kjøleenergi. Selv om et fjernkjølenett har mange likhetstrekk med et fjernvarmenett, er det snakk om to separate systemer. Imidlertid vil det være avgjørende for et slikt nett at grave- og rørleggingsarbeidet samkjøres med fjernvarmenettet. 2.11 Fremdrift. Eidsiva Bioenergi AS har arbeidet ut fra følgende fremdriftsplan. 2007 Forprosjekt 2007-Q4 Møter med viktige fjernvarmekunder 2007-Q4 Utarbeide konkurransegrunnlag 2007-10-05 Konsesjonssøknad sendt 2007-12 Avtale med industrikunder (Hunton, Hoff, Mustad) 2008 Prosjektering og graving 2008-01 Konsesjon ut på høring 2008-01 Søknader om investeringsstøtte (Enova), utslippstillatelse (SFT) etc. 2008-01 Avtaler med viktige fjernvarmekunder 2008-Q1 Investeringsbeslutning i Eidsiva 2008-Q1 Prosjektering 2008-Q1 Tidligfyringsløsninger klare 2008-Q2 Start infrastruktur fjernvarme og damp 2008-Q3 Grunnarbeid varmesentral 2009 Bygge varmesentral 2009 Infrastruktur fjernvarme og damp 2009-Q1 Start montering varmesentral 2009-Q2 Prøvedrift bioenergikjel 2009-Q3 Start varmeleveranser 2009-Q4 Varmesentral i full drift 2010 Ferdigstillelse 2010 Utvidelse av nett 2010-Q1 Ferdigstillelse av varmesentral 2011 Utvidelse 2011 Utvidelse av nett 2012 Utvidelse 2012 Utvidelse av nett 2013 Sluttrapportering 2013 Sluttrapportering Enova og NVE Antatt kundemasse er primært kunder med eksisterende vannbåren infrastruktur. Man vil derfor raskt oppnå kritisk energisalg. Dette er illustrert i figur 2-9. 17

ÅRLIG ENERGIBEHOV I FJERNVARMENETTET 180 000 160 000 140 000 Energibehov [MWh/år] 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 År Årlig energibehov for alt 3 Figur 2-9 Forventet utvikling i energisalg 18

3. Samfunnsøkonomi 3.1 Bakgrunn Alle kostnader som er oppgitt i dette kapittelet er eksklusiv mva. Kalkulasjonsrenten skal inkludere renten ved et alternativt lån, eiernes avkastningskrav samt risikoen i prosjektet. For utbygging av bioenergianlegget på Gjøvik er det forutsatt en kalkulasjonsrente på: 8 prosent En kalkulasjonsrente på 8 prosent bør benyttes i samfunnsøkonomiske beregninger av denne typen. Det legges da til grunn en lånerente på 5 prosent og en bransjespesifikk risiko på 3 prosent. Teknisk levetid følger NVE sine anbefalinger i konsesjonssøknader. Teknisk levetid: Kundesentral: 15 år Varmesentral: 20 år Nett: 30 år Analyseperiode: Det er beregnet en gjennomsnittlig, vektet levetid for prosjektet på 23 år. Analyseperioden er satt like lang. 3.2 Energipriser Lønnsomheten i en fjernvarmeutbygging vil avhenge av kundens alternative energikostnad. For at kundene skal være interessert i å knytte seg til må fjernvarmeprisen settes lik eller lavere enn de alternative energikostnadene. De fleste eksisterende kundene i Gjøvik har fyrrom med elkjeler og oljekjeler. Alternativ energikostnad vil derfor være det rimeligste av alternativ energibærer pluss et påslag for drift og vedlikehold av eget fyrrom. Eidsivas prismodell tilsier at vi er tydelig billigere enn kundens alternativ. Dette reflekterer seg i historiske data fra våre andre fjernvarmeanlegg: I de områdene hvor vi har fjernvarmenett ønsker så godt som alle potensielle kunder å kjøpe fjernvarme. Olje I følge Norsk Petroleumsinstitutt har lettoljeprisen for en storforbruker de siste 5 årene steget fra omkrig 4 kr/liter til over 6 kr/liter i 2006. Innbakt i oljeprisen er forbruksavgiften for lettolje som i 2007 er på 96,9 øre/liter, hvorav CO 2 -avgiften er 54 øre/liter og grunnavgiftene er 42,9 øre/liter. [1]. Det antas at avgiftene for lettolje vil øke mer enn inflasjonen, derfor er avgifter på 100 øre/liter brukt i kalkulasjonene. Med denne bakgrunnen tas det utgangspunkt i en fremtidig listepris på cirka 5,5 kr/liter for lett fyringsolje. Listeprisen gjelder lett fyringsolje levert med tankbil i 0-sone for leveringer av størrelsesorden 2400-3999 liter. Ved mindre leveringer øker prisen, ved kvanta over 4000 liter går prisen ned. Det antas at det maksimalt er rabatter fra listepris på 20 prosent. Dette gir en oljepris som varierer fra 4,4 til 5,5 kr/liter. For små, relativt nye kjeler forventes en virkningsgrad på rundt 80 prosent. Dette gir en alternativ energikostnad for olje på mellom 55-69 øre/kwh. Med drifts/vedlikeholds- og kapitalkostnader på mellom 5-10 øre gir det en alternativ energikostnad for olje på 60 79 øre/kwh. 19

