MØTEINNKALLING Formannskapet

Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 02.07.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 91/15 15/499 Etablering av midlertidig aktivitetspark ved kulturhuset 92/15 12/790 Mindre reguleringsendring for felt B4, Flatheim 93/15 15/550 Helhetlig plan for Hallset og sentrum - forutsetninger for planarbeidet 94/15 13/1205 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 14 Etter formannskapsmøtet blir det møte i: Styringsgruppa for Kommunedelplan Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Dokumentene se vedlagte lenke: http://www.klabu.kommune.no/global- Meny/Politikk/saksdokumenter/Formannskapet/Formannskapet-2015/ Klæbu, 25.6.2015 ordfører

Sak 91/15 Etablering av midlertidig aktivitetspark ved kulturhuset Formannskapet Møtedato: 02.07.2015 Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/15 Formannskapet 02.07.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å engasjere Elisabeth Engen og Jorun Kraft Mo til å utføre oppdraget med å lage en midlertidig aktivitetspark i tråd med fremlagt forslag i formannskapet 28.mai 2015. Oppdraget skal gjennomføres innenfor en økonomisk ramme på 500 000 kroner inkludert allerede utbetalte honorarer. Det forutsettes at resterende investeringsmidler til prosjektet for 2015 overføres til 2016. Prosjektet skal gjennomføres etter fremlagte fremdriftsplan, og ferdigstilles i 2016. SAKSUTREDNING Vedlegg Presentasjon av forslag til aktivitetspark Forslag til fremdrift fra Engen og Moe Forslag til kontrakt. Saksopplysninger Kommunestyret har satt av 500.000 kroner i budsjettet for 2015 for å etablere en midlertidig aktivitetspark på nordsiden av kulturhuset. Rådmannen har erkjent at vi innehar hverken kompetanse eller tid som skal til for å etablere en aktivitetspark. Kunsthåndverkene Jorun Kraft Moe og Elisabeth Engen er bedt om å komme med et forslag. Forslaget ble presentert i møte i formannskapet 28. mai. Med bakgrunn i forslaget ble rådmannen bedt om å fremme en sak for formannskapet 2. juli med plan for gjennomføring av prosjektet. Enhetsleder for kultur, idrett og fritid har hatt møte med Klæbu idrettsråd og Klæbu kulturråd, hvor forslaget til aktivitetspark ble presentert. Begge stilte seg svært positive til forslaget. Rådmannen legger fram følgende fremdriftsplan for gjennomføring av prosjektet:: Forslag til kontrakt mellom Engan/Mo og Klæbu kommune utarbeides snarest og senest 10. august 2015. Side 2 av 11

Sak 91/15 Innkjøp og ferdigstilling av alle elementer som skal plasseres på området gjøres av Engan og Moe i løpet av høsten og vinteren 2015/2016. Våren 2016, når telen har gått ut av jorda og arbeid utendørs tillater det, bearbeides området. Det gjelder bråtebrann, rydding av busker og kratt, planlagt bearbeideing av området, opparbeiding av stier, samt nødvendig fundamentering for elementene. Prosjektet ferdigstilles innen 17. mai 2016. Vurdering: Det har blitt etterspurt hvorvidt næringsliv skal engasjeres i gjennomføringen, i den forbindelse påpekes det at både Jorun Kraft Mo og Elisabeth Engen er registrert som selvstendig næringsdrivende i Klæbu. Det er samtidig viktig å understreke at deres forslag er beskyttet av åndsverksloven. Det innebærer at om andre skal gjennomføre tiltaket, må de komme med egne forslag til planlegging og gjennomføring av aktivitetspark. Med bakgrunn i lov om offentlig anskaffelse har både virksomhetene Din gårdsplass og Hageanlegg AS også blitt bedt om å komme med egne forslag til aktivitetspark innenfor samme prisramme. Ingen av disse har meldt sin interesse for prosjektet.. Økonomiske og administrative konsekvenser Klæbu kommune har i budsjett for 2015 satt av 500.000 kroner til formålet. Side 3 av 11

