Fylkesmae i Nordlad Moloeie 1 Bodø Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lise Risstad 1.1.1 Bjørstokk krafterk Vurderig a eho for tillatelse for utslipp a driftsa tuelspregig og tilhørede alegg ed Bjørstokk krafterk er et a krafterksprosjekt i Tosote, Brøøy kommue hor HelgeladsKraft AS har fått kosesjo for yggig a krafterk. De ørige krafterk prosjektee er Leiråa, Tosdale, Terråa og Storela Sweco er ileid som kosulet til å forestå audsihetig og detaljplaleggig a prosjektet. På ege a HelgeladsKraft AS har i utareidet dette dokumetet, som gir Fylkesmae grulag for å urdere om det er eho for tillatelse for utslipp ed følgede forhold: Driftsa fra tuelspregig/orig ed yggig a Bjørstokk krafterk, med sjø/ Bjørstokkika som resipiet. Depoerig a stei i sjø ed Fiesodde. Dersom ehoet for utslippstillatelse er til stede, lir dette dokumet å etrakte som e søkad. Det eskries også horda reste a kraftalegget skal ygges for å ugå skader på miljø, me det er etter år urderig ku i foridelse med tuelspregiga og massedepoerig a spregstei det ka li eho for utslippstillatelse. - Sweco Norge Professor Brochs gate, 7 Trodheim Telefo 7 Telefaks 7 1 Lars Størset Telefo 9 74 Moil 9 74 lars.storset@sweco.o Sweco Norge AS Org.r NO-97 71 MVA Et selskap i Sweco koseret www.sweco.o Oppdrag 1 ; LST p:\1\7117 jørstokk \ offetlige mydigheter \søkader \jørstokk søkad om utslipp, retta 1 (7)
Kort eskrielse a kraftprosjektet Bjørstokk krafterk er ett a flere krafterk som skal etaleres i Tosot. Bjørstokk krafterk il omfatte sperredam, itak, trykksjakt, trykktuel og rørtuel med etogpropp. Fallhøyde er ca. m og total tuellegde i fjell il li ca. 11 m. Krafterket er ereget å produsere ca. 4, GWh i et midlere år. Kraftstasjoe ygges i dage ca 1 meter fra R 7 på kote, og utløpet fra kraftstasjoe går i e kort kaal ut i ela. Detaljert kart oer alegget er ist i edlegg 1. Beskrielse a Resipiet Tuele il li spregt fra ett agrepspukt i skråiga rett est for plalagt kraftstasjosområde, Kraftstasjoe ligger ært sjøe, Bjørstokkika. For å ugå utslipp a driftsa i ela aefales at Bjørstokkika eyttes som resipiet. Idre Tosefjorde har e atatt god økologisk tilstad (a-ett.o). Bjørstokkika er relatit gru på østre side mes de på estre side er oe dypere. Leger ut i Tosefjorde kommer i ed på dypere a og dypeste adyde er målt til meter. Tosefjorde er ca 7 km lag. Fordele ed å legge utløpet i sjø er stor utskiftig a amasser ed flo og fjære. I tillegg har Tosefjorde flere eler med utløp til fjorde og det skulle gi relatit god omrørig i amassee. Bjørstokkela har utløp i Bjørstokkika. Vaførige arierer oer året, med lae aføriger om itere spesielt i periode jauar til april. Flomaføriger er registrert i midte a sommere (midte a mai til august), og med e flomtopp i midte a oktoer. Middels aføriger reste a året. - Foto oer resipiet Bjørstokkika. Rød pil markerer utslippsledig. Kilde: Norge i ilder 1.1.1 (7) Oppdrag 1; LST p:\1\7117 jørstokk \ offetlige mydigheter \søkader \jørstokk søkad om utslipp, retta
Naturmiljø Aadromstrekig i Bjørstokkela er sært kort ca meter, som rukes til årlig reproduksjo a sjøørret. Bestade a sjøørret er lite og igår trolig i e større metapopulasjo med de adre elee i området. Verdie a fisk le i miljørapporte satt til lite. Kompoeter i utslippet kyttet til ulike aktiiteter på alegget Spregig a tuel I foridelse med orig og spregig a tueler il det daes etydelige megder driftsa og orkaks. Dette ieholder ulike kompoeter. Boraks, partikler, slam og spregstoffrester fra spregt/oret fjell Borkaks er materialet som airkes uder oreprosesse. Borkakse trasporteres ut a orehullet med oreæske. Berggrue i området har stor påirkig på megde partikler og slam som kommer ut i driftsaet. Lett foritrede ergarter medfører erfarigsmessig til mye partikler i driftsaet, disse partiklee ka også ære askelig å få felt ut i sedimetasjosasseget på gru a dets eskaffehet. Lette og porøse stoffer lir gjere liggede oppå aet. Harde ergarter har tygre og groere partikler som faller lettere til us i sedimetasjosasseget og felles ut. I området for Bjørstokk krafterk