Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim
Kort presentasjon av meg selv Gruppeleder avdeling VA-teknikk Trondheim. Foreløpig 5 ansatte, planer om å bli 8-10 i løpet av et par år. 12 års erfaring fra prosjektering av VA, drens og kabelføringsanlegg Samtlige år benyttet NPVA. Med mye glede og en del frustrasjon Sentrale prosjekter: FP3 E6/Dovrebanen, E16 Nybakk-Slomarka, Ny Østlandsterminal Posten Norge, Ormen Lange Land-anlegg. En rekke kommunale anlegg
Informasjon om prosjektet Oppdragsgiver Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Fellesprosjektet delt inn i tre parseller FP1, FP2 og FP3 COWI ble tildelt den lengste parsellen FP3 med mest veg og konstruksjoner, samt utfordringer med spredt avløp og vannhåndtering
Informasjon om prosjektet Samordnet prosjektering og bygging av E6 og Dovrebane 12 km firefeltsvei 5 km dobbeltspor jernbane 11 km sekundærvei 5 km gang- og sykkelvei Drenering for vei og bane Bekkelukkinger i bratt terreng VA-anlegg Renseanlegg for spillvann Drikkevannsbrønner Kabelføringsanlegg for E6 med sideveier
Informasjon om prosjektet Følgende lå til grunn for prosjekteringen Håndbok 138 Modellgrunnlag Prosjektets egen DAK-manual, felles for alle tre delparseller Utarbeide felles konfigurasjons-fil i Novapoint VA for de tre parsellene. Utarbeide felles tegnforklaring for alle delparseller Utarbeide felles standardtegninger for alle delparseller Felles feltkodemanual for koding av stikningsdata
Prosjekteringsfase Utfordringer Få medarbeidere over fra plan og profil-tenkning til fokus på modell. Første store veiprosjekt hvor alle fag prosjekteres i 3D
Prosjekteringsfase Kun noen få som kunne bruke 3D-funksjonaliteten som ligger i programmet Veldig tunge modeller som krever kraftigere maskiner enn de vi utgangspunktet hadde Å finne en god arbeidsprosess med jobbing mot felles terrengmodell sammen med de andre fagområdene Verktøyene vi hadde, ikke gode nok i forhold til det som krevdes i håndbok 138. Førte til at 3D fagmodellene består både av objekter laget i Novapoint og objekter laget manuelt i Autocad. Når i prosjektet skal en sette i gang med detaljering i 3D? Novapoint kabelmodul var ikke tilgjengelig i starten av prosjektet.
Prosjektering overvann og drenering Terrenggrøfter prosjektert med NP vei Etablert ett NP-prosjekt for hver bekkelukking Ett felles NP-prosjekt for drenering E6 Separate NP-prosjekter for sideveier, Dovrebane og Espatunnell Vanskelig å finne føringsvei for stikkrenner, vannet må slippes ut og tas igjen flere ganger ved kryssing av E6, FV, GS og DB.
Prosjektering kabelføringer Kabelmodulen ikke tilgjengelig ved oppstart. Introdusert underveis i prosjektet. Kummer lagt inn manuelt i autocad. Lite erfaring med hvor stor utstrekning hvert prosjekt bør være. Mye prøving (og feiling) for å finne riktig lengde. Enorme antall km rør som gir tung konstruksjon og tunge solidmodeller. Kabelmodellen er også den tyngste i prosjektet. Alle rør bør likevel legges inn for å få en fullstendig modell.
Prosjektering kabelføringer Konfigurasjon av kabler burde kanskje vært gjort enklere, blir mange rør å holde styr på med interne avstandsreferanser. 3D modell kabler er benyttet direkte til produksjon av plantegninger, teksting og annet i egen 2D-fil
Prosjektering VA Ikke mye VA på prosjektet, men utfordringer knyttet i forhold til kryssing av DB og E6 og veldig dype kummer
Prosjekteringsfase VA Kumdetaljer prosjektert koordinatriktig 1:1 med modell. Viktig for å få full kontroll på geometrien i komplekse kumgrupper.
Byggefase, positive erfaringer Alle data med stikningsdata samlet i en fagmodell, entreprenør kan selv hente ut stikningsdata Entreprenør kan planlegge arbeidene sine bedre (Starter allerede ved prising av anbud) Lettere for byggherre å sette seg inn i detaljer /avhengigheter /konsekvenser Enklere å presentere prosjektet for tredjepart Antallet feil reduseres Avklaringer mellom entreprenør/prosjekterende kan tas på tidlig stadium
Byggefase, positive erfaringer Egenkontroll, sidemannskontroll og TFK tas i modell før utsendelse til entreprenør
Byggefase, utfordringer Entreprenør vil fortsatt ha kumog rørtabeller Kum- og rørtabell benyttes også ved produksjon av kummer Bør være mulig å få ut ledningshøyder inn og ut av kum i automatisk generert tabell I versjon av NPVA som ble benyttet følger referansepunktet for grøft rør nr 1 En del sene innspill på kabelsiden, har ført til store endringer på "ferdig" modell
Byggefase, utfordringer Stikningslinje for kum bør også omfatte innvendig bunn kum Kommunikasjon i prosjektet og forståelse for at alle fag trenger tid på å utføre endringen, særlig tekniske fag som kommer sist inn. En liten "kjekt å ha"-endring for vei kan påføre for eksempel kabelprosjekterende store ulemper Byggetoleranser bør legges inn på enkelte objekter. Endringshåndtering internt, rutiner.
Konklusjon Gjør prosjekteringsjobben morsommere!! Mere tidkrevende prosjektering og vedlikehold av modellene. Belønningen kommer i form av færre feil og enklere byggeprosess Prosjekteringsgruppa i COWI har gjennom prosjektet hatt en bratt læringskurve, og vil stå godt rustet til neste prosjekt. Viktig med gode rutiner for endringshåndtering under bygging Lære seg å jobbe mot felles terrengmodell, med de begrensninger som er i NP18 LARK bør også prosjekteres i NP! Viktig å ha grovskissert opp systemene sine i 2D før en starter 3D prosjekteringen. Viktig å lande detaljer tidlig i prosjektet, tungt å endre når 3Dmodellene er detaljert ut Både Novapointprosjekter og fagmodeller bør splittes opp. Erfaring fra dette prosjektet tilsier at et prosjekt bør være maks 2 km.
Neste veiprosjekt Besluttet å benytte 19 DCM, forhåpentligvis er problemene med jobbing mot felles terrengmodell da historie! TAKK FOR MEG!