Sak 92/15 Mindre reguleringsendring for felt B4, Flatheim Formannskapet Møtedato: 02.07.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 92/15 Formannskapet 02.07.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14 forslag til mindre endring av detaljregulering for Flatheim B4, slik det går fram av kart og bestemmelser sist datert 17.06.2015. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Block Watne AS, brev av 06.05.2015 søknad om mindre reguleringsendring 2. Situasjonskart og illustrasjonsplan, dat. 04.06.2015 3. Byggesøknad brev dat. 04.06.2015, med redegjørelse om BYA (utnyttingsgrad) 4. Reguleringskart med endringer, dat. 17.06.2015 5. Reguleringsbestemmelser med endringer, dat. 17.06.2015 Saksopplysninger Detaljregulering for Flatheim B4 ble vedtatt av kommunestyret 20.06.2013. I møte 08.05.2014 vedtok formannskapet en mindre endring av planen, slik at det i søndre del av felt BKS5 kunne oppføres en 4-mannsbolig i stedet for 2 boliger i kjede. Formannskapet oppfordret samtidig utbyggeren til å foreta en samlet vurdering av eventuelle behov for endringer av reguleringsplanen før utbygging av området for øvrig. En slik vurdering er nå gjort, og har resultert i vedlagte situasjonskart og illustrasjonsplan. Block Watne opplyser at dette er den endelige planen, og at de vil legge denne til grunn for utbyggingen. De ønskede endringene omfatter endringer av hustype, fra kjedehus til ulike former for flermannsboliger, fjerning av en del tomtegrenser, og tilpasning av reguleringsbestemmelsene. Medregnet den delen som er utbygd, men utenom felt BKS7 i områdets nordøstre hjørne, planlegges bygd i alt 47 boliger. Forslaget til endring er varslet til naboer, uten at det har kommet merknader. Side 4 av 11

Sak 92/15 Søker har ikke selv utarbeidet nye plandokumenter. Kommunen vil foreta de nødvendige endringer. Reguleringskartet i vedlegg 4 er ikke det endelige kartet, men viser de endringer som er aktuelle. Det er søkt om igangsettingstillatelse for boligene i de nordre deler av felt BKS4 og BKS5 parallelt med behandlingen av reguleringsendringen. Vurdering Rådmannen mener de endrede planer for utbyggingen vil medføre gode løsninger. Plasseringen av bygningene rundt lekearealet medfører en mer romslig og åpnere løsning enn den opprinnelige planen for kjedehus. Samtidig oppnås god kontakt mellom en stor andel av boligene og lekearealet, og fortsatt et godt markert tun inne i bebyggelsen. Løsningene og utnyttingen av området ligger innenfor intensjonene i opprinnelig plan. For plankartets del foreslår rådmannen at det foretas 3 endringer med bakgrunn i søknaden. Tidligere regulerte tomtegrenser i søndre del av feltene BKS2 og BKS3, og i nordre del av BKS4 og BKS5, tas ut. Videre foreslås utnyttingsgraden i felt BKS4 og BKS6 hevet fra 40 til 45 %, jf. redegjørelsen fra Block Watne i vedlegg 3. God utnytting av arealene er positivt, og rådmannen kan ikke se uheldige utslag av denne økningen. For å unngå unødvendig dispensasjonsbehandling foreslås dessuten to små justeringer av byggegrensene, slik at det blir samsvar med den foreslåtte utbygging. Endringene går fram av kartet i vedlegg 4. Når det gjelder reguleringsbestemmelsene, foreslås følgende, jf. rød tekst og utstrykninger i vedlegg 5: Pkt. 3.1 gjøres mer generelt, men samtidig tilføyes at den nye illustrasjonsplanen skal være retningsgivende for utformingen av det enkelte delfelt I pkt. 3.3 åpnes det for at kommunen kan tillate mindre avvik fra den utnytting som angis på plankartet, slik at det ikke er nødvendig med dispensasjon dersom utnyttingsgraden blir f.eks. 46-47 % i stedet for 45. Dette vil medføre bruk av noe skjønn ved byggesaksbehandlingen, omkring eventuelle uheldige konsekvenser. I pkt. 7.1 utelates kravet om tomtedelingsplan, siden utbygger legger opp til at utearealene i tilknytning til det enkelte bolighus skal være felleseie Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene har ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Side 5 av 11

