Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja vår tids store miljøsak: LA OLJE LIGGE!
Sammendrag av uttalelsen om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fra aturvernforbundets landsstyremøte i mai 2013. (Foto: aturvernforbundet) Petroleumsindustrien ønsker å innta nye områder, sørover mot Skagerrak, nordover mot Arktis, ut på dypere vann og nærmere kysten. De mener det haster. Men det som faktisk haster er å få ned klimagassutslippene. Skal vi unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene, må fire femdeler av alle fossile ressurser vi har funnet bli liggende i bakken. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er leveområdet til flere av verdens største fiskebestander, noen av Europas største fuglefjell og kilometerlange korallrev. Fiskere, forskere, fagdirektorater og flertallet av befolkningen er enige her er det for sårbart for oljeutvinning. Hvem skal gå foran og la olja ligge, om ikke orge? Og hvilke havområder skal vi spare, om ikke Lofoten, Vesterålen og Senja? aturvernforbundet vil ha en plan for nedtrapping av oljeindustrien. Spesielt sårbare havområder må få varig vern mot oljeutvinning. Evige naturressurser må gå foran kortsiktige næringsinteresser. Vi vil fortsatt kunne spise torsk til middag og vi vil vise solidaritet med de som rammes av klimaendringer.
80 prosent må få ligge Global oppvarming endrer økosystemer og gir ekstremvær, havnivåstigning og spredning av sykdommer. Arter flytter seg og havforsuring ødelegger for krepsdyr, koraller og planktonarter som er viktige for havets produksjon av mat. Derfor er alle land enige om å stanse oppvarmingen ved to grader. For å ha god sjanse til å klare dette må 80 prosent av alle kjente fossile ressurser bli liggende i bakken. Som en stor olje- og gasseksportør bidrar orge til klimaendringene. Olje- og gassindustri står for en firedel av våre utslipp. Da regner vi ikke med utslippene fra bruken av norsk olje og gass i andre land, som til sammen er ti ganger større enn orges utslipp. Hvis ikke orge tar seg råd til å la oljen ligge i de mest sårbare havområdene, hvordan kan vi da forvente at andre land skal la oljen ligge eller regnskogen stå av hensyn til klimaet? orge er hyklere når de later som de bryr seg om klimaproblemene samtidig som dere øker oljeproduksjonen på egen kontinentalsokkel nimmo Bassey, igeria, leder Friends of the Earth, 2012. Foto: Bente Lorentzen
Unike natur Havområdene utenfor Lofoten og i Barentshavet er unike på grunn av sine rike naturressurser. Her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev og gyte- og oppvekstområder for flere av verdens største fiskebestander som torsk, sild og lodde. Her er viktige hekkeområder for sjøfugl og beiteområder for hval og andre sjøpattedyr. Havområdene er blant verdens rikeste, reneste og mest sårbare. Havforskningsinstituttet sier havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er blant de mest produktive i hele verden, og særdeles viktige for økosystemet i Barentshavet. 3 5 prosent av all fisk som fanges i verdenshavene er født eller oppvokst utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljeboring i et av verdens viktigste matfat vil kunne få store konsekvenser for naturverdier og global matsikkerhet. Fiskere, forskere, fagdirektorater, miljøorganisasjoner og flertallet av befolkningen er enige her er det for sårbart for oljeutvinning. Energy companies should not drill for crude oil in Arctic waters because the environmental risks are too high Foto: Jo Straube Christophe de Margerie, Chief Executive Officer, oljeselskapet Total, 2012 Viktige oppvekstområder Viktige gyteområderfor fi Viktige hekkeområder for (store fuglefjell) Overvintringsområder fo Beiteområder hval Kjerneområder spekkhog Sel, høy tetthet Svampområde, registrert Korallrev, registrert Fredete korallrev Iskanten 0 100 200 JA MAYE P O L ORSKEHA