estår erggrue a mozoitt/dioritt og graitt. Ved itaksområdet og sjakta er det graitt som domierer, mes hoed dele a tuelltrasee estår a mozoitt, kartsmozoitt. Mozoitt er e magmatisk dypergart som ormalt er sammesatt a omtret like megder a alkalifeltspat og plagioklas, med midre megder iotitt, amfiol og/eller pyrokse. Graitt er også e magmatisk dypergart, som ormalt estår a karts, alkalifeltspat og plagioklas samt uderordet iotitt og/eller horlede. Dette er relatit harde ergarter som urde la seg felle ut i et sedimetasjosasseg. I tillegg til partikler il det li e del rester etter spregstoff i utslippet. Dette estår a ulike itrogeforidelser. Rigge foretes å ære e to-omsrigg, som eytter ca. 4,4 liter a pr. sekud / 1 m pr. time. I tillegg foretes det e ailekkig i tuele på maksimalt l/s, tilsarede 1 m pr. time. Etter spregig spyles gjere røysa med e amegde på ca. 4- l/s, me i disse periodee ores det ikke ye hull for spregig. I perioder med full drift på alegget il det derfor li produsert maksimalt m driftsa og ilekkigsa pr. time. Full drift il typisk pågå i ca. 9 timer pr. dag. Gjeomsittlig megde prosessa oer døget il maksimalt ære ca. m, oe som tilsarer, l/sek. - Sprøyteetogrester I deler a tueltrasee il det li eyttet sprøyteetog. Betoge er sterkt asisk, oe som il gi høy ph i aløpsaet i de periodee de eyttes. 1.1.1 (7) Oppdrag 1; LST p:\1\7117 jørstokk \ offetlige mydigheter \søkader \jørstokk søkad om utslipp, retta
Smøreoljer og hydraulikkoljer Det eyttes orerigg, og derfra lekker det ormalt ut oljer a ulike slag i små megder. Det er samtidig kotiuerlig risiko for større akutte utslipp dersom det skjer uhell på rigge. Metaller fra erktøyslitasje Det er kotiuerlig slitasje på orrekroee som eyttes. Metallee il føres samme med driftsaet ut a tuele. Metallee il ete ære løst som ioer å ide seg til slam og adre ioer i driftsaet, eller foreligge som større partikler og felles ut a seg sel. Nedgraig/edspregig a rør Ved graig i jord og spregig i fjell ka det li areig a orgaisk materiale, spregstoffrester og slam ut i små ekker som til slutt haer i Bjørstokkela. I tillegg er det e kotiuerlig fare for akutte utslipp a oljeforidelser fra aleggsmaskier. Riggområder Hoedrigge il li liggede setralt i Tosot. Hoedrigge il estå a lager, erksted, oppsamligsplass for aleggsmaskier, oligrigg, kotorer og spiserom. Det opprettes aleggsrigger ed hert ekelt aleggsområde (ed itak og kraftstasjosområde) Disse riggee il romme hileuer, kotorfasiliteter og toaletter. Fra riggee il det i hoedsak li aløp i form a kloakk og gråa. Fra lager, erksted og oppstilligsplass for maskier ka det skje utslipp a kjemikalier, i hoedsak oljeforidelser Areig fra massedepoi Fra midlertidige og permaete massedepoi ka det skje utslipp a forureset a (slam, spregstoffrester og sprøyteetogrester). Forutsatte foruresigsegresede tiltak Ayder/etrepreør il sel foreslå et opplegg for horda alegget skal dries i praksis der dette ikke er agitt i tekste uder. I audsdokumetee il det li stilt kra om at resetiltak i det miste skal ære i tråd med eskrielse her. Bakgrue for eskrielse her er gjort med akgru i Tekisk rapport 9, Behadlig og utslipp a driftsa fra tuelalegg (Norsk foreig for fjellspregigstekikk) og erfarig fra tilsarede fjellalegg. - For å ugå utslipp a prosessa i ela slippes aet ut i sjø med dykket utløp. Fordele ed utløp til sjø er at ma skåer fisk som går opp ela, samt at sjø har e mye edre utskiftig a amasser pga stort olum, flo og fjøre samt at saltioer lettere ider seg til adre stoffer. 1.1.1 4 (7) Oppdrag 1; LST p:\1\7117 jørstokk \ offetlige mydigheter \søkader \jørstokk søkad om utslipp, retta