Sak 93/15 Helhetlig plan for Hallset og sentrum - forutsetninger for planarbeidet Formannskapet Møtedato: 02.07.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 93/15 Formannskapet 02.07.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet ber rådmannen om å forberede utarbeidelse av en helhetlig plan for Hallsetområdet og sentrum, med grunnlag i følgende forutsetninger: Administrasjonen utarbeider skisse til planprogram og innhenter tilbud fra konsulent på utarbeidelse av plan med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse Bevilgning til planarbeidet avklares ved behandling av budsjett for 2016 Planområdet omfatter Hallset-området og sentrumsarealer vest for Tine Bugges veg, jf. kart datert 18.06.2015 Formålet med planarbeidet er å tilpasse planene for området til nye forutsetninger, med grunnlag i langsiktige behov, og sikre at planene blir tilstrekkelig fleksible Prosessen gjennomføres i god dialog med berørte, bl.a. med jevnlig informasjon og muligheter for innspill og åpne møter i viktige faser Forslag til plan utarbeides i løpet av 2016, med sikte på formell behandling og vedtak 1. halvår 2017 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kart med planstatus og skisse for planavgrensning, dat. 18.06.2015 Saksopplysninger CTM Eiendom søkte sist høst om omregulering av deler av sin bygningsmasse i Hallsetbakken 4 fra nærings- til boligformål. Denne saken, sammen med andre eksempler på lignende spørsmål, ble vurdert til å være av prinsipiell betydning, og ble i første omgang lagt fram til drøfting i formannskapet i møte 15.01.2015, sak 1/15. I formannskapets drøfting ble det konkludert med at man ønsker en helhetlig plan før det tas standpunkt til spørsmål om endringer. Foreløpig kom man fram til at dette bør skje gjennom en områderegulering for et større område. Først og fremst Hallset-området ble nevnt. Formannskapet kom ikke med tydelige signaler om sin holdning til mulige endringer av formål, men uttrykte at de er innstilt på en god dialog om planarbeidet. Med bakgrunn i Side 6 av 11

Sak 93/15 formannskapets signaler har administrasjonen anbefalt overfor CTM Eiendom at de ikke setter i gang arbeid med et privat reguleringsforslag for deres eiendom nå. Rådmannen legger med dette fram en sak for å få fastlagt en del forutsetninger for planarbeidet. Vurdering Nedenfor gjennomgås spørsmål av betydning for gjennomføringen av planarbeidet. Disse er knyttet til behovet for planprogram, plantype, formål med planen, planavgrensning, aktuelle tema, prosess og medvirkning, konsulentbistand og økonomi, samt framdrift. Rådmannens anbefalinger er oppsummert i innstillingen. Planprogram Plan- og bygningsloven stiller krav om planprogram og konsekvensutredning ved utarbeidelse av f.eks. kommunedelplan og reguleringsplan for større tiltak som er nærmere definert i egen forskrift. Uavhengig av formelle krav vil det være behov for å fastsette et planprogram som beskriver hvordan planarbeidet skal gjennomføres, med innhold og forutsetninger for dette. Dette vil gi mer forutsigbarhet for alle parter, og gi grunnlag for politisk styring og drøfting fra starten. Denne saken er et grunnlag for et slikt program. Plantype Både kommunedelplan og områderegulering kan være aktuelle verktøy. Begge gir muligheter for en tilstrekkelig detaljert styring, men det anbefales at valg av plantype ikke låses før planprogrammet foreligger. På grunnlag av opplysninger på www.planlegging.no kan følgende sies om likheter og forskjeller på de to plantypene i dette tilfellet: KOMMUNE(DEL)PLAN OMRÅDEREGULERING Arealbruk og hensynssoner I hovedsak som reguleringsplan, men hovedformål kan ikke blandes, og I hovedsak som kommuneplan, men hovedformål kan blandes, og man kan ha Bestemmelser Detaljeringsgrad Planeier Prosess Juridisk virkning underformål er endelig gitt i loven Kan ta opp mye av det samme som reguleringsplan, men mer overordnet. Kan kreve områderegulering/detaljregulering. Kommunedelplan vanligvis mer finmasket enn kommuneplan Kommunen skal utarbeide og fremme planen I hovedsak som reguleringsplan. Krever alltid planprogram og konsekvensutredning. Minstekrav for varsling er i avis/på nettet. Vedtatt plan er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Sektormyndigheter har innsigelsesrett til plankart og bestemmelser. Arealbruk og bestemmelser er juridisk bindende. Gir ikke grunnlag utfyllende underformål. Mer detaljert enn kommuneplanen. Områderegulering kan ha krav om detaljregulering. Detaljregulering vanligvis mer finmasket enn områderegulering Ved områderegulering skal kommunen utarbeide og fremme planen (i praksis skjer det ofte i samarbeid med private) Krever planprogram og konsekvensutredning når det er betydelige avvik fra kommuneplanen eller plan/tiltak kommer inn under KU-forskrift. Grunneiere og festere skal så vidt mulig varsles i tillegg til avis/nett. Vedtatt plan er enkeltvedtak som kan påklages. Innsigelsesrett som i kommuneplan. Arealbruk og bestemmelser er juridisk bindende. Gir grunnlag for Side 7 av 11