rressurser r for fisk or sjøfugl S K E E T S VA L B A R D T I S K I A r sjøfugl A fisk gger E t LA RF RO T 300 km PO BJØRØYA en for Tr o ms Gjesværstappan Hjelmsøya ordfugløy LOPPHAVET ordkapp Sværholtklubben yn ut Reinøykalven rdk nk e en o Ba BARETSHAVET Syltefjordstauran Sørfugløya VARAGERFJORDE Bleiksøya A R S O R G E Ve s te rå l s b a n ke n e I R AVET K E L E Røs t b a n ke n R U S S L A D Røst og Værøy F I L A D Yt re Ve s t fjo rd e n Fugløya M o s ke n e s g r u n n e n S V E R I G E Lovund Kartdesign: Ketill Berger, Film & Form - www.filmform.no
Et valg mellom olje og fisk? Foto: Tor Bjarne Christensen «Til de som bor i Lofoten og Vesterålen vil jeg si: Ikke si ja til noen ting, før dere vet hva dere sier ja til. Det jeg ser i dag er at vi sitter igjen med ingenting.» Geir Iversen, Ordfører i Hasvik 2009 «Hvis dette var et ekteskap, hadde vi tatt ut skilsmisse for lenge siden» Reidar ilsen, leder i orges Fiskarlag, 2012 om samlivet med oljenæringen i ordsjøen. Oljeindustrien sier at olje og fisk har vært gode naboer i 40 år. Ikke alle fiskere er enig. Monotone drønn fra seismikkskyting gjør fisk og sjøpattedyr stressa og skremt. De får problemer med å kommunisere og orientere seg, og kan få helseskader. Ofte forsvinner fisken fra området. Utslipp fra petroleumsriggene inneholder skadelige kjemikalier som påvirker hormonbalansen til fisken. Fisken kan lukte utslippene på lang avstand og rømmer. Oljeinstallasjoner og seismikkskip med lange slep legger beslag på viktige fiskeområder. Kontinentalsokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er smal. Her er det ikke plass til både fiskere og oljeindustri. Ved god tilrettelegging kan fiskenæringen gi 24 000 arbeidsplasser i ord-orge i 2030, oljeboring i Lofoten maks 1 100.
Miljøgifter og forurensning Foto: Kystverket Stortinget fastsatte allerede i 1997 et mål om nullutslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø innen 2005. I 2012 slapp plattformene ut til sammen 1500 tonn råolje samt tjærestoffer, hormonhermende stoffer og organiske syrer. Det siste tiåret har oljeindustrien sluppet ut omkring 20 000 kilo svært miljøfarlige kjemikalier. I tillegg kommer årlige utslipp på opp mot sju tonn fluormiljøgifter i brannskum. Veritas forventer en oljeutblåsning med 6,7 års mellomrom på norsk eller britisk kontinentalsokkel. I tillegg forventer de ett tankskipuhell langs norskekysten hvert tiende år. Ti liter olje på sjøen kan gi et tynt oljeflak som er 100x1000 meter stort og være farlig for sjøfugl å få på kroppen. En utblåsning eller et tankskipforlis ved Lofoten vil kunne ødelegge store deler av kyststripa helt nord til Finnmark. Effektivt oljevern i mørketida, under arktiske værforhold og i utilgjengelige områder er nesten umulig.
Bli med på laget, meld deg inn i aturvernforbundet! aturvernforbundet fyller 100 år i 2014 og er orges eldste naturog miljøvernorganisasjon. Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon med rundt 20 000 medlemmer, fylkeslag i alle landets fylker og cirka 80 lokallag over hele landet. MELD DEG I: Send SMS <ATUR> til 2077 eller send e-post til medlem@naturvernforbundet.no. www.naturvernforbundet.no/medlem Leder Lars Haltbrekken og nestleder Ingeborg Gjærum. Mer informasjon finner du også hos Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja: www.folkeaksjonen.no Lær mer om hvordan du kan redusere ditt olje- og energiforbruk på www.oljefri.no og www.energismart.no Les mer om vår fantastiske kystnatur på blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst En brosjyre fra aturvernforbundet, juli 2013 Ansvarlig utgiver: Generalsekretær Maren Esmark Fagleder: Arnodd Håpnes Tekst og redigering: Per-Erik Schulze og Jorunn Vallestad Redigering, design og layout: Kristian Skjellum Aas Forsidebilde: Lundefugl. Foto: Thorsteinn V. Jónsson/Flickr.com