Figur 3-1 Historiske oljepriser. Dagens prisnivå på olje er benyttet for vurdering av kundens alternative pris og er vist i figur 3-1. Elektrisk kraft Kraft som leveres til sluttbruker blir ilagt en el. avgift på 10,23 øre/kwh. En redusert sats på 0,45 øre pr. kwh benyttes for levering av kraft til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Dette innebærer at den delen av kraftforbruket som benyttes til oppvarming i prinsippet vil bli ilagt el. avgift. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som leveres veksthusnæringen. Virksomheter som deltar i Program for energieffektivisering i energiintensiv industri får fritak for el-avgift, under forutsetning av at de etablerer system for energiledelse og gjennomfører tiltak for effektivisering av el-bruken. For kraft solgt til sluttbruker tilkommer også en avgift til ENOVA på 1,0 øre/kwh. Denne legges til nettleien. Elektrisk kraft som benyttes til oppvarming vil i regelen bli ilagt full el. avgift og ENOVAavgift, som totalt beløper seg til 11,23 øre/kwh. Prisene på elektrisk kraft i spotmarkedet har de siste årene vært som vist i Figur 3-2. Innføring av CO 2 -kvoter har ført til en i perioder betydelig økning av kraftprisen, noe som også vil være tilfelle i tiden fremover. 20

Figur 3-2 Utvikling Nordpool Ved Nordpool omsettes per tiden (21. august 2007) kraft for 2009 2012 til om lag 44 46 EUR/MWh (cirka 36 øre/kwh, eksklusive merverdiavgift). Med referanse til kraftbalanseprognosen for Norge fram mot 2015, og med jevnt stigende kraftbehov, er det ingen sterke signaler til at energiprisene vil synke på varig basis i årene framover. Ved European Energy Exchange omsettes pt. German-Power-Futures (grunnlast) for 2008-2013 til følgende priser, 54-55 /MWh 43-44 øre/kwh. Utvekslingskapasiteten med utlandet vil øke i tiden fremover. En svekket kraftbalanse kombinert med større utvekslingskapasitet mot utlandet og behov for nettinvesteringer, indikerer at en i de nærmeste årene må regne med høyere priser på elektrisk kraft. Et estimat for veid kraftpris (utkoblbar kraft med hovedtyngden av forbruket i vinterhalvåret med høyere priser enn sommerstid) eksklusive nettleie og ENOVA-avgift og kraftselskapenes fortjeneste i perioden frem til 2015 vil være: 35-40 øre/kwh eks. mva. Vi har med denne bakgrunn estimert en fremtidig kraftpris på 35 øre/kwh. 3.3 Kundens betalingsvillighet Basert på nettariffer og forventet utvikling på kraftprisen er oppnålig salgspris på fjernvarme i snitt vurdert til cirka 58 øre/kwh. Forventet energipriser til industrien er unntatt offentlighet. 3.4 Investeringer Investeringsrammen for prosjektet er beregnet til cirka 285 MNOK. Detaljer i investeringen er unntatt offentlighet. 3.5 Resulterende energipris Med Eidsiva Bioenergis beregninger av drift og vedlikehold, brenselspris og en forventet investeringstøtte fra Enova vil prosjektet være bedrifts og samfunnsøkonomisk lønnsomt. I vedlegg 2 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen (unntatt offentligheten). 21