Sak 93/15 Andre forhold for ekspropriasjon. Etter 4 år grunnlag for innløsning for visse arealer. Ikke nødvendig å avklare i forhold til arkeologi ekspropriasjon i 10 år og umiddelbar innløsning i 3 år for visse arealer. Må avklares i forhold til arkeologi. Kan ofte være dyrt og tidkrevende. Bekostes av planeier. Når det gjelder arkeologi, er mesteparten av området klarert med hensyn til automatisk fredede kulturminner. Avhengig av avgrensing vil det gjenstå noe små områder, men det er neppe nødvendig med store og omfattende undersøkelser. Her skal også nevnes at plantypen kan ha betydning for behovet for geoteknisk dokumentasjon. Noe behov må påregnes uansett, men ved krav om videre detaljregulering er det mulig å utsette en del. Dette er imidlertid noe uklart, og må vurderes nærmere før planprogrammet fastlegges. Formål med planen Arbeidet med gjeldende planer ligger noe tilbake i tid. En del forhold har endret seg, herunder etterspørsel etter lokaler til ulike formål, og nye behov har oppstått, jf. aktuelle tema nedenfor. Tilpasninger til nye forutsetninger er derfor viktig, men samtidig har kommunen et spesielt ansvar for å tenke langsiktig med hensyn til å dekke behov for areal. Bl.a. utredningen Trondheimsregionen 2040, som omhandler kommunenes egne behov for areal og investeringer, er et grunnlag for dette. Det vil også være viktig å legge til rette for at det finnes utviklingsmuligheter for annen lokal service og næring. Dagens markedssituasjon er ikke et tilstrekkelig grunnlag. I hvilken grad fleksibilitet skal innarbeides i planene er et viktig spørsmål. I et levende sentrum må det være rom for omdisponeringer, mens infrastrukturen må være mer permanent. Omdisponering til boliger er en relativt varig investering, mens endringer fra en type næringseller offentlig virksomhet til en annen er enklere. Planavgrensning Ved formannskapets drøfting i januar var det mest fokus på Hallset-området. Det er imidlertid flere problemstillinger som berører sentrumsarealene vest for Tine Bugges veg. F.eks. er avgrensning av det sentrale sentrum, med krav til at bygg skal ha en viss andel næringsareal, et viktig spørsmål. At arealer nord for Rydlandsvegen har behov for en reguleringsmessig avklaring, er et annet eksempel. Planarbeidet er også en anledning til en nærmere avklaring omkring eventuell utbygging på eiendommen gnr. 22/4, Halsetmoen. På vedlagte kart er det skissert et forslag til plangrense, med utgangspunkt i at man heller tar med for mye enn for lite areal. Aktuelle tema Ut fra en foreløpig gjennomgang av området synes følgende tema aktuelle: Behov for areal til offentlige tjenester og næring Adkomster og eventuelle behov for endring av veger Grønnstruktur Avgrensning av det sentrale sentrum Bygningshøyder, krav til utforming Mer konkret kan følgende nevnes: Side 8 av 11