På tross a stor utskiftig a amasser il det kue li oe lokal foruresig rudt sele utløpsrøret. For å ugå opphopig a sedimeter ie i sele ika må lokaliserig a utslipp legges et godt stykke fra lad. Utløpsrøret må elastes med eks etoglodd for å holde røret på plass. Utløpsrøret føres ut til dypt a og lokaliseres miimum meter uder laeste astad. Ved utslipp til sjø foreslås resig ia et sedimetasjosasseg som prosessaet føres gjeom. Side utløp til sjø il ha såpass rask utskiftig/ fortyigseffekt settes det ikke oe kokrete resekra. Tuel, lager og oppsamligsplass for aleggsmaskier Lekkasjea og ora (driftsa) fra tuele, ledes til isolert sedimetasjosasseg og oljeutskiller (koteierløsig). Det plalegges å etalere koteiere i et ødedig atall sedimetasjosasseg, me miimum tre kammer der første kammer foretar e grosedimeterig. I adre kammer foretas e fisedimeterig som tar ort det meste a de gjeærede partiklee. Siste tri i resealegget utstyres med oljeutskiller. Dette gjøres med ruk a skilleegg som går mist haleis ed i afase i e alås. Ferdig reset a føres gjeom et rør ut i resipiete. På ede a røret moteres det e diffusor som sørger for rask og god iladig i aet i resipiete Oerflatearealet på slamaskillere/sadfaget ør ære ca. 7 m, og koteiere ør ære mist 1, meter dype, med tilpasset åpig mellom her seksjo som sørger for at det er la ahastighet i asseget. La ahastig er iktig å tilstree slik at partiklee ikke irles opp me syker til us slik at i får felt ut mest mulig sedimeter i e tidlig fase. Slamlageret skal tømmes ed eho. Slamhøyde på ue a asseget skal ikke oerstige cm. Alegget tilpasses e maksimal amegde på ca. 1 l/s / m /time. Riggområder Aløpet fra hoedrigg med oliger, kotorer og spiserom samles opp i septiktak og tømmes ed godkjet alegg. Ved utslipp a gråa urderes det som tilstrekkelig å ifiltrere i grue. Areig fra massedepoi på lad Berggrue i Bjørstokk er a god kalitet det er derfor tekt å utytte e del a massee her til produksjo a ulike fraksjoer. Skrap og fistoff legges i depoi på lad. Et depoi plalegges lagt rett oefor kraftstasjosområde og opp lags ela for å fylle ut forsekiger i terreget. - Det plalegges også et depoi i Masterdale mellom Bjørstokk og Leiråa, me dette il først og fremst fuger som depoi for masser fra Leiråa krafterk. 1.1.1 (7) Oppdrag 1; LST p:\1\7117 jørstokk \ offetlige mydigheter \søkader \jørstokk søkad om utslipp, retta
Det må påreges oe areig a fipartikulært materiale ut fra massedepoiet. Ved Bjørstokk estår grue i hoedsak a sad, grus og lokk, så her il trolig mye a areige forsie ed i grue. Det ases ikke eho for å etalere et defiert utløp for sigea. Massedepoi i sjø Tiltaket geererer store megder masser, det er derfor øskelig å kue depoere masser ed Fiesodde dersom det skulle li eho for dette. Her er det et eksisterede depoi som le opprettet i foridelse med at States egese si yggig a Målikhammartuele. Massee som er tekt depoert il ære spregt stei, som ieholder miimalt med fistoff. Massee lir ikke eareidet før depoerig. Fare for akutt foruresig ed aleggsirksomhete Det forutsettes at uforutsette hedelser i aleggstida hådteres fortløpede. Vedlikehold og drift a aløpsalegg og sedimetasjosasseg (sadfag)/oljeutskiller esørges a hoedetrepreøre. Byggherre holdes kotiuerlig oppdatert om aleggets fuksjo, og eetuelle aik meddeles yggherre. I tilfeller der det oppstår rudd på e eetuell utslippstillatelse eller et selpålagt kra om kalitete på utslippet, skal foruresigsmydighetee arsles. Stø og støy Tuelpåhugg il fie sted rett est for kraftstasjosområdet. Det il ære oe støy ed tuelpåhugg uder aleggsfase, samt stø og røyk ed saleskytig. Ved Bjørstokk skal e god del a massee eareides, kusig a stei il geerere oe støy. Dersom det oppstår mye støplager ed kusige ka dette dempes ed å spyle på a. Astad til ærmeste gårdsruk er 4 meter, samt at det ligger oe campigoger/fritidsoliger like edefor R 7. Tiltaket geererer store megder masser og det må opprettes massedepoier. Det il li etydelig trafikk mellom påhugget og de plalagte depoiee i foridelse med spregige. De ye tuele i Molikhammere il imidlertid skjerme eyggelse for mye a trafikke. Det er først og fremst settefiskalegget ed Leiråa og oligee rudt dette området som il opplee oe mer støy fra kjøretøy. Det il geerelt li mer trafikk i området i hele aleggsperiode i foridelse med trasport a persoell og utstyr. - 1.1.1 (7) Oppdrag 1; LST p:\1\7117 jørstokk \ offetlige mydigheter \søkader \jørstokk søkad om utslipp, retta
Vedlegg til utslippssøkad- krafterkutyggig med tuelldrift Bjørstokk