Fjernvarme er det mest energifleksible distribusjonssystemet for varme ved at man til enhver tid kan utnytte flere forskjellige energikilder som, bioenergi, spillvarme, olje, gass osv. Dette gir også en prisstabilitet ved at den til enhver tid billigste energibæreren kan benyttes. Videre vil eventuelle fremtidige fornybare energikilder kunne implementeres. Energisalget til kunden vil skje på grunnlag av, som nevnt tidligere el-energi og oljeprisen. Vi vil dessuten kunne tilby langsikte fastprisavtaler for de som ønsker det. Kunden vil på den måten bli skånet for svingninger i innsatsfaktorene i bioenergiproduksjonen gitt ved ulike typer flis. Generelt kan det sies at bruk av biokjelen i mest mulig utstrakt bruk er økonomisk gunstig. Oppvarminga av vannet med el-energi og olje reduseres til et minimum. 22

4. Tilknyttingsplikt Når konsesjon foreligger tas det sikte på å fremme en søknad til Gjøvik kommune om å vedta tilknyttingsplikt etter Plan og Bygningslovenes 66A innenfor konsesjonsområdet. Dette vil kunne bidra til rasjonell og økonomisk utbygging av fjernvarme. Priser, tariffer og andre leveringsbestemmelser vil følge energilovens bestemmelser. 23

5. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 5.1 Spesifikke utslipp Fjernvarme vil erstatte i hovedsak kjelkraft og fyring med lettolje hos eksisterende industri og fjernvarmekunder. En vil benytte biobrensel som grunnlast og olje/el som spiss- og reservelast. Basert på normtall for utslipp til luft fra ulike typer forbrenningsanlegg kan vi forvente spesifikke utslipp til luft fra biomasse, gass og lett fyringsolje som vist i Tabell 5-1. Tabell 5-1: Erfaringstall for utslipp til luft fra forskjellige brensler CO 2 NO x SO 2 Støv Merknad [g/kwh] [mg/kwh] [mg/kwh] [mg/kwh] Fjernvarme (Gjøvik Bioenergi) 17 336 22 11 95 % bio + 5 % olje Lokale utslipp fra lokale varmesentraler 165 125 53 7 50 % olje Globale utslipp fra lokale varmesentraler 350 353 778 20 50 % olje + 25 % kull + 25 % gass Biobrensel 0 410 45 23 Biobrensel (Gjøvik Bioenergi) 0 340 18 11 Olje 330 250 105 13 Kull 490 790 2900 53 Naturgass 250 120 0 0 Avfall 95 5.2 Miljøregnskap Basert på følgende forutsetninger er det utarbeidet et miljøregnskap for Bioenergianlegget på Gjøvik i forhold til eksisterende bruk av el og oljekjeler i industrien og potensielle fjernvarmekunder listet opp i figur 5-1. 24

140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Fjernvarme (Gjøvik Bioenergi) Lokale utslipp fra lokale varmesentraler Globale utslipp fra lokale varmesentraler 20 000 0 [tonn] [kg] [kg] [kg] CO2 NOx SO2 Støv Figur 5-1 Utslipp til luft fra fjernvarme og lokale varmesentraler Utslippene fra fjernvarme forutsetter at 95 % av energien kommer fra biobrensel brent i moderne ovn med avanserte rensesystemer slik som Eidsiva planlegger. 5 % av energien kommer fra olje. Utslipp fra lokale varmesentraler regnes som 50 % olje og 50 % el, hvor marginal produksjonen av el er 25 % naturgass og 25 % kull. Det er ikke regnet på energieffektivitet. Om man tar hensyn til energieffektivitet vil miljøgevinsten ved bioenergi bli større. Utslipp av klimagassen CO2 ved etablering av energileveranse basert på biobrensel er betydelig lavere enn ved bruk av olje og elkjeler fordi bioenergi er CO2 nøytralt. Overgang til bruk av bioenergi vil gi betydelige reduksjoner i klimagassutslipp. 5.3 Transportbehov Med en energileveranse på 170 GWh fra et bioenergianlegg kreves store brenselsmengder. Totalt kreves opp mot 8 vogntog pr /dag og cirka 1800 vogntog i året ved bruk av virke som har en brennverdi på 0,7 MWh/lm3. Hunton bruker årlig langt større mengder trevirke enn dette. Varmesentralen til Eidsiva vil utgjøre en mindre økning av aktiviteten inne på fabrikkområdet. Økt transportmengde av flisleveranser til Hunton vil derfor medføre noe økt trafikk på offentlige veier. Flislageret bygges stort nok til å kunne dekke helgeforbruket. Det vil derfor ikke være nødvendig med helgetransport. Likeledes vil transport på kveld og nattestid unngås. Brensellogistikken for Gjøvik vil bli samkjørt tett med bioenergianleggene på Hamar, Lena og Lillehammer. Nærhet til råstoffet og en optimalisert regional logistikk ved å utnytte returlogistikken, gir redusert miljøbelastning, redusert trafikkbelastning og god økonomi. 25