Sak 93/15 Tilpasning av sørdelen av Hallset-området, med utgangspunkt i nedplanering Utnytting av Håggåbekkdalen Sletten-tomta og tilliggende areal Eventuell omdisponering av konkrete areal som i dag er forutsatt til næringsformål Disponering av arealer nord for Rydlandsvegen, med adkomst og inndeling Prosess og medvirkning Det er mange berørte i området, og det er opplagt at det er behov for god informasjon og dialog underveis i prosessen. En av erfaringene fra arbeidet med kommunedelplanen for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, er imidlertid at man bør være forsiktig med å opprette et omfattende apparat med ulike arbeidsgrupper. Organisering av arbeidet i slike grupper, med innkallinger, referatskriving og oppfølging tar tid, og krever mer enn det administrasjonen har kapasitet til. Resultatet vil lett bli at framdriften blir for dårlig. Følgende skisseres som en mulig løsning: Jevnlig informasjon på kommunens hjemmeside, med åpning for at interesserte kan komme med innspill og synspunkter, også uavhengig av de formelle høringene Åpne møter i viktige faser av prosessen Arbeidsgruppe med 2 eller maksimum 3 personer fra administrasjonen, og 1 representant for Klæbu Næringsforum gruppa kan selv trekke inn andre etter behov Formannskapet fungerer som styringsgruppe Høringer i tråd med plan- og bygningslovens krav Når det gjelder næringslivet, bør Klæbu Næringsforum kunne ta initiativ til og organisere møter når man ser behov for dette. Konsulentbistand og økonomi Erfaringene fra andre planarbeid, og stor mulighet for at det blir behov for revisjon av kommuneplanen delvis parallelt med dette arbeidet, gjør det helt nødvendig å engasjere konsulent. Prosessen vil uansett kreve en ganske stor innsats fra administrasjonen. Oppdraget til konsulenten må først og fremst omfatte utarbeidelse av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, mens kommunen tar ansvaret for planprogrammet. Svært foreløpig kan det nevnte konsulentarbeidet anslås til inntil kr 500.000. Geotekniske vurderinger bør skilles ut, og bestilles utenom oppdraget. Eventuelle arkeologiske avklaringer vil også medføre tillegg. En nærmere avklaring av kostnadene må skje gjennom innhenting av tilbud og arbeidet med planprogrammet. Framdrift Som en skisse til framdriftsplan foreslås følgende: 1. Utarbeidelse av skisse til planprogram 2. Innhenting av tilbud fra konsulent på utarbeidelse av forslag til plan med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse fram til 1. gangs behandling 3. Avklaring av bevilgning ved behandling av budsjett og økonomiplan høsten 2015 4. Fastsettelse av planprogram 5. Utarbeidelse av plan med nødvendige utredninger i løpet av 2016 6. Formell behandling og vedtak i løpet av 1. halvår 2017 Side 9 av 11

Sak 93/15 Formelt har private grunneiere og utbyggere anledning til å sette i gang detaljregulering eller søke om tiltak når som helst. Formannskapets tidligere holdning er at prosjekter som ikke er avklart i gjeldende plan, må vente til den nye, helhetlige planen foreligger. Underveis i prosessen, antagelig ved 1. gangs behandling, kan det for enkelte prosjekters vedkommende være grunnlag for en mer åpen holdning til detaljregulering eller utarbeidelse av søknad. Side 10 av 11

Sak 94/15 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 14 Formannskapet Møtedato: 02.07.2015 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 94/15 Formannskapet 02.07.2015 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunestyrets vedtak i sak 54/15: Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen drøfting av retningsvalg, ettersendes. Side 11 av 11

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: D35 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/499-1 Etablering av midlertidig aktivitetspark ved kulturhuset Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å engasjere Elisabeth Engen og Jorun Kraft Mo til å utføre oppdraget med å lage en midlertidig aktivitetspark i tråd med fremlagt forslag i formannskapet 28.mai 2015. Oppdraget skal gjennomføres innenfor en økonomisk ramme på 500 000 kroner inkludert allerede utbetalte honorarer. Det forutsettes at resterende investeringsmidler til prosjektet for 2015 overføres til 2016. Prosjektet skal gjennomføres etter fremlagte fremdriftsplan, og ferdigstilles i 2016. SAKSUTREDNING Vedlegg Presentasjon av forslag til aktivitestpark Forslag til fremdrift fra Engen og Moe Forslag til kontrakt. Saksopplysninger Kommunestyret har satt av 500.000 kroner i budsjettet for 2015 for å etablere en midlertidig aktivitetspark på nordsiden av kulturhuset. Rådmannen har erkjent at vi innehar hverken kompetanse eller tid som skal til for å etablere en aktivitetspark. Kunsthåndverkene Jorun Kraft Moe og Elisabeth Engen er bedt om å komme med et forslag. Forslaget ble presentert i møte i formannskapet 28. mai. Med bakgrunn i forslaget ble rådmannen bedt om å fremme en sak for formannskapet 2. juli med plan for gjennomføring av prosjektet. Enhetsleder for kultur, idrett og fritid har hatt møte med Klæbu idrettsråd og Klæbu kulturråd, hvor forslaget til aktivitetspark ble presentert. Begge stilte seg svært positive til forslaget. Rådmannen legger fram følgende fremdriftsplan for gjennomføring av prosjektet:: Forslag til kontrakt mellom Engan/Mo og Klæbu kommune utarbeides snarest og senest 10. august 2015. Innkjøp og ferdigstilling av alle elementer som skal plasseres på området gjøres av Engan og Moe i løpet av høsten og vinteren 2015/2016. Våren 2016, når telen har gått ut av jorda og arbeid utendørs tillater det, bearbeides området. Det gjelder bråtebrann, rydding av busker og kratt, planlagt bearbeideing av området, opparbeiding av stier, samt nødvendig fundamentering for elementene. Prosjektet ferdigstilles innen 17. mai 2016.

Vurdering: Det har blitt etterspurt hvorvidt næringsliv skal engasjeres i gjennomføringen, i den forbindelse påpekes det at både Jorun Kraft Mo og Elisabeth Engen er registrert som selvstendig næringsdrivende i Klæbu. Det er samtidig viktig å understreke at deres forslag er beskyttet av åndsverksloven. Det innebærer at om andre skal gjennomføre tiltaket, må de komme med egne forslag til planlegging og gjennomføring av aktivitetspark. Med bakgrunn i lov om offentlig anskaffelse har både virksomhetene Din gårdsplass og Hageanlegg AS også blitt bedt om å komme med egne forslag til aktivitetspark innenfor samme prisramme. Ingen av disse har meldt sin interesse for prosjektet.. Økonomiske og administrative konsekvenser Klæbu kommune har i budsjett for 2015 satt av 500.000 kroner til formålet.

AKTIVITETSPARK av Jorun Kraft Mo og Elisabeth Engen

ca 2,5-3 da nord for kulturhuset skravert felt er: 55 x 80m tilsvarende modell utnytta areal er innenfor ca 40x70m = 2,8da

Analyse: Aktivitertspark = park med ulike aktiviteter knytta opp mot kulturhuset. Kulturhuset inneholder: Bibliotek Ungdomsklubb Svømmehall Treningsstudio Storsal som leies ut til diverse «festlige» arrangement. Arealet har en viss gjennomgangstraffikk utenom brukere av kulturhuset. Hvem skal parken og aktivitetene være for? De som bruker kulturhuset fra før. Ellers fange opp så bred brukergruppe som mulig: barn, ungdom og voksne. Eldre, familier og venner på tur. Mennesker som ønsker større fysiske utfordringer

sted utenfor storsalen

Alma fra prestegården i Klæbu

bruk av alma

Aktiviteter Turnstang - Street workout - puls

Ballanse

buldring - maxhøyde, trenger ikke sikring

Hellelagt plass med sittegruppe og ildsted

Klæbu 09.06.15 Framdriftsplan for midlertidig aktivitetspark Hvis det blir vedtatt at vårt forslag skal gjennomføres tenker vi oss følgende framdriftsplan. Kontrankt undertegnes så snart som mulig. Vi går i gang med arbeidet. Innkjøp og ferdigstilling av alle elementer som skal plasseres på området gjøres i løpet av vinteren. Våren 2016. Når telen har gått og arbeid utendørs tillater det, går vi igang med arbeid på området. Bråtebrann, rydding av busker og kratt, planlagt bearbeideing av området, annlegg av stier samt nødvendig fundamentering for elementene gjennomføres. Ferdigstilling. Med vennlig hilsen Elisabeth Engen og Jorun Kraft Mo