5.4 Avfallshandtering Aske fra anlegget vil utgjøre cirka 2-5 prosent av innfyrt mengde og utgjør på årsbasis cirka 1800 tonn/år. Asken vil kunne benyttes som jordforbedringsmiddel eller skogsgjødsel ved bruk av skogsflis eller GROT som brensel. Ved bruk av returtre vil asken leveres til godkjent deponi. Den nye varmesentralen vil ikke gi utslipp til vann. Vann og kloakk kobles på det offentlige nettet etter eventuelt nødvendig forbehandling. 5.5 Konflikt med kulturminner og vernede områder Så langt en kjenner til gjennom utarbeidelse av varmeplan og forprosjekt vil ikke tomt for varmesentral og hovedledningsnett komme i konflikt med fredede kulturminner eller lignende. 5.6 Miljøforhold i anleggsfasen Aktiviteter i anleggsfasen vil berøre de nærmeste naboene på lik linje som annen byggevirksomhet i området. Utbygging av fjernvarmeledninger vil til en viss grad bli merkbar for naboer. De aktiviteter som vil foregå med anleggstrafikk, graving, sveising, gjenfylling av grøfter etc., noe som resulterer i noe støy, støvplager mv., vil bli forsøkt gjennomført til minst mulig sjenanse for naboer. Ved etableringen av fjernvarmenettet vil en også forsøke å begrense skader på vegetasjon mv. mest mulig. I den grad det er mulig vil en forsøke å bringe forholdene tilbake til tilstanden før utbyggingen startet. 5.7 Konsekvenser ved å legge ned oljefyrte varmesentraler Ved etablering av fjernvarmeanlegg i Gjøvik vil dette medføre at noen oljefyringsanlegg med relativt lave skorsteiner blir lagt ned. Videre vil en unngå etablering av flere nye oljefyringsanlegg. Dette medfører at en vil erstatte sentrumsnære, bakkenære, mindre utslippskilder med et utslipp fra en høy skorstein. Det er tidligere foretatt undersøkelser av betydningen av om utslipp til luft skjer fra et sentralt fjernvarmeanlegg med høy skorstein eller fra flere mindre fyringsanlegg ved oppvarming av de samme boligområder. Dette medfører blant annet at: Fjernvarmebasert oppvarming gir lavere middelverdi av bakkekonsentrasjon av skadelige utslipp som f. eks. NO 2 og støv enn desentralisert oppvarming. Fjernvarmebasert oppvarming gir ikke høyere maksimalkonsentrasjoner av skadelige gasser enn desentralisert oppvarming. Fjernvarmebasert oppvarming resulterer i færre situasjoner med eksponering av skadelige utslipp enn desentralisert oppvarming. 5.8 Avbøtende tiltak Bioenergiprosjektet på Gjøvik vil bidra til å nå nasjonale mål med energiomlegging til fornybare energikilder og bidrar til betydelige miljøfordeler og små miljøulemper. En ser 26

derfor ikke behov for avbøtende tiltak, dvs. tiltak som skal redusere eventuelle skadevirkninger av fjernvarmeanlegget. 27

6. Oppsummering Eidsiva Bioenergi AS søker om fjernvarmekonsesjon for fjernvarmeutbygging og dampleveranse til industrien i Gjøvik i henhold energilovens 5. 1 Fjernvarmeutbyggingen er basert på å etablere en cirka 27 MW biokjel på Huntons industriområdet som vil være grunnlastkilden for dampleveranse til industrien og fjernvarmeanlegget. Anlegget vil kunne benytte ulike typer flis, fra skogsflis og returtreflis. Eksisterende kjeler hos industrien vil fungere som effektreserve og spisslastkjeler. For fjernvarmeanlegget vil det etableres nye oljekjeler som effektreserve for fjernvarmesystemet. Det er et potensial for energileveranse fra anlegget på cirka 160 GWh/år. Industrileveransen utgjør cirka 85 GWh. Prosjektet har en investeringsramme på cirka 285 MNOK. Det vil være aktuelt å be Gjøvik kommune om å innføre tilknyttingsplikt innenfor konsesjonsområdet. Et biobrenselanlegg på Gjøvik basert på bioenergi vil være med å gi byen det miljøløftet det trenger, samtidig som det vil skape faglige og økonomiske ringvirkninger for hele verdikjeden i regionen 28