KONTRAKT Mellom Klæbu kommune som oppdragsgiver og utførende kunstnere Jorun Kraft Mo og Elisabeth Engen. 1. Oppdragets art. Mo og Engen påtar seg kunstprosjekt i området ved Klæbu Kulturhus, nord. Oppdraget vil bestå i utforming av området som midlertidig Aktivitetspark Utforming og realisering skal skje i henhold til idèskisser/modell og materialbeskrivelser presentert formannskapet i Klæbu vår 2015 og godkjent av oppdragsgiver. 2. Godtgjørelse For nevnte oppdrag skal kunstnerne motta Kr. 500.000,- Beløpet skal dekke samtlige utgifter til utførelse og materialer, inklusive utgifter til transport og montering på stedet. Buldringsstein/skulptur er utenom denne kontrakten. Hvis finansiering for denne går i orden, må det skrives egen kontrakt. Kontraktsummen utbetales på følgende måte: Kunstnerne sender faktura for utbetalinger. 25 000,- for skisseutkast som er utbetalt og trekkes fra totalbeløpet. 2/3 ved kontraktens inngåelse hvor skisser og materialprøver er godkjent. 307 000,- 1/3 når arbeidet er levert/montert i samsvar med kontrakten og godkjent av oppdragsgiver. 168 000,- 3. Frister Kunstprosjektet skal ferdigstilles forsommer 2016 4. Forsikring Kunstnerne påtar seg ansvaret for forsikring fram til ferdigstillelse. 5. Eventuelle tvister Ved eventulle tvister eller uforutsatte hendelser, vises det til KORO standardkontrakt. Denne kontrakt er utstedt i 2 eksemplarer, ett til hver av partene kunstnere oppdragsgiver

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/790-39 Mindre reguleringsendring for felt B4, Flatheim Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14 forslag til mindre endring av detaljregulering for Flatheim B4, slik det går fram av kart og bestemmelser sist datert 17.06.2015. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Block Watne AS, brev av 06.05.2015 søknad om mindre reguleringsendring 2. Situasjonskart og illustrasjonsplan, dat. 04.06.2015 3. Byggesøknad brev dat. 04.06.2015, med redegjørelse om BYA (utnyttingsgrad) 4. Reguleringskart med endringer, dat. 17.06.2015 5. Reguleringsbestemmelser med endringer, dat. 17.06.2015 Saksopplysninger Detaljregulering for Flatheim B4 ble vedtatt av kommunestyret 20.06.2013. I møte 08.05.2014 vedtok formannskapet en mindre endring av planen, slik at det i søndre del av felt BKS5 kunne oppføres en 4-mannsbolig i stedet for 2 boliger i kjede. Formannskapet oppfordret samtidig utbyggeren til å foreta en samlet vurdering av eventuelle behov for endringer av reguleringsplanen før utbygging av området for øvrig. En slik vurdering er nå gjort, og har resultert i vedlagte situasjonskart og illustrasjonsplan. Block Watne opplyser at dette er den endelige planen, og at de vil legge denne til grunn for utbyggingen. De ønskede endringene omfatter endringer av hustype, fra kjedehus til ulike former for flermannsboliger, fjerning av en del tomtegrenser, og tilpasning av reguleringsbestemmelsene. Medregnet den delen som er utbygd, men utenom felt BKS7 i områdets nordøstre hjørne, planlegges bygd i alt 47 boliger. Forslaget til endring er varslet til naboer, uten at det har kommet merknader. Søker har ikke selv utarbeidet nye plandokumenter. Kommunen vil foreta de nødvendige endringer. Reguleringskartet i vedlegg 4 er ikke det endelige kartet, men viser de endringer som er aktuelle. Det er søkt om igangsettingstillatelse for boligene i de nordre deler av felt BKS4 og BKS5 parallelt med behandlingen av reguleringsendringen. Vurdering

Rådmannen mener de endrede planer for utbyggingen vil medføre gode løsninger. Plasseringen av bygningene rundt lekearealet medfører en mer romslig og åpnere løsning enn den opprinnelige planen for kjedehus. Samtidig oppnås god kontakt mellom en stor andel av boligene og lekearealet, og fortsatt et godt markert tun inne i bebyggelsen. Løsningene og utnyttingen av området ligger innenfor intensjonene i opprinnelig plan. For plankartets del foreslår rådmannen at det foretas 3 endringer med bakgrunn i søknaden. Tidligere regulerte tomtegrenser i søndre del av feltene BKS2 og BKS3, og i nordre del av BKS4 og BKS5, tas ut. Videre foreslås utnyttingsgraden i felt BKS4 og BKS6 hevet fra 40 til 45 %, jf. redegjørelsen fra Block Watne i vedlegg 3. God utnytting av arealene er positivt, og rådmannen kan ikke se uheldige utslag av denne økningen. For å unngå unødvendig dispensasjonsbehandling foreslås dessuten to små justeringer av byggegrensene, slik at det blir samsvar med den foreslåtte utbygging. Endringene går fram av kartet i vedlegg 4. Når det gjelder reguleringsbestemmelsene, foreslås følgende, jf. rød tekst og utstrykninger i vedlegg 5: Pkt. 3.1 gjøres mer generelt, men samtidig tilføyes at den nye illustrasjonsplanen skal være retningsgivende for utformingen av det enkelte delfelt I pkt. 3.3 åpnes det for at kommunen kan tillate mindre avvik fra den utnytting som angis på plankartet, slik at det ikke er nødvendig med dispensasjon dersom utnyttingsgraden blir f.eks. 46-47 % i stedet for 45. Dette vil medføre bruk av noe skjønn ved byggesaksbehandlingen, omkring eventuelle uheldige konsekvenser. I pkt. 7.1 utelates kravet om tomtedelingsplan, siden utbygger legger opp til at utearealene i tilknytning til det enkelte bolighus skal være felleseie Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene har ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen.

45 167.01 4000 BKS7 165 166.96 166.94 166.83 166.89 166.94 HUS B 8 167.12 167 166.99 BKS 1 OK GULV 166,2 166.86 6 5 TRAPP 7 167.24 4000 o_f1 165.80 167.24 G 165.84 HUS A 1 2 165.90 OK GULV 166,2 3 165.95 2 2 1 165.95 f_v1 o_f2 1.5 o_f3 TRAPP 165.91 3 4 3 4 165.86 165.81 5 4 1 TRAPP 1 G 6 165.76 5 165.71 5.0 5 7 165.66 G 8 G G 165.61 4 G 165.56 165.51 3 G 165.46 2 G 165.41 165.37 165 1 G 5 4 3 OK GULV 165,9 2 165.89 168 167 39/9 1.5 5,0 166 2,5 165.30 165.22 G 5.0 f_v2 f_lek BKS2 BKS3 165.26 166 165.56 165.49 165.41 165.34 G 6 TRAPP 2 165 165.73 165.71 165.64 165 165 165.58 165.64 165.70 5.0 G 2 G G 5 1 4 2 4 BKS4 BKS5 165.47 165.52 TRAPP 4 165 165 166 166 55 1 HUS A G G G G 2 3 1 OK GULV 166,1 6 2 5 3 HUS A 1 6 2 HUS B 6 OK GULV 165,9 3 2 5 4 HUS B 10 165.29 165.35 165.41 2 2 1 OK GULV 165,6 OK GULV 165,9 4 TRAPP 1 3 OK GULV 165,8 1 TRAPP HUS B 1 TRAPP 1 3 HUS A G 11 12 80 165.66 75 165.60 8 9 60 165.41 65 165.47 5.0 70 165.54 165.35 7 50 165.29 165.22 39/37 o_v1 166 0 164.74 5 164.70 10 164.79 15 164.85 20 164.90 25 164.98 30 165.04 f_v3 35 165.10 40 165.16 BKS6 3 4 5 6 1 2 165 8.0 o_gs BYGGEMELDINGSTEGNINGER MÅLSETTING AV BYGG ER INKL. UTVENDIG KLEDNING FORELØPIG TEGNINGSNAVN: SITUASJONSKART TILTAKSHAVER: BLOCK WATNE AS BYGGEPLASS: PROSJEKTNAVN: TANEM 3-6 BLOCK WATNE Et selskap i OBOS-konsernet PB 1817 VIKA - 0123 OSLO - TLF: 23 24 60 00 PROSJEKTNUMMER: 1211001 ARKITEKT: DATO: 04.06.2015 G.NR./B.NR. HUSTYPE: MÅLESTOKK (STØRRELSE): TEGN. NR. 001 TEGNET AV: ATZ 1:500 / KONTROLLERT: TEGNINGEN MÅ HVERKEN HELT ELLER DELVIS KOPIERES ELLER BENYTTES UTEN TILLATELSE FRA BLOCK WATNE AS. S.B. A3 REVISJON